1 av 5 Vår dato Vår saksbehandler Olve Hølaas, tlf. 7341 2562 Deres dato Deres referanse olve.holaas@hist.no 09.03.2015 14/271-29 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) vil rette en stor takk til arbeidsgruppen som utarbeidet rapport «Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning». HiST mener at rapporten setter fokus på et svært viktig tema og ser frem til at UHRs Utdanningsutvalg diskuterer temaet videre. Rapporten er et viktig bidrag til denne diskusjonen. Det er i høringsbrevet særskilt etterspurt uttalelse til hovedpunktene i kapittel 6. HiST har nyliggjennomført et større arbeid med forskriftsendring for studieforskriften, der organisasjonen diskuterte blant annet sensorproblematikken inngående. HiST hviler seg på denne diskusjonen i vårt høringssvar, og ønsker å uttale følgende: Kvalitetsreformen (kap 5.3.5) omhandler blant annet ekstern sensur og viser til at tradisjonell ekstern sensur bør endres til å medvirke mer gjennom det systemiske rundt sensur. Dette vurderer HiST sammen med NIFU STEP rapport 21/2009 «Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?», som ytterligere problematiserer hvorfor institusjoner i UH-sektoren benytter seg av ekstern sensor. Det kan, som NIFU STEP-rapporten peker på, være god kvalitetssikring av sensur å bruke interne sensorer i stedet for ekstern. «I de tilfellene der man har endret sensurpraksis i retning av mer intern sensur og bruk av tilsynssensor står hensynet til kvalitetssikring sterkt. Ekstern sensur vurderes å sikre nasjonal standardisering av vurderingene. Samtidig uttrykkes en skepsis mot å oppfatte ordninger med ekstern sensur som det eneste rette når det gjelder å sikre kvalitet på sensureringsarbeidet». Artikkelen «En eller to sensorer?» av Rasch og Eriksen (Tidsskrift for samfunnsforskning vol. 50 nr. 3, 2009) peker på at det ikke umiddelbart kan påvises at to sensorer har annerledes sensur enn en sensor. Dette er ulike metodiske tilnærminger til samme problemstilling, men sett i sammenheng setter HiST spørsmål ved om ekstern sensor har den ønskede effekt om mer harmonisering av karaktersetting. Det er ikke særlig grunn til å tro ekstern sensor for den enkelte eksamensforekomst har bedre effekt enn tilsynssensor. HiST viser til arbeidsgruppas rapport ved side 11 punkt 3.4. Vi deler ikke arbeidsgruppas oppfatning om at tilsynssensor ikke er et effektivt virkemiddel for harmonisering av karakterarbeidet. En tilsynssensor skal påse at undervisnings- og vurderingsformer ved studiet er tilpasset læringsutbyttene som er stilt i studieplan og emnebeskrivelser. Bruken av tilsynssensor er et ledd en institusjons arbeid med å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, at Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Besøks adr.avdeling Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: www.hist.no Telefon: +47 73 55 90 00 Org.nr.: 975264750
2 av 5 vurderingsformene som benyttes er tilstrekkelige med tanke på intensjonene for studiet og emnet, at undervisningsformer og vurderingsformer er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen, og at grader tildelt ved høgskolen holder god standard sammenliknet med tilsvarende grader oppnådd ved andre utdanningsinstitusjoner. Ot.prop nr 40 (2001-2002) kap. 12 punkt 12.1.10, merknader til 50-1 (s. 74) viser til at (vår utheving): «Den enkelte institusjon bestemmer selv hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene. En viss bruk av ekstern sensurering, både på lavere og høyere grad, bør imidlertid inngå som en del av institusjonenes kvalitetssikringsarbeid og som en kvalitetskontroll av det enkelte studium. Systemet med ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsordningene skal også ivareta studentenes rettssikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse av studentene. Elementer i en ordning med ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier, ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor, ekstern sensur av bestemte andeler av vurderingene som regnes inn i endelig karakter og ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer.» Tilsynssensor skal gi råd om videre utvikling av vurderingsopplegg og gjennomføring av vurderingsopplegg og slik bidra i utviklingsarbeidet. Tilsynssensors oppgaver kan være: Læringsutbytte (måler vi studentens læring i det vi sier at studenten skal lære?) Undervisnings- og læringsformer (har disse lagt til rette for at studenten skal lære det vi spør etter på eksamen?) Læremidler (beskriver læremidlene det vi etterspør på eksamen?) Gir sensorveiledningen god bakgrunn for at sensor kan gjøre en god nok jobb og for at studentene kan forstå hva de blir vurdert etter? Prosessen bak utformingen av eksamensoppgavene Bruken av den kriteriebaserte karakterskalaen Nivå på prestasjonene (sammenholde prestasjoner og deres vurdering med ev. tilsvarende studier) HiST mener at tilsynssensor vil legge godt til rette for en harmonisering av karakterfastsettelser. Pr 2015 har vi startet et samarbeid med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus om tilsynssensor, i første omgang ved Byggingeniørstudiet. Arbeidet vil gi god kvalitetssikring av vurderingen av læringsutbyttene, og hvordan vi bruker karakterskalaen i vurderingssammenheng. Høringsuttalelsen preges videre av HiSTs syn om at to sensorer, hvorav en ekstern, har både et vurderingsperspektiv som at det har et rettssikkerhetsperspektiv. Medsensur vil med fordel kunne være en kombinasjon av oppgavesensur og tilsynssensur. Det vil ikke være heldig å utelukke den ene. Dog skal det sies at HiST ikke finner god forskning, men mye synsing, som støtter opp om at det gis en garanti for økt kvalitet på sensur med to oppgavesensorer.
3 av 5 Arbeidsgruppas forslag 6.1 «Arbeidsgruppa tilrår at det blir utarbeidd sensorrettleiing til kvar eksamen.» HiST har innarbeidet dette i vår studieforskrift 5-12 andre ledd og vil derfor støtte dette forslaget. «Arbeidsgruppa tilrår at kravet til kvalifikasjon blir det same som kravet til å undervise i emnet, og at også særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennast som kvalifikasjon». HiST støter arbeidsgruppas anbefaling, men ber om at «i emnet» skiftes ut med «på studiets nivå». Det er enklere å forholde seg til et krav om kvalifikasjon på nivå av studiet heller enn det enkelte emne. Det er svært positivt at relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon for å være sensor. «Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør være to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve». HiST har forskriftsfestet jf. Studieforskriften 5-12 tredje ledd at det skal være to sensorer på muntlig eksamen, og støtter derfor forslaget frå arbeidsgruppa. Anbefalingen om at det også skal være to sensorer på de ikke etterprøvbare eksamener / vurderinger støttes også. Dette punktet støttes på grunn av vurderingsformens natur, for å øke studentenes rettssikkerhet, og har mindre å gjøre med behovet for harmonisering av karakterbruken. «Det bør vere to sensorar på bachelorarbeid». Denne anbefalingen støttes også av HiST jf. vår studieforskrift 5-12 fjerde ledd. «I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det blir oppnemnt ein medsensor. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør medsensor vurdere minst 25 prosent av besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av det resterande besvarelsane. I emne med fleirvalstestar eller samanliknbare prøveformer, kan bruken av medsensor avgrensast til utarbeiding av eksamensoppgåver». HiST stiller seg ikke bak hele denne anbefalingen. Først ser vi fra Rasch og Eriksen (2009) at det er svært liten effekt av medsensors vurdering som normgrunnlag for vurdering av de resterende besvarelsene. Derimot ser HiST at det vil være positivt om en ekstern sensor deltar på utarbeidelsen av eksamensoppgaven. «Arbeidsgruppa tilrår følgjande definisjon: Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett i hovudstilling eller bistilling og heller ikkje ha hatt engasjement som timelærar i det aktuelle emnet for eksamenskullet». HiST støtter denne anbefalingen, jf. vår studieforskrift 5-12 tredje ledd. «Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør nyttast ekstern sensor på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve». HiST støtter anbefalingen, som under første kulepunkt over «Det bør nyttast ekstern sensor på bachelorarbeid/-gradsarbeid.» HiST støtter anbefalingen, som under andre kulepunkt over. «I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det kvart år blir nytta ekstern sensor på 1/3 av emna slik at alle emna i løpet av ein treårsperiode har hatt ekstern sensur. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør ekstern sensor vurdere minst 25 % av
4 av 5 besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane.» HiST støtter ikke anbefalingen, som under tredje kulepunkt over. I tillegg vil HiST peke på at sensurmengden som foreslås lagt ut av institusjonen er svært stor. Det er vanskelig å forstå logikken i anbefalingen om at ethvert emne har ekstern sensur i en treårssyklus. Er dette en henvisning til syklusen i 3-årige bachelorgradsstudier? Hva er kvalitetsmålet ved ekstern sensur som gjør dette til en reell syklus? Hvilken syklus skal et 5-årig integrert mastergradsstudium ha, eller 4-årige GLU? Anbefalingen støttes ikke opp av en argumentasjon. «Vurdering av praksisopplæring bør skje i samarbeid mellom praksisrettleiar og faglærar/emneansvarleg i tråd med etablert praksis.» HiST støtter anbefalingen, dette er prestasjon som ikke lar seg etterprøve. «Arbeidsgruppa tilrår at sensorar, interne og eksterne, blir oppnemnde av styret ved institusjonen eller av det organet som oppnemninga eventuelt er delegert til». HiST anser ikke at det er formålstjenlig å foreta en ytterligere fortolkning av universitets- og høyskoleloven på dette området. «Arbeidsgruppa tilrår at hovudregelen bør vere at ekstern sensor avgjer når det er usemje mellom intern og ekstern sensor. Dersom det blir nytta berre ein sensor på ein del av besvarelsane, bør tvilstilfelle drøftast med ekstern sensor. I særlege tilfelle bør det oppnemnast ein tredje sensor». I en tidligere versjon av studieforskriften ved HiST var det liknende formuleringer vedrørende tredjesensor. I arbeidet med høgskolens nye studieforskrift kom HiST frem til at vår tidligere tekst var overflødig detaljregulerende for de vitenskapelig tilsatte og var ikke formålstjenlig for sensurarbeidet. HiST legger i sitt arbeid til grunn at oppnevnte sensorer som en del av sensoroppdraget skal bli enige, og har ikke hatt hendelser som endrer vårt grunnleggende ståsted. HiST støtter derfor ikke anbefalingen. Arbeidsgruppas punkt 6.2: HiST ser at det er viktig å ha i forskrift omfanget på ekstern sensur, men er usikker på hva arbeidsgruppa mener med «minstekrav om talet på sensorar». Antallet sensorer avgjøres av eksamensforekomster. Evaluering av sensurarbeidet er et oppdrag som løses gjennom tilsynssensorordningen. Vedrørende arbeidsgruppas punkt 6.3 om samordning av sensurarbeidet, vil HiST peke på vår uttalelse over om vektlegging av tilsynssensor fremfor ordinær ekstern sensur. HiST ser tilsynssensor som å være et svært positivt bidrag til harmoniseringen i karakterarbeidet. Her skal det samtidig pekes på den enkelte institusjons faglige frihet og ansvar jf. uhl 1-5, som gjør at det enkelte emne med læringsutbyttebeskrivelser vil variere stort fra institusjon til institusjon. UHR har sendt ut generelle karakterbeskrivelser og spesielle karakterbeskrivelser for blant annet bacheloroppgaver i ingeniørfag og masteroppgaver i MNT-fag, et arbeid som er svært høyt verdsatt og som brukes av institusjonene. I tillegg har mange fagområder rammeplaner med gode læringsutbyttebeskrivelser. Dette gir ytterligere bistand til godt sensurarbeid. HiST ser ikke umiddelbart fordelene ved nasjonale sensorsamlinger. Arbeidsgruppas anbefaling om nasjonale sensorkorps er også en anbefaling HiST ikke ser at vi støtter slik det presenteres i rapporten. Det er stor usikkerhet ved HiST til effekten ved
5 av 5 pilotprosjektet nasjonale prøver, mye av usikkerheten vil også ramme nasjonale sensorkorps. Argumentasjonen i avsnittet over er dekkende også for denne anbefalingen. Den enkelte utdanning skal og bør være ulik, innenfor rammer som settes i eventuelle rammeplaner, og det vil være lite å hente i samkjøring av sensur i emnene. Kvalitetsreformen førte til krav om ulike vurderingsformer, som også skal ivareta krav om måling av ulike læringsutbytter. Det er ikke åpenbart hvordan kvalitetsreformens ånd skal etterleves når prøver og sensur av disse skal standardiseres og gjøres ensrettede. Arbeidsgruppas forslag om å erstatte intern sensor med ekstern sensor er kostnadsbesparende, hvis intern sensor som typisk er faglærer ikke skal ha noe å gjøre med sensur. Tabell 1 (s. 28) tydeliggjør dette. At faglærer ikke har noe som helst å gjøre med eksamen er ikke en praksis som HiST har prøvd ut, og vi kan derfor ikke si noe om hvorvidt dette vil kunne fungere i praktisk sensurarbeid. Med hilsen Gunnar Bendheim studiedirektør Olve Hølaas seniorrådgiver