Digital logic level: Oppsummering



Like dokumenter
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Meir buss, I/O, prosessor detaljar. Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

Forelesning 9. Registre, tellere og minne

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 3: Digital logic level

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)

Fortsetelse Microarchitecture level

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

INF2270. Datamaskin Arkitektur

Oppsummering av digitalteknikkdelen

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Hvorfor lære om maskinvare*?

Fortsetelse Microarchitecture level

CW ID-Circuit Erik Grindheim LA9SJA 1997

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT DESEMBER, 2011, 09:00 13:00

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Hovedkort, brikkesett og busser

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Håndtering av minne i et OS

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

TDT AUGUST, 2009, 09:00 13:00

Påmelding til renn i kretsen og utanfor kretsen.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Åge Stien Gunnar Tufte Pauline Haddow Jarl Thore Larsen

Generell informasjon

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF3430. Kretsteknologier Programmeringsteknologier VHDL-Access datatyper

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Programmerbar logikk. CPLD og FPGA. Fys3270(4270)

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

ANSWER KEY FOR THE EXAM

Kom i gang med SKYLAGRING. Frå Serit Fjordane IT

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl

Kretsteknologier (Max. kap. 3) Kretsteknologier. Kretsteknologier. Følgende gjelder for alle figurer hentet fra læreboka. Max. kap.

Fortsetelse Microarchitecture level

Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord

16. april Kurs i matrikkelføring. Adresseoppgåver

Brukarmanual.

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

IN1020. Datamaskinarkitektur

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Minnehåndtering i operativsystemer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

TDT DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

Valdres vidaregåande skule

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Transkript:

1 Digital logic level: Oppsummering

2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar adderere, skiftere, Dekodere Multiplekser Registre 8, 16, 32, 64 vipper Ci Si

3 Kva er inni dingsar under paseret Tape Optical Bus

4 Kva er inni dingsar under panseret Tape Optical Bus

5 Digital logic level Sekvensiellekretsar Minne kombinatoriske kretsar Logic functions

6

7 RAM: statisk og dynamisk Statisk Rask Stor minnecelle (areal) Stort effektforbruk Må ikkje oppfriskast Enkelt grensesnitt Les: lese verdien Q Skriv: Tvinge Q til 1 eller 0 Static RAM cell

8 RAM: statisk og dynamisk Dynamisk Ikkje så rask Liten minnecelle (areal) Lite effektforbruk Må ha oppfrisking Meir komplisert grensesnitt (DRAM-kontroller) Les: Spenning lagra i C Skriv: Lad opp/ut C

9 Andre minnetypar: nonvolatile ROM ROM (Read Only Memory) Lagre program eller data som aldri skal endrast Fast innhald definert ved produksjon Celle brukar lite areal, bit kopla til 1 (VCC) eller 0 (GND) Cella i seg sjølv brukar ikkje strøm ekstremt lite effektforbruk Stort sett kunn for masseproduksjon (ved mange billigast) Ofte grensesnitt som statisk RAM, men utan skriving PROM (Programmable Read Only Memory) Som ROM, men kan programmerast minst ein gong Innehalde kan definerast etter produksjon Mange typar PROM: programmerast ein gong EPROM (Erasable) kan slettast EEPROM ( Electrically) kan slettast elektrisk Ofte lang programmerings tid Flash memory EEPROM med rask programmering Billig Programmerast i blokker Kan endrast ca 1000 000 gonger

10 PROM, EPROM, EEPROM PROM (Programmable Read Only Memory) Programmerast ofte ved å brenne innterne sikringar i brikken Ofte brukt i mikrokontrollerar (8051) Brukaren kan då lage eit program som lastast ned Fint i masse produksjon Lastar ned program i produksjonslinja Data Adr 1 1 0 1

11 Bussar Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

12 Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Eksempel: eining 2 og 3 vill ha buss Buss er ledig 2 og 3 legg ut Bus request Arbiter mottar Bus request Arbiter legg ut Bus grant 1 mottar Bus grant, 1 har ikkje lagt ut Bus request, sender Bus grant vidare 2 mottar Bus grant, 2 har lagt ut Bus request, sender ikkje Bus grant vidare 2 er no buss master og kan bruke bussen 3 mottar ikkje Bus grant, fortsetter å legje ut Bus request 2 ferdig med buss 1 deretter 2 sender Bus grant vidare 3 mottar Bus grant, sender ikkje Bus grant vidare 3 er no buss master og kan bruke bussen

13 Bussoverføring: adresse, data, kontroll

14

15 PCI Express punkt-til-punkt

16 P4 Logisk utsjåande BR0: Bus request BPRI: Høgprioritet bus request LOCK: Eigarskap av buss A: Adresse linjer 33 ((36) 3 alltid 0) ADS: Adresse gyldig REQ: Bus cycle (read, write word, block osv) Parity: Paritet for A og REQ RS: Respons Status kode TRDY: Slave klar Parity: Paritet for gruppa BNR: Wait state D: Datalinjer DRDY: Data gyldig DBSY: Buss ibruk Parity: Paritet for data

17 P4 fysisk utsjåande Mange pakkar 423 pinnar, 478 pinnar, 775 pinnar osv 85 VCC (for 478) 180 GND (for 478) Strenge krav til utlegg Stømforsyning Klokkelinjer Avkobling Signallinjer Strenge krav til kjøling Effektforbruk opp mot 200W

18 Adresse dekoding Kan adressere einheitar Minne I/O Register Adresse dekoding Eining må kunne adresserast (veljast) Må ha eit minnekart for systemet Kva ligg på kva minne adresse For eksempel, prosessor kan då aksesera einheitar ved å lese/skrive til minne adresser Som programmerarar brukar me minnekarte til å finne kva adresse me skal bruke for å lese/skrive til ein eining Som maskinvarekonstruktørar må me lage eit minnekart for systemet

19 Adresse dekoding Minnekart Kva ligg på kva minne adresse Kan då aksesere einheitar ved å lese/skrive til minne adresser

20 Adresse dekoding finne adr. område ROM: Dekod: 0000 0XXX XXXX XXXX Høg: 0000 0111 1111 1111 0 7 F F Låg: 0000 0000 0000 0000 0 0 0 0 RAM: Dekod: 1000 0XXX XXXX XXXX Høg: 8 7 F F Låg: 8 0 0 0 PIO: Dekod: Høg: Låg: 1111 1111 1111 11XX F F F F F F F C

21 Adresse dekoding lage adr. kart PIO: Dekod: 1111 1111 1111 11XX Høg: F F F F Låg: F F F C RAM: Dekod: 1000 0XXX XXXX XXXX Høg: 8 7 F F Låg: 8 0 0 0 ROM: Dekod: 0000 0XXX XXXX XXXX Høg: 0000 0111 1111 1111 0 7 F F Låg: 0000 0000 0000 0000 0 0 0 0 FFFF FFFC 87FF 8000 07FF 0000 PIO RAM ROM

22 Three state buffer Buffer som gjer at ein kan kople frå f.eks. busslinjer Tre pinnar Inn Ut Kontroll To tilstandar Tilkopla Høg impedans (three state) bus arbitration 1 0 1 1Z 0Z 1Z Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data Bit 31 10

23 PIO (Parallel Input/Output) eks: Intel 8255

24 Kapittel 4: Microarchitecture level

25 Kapittel 4: Microarchitecture level

26 Kva er og Kva gjer