NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 93 JORDBRUKSSTATISTIKK 976 AGRICULTURAL STATISTICS 976 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 977 ISBN 82-537-0777-0
FOREORD I dette heftet legg Byrået fram oppgåver frå utvalsteljinga over areal og husdyrhald i jordbruket pr. 20. juni 976. I tillegg til dei vanlege oppgåvene blei det henta inn oppgåver over arbeidskraft og arbeidstid 975-976. I heftet finn ein dessutan oppgåver over produksjon av slakt, mjølk og egg i 974 frå utvalsteljinga i.975. Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, husdyrhald pr. 3. desember, kjøtkontroll, fjøskontroll, paringsstatistikk for svin, loner i jordbruket, omsetnad og prisar på fast eigedom, oppgåver over inntekt og formue m.v. Det er også med eit oversyn over prisar på jordbruksprodukt og produksjonsmiddel m.v. Av nytt i publikasjonen kan nemnast tabellar over avgang av dyrka jord. Dessutan er tabellane over avlingane i jordbruket ein del omarbeidd. Hovudresultata er tidlegare blitt publiserte i ei rekkje nummer av Statistisk ukehefte og Nye distriktstall, dei første så tidleg som i oktober 976. Førstekonsulent Kristian Torp-Hansen har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 26. oktober 977 Odd Aukrust Audun Loen
PREFACE This publication contains data on agricultural area and livestocks as of 20 June 976. The findings are from the annual Sample Survey of Agriculture 976. In addition to the statistics on area and livestock, data on labour force on holdings in 975-976 were also collected this year. Dkta on production of meat, milk and eggs in 974, from the sample survey 975 are also given in this publication. This volume further contains the annual statistics on agricultural and horticultural crops, livestock as of 3 December, controlled slaughtering, milk-recording, covered sows, wages in agriculture, sales and prices of real property, data on income and property etc., and a survey on prices of agricultural products and means of production etc. The publication also contains some new tables on transfer of agricultural area to non-agricultural uses. The tables on agricultural crops are reconstructed. The main results from the different statistics are previously published in several numbers of Weekly Bulletin of Statistics and New District Figures, the first ones as early as October 976. Mr. Kristian Torp-Hansen has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 26 October 977 Odd Aukrust Audun Loen
INNHALD Side I. Det statistiske materialet 9 II. Areal og avling 9. Brukstal og jordbruksareal 0 2. Nydyrking m.v. og avgang av dyrka jord 0 3. Avlingane 0 a. Jordbruket 0,4 0 b. Hagebruket III. Husdyrhaldet. Talet på husdyr 2. Reindrift 3. Husdyrprodukta a. Samla produksjon b. Meieriproduksjon Til V C. Kjotkontrollen 2 d. Paringsstatistikk for svin 2 e. Pelsskinn 2 f. FjOskontrollen 2 IV. Forbruk av matvarer 2 V. Driftsmiddel 2. Maskinar og reiskapar. 2 2. HandelsgjOdsel og kraftf8r 2 3. Plantevernmiddel 3 VI. Arbeidskrafta i jordbruket a 3 VII. Prisar, Økonomi m.v 3. Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel 3 2. Rekneskapsresultat 4 a. Driftsresultat i jordbruket 4 b. Meieridrift 4 C. Jordbrukets totalrekneskap 4 3. Investeringar, lån og statstilskott 5 4. LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk 5 5. Prisar på faste eigedomar 5 6. Inntekt og formue i jordbruket 5 VIII. SpesialundersOking. Husdyrproduksjonen 974 6. KjOt og flesk 6 2. Mjølk 6 3. Egg 6
INNHAp (framh.) IX. SpesialundersOking. Arbeidskraft og arbeidsinnsats m.v. 975-76 6 Side Samandrag på engelsk 7 Tabellregister 20 Vedlegg. Utvalsteljing for jordbruket 976. Oppgåveskjema 29 2. Utvalsteljing for jordbruket 976. Rettleiing 3 3. Utkome for 33 4. Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan. juli 976 35 5. Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 39 Standardteikn Null Oppgåve vantar Tal umogleg (ulogisk) Tal kan ikkje offentleggjerast 0 Mindre enn ein halv av den nytta eininga 0,0 Brot i den loddrette serien
CONTENTS Page I. The statistical material 9 Area and production 9. Number of holdings and agricultural area 0 2. Cultivation etc. and transfer of agricultural area to non-agricultural uses 0 3. Production 0 a. Agriculture 0 b. Horticulture III. Livestock. Number of heads 2. Tame reindeer 3. Livestock production a. Total production b. Dairy products etc. C. Controlled slaughtering 2 d. Covered sows.2 e. Fur production 2 f. Milk-recording 2 IV. Food consumption 2 V. Means of production 2. Machinery and implements,,. 2 2. Fertilizers and concentrated feeds 2 3. Pesticides 3 VI. Labour force in agriculture 3 VII. Prices and working results 3. Prices of agricultural products and means of production 3 2. Working results 4 a. Working results of farms 4 b. Dairy industry 4 c. Aggregate account of agriculture 4 3. Investments, loans and subsidies 5 4. Wages in agriculture, gardening and horticulture 5 5. Prices of real property 5 6. Income and property in the agriculture 5 VIII. Special investigation. Livestock production 974 6. Meat and pork 6 2. Milk 6 3. Eggs 6
CONTENTS (cont.) IX. Special investigation. Labour force and working-time. 975-76 6 Page English summary 7 Index of tables 23 Appendices. Sample survey of agriculture 976. Questionnaire 29 2. Sample survey of agriculture 976. Direction 3 3. Previously issued 33 4. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 9,6 35 5. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 39 Explanation of Symbols 0 0,0 Nil Data not available Category not applicable Not for publication Less than half of unit employed Break in the homogeneity of a vertical series
9 I. DET STATISTISKE, MATERIALET Pr. 20. juni 976 blei det halde ei utvalsteljing for jordbruket etter liknande retningsliner som tidlegare. Det blei i 970 trekt eit nytt utval av bruk som skal gi oppgåver til utvalsteljingane pr. 20. juni i åra fram til ny fullstendig jordbruksteljing. Utvalet omfattar vel 8 000 bruk med minst 5,dekar jordbruksareal i 969. Med i utvalet er 0 prosent av bruka med 5-99,9 dekar jordbruksareal, 20 prosent av bruka med 00-499,9 dekar og alle bruk med minst 500 dekar ved den, fullstendige jordbruksteljinga i 969. I utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i hove til talet på bruk ved jordbruksteljinga. Innan kvar storleiksklasse er bruka tekne ut tilfeldig. Totaltal for areal i 976 er rekna ut på grunnlag av tala for dei undersøkte bruka og utvalsprosenten. For husdyrhaldet er totaltala rekna ut på grunnlag av dei relative endringane frå 969 til 976 ved dei undersokte bruka. Utrekningane gjeld såleis for bruk med minst 5 aekar jordbruksareal, men det er gjort tillegg for bruk under 5 dekar med same areal og husdyrtal som i 969. Ei utvalsteljing for husdyrhald pr. 3. desember 976 blei halde på same mate som ved forre årsskiftet. Det er også ved denne teljinga brukt nytt utval frå og Med 970. Denne teljinga omfattar 50 prosent av dei bruka som gir oppgåver til utvalsteljinga pr. 20. juni, det vil seie vel 9 000 bruk. Også i dette utvalet er kommunar og bruksklassar representerte i hove til talet på bruk ved jordbruksteljinga. På grunnlag av endringane i dyretalet frå juni til desember på dei undersokte bruka, er det rekna ut totaltal for landsdelar og heile landet. Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer på oppgåver frå eit utval på ca. 6 000 bruk. Utvalet utgjer /3 av bruka som gir oppgåver til utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni. For hagebruket byggjer avlingsstatistikken på oppgåver frå fylkeslandbruksselskapa. Statistikken over loner i jordbruk og skogbruk blei omlagd i 968. Oppgåver over vanleg betalt lon i kommunane blei henta inn siste gongen for driftsåret 967-68. Kvar haust blir det henta inn individuelle lønsoppgåver for menn og kvinner på bruk innan jordbruk, gartneri og hagebruk. Denne statistikken blir publisert som annanlonsstatistikk. Berre eit utdrag er tatt inn i Jordbruksstatistikk. Statistikken over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på oppgåver over tinglyste heimelsbyte. Tala for inntekt og formue i jordbruket byggjer på data frå skattelikninga, Jordbruksteljinga 969 og seinare utvalsteljingar i jordbruket. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk vedrorande jordbruket, frå Byrået og frå andre institusjonar. II. AREAL OG AVLING (Tab. -26.) Med fulldyrka jord meiner ein jord i hevd som er plogd eller oppbroten til vanleg plogdjupn og som framleis kan ployast. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slåtteng og kulturbeite som ikkje er fulldyrka. Ein tek ikkje med utslåttar, hamnehagar og anna udyrka beite i utmarka. Frå og med 969 gjeld jordbruksarealet berre jordbruksareal i drift og blir rekna som summen av fulldyrka jord og natureng og overflatedyrka jord i drift. Produktiv skog under barskoggrensa er etter skogbruksteljinga i 967 - som ved teljinga i 957 - skog som fyller same minstekrav som Landsskogtakseringen har rekna med ved revisjonstakseringane (minst bonitet 5). Lauvskog over barskoggrensa reknar ein no ikkje med som produktiv skog. Skogbruksteljingane gjeld berre eigedomar med til saman minst 25 dekar produktiv skog, skog over barskoggrensa og/eller skogreisingsareal. "Anna areal" erdifferansenmellomsamla landareal etter Norges geografiskeoppmålingogdei nemnde jordbruks- og skogareal. Det meste er areal over skoggrensa. Dette arealet er rekna ut av Landsskogtakseringen og seinare revidert i Byrået. Anna areal under skoggrensa omfattar såleis både utslåttar og udyrka beiteareal, tresett og ikkje tresett impediment og myr, og areal nytta til byggjegrunn, vegar, jarnveg m.v.
0 Tabell viser fordelinga av landarealet. Dette utgjer 95 prosent av totalarealet og ferskvatn såleis 5 prosent.. Brukstal og jordbruksareal (Tab. -4.) I tidsrommet mellom dei fullstendige jordbruksteljingane blir oppgåver over brukstal, jordbruksarealet og bruken av det kvart ar samla inn ved utvalsteljingar pr. 20. juni. Desse utvalsteljingane gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. For a få totaltal for areal og husdyr er det gjort tillegg for mindre brukseiningar etter jordbruksteljinga i 969. Arealgrensene for gruppering av bruka på storleiksklassar etter jordbruksareal er endra fed og med 969. Ein nyttar no grupperinga: bruk med 5,0-9,9 dekar, 20,0-49,9 osb. Tidlegare var grupperinga 5,-20,0, 20,-50,0 dekar osb. Samstundes skal ein vere merksam pa at bruka tidleg are blei grupperte etter jordbruksareal i alt, medan dei frå og med 969 er grupperte etter jordbruksareal i drift. Dette vil seie at t.d. engareal som ikkje er tenkt hausta i teljingsåret er halde utanfor. Tidlegare blei slikt areal rekna med. Jordbruksareal som varig er gått ut av bruk, er ikkje tatt med. Talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal gjekk tilbake frå 98 000 i 959 til 55 000 i 969. Nedgangen frå 969 til 976 var på 40 900 brukseiningar. Det er talet på mindre bruk som er redusert, medan det er blitt fleire bruk med minst 00 dekar jordbruksareal sidan 959. 2. Nydyrking m.v. og avgang av dyrka jord (Tab. 5-8.) Alle planar om nydyrking, grofting, planering m.v. som skal ha statsstonad, blir utarbeidd av heradsagronomen og godkjende av landbruksselskapet og Landbruksdepartementet. Statistikken blir utarbeidd i departementet. Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) omfattar areal som i samsvar med lov er tillate omdisponert til andre formal. 3. Avlingane (Tab. 9-26.) Ved utgangen av kvar månad i tida mai - oktober sender landbruksdirektøren ut melding om veksttilhova og avlingsvonene for jordbruk- og hagebruksvekstar. Ved utgangen av oktober blir det og gjort ei førebels utrekning av avlingsmengdene for jordbruksvekstane. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruks- og hagebruksvekstane. a. Jordbruket (Tab. 9-22.) Avlingsstatistikken for jordbruksvekstane er frå og med 976 utarbeidd etter eit nytt opplegg. Oppgåvene blir no henta inn frå ca. 6 000 tilfeldig utvalde bruk. Tidlegare blei statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgåver frå jordstyra i dei einskilde kommunane. Kvart jordstyre gav då oppgayer for heile kommunen under eitt. For åra 970-975 er det utarbeidd avlingsstatistikk både etter det nye og det - gamle opplegget. For mange vekstar er det skilnad i avlingsnivået etter dei to seriane. Resultata tyder på at ein etter det nye opplegget, i større grad enn tidlegare, får nettoavling for ein del vekstar. Ved det nye opplegget kan ein betre ta omsyn til avlingsvariasjonane frå bruk til bruk enn ved det gamle. Det nye opplegget gir grunnlag for gruppering av materialet, mellom anna etter bruksstorleik. Ein ser at store bruk har betre avlingar enn små bruk. For vekstar med lite dyrkingsomfang byggjer resultata etter det nye opplegget på få oppgåver. Det gjeld særleg fylkestal. Det er ikkje gitt tal for avling pr. dekar når utrekningane byggjer på færre enn 20 oppgåver.
b. Hagebruket (Tab. 23-26.) Avlinga i hagebruket byggjer på oppgåver over tal dyrkingseiningar ogavling pr. dyrkingseining. Ved utrekning av talet på dyrkingseiningar blir resultat frå dei fullstendige jordbruksteljingane lagde til grunn. For åra mellom teljingane gir landbruksselskapa skjønnsmessige oppgåver over endringane frå år til Ar. I 975 blei det også tatt omsyn til resultata frå Hagebruksteljinga 974. Frå og med 969 blei omfanget av statistikken noko endra slik at tala for grønsaker ikkje heilt kan samanliknast med tidlegare år. Dei viktigaste endringane er at tala for hageerter, bonner, selleri og raudbete no berre gjeld for bruk med minst dekar grønsaker på friland, og at tala for grønsaker under glas/plast berre gjeld for bruk med minst 00 m 2 veksthus- og benkeareal. Grønsaker i alt omfattar dei grønsakslaga som er tatt med i tabell 23. Fr 969 blei også rabarbra og tomat på friland rekna med. Avling frå areal som er mindre enn 0,05 dekar av kvart slag. (kjøkkenhagar) er ikkje medrekna. Avlinga pr. dyrkingseining blir gitt av landbruksselskapa og skal gjelde dei vekstane statistikken til kvar tid omfattar. III. HUSDYRHALDET (Tab. 27-62.). Talet på husdyr (Tab. 27-40.) Talet på husdyr blir mellom dei fullstendige jordbruksteljingane rekna ut på grunnlag av utvalsteljingar pr. 20. juni. Ved den fullstendige jordbruksteljinga i 969 fordelte talet på hestar seg med 38 200 på arbeidshest og 3 700 på annan hest (hestar vesentleg brukt til sport, fritidssyslar m.v.). Utviklinga når det gjeld "annan hest" kjem truleg ikkje til uttrykk i dei årlege utvalsteljingane etter 969. Tala for åra 969-976 er difor nærmast eit uttrykk for arbeidshest i jordbruket. Frå 953 har det også vore årlege husdyrteljingar ved utgangen av året. Frå og med 970 omfattar teljinga nær 6 prosent av bruka med minst 5 dekar jordbruksareal i 969. I denne publikasjonen tek ein med totale dyretal for heile landet under eitt og for dei ulike landsdelar. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste fullstendige teljinga blei halden i samband med Jordbruksteljinga 20. juni 969. Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretalet på grunnlag av oppgåver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamførast med Byråets teljingar, men dei viser likevel utviklinga i store trekk i åra mellom dei fullstendige jordbruksteljingane. 2. Reindrift (Tab. 4-43.) Tabellane over reindrifta er utarbeidd etter oppgåver frå Landbruksdepartementet. 3. Husdyrprodukta (Tab. 44-62.) a. Samla produksjon (Tab. 44.) I samband med utvalsteljinga i 975 blei det henta inn oppgåver over husdyrproduksjonen i 974. Resultata er tekne inn sist i denne publikasjonen. Liknande produksjonsteljingar blei halde i 928, 947 og kvart 5. år frå og med 950. For tidlegare år er det gjort ymse overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt på ein noko annan måte. Saman med produksjonsteljingane er også oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt lagde til grunn for utrekningane. I samband med utrekningane av tala for 975 er oppgåvene for tidlegare år reviderte. b. Meieriproduksjon m.v. (Tab. 45-54.) Opplysningar om meieribruket blei inntil 965 publiserte i ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). Frå 966 er meieristatistikken lagd om. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 967 (s. 2-3). Arsoppgåver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk.
2 Månadsstatistikk over mottak av mjolk og flyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjolkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av mjolk og floyte gjeld sal både til vanleg konsum og til slik industri som iskremfabrikkar, bakeri o.l. Produksjon av sterilisert flyte er rekna med som sal. Samla sal, omrekna til heilmjølk, gjeld både dei sdlde mengdene og svinnet ved handsaminga. C. KjOtkontro:ca (Tab. 55-58.) Oppgåvene frå kontrollveterinmrane over offentleg kjotkontroll gjeld tal og vekt på forstego'ngskontrollerte slakt som er godkjende til folkemat. Tal for kasserte slakt og dyrefor blir publiserte i den årlege veterinærstatistikken. d. Paringsstatistikk for svin (Tab. 59-60.) Frå 936 har Byrået gjennom jordstyra henta inn oppgåver over talet på purker som er para. Norsk Svineavlslag gir oppgåver over brukte doser ved semin. Oppgåvene kan i nokon mon nyttast til å gjere overslag over kommande fleskeproduksjon. Ein har publisert månadsvise tal frå 96, og desse viser såleis sesongvariasjonane gjennam året. e. Pelsskinn (Tab. 6.) Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad m.v. Det meste av produksjonen blir seld til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir difor også eit bilete av produksjonsutviklinga. f. FjOskontrollen (Tab. 62.) I 976 var 22 00 buskapar med i alt 260 000 årskyr med i fjoskontrollen. alt 67 prosent av kyrne i landet var under kontroll. Mjølkeavdråtten pr. ku ligg hogare i dei kontrollerte buskapane enn gjennomsnittet for landet etter produksjonsteljingane, men avdråttstala kan ikkje samanliknast utan vidare. IV. FORBRUK AV MATVARER (Tab. 63.) Tabellen over forbruk av matvarer byggjer på statistikk i Byrået og på oppgåver og utrekningar frå Statens Kornforretning, Fiskeridirektoratet og Budsjettnemnda for jordbruket. V. DRIFTSMIDDEL (Tab. 64-70.). Maskinar og reiskapar (Tab. 64-65.) Ved dei årlege utvalsteljingane får ein oppgåver over talet på traktorar, skurtreskjarar, fårhaustarar og motorslamaskinar. Meir detaljerte oppgåver Over maskinar og reiskapar i jordbruket får ein til vanleg berre ved dei fullstendige jordbruksteljingane. Jordbruksteljinga 969 synte at det har skjedd ei sterk mekanisering i jordbruket sidan 959. I samband med utvalsteljinga pr. 20. juni 97 blei det henta inn oppgåver over talet på maskinar og bruken av dei. Resultata av denne teljinga er publiserte i Jordbruksstatistikk 97. 2. Handelsgjødsel og kraftfår (Tab. 66-69.) Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av handelsgjødsel i landet for ei årrekkje. Høgprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer ein aukande del av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord- og hagebruk. Relativt småmengderhar til no blitt brukt i skogbruket. Forbruket av kraftfår auka stort sett kvart år fram til 973. I åra 974 og 975 var det ein nedgang i forbruket, medan det auka i 976. Frå 975 til 976 var auken på 65 000 tonn. Det var auke i forbruket både av proteinkraftfår og karbohydratkraftft)r. InnfOrsla av kraftfår auka frå 467 000 tonn i 975 til 534 000 tonn i 976. Det var auke i innførsla både av proteinkraftfor og karbohydratkraftfår. Tilgangen frå norske produsentar var 7 000 tonn mindre enn i 975.
3 3. Plantevernmiddel (Tab. 70.) Statistikken over forbruk av plantevernmiddel byggjer på oppgåver frå forhandlarar av plantevernmiddel. Oppgåvene blei til og med 974 samla inn og bearbeidd ved Statens Plantevern. Frå 975 er arbeidet med innsamling og bearbeiding av oppgåvene overtatt av Landbruksdepartementets Giftnemnd. Statistikken for 975 og 976 vil truleg bli ferdig bearbeidd i løpet av 977. VI,. ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET (Tab. 7-76.) I samband med dei fullstendige jordbruksteljingane (frå 929) og ved utvalsteljingar i somme år er det henta inn oppgåver for utrekning av samla arbeidskraft på bruka gjennom eit driftsår. Ved utvalsteljinga pr. 20. juni 976 blei det såleis henta inn oppgåver over arbeidskrafta i driftsåret 975-76. Husarbeid for kvinnelege brukarar og ektemakar er halde utanom ved jordbruksteljingane i 969 og ved seinare utvalsteljingar. Tala frå desse teljingane er difor ikkje lette å jamføre med resultat frå tidlegare teljingar. I tabell 7 er arbeidsinnsatsen på bruka gitt i dagsverk. Før 969 blei arbeidskrafta på bruka utrekna. i årsverk. Desse tala er no omrekna til.dagsverk ved å rekne eitt årsverk lik 280 dagsverk. I tabell 74 er tala for åra 949 og 959 korrigerte. I dei tidlegare publiserte tala for desse åra var det for brukarar med bruket som einaste leveveg tatt med ein del brukarar med pensjon. Ved ei spesiell bearbeiding av materialet til desse teljingane (sjå publikasjonen Alders- og yrkeskombinasjonar i jordbruket) er brukarane med pensjon fordelt på gruppene med bruket som "viktigaste leveveg" og "ikkje viktigaste leveveg". I 969 blei det på forsøksbasis oppretta ei ordning med landbruksvikarteneste etter retningsliner fastsett av Forbruker- og administrasjonsdepartementet.. mars 974 fastsette departementet forskrifter for landbruksvikartenesta. Første året blei landbruksvikarordninga sett i verk i 4 kommunar. I 975 hadde 355 kommunar landbruksvikar. Statistikken byggjer på årsmeldingar som Forbruker- og administrasjonsdepartementet hentar inn frå kommunane. VII. PRISAR, ØKONOMI M.V. (Tab. 77-02.). Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel (Tab. 77-85.) Jordbruksavtala 974-976, med tilleggsavtala av mai 975, gjekk ut 30. juni 976. Den 4. mai 976 blei det inngått ei ny to-årig avtale for perioden. juli 976-30. juni 978. Ein reknar med at avtala vil gi jordbruket ein brutto inntektsauke på 997,6 mill. kroner forste avtaleår. Av dette skal 045 mill. kroner takast over auka produktprisar, medan 952,6 mill. kroner fordelar seg på andre inntektshevande tiltak. Av bruttobeløpet er 97,6 mill. kroner kompensasjon for auka kraftf8rprisar. Avtala 976-978 har føresegner om mellom anna: a) Tempoplan for gjennomforing av inntektsmålsettinga i jordbruket. b) Kompensasjon for nedsett arbeidstid. c) Ferieordninga skal finansierast utanom den ordinære inntektsramma. d) At det skal gis tillegg utover ordinær arbeidsgodtgjersle for nødvendig arbeid på sen- og heilagdagar. e) Jordbruket skal sikrast under sjukdom ved sjukelonsordning og dekning av kostnadene ved å leige avloysarar. Nytt i avtala 976-978 er tilskott til nedskriving av kostnadene ved behandling av halm. Nytt er også frakttilskott for egg og driftstilskott til fruktlagra. Emballasjetilskottet til frukt og grønsaker er utvida til også å omfatte jordbær, plommer, kirsebær og morellar. Nytt i avtala er også ei løyving på mill. kroner til å fremme norsk froavl.
4 Til gjennomføring av driftstilskottsordninga for bruk med over 0 dekar jordbruksareal blei det loyvd 202 mill. kroner for tilskottsåret 975-76. 75 000 søknader om driftstilskott blei god - kjende. Prisindeksen for jordbruket er rekna ut ved Landbrukets Priscentral. Basisåret er 975. Ein har forutan indeksane for 976 tatt med tilbakegåande tal for åra 973-975. Prisauken avtala 976-978 medførte, blei det første avtaleåret lagt på dei fleste jordbruksprodukt. Prisen på bygg, kveite og rug til produsent blei auka med 4 kroner pr. 00 kg, medan prisen på havre blei auka med 3 kroner pr. 00 kg. Normalprisen på poteter auka med 6 kroner pr. 00 kg. Til justering av normalprisane på frukt og grønsaker blei aysett respektive 5 mill. kroner og 25 mill. kroner. For a dempe prisauken blei det på mjølk, ost og kjot sett inn subsidiar. Marknadsprisen hausten 976 var for poteter og dei fleste gronsakslag hogare enn året for. Potetprisen 4 over øvre prisgrense. Det utløyste fri import. 8. september 976 blei det fastsett maksimalpris på poteter, den blei seinare justert noko opp. Periodevis låg også prisen på fleire grønsakslag over Ovre prisgrense. Prisen på norsk frukt låg hausten 976 lågare enn året for Etter jordbruksavtala 976-978 blei maksimalprisen på konsummjolk og 35 prosent fløyte auka med respektive 37 Ore og 25 øre pr. liter. Prisen på ost auka med gjennomsnittleg 250 Ore pr. kg og på smor med 00 Ore pr. kg. Utbetalingsprisen på mjolk til produsent er rekna å auke med ca. 20 Ore pr. liter. I tillegg kjem auke i tilskottet på dei forste 30 000 kilo mjølk levert meieri og endringane i distriktstilskottet. For kjøt, flesk og egg skal jordbruksorganisasjonane syte for å halde gjennomsnittsprisane på eller under eit avtalt nivå. Etter avtala i 976 blei prisane auka med 3 kroner pr. kg for storfekj0t, 4 kroner pr. kg for kjøt av sau og lam,,60 kroner pr. kg for gris og,0 kroner pr. kg for egg. Ein betra Økonomisk situasjon i fleire kjoparland, særleg i Vest-Tyskland, har fort til stigande prisar på pelsskinn. Prisauken ein fekk ved desemberauksjonen 975, fortsette utover i sesongen. Nedgangen i prisane på minkskinn ved maiauksjonen 976 kom av at på denne auksjonen blei også alle undersortar og etterpelsa skinn selde. 2. Rekneskapsresultat (Tab. 86-90.) a. Driftsresultat i jordbruket (Tab. 86-87.) Eit oversyn over resultata fra dei vel 000 rekneskapane som Norges Landbruksøkonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tabellane 86 og 87. Rekneskapsresultata er Og utrekna pr. brukseining. Dersom ein tek med inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, far ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og kårytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei undersokte bruka var nettoinntekta 57 400 kroner i 974 og 67 700 kroner i 975. b. Meieridrift (Tab. 88-89.) Dei oppgåvene over driftsrekneskapar som ein far inn, gjeld meieri med sideverksemder, men ikkje kondenseringsfabrikkane. Oppgavene blei for 966 gitt for kvar meieriverksemd og blei bearbeidde fylkesvis. Frå 966 blir oppgåvene gitt for kvart meieriforetak (med tilhoyrande verksemder), og dei blir bearbeidde for mjølkesentralomrade. Finnmark fylke er rekna som eitt område. C. Jordbrukets totalrekneskap (Tab. 90.) I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i forste rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein med verdien av varer og tenester frå andre nwringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskott: Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket.
5 3. Investeringar, lån og statstilskott (Tab. 9-94.) I tabellane er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste åra etter nasjonalrekneskapen. Bruttoinvesteringa omfattar også kapitalslit som er rekna med som årleg kostnad i totalrekneskapen. Det er gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittsaniskipnader som fell på næringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långjevarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. Gjennom statsbankane gir, staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten Og direkte stonad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskott. Tabellane viser statens utgifter til ymse slike føremål og tilskotta til prisregulering for jordbruksvarer m.v. 4. LOner i jordbruk, gartneri og hagebruk (Tab. 95-96.) Den statistikken som frå 95-6 blei henta inn for vanleg betalte loner i jord- og skogbruk i dei einskilde kommunane, blei siste gongen utarbeidd for driftsåret 967-68. Hausten 976 blei det henta inn individuelle lonsoppgaver for lønstakarar på 500 bruk innan jordbruk, hagebruk og gartneri. Det er rekna ut gjennomsnittsløner etter lonemåte og-stilling for 299 menn og 49 kvinner i jordbruk og for 653 menn og 532 kvinner i gartneri og hagebruk. Statistikken er publisert i Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartneri og hagebruk september 976, (NOS A 869). For timelønte menn i jordbruket var gjennomsnittslona for vanleg gardsarbeid kr 22,00 pr. time, og for timelonte menn i gartneri og hagebruk var gjennomsnittslona kr 22,2 pr. time. Ny tariffavtale for jordbruksarbeidarar blei inngått med virkning frå. juli 976 til 30. april 978. Ved forhandlingane om den nye avtala, som gjekk inn i det kombinerte lonnsoppgjeret, blei det gitt eit tillegg på 6,25 prosent som kompensasjon for arbeidstidsforkorting, frå 42,5 timar til 40 timar pr. veke. Vidare blei det gitt eit generelt lønstillegg på 58 Ore pr. time og eit lågtlonstillegg på 78 ore pr. time. 5. Prisar på faste eigedomar (Tab. 97-99.) Byråets årlege statistikk over omsetnaden av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverforingar. I statistikken er ikkje tatt med ekspropriasjon av grunn til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld både fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverforing ved ary eller gave. 6. Inntekt og formue i jordbruket (Tab. 00-02.) Tala for inntekt og formue for 969 byggjer på oppgåver frå Jordbruksteljinga 969 og skattelikninga 969. For seinare år byggjer tala på oppgåver frå utvalsteljingane for jordbruket og frå skattelikninga. Tala gjeld for personlege brukarar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 20. juni. "Inntekt" svarar til nettoinntekt + særfrådrag ved statsskattelikninga. Dersom brukaren ikkje er ilikna inntektsskatt til staten, men til kommunen, er nettoinntekt + særfrådrag ved kommuneskattelikninga nytta. For brukarar som ikkje er ilikna inntektsskatt, svarar "inntekt" til pensjonsgivande inntekt. "Nettoformue" svarar til nettoformue ved statsskattelikninga for brukarar som er ilikna formuesskatt til staten, og nettoformue ved kommuneskattelikninga for andre brukarar.
6 VIII. SPESIALUNDERSØKING. HUSDYRPRODUKSJONEN 974 (Tab. 04-09.) I samband med utvalsteljinga pr. 20. juni 975 blei det henta inn oppgåver for utrekning av produksjonen av kjot; flesk, mjolk og egg i kalenderåret 974. Liknande teljingar blei haldne i 928, 947 og kvart 5. år frå og med 950. Ein del av oppgåvene ved teljinga var noko mangelfulle, særleg for kjøt og flesk. Det gjorde det nodvendig med suppleringar og korreksjonar til dels etter skjonn. Resultata er difor noko usikre slik at dei må nyttast med varsemd. Ein meiner likevel at teljinga gir mange verdfulle opplysningar.. Kjøt og flesk -(Tab. 04.) For kvart dyreslag skulle det oppgis talet på dyr som var slakta eller levert til slakt og samla slaktevekt i kilo. Dyr som var sjølvdaude, kasserte som folkemat, bortkomne o.l. skulle ikkje takast med under slakt. Det er gjort tillegg for produksjon på bruk med under 5 dekar jordbruksareal i drift. 2. MjOlk (Tab. 05-08.) I 974 blei det produsert kumjølk på knapt halvparten av alle bruka med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I bruksklasse 00-99,9 dekar jordbruksareal i drift blei det produsert kumjolk på om lag 2/3 av bruka. Denne bruksklassa hadde 36 prosent av den totale kumjolkproduksjonen i 974, mot 30 prosent i 969. Produksjon på bruk med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift er ikkje rekna med. MjOlkeproduksjonen er fordelt etter bruken. FlOyte, smør og ost er omrekna til heilmjølk etter feittinnhaldet. 3. Egg (Tab. 09.) Knapt fjerdeparten av alle bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift hadde honer i 974. Om lag 75 prosent av bruka hadde under 50 honer. Bruk med 000 honer og meir stod for 62 prosent av eggproduksjonen. Produksjonen pr. årshone var storst i dei store buskapane. Det er gjort tillegg for eggproduksjonen på bruk med under 5 dekar jordbruksareal i drift. Ix. SPESIALUNDERSOKING. ARBEIDSKRAFT OG ARBEIDSINNSATS M.V. 975-76 (Tab. 0-2.) Ved utvalsteljinga pr. 20. juni 976 skulle det forutan dei vanlege opplysningane om areal, husdyrhald og maskinar, også gis opplysningar om arbeidskrafta i jordbruket. Forutan ved dei fullstendige teljingane er det tidlegare samla inn opplysningar om arbeidskrafta ved utvalsteljingane i 954, 956, 962, 966 og 972. I 976 blei det samla inn opplysningar om brukarane etter kjonn og ekteskapeleg status, og opplysningar om bruket som leveveg, inntekt utanom bruket, landbruksfagutdanning og ferie for brukarar og ektemakar. Vidare blei det samla inn opplysningar om arbeidsinnsatsen i perioden 4/4 975-3/4 976. Arbeidsinnsatsen blei oppgitt både i dagsverk og timeverk, og fordelt på sommar og vinter. Når det gjeld nærare definisjon av spørsmåla på skjemaet, viser ein til rettleiing for *utfylling av skjema (vedlegg 2). Alderen på brukarane er utrekna på grunnlag av fodselsnummeret. Den gjeld pr. 20. juni 976. Grupperinga etter driftsformer er gjort på grunnlag av opplysningar om areal og husdyrhald. Tilsvarande gruppering blei gjort ved jordbruksteljinga i 969. Resultata om arbeidskrafta i jordbruket gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift pr. 20. juni 976. Tala for arbeidsinnsatsen er dessutan avgrensa til å gjelde berre personar som er 5 år og eldre. På grunn av forhogingar kan det forekome at sum av deltal ikkje alltid stemmer heilt med tilsvarande sumtal. Det kan og vere mindre avvik mellom korresponderande tal i ulike tabellar.
7 ENGLISH SUMMARY The major part of the figures in this publication has been prepared in the Central Bureau of Statistics, but some of the tables are based on data collected by other institutions'. The findings in the sample survey of agriculture as per 20 June 975 were published in Agricultural Statistics 975. The sample survey of agriculture as per 20 June 976 has been prepared in the same way as previous surveys. The figures concerning the use of agricultural area, number Of livestock, machinery and implements in agriculture have been estimated on the basis of this survey. The number of livestock is also estimated annually on the basis of sample surveys as per 3 December. The statistics on agricultural crops are based on sample survey. The sample consists of about 6 000,=holdings. The statistics on horticultural crops are.based on estipates made by horticultural authorities at county level. The statistics of food consumption are in addition to statistics in the Central Bureau Of Statistics based on statistics from the State Grain Corporation, the Directorate of Fisheries and the Agricultural Budget Commission. The number of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters are calculated annually on the basis of the sample survey of agriculture as per 20 June. The sample survey as per 20 June 972 and 976 forms the source material for figures concerning labour force and working-time in agriculture in respectively 97-72 and 975-76. The figures concerning labour force in 968-69 are based on data from the Census of Agriculture 969. Up to 969 the statistical unit relating to labour force has been man-years. These figures are now converted into man-days. ( man-year = 280 man-days.) The operating results of the farms are elaborated by the Norwegian Institute of Agricultural Economics, and are based on accounting material from about 000 farms. The main reasons for the great differences in the operating results from district to district are the differences in growing conditions and in the size of the farms. The figures for income and property related to 969 are based on tax assessment data for all holders included in the Census of Agriculture 969. The figures for 974 and 975, however, are based on data from the tax assessments and the sample survey of agriculture as per 20 June 974 and 975. A sample survey of livestock production in 974 was carried out in 975. Similar investigation was arranged in 970 for the year 969. In connection with the sample survey of agriculture in 976 an investigation has been arranged on labour force and working-time in agriculture in 975-76. Similar investigations were arranged for the years 965-66 and 97-72.
9 TABELLAR TABLES
20 AREAL OG - AVLING TABELLREGISTER Side. Landarealet etter fylke 27 2. Talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i 969, etter bruksstorleik i 976 og 969 28 3. Bruka etter storleiken på jordbruksareal i drift og etter fylke 28 4. Jordbruksareal i drift etter bruksstorleik og fylke. Dekar 29 5. Jordbruksareal pr. bruk mei minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Dekar. Fylke 30 6. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. bruk som dyrkar vedkomande vekst. Fylke og bruksstorleik. _3 7. Bruk med korn til mogning etter storleiken på kornarealet og etter bruksstorleik 32 8. Bruk med potet etter storleiken på potetarealet og etter bruksstorleik 9. Bruk med rotvekstar etter storleiken på rotvekstarealet og etter bruksstorleik 33 0. Jordbruksarealet etter bruken. 000 dekar, 33. Areal nytta til dei ymse vekstar 34 2. Bruken av jordbruksarealet etter bruksstorleik. 976. Dekar 35 3. Jordbruksarealet i dei einskilde fylke, etter bruken. 976 36 4. Aker- og hageareal. 976 i prosent av 969 38 5. Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott. Dekar 39 6. Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott, etter fylke 39 7. Avgang av dyrka jord (fulldyrka ogoverflatedyrka) i alt ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter bygningslova og ved ekspropriering. 967-976. Dekar. Fylke 40 8. Avgang av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) til ymse formal ved omdisponering etter jordlova, ved regulering etter bygningslova og ved ekspropriering. Dekar. Fylke 4 9. Avlingai jordbruket. 976. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 42 20. Avlinga av ymse jordbruksvekstar. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 43 2. Avlinga pr. dekar for ymse jordbruksvekstar. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 44 22. Avlinga i dei einskilde fylke, rekna i f8reiningar. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 45 23. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar. 976 46 24. Avlinga i hagebruket. Tonn 47 25. Middelsårsavling pr. dyrkingseining i hagebruket. Kg 47 26. Avlinga av dei ymse hagebruksvekstar, etter fylke. 976 48 HUSDYRHALDET 27. Husdyrhaldet. 20. juni 50 28. Talet på dei ymse slag husdyr. 20. juni 5 29. Husdyrhaldet 20. juni 976 i prosent av 20. juni 969 og 975 52 30. Talet på husdyr etter fylke. 20. juni 976 54 3. Bruk med husdyr. 20. juni 56 32. Bruk med husdyr. 20. juni. Relative tal. 969 = 00 57 33. Dyretal pr. bruk med vedkomande husdyr. 20. juni 58 34. Store svinehald og honsehald. 20. juni 59 35. Bruk med ku etter talet på kyr. 20. juni 60 36. Bruk med sau etter talet på sauer. 20. juni 60 37. Sommar- og vinterbuskap. 000 stk 60 38. Vinterbuskap pr. 3. desember i prosent av sommarbuskap pr. 20. juni 6 39. Talet på husdyr pr. 3. desember, etter landsdelar. 000 stk 6 40. Pelsdyr 62 4. Talet på tamrein.. januar 62 42. Talet på tamreinbruk. Samiske område 63 43. Talet på personar på tamreinbruka. Samiske område 63 44. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og fr (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn 64
2 TABELLREGISTER (framh.) Side 45. Meieri og kondenseringsfabrikkar, etter produksjonsgruppe 64 46. Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandørar 65 47. Tilsette ved meieria. Arsgjennomsnitt 65 48. Innvegen mjolk og floyte i meieri og kondenseringsfabrikkar 66 49. Innvegen mjolk i meieri og kondenseringsfabrikkar, etter bruken av mjølkefeitt. Prosent 66 50. Produksjon av smor og ost m.m. i meieri og kondenseringsfabrikkar 67 5. Sal av mjølk og flyte til konsum, iskrem, bakeri m.m. 000 liter 68 52. Sal av mjolk og mjolkeprodukt utanom meieria 69 53. Innanlandsk sal av smor og ost. Tonn 70 54. Utførsle og innforsle av smor og ost 70 55. Offentleg kjotkontroll (forstegongskontroll) 7 56. Offentleg kjotkontroll (førstegongskontroll) etter landsdel. 976 7 57. Offentleg kjotkontroll (forstegongskontroll) etter månad. Talet på slakt 72 58. Offentleg kjotkontroll (forstegongskoatroll) etter månad. Tonn 72 59. Paringsstatistikk for svin etter månad 73 60. Purker som er para i dei einskilde månader. Prosent. 969 = 00 73 6. Skinn frå pelsdyrgardane 73 62. Resultat frå fjoskontroll-laga 74 FORBRUK AV MATVARER 63. Tilgang og forbruk av matvarer. 975. Forbruk pr. person. 965 og 975 75 DRIFTSMIDDEL 64. Traktorar, skurtreskjarar og forhaustarar i jordbruket. 20. juni 76 65. InnfOrsle av landbruksmaskinar. Stk. 77 66. Forbruk av handelsgjodsel rekna i tonn grunnstoff 77 67. Samla forbruk av kraftfor. 955-976. 000 tonn 78 68. Tilgang på kraftfor. Innført og frå innanlandske tilverkarar. Tonn 79 69. KraftfOromsetnaden etter månad. Tonn 80 70. Sal av plantevernmiddel. Kg aktivt stoff 8 ARBEIDSKRAFTA I JORDBRUKET 7. Arbeidskrafta på bruka. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 000 dagsverk.. 83 72. Arbeidskrafta på bruka. Dagsverk prosentvis fordelt. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 83 73. Arbeidskraft i dagsverk pr. bruk og pr. 00 dekar jordbruksareal. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 83 74. Personlege brukarar etter bruket som leveveg. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 84 75. Landbruksvikartenesta. Kommunar med landbruksvikarteneste, tilsette landbruksvikarar etter utdanning og bruk som fekk hjelp, etter årsaka til hjelp. Fylke 85 76. Utgifter til landbruksvikartenesta, etter fylke 86 PRISAR, ØKONOMI M.V. 77. Prisindeks for jordbruket. Arsindeks., 975 = 00 87 78. Jordbruksprodukta sin byteverdi i høve til ymse varer og tenester. 975 = 00 88 79. Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn- og potettrygd 88 80. Prisar på norsk korn. Kroner pr. 00 kg 89 8. Prisar til produsent for jordbruksprodukt 89
22 TABELLREGISTER (framh.) Side 82. Prisar til produsent for planteprodukt. Veke nr. 42: Ore pr. kg 90 83. Prisar til produsent for husdyrprodukt. Kroner pr. kg 90 84. Prisar til produsent for norsk ull. Kroner pr. kg 9 85. Middelprisar for pelsskinn ved Oslo-auksjonane. Kroner pr. skinn 9 86. Rekneskapsresultat i jordbruket 92 87, Nettoinntekt. Kroner pr. familie 88.,Nettoutbyte ved meieria 93 89. Nettoutbyte ved meieria etter disponering 90. Jordbrukets totalrekneskap. Mill. kroner 95 9. Investeringar i jordbruket. Mill. kroner 92. Kjende utlån til jord- og skogbruk. Mill. kroner 96 93. Statstilskott til bureising, jorddyrking m.m. 000 kroner 96 94. Tilskott til prisregulering over statsrekneskapen. Mill. kroner fl 96 95. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket. September 976 97 96. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i gartneri og hagebruk. September 976 98 97. Sal av faste eigedomar etter fylke 99 98. Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld). 975 00 99. Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld). 976 0 00. Gjennomsnittspris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kroner 02 0. BOndenes totale inntekt etter fylke, etter bruksstorleik og etter brukarens alder. Inntektsåra 969, 974 og 975. Mill. kroner 04 02. BOndenes inntekt etter fylke, etter bruksstorleik og etter brukarens alder. Gjennomsnitt pr. brukar. Inntektsåra 969, 974 og 975. 000 kroner 05 03. Bøndenes nettoformue etter fylke, etter bruksstorleik og etter brukarens alder. Inntektsåra 969, 974 og 975 06 93 94 95 SPESIALUNDERSØKING. HUSDYRPRODUKSJONEN 974 04. Slakt til sal og eige bruk 07 05. Produksjon av kumjølk 08 06. Produksjon av kumjølk etter bruken 09 07. Produksjon av geitmjølk 09 08. Produksjon av geitmjølk etter bruken 0 09. Produksjon av egg fl.. 0 SPESIALUNDERSØKING. ARBEIDSKRAFT OG ARBEIDSTID. 975-76. 0. Brukarane etter kjonn og ekteskapeleg status. Personlege brukarar etter bruket som leveveg og inntektskjelde utanom bruket. 975-76.. 2 2. Personlege brukarar etter kjonn og alder 4 3. Gjennomsnittsalder pr. 20. juni for personlege brukarar, etter bruket som leveveg og etter ekteskapeleg status 6 4. Landbruksfagutdanning for brukar og ektemake 7 5. Bruk i alt og brukarar og ektemakar, etter utforte dagsverk i året. 4. april - 3. april 8 6. Arbeidsinnsatsen til brukarar, ektemakar og arbeidshjelpa i året. 4. april - 3. april. 20 7. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats utført på og utanom bruket i året. 4. april - 3. april. 22 8. Ferie og fridagar for brukar og ektemake. 4. april 975-3. april 976 24 9. Bruka etter bruksstorleik og driftsform. 976 25 20. Personlege brukarar etter bruket som leveveg og etter inntektskjelde utanom bruket. Bruksstorleik og driftsform. 976 fl. 26 2. Gjennomsnittleg arbeidsinnsats pr. bruk og pr. person (brukar og ektemake) ved ulik bruksstorleik og driftsform. 4. april 975 -- 3. april 976. Timeverk 27
23 INDEX OF TABLES AREA AND PRODUCTION Page. Land area by county 27 2. Number of holdings with at least 5 decares agricultural area in use in 969, by size of holding in 976 and 969 28 3. Holdings by size of agricultural area in use and by county 28 4. Agricultural area in use by size of holding and county. Decares OW4 29 5. Agricultural area per holding with at least 5 decares agricultural area in use. Decares. County 30 6. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use, cultivating various crops and average area per holding which cultivated crop in question. County and size of holding. 3 7. Holdings with grains by size of area of grains and by size of holding 32 8. Holdings with potatoes by size of area of potato and by size of holding 32 9. Holdings with fodder roots by size of area of fodder roots and by size of holding 33 0. Agricultural area by use. 000 decares 33. Area used for different crops 34 2. The use of agricultural area by size of holding. 976. Decares 35 3. Agricultural area by county and by use. 976 36 4. Arable and horticultural land. 976 as per cent of 969 38 5. New cultivation, drainage and grading with government subsidies. Decares 39 6. New cultivation, drainage and grading with government subsidies, by county 39 7. Transfer of agricultural area, total, to non-agricultural uses according to the Agricultural Act, the Building Act and by expropriation. 967-976. Decares. County 40 8. Transfer of agricultural area to non-agricultural uses according to the Agricultural Act, the Building Act and by expropriation. Decares. County 4 9. Agricultural production. 976. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use 42 20. Agricultural crops. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use 43 2. Yield per decare. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use 44 22. Agricultural production by county in terms of feed units. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use 45 23. Horticultural crops. 976 46 24. Horticultural production. Tons 47 25. Mean annual yield per unit of horticultural crops. Kilos 47 26. Horticultural crops by county. 976 48 LIVESTOCK 27. Livestock. 20 June 50 28. Number of domestic animals. 20 June 5 29. Livestock 20 June 976 as percentage of 20 June 969 and 975 52 30. Number of domestic animals by county. 20 June 976 54 3. Holdings with livestock. 20 June 56 32. Holdings with livestock. 20 June. Relative figures. 969 = 00 57 33. Number of livestock on holdings keeping the various kinds. 20, June 58 34. Large stocks of pigs and poultry. 20 June 59 35. Holdings with cows by number of cows. 20 June 60 36. Holdings with sheep by number of sheep. 20 June 60 37. Domestic animals summer and winter. 000 heads 60 38. Livestock 3 December as percentage of livestock 20 June 6 39. Number of domestic animals as at 3 December, by district. 000 heads 6 40. Fur-bearing animals 62 4. Number of tame reindeer. January 62 42. Number of tame reindeer holdings. Lappish districts 63
24 INDEX OF TABLES (cont.) 43. Number of persons on the tame reindeer holdings. Lappish districts 44. Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production), according to aggregate account of agriculture. Tons 45. Dairies and condenseries,by main activity 46. Dairies by quantity of milk received from own suppliers 47. Persons employed at the dairies. Annual average 48. Milk and cream receipts in dairies and condenseries 49. Milk received in dairies and condenseries,by utilization of butter fat. Percentages 50. Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries 5. Sales of milk and cream for consumption, ice-cream, bakeries etc. 000 litres 52. Sales of milk and milk products outside dairies 53. Domestic sales of butter and cheese. Tons 54. Exports and imports of butter and cheese 55. Controlled slaughtering (first time control) 56. Controlled slaughtering (first time control) by district. 976 57. Controlled slaughtering (first time control) by month. Number 58. Controlled slaughtering (first time control) by month. Tons 59. Covered sows by month 60. Covered sows by month. Percentages. 969 = 00 6. Production from fur farms 62. Milk recording societies Page 63 64 64 65 65 66.66 67 68 69 70 70 7 7 72 72 73 73 73 74 FOOD CONSUMPTION 63. Supplies and consumption of food. 975. Consumption per person. 965 and 975 75 MEANS OF PRODUCTION 64. Number of tractors, combine harvesters and flail forage harvesters in agriculture. 20 June 65. Imports of agricultural machinery. Numbers 66. Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K 67. Consumption of concentrated feeds. 955-976. 000 tons 68. Supplies of concentrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers. Tons 69. Sales of concentrated feeds, by month. Tons 70. Sales of pesticides. Kilos active ingredients 76 77 77 78 80 8 LABOUR FORCE IN AGRICULTURE 7. Labour force on holdings. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 000 man-days 72. Labour force on holdings. Man-days in percentage. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use 73. Labour force in man-days per holding and per 00 decares agricultural area. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use 74. Holders by holding as source of livelihood. Holdings with at least 5 decares agricultural area in use 75. Farm-help service. Municipalities with farm-help service, employed farm helpers by education and farms receiving help,by the cause of needing help. County 76. Expenditure on farm-help service, by county 83 83 83 84 85 86