Norske motorsykkelmagasiners historie Av Dagfinn Johnsen Har det skrevne ord betydd noe for utbredelsen og bruken av motorsykkelen? Det tror jeg selvsagt. Selv i dag utgir enhver motorklubb med respekt for seg selv sine medlemsblader. Ikke minst har jo vår Tempoposten betydd enormt mye for kunnskapen, bevaringen og interessen for Tempoen. Uten den hadde det kanskje aldri blitt noen landsdekkende klubb. I hvert fall ikke før Internet kom og tok over bl.a. det meste av annonser og delesalg osv. gjennomgangsfiguren var en motorsyklist som raste rundt og fakket tjuver og kjeltringer og hjalp politiet. Slik holdt jeg meg våken nok til i dag å vite hva steering wheel, bumper og brake betyr. Motorsykkelblader og bøker ga meg god lesetrening i oppveksten. Motorsykler gjorde meg kanskje også litt mer fingerferdig og teknisk kunnskapsrik enn jeg ellers ville blitt. Det er med de fleste som det var med Kjell Bjarne i Elling-bøkene til Ambjørnsen. Kjell Bjarne lærte seg ikke å lese skikkelig før han fikk sitt første pornoblad han heller Det dreier seg om motivasjon og interesse. Og det er aldri så galt at det ikke er godt for noe! Selv gikk jeg engang i ungdommen (sånn passe skolelei) på en skole hvor læreren hadde såpass pedagogisk innsikt at vi fikk ei engelsk bok hvor De første spor av et norsk motorsykkelmagasin fant jeg i det felles skandinaviske magasinet Nordisk Cykle og motorfagblad. De første spor av et norsk motorsykkel magasin fant jeg i det felles skandinaviske magasinet Nordisk Cykle og motorfagblad. Dette var et blad som ble sendt ut til cykleforhandlerne i Skandinavia. Første nr. kom lørdag 3. november 1900. I lederen i det første nummeret omtales et enda eldre blad, Cycleindustri og Handel som da etter hvert skulle inngå i dette nye Nordisk Cycle og motorfagblad. Det magasinet har jeg imidlertid aldri sett. Redaktør for det nye tidsskrift, ble dansken Victor Ringer og det ble skrevet på dansk. Skjønt forskjellen på dansk og norsk jo ikke var så veldig stor på denne tiden. Man kom tidlig med en artikkel om Norsk sykkelindustri med Sontums detaljforetning. I årene som kom ble norske motor- og sykkelforhold jevnlig omtalt i bladet. Også motorutstillingen i Bergen 5.- 14. juli 1907. Også Norsk idrætsblad omtalte motorsykler med jevne mellomrom. Helst da som en sportsgren under hjulsport. Idrett ble rundt det forrige århundreskiftet definert litt annerledes enn i dag. Friluftsliv ble definert som idrett, jakt og trav også. Og bil- og motorsykkelkjøring ble regnet som idrett. I nr. 27 i 1904 omtaler man under hjulsport at Den danske motorcycleklub hadde avviklet en maskin og paalitelighetsprøve over 160 km. En vildkjøring mellom Kjøbenhavn og Roskilde. Ingen blev kjørt i hjel og af de 32 startede fikk hele 20 medalje, saa at løbet må betegnes som exepsjonelt vellykket, skriver Norsk idrætsblad. Bladet er meget gammelt og hadde sin årgang 22 i 1905. Forøvrig er bladet fullspekket med reklamer for vine, øl, spirituosa og cigarer. Tempoposten 2/201223. årgang 15
Også anbefalt i kombinasjonen med motorferdsel. I 1907 har de en flere siders reportasje fra Columbia cycledepot. Bladet skiftet navn til Norsk idrætsblad og Sport, men gikk inn i 1925. I 1915 kom det et rent norsk motorblad, med nettopp dette navnet. Norsk motorblad ble startet av herrene Eivind Buhre og Karl Bruer. Bladet var i utgangspunktet uavhengig. Hr. Buhre var imidlertid en av stifterne av NAF i Norge. Bruer døde allerede i 1917, så det var Buhre som ble den drivende kraft frem til sin død i 1935. Sønnen Odd overtok så redaktøransvaret og holdt på helt fram til 1972. Det var meget vågalt å starte et motorblad så tidlig som i 1914. Da hadde vi bare vel 1500 registrerte kjøretøy her i landet. Norsk motorblad fikk gjennom tiden en ganske varierende tilknytning til diverse motororganisasjoner. En del konflikter førte til denne uroen. Bladet var en tid offisielt organ for Norsk motorcycle klub(senere NMK), Automobilimportørenes Forening, Norges automobilforbund (NAF) og Motorførernes avholdsforbund (MA). Striden innad førte til at NAF dannet sitt eget motorblad Motor. Det ble imidlertid ingen suksess. Og Motor gikk igjen inn i Norsk Motorblad i 1931. Nye uenigheter oppsto imidlertid igjen, og i 1933 kom NAF med sitt Motortidene. I 1966 ble Motortidene omdøpt til Motor igjen. I den første tiden ble motorsykler en del omtalt i disse bladene. Etter hvert konsentrerte man seg mer og mer om biler, dessverre. Slik var det også for Kongelig Norsk automobilklub og deres blad Motorliv, som kom i 1923. I 1930 var Ingeniørkaptein Herman F. Arentz redaktør og i 1962 hadde man to redaktører, Bade og Hvoslef. Man kan vel si at disse motorbladene omtrent ikke hadde motorsykkelstoff etter 1950. Man kan vel si at disse motorbladene omtrent ikke hadde motorsykkelstoff etter 1950. Det gjelder også Motorførernes avholdsforbunds blad Motorføreren, som naturlig nok hadde avholdssaken som sitt hovedbudskap. 16 Tempoposten nr. 2/2012 23. årgang 16 Tempoposten 2/2012 23 årgang
Det kom også ut andre blader. Bilteknisk fagblad (et bransjeblad for reparatører og fagfolk). Det kom med sitt første nummer i 1939. Norsk bilsport(1920-21), Norsk motorsport/motorsport(1921-1926), Bilisten(1929-30) og Chaufføren (1923). Disse bladene omtaler ikke så mye motorsykkel, men omtaler imidlertid trafikkmessige forhold, lover, regler, motortekniske problemer osv. som nok kunne komme godt med for en motorsyklist. Det bladet som har mest motorsykkelstoff fra den første tiden er nok Norsk motorklub sitt organ Motoravisen. Her omtales motorsykler og løp i omtrent hvert eneste nummer. Her kan man også finne stoff om Øglænds virksomhet. Redaktøren var på 40-50 tallet H. A. Herstrøm. Senere på 60 tallet Gunnar Haraldsen. Størrelser som Maarten Mager skrev også motorsykkel artikler for Motoravisen. Forløperen for klubben var jo også Norsk motorcycle klub. Men noe rent motorsykkelblad var det jo ikke. Det første rene norske motorsykkelblad kom etter hva jeg har hørt ut i 1922 og het Motorcykling. Også et blad som het Auto og Motorcyklen (1932), skal ha vært på markedet. Det ble meget kortvarige liv, og jeg har aldri sett disse (dessverre) og vet intet om dem pr. dags dato. Tidens Teknikk var et blad som kom ut hver måned fra 1932. Redaktøren het Gunstein Wahl. Det kostet 75 øre i 1934 og skrev generelt om all teknikk, men hadde også en del artikler om motor, bil og motorsykler. Et annet blad som hadde mye motorsykkel, moped og bilstoff var Teknikk for alle. Det kom ut første gang i 1945. Utgiver var Ernst G. Mortensens forlag med Hans Pettersen som mangeårig redaktør. Bladet hadde masse stoff om fly og teknikk generelt, men hadde også artikler om spesielle motorsykler, sykkelmotorer, egen motorsykkelskole osv. Kubikken er det norske motor magasinet med kortest levetid som jeg kjenner til. Kubikken var en ungdomsavis utgitt av Skiensfjordens avdeling av MA`s ungdomsgruppe. Det kom med sitt første nummer i desember 1958 og sitt siste nr. 2 i april 1959. I nummer 2 skriver man nærmest sin egen nekrolog og ber leserne sende sine bidrag til Motorføreren i stedet. Hovedorganet har muligens hatt visse betenkeligheter med utgivelsene og det vises til at flere av guttene i redaksjonen skulle i militæret. Uansett et sjarmerende ungdomstidsskrift fra sin tid. Utover femtitallet ble det mer fart i sakene. I juni 1957 kom det første nummeret av Speed-nytt. Det første nummeret på 51 sider var fullspekket med motorsykkelstoff. Bladet skulle være en verdig representant for ungdommen heter det i lederen. Tidsskriftet for motor og fartsinteressert ungdom heter det videre. Og det skal dekke et lenge følt behov og antyder at de vil hamre løs på den eldre generasjon (vi handler i selvforsvar, legges det til). Redaktørene het Tor Trosterud og Ole Bjørnefjell. Speed-Nytt var et A/S. De holdt hovedsakelig til i Amtm. Meinichs gt. 16 i Oslo. De hadde knyttet til seg størrelser som speedway stjernene Henry Stompa Andersen og Arne H. Kollsrud. Tempoposten 2/201223. årgang 17
Bildet av Tempoens luftfilterboks snudd vannrett er første gjettekonkurranse, med en styrthjelm som premie. Hvilken del og hvilket merke er spørsmålet. Prisen var kroner 2,50 og det skulle komme ut med 12 nummer i året. Senere kom Reidar Helgren og den kvinnelige norgesmesteren i speedway Edna Falao også med. Og hun var Norgesmester i herre klassen. Det var ikke noe som het kvinneklasse i speedway, tenk det! Bladet hadde tester av Tempo og masse annonser og reklamer fra Øglænd. Etter hvert tok man inn modellflystoff og musikkstoff. Det ble ikke alltid like godt mottatt av leserne i følge enkelte leserbrev. Det var nok fremdeles ikke enkelt å få et rent motorsykkelblad til å lønne seg. I dag benytter NVMC Motorsport avdeling navnet Speed-nytt på sitt medlemsblad som kommer ut 6 ganger i året. Logoen fra det gamle Speed-nytt kan også skimtes svakt på forsidene. I 1959 kommer et blad som heter bare Speed. Om dette er en fortsettelse av Speed-Nytt eller et helt nytt blad har jeg ikke fått brakt på det rene. Redaksjonen er nå helt ny og utgiver er Hobbyforlaget i Trondheim. Prisen var kroner 2,50 og det skulle komme ut med 12 nummer i året. Redaktøren heter Harald Haraldsen og kom ut med 12 nummer i året. Copyright tilhører motorbladet Speed. Bladet selges også i Danmark og Sverige. Et års abonnement koster bare 10 kroner i 1961. I 1962 er prisen øket til kroner 18. Man har også begynt med dobbelt nummer et dårlig tegn. Så vidt jeg kan se ble det aldri skrevet noen leder i bladet Speed. Man gikk rett på sak og kastet ikke bort 1mm på rundt om snakk. Stoffet var fremdeles sterkt motorsykkelpreget i 1962, men man hadde også stoff om fotografering, seiling, bil, go-cart og outboard. Formatet på bladet hadde også blitt halvert. Motorsyklisten var en storsatsing av den markante motorsykkelpersonligheten Maarten Mager. Tidligere hadde han skrevet eminente artikler for Motoravisen, men ga seg altså i kast med sitt eget magasin i 1964. Han hadde medarbeidere som Olav Aaen, Svein Bue mfl. og også utenlandske medarbeidere som Jurgen Goebel og Ulrich Schwab. Bladet var spekket med teknisk stoff som nok enkelte ganger kunne gå litt over hodet på den vanlige motorsyklist. Også kjøreteknikk ble omtalt og mange andre interessante tema. 18 Tempoposten 2/2012 nr. 2/2012 23 23. årgang årgang
Motorsyklisten var nok en motorsyklist oppdrager i sin tid. Synd bladet måtte opphøre. Et og annet innslag om Tempo kan man finne, men jeg tror Maarten Mager hadde en forkjærlighet for utenlandske sykler, og rent nøkternt hadde han vel rett. Det fantes motorsykler som lå noen hestehoder foran på denne tiden Ikke minst de japanske som han ivrig omtaler. I desember 1966 var det slutt. Lederen i blad nr. 12 dette året har overskriften Hvorfor---? Lederen beskriver på en klar måte hvor vanskelig det er å drive et motorsykkelblad i Norge. En litt bitter og desillusjonert leder, men ærlig og oppriktig. Hvorfor må dere slutte, spør folk. Svaret er greit. Bladet gir intet overskudd og dermed intet levebrød, man kan vel ikke si det tydeligere. Ville de arbeide døgnet rundt uten å få noen ting igjen? Netto opplaget på 2000 blader er for lavt til å bære trykkingsutgifter og driftomkostninger. Firmaer er ikke i tilstrekkelig grad villige til å annonsere nok. Det finnes 60500 registrerte motorsykler og 128 000 mopeder på denne tiden, men de fleste har kjøretøyet som mellomstasjon før de kjøper bil. Mager mener det på denne tiden finnes bare omkring 2000 motorsyklister som har dette som hobby. Ga man så opp? Å nei da. Det dukket stadig opp blader med motorsykkelstoff. Noen ungdomsblader tok med litt moped og motorsykkelstoff. Det Nye, Vi Unge og mannfolk blader som Vi menn og Alle menn. Basse Hveem hadde egen spalte i Alle menn en tid fra 1956. Også bedriftsblader som Vi hos Øglænd har litt stoff om moped og motorsykkelproduksjon. Skandinavisk motorjournal ble også populært i Norge, selv om det var nærmest kjemisk fritt for motorsykkelstoff fra Norge. Tempoposten 2/201223. årgang 19
Et rent Motorsykkelblad var bladet Motorsykkel på 80 tallet, utgiver var forlaget Fritidsforum og redaktør var Sverre Amundsen. Bladet kom vel ut med rundt 5 nummer i året og var tydeligvis skrevet av fagfolk. De skrev like gjerne om mopeder som de største japanske vidunder. Veteransykler var også tema. Selv de siste mopeder fra Øglænd ble gått etter i sømmene i dette bladet. Petter Jacobsen var en av de faste skribentene. Et ikke helt ukjent menneske i veterankretser og som skriver en del i Sidevogna i dag. I Norsk Motor Nytt var et motorsportsmagasin som kom i 1971. Redaktøren var Bjørn Magnus Moe. Bladet skrev hovedsakelig om bil- og motorsykkelløp og deres deltakere, men hadde også en del stoff om tester av diverse sykler. Enkelte tilbakeblikk på gamle dager kunne også forekomme. Norsk Motor klubb ga ut bladet Motorsport som løssalgsmagasin på 70-80 tallet. Det kom ut med 8 nummer i året og Frank Williksen var redaktør og det ble utgitt på Williksen forlag. Senere i 1981 står Norsk Motor klubb som ansvarlig utgiver. Bladet hadde veldig mye motorsykkelstoff, naturlig nok hovedsakelig om motorsykkelsport. 1983 kom Norsk MC magasin. De reklamerte med at de var Norges største og dekket faktisk det meste som rørte seg i moped og motorsykkelverden og rundt omkring i Norges land. Her dreide alt seg om motorsykler, tester, løp, nyheter, ungdomsklubber og treff. Øglænd var flere ganger omtalt med sine siste mopeder. Knut O. Nordby var ansvarlig redaktør og hadde en ganske stor stab med seg. Utgiver var Pressetjeneste v/knut Nordby og adressen var Drøbak. I dag finnes fremdeles noen norske motorsykkelblader. Ganske mange slåss faktisk om leserne. MCavisa har drevet på i 30 år og er kunnskapsrike. Her kan det dukke opp veteranstoff og også mopedstoff. Helt fra starten av var Victor Øvregaard eier og den store drivkraften i MC-Avisa. I 2007 ble avisa kjøpt 20 Tempoposten 2/2012 nr. 2/2012 23 23. årgang årgang
av Martin Eidevik som også har gitt ut et motorsykkelmagasin som het CCM. Det gikk imidlertid ganske raskt inn. I dag er GTR utgiver og Oddbjørn Myklebust redaktør i MC-avisa. De holder til i Tempoens fødeby Sandnes. Det spesielle med MC-avisa er at den er trykket på vanlig avispapir. Den kommer ut 11 ganger i året. De har også en hyggelig pris av kroner 59-. Hovedvekten av stoffet dreier seg om motorsykler av i dag. Bike er også et magasin som kommer ut på norsk, men er et skandinavisk blad som har egen redaksjon i Norge. Eskil Bjørshol er redaktør i Bike Norge og Morten Broks var redaktør i 10 år. Her omtales mest siste skrik av motorsykkel. Scanbike har også artikler på norsk, men dekker hele Skandinavia. Det er bladet for svære sykler, ryggmerker, custombygging, tatoveringer og tynnkledde damer nærsagt uansett årstid. De kommer ut med 6 nummer i året. Norsk biker magazine kom ut første gang i 1987, da i svart /hvitt. I 1993 ble det en stopp i utgivelsene. I 2001 ble det imidlertid blåst nytt liv i dette bladet som til dels var savnet blant mange. I 2003 ble bladet omdøpt til Biker Journalen i all stillhet, noe det da hadde hett i dagligtalen lenge. Bladet kommer i dag ut med 6 nummer i året og har tilholdssted med P.O.box i Trondheim. Hovedvekten av stoffet er om amerikanske og britiske sykler. Litt om japanske og mye om bygging og ombygging av sykler. Bladet er en sterk talsmann for at motorsyklister og miljøet rundt bør holde sammen mot nye regler og påfunn fra myndighetene. I 1991 kom det første nummeret av Norsk Motorveteran. Reidar Bakke var mangeårig redaktør og dette kommersielle bladet ble etter hvert en suksess. Dyktige fagfolk som forsto å finne sin nisje og drive foretning. Her finnes mye motorsykkel- og mopedstoff, men de skriver om både bil, båt, motor og fly. Norsk tilknytning er gjennomgangsmelodien. Bladet ble en slik suksess at Mortensens fag media kjøpte opp bladet. Bak artiklene ligger det ofte mye arbeide, og kommer det feil, blir de raskt påpekt av de kresne leserne. Dagens redaktør er Tor Ivar Volla. Et annet blad som ligger tett opptil Norsk Motorveteran i form er Klassikeren som etter noen nummer ble til Bilklassikere. De kommer med 10 nummer i året. Det er den tidligere Norsk Motorveteran medarbeideren Dag Skoglund som er fagredaktør. De har hatt mange reportasjer fra motorsykkelløp og om mopeder og motorsykler, det skal de ha. Hva om de konsentrerte seg hovedsakelig om tohjulte kjøretøy, så hadde vi fått et norsk veteran- motorsykkelblad også? For oss lesere hadde det vært en fordel med ikke for mange like magasin. Men markedet er vel for lite I dag må man ha et opplag på omtrent 15000 blader for å ha livets rett i Norge. Tilslutt må man jo ikke glemme alle de tidsskrift som gis ut av alle merkeklubbene rundt om, vårt organ Tempoposten selvsagt, men også Sidevogna til NVMC. Et medlemskap i en klubb, er ofte billigere enn et abonnement eller løssalg. Bladene blir nærmeste en gratis bonus. Det er jo egentlig ikke nok å være medlem av hovedklubben Tempoklubben Man har oftest utvidede interesser. Etter at internet kom, har mye av salgsannonsene forsvunnet fra bladene. Internet med Finn.no osv. Flere magasiner er dukket opp som nettaviser også. For meg er ikke dette det samme. Jeg leser best på papir! Likevel, det har vel aldri vært skrevet så mye og utgitt så mye stoff om veteran sykler og veteran kjøretøy som i dag, selv ikke den gang veteranene var ny salgsvare. Slik håper jeg at det vil fortsette. Så har jeg i hvert fall litt kontakt med hobbyen, når jeg på 90 årsdagen fremdeles sitter å myser i bladene, skjelvende på hendene, halv blind, kraftig senil og helt ute av stand til å balansere på en sykkel. 34 mil på en dag. For tempoister med klassiske mopeder. Nymotens mopeder, scootere og mc passer ikke inn i følget. Tempoposten 2/201223. årgang 21