128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg må ikke falle sammen dersom en bygningsdel svikter (progressivt ras), men sikres mot dette ved at kreftene i størst mulig grad har alternative veier de kan overføres. Dette oppnås ved å koble sammen bygningsdeler ut over det som er statisk nødvendig i bruddgrensetilstanden. F.eks. ved å gi dekkeelementer armerings- eller sveiseforbindelser til fasadeelementer eller bjelkeopplegg, og bruke fugearmering til å sikre ekstra kontinuitet ved bjelkeopplegg og på tvers av dekkespennet. Det må i alle knutepunkter være en forankring som kan overføre strekk, og knutepunktene må utformes slik at de har deformasjonsmulighet i bruddgrensetilstanden. Det finnes ellers en rekke systemer for sammenkobling av betongelementer. Rapport 82:11 fra Institutionen för Konstruktionsteknik, Betongbyggnad, Chalmers Tekniska Högskola, Göteborg gir mer informasjon om sikkerhet mot progressivt brudd. Problemstillingen er også behandlet i bind B, punkt 8.4. 8.2.6 Supplerende informasjon Installasjoner og kanalføringer Kryssing mellom bjelker og store ventilasjonskanaler kan enkelte ganger gi vanskeligheter i bygg med begrenset etasjehøyde. Dette kan løses ved å gå over til flate kanaler eller ved å dele hovedkanalene i flere mindre enheter som gir små utsparinger i bjelkene, slik at ikke bæreevnen svekkes. Figur A 8.22. Skiver med DT-elementer. Figur A 8.23. Kanalkryssing under DLB-bjelke.
A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER 129 De enkleste løsninger oppnås når spennretningen for dekkeelementene velges slik at kryssing mellom bjelker og hovedkanaler unngås. Hovedkanaler kan da føres frem mellom himling og dekke, f.eks. i korridorer, alternativt som åpen eller innkasset kanal i rom uten himling. LB- og DLB-bjelker gir minst byggehøyder under dekker mens RBbjelker gir større mulighet for utsparinger. RB-bjelker tillater også at kanalene i hulldekkeelementer kan føres kontinuerlig over bjelkeopplegg, og utnyttes til installasjoner som Termodeck og lignende varmelagringssystemer. Ved slike løsninger må det legges inn krysningsrør under montasjen. Figur A 8.24. Kanalkryssing gjennom RB-bjelke. Ved bruk av hulldekker som ventilasjonskanaler stilles strenge krav til endetetting av kanalene og tetting rundt kryssingsrørene over innvendige bjelkeopplegg. En typisk løsning er vist i figur A 8.25. Se også Energiøkonomi i punkt 7.1. Rør for el-installasjoner innpasses greit i hulldekker, også med mulighet for å krysse kanalene. Avløp fra sanitærinstallasjoner er avhengige av fall. Korte strekk kan skjules i dekket ved å hugge opp dekkekanalen fra oversiden etter montasje, eller ved å avsette utsparinger i produksjonsfasen for senere montering av rørene. Det er vanskeligere å understøtte lengre strekk skjult i hulldekket og sikre tilstrekkelig fall. Ved innstøping av sanitærinstallasjoner må det påsees at innstøpte rør er sikret ekspansjonsmulighet. Der kanaler skal brukes til både VVS- og el-installasjoner bør det på forhånd reserveres faste kanalfordelinger. I tillegg bør alle utsparinger tegnes inn både de som skal tas under produksjon og de som skal bores på byggeplass på en elementplan som viser kanalene. Figur A 8.25. Hulldekker brukt for avkjøling og varmelagring. Figur A 8.26. Armeringssone i ribbeplater. Himlingsfester og oppheng byr ikke på store problemer, så lenge boring i områder med spennarmering unngås. Festene kan plasseres i siden på bjelker og ribber så høyt at armeringssonen ikke berøres. Små innboringsdybder i armeringssonen kan bare utføres når produsenten gir spesiell tillatelse til dette, etter nærmere vurdering av det aktuelle tilfelle. Hulldekker kan ha oppheng i fuger eller ekspansjonsbolter som bores inn under kanalene. Det kan selvfølgelig bores i de ribbene som eventuelt ikke har armering. Ved detaljert planlegging kan armeringsføring og behovet for oppheng koordineres. Ved store belastninger kan hulldekkekanalen forsterkes ved utstøping, eller det velges gjennomgående bolter der boltehodet kan skjules i påstøp eller takisolasjon. Under boltehodet må det være en tilstrekkelig stor stålplate til å sikre fordeling av lasten.
130 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Figur A 8.27. Oppheng i ribbeplater. Figur A 8.28. Oppheng i hulldekker. Lydisolasjon Forspente hulldekker gir bedre lydisolasjon enn elementvekten skulle tilsi, på grunn av elementenes store stivhet. Dette er behandlet mer utførlig under Lyd i punkt 7.1. For DT-elementer og formplater kreves påstøp der det stilles krav til lydisolasjon, eventuelt i kombinasjon med lydisolerende himlinger eller innstøpte akustiske plater. Utvekslinger med liten byggehøyde Det er noen ganger nødvendig å øke fri høyde maksimalt under ett eller flere bjelkespenn. Dette kan være i en trappeåpning, utkjøringer i et trafikkareal, eller for å få maksimal høyde i en port. En løsning med vanlige LB- eller DLB-bjelker vil normalt være tilfredsstillende, men i tilfeller med spesielle krav kan byggehøyden reduseres ytterligere ved bruk av vanlige, valsede stålprofiler eller hatteprofiler av stål, den såkalte Deltabjelken, eller betong lavflensbjelker (LFB), se figur A 8.29. Det som kalles betong lavflensbjelker er DLB-bjelker med meget lave oppleggshyller. Dette er mulig ved bruk av høye betongfastheter. Bjelkene er ofte svært brede i forhold til høyden. Disse er billigere enn tilsvarende stålbjelker og krever heller ikke kostbar etterbehandling eller annen brannbeskyttelse. 60 80 mm Figur A 8.29. Deltabjelke, stål hatteprofil og betong lavflensbjelke. Linjelaster og punktlaster Det henvises til bind C, som gir beregningsgrunnlag for lastfordeling.
A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER 131 Drenering av hulldekkeelementer Alle hulldekker leveres fra fabrikk med drenshull nær opplegg for å unngå at nedbør i byggetiden skal bli stående i kanalene i elementene. Da enkelte drenshull kan «gro» igjen, bør det tas med i beskrivelsen at hullene skal stikkes opp etter at bygget er montert, og kontrolleres igjen etter at bygget er under tak. Tetting av vegger under DT-elementer Tilpassing av lettvegger oppunder DT-profilet kan være arbeidskrevende, særlig når fugen skal utformes for å kunne tåle deformasjoner uten å ødelegges. Dette løses ved å forhåndsskjære platekledning etter mal, eller bruke spesielle tilpasningskassetter. Se også figur A 8.10. I yttervegger unngås problemet ved å la veggen i sin helhet gå utenfor DT-elementene. Ved opplegg på betongelementer kan man velge å utforme opplegget slik at det følger DT-elementets tverrsnittsform. DT-element Kassett Kassett Utkraging Mindre utkraginger Hulldekker kan armeres i fugene for mindre utkraginger. Enkelte produsenter kan også legge inn ekstra spenntau i overkant hulldekke, mens andre i stedet velger å slisse en eller flere kanaler i den utkragende del for innstøping av overkantarmering. Figur A 8.30. Tetting av vegger under DTelementer. Slisset kanal Fuge Overkantarm. i fuge Spennarm. overkant Overkantarm. i fuge Overkantarm. i slisset kanal a) Slakkarmering i overkant b) Spenntau i overkant En alternativ løsning er å utføre søylene med konsoll av betong eller stål som opplegg for den utkragede delen. For å unngå lange betongkonsoller kan det støpes inn fester i søylen for montasje av forlenget oppleggskonsoll. DT-elementer kan enkelt armeres i overkant for mindre utkraginger. Hovedspennretning Figur A 8.31. Utkragede hulldekker. Figur A 8.32. Utkraging med konsoller. Det finnes også andre konsollutførelser Søylekonsoll for små utkraginger (inntil 1,2 m)
132 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Større utkraginger Dekkespennretningen i tak kan velges slik at bjelkene krager ut over søylene. I etasjeskiller kan dette løses tilsvarende når det brukes doble utkragede bjelker, eller en utkraget bjelke montert på eller gjennom søyler. Figur A 8.33. Utkragede bjelker. Hovedspennretning Utkragede bjelker (Én eller begge krages ut) Skjeve vinkler i bygningskroppen Dersom en av fasadene er skjev i forhold til de øvrige, kan dette løses på flere måter: Dersom skjevheten er liten og fasadene lette, kan søylene trekkes inn fra fasaden slik at RB-bjelker og søyler står i et rettvinklet aksesystem, mens dekkeforkanten krager ut mot den skrå fasaden. Dekketilpassing kan foretas ved skråskjæring av enden på de utkragede hulldekkene. Priskonsekvensene av løsningen bør på forhånd diskuteres med elementprodusenten. DT-elementer og formplater kan lettere tilpasses mindre skjevheter ved justering av platebredden, med færre dekkevarianter, men med ekstra bjelkevarianter. Ved tunge fasadeelementer kan det bli nødvendig å flytte bjelkene helt ut i fasaden og lage skrå konsoller og skjeve bjelkeender. Bruk av såkalte Z-bjelker kan være fordelaktig ved både skrå og krumme fasader. Løsningen er egnet der fasaden skal ligge noe utenfor søyleaksen, men passer ikke der denne avstanden er stor. Se figur A 8.35. Hulldekke Skjev vinkel Figur A 8.34. Skjevvinklet bygningskropp løst med skrå hulldekker eller skrå DT-elementer.
A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER 133 Figur A 8.35. Z-bjelker i fasade.