NOTAT Til: Landsstyret Fra: Finn Våga og Hege Iren Frantzen Dato: 29.01.2014 Saksnummer: 13-660 Arbeid for fotografer - oppfølgingsplan Landsstyret i NJ vedtok at NJ skal: 1. Arbeide for at Arbeidsmiljølovens bestemmelse om at et permanent behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte, i praksis også skal omfatte redaksjonens bruk av fotografer. 2. Synliggjøre NJs arbeid for fotojournalistikken 3. NJ skal jobbe for å beholde og rekruttere fotografer som medlemmer. 4. NJ skal følge opp forslagene til endringer i Åndsverksloven. 5. NJ skal bidra til økt kunnskap som demmer opp for stofftyveri, og etablere virkemidler mot det. 6. NJ skal oppfordre lagene til å også velge fotografer inn i styrene på de journalistfaglige konferansene 7. NJ skal fortsatt være en pådriver for at etterutdanningsinstitusjoner for pressen har profesjonelle kurstilbud for fotojournalister. 8. NJ utarbeider et forslag til hvordan tillitsvalgte kan jobbe for at redaksjonens kompetanseplaner også inneholder fotojournalistikk Her er det nødvendig å lage en plan for hvordan vi følger opp disse tiltakene. 1. Arbeide for at Arbeidsmiljølovens bestemmelse om at et permanent behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte, i praksis også skal omfatte redaksjonens bruk av fotografer. Dette arbeidet dekkes i stor grad av punktet i tiltaksplanen vedtatt av landsmøtet der det står at NJ skal i perioden prioritere å:arbeide mot ulovlige midlertidige ansettelser, ubalanserte frilanskontrakter og for at journalistene skal ansettes direkte i mediebedriftene. Likevel har landsstyret gjennom diskusjonen på møtet utrykt et behov for at dette arbeidet spesielt gjøres ovenfor fotografer. Rent prinsipielt er det ingen forskjell på en journalist eller fotograf i denne sak. Rent bortsett fra at fotoavdelingene gjennom mange år er bygget ned, og veldig mange fotografer som følge av det gjort til løsmedarbeidere, være seg på tilkalling eller frilans. Men rent prinsipielt er det ingen forskjell i de vurderinger som vi foretar hele tiden av både ulovlig tilknyttede frilansere, eller ulovlig midlertidig ansatte. Og arbeidsmiljølovens bestemmelser skal håndheves
likt overfor alle, være seg skuespillere, fotografer eller tømrere. Men politisk må vedtaket forstås dit hen at NJ nettopp skal jobbe spesielt for å sikre at fotografer i større utstrekning blir ansatt i redaksjonene (igjen). Her er muligens et virkemiddel å gjøre klubbene i NJ oppmerksom på problemstillingen og at de tillitsvalgte spesielt har fokus på fotografene som er tilknyttet redaksjonen. Det er informasjon som er viktig at midlertidigkontaktene får. Flere lag arrangerer midlertidigkontaktsamlinger. NJ kan foreslå at dette er et tema på disse samlingene og tilby et opplegg for denne typen problemstillinger Forslag: En arbeidsgruppe bestående av Åsne Haugli og Anette Andresen lager et slikt tema-opplegg. 2. Synliggjøre NJs arbeid for fotojournalistikken NJ er representert på de journalistfaglige og de store fotofaglige konferansene, og NJs bidrag til konferansene skal være synlig via bannere/roll-ups i konferanseområdet. I alle vedtakene om pengestøtte ligger det inne et punkt om at der forutsettes at det gjøres kjent at NJ er en bidragsyter. Likevel kan denne formen for synlighet eller reklame, om man vil, ytterligere forbedres. Det er viktig at NJ er tilstede med egen stand eller et lunsjseminar på DOK. En ide er at fotografer kan møte en av NJs rådgivere og spørre om ting som har med opphavsrett, stofftyveri o.l. å gjøre. Da kunne samtidig fotografer som ikke er medlem, blitt oppfordret til å melde seg inn. Synliggjøring av NJ er aktuelt for alle konferanser NJ støtter økonomisk og dette bør sees i en større sammenheng. Forslag: NJs generalsekretær kommer tilbake med et forslag om hvordan NJ kan være mer synlig og tilstede på konferanser vi støtter økonomisk. 3. NJ skal jobbe for å beholde og rekruttere fotografer som medlemmer. I NJs vervearbeid er det fokus på å verve redaksjonelle medarbeider i alle redaksjoner og dette arbeidet tar opp i seg punktet om å beholde og rekruttere fotografer som medlemmer. 4. NJ skal følge opp forslagene til endringer i Åndsverksloven. For dette arbeidet er det viktig å understreke at her skiller ikke NJs arbeid for fotografene fra den kampen som føres på vegne av alle frilansere mot de større konsernene innenfor uke- og dagspresse. Det handler enkelt sagt om retten til å etablere mer balanserte kontrakter hvor pris og utnyttelsesrettigheter er bedre avveid, og hvor hensynet til fremtidig utnyttelse av stoffet blir ivaretatt på en mer rettferdig måte. Selv om det er en felles kamp med bruk av de samme virkemidlene, kan det hevdes at den er viktigere å vinne for fotografenes del. Og grunnen til det er at fotografiske bilder kan ha en større gjenbruksverdi enn tekst. Et bilde kan tjene som Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
illustrasjon til mange forskjellige saker, mens utgitte tekster ikke har den samme gjenbruks/nyhetsverdi i et mediebilde hvor det meste ligger på nett. Derfor er det viktig at både skribenter og fotografer står samlet i kampen for mer balanserte kontrakter. NJ bruker i dag en del resurser på dette arbeidet. Løsningene er vanskelige å finne. Problemet med konsernene eller for den saks skyld enkeltbedrifter er at NJ som organisasjon ikke har noen forhandlingsrettigheter, og er dermed prisgitt deres vilje til å delta i samtaler og drøftinger om innholdet i standardiserte kontrakter, som ofte forutsettes undertegnet før oppdrag blir tildelt. Av den grunn har NJ benyttet seg av en av nestorene på opphavsrettsfeltet, advokat Astrid Lund til å se på eventuelle lovendringer som kan tjene fotografene og skribentene interesser i deres kamp for mer rettferdige kontrakter. Lovforslagene går i enkelthet ut på følgende: NJs første lovforslag er at det innføres en særskilt bestemmelse i åndsverkloven om at opphavsmannen skal ha rett til et rimelig vederlag for den utnyttelsen som avtales. Bestemmelsen bør kunne suppleres med innføringen av en meklingsinstans. NJs andre lovforslag er at det innføres en særskilt lempningsbestemmelse i åndsverkloven om tilsidesettelse av urimelige avtaler. Dette kan gjennomføres gjennom en henvisningsbestemmelse til avtaleloven 36, slik systematikken tidligere var i loven. Det har i lang tid vært bebudet en revisjon av åndsverkloven. NJ har i forbindelse med forslagene til aktuelle lovendringer hatt et møte med kulturkomiteen i den rødgrønne regjeringen. Ettersom det nå har skjedd et regjeringsskifte er det liten tvil om at saken igjen bør settes på dagsorden. For å få større slagkraft bør det innledes et samarbeid, i alle fall etableres en plattform for felles forståelse av viktigheten av lovendringer med andre opphavsrettsorganisasjoner så som NFF, Dramatikerforbundet, DNF, oversetterne m.fl. Det er godt mulig at det bør utpekes representanter i disse organisasjonene som går sammen om å ha et møte med representanter i den sittende regjering. Partiet Venstre bør det nok holdes et separat møte med fordi de tradisjonelt har en noe besynderlig holdning til opphavsrettigheter. Lovendringer er en tung materie og vil ta tid. Når det er sagt, vil heller ikke de nevnte forslag til endringer løse alle problemer for våre medlemmer. Tvert i mot er det begynnelsen på et lengre arbeid i håp om å etablere flere reguleringsmekanismer som i større grad kan sikre balanserte kontrakter på opphavsrettsfeltet. Det kan også være verdt å se på konkurranseloven i et større perspektiv, i og med at det er synlige tegn på at de store aktørene på en urimelig måte utnytter sin markedsposisjon til å diktere kunstig lave priser. I kombinasjon med krav til totaloverføring av utnyttelsesrettigheter Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
er det viktigere enn noen gang å stå samlet med de øvrige opphavsrettsorganisasjonene. Og et innspill i så måte kan være å institusjonalisere faste møtepunkter med de øvrige kunstnerorganisasjonene med ett formål, nemlig å jobbe for reguleringsmekanismer som fremmer denne yrkesgruppens honorar- og opphavsrettsbetingelser. Faren er at møter ikke løser så veldig mye, derimot er det handlingsalternativene som må utredes og iverksettes. Samtidig er det viktig å understreke at NJ hele tiden arbeider for å styrke skribenter og fotografers rettigheter. Men som man forstår er det et vanskelig arbeid, og ofte er vi «bare» en viktig motkraft som hindrer at de mest ekstreme kontraktsforslagene får sin utbredelse. 5. NJ skal bidra til økt kunnskap som demmer opp for stofftyveri, og etablere virkemidler mot det. NJ skal informere medlemmene om hvilke konsekvenser stofftyveri har for opphavsmann, og hvilken hjelp NJ kan tilby de som rammes. NJ vil oppfordre klubber i mediehus som har avtaler om stoffutveksling, om å passe på at de ikke åpner opp for fri flyt av frilansstoff. Dersom avtalene skal omfatte frilansstoff, skal klubbene, i samråd med frilanserne, sikre at de gjøres best mulig, både når det gjelder opphavsrett og honorar. 6. NJ skal oppfordre lagene til å også velge fotografer inn i styrene på de journalistfaglige konferansene Det er konferanserådene som setter sammen arrangementskomiteen for hver enkel konferanse: 4 Konferanserådet er øverste organ for konferansen. Rådet vedtar vedtektene, og vedtektsendringer, som begge må godkjennes av NJ/AU. Lederne i lokallagene som arrangerer konferansen utgjør Konferanserådet sammen med minst en representant oppnevnt av lokale redaktørforeninger. Konferanserådet: Oppnevner arrangementskomiteen og leder for konferansen senest 10 måneder før konferansen holdes. Hvert av lagene som er knyttet til konferansen bør være representert med minst ett medlem i komiteen. Ved oppnevning skal rådet ivareta hensynet til kontinuitet og kompetanse. Foto er omfattet av dagens mønstervedtekter og vil opplagt gå inn under «kompetanse» slik det er beskrevet. For å sikre at konferanserådet husker på at foto bør inkluderes, skal NJ utforme en epost som sendes konferanserådene ca ett år før konferansene og hvor vi minner om at foto er en del av kompetansen journalister trenger og at det bør være ett av temaene på konferansen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
7. NJ skal fortsatt være en pådriver for at etterutdanningsinstitusjoner for pressen har profesjonelle kurstilbud for fotojournalister. NJ oppnevner i dag to av fire styremedlemmer i styret for Institutt for Journalistikk. IJ er norske mediers eget kurs og kompetansesenter og har som formål er å bidra til å heve kvaliteten på norsk journalistikk, gjennom kurs og annen kompetanseutvikling. Kurstilbudet skal avspeile utviklingen av journalistikken og gi nytteverdi til mediene. Styrets oppgave er blant annet å trekke opp hovedretningslinjer for virksomheten og det blir jevnlig informert om de ulike kurstilbudene på instituttet, slik at styrets medlemmer gjennom dette vil ha anledning til å gi våre innspill på valg av kurstilbud der. I tillegg inviterer IJ NJs medlemmer og tillitsvalgte i forbindelse med planleggingen av kursopplegg. Instituttet har i dag flere tilbud til fotojournalister og de legger vekt på å ha dette også i fortsettelsen. Her blir det derfor først og fremst viktig å følge med på IJs kurstilbud fremover og at våre styrerepresentanter er oppmerksom på behovet for egne kurstilbud for fotojournalister. I styret i STUP (Pressens studiepermisjonsordning) er det like mange representanter for arbeidsgiverne (MBL) og arbeidstakerne (NJ) og lederskapet skifter mellom NJ og MBL annethvert år, medmindre styret selv vedtar noe annet. STUP styret ser nå en utvikling der levende bilder og stillbilder stadig blir mer viktig for journalistene, og det er bevilget en del individuelle stipend for folk som ønsker kurs i levende bilder. STUP deler ut stipender og arrangerer studieturer og kurs og journalister/fotografer og redaktører i de fleste aviser, nettaviser, ukepresse, fagpresse og etermedier i Norge kan søke. En forutsetning for å kunne søke er at du er medlem av Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening eller at du er frilanser eller at bedriften du jobber for er medlem i MBL eller er NRK. Nå diskuterer styret i STUP muligheten for å sette opp egne fotokurs. 8. NJ utarbeider et forslag til hvordan tillitsvalgte kan jobbe for at redaksjonens kompetanseplaner også inneholder fotojournalistikk NJ oppfordrer klubblederne om å være en initiativtaker og pådriver til at fotojournalister gis et godt kompetansehevende tilbud. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5