SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 09.03.2010 kl. 10.00 i møterom Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/10 10/591 TILSKUDD TIL "DE UNGE MØTER THE COMMITMENTS" - ALTA SKOLEKORPS 18/10 10/776 KRITERIER FOR TILDELING AV SPILLEMIDLER - ENDRING 19/10 10/991 BUDSJETT 2010 - NÆRINGSUTVIKLING 20/10 10/488 ARONNES INDUSTRIOMRÅDE - TILDELINGSVILKÅR TIL DRØFTING: DRIFT KLEKKERIET KULTURNÆRINGSHUS Alta 03.03.2010 Jenny M. Rasmussen Leder Kristian A. Kvæl Sekretær Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Sak 17/10 TILSKUDD TIL "DE UNGE MØTER THE COMMITMENTS" - ALTA SKOLEKORPS Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: 223 C32 Arkivsaksnr.: 10/591 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/10 Hovedutvalg for kultur og næring 09.03.2010 Innstilling: Hovedutvalget for kultur og næring innvilger inntil kr. 20.000,- i redusert husleie og bruk av lyd/lys i Alta Kultursal i forbindelse med konserten De unge møter The Commitments. 16. mars 2010. Arrangør er Alta skolekorps m/samarbeidspartnere. Tilskuddet utbetales ikke til Alta Skolekorps, men overføres internt til Alta kultursal. Belastes post 1.4711.53100.231 D565. Eventuell restbeløp av husleie og lyd/lyskostnader faktureres Alta skolekorps på vanlig måte. Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Søknaden fra Alta skolekorps, datert 1. februar 2010 Bakgrunn: Alta skolekorps skal sammen med flere samarbeidsparnere arrangere konserten De unge møter The Commitments i Alta Kultursal 16. mars 2010. I den forbindelse søker de om økonomisk tilskudd på inntil kr. 20.000,- som skal dekke deler av husleie og leie av lyd/lys. Samarbeidsparnerne er Tverrelvdalen skole- og ungdomskorps samt to unge vokalister. Prosjektet involverer ca. 100 barn og unge. Administrasjonen har bedt om å få tilsendt budsjett, men har ikke mottatt det på nåværende tidspunkt. Økonomiske konsekvenser: Kultursektoren har midler som kan benyttes til prosjekter og/eller tiltak som involverer barn og unge. Vurdering: Det er spennende når barn og unge er med i prosjekter som ender opp med forestillinger for et stort publikum. Alta kommune har barn og unge som prioritet når det gjelder økonomisk tilskudd. Alta skolekorps prosjekt er derfor innenfor kriteriene for å få innvilget søknaden. Side 2 av 19
Sak 17/10 Administrasjonen er av den oppfatning at alle som søker om tilskudd bør legge ved budsjett for hele prosjektet. Vi har etterspurt dette, men har ikke mottatt det før saken måtte være klar for behandling. Vi vil likevel foreslå at Alta skolekorps innvilges redusert husleie og kostnader ved bruk av lyd/lys slik det fremkommer av innstillingen ovenfor. Side 3 av 19
Sak 18/10 KRITERIER FOR TILDELING AV SPILLEMIDLER - ENDRING Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 243 D11 Arkivsaksnr.: 10/776 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/10 Hovedutvalg for kultur og næring 09.03.2010 / Formannskapet Innstilling: Alta kommune har følgende merknader til rapporten Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, datert 18.12.09. Til anbefaling nr. 1: Kriterie om anleggsfordelingen vil slå uforholdsmesisig skjevt ut for fylker med stort areal og få innbyggere. Alta kommune foreslår at det legges inn igjen en faktor for antall personer som bor spredt i fylket. Anlegg som har stor bruksfrekvens og aktiviserer store grupper av befolkningen bør vektes høyest. Til anbefaling nr. 2: Alta kommune foreslår at nåværende ordning med særskilte tilskuddssatser for Nord-Norge opprettholdes. Hvis kriteriene blir bestemt endret slik som departementets arbeidsgruppe foreslår, forutsetter Alta kommune at det innføres en overgangsordning for alle anlegg som er igangsatt og/eller har søkt om spillemidler. Vedlegg: 1. Rapport: Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettanlegg, datert 18.12.09. 2. Alta idrettsråd, uttalelse vedtatt i møte 16. februar 2010. Bakgrunn: Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene fordeles fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene, som foretar saksbehandling av søknader og detaljfordeler midlene til de enkelte søkerne. Side 4 av 19
Sak 18/10 I februar 2009 nedsatte Kulturdepartementet en arbeidsgruppe, kriteriegruppe, for å vurdere følgende: hvordan kriteriene har virket på fordelingen mellom fylkene om det har ført til bedre anleggsfordeling i pressområdene om vekting av kriteriene bør endres om eventuelle andre kriterier skal benyttes Dagens ordning for fordeling av spillemidler til fylkeskommunene er basert på følgende: godkjent søknadssum (vektes 50 %) antall innbyggere (vektes 25 %) anleggsfordeling (vektes 25 %) I gjeldende bestemmelser inngår følgende særlige tilskuddssatser: 1. Anlegg i kommuner i Troms og Finnmark kan få 25 % tillegg til ordinære tilskudd. 2. Anlegg i kommuner i Nordland og Namdalen kan få 20 % tillegg til ordinære tilskudd. 3. Anlegg i kommuner med færre enn 2000 innbyggere og som ikke har frie inntekter på mer enn 50% over landsgjennomsnittet, kan søke om tilskudd ut over tilskudd til små flerbrukshaller og små svømmehaller. Arbeidsgruppa konkluderer i sitt arbeid med følgende anbefalinger: Gruppa anbefaler at følgende kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg: Godkjent søknadssum, vektes 50 % Antall innbyggere 6 19 år, vektes 25 % Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 % Gruppa anbefaler at ordningen med særskilte tilskuddssatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark, og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, avvikles. Høring/merknader: Rapporten Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg ble sendt til Alta idrettsråd pr. epost 09.02.10. Alta idrettsråd har behandlet saken i møte 16.02.10. Alta idrettsråd er forundret over at de særskilte tilskuddssatsene for arealmessige store fylker med spredt bebyggelse forslås helt fjernet. De mener at det vil være et kraftig tilbakeslag om de særskilte satsene fjernes helt. De skriver videre: Side 5 av 19
Sak 18/10 Finnmark har ca 70.000 innbyggere fordelt på nær 50.000 km2, med over 500 km veilengde mellom vest og øst i fylket. Det betyr at anleggene våre bare kan brukes daglig av et lite antall av fylkets innbyggere. Ingen av de tre kriteriene tar noe hensyn til dette. AIR (Alta idrettsråd red. anmerkning) synes dette er svært urettferdig at dette ikke skal vektes, og ber om at de endelige kriterier fortsatt kompenserer noe for spredt bebygde fylker med stor geografisk utstrekning. Alta idrettsråd mener det er feil at det ikke er dyrere å bygge i Finnmark enn på Østlandsområdet. Idrettsrådet har sjekket med fagfolk i Alta som mener at det må kalkuleres med en forskjell på 10 % i Alta og opp til 20-25 % i de mer perifere kommunene i fylket. Alta idrettsråd forutsetter at det eventuelt innføres en overgangsordning for alle anlegg som i dag står på prioritert anleggsplan, og er igangsatt og/eller søkt om spillemidler. Økonomiske konsekvenser: Hvis de foreslåtte kriteriene blir vedtatt vil det få meget store konsekvenser for idrettsanleggsbyggingen i Nord-Norge og for den planlagte anleggsmassen i Alta. Følgende eksempler kan illustrere hvordan en slik endring ville slå ut for påbegynte og planlagte idrettsanlegg i kommunen: For Alta golfklubb vil det utgjøre kr. 1.815.000,- mindre i tilskudd for de anleggene er planlagt og påbegynt på Kvenvikmoen. For Alta SSF/NMK Alta vil det utgjøre kr. 451.000,- for den rehabilitering og utvikling som de planlegger på motorsportsanleggene på Kvenvikmoen. For BUL sin planlagte kunstgressbane på Breverud vil det utgjøre kr. 625.000,- mindre i spillemidler. For idrettshallen i Saga vil kommunen få 1.000.000,- mindre i tilskudd. Dette er forholdsvis kostnadskrevende anlegg hvor tilskudd fra spillemidlene ofte er avgjørende for om anleggene lar seg realisere. Kriteriegruppa har ikke foreslått noen overgangsordning. Det vil si at anlegg som ikke har begynt å få spillemidler vil bli behandlet etter de nye kriteriene, selv om anlegget er påbegynt eller ferdig. I Alta er det opptil fem års venting på spillemidler. Det vil si at alle som har muligheter for det tar opp mellomfinansieringslån og starter byggingen selv om tilsagn om spillemidler ikke foreligger. De 12 første anleggene på prioritert liste i Plan for idrett og fysisk aktivitet er enten ferdig eller påbegynt. 3 av anleggene har fått delbevilgning og vil ikke bli berørt av nye regler, resten vil ikke ha fullfinansiert sine anlegg. Side 6 av 19
Sak 18/10 Vurdering: Til anbefaling nr. 1: Anleggsfordelingen vil slå uforholdsmesisig skjevt ut for fylker med stort areal og få innbyggere. Alta kommune foreslår at det legges inn igjen en faktor for antall personer som bor spredt i fylket. Anlegg som har stor bruksfrekvens og aktiviserer store grupper av befolkningen bør vektes høyest. Til anbefaling nr. 2: Alta kommune ønsker at nåværende ordning med særskilte tilskuddssatser for Nord-Norge opprettholdes. Hvis kriteriene blir bestemt endret slik som departementets arbeidsgruppe foreslår, forutsetter Alta kommune at det innføres en overgangsordning for alle anlegg som er igangsatt og/eller har søkt om spillemidler. Begrunnelse: Store avstander gjør at anlegg må bygges selv om befolkningsgrunnlaget tilsier noe annet. Rideklubben i Alta kan ikke dra 150 km til ridehallen i Hammerfest for å trene og 150 km tilbake. Ordningen med spesielle tilskuddsatser for Nord-Norge har muliggjort utbygging av en idrettslig infrastruktur i mindre kommuner. En ordning som fjerner dette tilskuddet vil gjøre det for eksempel vanskelig å renovere eller bygge nye svømmebasseng og andre store kostnadskrevende anlegg i mindre kommuner. Dette er anleggstyper som aktiviserer alle aldersgrupper. Det at Finnmark har f.eks mange kunstgressbaner i forhold til befolkningen, tilsier ikke at vi har god anleggsdekning generelt, men at fotballspillere har tilgang til anlegg på de større stedene i Finnmark. Anleggsdekning sier heller ikke noe om tilstanden på anlegget eller bruken av anleggene. Særidrettene har samme krav til et konkurranseanlegg, uansett befolkningsgrunnlag, jfr f.eks Norges fotballforbund. Tilgjengelighet til anlegg er viktig, ikke bare for den organiserte aktivteten, men også for å stimulere til egenorganisert aktivitet. (Sitat rapporten s 6). For Finnmark vil det si at vi må ha flere anlegg enn det befolkningsgrunnlaget tilsier på grunn av avstandene. Det er like langt fra Alta til Kirkenes, som fra Oslo til Trondheim. I følge www.helsedirektoratet.no har Nord-Norge og Finnmark gjennomsnittlig lavere aktivitetsnivå blant befolkningen enn andre fylker. Det å stimulere til anleggsbygging vil kunne føre til flere aktive og et høyere aktivitetsnivå. Side 7 av 19
Sak 18/10 Kostnadsnivået er høyt i Finnmark. I følge www.byggfakta.no er Finnmark det femte dyreste byggefylket i Norge. Erfaringstall tilsier at det er ca 10 % dyrere å bygge i Alta enn på Østlandsområdet, for de mer perifere kommunene ca 20-25% dyrere. I fylker med lang ventetid på innvilgelse av tilskudd blir anlegg ofte påbegynt før spillemidlene er bevilget. Vi har allerede ca 5 års ventetid i Finnmark. De nye kriteriene vil resultere i at ventetiden blir enda lenger. Dyrere mellomfinansiering blir resultatet. Ulike ventetid på spillemidlene mellom fylkene bør utjevnes, ikke økes. Det å ta vekk det særskilte tilskuddet vil ramme hver enkelt søker. For store kostnadskrevende anlegg vil et bortfall av 25 % spillemidler utover ordinære tilskuddssatser vanskeliggjøre realisering av anleggstyper som aktiviserer en stor bredde i befolkningen. Spillemidlene er en meget viktig del av finansieringen av slike anlegg. Sponsormarkedet og muligheter for tilskudd fra private bedrifter er mindre i mindre samfunn. På grunn av den lange ventetiden har idrettslag og kommunen startet bygging av anlegg og vil blir ekstra hardt rammet hvis de nye kriteriene blir innført uten en overgangsordning. Alta kommune forutsetter at det eventuelt innføres en overgangsordning for alle anlegg som er igangsatt og/eller har søkt om spillemidler. Andre forhold: Alta kommune har en viss forståelse for at pressområder blir prioritert på grunn av stor innflytning og manglende anlegg. Det er imidlertid viktig og se helheten av tiltak. Finnmark får ikke uttelling i forhold til anleggspolitisk program (anlegg i pressområdet, konstnadskrevende anlegg). Det blir heller ikke bygd noe nasjonalanlegg i Finnmark. Finnmark har en ventetid på ca fem år, konsekvensen av kriteriegruppas forslag vil forlenge ventetiden ytterligere. Side 8 av 19
Sak 19/10 BUDSJETT 2010 - NÆRINGSUTVIKLING Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 10/991 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/10 Hovedutvalg for kultur og næring 09.03.2010 Innstilling: Hovedutvalg for Kultur og næring tar budsjettsituasjonen til orientering og vil jobbe aktivt for å styrke rammen til næringsutvikling i tilknytning til budsjett 2011. For 2010 må det gjøres svært strenge prioriteringer for å sikre at virkemiddelbruken skjer innenfor vedtatte budsjettrammer. Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Bakgrunn: Budsjettrammen til næringsutvikling har over lang tid vært under press og har gjennomgått årlige kutt. Rammen til næringsutviling har hatt følgende utvikling de siste 17 årene: 1993 5.019.000 1998 6.884.000 2000 5.890.000 2003 6.507.000 2010 5.735.000 På 90-tallet var rammene hovesakelig frie midler. De siste årene har en stadig økende andel av rammen blitt bundet opp til finansiering av ulike flerårlige tiltak. Ved inngangen til 2010 var 3,4 mill kr av rammen på 5,7 mill kr bundet opp gjennom tidligere vedtak. Side 9 av 19
Sak 19/10 Reelt sett er den bundne del ennå større ettersom gjengangere som Finnmark Reiseliv, Regionrådet og Origo ikke inngår i beløpet som er definert som bundet. Pr 12.02.2010 var budsjettsituasjonen som følger: Næringsutviklin g Næringsutviklin g i distriktet Kraftfon d Næringsfon d BUDSJETTRAMME 2.513.000 500.000 2.062.000 660.000 Turistinformasjonen 640.000 Arbeid og entreprenørskap Destinasjon Nordlysbyen Finnmarksløpet 125.000 Handlingsplan for kulturnæringer 400.000 1.000.000 200.000 645.000 270.000 Distriktsbutikker. 60.000 Etablereropplæring 50.000 Laksedøgn 60.000 Sisa Kultursenter 200.000 VEFAS 100.000 Hans-Arild Hansen 200.000 Alf Inge Pedersen 92.000 Cyaneed / Frisk F 50.000 200.000 Praktisk Verksted AS Knut Kristensen 120.000 ANF 95.000 Delegerte vedtak 80.000 Nussir 300.000 100.000 300.000 SUM BEVILGET 2.590.000 152.000 2.345.000 200.000 Side 10 av 19
Sak 19/10 Av ovenstående kan det konkluderes med at årets ramme i hovedsak er brukt opp. Når det gjelder bruken av Kraftfondet innvilget HMPU i møte 09.02 lån med til sammen kr 700.000.- Dette er penger som skal tilbakebetales og som derfor ikke kan likestilles med forbruk/ tilskudd. Det ligger en betydelig utfordring i at budsjettmidlene i hovedsak er brukt opp allerde ved årets begynnelse. Vi vet at det er en rekke søknader som enten allerede har kommet inn eller som vi vet er på tur inn Av oversikten nedenfor framkommer oversikt over søknader som enten er mottatt eller som ventes inn: Søker Beløp Merknad Finnmark Reiseliv / Nordnorsk Reiseliv 140.000 Årlig markedsbidrag fra kommunen Regionrådet 150.000 Antatt søknad til finansiering av handlingsplan 2011. Offroad Finnmark 150.000 Søknad om tilskudd til profilering. Origo 400.000 Varslet søknad om ramme for samarbeidsavtale Diverse annonsering 50.000 Altaposten, FD og andre Deltakelse på oljemessa 100.000 Romjulstreff 25.000 Barentskonferansen 50.000 Nordområdestrategi 155.000 Nytt leverandørutviklingsprosjekt Alta DMS? 300.000 Alta som studentby 100.000 Alta VGS næringsretta utdanningstilbud 200.000 Brand Ellefsen 100.000 Nordlysattraksjon - eierkapital 1.500.000.- Alta IF??? Partsrederiet Mjaanes 100.000 SUM FORVENTA SØKNADER 3.520.000 Side 11 av 19
Sak 19/10 I tillegg til søknadene som er forventa inn, vil det erfaringsmessig komme prosjektsøknader som vi i dag ikke kjenner til. Ikke usannsynlig kan disse søknadene ha en ramme på ca 3 mill kr. Med utgangspunkt i ovenstående kan det konkluderes med at budsjettet til næringsutvikling burde hatt en årlig ramme på 10 mill kr. Vurdering: Budsjettet for 2010 er vedtatt og det vurderes som lite realistisk å tro på store endringer tilknyttet eventuell budsjettregulering i løpet av 2010. For 2011 ligger det bindinger av samme størrelse som i 2010. Handlingsplan for kulturnæringer med drift av Klekkeriet samt kunstner- og filmstipend utløper i 2010. Avtalen om turistinformasjon utløper ved utgangen av 2011. Det samme gjør samarbeidsavtalen med Finnmarksløpet. I 2012 sluttføres også prosjektet Arbeid og Entreprenørskap i Alta. Slik budsjettsituasjonen har blitt er den økonomiske handlefrihet i forhold til næringsutvikling borte. Næringslivet går en usikker tid i møte. Erfaringsmessig øker forventingene til kommunal drahjelp og støtte i takt med økt usikkerheti næringslivet. I en slik situasjon er det uheldig at den kommunale handlefrihet er svært begrenset. En mulighet for å styrke budsjettet er å redusere fondskapitalen i kraftfond eller næringsfondet. Utfordringen med å redusere fondskapitalen er at dette også reduserer de frie midlene dvs renteinntektene fra Kraftfondet som årlig utgjør 1.7 mill kr. Reduserte renteinntekter betyr reduserte budsjettrammer for kommende år. Med de utfordringer vi står ovenfor vurderes ikke reduksjon av fondskapital som fornuftig tiltak for styrking av budsjettet for 2010. Politisk må det legges press på å øke rammen til næringsutvikling. Dette nødvendig for å sikre at kommunen fortsatt skal være en viktig aktør for omstilling og utvikling av lokalt næringsliv. For 2010 må det gjøres svært strenge prioriteringer med hensyn til virkemiddelbruk for å sikre at virkemiddelbruken skjer innenfor vedtatt økonomisk ramme. Side 12 av 19
Sak 20/10 ARONNES INDUSTRIOMRÅDE - TILDELINGSVILKÅR Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 10/488 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/10 Hovedutvalg for kultur og næring 09.03.2010 Innstilling: Før tomtetildeling kan skje må Aronnes Industriområde kunngjøres klart for tildeling. Tomtemangel gjør det nødvendig med strenge prioriteringer mht hvem som kan få tomt. Det foreslås at følgende prioriteringer legges til grunn: 1. Det gis prioritet til søkere som ønsker å flytte industi- og servicevirksomhet fra Alta Sentrum. Det holdes av 3 tomter i inntil 2 år for å stimulere til slik løsning. 2. Engrosvirksomhet er viktig for Alta og etablering av slik virksomhet på Aronnes Industriområde prioriteres. 3. Alta kommune v/ Drift og utbygging har behov for innendørs lagerarealer. Det pågår en prosess hvor ulike aternativer vurderes. Etablering på Aronnes Industriområde står sentralt i disse vurderingene. 4. Utover dette gis det prioritet til nye industi- og serviceetablering i Alta som ønsker å etablere seg på Aronnes Industriområde. 5. 4 tomter i område A nærmest Geir Svendsen holdes av i inntil 2 år for å dekke behovene i pkt 3 og 4 ovenfor. 6. Tomta som er avsatt til bensistasjon tildeles ikke før reguleringsplanen for avlastningsvegen foreligger. Tildeling av denne tomta betinger at det foreligger kjedetilknytning. OPSJONER Ved tildeling av tomt gis det normalt opsjon i 6 måneder, med mulighet til forlengelse i ytterligere 6 måneder. Det skal normalt ikke gis opsjon for lengere periode enn 12 måneder. Side 13 av 19
Sak 20/10 Ved tilsagn om opsjon skal opsjonshaver betale gebyr tilsvarende 2% av tomtas salgssum. Gebyret tilbakebetales ikke ved kjøp av tomta. Dersom byggingen ikke har startet innen opsjonsfristen, frafalles tomtetilsagnet uavhenging av om det faktisk er gitt byggetillatelse. SALG AV TOMT Salg av tomt kan skje når byggetillatelse i samsvar med tildelingsvilkårene er gitt og finansieringsbekreftelse fra finansieringsinstiusjon om finansiering av totalprosjektet foreligger. Ved salg av tomt skal det tinlyses gjenkjøpsklausul som sikrer at Alta kommune tilbakekjøpsrett av ubebygd tomt. Hensikten med dette er å hindre spekulasjon i tomter som konsekvens av en anstrengt tomtesituasjon. Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Bakgrunn: STATUS Planleggingen av Aronnes Industriområde startet i 2006 og i oktober 2007 vedtok kommunestyret reguleringsplanen for området. Opparbeidelsen av Aronnes Industriområde ble påbegynt i 2009 og arbeidene er nå i hovedsak sluttført. Gjenstående arbeid er asfaltering samt bygging av gjerde mot deler av grøntarealene. Intensjonen med Aronnes Industiområde er å legge til rette for lett industri med tilhørende kontorer, forretning og lager. Virksomhetene skal ikke være i konkurranse med, men fungere som et supplement til senterstrukturen i Alta. AREAL Aronnes Industriområde har et samlet areal på 80 DA. Etter fradag for arealer til grøntareal, snølager, veier, gang- og sykkelvei o.l, utgjør netto industriareal 58,6 DA fordelt på 22 tomter. Deler av industriarealet, ca 6 DA, er ikke tildelingsklart før de 2 siste boligene er revet. Eierne av disse har borett fram til 2012. En av eierne har flyttet. Innenfor området er det regulert til følgende formål: Formål Samlet areal Antall tomter Side 14 av 19
Sak 20/10 Industri / forretning 8.109 kvm 3 Besinstasjon / industri 2.541 kvm 1 Industri 47.993 kvm 18 UTBYGGINGSKOSTNAD Byggeregnskapet viser totalkostnad med kr 29 millkr. PLANBESTEMMELSER Innenfor området industri-/forretning tillates det industri med tilhørende forretning, lager og kontor. Forretning, lager og kontor tillates kun tilknyttet industri. Det er satt av 1 tomt til bensinstasjon / industri.. Formålene kan enten kombineres eller benyttes hver for seg. 18 tomter er avsatt til industriformål med tilhørende lager og kontor. Lager og kontor tillates kun tilknyttet industri. Felles for tomtene er at minimum BYA ( brutto gulvflate av netto tomt) er satt til 25%., mens maks BYA varierer fra 35 40%. I forhold til tildeling av tomter er det en retningslinje i reguleringsbestemmelsene som sier at tomtene skal tildeles forløpende innen hvert byggeområde, for å oppnå ryddig og effektiv arealbruk. GENERELT OM TOMTESITUASJONEN I ALTA Tilgangen til industritomter i Alta har de siste årene vært svært vanskelig. I perioder har vi hatt mellom 10 og 20 bedrifter som har ønsket industritomt uten at kommunen har vært i stand til å imøtekomme behovet. Noen av søkerne har løst sitt tomtebehov gjennom oppkjøp eller leieavtaler, mens atter andre venter på å at Aronnes Industriområde skal bli tildelingsklart. Til tross for at tomtemangelen har vært prekær, registrerer vi at de som har fått opsjon på tomter tøyer opsjonene maksimalt. Selv etter at tomtene har blitt solgt og byggene for lengst skulle vært realisert i tråd med både tildelingsvilkår og byggetillatelser trekker byggingen ut i tid. Med tanke på nye tildelinger må det stilles strenge krav til dokumentasjon av framdrift og finansiering av prosjekt og konsekvens av at prosjektene ikke blir gjennomført som forutsatt. Side 15 av 19
Sak 20/10 NYE INDUSTRIAREALER BYGGEKLARE I 2015? Vi ser også av diskusjonene omkring forslag til nye industriområder at bynære industriområder er og blir en knapphetsfaktor. Byplanen og kommuneplanens arealdel blir i beste fall vedtatt ulitmo 2010. Fra dette tidspunkt går det 4 5 år før vi har opparbeidet nye industriarealer / servicearealer. Slik tomtesituasjonen er i dag er omdisponering av mulige industriarealer til bolig- og forretningsformål et stort hinder for næringsutvikling i Alta. Aronnes Industriområde representerer trolig de siste byggeklare indstritomtene vi har til disposisjon før 2015. HVEM ØNSKER SEG TIL ARONNES INDUSTRIOMRÅDE? Det er i dag en rekke aktører som venter på at Aronnes Industriområde skal bli klart for tildeling. Eksempel på virksomheter som ønsker seg tomt her er: Grossister innenfor rør og dekk Trelasthandlere Maskinentreprenører Transportselskaper Bilverksted Bilforhandlere Reklamebyrå Alta kommune Drift og utbygging Etablering av besinstasjon Busselskap Dersom vi summerer ønskene fra de som har vært i kontakt med Alta kommune om tomt på Aronnes industriområde, overstiger ønskene langt det areal som vi har til disposisjon. ALTERNATIV LOKALISERING Side 16 av 19
Sak 20/10 De bedriftene som i dag ønsker seg til Aronnes Industriområde, men som av hensyn til de prioriteringer som gjøres ikke får tilgang til tomt, går en vanskelig tid i møte. Altahøyden pekes på som et mulig serviceområde. Det samme gjør Skillemo som ligger 6-7 km fra Alta Sentrum. Utfordringen ligger i hvor langt fra Alta Sentrum det er realistisk å få en dekkforhandler, et vaskeri, en bilforhandler til å etablere seg. Ligger Skillemoen i akseptabel avstand for kundene, for deg og meg som skal reparere bilen eller kjøpe nye dekk? Det finnes trolig ikke noe enkelt svar på dette, men dette er momenter som må vurderes når nye arealer for service- og industrivirksomhet skal klareres og avsettes. Foreløpige tilbakemeldinger fra næringslivet peker i retning av at virksomhet som ikke er direkte publikumsorienterte med fordel kan være lokalisert på Skillemo. Det forutsettes da at tomtene i dette området blir store og tomteprisene lavere enn ved en mer bynær lokalisering. HVA SKAL VEKTLEGGES/ PRIORITERES VED TILDELING AV TOMT? Det går lang tid før vi har nye områder blir tilgjengelig og det må føres en restriktiv tildelingspolitikk for Aronnes Industriområde. Hva skal vi vektlegge og hvem skal vi prioritere ved tildeling av tomt på Aronnes industriområde? Skal vi da prioritere virksomheter som: Ønsker å flytte fra Alta Sentrum? Styrker Alta som base for store grossister? Etablerte bedrifter som har fått avslag på andre industriområder? Samlokaliering av bilrelatert virksomhet? Publikumsorientert servicevirksomhet? Utleie av industilokaler Håndverkeren som har behov for eget verksted Utenbygds entreprenører som ønsker å etablere seg i Alta Bensinstasjon uten kjedetilknytning Nyetablerere Mekanisk industri Side 17 av 19
Sak 20/10 Utfordringen ligger kort og greit i spørsmålet om hvem som skal få tomt i 2010 og hvem som må vente til 2015 på tomt til industri eller serviceformål. FORSLAG TIL PRIORITERING Før tomtetildeling kan skje må Aronnes Industriområde kunngjøres klart for tildeling. Tomtemangel gjør det nødvendig med strenge prioriteringer mht hvem som kan få tomt. Det foreslås at følgende prioriteringer legges til grunn: 7. Det gis prioritet til søkere som ønsker å flytte industi- og servicevirksomhet fra Alta Sentrum. Det holdes av 3 tomter i inntil 2 år for å stimulere til slik løsning. 8. Engrosvirksomhet er viktig for Alta og etablering av slik virksomhet på Aronnes Industriområde prioriteres. 9. Alta kommune v/ Drift og utbygging har behov for innendørs lagerarealer. Det pågår en prosess hvor ulike aternativer vurderes. Etablering på Aronnes Industriområde står sentralt i disse vurderingene. 10. Utover dette gis det prioritet til nye industi- og serviceetablering i Alta som ønsker å etablere seg på Aronnes Industriområde. 11. 4 tomter i område A nærmest Geir Svendsen holdes av i inntil 2 år for å dekke behovene i pkt 3 og 4 ovenfor. 12. Tomta som er avsatt til bensistasjon tildeles ikke før reguleringsplanen for avlastningsvegen foreligger. Tildeling av denne tomta betinger at det foreligger kjedetilknytning. OPSJONER Ved tildeling av tomt gis det normalt opsjon i 6 måneder, med mulighet til forlengelse i ytterligere 6 måneder. Det skal normalt ikke gis opsjon for lengere periode enn 12 måneder. Ved tilsagn om opsjon skal opsjonshaver betale gebyr tilsvarende 2% av tomtas salgssum. Gebyret tilbakebetales ikke ved kjøp av tomta. Dersom byggingen ikke har startet innen opsjonsfristen, frafalles tomtetilsagnet uavhenging av om det faktisk er gitt byggetillatelse. Side 18 av 19
Sak 20/10 SALG AV TOMT Salg av tomt kan skje når byggetillatelse i samsvar med tildelingsvilkårene er gitt og finansieringsbekreftelse fra finansieringsinstiusjon om finansiering av totalprosjektet foreligger. Ved salg av tomt skal det tinlyses gjenkjøpsklausul som sikrer at Alta kommune tilbakekjøpsrett av ubebygd tomt. Hensikten med dette er å hindre spekulasjon i tomter som konsekvens av en anstrengt tomtesituasjon. Side 19 av 19