ENØK og inneklima Behovstyring av ventilasjon ved hjelp av CO 2 sensorer Svein Otto Kanstad Siv.ing., dr.techn.
INNHOLDSFORTEGNELSE Behovstyrt ventilasjon, ENØK, inneklima m.v....3 1 Behovstyring av inneklima...3 2 Energiforhold ved ventilasjon...4 3 ENØK-beregninger...5 4 Dimensjonering av ventilasjonskanalene...6 5 Valg av vifteanlegg...6 6 Systemtekniske forhold...7 7 Argumenter og motargumenter...8 8 Sikkerhetsmessige aspekter...8 9 Krav til sensorer...8 10 CO basert brannalarm...9 N 6101 Volda Side 2
Behovstyrt ventilasjon, ENØK, inneklima m.v. 1 Behovstyring av inneklima Inneluft forurenses i hovedsak fra de mennesker som oppholder seg i de enkelte rommene. Dette kan gjelde vanndamp, CO 2 og andre gasser fra respirasjon og kroppslukt såvel som støv som bringes inn med klær og fottøy eller virvles opp fra gulv. I helseinstitusjoner vil en rekke andre gasser knyttet til sykdomstilstand, behandling m.v. også være til stede. I tillegg kommer avdamp og partikler fra materialer særlig i såkalte moderne bygninger, men slike bidrag kan nå i stor grad reduseres ved bruk av nyere kunnskaper og vilje til å prioritere menneskers helse og miljø. Personbelastningen i de enkelte rom vil derfor som regel være bestemmende for kvaliteten av inneklimaet. Mange års forskning og erfaringer har vist at luftens innhold av CO 2 er et godt mål for hvor sterkt vi forurenser vårt eget miljø, ikke bare med CO 2 men også med andre komponenter som i likhet med CO 2 øker med personbelastningen. CO 2 er forholdsvis lett å måle med ulike metoder; problemet har vært å gjøre dette pålitelig og reproduserbart over lang tid for en rimelig penge. Det problemet er nå løst i og med ktsensors nye CO 2 -sensorer. Frisk uteluft inneholder 380-400 ppm (milliontedeler) CO 2, mens hvert utpust hos mennesker inneholder ca 3 % CO 2. Mange land har satt yrkeshygieniske grenser på 800 1.000 ppm CO 2 for luft i arbeidsmiljø. Anta at man puster ut 1 l luft 10 ganger i minuttet; dette gir ca 0,3 l ren CO 2 pr minutt. En person i et 10 m 2 kontor uten ventilasjon vil da ha inneluft nær grenseverdiene i løpet av en halv times tid. Enda verre er det i et typisk norsk klasserom med 25 personer, hvor luften vil komme opp mot 1.000 ppm CO 2 etter mindre enn 10 minutter hvis det ikke ventileres effektivt. Luftkvaliteten degraderes følgelig veldig raskt og lenge før vi selv merker det. Ved behovstyring av ventilasjonen har man en CO 2 -sensor i hvert rom, og ventilerer før CO 2 - innholdet i luften når opp mot de grenseverdiene som er satt. Det blir da også mulig å senke eller slå av ventilasjonen i alle rom hvor luften er god nok. Man flytter så å si ventilasjonen rundt om i bygningen etter lokale behov, avhengig av hvilke rom som til enhver tid er i bruk, slik det er vist i en animasjon på http://www.ventilasjon.info (se illustrasjon til høyre). Denne funksjonen kan lett automatiseres ved hjelp av kommunikasjon fra sensorene til en sentral driftskontroll med datastyrte beslutningsrutiner. På den måten kan man sikre god kvalitet på inneluften overalt hvor folk er til stede. De digitale CO 2 -sensorene fra ktsensor er tilpasset alle aktuelle kommunikasjons-formater, analog signalering ved oppgradering av eldre systemer og digitale bus-nettverk for mer moderne anlegg. All øvrig teknologi for behovstyring av ventilasjon har lenge vært til stede. Det samme har motivasjonen for bedret inneklima: N 6101 Volda Side 3
Fra undersøkelser i USA er det kjent at nærmere halvparten av korttidsfravær i bedrifter er knyttet til faktorer i inneklimaet. De nye CO 2 -sensorene fjerner de siste tekniske hindringer for å introdusere behovstyrt ventilasjon såvel i eksisterende ventilasjonsanlegg som i nyinstallasjoner. Som det vil fremgå nedenfor kan dette også være meget lønnsomt rent økonomisk. 2 Energiforhold ved ventilasjon Ved at det ikke ventileres hvor det ikke er behov kan man spare store mengder energi til V&V, dvs til oppvarming/avkjøling av luften såvel som til drift av ventilasjonssystemet i seg selv. Dette i motsetning til vanlige, eksisterende systemer hvor ventilasjonen står på for fullt hele tiden med unntak for nattsenking o.l. - uavhengig av folks nærvær eller ikke. En enkel modell vil vise hvordan man kan beregne ENØK-potensialet ved behovstyring av ventilasjonen: D M v L Anta at ventilasjonsluften beveger seg fra utgangspunktet og inn i et kanalsystem med tverrsnittareal D. En lengde på L = 1 m av kanalen vil da inneholde et visst volum luft M = D. L, som beveger seg med en hastighet v gjennom kanalen slik det er illustrert i figuren ovenfor. Dette luftvolumet vil inneholde en viss mengde energi, som er av to slag: Termisk energi E T som er proporsjonal med luftvolumet M, og mekanisk bevegelsesenergi E v som er proporsjonal med M og med v 2 - hastigheten i kvadrat - (jfr bremselengden for en bil som firedobles når hastigheten fordobles). Denne "pakken" med energi blir så skjøvet frem gjennom kanalene av ventilasjonsviftene, som derved også tilfører "pakken" den aktuelle hastigheten v. Siden "pakken" har en lengde på 1 m og en hastighet v m/s, vil det for hvert sekund bli levert v "pakker" av luft som hver inneholder en mengde energi lik E T + E v. Over et visst tidsrom av varighet t vil det da være levert et antall "energipakker" n = v. t. Herav fremkommer følgende energiregnskap for den ventilerte luften i løpet av tidsrommet t: Termisk energi lik n. E T som følgelig er proporsjonal med det totale luftvolumet n. M som har passert gjennom systemet i løpet av tiden t. 30 % reduksjon av ventilert luft vil da spare 30 % av opprinnelig energi til oppvarming/kjøling. Mekanisk energi n. E v som følgelig blir proporsjonal med v 3 - lufthastigheten i tredje potens - siden det totalt ventilerte volumet (eller antallet "pakker" n) øker proporsjonalt med hastigheten v, og den mekaniske energien E v i hver pakke øker med v 2. I et gitt system med gitte dimensjoner på ventilasjonskanalene vil lufthastigheten øke i takt med luftbehovet - dobbelt så mye luft krever dobbelt så stor lufthastighet; dette medfører at energipådraget på de mekaniske viftene i tilfelle ville åttedobles, (2) 3 = 8. Reduserer man derimot luftbehovet med en viss faktor, så vil behovet for mekanisk energi tilsvarende synke med tredje potens av den samme faktoren. 30 % reduksjon av luftbehovet vil følgelig redusere det mekaniske energibehovet til (0,7) 3 = 0,35 eller 35 % av det opprinnelige, dvs 65 % spart. Den mekaniske N 6101 Volda Side 4
energien leveres av viftene som driver luften gjennom kanalene, og reduseres altså langt sterkere enn reduksjonen av det ventilerte luftvolumet. Her ligger et ekstra stort sparepotensial. 3 ENØK-beregninger Med denne analysen som grunnlag kan man beregne den mengden energi som spares ved behovstyring av ventilasjonen. Den viktigste parameteren å fastlegge er den såkalte samtidighetsfaktoren S, som forteller hvor stor andel av alle rom som til enhver tid er i bruk. (S vil samtidig fortelle hvor mye luftbehovet kan reduseres ved behovstyring). S kan fastlegges empirisk for ulike bygninger eller også ved analyser og simuleringer av planlagte bygg; vanlige verdier for S er i området 0,4-0,9 med S = 0,6 som en typisk verdi for kontorbygninger. Fra analysen ovenfor vil man innse at det termiske energibehovet reduseres proporsjonalt med S, dvs i samme forhold som lufthastigheten, mens den mekaniske energien til drift av viftene reduseres med tredje potens av S. Vi betrakter en bygning som i utgangspunktet har et energibehov E = A + B for ventilasjon og varme, hvor A er det termiske energibehovet og B er vifteenergien. Uten varmegjenvinning viser det seg gjerne at energibehovet er fordelt med noe mer enn halvparten på termisk og resten mekanisk energi, f.eks. A = 0,55E og B = 0,45 E. Med moderne varmegjenvinning på 65-70 % kan man redusere inngående termisk energi til en faktor F = 0,6 fra utgangspunktet, mens energi til viftene forblir den samme. Dette vil spare 40 % av termisk energi tilsvarende 22 % av totalt energiforbruk. Den største delen av energien vil deretter gå til drift av viftene, med A = 0,33E mens B = 0,45E som før. Behovstyring uten (F = 1) eller med (F = 0,6) varmegjenvinning vil følgelig redusere den samlede energien E som trengs for V&V til: - Redusert energiforbruk ved behovstyring: R = F. A. S + B. S 3. - Dette gir en ENØK-gevinst ved behovstyring = E - R Herav kan følgende tabell beregnes for de to tilfellene, for hhv med og uten varmegjenvinning: ENØK-gevinst ved behovstyring: Uten varmegjenvinning Med varmegjenvinning S-faktor A = 0,55E B = 0,45 E A = 0,33E B = 0,45E 1,0 0 % 22 % 0,9 18 % 37 % 0,8 33 % 51 % 0,7 46 % 61 % 0,6 57 % 70 % 0,5 67 % 78 % Tabellen antyder hvilken innsparing som kan oppnås ved full behovstyring av ventilasjonen; både med og uten varmegjenvinning vil dette kunne dreie seg om langt mer enn halve energi-budsjettet til varme og ventilasjon. Mer nøyaktige beregninger krever bedre informasjon om hvordan energibruken fordeler seg i en aktuell bygning. Tabellen gir likevel et første inntrykk av ENØK-gevinsten ved behovstyring av ventilasjonen. Trolig er tallene likevel konservative i favør av behovstyring; f.eks. vil varmeveksling kreve mer energi på viftene for å drive luften gjennom veksleren, avhengig av hvilken teknologi som benyttes. Tallene som er benyttet som inngangsparametre er også konservative i forhold til informasjon som er hentet inn fra ENØK-sentrene i Norge, som mener at med moderne varmeveksling vil inntil 70% av gjenværende energiforbruk gå til drift av viftene. Dette vil i så fall ytterligere øke gevinsten ved behovstyring av ventilasjonen. N 6101 Volda Side 5
Men fremfor alt demonstrerer tabelleksemplet at behovstyring av ventilasjonen vil være et langt mer slagkraftig og lønnsomt ENØK-tiltak enn konvensjonell varmeveksling. Varmeveksling alene kan vanskelig gi vesentlig mer enn 20 % reduksjon av energibudsjettet, mens behovstyring av ventilasjonen reduserer energiforbruket to - tre ganger mer selv uten varmeveksling i tillegg. Som det fremgår ovenfor skyldes dette både et lavere ventilert volum til konsum av termisk energi samt enda sterkere reduksjon av vifteenergien, hvilket ikke vil være mulig uten at ventilasjon og luftkvalitet overvåkes og styres etter lokale behov i bygningen. Alt tyder derfor på at en og samme investering vil gi bedre uttelling på behovstyring enn på varmeveksling, selv uten at man tillegger noen verdi i et bedret inneklima. Sett i et helhetlig perspektiv som omfatter både økonomi, helse og miljø kan det derfor være grunn til å spørre om man ikke burde vurdere å snu helt om på nåværende praksis, starte med behovstyrt ventilasjon som standard ENØK-tiltak og eventuelt ta med varmeveksling som et ekstra bidrag. I tillegg har man et godt og kontrollert inneklima essensielt gratis, det betales av den reduserte strømregningen. 4 Dimensjonering av ventilasjonskanalene Med mindre behov for luft vil man tro at det også lar seg gjøre å redusere dimensjoneringen av ventilasjonssystemet tilsvarende, og dermed tjene noe inn også på investeringene. Men dette er ikke nødvendigvis tilfellet. Anta at luftbehovet ønskes redusert med faktoren S som i eksemplene ovenfor. Dette kan man også oppnå ved å redusere tverrsnittarealet D i ventilasjonskanalen i samme forhold S som luftvolumet, men beholde lufthastigheten uforandret. Samme hastighet bringer da fram en redusert luftmasse; dette reduserer den mekaniske energien inn på viftene med samme faktor S som for termisk energi. I virkeligheten vil det likevel ikke være fullt så bra, fordi en trangere viftekanal vil yte større strømningsmotstand enn den opprinnelige og følgelig gi større energitap ved friksjon, som må kompenseres ved ytterligere pådrag på viftene. Siden det største ENØK-potensialet jo nettopp ligger på driften av viftene, vil reduksjon av dimensjonene på kanaler når luftbehovet synker som resultat av behovstyring ikke nødvendigvis være lønnsomt. Kanskje kan det til og med lønne seg med større kanaltverrsnitt for ytterligere å redusere lufthastigheten og kravet til vifteenergi. Øket tverrsnitt vil da forsterke ENØK-gevinsten på drift av (de samme) viftene på bekostning av en litt større investering i kanalene. Spørsmålet vil da essensielt avgjøres av hvor lang tid som tolereres før investeringene er tjent inn gjennom lavere driftskostnader. 5 Valg av vifteanlegg For behovstyrt ventilasjon vil det trengs frekvensstyrte vifter for å tilpasse pådrag til behov, og disse er mer kostbare enn konvensjonelle anlegg. Teoretisk sett vil man imidlertid kunne spare investeringer i starten ved å benytte mindre og derved billigere vifteanlegg enn hva som ellers ville vært mulig, dimensjonert for lavere hastigheter på luften. På den annen side vil man ofte også legge vekt på at viftene må kunne dimensjoneres for større total kapasitet enn behovstyringen alene ville tilsi. Optimalisering av kostnader i relasjon til vifteeffekt, kanaldimensjoner og ventilert luftvolum vil kunne skje ved avanserte simuleringer på datamaskin; slike metoder er nå tatt i bruk av enkelte VVSselskaper i utlandet. Ventilasjonskanalene utgjør et komplekst, hydrodynamisk strømningssystem med ulineær respons til påtrykk fra viftene. Totalbildet er således ganske komplekst, og har hittil muligens vært noe neglisjert i VVS-hverdagens virkelighet. Innføring av behovstyrt ventilasjon vil måtte endre N 6101 Volda Side 6
på dette, idet bare en meget grunnleggende og detaljert tilnærming til problemet kan gi de gevinster som nå er teknisk realiserbare, såvel for ENØK som for helse og miljø i inneklima. 6 Systemtekniske forhold I konvensjonelle ventilasjonssystemer hvor man har søkt å kontrollere lufttilførsel etter andre kriterier enn CO 2 -måling, har det vært vanlig å benytte såkalte VAV- (Variable Air Volume) regulatorer i tillufts- og avtrekkskanalene for hvert rom. Det kreves minst to stk pr rom, de er kostbare, og vil med ktsensors rimelige CO 2 -sensorer være begrensende for økonomien ved behovstyrt ventilasjon. VAVregulatorer kan fjernstyres til å kontrollere luftstrømmen inn i og ut av et rom ganske i detalj, f.eks. i forbindelse med nattsenking av ventilasjonen. Det har også vært vanlig antatt at man alltid må ha minst 10-20 % av full ventilasjon i alle rom, bl.a. for å fjerne forurensninger som f.eks. avgasser fra materialer; luften skal ikke kjennes "gammel" ut når man kommer inn i et rom som har stått tomt en tid. Eventuelle CO 2 -målere har det i slike sammenheng vært vanlig å plassere i avtrekkskanalen. Med behovstyring av ventilasjonen vil imidlertid billigere og langt mer fleksible løsninger være aktuelle. For det første vil man kunne erstatte VAV-regulatorene med enkle og rimelige motorstyrte spjeld, og kun regulere dem til "Åpen" eller "Lukket". Hvert rom ventileres for fullt inntil luftkvaliteten når et fastsatt nivå, og så stenger man av inntil det igjen er behov for frisk luft. Det blir omtrent som å åpne vinduet i gamle dager. Og for det andre vil CO 2 -sensorene måtte plasseres inne i rommet (billigere) og ikke i ventilasjonskanalene, for at det skal være mulig å vite når ventilasjonen skal slås på. Dette har mange praktiske konsekvenser. Åpning av vinduer har vært et problem for konvensjonelle ventilasjonssystemer, fordi trykk og temperatur i rommet da faller og systemet følger opp med øket ventilasjon nettopp der den ikke trengs; dette forstyrrer styringen av hele systemet. Vinduer som ikke lar seg åpne er derfor blitt svært vanlige både i skoler og andre bygninger, hvilket ytterligere har forverret inneklimaet. Åpner man derimot vinduer for ekstra friskluft i et behovstyrt system, så har dette ingen negative konsekvenser hverken i eller utenfor rommet: CO 2 -sensorene registrerer at luften er frisk og god og stenger av både tilluft og utsug mens systemet for øvrig virker som vanlig. Hvilket reduserer ventilasjonsbehovet og sparer penger. Behovstyring gir således øket fleksibilitet både på systemnivå så vel som for den enkelte bruker. Nattsenking som begrep og praksis vil falle bort, unntatt for en eventuell senking av temperaturen. Under søvn er fysisk aktivitet redusert og forbrenningen derfor lavere, og man produserer mindre CO 2 og andre avgasser såvel som støv. Senking av ventilasjonen om natten særlig i soverom har således tidligere vært en noe primitiv måte å søke å tilpasse behovet for frisk luft på og spare litt energi. Med aktiv og dynamisk behovstyring vil det ikke lengre være noen grunn til å gjøre forskjell på dag og natt, arbeidstid og fritid, ventilasjonen for ethvert rom vil til enhver tid bli ideelt tilpasset etter behov samtidig som ENØK-gevinsten optimaliseres. Behovet for "alltid" å ha en minimumsventilasjon på 10-20 % selv i rom som ikke er i bruk vil også falle bort. Rom som står ubrukt vil bli identifisert av den sentrale driftskontrollen ved at der ikke utvikles CO 2. Man kan da enkelt legge inn rutiner som regelmessig ventilerer også slike rom for fullt noen få ganger pr time i arbeidstiden, og med lengre opphold på nattestid, dog ikke alle rom til samme tid for å minimalisere det instantane energibehovet for viftene. Som resultat vil romluften alltid oppleves som frisk når man kommer inn. I tillegg vil man spare termisk energi ved at varmen ikke utluftes kontinuerlig fra rommet som tidligere. N 6101 Volda Side 7
7 Argumenter og motargumenter Mot en slik "På - Av" regulering av ventilasjonen til de enkelte rom har det vært anført at styring av viftene skjer via trykksensorer i kanalene, ved at man måler mottrykket fra kanalsystemet som uttrykk for luftbehovet. Full åpning og lukking av spjeld rundt i rommene vil da - hevdes det - bl.a. skape forstyrrende trykkpulser som forplanter seg rundt i kanalene og påvirker viftereguleringen feilaktig. Det hevdes derfor å være umulig å benytte "På - Av"-spjeld i et behovstyrt system, - VAV-regulatorer påstås å være nødvendige. Men dette er tekniske funksjoner som sannsynligvis har enkle løsninger. For eksempel vil "På - Av"- spjeldene langt fra operere instantant, det tar tid både å lukke og åpne, og de myke trykkendringene som derved oppstår vil det være enkelt for et styringssystem å tilpasse seg. Alternativt kan viftene justeres etter det totale romvolum som til enhver tid skal ventileres. All informasjon fins, både om romstørrelser, romfordeling og lokal luftkvalitet, det eneste som trengs er et dataprogram som styrer viftene etter denne informasjonen. Dagens praksis for trykkstyring av vifter, bruk av VAV-regulatorer osv er basert på gårdagens teknologi for ventilasjon, og er ikke nødvendigvis tilpasset de muligheter som behovstyrt ventilasjon tilbyr. Det nye regimet - behovstyring - vil utvikle sine egne metoder og teknikker i den grad slikt utstyr ikke allerede eksisterer. Det vil da være helt misforstått å la konvensjoner og vanetenking stå i veien for det som kanskje er det største fremskrittet innen styring og kontroll av ventilasjon, inneklima og ENØK på en mannsalder. 8 Sikkerhetsmessige aspekter I tillegg vil behovstyring av ventilasjonen og bruk av spjeld som har veldefinert "Åpen" og "Lukket" tilstand, gi nye muligheter f.eks. ved brann og branntilløp: Aktuelle rom stenges for friskluft men ventileres for branngasser samtidig som ventilasjonen styres til overtrykk i tilstøtende rom og rømningsveier, for å isolere og forsinke brannutviklingen og sikre rømningveier i en kompleks bygning. Med en CO-basert brannvarsler i tillegg (se nedenfor) vil brannen dessuten identifiseres til dels mye tidligere enn med vanlige røykvarslere, og derved gi ekstra tidsmarginer. CO-brannvarslerne går deretter over til å varsle for giftig CO-gass, slik at man fra driftsentralen kan sikre rømningsveiene ytterligere med mulighet for å styre en evakuering langs ruter som er fri for dødelig kullos. Ganske særlig i sykehus og andre helseinstitusjoner, hoteller, boligplattformer, passasjerskip m.v. hvor tidsfaktorer og persontetthet vil være langt mer kritiske enn i vanlige bygninger, kan dette gi de nødvendige marginer som berger liv. Dette introduserer et nytt perspektiv ved design og operasjon av bygninger, som bare er mulig ved behovstyrt ventilasjon. Multi-sensorer for flere relevante gasser vil utvide slike alternativer til også å omfatte andre sikkerhetsaspekter ved driften. 9 Krav til sensorer Sensorer til bruk i behovstyrt ventilasjon må være meget pålitelige og nøyaktige. Viser sensorene systematisk for lite, vil det ha betydning for inneklimaet, som da ikke vil tilfredsstille de krav som er satt til luftkvaliteten. Og viser de systematisk for mye, vil det føre til overventilering med konsekvenser både for økonomien og for balansering av driften etter de tekniske og økonomiske forutsetninger som ligger til grunn. Optimalisering av ventilasjonen ved behovstyring krever CO 2 - målinger som er nøyaktige, stabile og reproduserbare over lang tid. Dette synes ikke å være tilfelle med mange av de sensorer som hittil har vært på markedet, som gjerne viser 400-500 ppm for mye eller for lite, f.eks CO 2 -verdier på 50 100 ppm i inneluft som man har opplevd i eksisterende N 6101 Volda Side 8
systemer i Norge. Slikt utstyr er naturligvis ubrukelig for styring av ventilasjon etter saklige kriterier. Enda verre vil dette bli når tilsvarende sensorer brukes til kontroll av industrielle prosesser, som kan være langt mer kritisk avhengig av nøyaktige målinger. Ganske særlig er det et stort problem at ikke bare elektrokjemiske sensorer men også eksisterende IRsensorer taper sin kalibrering etter kortere eller lengre tid. Det kan da bli nødvendig med rekalibrering av hver enkelt sensor kanskje flere ganger pr år. I tillegg til driftsavbrudd kan dette koste opptil halve prisen på sensoren for hver gang, noe som øker produktets levetidskostnad (TCO) dramatisk. Varierende, usikker og ustabil kalibrering for sensorene er derfor - i tillegg til pris - en viktig årsak til at behovstyrt ventilasjon hittil ikke har latt seg realisere etter forutsetningene. For de sensorene som ktsensor har utviklet stiller dette seg imidlertid ganske annerledes. Teknologien (se http://www.ktsensor.com) tillater en utforming av sensorene som gjør dem nærmest kalibreringsfrie. Dette setter ktsensor i stand til å levere sensorer som bevarer sin kalibrering over mange år. Med overlegen stabilitet, følsomhet, programmering og bruksøkonomi (TCO) i tillegg vil sensorene, som de eneste på markedet, oppfylle alle de måletekniske krav som må tilfredsstilles for at behovstyrt ventilasjon skal kunne tas i bruk i bred skala. Sensorene kommuniserer data om CO 2 (og temperatur!) i hvert enkelt rom til en sentral driftskontroll (SD-anlegg). Med dagens digitale teknologi skjer dette best over digitale busnettverk, som er ideelt tilpasset vår digitale sensor. Her fins det mange ulike bus-formater å velge mellom. Forøvrig er sensorene utstyrt med analoge 4 20 ma signalutganger særlig for oppgradering av eldre anlegg. Detaljert informasjon og erfaring om bruken av bygningen vil her være nødvendig, som underlag for å utvikle de programmer som regulerer driften av ventilasjonen på basis av data fra sensorene. SD-anlegget vil derved kunne programmeres til å flytte ventilasjonen rundt i bygningen, etter rutiner og prioriteringer som ivaretar alle praktiske behov på en optimal og effektiv måte både for ENØK og inneklima. ktsensors SmartScan PPM4001H 10 CO basert brannalarm Kullos (CO) utvikles ved ufullstendig forbrenning, den er dødelig og usynlig, og uten lukt og smak. I tidlige stadier av mange branner, særlig i en ulmefase som kan vare i timesvis, utvikles det CO lenge før det blir flammer og røykutvikling. Vanlige brannvarslere reagerer ikke på CO og gir derfor intet varsel om ulmebrann og kullos. 8 av 10 som omkommer ved brann, dør av CO-forgiftning. Fra branner både i syke- og eldrehjem og vanlige boliger de siste tjue-tretti årene er det kjent flere eksempler hvor brannen har ulmet i lang tid før der ble utviklet flammer og røyk. Tilsammen har flere titalls mennesker da allerede vært døde av kullosforgiftning; takket være røykvarslerne har brannvesenet i de fleste tilfeller berget bygningene uten nevneverdige skader. N 6101 Volda Side 9
ktsensors IR-sensorer gjør det mulig å varsle CO på aktuelle nivåer av str.orden 50-100 ppm, med følsomhet av str.orden 5 ppm. Dette har hittil ikke latt seg gjøre med kommersiell IR-teknologi, og vil innebære en ny fase for brannvarsling og brannsikkerhet. En CO-basert IR-brannvarsler er derfor nå under utvikling. Man vil da kunne få et sikkert varsel om at noe er i ferd med å begynne å brenne, uten falske alarmer og på et tidlig stadium som gjør det mulig å berge liv. Det tas sikte på at CObrannvarsleren skal kunne foreligge våren 2002. Integrert i et behovstyrt ventilasjonssystem har man da også helt nye muligheter til brannbekjempelse og kontrollert evakuering som diskutert i punkt 8 ovenfor. - 0 - N 6101 Volda Side 10