for næringsbygg, limtre og bygg og prosjekt. Disse fem forretningsområdene består av til sammen 38 selvstendige datterselskaper i åtte forskjellige

Moelven Industrier ASA er et norsk industrikonsern notert på Oslo Børs. Konsernet har 2300 ansatte og en samlet årsomsetning på 3.300 millioner kroner (NOK). Moelven organiserer sine virksomheter innenfor fem forretningsområder; treindustri - bestående av sagbrukene i Sverige og Norge, videreforedling av treprodukter, systeminnredninger for næringsbygg, limtre og bygg og prosjekt. Disse fem forretningsområdene består av til sammen 38 selvstendige datterselskaper i åtte forskjellige land. Majoriteten av konsernets virksomheter ligger i Norge og Sverige. C TRYKK HER FOR INNHOLD Informasjonsavdelingen Postboks 134 N-2391 Moelv Tel. + 47 62 34 70 00 Fax. + 47 62 36 92 80 Internett: http://www.moelven.com E-mail: post@moelven.com http://hugin.sol.no/moe/

Leder Limtregruppen Konsernsjefen Tid for å dvele litt Det nærmer seg jul. Endelig skal det bli tid for litt ettertanke. For alle nye og gamle medarbeidere i Moelven har 1998 vært et usedvanlig krevende år. Et forandringens år, et vekstens år, tiltakenes, vanskelighetenes, og mulighetenes år. - Selvfølgelig er det viktig at vi oppnår resultater, men vi må ikke glemme å leve. Vi må ta oss tid til å være mennesker. Jeg tror vi begår en alvorlig feil ved å ha det så forbasket travelt hele tida, sier snart 67 år gamle Tormod Knutsen. 27. november takket han for seg, etter 48 1/2 år som trofast og lojal medarbeider ved Moelvens sagbruk på Eidsvoll, tidligere Mathiesen Eidsvold Værk. Konsernsjefen dveler i sitt forord ved neste års 100 års jubileum. Moelvens historie er eksempel på at ting tar tid, og at alt har sin tid. I det perspektivet er det også interessant å lytte til de paralleller som VD Karl-Arne Iderot ved Moelven Valåsen AB trekker mellom Moelven som industriselskap og svensk industritradisjon. - Konsernets dype historiske røtter ligger i et lokalsamfunn, hvor det ble bygget sten på sten. Gradvis har selskapet tatt steget internasjonalt. Dette harmonerer veldig med svensk industrikultur. Vi skal ikke undervurdere betydningen av denne kulturelle likheten når vi ser tilbake på og evaluerer de 10 årene som har gått siden Moelven tok over Valåsen etter Assi, sier han. Dette året har Moelvens limtrevirksomhet vært gjennom store forandringer, både i Danmark og i Norge. 1998 var også året da Hans Majestet Kong Harald stod for den offisielle åpningen av fabrikken OOO Moelven Energo. Men hverdagen i Kolpino er ikke høy maisol og prominenter. Hverdagen har vært 364 døgn med hardt arbeid. Den 8.oktober åpnet Oslo lufthavn Gardermoen for regulær flytrafikk. Norges nye hovedflyplass fikk mye ufortjent kjeft i åpningsfasen. Til stressede trafikanter har vi et råd: Løft blikket, og la deg imponere du også. Vi har verdens vakreste flyplass! Oddvar Hemsøe Redaktør: Informasjonssjef Oddvar Hemsøe. Tekst: Oddvar Hemsøe. Fotos: Oddvar Hemsøe. Forsidefoto: Egil Bjerke, Moelven Service AS. Layout/Design: Moelven Service AS, Rekl. avd. Trykk: HBO Haugesund Bok & Offset AS Opplag: Norsk utg.: 7000. Svensk utg.: 3000. Redaksjonen avsluttet: Moelv, den 3. des. 1998. Konsernsjefens kommentar 3 Nordias framgang og utvidelser 4-7 Sør Gardermoen Leir i moduler 8-9 MOCON AS - norsk limtrefusjon 10-11 Statnett valgte limtre 12-14 To designpriser 15 Nytt Rica-hotell i moduler 16 Nytt forretningsområde 17 Produksjon i Kolpino 18-19 En veteran takker for seg 20-22 Valåsen - 10 år i Moelven 23-25 Et sagbruk - midt i skogen 25 Limtre i Italia 26-27 Vil vokse på listverk 28-29 Demoboliger i Moskva 30-31 Roser de ansatte 32-33 Historikk 34-38 Selskapsadresser 39 15 20 22 34 38 30 31 Kjære leser Moelven blir hundre år høsten 1999. 24. juli for drøye 99 år siden ble fire venner sittende med driftsansvaret for en liten lokal trevarefabrikk. De hadde garantert for kollegaen og industripioneren Theodor Krogvig, som var blitt alvorlig syk og falt fra. I denne situasjonen gikk de fire sambygdinger over fra å være garantister til å bli investorer i det som senere ble etablert som Aktieselskabet Moelven Brug. Virksomheten var den gangen, som nå, en viktig arbeidsplass i lokalsamfunnet, men også en bedrift som produserte varer og tjenester til primærnæringen og småindustrien i nærområdet. Gjennom vekslende konjunkturer og markedsforhold utviklet bedriften seg gradvis fra håndverk til industri, men perioden fra 1899 frem til den 2. verdenskrig var mer turbulent enn offensiv. De tidlige investorer måtte gjentatte ganger trå til for å sikre selskapets videre utvikling. Moelven hadde et godt ry på landsbasis for sine gode produkter da Johs. Mageli kom til Moelv i 1948. Han så fort at et godt renommè ikke var noe å leve av og at tiden hadde gått fra oljekokte kjerrehjul og andre redskaper. Mageli satte trykk på produktutvikling og fornyelse, og på femtitallet startet den industrielle vekst med basis i nye produktområder og ny teknologi. Med denne omlegging begynte en ubrutt oppgangsperiode, frem til midten på åttitallet. Ved siste tiårsskiftet var det på ny tid for omfattende omlegginger. Store deler av konsernet var igjen i utakt med tiden, og nye kraftige omstillinger var påkrevet. De siste 10 årene har stått i internasjonaliseringens perspektiv, og etter nedbygging, konsolidering og internasjonalisering, var 1997 historisk vårt beste resultat som igjen ga oss anledning til sterk satsning. 1998 har gitt Moelven nye muligheter og nye utfordringer. Vi har øket våre aktiviteter betydelig i 1998, for å få en nødvendig minimumsstørrelse når fremtidens rammebetingelser skal settes. Dette har kostet betydelig innsats og penger, og alternativet fortsatt konsolidering hadde vært vesentlig enklere på kort sikt. På terskelen til tusenårsskiftet tror vi det er få alternativer - vinn eller forsvinn. Vi står foran langt mere spennende muligheter og utfordringer enn om datasystemene greier år 2000. Hundreåringen er svært oppegående, fornyer sitt produktprogram i forkant av kundenes forventninger, og utvikler nye forretningskonsepter. Dette gjelder ikke minst innenfor innredningsselskapene og bygg og prosjekt. Limtreindustrien hadde gjennom store investeringer i hele Europa, basert på det japanske marked, kjørt seg opp i et hjørne, og Moelven tar aktiv del i fremtidig ny eier-struktur for den nordiske industrien. Innen treindustri tar Moelven ansvar for å utvikle et nytt forretningskonsept mot det internasjonale byggvaremarkedet gjennom spesialisering og nye distribusjonsmodeller. Et vesentlig spørsmål står likevel ubesvart innenfor denne næringen: Hvordan skal man i fremtiden fordele verdiskapningen mellom skog, treindustri og masseindustrien? Vi ser frem til å ta del i denne diskusjonen, og her kan ingen operere i evighetens perspektiv. Snuoperasjonene i våre nye svenske datterselskaper er kommet svært langt nå ved utgangen av 1998, og vi ser frem til, sammen med våre eiere og ansatte, et krevende, men begivenhetsrikt 1999. Tusenårsskiftet synes å bli tidsepoken for store allianser, fusjoner og strukturendringer. Vi ønsker våre eiere, ansatte og forbindelser en riktig God Jul. 2 3

Innredningsgruppen Innredningsgruppen Ny strategi skapte resultater JESSHEIM: I 1992 hadde Nordia AS så vidt svarte tall. I fjor satt Moelven-selskapet igjen med et netto resultat på mellom 35 og 40 millioner kroner. Forklaring: Selskapet måtte legge om strategien som følge av konjunkturfallet i byggmarkedet på slutten av 80-tallet. - Igangsettelse av nybygg ble sterkt redusert i 87/88. Derfor måtte vi orientere oss mer i retning av den eksisterende bygningsmassen. Gjennom et omfattende arbeid la vi grunnlaget for den strategien vi har jobbet etter og videreutviklet de siste 10 årene. Dessuten opplever vi i dag en vesentlig større dynamikk i næringslivet enn for 10 år siden. Behovet for stadig nye tilpasninger av bygningsmassen øker tilsvarende. Dessuten er gjenbruk god miljøpolitikk. Slik sett har tiden jobbet for oss, og gjort våre løsninger enda mer relevante, sier direktør Reidar Mo. Høye mål: - Tiden har jobbet for oss, og gjort våre løsninger enda mer relevante. Nå er målet vårt å øke dagens årsomsetning med 100 millioner kroner i løpet av en toårsperiode, sier direktør Reidar Mo i Nordia. Selskapet Nordia AS utgjør sammen med det svenske søsterselskapet Eurowand AB og det nystiftede selskapet Miljøveggen Distribusjon AS, Moelven Innredningsgruppen AS. Sammen er de Nordens ledende produsent og leverandør av monteringsferdige systeminnredninger for næringsbygg. Selskapene omsetter samlet for 470 millioner kroner (NOK), og har til sammen 440 ansatte. Jessheim: Nordia omsetter samlet for 470 millioner kroner (NOK), og har til sammen 440 ansatte. Hovedkontoret ligger på Jessheim i Akershus fylke. Den gode framgangen til tross; Reidar Mo er pinlig klar over at begrepet «innredning» skurrer i kommunikasjonen med de som ikke er på innsiden av, ja - bokstavelig talt systemveggene. - Det er utvilsomt ikke uproblematisk å kalle oss Innredningsgruppen. Problemet er at ingen til nå har greid å finne en bedre betegnelse på norsk. På tysk kalles dette for «innenausbau» - langt mer presist og korrekt i sin beskrivelse. Men vi finner ingen direkte norsk avledning av dette uttrykket. På norsk assosierer begrepet innredninger til alt fra planter, gardiner og boliginteriør. Men Resultatforbedring: Tallene taler for seg; Nordia AS har hatt en markert resultatforbedring fra 1992, da selskapet så vidt hadde svarte tall, og fram til 1997, da Nordia oppnådde et netto resultat på mellom 35 og 40 millioner kroner. det leverer vi altså ikke. Derimot produserer og monterer vi alle typer fleksible kontorvegger med og uten glassflater, veggmøbler og akustiske skjermvegger, en rekke himlingsvarianter og datagulv tilpasset kontorer, sykehus og andre næringsbygg. Eller for å si det på godt norsk; vi står for de bygningsmessige arbeidene som utføres etter at råbygget er satt opp, forklarer Reidar Mo. For ordens skyld kan vi legge til at produktene kan fås enten etter angitte standardnormer, eller spesialtilpasset i dialog med arkitekt og brukere. Dette sikrer brukerne individuelt tilpassede løsninger fra forprosjektering og planlegging til ferdige, brukertilpassede og fleksible kontorløsninger. - Våre kunder skal oppleve resultatet både som attraktivt og brukertilpasset, nærmest som skreddersydde løsninger. Samtidig skal produktene være standard i vår produksjon. Da har vi oppnådd det vi vil, sier Reidar Mo. Resultater kommer som kjent ikke rekende på ei fjøl. De som jobber i Nordia vet at det har kostet - om ikke blod, så i hvert fall svette og tårer. Når Reidar Mo sier at «tiden har jobbet for oss», er det selvfølgelig korrekt. Blant annet viste det seg at langt fra alle trivdes med åpne kontorlandskap. Ei heller det såkalt «open space office» som det heter på godt norsk, som går ut på at du triller med deg et bord og en PC og finner en ledig plass i lokalet. Dessuten har fokus på miljø slått heldig ut. Den høye gjenbruksverdien Jessheim: In 1992 the company was only just managing to stay in the black. Last year Moelven subsidiary Nordia AS turned in a net profit of NOK 35-40 million. The explanation? The company had to rethink its strategy following the recession in the building market in the late 1980s. "The number of new building projects getting under way fell steeply in 1987/88, so we had to focus more on existing properties," explained director Reidar Mo. New strategy pays off som Nordias produkter har, illustrerer nettopp produktenes miljøvennlige profil. Systemveggene er lette å flytte når behovet endrer seg, noe som medfører løsninger med lavere årskostnader enn for tradisjonelle byggemetoder. Ombygging skjer mens lokalene er i bruk, og produktene i seg selv tilfredsstiller alle krav til miljø, akustikk, brannsikkerhet og styrke. Fordi byggematerialene er tilpasset og overflatebehandlet i fabrikk, reduseres også avgassing, bruk av sparkel, kapping pussing og maling på byggeplass. I praksis er det dagens 50 millioner kvadratmeter av eksisterende kontor- og forretningslokaler som utgjør Nordias viktigste markedspotensiale. - Med dagens konkurranse i utleiemarkedet, kreves det av eierne at lokalene er moderne og oppdatert for å være interessante i markedet, forklarer Mo. "We put a lot of groundwork into preparing the strategy we have been following and developing over the past 10 years. What's more, we're finding that businesses are much more dynamic than they were 10 years ago, with a corresponding increase in demand for constant modifications to premises. Reusing buildings also makes good environmental sense. From this point of view, time has worked in our favour, making our partition systems increasingly popular." 4 5

Innredningsgruppen Innredningsgruppen Nordia utvider på Jessheim - Men hvordan er det mulig å kombinere nærmest skreddersydde løsninger med serieproduksjon? - Det avgjørende er måten vi løser produksjonsflyten på. Vi er i bunn og grunn en logistikkbedrift. Målet er å levere små og store jobber, komplett og til avtalt tid, til konkurransekraftige priser som samtidig gir inntjening. Det krever en høy grad av fokus på hva som er vårt marked, hvem som er våre kunder. Vi leter bevisst etter de toneangivende aktørene i det norske yrkesbyggmarkedet og blant større eiendomsbesittere, og vi har ingen mellomledd i distribusjonskjeden. Det er ikke de fysiske løsningene vi skiller oss ut på. Enda viktigere er servicesystemet vårt og kvaliteten på de tjenestene vi yter overfor våre kunder. Nordias mål er å øke dagens årsomsetning med 100 millioner kroner i løpet av en toårsperiode. For å nå dette målet tar selskapet konsekvensen av utfordringene innenfor logistikken. - Dagens system er gammelt og egenutviklet, men likevel vesentlig bedre enn de vi konkurrerer med i vår bransje. Skal vi bli bedre må vi ytterligere effektivisere, forenkle og strømlinjeforme alt fra planlegging til bestilling og montasje, med andre ord hele vårt forretningssystem. Den eneste måten å oppnå dette på er å utnytte dagens informasjonsteknologi, sier Mo. Derfor investerer Nordia 11 millioner kroner i et helinteraktivt IT-program. Sammen med en annen norsk bedrift er Nordia pilotprosjekt for innføring av programvaren Axapta i samarbeid med IBM, Damgaard i Danmark og det norske selskapet Customax. Dette er den største enkeltsatsningen som Nordia noensinne har gjort. Målet er at man i løpet av første halvår i 1999, skal ha et fullstendig integrert IT-system for hele virksomheten, som omfatter 11 distriktskontorer, og tre salgskontorer. - Vi er en utpreget desentralisert organisasjon og er avhengig av et godt nettverk for kommunikasjon. Ved bruk av moderne IT-teknologi kan vi jobbe på tvers av geografien i de ulike prosjektene våre. Med ny programvare og et moderne kommunikasjonsnett på plass, ser vi også muligheter for å utvikle nye og mer omfattende tjenester basert på teknologi. I framtida blir ikke IT bare et Ambisjoner: Arne Olsen, som her freser ut spor i rammeverk til glassfelt, har ikke noe imot at Nordia har ambisjoner. hjelpemiddel, men en måte å konkurrere på. Lett tilgjengelighet og oppdatert informasjon er avgjørende for en organisasjon som har som mål å delta aktivt i den løpende forandringsprosessen som skjer under hele byggets levetid, understreker Reidar Mo. Verdiskaper: Svein Kåre Hageberg ved Nordia på Jessheim, kontrollerer her automatisk fresing til hengsler og sluttstykker på dørkarmer, har sammen med den øvrige arbeidsstokken i Nordia gjort sitt for å øke verdiskapningen. JESSHEIM: Det er ikke bare innenfor IT-systemer at Nordia AS satser stort. I løpet av høsten har selskapet utvidet industrilokalene på Jessheim med 2.600 kvadratmeter som representerer en økning på 50 prosent. Hele utbyggingen koster cirka 16 millioner kroner. - Hensikten er å få plass til nytt utstyr i produksjonen, oppnå bedre flyt ved endret layout og redusere transporten ved å korte ned på avstanden mellom råvarelager og produksjon, sier fabrikkdirektør Arnfinn Melfald. Helt upåaktet hen har imidlertid ikke utbyggingen gått. Sommeren -98 dukket det opp gamle malingrester i byggegrunnen. Dette stammet fra produksjons- og overflatebehandling av kjøkken og skap som foregikk på 1960/70-tallet. Etter pålegg fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) ble byggearbeidene midlertidig stanset, og dermed kom oppslagene i lokalpressen. Med etter en aldri så liten oppklaringsrunde, og en diskusjon om hvordan grunnen og massene skulle behandles, kom arbeidene snart i gang igjen. Mer lagerplass: Et overbygd kaldtlager gir både mer plass for inn- og utlasting, samtidig som det åpner for ytterligere utvidelser av produksjonslokalene. Stikkord for utbyggingen er bedre logistikk og enda mer fleksibel utnyttelse av produksjonen. Tidligere har duklegging, der hvor platene tapetseres, vært en flaskehals i produksjonen. Nå blir denne delen betydelig modernisert. I tillegg monteres ei reservelinje for å kunne justere volumet, det bygges nytt gipslager, og monteres nye reoler for lagring av trevarer. - Vi snur opp ned på det meste, og vil når vi blir ferdige, få en mye mer strømlinjet produksjon. Størst forventning har vi nok til det nye malinganlegget som monteres i enden av produksjonslinja før montering av glassfelter. Tidligere har vi kjøpt denne tjenesten eksternt. Selv om bøk fremdeles er mest populært, ser vi klart at tendensen går i retning av at kundene mer og mer ønsker fargede profiler. Derfor vil et slikt anlegg kunne bli et konkurransefortrinn for oss. Vi vil både få ned kostnadene på malte produkter, samtidig som moderne teknologi vil sikre oss bedre kvalitet. Slik sett vil vi stå enda friere overfor våre kunder med hensyn til antall varianter vi kan tilby markedet, og i tillegg kan vi øke kapasiteten på malte produkter fra 12-13 prosent til 25-30, sier Melfald. Det nye anlegget medfører også en betydelig oppgradering av vedlikeholdsavdelingen, det bygges nye garderober og ny stor kantine. Mekanisk avdeling og skjermveggproduksjonen flyttes inn i nybygget, og det lages en helt ny layout for håndtering av trevarer. - Vi har også store forventinger til det nye verkstedet for utprøving av nye produkter og testing av spesielle løsninger for våre kunder. At vi nå kan gjøre dette i naturlige kontormiljøer, bidrar også til mer egnede rammer for fotografering. - Men dere har ikke brukt limtre Bygger på: Nordia AS utvider sine lokaler på Jessheim med 2.600 kvadratmeter. - Ny layout skal gi oss bedre flyt i produksjonen, sier fabrikkdirektør Arnfinn Melfald. som bærende konstruksjoner i det nye tilbygget. Hadde ikke det vært naturlig, Melfald? - Jeg forstår godt spørsmålet, men vi har vurdert det slik at det nye tilbygget skulle bli så likt eksisterende bygg som mulig. Derfor har vi bygget videre med samme type konstruksjoner, forklarer Melfald. I tillegg til selve utvidelsene, skal man pusse opp rundt eksisterende bygg og selge unna gamle produksjonslokaler. Dermed vil Nordia også få et mye mer ryddig ytre. Nordia expands factory JESSHEIM: It isn't just in the area of information technology that Nordia AS is investing bigtime. This autumn, the company expanded its industrial facilities in Jessheim by 50% - an additional 2,600 square metres at a cost of approximately NOK 16 million. "The goal is to install new equipment for the production process, achieve a better production flow with the redesigned layout and reduce transport by shortening the distance between the storage area for raw materials and the production line," says factory director Arnfinn Melfald. 6 7

Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Moduler har gjenreist Sør Gardermoen Leir Svært tilfreds: - Takk for glimrende jobb, sier hotellinvestor Arthur Buchardt til direktør Bjørn Willanger i Moelven Hako AS. Konstruktivt samarbeid: - Vi har hatt et nært og konstruktivt samarbeid både med byggherre og med seksjon for kulturvern i Akershus Fylkeskommune for å rekonstruere byggene etter spesifikasjon fra Riksantikvaren, sier prosjektleder Knut Sagstuen i Moelven Hako AS, her på visning med Bjørn Willanger. GARDERMOEN: Tidlig på sommeren tegnet Moelven Hako AS avtale verdt 55 millioner kroner, med hotellinvestor Arthur Buchardt, om å bygge ni store hybelbygg for flyplasspendlere på Gardermoen. Men før prosjektet kom i gang, måtte det innhentes tillatelse fra Fylkeskonservatoren i Akershus til å rive de gamle militærkasernene ved Sør Gardermoen Leir. Konservatoren satte imidlertid som betingelse at eksteriøret på de nye byggene skulle være helt identiske med militærkasernene fra 1938.- Jeg er strålende fornøyd med resultatet, sier Arthur Buchardt. Til og med ekserserplassen har «gjenoppstått». Og den vekket minner hos direktør Bjørn Willanger i Moelven Hako AS. - Her hadde vi eksersis da jeg var på øvelse i Heimvernet på slutten av 1970-tallet, forteller han med et megetsigende smil. I 1994 kjøpte den norske hotellinvestoren Arthur Buchardt 77 dekar av Forsvaret på Gardrmoen. Først bygde han og solgte Clarion Hotel og Badeland, som med sine 20.000 kvadratmeter er Norges fjerde største hotell. Men Buchardt så flere muligheter enn å tilby hotellsenger. Mange av de som hadde hatt sin jobb på Fornebu, fikk med ett mye lengre vei da den nye hovedflyplassen på Gardermoen åpnet 8. oktober. Det var på denne bakgrunnen han fikk ideen om å bygge et hybelbygg for flyplasspendlere. - Opprinnelig var planen å rehabilitere de gamle kasernene, men det lot seg ikke gjøre rent teknisk å støysikre de gamle husene mot støyen fra flyplassen. Derfor måtte det bygges nytt, forteller han. Og det måtte bygges fort. Derfor ble prefabrikkerte moduler løsningen. Fire måneder tok det fra Moelven Hako AS startet rivingen av de gamle kasernene til overdragelsen av de fem første byggene fant sted i begynnelsen av november. - Den korte byggetiden er en av mange fordeler med den byggeteknikken vi selger. Mens rivearbeidene pågikk, og grunnarbeidene ble fullført, produserte vi moduler i fabrikken på Moelv. Deretter ble modulene heist på plass og kledd med utvendig panel maken til den som kasernene hadde da de ble bygg- Hybbelbygg: Militærkasernene ved tidligere Sør Gardermoen Leir fra 1938 har gjenoppstått som hybellbygg for «flyplasspendlere» - bygget i moduler fra Moelven Hako AS. et i 1938, forklarer prosjektansvarlig Knut Sagstuen, og legger til: - Vi har hatt et nært og konstruktivt samarbeid både med byggherre og med seksjon for kulturvern i Akershus Fylkeskommune for å rekonstruere byggene etter spesifikasjon fra Riksantikvaren. Hybelprosjektet består av i alt 162 prefabrikkerte byggmoduler. Prosjektet er overlevert i to faser. Fem bygg stod klare 5. november. De fire neste er innflyttingsklare fra jul/nyttår. Til sammen vil tidligere Sør Gardermoen Leir bestå av 192 rom. Av disse er 144 ettroms og 48 er toroms hybler. Hybelprosjektet er solgt videre til Gardermoen Apartment ANS. Dermed har Buchardt gjennomført Høy standard: Hybelhusene har 144 enkeltrom og 48 dobbelrom av høy standard. to av fire prosjekter som var i planene hans da han kjøpte «gård og grunn» av Forsvaret for fire år siden. - Fem gamle bygninger, som alle har kulturhistorisk verdi, er flyttet inn på det samme området hvor de nye hybelbyggene står. Flyttingen var en del av konsesjonsvilkårene for Oslo Lufthavn da beslutningen ble fattet om å bygge ny hovedflyplass på Gardermoen, forklarer Buchardt. Blant interessante bygninger som etter hvert skal omkranse de nye militærkasernene - hybelbyggene, er Ullensaker Bygdemuseum, det militære depothuset fra 1790, en 70 meter lang postbygning, den gamle «taterboligen» og Forsvarets «telthus». - Det ligger en klar føring fra myndighetene som går ut på at man ønsker å ta vare på det miljøet som en gang var her. Målet er å gjøre dette til et kulturhistorisk område, noe folk i området utvilsomt setter pris på, sier Buchardt som selv skal stå ansvarlig for rehabiliteringen. - Og da er prosjekt Sør Gardermoen Leir gjennomført for din del? - Jeg disponerer noen ledige tomter for næringsbygg. Men det blir ikke aktuelt å bygge ennå, sier Buchardt, som blant annet har prosjektert med et kontorbygg på 22.000 kvadratmeter. South Gardermoen Camp recreated in modular form Gardermoen: In early summer Moelven Hako AS signed a contract worth NOK 55 million with the Norwegian hotel investor Arthur Buchardt to erect nine large accommodation blocks for airport commuters at Gardermoen, 50 km north of Oslo. However, before the project could commence, consent to demolish the former military barracks at South Gardermoen Camp had to be obtained from the county conservation officer for Akershus, who made it a condition that the exterior of the new buildings should be completely identical to the 1938 barracks. "The original plan was to renovate the former barracks, but it proved technically unfeasible to soundproof the old buildings against airport noise, so we had to build from scratch," the conservation officer explained. Because early completion was necessary, prefabricated building modules from Moelven Hako AS were the chosen solution. Four months after demolition of the old barracks got under way, the first five new buildings were already complete. 8 9

Limtregruppen Limtregruppen MOCON AS norsk limtrefusjon Moelv: I november undertegnet de norske limtreprodusentene Moelven Limtre AS, Agder Limtre AS, Splitkon AS avtalen for det nye, norske limtreselskapet MOCON AS. Sterkere fokus på marked- og produktutvikling, samt bedre resultater gjennom samordning, er viktige faktorer som ligger til grunn for fusjonen. - Slik situasjonen nå er innenfor bransjen generelt, er det nødvendig å tenke nytt. Da blir det viktigere å gjøre det som er økonomisk riktig enn å opprettholde «tradisjoner». Jeg tror vår bransje er mer enn moden for nye, strukturelle grep, sier styreformann i MOCON Holding AS, administrerende direktør Ola Mørkved Rinnan i Moelven Limtregruppen AS. MOCON Holding AS, inklusive MOCON AS og Moelven Töreboda Limträ AB i Sverige vil ha en samlet produksjonskapasitet på 85.000 kubikkmeter limtre, og en årsomsetning på cirka 350 millioner kroner. Ola Mørkved Rinnan viser til opprettelsen av Limtræ Danmark AS i våres for å forklare motivet med å danne et nytt norsk limtreselskap. - Vi valgte å sikre våre interesser i Danmark ved å danne Limtræ Danmark AS, hvor vi gjennom våre tidligere datterselskaper Moelven LNJ Limtræ AS og Moelven Øresø Limtræ AS, gikk i kompaniskap med Danmarks største limtrefabrikk, AS Limtræ Lilleheden. Allerede nå viser selskapet til gode resultater. Intensjonen med å danne MOCON AS er, gjennom et strukturelt grep, å få til bedre lønnsomhet i vår limtreproduksjon. Dessuten vil vi gjennom et deleierskap eksponere oss med mindre risiko, sier han. I praksis går opprettelsen av MOCON AS ut på at selskapene Moelven Limtre, Agder Limtre og Splitkon blir produksjonsavdelinger i MOCON AS. For Moelven Limtre AS innebærer dette at man fortsetter sin satsning på prosjekter, men vil på lik linje med de andre avdelingene bli underlagt en felles administrasjon, ledet av Morten L. Johansen i Splitkon. (Se organisasjonskartet). - Innebærer opprettelsen av det nye selskapet at Moelven Limtregruppen AS opphører? - Som et selskap med overordnet ledelse, stab og støttefunksjoner, opphører gruppen, men ikke som forretningsområde. Det er også Moelven Limtregruppen AS som eier Moelvens aksjer i MOCON Holding AS og Limtræ Danmark AS. - Moelven har tradisjon for å eie selskaper 100 prosent. Representerer deleierskap en ny politikk, og til og med være i minoritet, slik som i Limtræ Danmark? Slik situasjonen nå er innenfor bransjen generelt, tvinger det seg fram andre måter å tenke på. Da blir det viktigere å gjøre det som er økonomisk riktig enn å opprettholde «tradisjoner». Jeg tror vår bransje er mer enn moden for nye, strukturelle grep. - Hva skjer med Moelven Töreboda Limträ AB? - Det fortsetter som nå både i konkurranse og i samarbeid med de to svenske konkurrentene Långshytte Limträ og Martinssons Trä. - Men det ble også utredet etablering av en norsk/svensk organisasjon? - Ja, det var ett av de alternativene vi jobbet med under etableringen av MOCON. En slik modell vil helt opplagt gi en sterk nordisk enhet, men dette ligger nok et stykke fram i tid. Inntil videre satser vi sterkere på nasjonale løsninger, i Danmark, Norge og Sverige, forklarer Rinnan. Limtresjefen vet at han nærmest utfordrer «skjebnen» og «fjerner» Moelvennavnet fra konsernets limtreproduksjon i Norge. - Er det ikke nettopp limtre som Moelven i dag er kjent for? - Innenfor det norske limtremark- Organisasjonskart: Slik skal selskapet MOCON AS organiseres. Skifter navn: Moelven Limtre AS skifter navn, og blir en avdeling i det nye selskapet MOCON AS. - Navnet alene er ikke det avgjørende. Tida er moden for å tenke nytt, og bygge slagkraftige enheter, sier Ola Mørkved Rinnan (innfelt). edet er produktløsninger og kundeservice langt viktigere enn navn. Det kan godt hende at navnet MOCON utfordrer noen følelser, men tida er inne for å erkjenne hvor vi står, og gjennomføre nødvendige tiltak. Moelven tjener i dag ikke nok penger på limtre. Overkapasitet i europeisk limtreproduksjon gir altfor dårlige priser og lønnsomhet. Produktet er godt, men må videreutvikles for å vinne nye markeder. Dessuten: Navnet alene gir ingen penger. Både Moelven og Splitkon har sterke merkenavn. Begge videreføres i MOCON AS, hvor vi både i form og logo uttrykker en klar og sterk Moelven-assosiasjon. Dessuten beholder vi Moelven-navnet på alle våre øvrige limtre-selskaper i Sverige, Tyskland, England og i Polen. Limtremarkedet vil i følge Mørkved Rinnan fremdeles en stund være preget av en overkapasitet på drøyt 20 prosent som følge av at aktørene ikke tidsnok oppdaget fallet i etterspørselen i det tyske og japanske markedet. - Hadde ikke Moelven Limtregruppen også en ikke ubetydelig vekststrategi i perioden 1995-97 hvor målet var å vokse kraftig blant annet gjennom oppkjøp? - Jo, det er riktig, men samtidig var vi tydelige på at vi først skulle gjennomføre grundige analyser. I dette arbeidet, som pågikk hele 1996, så vi trenden i Tyskland og avdekket at forbruket i Japan var «all time high», og med stor risiko for fall. Vi konkluderte derfor med at tiden ikke var inne for ekspansjon gjennom finansielle forpliktelser. De mange nye limtrefabrikkene i Europa som i dag enten står eller sliter økonomisk, viser at konsolideringsstrategien vår har vært riktig. Dannelsen av Limtræ Danmark AS og MOCON Holding AS er siste ledd i denne konsolideringen, og vi har derved et riktig fundament for vår videre utvikling understreker han. MOCON AS - Norwegian glulam merger Moelv: In November, the Norwegian glulam producers Moelven Limtre AS, Agder Limtre AS and Splitkon AS signed an agreement to establish the new, Norwegian glulam company MOCON AS. A stronger focus on marketing and product development, as well as achieving better results through a better coordination of activities, are the most important reasons for the merger. "The time is right to think innovatively. It is more important to make new, structural changes that are economically sound than to keep hanging on to outdated 'traditions'" says MOCON Holding AS board chairman and managing director Ola Mørkved Rinnan in the Moelven Limtregruppen AS. MOCON Holding AS, including MOCON AS and Moelven Töreboda Limträ AB in Sweden, will have a total glulam production capacity of 85,000 cubic metres, and an annual turnover of approximately NOK 350 million. Moelven will retain the brand name "Moelven" on all other companies in Sweden, Germany, England and Poland. According to Mr. Rinnan, the establishment of MOCON AS represents a stronger and more coordinated commitment to promoting glulam in Norway - similar to what was done in Denmark with the establishment of Limtræ Danmark AS. 10 11

Limtregruppen Limtregruppen Statnett valgte limtre mellom Hadeland og Roa Hadeland: Den gamle 132 kilovolt-ledningen (kv) mellom Hadeland og Minne var i så dårlig forfatning at den måtte rives. Da Statnett skulle beslutte hvordan man rent teknisk og enklest skulle løse strømforsyningen til Hadeland-regionen, traff man to viktige beslutninger: For det første «koblet» man seg direkte på en eksisterende 300 kvledning og reduserte dermed strekningens lengde vesentlig. Dernest ble det besluttet å bruke limtrestolper, noe som aldri før er gjort på 300 kv-ledninger i Norden. Avdelingsleder Bjørn Dag Evensen i kraftledningsavdelingen i Statnett Teknologi, og Geir Bruun, som er fagansvarlig for prosjektering i samme avdeling, er skjønt enige om at valget av limtre var et godt valg. - Limtrestolpene føyer seg inn i dette landskape på en mer naturlig måte enn stål og betong. Dessuten er Utviklingsprosjekt: - Prosjekt «300 kv-ledningen Hadeland-Roa» har vært et vellykket utviklingsprosjekt. Prosjektet viser at det fint går an å bruke limtre i master med et så høyt spenningsnivå, fastslår avdelingsleder Bjørn Dag Evensen og fagansvarlig Geir Bruun i Statnett Teknologi, her sammen med Rolf Evensen fra Moelven Limtre AS. det jo også et poeng at tre som materiale er en fornybar ressurs, noe som i seg selv gjør treet mer naturvennlig. Det har avgjort en «mykere» profil. Dessuten er det mindre kraftkrevende å fremstille limtre enn for eksempel stål, sier de to, uten at det lyder som et paradoks fra to som lever av å bygge «motorveier» for alle strømtrafikanter i energi-norge. Ledningen Hadeland-Roa er 4,3 kilometer lang og består av i alt 20 master. Fem av disse er såkalte forankringsmaster, som hver utsettes for strekk i størrelse 5-10 tonn. I tillegg kommer fire såkalte vinkelmaster og 11 bæremaster. I sum utgjør dette 155 kubikkmeter limtre. - Det høres egentlig lite ut? - Forklaringen er rett og slett at Kreosot: Kreosotimpregnerte stolper er mer et håndteringsproblem enn et forurensningsproblem, mener man i Statnett. Dessuten er kreosot heller ikke nevnt i diskusjonen om miljøavgifter. disse mastene slett ikke er massive, men hule innvendig. Det gir sterkere stolper samtidig som man selvfølgelig også utnytter virket langt bedre enn ved å bruke stolper i tømmer, forklarer salgsleder på prosjekt ved Moelven Limtre AS, Rolf Evensen. Det er riktig nok ikke første gang at Moelven har levert limtrestolper til Statnett. Både i nord-troms, og Finmark har Moelven levert mange limtrestolper til 132 kv kraftledninger. Men aldri til en kraftledning på 300 kv. For ordens skyld kan vi opplyse for de som ikke er innvidde i kraftterminologien, om at alt inkludert 22 kv regnes som høyspent. Det høyeste spenningsnivået i Norge og resten av Norden er 420 kv. Når man nå for første gang i Norden fører 300 kv fram med limtrestolper, er det en milepæl. - Hvorfor valgte Statnett limtre til prosjektet «300 kv-ledningen Hadeland-Roa»? - Det skyldes blant annet at vår avdeling for miljø og konsesjon, som har ansvaret for trasèplanleggingen i Statnett, er de som fronter mot myndigheter og grunneiere. I Hadeland-området er det mye trestolper fra før. Derfor var det ikke tvil om at et alternativ i tre ville være lettere å få igjennom både i Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), som er øverste konsesjonsmyndighet, i fylkeskommunen og blant grunneierne. I tillegg til selve miljøaspektet, utvider vi anvendelsesområdet for stolper i tre med å anvende limtre. Vi kan lage høyere og sterkere master i limtre, og slik sett øke spenningslengden noe, forklarer Evensen og Bruun. - Dessuten, legger de til, var det i dette tilfellet tidsbesparende å bruke limtre, fordi montasjetiden er mye kortere enn for eksempel sammenliknet med stål. De fleste av oss forbinder strømledninger og gamle telefonstolper med rundtømmer og kreosot. - Det er ikke alle som oppfatter kreosot som særlig miljøvennlig? - Kreosotimpregnerte stolper er mer et håndteringsproblem enn det er et forurensningsproblem, mener Geir Bruun, og får støtte av teknisk direktør Åge Holmestad i Moelven Limtregruppen AS. - Det finnes ikke noe annet beskyttelsesmiddel i dag som er like godt som kreosot. Kreosotimpregnerte stolper er vedlikeholdsfrie i mange år, og stoffet har vannavvisende egenskaper som hindrer fuktighetsbevegelser i treets Statnett chooses Glulam for Norwegian power lines Hadeland: The old 132-kilovolt (kv) power line between Hadeland and Minne in eastern Norway was in such poor condition that it had to be demolished. In devising the simplest and most technically feasible solution for supplying electricity to the Hadeland area, the Norwegian grid operator, Statnett, made two important decisions. The first was to plug in to an existing 300 kv line, thereby significantly reducing the length of the new line. The second was to use laminated-timber masts, the first time this had been done on a 300 kv line in Scandinavia. Statnett emphasises that glulam masts blend into the landscape much more naturally than steel or concrete, and also stresses the environmental benefits. Although this is not the first time Moelven has supplied glulam masts to Statnett, they have never been used for a 300 kv line before. This makes it the first project of its kind in Scandinavia. A survey of existing and planned transmission lines in Norway s main power grid shows that Statnett plans to construct 500 km of overhead lines between 1998 and 2008. Asked whether Statnett would choose glulam or steel in future, Bjørn Dag Evensen replied: Strong environmental pressures will undoubtedly be a crucial factor in our choice of material. 12 13

Limtregruppen FoU kjerne. Stoffet er et destillat av steinkulltjære, og sånn sett å betrakte som et naturprodukt som brytes ned i naturen i motsetning til saltholdig impregnering. Kreosotbehandling er først og fremst et arbeidsmiljøproblem, ikke et problem for det ytre miljø, poengterer han. - Dessuten, legger Holmestad til: - Det er interessant å legge merke til at myndighetene, i forbindelse med diskusjonen om miljøavgifter, foreslår å avgiftsbelegge CCA-midler (saltimpregneringer) som kan medføre dobbelt så høye trelastpriser som nå. Men det foreligger ingen forslag om å avgiftsbelegge kreosot, sier han. I en oversikt over eksisterende og planlagte ledninger i det norske kraftsentralnettet 1998-2008, som avisen Nationen bragte i november, framkommer det at Statnett har planer om å bygge 500 kilometer luftledninger. I den sammenheng utreder Statnett blant annet potensialet ved å kombinere limtre og tømmer i framtidige nett. 20 meter: Største mastehøyde på strekningen Hadeland-Roa er 20 meter, hvilket innebærer stolpelengder på opptil 26 meter. - Sammenliknet med stolper i heltre, er limtre betydelig sterkere. Dermed øker vi anvendelsesområdet for tre, sier Bruun og Evensen. - Er det mulig å bygge kraftledninger på 420 kv med stolper i limtre? - Teknisk sett ser jeg ikke bort fra at det er mulig, men spørsmålet er også hva som er økonomisk forsvarlig. Terrenget er en viktig forutsetning. For å heise på plass limtrestolper er vi avhengige av å kunne komme til med kran, og at det er mulig å gjennomføre en rasjonell fundamentering, understreker Bjørn Dag Evensen. For Moelven har ikke prosjektet «300 kv-ledningen Hadeland-Roa» vært et prosjekt av de store summer, men svært interessant likevel, mener Rolf Evensen. - Byggingen av Hadeland-Roa er både hos Statnett og i Moelven definert som et utviklingsprosjekt, vel og merke uten eksterne FoU-midler. Samarbeidet har gått veldig bra. Vi håper selvfølgelig på å fortsette dette samarbeidet, sier han. Det kan bli aktuelt allerede neste år når strekningen Follum-Hadeland skal bygges. På spørsmål om hva Statnett kommer til å velge i framtida mellom limtre og stål, svarer de følgende: - Det sterke miljøpresset vil utvilsomt kunne være avgjørende for valg av materiale, sier Bjørn Dag Evensen, og minner om at det også er behov for en viss utskiftning og fornying av eksisterende ledningsnett. - Hvis og når de mange betongmastene her i landet skal skiftes ut, vil det være naturlig å vurdere og erstatte disse med limtre. Naturvennlig: I Statnett gir man uttrykk for at limtre som master til kraftledninger har en «myk» og naturvennlig profil, og føyer seg naturlig inn i terrenget. Heder fra Norsk Designråd OSLO: Moelven fikk to hedersbevisninger da «Merket for God Design» ble utdelt av Norsk Designråd under «Designdagen» 8. desember. Moelvens gulvprodukt «Furugulvet» ble hedret som et nyskapende produkt, og Moelven Limtregruppen AS, i samarbeid med arkitektfirmaet AVIAPLAN, ble hedret for bruk av fagverk i limtre, med spesiell henvisning til ekspedisjonsbygningen på Gardermoen. Så vidt jeg vet er det første gang i Norge at en bygningskonstruksjon blir tatt med i det eksklusive selskap av god design, og jeg kan heller ikke huske at andre byggprodukter har vært med. Derfor var det også artig at «Furugulvet» nådde opp i konkurransen, sier FoU-direktør Haumann Sund i Moelven Industrier ASA. I begrunnelsen for sitt valg av limtre, sier Norsk Designråd: «Fagverk i limtre er benyttet i ekspedisjonsbygningen på Gardermoen hvor man krevde et bæresystem med ekstremt høye krav til teknisk kvalitet og design. Konstruksjonen fremstår som et imponerende estetisk element, hvor bruken av limtre er strukket svært langt og viser nye muligheter for bruk av tre. Fagverk i limtre er konkurransedyktig prismessig med stål- og betongkonstruksjoner og tilfredsstiller de strengeste brannkrav. Et miljøvennlig produkt fremstilt av norske, selvforsynende materialer». Prisbelønt: «Furugulvet», som allerede har fått flere priser, ble tildelt «Merket for God Design» av Norsk Designråd. - Veldig hyggelig og oppmuntrende, sier Arild Jonstad. - Denne æresbevisningen er et bevis på at design er et viktig konkurranseparameter også for tradisjonelle bygg- og industriprodukter. I begrunnelsen fra Norsk Designråd er det vist spesielt til Gardermoen, men prisen omfatter bruk av limtre i fagverk generelt, sier Haumann Sund. Han legger ikke skjul på at det ble lagt ned mye arbeid med hvordan man rent teknisk skulle få til elipseformen i undergurten. - Det var det som gjorde det mulig for oss å få kontrakten på bærekonstruksjonen i ekspedisjonsbygget. Alle visste, med henvisning til OLhallene, at det var teknisk mulig å løse bæresystemet i taket med limtre. Men det som bekymret arkitektene var om fagverkkonstruksjoner i limtre også kunne gi dette monumentalbygget den estetikk formen man var ute etter å skape. Det var det som var den store utfordringen, sier Sund. I begrunnelsen for sitt valg av «Furugulvet» sier Norsk Designråd: «Furugulvet er et nyskapende produkt spesielt rettet mot det urbane markedet. Pakkene er små og lette, og kan God design: Moelven Limtregruppen AS har sammen med AVIAPLAN, mottatt «Merket for God Design» ble utdelt av Norsk Designråd under «Designdagen» 8. desember. I begrunnelsen henvises det spesielt til bruk av limtre på Gardermoen. transporteres i bygårdsheiser. Furugulvet bygger lite i høyden, og kan legges på eksisterende gulv uten at en må heve dører. Emballasjen benyttes som underlagspapp ved legging. Tydelig instruksjon på fem språk er trykket på emballasjen». - Vi vet at morgendagens krav til heltregulv vil være helt annerledes enn i dag. Det er det vi har lagt vekt på i utviklingen av «Furugulvet». Derfor var denne prisen hyggelig. Vi kommer til å benytte oss både av denne designprisen, samt vår Scan Star og World Star for å gjøre emballasjen til en del av produktet. Så langt har reaksjonene i markedet vært veldig positive, sier Jonstad. Praise from the Norwegian Design Council Oslo: Moelven earned two awards when the "Mark of Outstanding Design Awards" were held by the Norwegian Design Council during "Design Days" on 8 December. Moelven's flooring product "Furugulvet (pinewood flooring)" was hailed as an innovative product, and Moelven Limtregruppen AS -- in collaboration with the architectural firm AVIAPLAN -- was commended for its skilful use of laminated wood. Special reference was made to the creative trusses made of glulam in the terminal building at Oslo Airport Gardermoen. 14 15

Bygg og Prosjekt Treindustrigruppen Enda et Rica-hotell i moduler fra Moelven Bitene på plass for videreforedling Gardermoen: Erfaringen med Moelvens moduler til Rica Svolvær Hotell ga Jan Riveslrud mersmak. I begynnelsen av november fikk Moelven Hako AS, denne gang i samarbeid med AS Anlegg og Akerbygg AS, i oppdrag fra Rica Hotell- og Restaurantkjede ASA og Eiendomsspar AS å bygge Rica Travel Hotel på Gardermoen. Kontrakten har en samlet verdi på 40,5 millioner kroner eksklusive inventar og utstyr. Hotellet får i alt 142 rom, og skal bygges nær E-6 vis-a-vis Quality Hotell ved avkjøringen til Oslo lufthavn Gardermoen. Enda et Rica-hotel: Markedssjef Trond Ødegaard og salgsjef Per Vold i Moelven Hako AS viser her tegningene av det nye Rica-hotellet på Gardermoen som skal bygges i moduler. Markedssjef Trond Ødegaard i Moelven Hako AS opplyser at AS Anlegg i samarbeid med Akerbygg AS skal gjøre forprosjekteringen, levere fundamentering, alt i betongkonstruksjoner og selve hovedbygget, mens Moelven Hako skal levere i alt 152 moduler, hovedsakelig til romfløyene. Denne leveransen er isolert sett verdt snaut 25 millioner kroner. - At Rica-kjeden nok en gang velger å satse på vårt byggekonsept, viser at vi for alvor er i ferd med å få gjennomslag for bruk av prefabrikkerte byggmoduler også i hotellmarkedet. Vi har etterhvert skaffet oss betydelig kompetanse innenfor denne sektoren. Det er nettopp innenfor denne typen produksjon, med lange serier, at vi får utnyttet våre stordriftsfordeler, sier Ødegaard. - Med i alt fire modulfabrikker kan Moelven tilby korte leveringstider. Modulene gjøres helt ferdig i fabrikk, samtidig med at grunnarbeider og fundamentering gjøres på byggeplass. Dermed blir også byggetiden kort. Nettopp det er et godt argument, ikke minst innen hotellmarkedet, mener Ødegaard. Rica Travel Hotel er det fjerde hotellet som Rica-kjeden bygger med moduler fra Moelven. Tidligere har hotellkjeden utvidet på Nordkapp, bygget hoteller i Mo i Rana Gjentar suksessen: Jan Rivelsrud var selv aktiv byggherre da Rica Hotell og Restaurantkjede ASA bygget Rica Svolvær Hotell med moduler fra Moelven. Her sammen med prosjektleder Jon Melbø. og i Svolvær med prefabrikkerte byggmoduler. - Det er nettopp Rica Svolvær Hotel som har vært referanseprosjektet denne gang. Rica Travel Hotel skal bygges etter samme lest, men med enda høyere standard. Blant annet skal alle badene flislegges, opplyser Ødegaard. Etter planen starter Moelven Hako AS produksjon cirka 1. februar neste år. Montasjen vil ventelig ta til i mars måned. Hotellet skal ferdigstilles 15. juni neste år. Another modular Rica hotel by Moelven Gardermoen: Hotel-owner Jan Riveslrud's positive experience using Moelven modules to build the Rica Svolvær Hotel has inspired him to undertake a new major modular construction. I November, Moelven Hako AS will start work on erecting the Rica Travel Hotel at Gardermoen for the company Rica Hotell og Restaurantkjede ASA. The contract is worth a total of NOK 40.5 million, not including inventory and equipment. Located near the E-6 highway right across from the Quality Hotel at the offramp to Oslo Airport Gardermoen, the new hotel will feature 142 rooms. Marketing director Trond Ødegaard at Moelven Hako AS says that the 152 modules Moelven Hako will be supplying will primarily be used to construct the rooms at the wings of the hotel. The delivery of modules alone is worth about NOK 25 million. "The fact that the Rica chain has once again chosen our building concept shows the promising prospects and success prefabricated building modules have for the hotel market," says Mr. Ødegaard. Moelv: Etter oppkjøpene av Westwoodkonsernet og Notnäs AB i Sverige tidligere i år, gjennomfører Moelven nå en organisasjonsendring for å videreutvikle virksomhetene innenfor treindustri. Fra 1, januar deles treindustri i to forretningsområder; et for sagbruk og et for videreforedling. Dag Sand er tilsatt i stillingen som administrerende direktør for videreforedling, og tiltrer konsernledelsen i Moelven Industrier ASA. I desember søkes det blant annet etter økonomidirektør og markedsdirektør. - Vi har nå kommet langt i omstruktureringen og rasjonaliseringen i våre nye svenske selskaper, med tydelig lønnsomhetsforbedring de siste tre månedene. Overtakelsen av Westwood-konseret, Notnäs AB og selskapet Rosèn & Co. AB samt utviklingen i markedet tilsier at tiden nå er inne for å spesialisere produksjonsenhetene innenfor treindustri. Som et ledd i utviklingen av et nytt forretningsområde, vil organisasjonsendringen dessuten gi konsernet mulighet til å rekruttere nye og høyt kvalifiserte medarbeidere, sier konsernsjef Frode Alhaug. Forretningsområdet for videreforedling av trevarer vil samlet ha en årsomsetning på 600 millioner kroner (NOK) og et produksjonsvolum på cirka 300.000 kubikkmeter. Det nye forretningsområdet omfatter følgende åtte selskaper; Moelven Eidsvoll AS, Moelven Treinteriør AS, Moelven Värmlands Trä AB, Moelven Component AB, Moleven List AB, samt videreforedlingen ved Moelven Eidsvold Værk AS, Moelven Valåsen AB og Moelven Notnäs AB. Konsernets ni sagbruk i Sverige og Norge skal fremdeles administreres under Anders L. Fossum. Samlet vil sagbrukene ha en årsproduksjon på cirka en million kubikkmeter skurlast, og en forventet årsomsetning på 1.600 millioner kroner (NOK). Foredlingsgruppen får sitt hovedsete i nær tilknytning til Moelven Eidsvold Værk. Organisasjonen vil, i tillegg til administrerende direktør Dag Sand, bestå av en økonomidirektør, en markedsdirektør og en markedskoordinator. Sand mener tidspunktet for å dele av de to forretningsområdene er strategisk riktig: - Sagbruk og videreforedling henvender seg til to forskjellige markedssegmenter. Moelvens videreforedling vil i stor grad være rettet inn mot byggevarekjedene med ferdig foredlede trevarer, mens sagbrukene henvender seg til industrikunder. Med denne delingen vil vi kunne betjene markedet mer helhetlig og mer effektivt enn tidligere. Og som en av de få aktørene i markedet, vil vår nye videreforelingsgruppe være i stand til å tilby byggevarekjedene hele produktspekteret. Dessuten vil vi, på grunn av at vi besitter så mange produksjonsanlegg, i betydelig grad kunne spesialisere produksjonen av foredlede trevarer, sier Dag Sand. New business area Moelv: After the acquisition of the Westwood group and Notnäs AB in Sweden earlier this year, Moelven will now undertake a reorganisation in order to further develop the company's wood processing activities. As of 1 January, the company's wood processing activities will be split into two separate business areas: one for sawn timber and one for processed wood products. Mr. Dag Sand will lead the division for processed wood products as managing director; Mr. Sand will also take a seat on the group management board for Moelven Industrier ASA. In the month of December, the company will start work on filling the posts of director of finance and director of marketing. 16 17

Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Hverdag i Kolpino etter Kongebesøket Står på: - Vi står på så godt vi kan, og mener selv vi har lykkes bra i oppstarten av trevarefabrikken her i Kolpino, sier selskapets leder, Frode Hauen. Kolpino, St.Petersburg: En snau time i slutten av mai måned 1998 stod tiden stille i Kolpino. Kong Haralds åpning av OOO Moelven Energo i den gamle industribyen var et stort øyeblikk for mange mennesker som hadde forberedt en presentabel industrivirksomhet i et land hvor svært lite er gjort i en håndvending, hvor det meste ikke lar seg skaffe på røde rappen - hvor folk mildt sagt sliter i motvind. Siden har hverdagen preget Kolpino, men Kongebesøket var en stor inspirasjon, mer enn et klapp på skuldra. I september startet selskapet ordinær produksjon. Nå leverer OOO Moelven Energo høvellast til Danmark og Tyskland. - I løpet av våren 1999 håper vi å kunne øke til to skift, sier direktør Frode Hauen. Etter Kongebesøket har de ansatte ved Moelvens første industrietablering i Russland sluttført noe gjenstående montasjearbeider, justert og finstilt produksjonsutstyret og fullført opplæringen av de ansatte. Opplæringen var delt inn i perioder; først fjorten dager med lærerkrefter fra Norge, dernest gjennom praktisering i fabrikk, så en ny runde med faglig videreføring. - I oppstarten kjørte vi enkle produkter, varer som var kontraktfestet til Danmark. Etter hvert som de ansatte har opparbeidet seg mer og mer kunnskap, har vi gradvis lagt lista høyere. Nå kjører vi standard konstruksjonsvirke, profilerte produkter, innvendige gran- og furupaneler og utvendige paneler, sier Hauen. Selskapets målsetting var å komme opp i en produksjonstakt tilsvarende 14.000-15.000 kubikkmeter høvellast på årsbasis. Det målet er nå klart innen rekkevidde. Fram til april -99 kommer OOO Moelven Energo til å kjøre ett skift som nå. Men fram til da vil vi starte arbeidet med å plukke ut nye medarbeidere til produksjonen, og starte opplæring. Mye ros: Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East mener at Yuri Demin, som er formann i produksjonen, og de andre i OOO Moelven Energo, fortjener mye ros for det arbeidet de nedlegger i OOO Moelven Energo. - Når vi har fått tak i de rette personene, kommer vi til å dele arbeidsstokken i to skift, og fordele de erfarne på begge gruppene. Da vil «seniorene» ha nok erfaring og kunnskap til å fungere som læremestre og kontrollører i produksjonen. Men vi må selvsagt supplere med lærekrefter fra Norge, opplyser Hauen. Fra 1. april neste år skal OOO Moelven Energo gå med to skift à åtte timer, og øke produksjonen til en årstakt på 23.000 kubikkmeter. - Råstoffet ser ut til å ha utmerket kvalitet, men hvor får dere tak i det? Det er vel ikke lett å skaffe dette i Russland nå? - Det er faktisk ikke noe stort problem. Vi har imidlertid oppdaget at kvaliteten i vårt nærområde er vesentlig dårligere og prisen høyere, enn der hvor vi nå handler vårt råstoff. Faktum er at kvaliteten blir bedre og prisen mer og mer gunstig jo lenger øst vi kommer inn i Sibir. Det beste råstoffet kjøper vi nå fra et område som heter Tomjen, øst for Ural-fjellene, cirka sju timers flyreise østover fra St.Petersburg! Men vi handler også mye i byen Oxta i Komirepublikken, mye lenger vest i Sibir, forteller Hauen. - Det høres tungvint ut, hva med transporten den lange veien? - Vi har valgt å gå utradisjonelle veier for å skaffe råstoff. Det viktigste for oss er pris og kvalitet. Det er riktig nok en lang transportetappe, men transporten er ikke vårt ansvar. Den har så langt gått helt uten problemer, og vi har dessuten vært forskånet for forsinkelser. Derimot er det et problem å skaffe transport ut av Russland. Hauen forklarer at det er en av flere konsekvenser av de Alle mann: Arbeidslaget i Kolpino, her samlet på ett brett i forbindelse med første opplasting av varer for eksport. betydelige økonomiske og finansielle problemer som Russland er midt oppe i. Mellom 87 og 88 prosent av tidligere import til Russland har opphørt. Dermed er det også svært vanskelig å skaffe returtransport til Europa. - I våre kalkyler hadde vi beregnet å sende våre varer på eksportmarkedet med returtransport fra Russland tilbake til Europa. Det blir altfor dyrt å la en bil kjøre tom for last hit for så å frakte vårer tilbake. Derfor må vi se oss om etter alternativer. Vi jobber med flere løsninger. Her må en være åpen for improvisasjoner, forklarer Hauen. Første lass: Den første forsendelsen gikk til Danmark. Opplæring: De ansatte i OOO Moelven Energo har fått opplæring av norsk ekspertise, og nå begynner produksjonen å ta form. Det russiske hjemmemarkedet er foreløpig ikke noe å leve av for en nyetablert trevarefabrikk i Russland. - Men parallelt med at vi satser på eksportmarkedet, prøver vi oss også på det russiske hjemmemarkedet med enkle panelkvaliteter. Men betalingsevnen er dårlig. - Hvordan bedømmer du utsiktene for OOO Moelven Energo i Russland med tanke på de ustabile økonomiske forholdene som føderasjonen har vært preget av? - Vi venter spent på innholdet i den nye økonomiske «pakken» som statsminister Primakov skal legge fram i løpet av november. Det er blant annet varslet visse endringer i skatteleggingen av selskaper. Det er kommet visse signaler om at rene russiske selskaper eller utenlandske selskaper i joint venture med russisk partner, som bruker russisk råstoff og videreforedler i Russland, skal favoriseres. Sterkest beskattet vil etter alt og dømme de selskapene bli som kjøper råvarer til foredling utenfor Russland, mener Frode Hauen som følger russiske nyheter på TV hver eneste kveld. Back to normal in Kolpino after the Royal visit Kolpino, St. Petersburg: For one entire hour in May in Kolpino, time stood still. The Norwegian King's opening of OOO Moelven Energo in the old industrial city was a truly memorable event for the many people working hard to make this important industrial venture a reality. The Royal visit was more than a pat on the back and a source of inspiration for the many who face a tough uphill struggle in their everyday lives; in this country, nothing is done or obtained at the snap of a finger. Production began in September, and now OOO Moelven Energo is supplying planed timber to Denmark and Germany on a regular basis. "By the spring 1999 we hope to be able to run two shifts and increase production to 23,000 cubic metres," says director Frode Hauen. 18 19

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Tormod tar ny sats nå som pensjonist Takker for seg: - Dette har vært en flott arbeidsplass, sier snart 67 år gamle Tormod Knutsen ved Moelven Eidsvold Værk AS. For 48 1/2 år siden gikk han den bratte bakken opp til hovedkontoret i Bønsdalen for å begynne i sin første jobb. Siden har OL-mesteren i kombinert vært trofast mot «verket». Eidsvoll: - Vår tid er for mye preget av et jag etter framgang, resultater og materielle verdier. Selvfølgelig er det viktig at vi oppnår resultater, men vi må ta oss tid til å være mennesker - også på jobben. Vi bør bli flinkere til å legge vekt på andre verdier enn alt som kan måles i produktivitet, sier Tormod Knutsen. For 48 1/2 år siden troppet han opp i Bønsdalen på hovedkontoret til Mathiesen Eidsvold Værk. Han var mer nervøs da enn når han stod på toppen av hoppbakkene rundt omkring i verden. Nå tar gullmedaljøren fra OL i Insbruck i 1964 sats inn i pensjonisttilværelsen. Men han synes at tida har gått litt for fort i det siste. For han gruer seg til å «ta avskjed» med gode kolleger. Det er ikke fritt for at han blir litt blank i øyekroken når han skal dvele ved sitt nye veiskille. Likevel oppsumerer han gjerne sitt innholdsrike liv - både som idrettsutøver i verdensklasse, og som trofast tjener først og fremst hos brukseier Mathiesen på Eidsvoll. Men han har så menn ikke tenkt å «sette to streker under svaret» eller på noen måte «ta nedslaget» - allerede. Nå kommer fortiden som toppidrettsmann til sin rett. Snart 67 år gamle Tormod Knutsen er stinn av lyst til å gyve løs på pensjonisttilværelsen. - Jeg ser fram til friheten, gjøre hva jeg vil, sier han. Det betyr blant annet enda flere løpeturer i skog og mark, hvor han trives aller best, eller hyttekos i Aurdal med lange skiturer og hyppige turer i alpinbakken med barnebarna. Vi tar først turen til Bønsdalen, for det var dit Tormod gikk for 48 1/2 år siden. Det var nettopp i Bønsdalen at hovedkontoret til daværende godseier Jørgen Mathiesen lå. I dag er cellulosefabrikken borte, men papirfabrikken står der; en diger, monumental teglsteinsbygning som taust og tilbaketrukket fra dagens sentrum av begivenhetene På gamle tomter: Det var her, i Bønsdalen, at Tormod Knutsen fikk jobb som unggutt. I bakgrunnen den gamle papirfabrikken. forteller historien om fordums storhet. 1800 mann - halve Eidsvoll og Hurdal - hadde sitt daglige virke der, i Mathiesens papir- og celluloseindustri. Og her var tresliperier, håndverksavdeling, rørleggervirksomhet, elektroverksted og andre byggfagavdelinger. Lokalt har «bruket» utvilsomt satt større preg på folk enn Eidsvoldmennenes bravader gjorde i 1814. - Vi tar veien opp til hovedkontoret, sier Tormod. Midtveis i bakken snur han seg og sier; - Det var denne bakken jeg gikk da jeg første gang skulle hilse på godseieren og begynne i jobb på lønningskontoret. Det var forresten 19. juni 1950. Jeg var skikkelig nervøs. Du vet, sjefer var «De s» den gang. Det manglet ikke på vennligheten egentlig, men avstanden var jo der. Som idrettsutøver opplevde Tormod Knutsen en enorm støtte. Haaken Severin Mathiesen, som tok over etter sin far i 1953, var alltid ski- og sportsinteressert, og skjønte at han hadde et stortalent i egne rekker. Gullvinner: Premieskapet til Tormod Knutsen er stappfult av flotte premier, men det er likevel de fem Kongepokalene og gullmedaljen fra OL i Insbruck i 1964 som rager øverst. - I 1951 ble jeg tatt ut til den sveitsiske hoppuka. Jeg kviet meg fælt til å spørre om fri. I stedet var det Haaken S. som kom til meg og ønsket meg lykke til. Det var aldri nei i hans munn. Som idrettsutøver var jeg privilegert, hadde full lønn, og var faktisk som profesjonell å regne. Jeg måtte bare finne meg i at det i idrettskretser ble fleipet med at jeg gikk for «Mathiesen Eidsvold Værks Skiklub». Idrettskarrieren skjøt for alvor fart etter at han som 16-åring ble tatt ut til hovedlandsrennet på ski i Trondheim i 1949. To år senere ble han Norgesmester i hopp for junior. I 1954/55 begynte han med kombinert. I 1956 representerte 24-åringen Norge i de Olympiske Vinterleker i Cortina. Det endte med sjette plass i kombinert. Fire år senere, i Squaw Valley, ble det sølv etter Georg Thoma. I sesongen 1961/62 ble Sverre Stenersen ansatt som trener med Gunder Gundersen som lagleder. Da ble det virkelig fart i sakene. Og i 1964 ble det gull på Tormod Knutsen i Insbruck! To ganger i året skyver Tormod og Olga alt annet til side til fordel for sølvpuss. Det flotte premieskapet forteller om en stor idrettskarriere. Fem Kongepokaler står sirlig plassert sammen med en rekke andre hederspriser, ikke minst fra Holmenkollrennet, som han for øvrig vant i 1958. Kontakten med gamle idretsskolleger pleier han gjennom den berømte «Gullklubben», eller «Den norske gullmedaljørers klubb» som den heter offisielt. Som arbeidstaker hos Mathiesen, senere Moelven Eidsvold Værk AS, har Tormod Knutsen både fått føle medgang og motgang. - Spesielt husker jeg 1964, da papirproduksjonen opphørte. Det fikk dramatiske konsekvenser for mange mennesker og deres familier. Selv var jeg heldig og fikk fortsette, minnes han. I mellomtiden hadde han vært innom skogkontoret. Blant annet gjorde han sin plikt som frøsanker - i toppen av grantrærne - til Mathiesens planteskole i Hurdal. Og i -64 ble han i følge eget utsagn «kastet» på salget. - Jeg måtte først og fremst lære meg trelastfaget, for jeg opplevde fort A veteran takes a bow Eidsvoll: 48 1 /2 years ago Tormod Knutsen arrived at the main office of the former Mathiesen Eidsvold Værk in Bønsdalen for his first day at work. He says that he was more nervous that day than he had ever been later at the top of any ski jumping hill in the world. As the Nordic Combined Olympic winner in Innsbruck in 1964, Mr. Knutsen surely knows what it means to be at the top, and his retirement will surely not keep him down for long. "These days everyone is overly focussed on chasing after more progress, better results and materialistic values in general. Results are, of course, important, but we must remember to take time to be human - also at work. I believe it is absolutely critical for every business to have employees who are happy in their jobs," says the veteran of Moelven Eidsvold Værk. 20 21

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Moelven Valåsen jubilerer Takk, Tormod: Et knippe medarbeidere ved MEV takker Tormod Knutsen for samarbeidet: Bjørn Bergkvist, Per Walstad, Trond Solsrud, Tom Eidsæther, Anne Brit Sandstad, Petter Skjerven, Elisabeth Nyborg, Rolf Lie, Einar Hårstadhaugen, Turid Larsen og Ellen Olsen. at det ikke var nok med en olympisk gullmedalje. Ikke nok kanskje, men det hjelp. Han la hoppski og langrennski på hylla, tok markedsføringsskolen i Oslo og en rekke BI-kurs, og begynte å selge trelast på «Eidsvold-tysk». Det holdt lenge for en utadvendt kar som hadde lett for å komme i kontakt med folk. - Og folk visste hvem du var? - Her hjemme gjorde folk stort sett det, og det er klart at det på mange måter gjorde jobben lettere for meg. Men en av de artigste episodene var da jeg støtte på en drosjesjåfør i Köln. Plutselig snudde han seg og spurte om jeg var Tormod Knutsen. Og det måtte jeg jo innrømme! Karen var nemlig fra Swartzwald, hjemstedet til Georg Thoma! I april måned 1994 troppet noen herrer fra Moelven opp i kantina hos Mathiesen Eidsvold Værk. Nyheten om Moelvens overtakelse skulle formidles samtlige ansatte på spisesalen. - Jeg husker den dagen veldig godt. Vi som hadde fulgt med litt skjønte at det ikke stod bra til økonomisk lenger. Da Mathiesen måtte selge vannrettighetene og kraftstasjonen, skjønte vi at situasjonen var alvorlig. For MEV var det en lykke at Moelven kom inn som eier, og vi har sett i ettertid at de overtok for å satse. Jeg nøler ikke med å si at det var redningen for sagbruket. Samtidig må jeg få gi uttrykk for at Moelven har vært et ualminnelig ryddig og fint selskap med høy kompetanse på mange områder. Spesielt moro er det å følge utviklingen med de nye brukene i Sverige. Altfor mange aktører bidrar sterkt til dagens ukontrollerte prisbilde på trevarer. Det er bare å se i øynene at noen må ta tak i dette. Min spådom er at vi får to store aktører i Norge; Moelven og Forestia. - Hva har du å si til Moelvens satsning på videreforedling? Lojal: For Tormod Knutsen er lojalitet mot arbeidsgiver en selvfølge. - Jeg har tatt på meg de oppgavene jeg har blitt satt til å gjøre, sier han og har rundet av sin trofaste fartstid på MEV med fakturering og sentralbordtjenester. Ganske nervøs: Tormod Knutsen tilbake i den bratte bakken opp til det gamle hovedkontoret ved MEV han gikk for 48 1/2 år siden. - Jeg var mer nervøs da enn da jeg stod på toppen av hoppbakkene, sier han. - Helt riktig. Større spesialisering vil gi et mye bedre grep på markedet. Produktivitet, javel. Lønnsomhet, javel. Men Tormod Knutsen mener vår tid går glipp av noe vesentlig. Tid. - Vi må ikke glemme å leve - også på jobben. Jeg tror vi begår en alvorlig feil ved at vi har det så travelt hele tida. Vi lever da bare en gang! sier Tormod, og minnes de mange slagferdige replikkene og fargerike originalene som satte sitt preg på arbeidsplassene før i tida. For Tormod Knutsen er lojalitet mot arbeidsgiver en selvfølge. - Jeg har tatt på meg de oppgavene jeg har blitt satt til å gjøre, sier han. De siste par-tre årene på MEV har han drevet med fakturering og betjent sentralbordet. Vi kommer til å savne den glade, kjappe og lette stemmen som har ønsket innringere velkommen til Moelven Eidsvold Værk. Hans lojalitet gjennom 48 1/2 år kan stå som symbol for den solide innsats som mange trofaste medarbeidere i konsernet har vist opp gjennom årene. - Jeg tror det er helt avgjørende for enhver virksomhet at folk trives på jobben, sier Tormod Knutsen. Karlskoga: - Som industriselskap har Moelven veldig mye til felles med svensk industritradisjon. Konsernets dype historiske røtter ligger i et lokalsamfunn, hvor det ble bygget sten på sten. Gradvis har selskapet tatt steget internasjonalt. Dette harmonerer veldig med svensk industrikultur. Vi skal ikke undervurdere betydningen av denne kulturelle likheten når vi ser tilbake på og evaluerer de 10 årene som har gått siden Moelven tok over Valåsen etter Assi i 1988, sier VD Karl-Arne Iderot ved Moelven Valåsen AB. I løpet av disse 10 årene er det investert nærmere 200 millioner kroner (NOK) i selskapet som i dag framstår som ett av Europas mest moderne og veldrevne sagbruk. Men så har det også tatt tid å snu en koloss fra en klassisk «bulkindustri» til kundetilpasning. Det er altså 10 år siden Frode Alhaug, som den gang var administrerende direktør i Treindustrigruppen, og daværende konsernsjef Håkon Felles logo: Alle Moelvens sagbruk og videreforedlingsselskaper innenfor treindustri i Sverige, skal nå kjøre med felles logo. - 10 år i Moelven Moderne: VD Karl-Arne Iderot, her ved det nye tømmermottaket, kan slå fast at Moelven Valåsen AB står fram som et moderne og veldrevet sagbruk 10 år etter at Moelven tok over. Bjærtnes satte seg på flyet til Ørebro for å informere de ansatte ved Valåsens Sågverk AB i Karlskoga om at de hadde fått nye eiere. Noen år tidligere hadde Moelven kjøpt Dalaträ i Mockfjärd i Dalarna. Oppkjøpene skulle i ettertid vise seg å innlede en ny periode i konsernets historie. I dag er Moelven den femte største aktøren innenfor sagbruk i Norden, og en av Europas største innenfor videreforedling. VD Karl-Arne Iderot kom fra Moelven Töreboda Limträ i 1993. Han tok over etter Curt Lindström som hadde vært VD ved Valåsens Sågverk AB i mange år, og som hadde påbegynt et framgangsrikt omleggingsarbeid av sagbruket i Karlskoga under Moelvens logo. - Jeg visste ikke et dugg om sagbruksvirksomhet, og hadde alt å lære. I grunnen tror jeg det hadde sine fordeler, reflekterer Iderot. - I Moelven var man veldig tidlig ute med ideen om det fleksible og markedstilpassede sagbruket. Moelven Mjøsbruket på Biri var det første sagbruket i Norge og Sverige som helt gjennomført ble bygget etter det prinsippet. I Moelvens ledelse har man siden holdt fast på disse ideene, og samtidig greid å implementere dette tenkesettet i konsernets sagbruksvirksomheter, både i Norge og Sverige. Det er utvilsomt mye av forklaringen på at Moelven er en vinner i bransjen, mener Iderot. Valåsens Sågverk var i sin tid ekstremt bulkorientert, og en klar eksponent for store mengder og lange serier på kortest mulig tid. I dag drives Moelven Valåsen AB etter prinsippet om høyest mulig verdi på sluttproduktet. Det handler med andre ord om å gjøre varen så attraktiv og tilpasset kundens behov som mulig, og til en best mulig pris. - I dag «leter» vi etter de kundene som passer til produktspekteret. Vi er fremdeles opptatt av sagutbyttet, men vet at det finnes mange 22 23

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Små justeringer: - Det nye sorteringsverket går som smurt, men det vil alltid være behov for å gjøre noen små finjusteringer ved innkjøring av et slikt anlegg, sier verneombud Jari Sillampää her i samtale med Karl-Arne Iderot. variabler som gir et optimalt sagutbytte. I noen tilfeller skal man sortere enkelte produkter allerede i sagen, sier Iderot. Han glemmer ikke hvor grundig han ble «tatt i skole» av konsersjef Frode Alhaug og Anders Fossum i Treindustrigruppen da han ble satt til oppgaven med å videreføre sagbruket i Karlskoga. - Jeg ble innprentet at det ikke handlet om volum, men om kvalitet. I dag kan jeg vel med en viss trygghet hevde at sannheten sannsynligvis ligger et sted i mellom. Det er klart at et stort sagbruk som Valåsen også skal utnytte muligheten til å kjøre lange serier. Det medfører blant annet færre avbrudd i produksjonen, og forenkler sorteringen, mener han. Som et ledd i omleggingen av produksjonen ved Moelven Valåsen AB, har det gjennom de 10 siste årene blitt investert ikke mindre enn 200 millioner kroner i selskapet. Allerede i 1988 ble to rammesaglinjer erstattet med en fleksibel bandsaglinje. Umiddelbart etter ble vandretørkene, som var bygd for bulkproduksjon, delvis erstattet med kammertørker, som tørker mindre serier tilpasset kundenes spesifikasjoner. I sum er det bygd 13 nye kammertørker de siste 10 årene. - I ettertid har det vist seg at disse grepene har vært helt perfekte, timingen også, mener Iderot. Den tredje og siste rammesagen ble fjernet i 1996, og samtidig ble det også gjort en betydelig investering i småtømmerlinjen. Samme år ble det også investert nesten 50 millioner kroner i nytt tømmersorteringsanlegg, noe som nesten fordoblet sorteringsmulighetene til 70 forskjellige varianter. Denne høsten er det investert ytterligere 20 millioner kroner i et avansert sorteringsverk som det virkelig «lukter» industri av, og hvor man ved hjelp av elektroniske styringssystemer frakter ferdig sorterte varer med vendbare vogner til pakking og utkjøring. På tross av en betydelig reduksjon i bemanningen gjennom de 10 siste årene, har selskapet gjennom sine investeringer økt produksjonskapasiteten fra 230.000 til 280.000 kubikkmeter. - Det er ikke dermed sagt at vi har Ny varmesentral: VD Karl-Arne Iderot er meget tilfreds med avtalen med Vattenfall som nå investerer 28 millioner kroner i ny varmesentral på Valåsen. blitt volumfiksert igjen, men for oss gir det mulighet til å være på flere markeder samtidig, understreker Iderot. Sagbruk er storforbruker av energi, blant annet til oppvarming av lokaler og tørker. Derimot har få industrier større gjenvinning av sine avfallspro- A decade at Moelven Karlskoga: Ten years have passed since Moelven took over Valåsen from Stora in 1988. Since then, almost NOK 200 million have been invested in Moelven Valåsen AB, and the company today boasts one of Europe's most modern and wellrun sawmills. Yet it has taken quite some time to reorient such a colossus away from the classic "bulk" approach to manufacture and into a more customer-friendly approach. "In its time Valåsens Sågverk was extremely bulk oriented, with a focus on large volumes and long series in the shortest possible time. Today, Moelven Valåsen AB is run according to the principle of the highest possible value for the end product," says managing director Karl-Arne Iderot. dukter. Men de to varmesentralene på Valåsen hadde sett sine beste dager. Dessuten innebar myndighetenes strengere krav til rensing av røykgass, en betydelig investering. Derfor var avtalen med Vattenfall gull verdt. - Vattenfall bygger og investerer 28 millioner kroner i ny varmesentral. Den ene av de to gamle oppgraderes og blir reservesentral beregnet på oljefyr. Avtalen innebærer at Vattenfall over en 20 års periode skal forsyne oss med den varmen vi trenger, og får betalt etter en viss nasjonal prisindeks. Til gjengjeld kjøper de all bark og flis av oss. I tillegg til dette hav vi en opsjon om overtakelse av anlegget etter henholdsvis 10 og 20 år. Tøff høst: - Dette er den tøffeste høsten jeg har opplevd i denne bransjen, sier VD Lars Bergkvist ved Moelven Knappåssågen AB i Norra Värmland. Ekshärad: Kjører du 20 kilometer østover på riksvei 239 fra Torsby i retning Ekshärad, passerer du Knappåsen som består av fem-seks hus og et sagbruk. Resten er skog, innsjøer og små elver. - En perfekt beliggenhet for et sagbruk, mener VD Lars Bergkvist ved Moelven Knappåssågen AB. Med Moelvens overtakelse av det tidligere Westwood-selskapet, ble det også besluttet at Knappåssågen fra og med september -I sum framstår Moelven Valåsen AB som et svært moderne sagbruk anno 1998? - De vitale delene i sagbruket holder nå en svært høy standard. Men fortsatt må vi «slite» med deler av de gamle vandretørkene. Dessuten trenger vi et nytt saginntak og på sikt må vi flytte barkanlegget. Det vil alltid være behov for nyinvesteringer på et så stort industrianlegg, men det er viktig hele tiden å vite hvor man til en hver tid skal sette inn ressursene. Investeringer betaler seg ikke uten videre. Vel så viktig er å være åpen for det genuint nye. Iderot har derfor store forventninger til det prosjektet som Moelven Valåsen nå deltar i blant annet sammen med Phillips og Thompson. Som det første sagbruket i verden får Moelven Valåsen i løpet av vinteren et helt nytt røntgenapparat til utprøving i tømmersorteringen. I tillegg skal det installeres en såkalt «Dyna Grade» installasjon, utviklet ved den Tekniske Högskolan i Göteborg. Denne innretning måler klangeffekten på hver bit, og på den måten kan man både enklere og med enda større presisjon enn før drive effektiv styrkesortering. - Våre kunder skal kanskje på sikt har rett til å returnere varer som ikke holder mål. Jeg er klar over at man da stikker haken langt fram, men vi som bransje må være villig til å gå nye veier for å skape større verdier av de varene vi produserer. Da må man også være villig til å satse, sier Karl-Arne Iderot. Et helt spesielt år i år utelukkende skal skjære furu. Det mener Bergkvist var en klok beslutning. - For oss forenkler det sorteringen, samtidig som det gir muligheter for spesialisering av produktspekteret. Forutsetningen er selvfølgelig at det kan skaffes nok råstoff. Teoretisk er det mulig, fordi både Moelven Notnäs og Moelven Norsälven har blitt rene granbruk, sier han. Bergkvist kom til Knappåssågen rett fra skolebenken allerede i 1961 hvor han var fram til 1964. Etter 25 år ved Notnäs, blant annet som produksjonssjef, kom han tilbake til Knappåssågen i 1991 som VD. Den drevne bransjemannen kan ikke huske å ha opplevd en høst som denne. - 1998 har vært et helt spesielt år. Avvirkningsforholdene i skogen har vært ekstremt dårlige, og det har bort i mot vært umulig å skaffe tømmer. Tømmermangelen har medført at vi har kjørt med 65 prosent kapasitet etter omleggingen til ren furuproduksjon. Vi bygger opp en ny råvareorganisasjon, og i tillegg har eierskiftet for øvrig medført betydelige endringer. - Hvordan vurderer du utsiktene? - Jeg ser lys i tunnelen. Moelven har satt i verk tiltak som på sikt vil gi resultater. Min erfaring med Moelven er at man har med profesjonelle folk å gjøre som vet hva de driver på med. Den største fordelen for Knappåssågen isolert sett, er at vi slipper å konkurrere med Notnäs slik vi gjorde før. Moelven Knappåssågen vil i løpet av neste år produsere cirka 100.000 kubikkmeter skurlast i furu. Selskapet har 74 ansatte, hvorav 66 i produksjonen. Ideal location Ekshärad: The former Westwood company Knappåssågen AB is situated surrounded by vast stretches of forest in Norra Värmland, Sweden. "An ideal location for a sawmill," says managing director Lars Bergkvist at Moelven Knapåssågen AB. About the company's new owners, Bergkvist says: "We are dealing with professionals who know exactly what they want." 24 25

Limtregruppen Det finnes nisjer for limtre i Italia Spesielt: Takkonstruksjonene til kirkebygget i Scandichi var komplisert, og måtte prøvemonteres i fabrikk. Scandichi, Italia: - Betonglobbyen i Italia er veldig sterk. Mye mer kunne med fordel ha vært bygd i limtre, men vi leverer både til svømmehaller, kirkebygg, teater og industribygg. En av våre konkurransefordeler i det italienske markedet er at vi selger limtre laget av skandinavisk råstoff. Et annet er limtreets brannmotstandighet. Men med en måneds leveringstid har vi opplagt et drawback, sier sivilingeniør Guido Durazzano i Moelven Limtres italienske samarbeidspartner gjennom tre år; Fratelli Feltrinelli. Selskapet har imidlertid fått ny eier i løpet av høsten gjennom at 91 prosent av aksjene er kjøpt av konkurrenten Cora Leghami. Selskapet forhandler ikke limtre i dag, men både i Feltrinelli og i Moelven Limtre har man et visst håp om å fortsette samarbeidet. - Driften i Feltrinelli fortsetter inntil videre som før, og vi håper de nye eierne vil satse på limtre. I hvert fall vil vi invitere dem til Moelv og diskutere videre samarbeid, sier markedssjef Kato Sveen i Moelven Limtre. Interessante nisjer: Sivilingeniør Guido Durazzano i det italienske byggevareselskapet Fratelli Feltrinelli mener det finnes interessante nisjer i det italienske limtremarkedet. - Men da må vi kunne tilby noe som er eksklusivt for Moelven, sier han. Den italienske samarbeidspartneren har sitt hovedkontor i Milano, har 250 ansatte og 12 byggevarelagre spredt over hele Italia. Bare to av dem lagerfører standard limtrebjelker. - Vi kunne med fordel hatt mer på lager dersom vi hadde visst mer om hva som til en hver tid etterspørres, men for vår del er det lettere å satse på prosjekter. Innenfor standardmarkedet må vi ofte transportere varer fra det ene lageret til det andre. Det sier seg selv at det ikke er særlig rasjonelt, sier Guido Durazzano i Feltrinelli. Han mener for øvrig at et sentrallager etter modell fra Moelvens prosjekt rettet mot RES-gruppen i Tyskland, ville hatt mye for seg også i Italia. - Med et PC-styrt system ville vi lettere ha skaffet oss oversikt over hva som er inne og hva som bør settes i produksjon tidsnok, mener han. Ulempen er utvilsomt den lange leveringstiden. Normalt tar det opptil en måned fra prosjektet er i produksjon til det finnes på lager i Italia. - Da sier det seg selv at vi har et drawback vis-a-vis østerriske konkurrenter som ofte kan skaffe den samme varen i løpet av en uke, sier Durazzano. Dessuten styres det italienske limtremarkedet mer eller mindre av et stress-rating system som favoriserer limtre fra Østerrike og Tyskland. Feltrinelli har valgt å holde seg borte fra privatmarkedet som i det store og hele består av mindre, enkle bærekonstruksjoner i små, rette lengder. I stedet velger man å konsentrere oppmerksomheten om prosjekter. Ikke store prosjekter, for det medfører ofte for dyr transport, men mindre prosjekter. På tross av ulempene Feltrinelli har som salgskanal for norsk limtre i Italia, er Durazzano likevel optimist. Og det på tross av at selskapet han representerer er det eneste i Italia som selger til prosjekter uten selv å ha produksjon. - De som vet noe om råvarekvalitet, vet også at det skandinaviske trevirket er av topp kvalitet. Snekkere vet det, arkitekter vet det, men det er ikke nok alene. Ingen vare er bedre enn svakeste ledd i produksjonskjeden, og jeg tror vår mulighet til virkelig å lykkes ligger i topp service, og at vi kan tilby noe annet enn konkurrentene. Moelven er ikke lenger alene om å produsere limtre med elipseform slik man gjorde til undergurten i bærekonstruksjonene til den nye flyplassen på Gardermoen. Nå er det mer eller mindre vanlig. Jeg tror det er mulig å finne interessante nisjer i det italienske limtremarkedet som gir oss bedre betalt for det vi selger, men da må vi kunne tilby noe som er eksklusivt for Moelven. For oss er det mer interessant å ha fem prosent av et slikt marked enn 10 prosent av hele markedet, understreker Durazzano. Den unge sivilingeniøren er for øvrig krystallklar med hensyn til hva som kan løfte markedet ytterligere: - Skal du selge Coca Cola, er eksponering gjennom TV den eneste rette veien å gå. Skal du selge limtre, må du levere prosjekter - som blir lagt merke til, hevder han. I 1999 skal det bygges en stor utstillingshall i nærheten av Milano. Konkurransen fra italienske, østerriske og tyske limtreprodusenter vil bli stor. Men konkurranser er til for å vinnes. Kirkebygg: Ett av mange mindre prosjekter som Moelven har levert limtre til, er et kirkebygg i den italienske byen Scandichi like utenfor Firenze. Niche markets for Glulam in Italy Scandichi, Italy: The concrete lobby in Italy is very powerful. Ideally, a lot more buildings would use laminated timber, but nevertheless we supply glulam for swimming pools, churches, theatres and industrial buildings. One of the competitive advantages we enjoy in the Italian market is that we sell glulam made from Scandinavian raw materials. Another is the material s excellent fire resistance. But the onemonth delivery time is obviously a drawback, said Guido Durazzano, a chartered engineer with Fratelli Feltrinelli, Moelven Glulam s Italian partner for the past three years. To be really successful, he believes they need to offer top-class service and a product that stands out from the competition. I think there are potential niches in the Italian glulam market that will pay more for our products, but we have to offer them something that s exclusive to Moelven, Mr Durazzano emphasised. We would rather have a 5% share of these niche markets than 10% of the market as a whole. 26 27

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Moelven List AB vil vokse i Sverige Ambisjoner: Moelven List AB har store ambisjoner om å vokse i det svenske byggevaremarkedet. Lidköping: Moelven Industrier ASA gjorde i august avtale om kjøp av den svenske listverkfabrikken Rosèn & Co AB i Lidköping. I tillegg ble det gjort avtale om salg av det svenske byggevareselskapet Westwood Bygghandel AB til Beijer Byggmaterial AB. I dette salget ble det også inngått avtale med Beijer-kjeden om framtidig salg av Moelven-produkter gjennom kjedens byggevareforretninger i Sverige. Etter oppkjøpet skiftet selskapet Rosèn & Co AB navnet Moelven List AB. «På denne måten viderefører og kompletterer vi det markedsprogrammet vi har i Sverige gjennom vår listverkproduksjon ved Moelven Eidsvoll AS. Samarbeidet med Bejer krever produksjonskapasitet ut over det vi makter i Eidsvoll, og derfor passer kjøpet av Rosèn godt inn. Fabrikken har nytt og rasjonelt utstyrt, og har potensiale til en fordobling i kapasitet uten investeringer av særlig grad. Salget av Westwood Bygghandel AB, kjøpet av Rosèn & Co AB og samarbeidet med Beijer-kjeden en helhetsløsning for å styrke vår posisjon i det svenske markedet», sa konsernsjef Frode Alhaug i en pressemeldingen som gikk ut 6. august. Moelven List AB, som ligger i tettstedet Lovene cirka en mil sør for Lidköping, er en veldrevet moderne listverkfabrikk med lange tradisjoner. Allerede så tidlig som 1905 startet Lovens lokale «altmuligmann» med det klingende navnet Gustav Adolf Rosèn, virksomheten Rosèn & Company AB. Det hele startet med såvareproduksjon. På 1930-tallet ble det startet sagbruk som var i virksomhet fram til 1971. I tillegg forsynte den allsidige og markante profilen Gustav Adolf Rosèn lokalbefolkningen med elektrisitet, han drev advokatbyrå, og han startet like godt også Lovene Dörrfabrik. På toppen av det hele drev han en byggevarehandel, han startet trehusproduksjon pluss at han holdt et beredskapslager for staten. Som om ikke dette var nok, drev han også som predikant! Den allsidige og høyt respekterte Gustav Adolf Rosèn døde på 1940-tallet. Hans svigersønn tok over, og i 1971 ble restene av Rosèns virksomheter lagt ned. I 1974 kom sønn av en jernvarehandler i Småland ved navn Bertil Ohlsson til Lovene, og tok over Rosèns gamle lokaler. Fram til 1986/87 drev han og hans nevø, som for øvrig var fra Rosèns familie, både listverkproduksjon og mekanisk industri. I dag lever de to selskapene i beste velgående, side om side. Med den ene forskjellen at Bertil Ohlsson har solgt sitt private selskap til Moelven. Bertil Ohlsson innrømmer gjerne at salget satt langt inne, og at det var nære venner som til slutt overtalte ham til å ta imot invitten fra Moelven. - Jeg har personlig kjent Per Schøyen i Moelven Eidsvoll AS i flere år, han har jo vært en av mine konkurrenter i dette området. Første gangen jeg hadde kontakt med Moelven om kjøp av selskapet, var for et par-tre år siden. Det ble ikke noe av det den gang. Siden slo jeg ideen fra meg, inntil det kom en ny forespørsel for et år siden. Jeg angrer ikke på det jeg nå har gjort. - Hva var det som fikk deg på andre tanker? - For det første viste det seg at Rosèn & Co og Moelven ville utfylle hverandre på en utemerket måte, og at vi først og fremst tenker i de samme baner. Etter hvert som jeg fikk innsikt i hva Moelven har fått til på Eidsvoll, ser jeg store muligheter for forbedringer også i Sverige. Det gjelder ikke minst på logistikksiden, distribusjon og samarbeidet med byggevarekjedene. Kjededannelsen har ikke kommet like langt i Sverige, men den kommer. Da vil vi som selskap ha større gjennomslag som en del av et konsern, enn som et lite selskap alene. I stedet for å slåss om de Dekorbuer: Moelven List AB produserer cirka 300 forskjellige artikler. Dekorbuene til skap og dører, som Fredrik Steen her viser VD Bertil Ohlsson, er bare et lite nisjeprodukt. samme kundene, kan vi slåss sammen. Jeg har blant annet store forventninger til det samarbeidet vi har innledet med Bejer-kjeden. - Hva bør ambisjonene være for Moelvens listverk i Sverige? - Vi bør bli blant de nest største, kanskje til og med den nest største etter GA List. Dessuten vil vi ved å være en i Norge og en i Sverige kunne samkjøre produksjonen på de to markedene, som erfaringsmessig har noe ulike faser med høy- og lavkonjunkturer. Det vil utvilsom kunne gi oss fordeler, ikke minst på noe lengre sikt. - Hva er realistisk målsetting for Moelven List AB? - I løpet av en to-tre års periode skal vi øke vår omsetning fra 30 til 50 millioner. Det skal vi delvis greie gjennom avtaler med Bejer. Dessuten forventes det en vekst i det svenske byggmarkedet framover på cirka 5-7 prosent. Vi regner ikke med mye nybygg, men noe mer innenfor rehabilitering. Men fordi svensker selger, kjøper og bytter leilighet og bolig oftere enn før, oppstår det vi kan kalle et konsumentbehov. Det skal vi være beredt til å dekke, sier han. Eierskiftet representerer i følge Ohlsson ikke noen større praktiske endringer, selv om det er mange nye rutiner å sette seg inn i for administrasjon. - Derimot tror jeg det er visse forventninger til konsernets planer, sier Bertil Ohlsson. Stefan Klasson, som er de ansattes første representant i selskapets styre, sier det slik: - Vi er alle fulle av forventninger til vår nye eier. Hittil har vi i hvert fall blitt veldig bra behandlet, sier han og legger til at han som talsmann for de ansatte i styret nå har fått mulighet til å skaffe seg innsikt i selskapets drift, samtidig som han har anledning til å bringe fram saker som er av betydning for de ansatte. Hovedutfordringen mener Bertil Ohlsson er å finne «noe» i markedet som ennå ikke er oppdaget. Uansett mener han at det utvilsomt går i retning av å produsere faste lengder, mer tilpasset sluttbruker. - Moelvens «furugulvet» er et typisk produkt for fremtiden; lett å ta med seg, lett å legge og fremfor alt et byprodukt. Vi må legge mer til rette for spontan handel - også av byggevarer. For oss innebærer det en ytterligere sluttføring og tilpasning av produktet. - Kjører selskapet i dag faste ruter slik som Moelven Eidsvoll gjør? Moelven List AB har tradisjoner helt tilbake til Rosèn & Co. ble etablert i 1905. Selskapet ligger i tettstedet Lovene, nær Väneren, cirka en mil sør for Lidköping i Vester-Götland Selskapet produserer årlig fire millioner meter med listverk fordelt på cirka 300 artikler. Det tilsvarer cirka 4.000 kubikkmeter ferdig vare, omtrent halvparten av Lidköping: In August, Moelven Industrier ASA entered into an agreement to purchase the Swedish moulding factory Rosèn & Co AB in Lidköping. In connection with this acquisition, the company sold the Swedish building materials company Westwood Bygghandel AB to Beijer Byggmaterial AB. As part of the latter contract, the Beijer Fakta om selskapet Money into moulding Moderne: Moelven List AB i Lidköping i Sverige er en moderne og velutstyrt listverkfabrikk. - Vi kjører til Stockholm, på vest- Sverige og i Öster Götland hver fjortende dag. Disse rutene vil bli ytterligere forsterket og utvidet til en gang i uken. Målet er å kunne tilby byggevareutsalgene en «ferskvare» slik at de kan redusere sitt lager, sier Bertil Ohlsson. hva konsernets norske listverkprodusent, Moelven Eidsvoll AS, produserer. Moelven List AB har i dag 25 ansatte, og har en samlet årsomsetning på 30 millioner kroner (SEK). Selskapet inngår i konsernets nye forretningsområde innenfor videreforedling. chain agreed to carry Moelven products in the chain's building materials shops in Sweden. "The sale of Westwood Bygghandel AB, the acquisition of Rosèn & Co AB and the sales contract with the Beijer chain represent a comprehensive strategy to strengthen our position in the Swedish market," explains group director Frode Alhaug. 28 29

Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Moelven bygger demoboliger i Moskva Moskva: I samarbeid med det russiske industri- og eiendomsselskapet Konti, bygger Moelven Nor East AS to høystandard eneboliger som et demoprosjekt i området Gorki cirka to mil sørvest for Moskva sentrum. - Vår russiske samarbeidspartner Konti har kjøpt 430 dekar i et svært attraktivt område med lett tilgang til all teknisk infrastruktur. Vi på vår side har fått en forespørsel fra Konti om å bygge ut hele dette området med prefabrikkerte elementhus i tre. På tross av ustabile forhold i Russland, er vi nøkternt optimistiske med hensyn til de muligheter som finnes i et framtidig byggmarked, sier direktør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East AS. Målet er at demoprosjektet skal bane veien for industriell produksjon av trehus og byggmoduler i Moskva-regionen. Byggingen av de to demoboligene må ses i sammenheng med overrekkelsen av de 60 offisersboligene i Luga i fjor sommer. Prosjektet var en gave fra den norske stat til den russiske føderasjonen, og ble bygget på oppdrag for Statsbygg i regi av Moelven Nor East. - For Moelvens vedkommende representerte dette, slik også intensjonen var, det første skritt i introduksjonen av moderne prefabrikkerte innkvarteringsenheter i tre på det Konstituerende styremøte: 21. oktober hadde selskapet ZAO Moelven CAS sitt konstutuerende styremøte. Fra venstre divisjonsdirektør Erik Holtedahl i SND, administrerende direktør Nicolay A. Puchkov i Centrakademstroy, direktør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East AS (styreformann) og Victor M. Klimchenko, administrerende direktør i CAS Investroy. russiske markedet, sier direktør Nils- Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East. Moelven Nor East har allerede etablert selskapet ZAO Moelven CAS i samarbeid med det russiske industriselskapet OAO Centrakademstroy (CAS), som tilhører det russiske olje- og industrikonsernet Rosprom Yukos. - Industrielle framstøt i Russland bør etter vår mening ha som utgangspunkt å legge til rette for lokal verdiskapning. Vi er av den oppfatning at det på sikt vil bli et stort behov for boliger i Russland. Men for å lykkes vil det være helt avgjørende å beherske hele verdikjeden; fra tomteutvikling, via produksjon og lokal verdiskapning til salg, sier Slåttsveen. I det videre arbeidet satses det bevisst på to parallelle utviklingsspor, ikke minst ut i fra en samlet risikovurdering. På den ene siden blir det ZAO Moelven CAS sin oppgave å utrede de mulighetene som finnes i markedet og opparbeide kontakter både hva føderale byggeprogrammer angår, og private prosjekter. - Parallelt skal vi videreutvikle samarbeidet med eiendomsselskapet Konti. Vi håper at vi i løpet av sommeren 1999 har tilstrekkelig grunnlag til å beslutte hvem vi skal satse på som framtidig operatør innenfor byggevirksomheten, opplyser Slåttsveen. Boligprosjektet i bydelen Gorki 8 retter seg så avgjort ikke inn mot den vanlige russer. Området regnes som spesielt attraktivt bo-område for velstående russere og utenlandske investorer. Det ene boligprosjektet etter det andre overgår hverandre i moderne utfoldelse i klassisk, russisk arkitektur. Grunnarbeider: Grøftene for støping av betongfundamenter graves for hånd av ansatte i Konti. Ingen kan klage på at dette ikke skjer med stor nøyaktighet og presisjon. Demobolig: Dette er den ene boligtypen som Moelven fører opp som demonstrasjonsbolig i bydelen Gorki utenfor Moskva. - I første omgang fører vi opp to store eneboliger i tre beregnet på den kjøpekraftige delen av befolkningen. Hensikten med dette er å teste markedet for nye boliger, og da er vi nødt til å starte med de som har råd til å bygge seg hus. Vi fører opp to typer eneboliger, som begge holder en høy standard både hva utvendig finish, størrelse og utstyr angår, opplyser Odd Bergli i Moelven Nor East. Begge boligene er levert av Moelven Byggsystem AS i Hurdal. - Vi har tro på at konseptet vårt vil slå an, og det er spesielt oppløftende at Konti har tilbudt oss å bygge ut hele tomteområdet. Det åpner for flere typer løsninger, ikke bare store og velustyrte eneboliger, men også terasseleiligheter og rekkehus, sier Bergli. I tillegg til de to demoboligene, er det planer om å montere tre moduler; henholdsvis en hotellmodul, en kontormodul og en anleggsrigg i samarbeid med Moelven Hako AS. Under utstillingsperioden vil disse eventuelt tjene som show-room. Man ser også visse muligheter for prefabrikasjon av moduler beregnet på større innkvarteringer. Tradisjonelt bygges det i all hovedsak i betong og tegl i Russland. Men hus i tre er i ferd med å få en viss status. - For oss er det en ekstra spire til innsats å overbevise det russiske markedet om hvilke kvaliteter moderne, prefabrikkerte trehus har. Lykkes vi med prosjektet i Gorki, tror vi at det på sikt kan åpne seg nye muligheter innenfor et bredere boligmarked. Behovet for nye boliger er stort i Russland. Og mange ønsker seg sine egne boliger, gjerne i utkanten av byene, mener Slåttsveen. I neste fase er planen å posisjonere seg med tanke på fremtidig sosiale utbyggingsprogrammer i føderal regi. - Hvis eller når økonomien tillater det, og særlig hvis landet får tilført ressurser utenfra, ser vi ikke bort fra at det vil bli satt i verk store boligprogrammer for å imøtekomme bolignøden. I det perspektivet er det viktig å være tidlig ute for å sikre seg en framskutt posisjon. På lengre sikt vil det derfor være mer naturlig for oss å være en aktør innenfor sosial boligbygging, framfor å satse spesielt på kostbare prosjekter forbeholdt noen få, mener Slåttsveen. Også øverste sjef i Konti, Timur R. Timerbulatov, er også optimistisk med tanke på å selge norske trehus i Moskva-regionen. - Boligbygging er en av de viktigste satsningsområdene våre. For Russland vil det dessuten være avgjørende å få folk i arbeid, sier han. Moelven modules in suburban Moscow Moscow: In collaboration with the Russian industrial and property company Konti, Moelven Nor East AS is building two high-standard, single-family houses as a demo project in the Gorki area, about two miles southwest of downtown Moscow. "Our Russian collaboration partner Konti has purchased about 107.5 acres in a very attractive area, with easy access to all necessary technical infrastructure. For our part, we have received an enquiry from Konti regarding the development of this entire area by installing pre-fabricated modular houses in wood. Despite the unstable conditions in Russia, we are carefully optimistic with respect to the opportunities in a future building market," says Nils- Ivar Slåttsveen in Moelven Nor East AS. The goal is that the demo project will pave the way for the industrial production of wooden houses and building modules in the Moscow region. 30 31

Treindustrigruppen De ansatte er fenomenale Sterk aktør: - Vi trenger en sterk aktør i Värmland, som framfor alt kan markere seg i tømmermarkedet, sier VD Mikael Axelsson ved Moelven Component AB i Sverige. Skåre: De siste 12 måneder har produktiviteten ved Moelven Component AB i Skåre i Sverige øket fra 13.000 kubikkmeter 1997 til 18.000 kubikkmeter 1998. I tredje kvartal var selskapet oppe i en årstakt på cirka 20.000 kubikkmeter. Forklaringene er flere, men i følge VD Mikael Axelsson er det en årsak som peker seg ut: - Vi har en fantastisk arbeidsstokk. De viser en fenomenal innsats og vilje til å ta tak og stille opp når det kreves. De viser et unikt engasjement og vilje til å finne gode løsninger, sier han. Sommerens eierskifte kommenterer han slik: - Jeg ser utelukkende positivt på Moelven som ny eier. For oss betyr det veldig mye å tilhøre et industrikonsern med finansiell styrke, mener han. Moelven Component AB er ett av selskapene i det tidligere Westwoodkonsernet som Moelven tok over i sommer. Komponentfabrikken i Skåre nord for Karlstad i Sverige har i dag 29 ansatte, hvorav 25 i produksjonen. Selskapet kjører i dag to skift, og produserer bearbeidede komponenter til trevarefabrikker hovedsakelig i England, Frankrike og Tyskland. Selskapet forventer å nå en omsetning inneværende år på cirka 50 millioner kroner (SEK). - Gjennomsnittsalderen blant de ansatte er uvanlig lav? - Ja, jeg tror ikke jeg tar for hardt i når jeg sier at den nok ligger på 30 år. Av de 25 ansatte er nok 10 av dem under 25 år! - Så du opplever ikke at det er noe problem å rekruttere til industrien? - Vi har fått til en veldig god praktikantordningen med skolen og arbeidsmarkedsetaten, og vi har lykkes veldig bra med å gjennomføre internutdanningen parallelt med normal drift. Forretningsidè er et begrep som Mikael Axelsson bare har et «så där» for hold til. I stedet for å utarbeide en ambisiøs forretningsidè, har han i samarbeid med de ansatte laget en kundeverdiprofil. Han forklarer dette slik: - Vi er underleverandør av innsatsvarer til industrikunder. I den verdien vi skaper, inngår ikke bare selve produktet, men også en funksjon. Vår oppgave er å velge riktig råvare, optimere produktet og garantere leveransesikkerhet. For kunden innebærer det at han skal slippe helt å bekymre seg over de ledd i verdikjeden som vi har sagt at vi skal ta hånd om. På den måten skal kunden frigjøre kapital, kompetanse og tid til det han skal konsentrere seg om; nemlig å produsere ferdigvarer. Sagt med moderne terminologi; han «outsourcer» alt som har med råvaretilpasning å gjøre, og derigjennom skaper kundeverdi. Engasjementet vokser hos Mikael Axelsson når han snakker seg varm om hva industriell råvaretilpasning faktisk innebærer av forpliktelser overfor kundene. Selv om fellesbetegnelsen for produksjonen ved Moelven Component AB er komponenter i tre, er produktspekteret likevel mangfoldig, i den forstand at alt som produseres er tilpasset kundens nøyaktige spesifikasjoner, både hva dimensjoner og profiler angår. Nettopp fordi varene er så skreddersydd, betyr det mye for produk- sjonen og lønnsomheten, i følge Axelsson, at man kan kjøre store serier. Vel og merke uten å bli en bulkprodusent. - Derfor jobber vi bevisst mot store kunder, som er 10-20 ganger så store som oss, sier han. I tre generasjoner har familien Axelsson i Skåre drevet innenfor treindustri. - Min farfar etablerte G.E Axelssons Industri AB i 1935, som var en mer tradisjonell sagbruksvirksomhet. Da som nå var sagbrukene utsatt for sykliske svingninger. Da min far tok over i 1970, ville han forsøke å utjevne disse svingningene, og drev selskapet mer og mer i retning av treforedling mot slutten av 70-tallet. Dette utviklet seg ut over 80-tallet, til Westwood tok over selskapet i 1989, Mikael Axelsson tok over som VD og hans far ble produksjonssjef fram til 1997. I forbindelse med overtakelsen, ble sagbruksdelen lagt ned og selskapet flyttet to kilometer lengre sør, dit Moelven Component AB nå er lokalisert. Samtidig med flyttingen ble det daværende Westwood Component AB slått sammen med Skåresågen, som ble avviklet i sin helhet. Det eneste som er igjen av den virksomheten, er impregneringsanlegget. - En del av lokalitetene bærer preg av å ha stått uvirksomme lenge. På litt sikt har vi planer om å gjøre noe med det, forklarer Axelsson. Eierskiftet i sommer kom i følge Mikael Axelsson ikke overraskende. - Enten måtte Westwoods største aksjonær, Atle, sette inn mer penger, eller selge. Slik sett var Moelven en av de som klart pekte seg ut som ny eier, mener han, og begrunner hvorfor han ser positivt på overtakelsen: - Vi trenger en sterk aktør i Värmland, som framfor alt kan markere seg i tømmermarkedet. Vi kjøper årlig 25.000 kubikkmeter virke. Fordi råvare utgjør hele 70 prosent av våre totale kostnader, er vi svært avhengig av stabilitet i tømmermarkedet. Derfor er både pris, fleksibilitet og leveringstid svært viktig for oss. - Hvordan ser du på at videreforedlingen skilles ut som eget forretningsområde innenfor Moelvens treindustri? - Det er veldig viktig, av flere grunner. Samlet vil vi kunne opptre som en større aktør, noe som bør gi oss fordeler både når det gjelder innkjøp, kvalitet, service og pris. Dessuten gjør en slik konstellasjon Moelven komplett innenfor treindustri, og den vil åpne for synergieffekter. På enkelte områder kan det bli en Moelven Component AB i er ett av selskapene i det tidligere Westwood-konsernet som Moelven kjøpte i sommer. Selskapet ligger i Skåre, nord for Karlstad i Sverige. Selskapet har 29 ansatte og omsetter årlig for cirka 50 millioner kroner (SEK) Årstakten i produksjonen har det siste året økt fra 13.000 til 18.000 kubikkmeter. Selskapet kjører to skift. Skåre: In the past 12 months, the productivity level at Moelven Component AB in Skåre in Sweden has increased from 12,000 cubic metres in 1997 to 18,000 cubic metres in 1998. In the third quarter the company's rate of productivity was equivalent to an annual output of about 20,000 cubic metres. There are several reasons for the increase explains Managing Director Mikael Axelsson, but he feels one reason stands out: "We have outstanding Fakta om selskapet Outstanding employees Roser de ansatte: De ansatte i Moelven Component AB blir rost opp i skyene av sin sjef for deres store vilje og evne til å stille opp for selskapet. smertefull omstillingsprosess, men jeg tror det er uhyre viktig å være klar over hvem man er og hva man skal gjøre for å oppnå effektiv produksjon. Moelven Component AB produserer bearbeidede komponenter til trevarefabrikker hovedsakelig i England, Frankrike og Tyskland. Selskapet har røtter tilbake til sagbruksvirksomheten G.E Axelssons Industri AB i 1935. I forbindelse med at Westwood tok over selskapet i 1989, ble virksomheten slått sammen med Skåresågen, som ble avviklet i sin helhet. employees who have shown a tremendous willingness to put in the extra effort when needed. Their commitment and team spirit has been the key to finding optimal solutions for the company," he says proudly. About Moelven's takeover of the former Westwood company, Mr. Axelsson has to say: "I can only see the positive in having Moelven as a new owner. For us it means belonging to a financially strong industrial group." 32 33

Moelven-historikk Moelven-historikk Johannes Mageli Mannen og hans Moelven-innsats Johannes Mageli ble født 3. juni 1918 på garden Mageli, Tretten. Etter artium studerte han ved Norges Handelshøyskole, Bergen og ble uteksaminert siviløkonom i 1940. Med et par år i sagbruks-industrien bak seg, ble han disponent ved Elverum Møbel- og Trevarefabrik A/S. Fra 1. oktober 1948 disponent ved Aktieselskapet Moelven Brug og fra 1965 adm. dir. i Moelven Gruppen. Gikk av ved selskapets generalforsamling våren 1979, og var deretter styreformann 1979-1985. Mageli hadde sentrale tillitsverv i store bransjeorganisasjoner. I to perioder fra 1964 var han med i Ringsaker Kommunestyre, og som pensjonist har han vært rådgiver for en rekke lokale bedriftsledere. I 1975 ble Mageli utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk bygningsindustri. Ringsaker kommune takket ham for hva hans innsats har betrydd for lokalsamfunnet med Ringsaker-prisen i 1979. En enorm arbeidskapasitet, stor konsentrasjonsevne og en velutviklet teknisk snille er forutsetninger bak innsatsen. Internt orientert om såvel den enkelte ansattes som maskinparkens kapasitet, uttad med det store overblikk når det gjaldt utviklingen og de muligheter den skapte. Derfor ble så mange av hans disposisjoner når det gjaldt produktvalg, ansettelser og valg av samarbeidspartnere riktige tiltak i rett tid. Mageli var en strateg for første «frontlinje». Han kunne gå hardt ut ved forhandlingsbordet, men var så stor pragmatiker at forhandlingene kom i land uten åpen konflikt. Det hendte at han syndet mot regelen: Ris i enrum, ros i plenum, men det ble alltid overskygget av hans andre egenskaper. For de mange som på en eller annen måte hadde kontakter til Moelven Brug, ble Mageli en legende i levende live. Mageli blir ridder 1. klasse av den Kongelige St. Olavsorden 1975. Fylkesmann Erling Anger festet ordenstegnet. Bedriften han kom til i 1948 Moelven Brug hadde opparbeidet et navn med god klang i vide kretser landet rundt. Sammen med dyktige operatører var dette viktige aktiva i den bedrift Mageli tok over ledelsen av høsten 1948, men tiden hadde løpt fra produktene, produksjonsopplegget og produksjonsutstyret. Mageli ble fortalt at selskapet hadde en sunn økonomi, men han ble snart klar over at den smule økonomiske handlefrihet bedriften hadde bl.a. var begrenset av en overtrukket kassakreditt i Ringsaker Privatbank, en bank som ble overtatt av Den norske Creditbank og erstattet med DnC-filial i Brumunddal. Moelvens driftskreditt ble sikret ved et ametasamarbeid med DnC. Det var imidlertid ikke så mye penger å få lånt hos DnC den gang. Stort lånebehov små lånemuligheter Mageli var avhengig av å få gjennomført betydelige investeringer og søkte lån hos offentlige og private som drev med langsiktige pantelån. Mageli forsøkte seg i Industrifondet, men Moelven hadde lån i Norges Hypotekforening for Næringslivet, og Mageli fikk beskjed om at Moelven måtte holde seg der de var. Da Hyp. for Næring omsider innvilget et lån på 2 mill. kroner, utbrøt Mageli at det ikke var rare greiene. Replikken falt ikke i god jord. Vedkommende direktør ga overfor andre uttrykk for at Mageli var den mest utakknemlige låntaker han noen gang hadde støtt på. Moelvens styreformann R.W. Halvorsen, ga Mageli grønt lys for investeringer under den forutsetning at de ble finansiert ved inntjening. Dette ble realiteten i mange år, men inntjeningen var i virkeligheten meget svak. Investeringene ble finansert ved avskrivninger og ved utgiftsføringer. Et positivt innslag i Magelis kamp med økonomien var ligningsjefen i Ringsaker, Olav Høgseth. Han hadde begrep om hvilke forutsetninger industrien måtte ha for å lykkes, og erkjente behovet for store og raske avskrivninger samt avsetninger slik at bedriftene kunne møte tap og dårlige konjunkturer. Høgseths overordnede var ikke alltid enige med ham, men han Persbråten skole, Oslo. hadde lang erfaring med industriskattelegging og foretrakk å lytte til sitt eget sunne vett. Mageli har uttalt at Høgseths innsikt og oversikt var bedre enn mange bankfolks, noe som var av uvurderlig betydning for de muligheter Mageli fikk til å gjennomføre sin fornyelse av Moelven Brug. Markedsendringer Gjennom 50 år var Moelven Brugs eksistens basert på bruken av hest som trekkraft. Bedriften rullet bokstavelig talt frem på sine oljekokte hjul. Ved besøk på en utstilling i England så Mageli for første gang den relativt lette Ferguson-traktoren «Gråtassen», og han forsto hva denne «jernhesten» ga av muligheter for mekaniseringen av det norske landbruk. Magelis produktvridning fra redskaper basert på hest til traktortilhengere, -doninger, -snøploger og gjødselspredere var derfor rett reaksjon til rett tid. Kjedehus ved Gryttenanleggene i Romsdalen. Johannes Mageli A Moelven pioneer Bachelor of Commerce graduate Johannes Mageli took over operations at A/S Moelven Brug starting in 1948 and served as managing director for the entire Moelven Group from 1965 to 1979. He led the company s evolution from individual manufacture to industrial production. In the course of his 30 years at the helm, the company increased turnover from NOK 1.5 million to NOK 492 million and the number of employees rose from 140 to 1487. Under Mr. Mageli s leadership, the range of products at the mechanical division went from vehicles based on oil-treated wooden wheels to agricultural and maritime transportation equipment with high-pressure hydraulics and advanced electronics. The business of building of houses was resurrected, and thereby the Norwegian production of glulam arose after 35 years of Sleeping Beauty slumber. In 1975, Mageli was awarded the Knight of the Order of St. Olav. 34 35

Moelven-historikk Moelven-historikk Mageli i hans første år på lederplass ved Moelven Brug. Fabrikkanlegget på Anderkværn slik det var da Mageli overtok ledelsen i 1948. Bergingsvogn. Traktortilhengerne var det første Moelven-produkt som gjorde Moelven til storkunde hos NSB. Moelven-mobilkran. Mjøsbruket, oversiktsbilde av anlegget. Fra handverksbedrift til industri Moelven var da Mageli kom, en handverksbedrift med modeller og maler istedenfor tegninger. Bedriften støttet sin produksjon av de tradisjonelle produkter til dyktige operatører med lang erfaring. Det var bygget en ny kontorbygning, men verken der eller ute i fabrikk-kontorene var det noen organisasjon som kunne møte de nye og store utfordringer, ingen staber som kunne gjennomføre de nødvendige forandringer. Mangelen på teoretisk utdannelse førte til at et nytt mellomledersjikt ikke kunne rekrutteres internt. Bedriften manglet ingeniører, økonomer og markedsfolk. Den første Mageli hentet inn var. ing. Olav Høstmark. Han hadde industrierfaring, ble driftsingeniør. Interiørarkitekt Johan Mellum som Mageli kjente fra sin virksomhet i Elverum fikk ansvar for å fornye bedriftens noe foreldede møbelproduksjon. Ing. Einar Edland hadde erfaring fra flere mekaniske bedrifter og ble pålagt ansvaret for nykonstruksjoner innenfor redskapssektoren. Siv. øk. Torgny Tjønnfjord ble kontorsjef og skulle fylle et vakuum når det gjaldt kalkylesystemer og regnskapsvesen. Per Granberg ble salgssjef. Med små staber ble det utviklet en eventyrlig vekst i produksjon og omsetning. Inntjeningen bedret seg også. Produksjonslokalene ble kontinuerlig bygget ut i årene etter 1950. Nytt produksjonsutstyr ble tatt i bruk, noe hentet utenfra men mye konstruert og bygget ved bedriften. Nye Moelven-produkter Mageli «skjøt en ny innertier» med det produkt han tok opp i 1950, «Moelven-hus på hjul». Det startet med leveranser til skogbruk og vegbygging, men bredte seg raskt til de fleste anleggsområder og til dekning av private og offentlige behov for semipermanente hus. Denne produksjon kunne i stor grad dra nytte av den kompetanse bedriften allerede hadde opparbeidet, samtidig som suksessen med traktorbasert transportutstyr dannet en viktig del av det økonomisk grunnlag for Magelis utbygging av Moelven for husproduksjon. Det stoppet ikke med «hus på hjul» som ble til «container-hus», men fortsatte med «seksjonsjus». De gikk først til store anleggshusvær og ingeniørboliger i tilknytning til anlegg, deretter til det vanlige boligmarked. Elemenbygging ble tatt opp for å ha et tilbud til anleggsplasser dit hjulbrakken ikke kunne komme eller kunne dekke behovet. Elementhusene førte i 1956 Moelven til et enormt marked for skolebygg, skapt av store årskull og et stadig økende krav om utdannelse. Det begynte med klasseromspaviljonger og fortsatte med paviljongskoler. Oslo var en stor kunde, men det ble levert Moelven-skoler i en rekke kommuner landet rundt. Ved siden av å være stor skolebygger var også Moelven Moelven-gruppen i 1973. Her er fabrikkene på Anderkværn, limtrefabrikken, seksjonshusfabrikken og trevarefabrikken på Mobruk samt Ringsakerhus. en periode Oslos største boligbygger. I 1965 ble A/S Ringsakerhus etablert i samarbeid med OBOS, og nytt fabrikkanlegg ble reist mellom jernbanen og den gamle riksveg 50 ikke lenger nord for Moelv stasjon enn at denne fabrikken i likhet med limtrefabrikken og seksjonshusfabrikken fikk sidespor inn. Den første store oppgaven for Ringsakerhus ble utbyggingen av Skjettenbyen, en oppgave som ble avsluttet i 1973. I forståelse med OBOS ble A.S Ringsakerhus fusjonert med morselskapet i 1980, og OBOS ble aksjonær der. Mekanisk sektor Tilhengerhydraulikkens forskjellige varianter ble videreutviklet i Moelven-lasteren i 1960 og i Moelven-dumperen i 1961. Et enda mer avansert prosjekt var Moelvens 3-ledds limtrerammer i fabrikkhall. mobilkran med hydraulisk fremskyvbar kranarm. I utviklingen av lastere, dumpere og mobilkraner sto frilanseren ing. Per Kollandsrud sentralt som idéskaper og pådriver, men Moelvens egen konstruksjonsavdeling hadde ansvaret for detaljutformning, erfaringsbaserte justeringer og produktenes videreutvikling. Mageli lot ikke utviklingen stanse ved mobilkranen. Økt kompetanse og erfaringene med høytrykkshydraulikk og elektronikk ble i 1969 ført videre i dekkskraner som etter hvert fikk computerstyring, i bergningskraner og spesialtilhengere for forsvaret og i de-icere for avising av fly. NSB tillempet sitt transportutstyr for de store limtrekonstruksjonene. Sagbruksdriften Helt fra etableringen av Aktieselskabet Moelven Brug hadde sagbruksdrift vært en del av virksomheten. De to første sagene lå parallelt med og nær inntil trevarefabrikken. Mageli sørget for at nytt sagbruk ble bygget i sørøstre hjørnet av fabrikktomta på Anderkværn. Det hadde en enkel grov spindel, en Jajod kløyve og et kantverk; et relativt primitivt opplegg, men det fungerte til Mjøsbruket ble bygget i 1978 og satt i drift fra 1979. Mjøsbruket kom som en erstatning for flere sagbruk ved nordenden av Mjøsa; Moelven Brugs sag, Lillehammer Dampsag, Biri Bruk og Gjøvik Bruk. Ved å avstå sine tømmerkvoter ga de plass for en moderne og langt mer effektiv bedrift. For Moelven som gjennom alle år bare hadde hatt sagbruket for eget behov, betydde Mjøsbruket starten på et nytt og stort forretningsområde. Limtre Tyskeren Hetzer hadde allerede før den første verdenskrig patent på limte, laminerte trekonstruksjoner. Siv. ing. Guttorm Brekke med utdannelse i Tyskland, fikk lisensavtale gjeldende for Norge, Sverige og U.S.A, og i 1916 bygde han den første nordiske limtrefabrikk på Mysen. Fabrikken brandt i 1924, og ble aldri gjenoppbygget. Virksomheten fortsatte imidlertid ved datterselskapet i Töreboda, Sverige. Her hjemme sov limtreet sin «tornerosesøvn», men ved en bygge- 36 37

Moelven-historikk Computerstyrte, tvillingmonterte, dieselhydrauliske og kjørbare Moelven dekkskraner levert om bord i «Alida Smits», Rotterdam 1978. utstilling i Stockholm 1957 møtte Mageli limtrekonstruksjoner fra AB Fribäranda Träkonstruksjoner i Töreboda. Han registrerte også at limtreet hadde gjort sin innmarsj i Finland, at hollenderne og amerikanerne (delvis basert på norsk ekspertise) var kommet langt. Også denne gang forsto Mageli hva han så og hvilke egne anvendelsesmuligheter og hvilket salgspotensiale som lå i limtreet. En viss produksjon av limtre kom i gang i Moelvens produksjonslokaler på Anderkværn, men ny fabrikk ble planlagt og finansiert. I et samarbeid med Ringsaker Almenning ble A/S Laminator etablert med 40% av aksjene hos Almenningen. Gjennom en omstendelig prosses ble de øvrige finanser ordnet, bygging satt i gang på Lundemo ved Moelv jernbanestasjon våren 1959, og fabrikken sto ferdig til drift ved årsskiftet 1959/60. Den testpregede produksjonen på Anderkværn hadde sin spesielle betydning for kompetanseoppbyggingen og utviklingen av produksjonsutstyr. Seksjonsbygg bolig, Harstad. Fabrikkutvidelser og stadig nytt produksjonsutstyr har gitt muligheter for stadig større og mer kompliserte konstruksjoner. Ing. Haumann Sund ledet løft i industrialiseringen av limtreproduksjonen. Bedriftens kompetansenivå er under hans ledelse også kommet til uttrykk i bedriftens «Limtrebok» som har vært brukt i undervisningen helt opp på høyskolenivå. I 1974 ble Ringsaker Almennings aksjer i limtreselskapet innløst og erstattet med aksjer i A.S Moelven Brug, og i Magelis første tid som styreformann ble limtrefabrikken i Töreboda en Moelven-bedrift Madshus Skifabrikk Høsten 1975 overtok Moelven aksjemajoritetet i Madshus Skifabrikk og ble heleier årsskiftet 1978/79. Allerede fra 1980 var produksjon av dobbel-box skia i gang ; en unik egenutviklet glassfiberteknologi. Vekst og utvikling i 30 år Mageli var Moelvens ubestridte leder i vel 30 år; 30 år med utvikling og Boligfelt på Vallerud, Lørenskog. Dekkskraner fra fabrikkens teststasjon. vekst på alle felt. Aksjekapitalen var på 296 tusen i 1948 og var etter 6 utvidelser kommet opp i 14 millioner i 1979. Selskapet fikk representantskap i 1954. Dette ble til bedriftsforsamling med representanter for de ansatte i 1973. Oslo-kontoret ble eget aksjeselskap i driftsåret 1961/62, Moelvens Bruk Gøteborg AB ble opprettet i 1963/64 og Moelvens Bruk Stockholm AB i 1966. Egen el-avdeling kom i 1962/63, VVS-avdeling, innkjøpsavdeling og personalavdeling i 1966. Overgangen til EDB kom i 1972. I 1978 sto nytt hovedkontor ferdig på Mobruk. I driftsåret før Mageli ble ansatt var omsetningen 1,5 mill. kroner, og Moelven hadde 140 ansatte. I 1978 siste driftsåret Mageli var adm. dir. var omsetningen 492 mill. og antall ansatte 1487. Selskapet var da i en solid økonomisk situasjon med betydelige skjulte reserver. Av: Per Granberg Norge Moelven Industrier ASA Box 134, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 92 80 Moelven Treindustrigruppen AS Sagbruk: Box 164, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 90 88 Videreforedling: 2074 Eidsvoll Verk Tel. +47 63 95 71 94 Fax. +47 63 95 71 90 Moelven Innredningsgruppen AS Box 63, N-2051 Jessheim Tel. +47 63 97 09 20 Fax. +47 63 97 04 86 Moelven Limtregruppen AS Box 196, N-2391 Moelv Fax. +47 62 34 72 10 MOCON AS Avd. Moelven Box 143, N-2391 Moelv Tel. +47 62 33 40 00 Fax. +47 62 33 40 01 MOCON AS Avd. Splitkon 3535 Krøderen Tel. +47 32 15 07 11 Fax. +47 32 15 07 15 MOCON AS Avd. Agder 4730 Vatnestrøm Tel. +47 37 06 17 03 Fax. +47 37 96 19 29 Moelven Bygg og Prosjekt Box 134, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 92 80 Moelven Finans AS Box 134, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 93 22 Moelven Service AS Box 204, N-2391 Moelv Fax. +47 62 34 71 88 Moelven Mjøsbruket AS N-2820 Biri Tel. +47 61 18 52 12 Fax. +47 61 18 54 10 Moelven Kværnum Bruk AS Rute 011, N-2857 Skreia Tel. +47 61 16 34 32 Fax. +47 61 16 43 08 Moelven Eidsvold Værk AS N-2074 Eidsvoll Verk Tel. +47 63 95 71 10 Fax. +47 63 95 71 30 Moelven Treinteriør AS N-2372 Brøttum Tel. +47 62 35 97 77 Fax. +47 62 35 97 70 Moelven Eidsvoll AS N-2080 Eidsvoll Tel. +47 63 96 03 80 Fax. +47 63 96 04 82 Nordia AS Box 63, N-2051 Jessheim Tel. +47 63 97 09 20 Fax. +47 63 97 04 86 Miljøveggen Distribusjon AS Knappom, N-2270 Flisa Tel. +47 62 95 20 55 Fax. +47 62 95 17 14 Moelven Hako AS Box 163, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 95 78 Moelven Hako Nord AS Box 143, N-9910 Bjørnevatn Tel. +47 78 97 00 00 Fax. +47 78 97 00 01 Fax. +47 78 97 00 15 Moelven Byggsystem AS N-2090 Hurdal Tel. +47 63 98 75 75 Fax. +47 63 98 77 64 Moelven Engineering AS Box 177, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 87 15 Moelven Elektro AS Box 54, N-2391 Moelv Fax. +47 62 34 72 71 Moelven FireGuard AS Box 164, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 90 88 Moelven Nor East AS Box 164, N-2391 Moelv Fax. +47 62 36 90 88 Sverige Moelven Industrier AB Box 405, S-691 27 Karlskoga Tel. +46 58 66 55 00 Fax. +46 58 62 80 14 Moelven Dalaträ AB S-780 40 Mockfjärd Tel. +46 24 12 18 00 Fax. +46 24 12 11 59 Moelven Valåsen AB Box 404, S-691 27 Karlskoga Tel. +46 58 66 55 00 Fax. +46 58 67 28 014 Eurowand AB Aspholmvägen 12A Box 1322, S-701 13 Ørebro Tel. +46 19 21 86 00 Fax. +46 19 27 22 75 Moelven Töreboda Limträ AB Box 49, S-545 21 Töreboda Tel. +46 50 64 81 00 Fax. +46 50 61 62 63 Moelven Byggsystem AB Brovägen 27, 661 93 Säffle Tel. +46 533 461 30 Fax. +46 533 461 66 Moelven List AB 531 96 Lidköping Tlf.: +46 510 54 59 90 Fax: +46 510 54 59 99 Moelven Notnäs AB Box 223, 685 25 Torsby Tlf. +46 560 16800 Fax: +46 560 71790 Moelven Knappåssågen AB Knappåsen 11, 680 50 Ekshärad Tel. +46 563 310 00 Fax. +46 563 310 18 Moelven Norsälven AB Norsälvsvägen 11, 660 50 Vålberg Tel. +46 54 54 50 25 Fax. +46 54 54 52 44 Moelven Ransbysågen AB Branåsvägen 35, 680 60 Sysslebäck Tel. +46 564 431 20 Fax. +46 564 431 45 Moelven UJ-Trading AB Gransnåret 17, 711 95 Gusselby Tel. +46 581 502 00 Fax. +46 581 503 81 Moelven Component AB Box 8060, 650 08 Karlstad Tel. +46 54 53 44 35 Fax. +46 54 53 11 97 Moelven Värmlands Trä AB Box 136, 661 23 Säffle Tel. +46 533 69 10 60 Fax. +46 533 69 10 88/89 Danmark Limtræ Danmark AS Avd. LNJ Brede Bygade 5 DK-6261 Bredebro Tel. +45 74 71 15 33 Fax. +45 74 71 15 34 Limtræ Danmark AS Avd. Øresø DK-4470 Svebølle Tel. +45 59 29 30 50 Fax. +45 59 29 34 70 Limtræ Danmark AS Avd. Lilleheden Postboks 159, DK-9850 Hirtshals Tel. +45 98 94 20 11 Fax. +45 98 94 21 61 England Moelven Laminated Timber Structures Ltd. Unit 10 Vicarage Farm Winch R. Fair OAK Estleigh Hampshire 5O57 HD Tel. +44 703 69 55 66 Fax. +44 1703 69 55 77 Tyskland Moelven Holzleimbau GmbH Kleiner Graben 22a D-29664 Walsrode Tel. +49 51 61 80 15 Fax. +49 51 61 73 786 Spania Moelven Iberica SA Res. Universitaria Los Bermejales Avenida de Italia s/h E-41012 Sevilla Tel. +34 9 54 23 92 43 Fax. +34 9 54 23 35 46 Russland 000 Moelven Nor East 8a, 21 Linya St. Petersburg 199026 Tel. +7 (812) 327 7521 Fax. +7 (812) 327 7497 000 Moelven Energo 8a, 21 Linya St. Petersburg 199026 Tel. +7 (812) 325 63 23 Fax. +7 (812) 327 74 97 ZA0 Moelven CAS Tel: +7 095 135 55 89 Fax. +7 095 135 45 68 38 39