Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning
Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden Noen årsaker til utviklingen Råd i forbindelse med varig manøvreringsreglement
Inntaksmagasin laget med 11 m høy dam Hovedmagasin (Virdnejav ri): HRV: 265 moh, LRV: 245 moh Delmagasin: HRV: 265 moh LRV: 2 moh To vanninntak: øvre: 255 moh, nedre 183 moh Dammen støpt 1985-1986 Alta kraftverk i drift fra mai 1987 To aggregater: 33 og 66 m 3 /s Utløp fra kraftverket øverst på lakseførende strekning
Endringer i vanntemperatur i Sautso
Endringer i vannføring
Formålet med undersøkelsene Dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden etter bygging av Alta kraftverk Finne årsaken(e) til endringen(e) i laksebestanden Foreslå kompensasjonstiltak for å avbøte mulige negative konsekvenser av kraftverket Være et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement
Livssyklus
Undersøkelser Laksunger Voksen laks Begroing, bunndyr, driv Effekter av isdekke på laksunger (lab)
Laksunger Tetthet (n/1 m 2 ) 14 12 1 8 6 4 2 A16 Tetthet (n/1 m 2 ) 14 12 1 8 6 4 2 A15 På to stasjoner i Sautso har tettheten først avtatt og deretter økt. På de fire andre hovedstasjonene har det vært en økning. Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) 14 12 1 8 6 4 2 14 12 1 8 6 4 2 81 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 7 År A12 83 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 7 År A8 Tetthet (n/1 m 2 ) 14 12 1 8 6 4 2 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 7 År A1 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 7 År 14 A6 12 1 8 6 4 2 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 7 81 83 85 87 89 91 93 95 Tetthet (n/1 m 2 ) 97 99 1 3 5 7 År År
Laksunger Tetthetsindeks 5, 4, 3, 2, 1,, 1981 Sautso A15 A16 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Indeks for tetthet av laksunger (1+ og eldre). Indeks lik 1 er gjennomsnittlig tetthet for hver av stasjonene i årene 1981 1984.
Sportsfiskefangster 35 3 25 Kilo laks 2 15 1 5 74 76 78 8 82 84 86 88 9 92 År 94 96 98 2 4 6 8
Sportsfiskefangster Totalt antall storlaks fanget i perioden 24. juni og 21. august Antall storlaks (>= 4 kg) 6 5 4 3 2 1 Sautso y = -4.1x + 156 R 2 =.37 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Antall storlaks (>= 4 kg) 6 5 4 3 2 1 Sandia y = -.2x + 198 R 2 =.1 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Antall storlaks (>= 4 kg) 6 5 4 3 2 1 Vina 6 Jøra y = 2.6x + 224 y =.57x + 231 R 2 R 2 =.38 =.2 5 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Antall storlaks (>= 4 kg) 4 3 2 1 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Antall storlaks (>= 4 kg) 6 5 4 3 2 1 Raipas y = 2.1x + 177 R 2 =.49 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26
Sportsfiskefangster Indeks for fangst av laks fra ulike smoltårsklasser. Indeks lik 1 er gjennomsnittlig fangst for hver av sonene for årsklassene 198 1984 Fangsten i Sautso avtok i forhold til de andre sonene fra og med smoltårsklasse 1989 Fangstindeks 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 198 Sautso Sandia Vina og Jøra 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 Smoltårsklasse
Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 199-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks i Sautso fra og med smoltårsklasse 1989 Redusert smoltproduksjon førte til for få gytende hunnlaks Økt tetthet av laksunger i Sautso de siste årene (spesielt fra 21) Økt tetthet av laksunger i resten av elva undersøkelsen sett under ett
Noen viktige årsaker Hurtige vannstandsendringer (stranding) Fang og slipp fiske Endrede miljøforhold om vinteren og våren
Hurtige vannstandsendringer Viktig, spesielt på begynnelsen av 199-tallet Forekommer unntaksvis i dag (stranding) 1.2 Tørrleggingsindeks 1..8.6.4.2. 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 Årsklasse
Fang og slipp I Sautso har mesteparten av laksen blitt satt ut etter fangst fra og med 1998
Fang og slipp Fang og slipp ga økt gyting i Sautso Number 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Catch of MSW - salmon Number of spawning redds CR 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Spawning year Økt gyting ga økt tetthet av ungfisk i Sautso Density of juvenile salmon 5 4 3 2 1 Year-class strength 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Spawning year
Miljøforandringer om vinteren og Effekter av redusert isdekke våren Begroing Asynkron smoltutvandring
Fysiologisk kondisjon Om vinteren forbruker fisken fett Sammenheng mellom dårlig kondisjon og vinteroverlevelse Fett (% of våtvekt) 6 5 4 3 2 1 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Totalt fett Lagringsfett Mar Apr Mai Jun Jul Måned Storage lipids (% of wet weight) 1,5 1,2,9,6,3, 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Year
Årsaker til dårlig fysiologisk kondisjon Redusert næringsopptak om vinteren (laksungene er avhengig av et relativt stort næringsopptak for å overleve vinteren) Redusert næringsopptak kan være fysiologisk betinget (lys) eller skyldes endret fauna eller byttedyrtilgjengelighet Økte kostnader ved å leve (for eksempel økt metabolisme (lys) eller økt aktivitet)
Reduksjon i isdekke gir økte levekostnader 1 14 12 Hvilemetabolisme J -1 g -1 day (± SE) 5-1 -2 P = C - R - F - U J g -1 day -1 (± SE) 1 8 6 4-3 Energy loss Energy inntake 2 Alta Suldal Imsa
Økt vinterdødelighet i områder uten isdekke (PIT-merke studie)
Viktige råd med hensyn til varig manøvreringsreglement
Økt isdekke i Sautso ønskelig! Tapping fra øvre inntak i deler av vinteren (Desember Mars) reduserer vanntemperaturen og øker isdekket i Sautso
Stabil og relativt høy vintervannføring ønskelig! 9 Tetthet (n/1 m 2 ) 8 7 6 5 4 3 2 1 Tetthet 1981-1987 Tetthet 1988-24 Regresjonslinje 88-4 88 96 89 2, 5 1 15 2 25 3 35 95 94 9 91 98 97 4 3 99 Vannføring (m 3 /s) 93 2 92 1 Tetthetsindeks 5, 4, 3, 1, Sandia A1 A12, 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27
Takk for oppmerksomheten