JORDBRUKSSTATISTIKK 1968

Transkript

1

2 NORGES OFF ISIELLE STATISTIKK XII 254 JORDBRUKSSTATISTIKK 1968 AGRICULTURAL STATISTICS 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1969

3 REKLAMETRYKK AS - BERGEN

4 Føreord I dette heftet legg Byrået fram resultata frå utvalsteljinga i jordbruket pr. 20. juni Omframt dei vanlege oppgåvene over areal og husdyrhald blei det henta inn oppgåver over potetdyrkinga i Heftet inneheld elles den årlege statistikken over avlingane i jordbruk og hagebruk, husdyrhald pr. 31. desember, kjøtkontroll, fjøskontroll, paringsstatistikk for svin, løner i jordbruk og skogbruk, omsetnad og prisar på fast eigedom m.v. Det er også med eit oversyn over prisar på jordbruksprodukt og produksjonsmiddel m.v. Konsulent Alfred Gustafson har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 20. juni Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

5 Preface This publication contains the results from the annual sample survey of agriculture at 20 June In addition to the usual statistics on area and livestock, special data were collected on potato growing in This volume further contains the annual statistics of agricultural and horticultural crops, livestock at 31 December, controlled slaughtering, milk yield etc., registered at milk-recording societies, covered sows, wages in agriculture and forestry, sales and prices of real property etc., and a survey of prices of agricultural products and means of production etc. Mr. Alfred Gustafson has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 20 June Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

6 Innhald Side I. Det statistiske materialet 7 IL Jordbruk og hagebruk 7 1. Brukstal og jordbruksareal 8 2. Nydyrking 9 3. Avlingane 9 a. Jordbruket 9 b. Hagebruket 10 III. Husdyrhaldet Talet på, husdyr Husdyrprodukta 12 a. Samla produksjon 12 b. Meieriproduksjon m. v 12 c. Kjotkontrollen 13 d. Paringsstatistikken for svin 13 e. Pelsskinn 13 f. Fjøskontrollen 13 IV. Driftsmiddel Maskinar og reiskapar Kunstgjødsel og kraftfôr 14 -V. Arbeidskraft i jordbruket 14 VI. Prisar, økonomi m.v Prisar på, landbruksprodukt og produksjonsmiddel Rekneskapsresultat 16 a. Driftsresultat i jordbruket 16 b. Meieridrift 16 C. Jordbrukets totalrekneskap Investeringar, lån og statstilskot Loner i jordbruk og skogbruk Prisar på faste eigedomar 18 a. Omsetnad av fast eigedom 18 b. Prisar på eigedomane 18 c. Tomteprisar i eit utval av kommunar 18 VII. Potetdyrking på bruk med over 5 dekar jordbruksareal i Bruk og potetareal Utsæde og avling Setjings- og opptakingsmåte 21 Samandrag på engelsk 22 Tabellregister 24 Vedlegg 1. -Utvalsteljing for jordbruket Utkome før Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan 1. juli St andardteikn - Null.. Oppgåve vantar. Tal umogeleg (ulogisk)

7 Contents Page I. The statistical material 7 II. Agriculture and horticulture 7 1. Number of holdings and agricultural area 8 2. Cultivation 9 3. Production 9 a. Agriculture 9 b. Horticulture 10 III. Livestock Number of livestock Livestock production 12 a. Total production 12 b. Dairy products etc. 12 c. Controlled slaughtering 13 d. Covered sows 13 e. Fur production 13 f. Milk yield, etc., registered at milk-recording societies 13 IV. Means of production Machinery and implements Fertilizers and concentrated feeds 14 V. Labour force in agriculture 14 VI. Prices and working results Prices of agricultural products and means of production Working results 16 a. Working results of farms 16 b. Dairy industry 16 c. Aggregate account of agriculture Investments, loans and subsidies Wages in agriculture and forestry Prices of real property 18 a. Sales of real property 18 b. Prices of the properties 18 e. Prices of building sites in some municipalities 18 VII. Potato growing on holdings with more than 5 decares agricultural area in Number of holdings and potato area Seed and crop Planting and digging methods 21 English summary 22 Index of tables 26 Appendices 1. Sample survey of agriculture Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Explanation of Symbols - Nil.. Data not available. Category not applicable

8 7 I. Det statistiske materialet Pr. 20. juni 1968 blei det halde ei utvalsteljing for jordbruket etter liknande retningsliner som i åra Teljinga omfatta om lag bruk med over 5 dekar jordbruksareal (1959). Det var 10 prosent av bruka med 5,1 100 dekar jordbruksareal og 20 prosent av bruka med meir enn 100 dekar ved den fullstendige jordbruksteljinga i I utvalet var kommunar og bruksklassar representerte i høve til talet på bruk ved jordbruksteljinga. Innan kvar bruksklasse var bruka tekne ut tilfeldig. Utvalet som blei nytta i 1968, var det same som i åra frå 1960 til Totaltal for areal og husdyrtal i 1968 er rekna ut for dei einskilde fylke på grunnlag av dei relative endringane i areal og husdyrtal frå 1959 til 1968 ved dei undersøkte bruka. Utrekninga gjeld såleis for bruk med over 5 dekar jordbruksareal, men det er gjort tillegg for bruk med inntil 5 dekar, med same areal og dyretal som i I samband med areal- og husdyrteljinga pr. 20. juni blei det i 1968 henta inn oppgåver om potetdyrkinga mellom anna om potetsortar, vanleg avling og bruken av avlinga, setjemåtar og opptakingsmåtar m.v. Ei utvalsteljing for husdyrhald pr. 31. desember 1968 blei halden på same måte som ved førre årsskifte. Denne teljinga omfatta eit utval av kommunar, men elles dei same bruka som ved teljinga 20. juni. Det var med i alt om lag bruk, eller nær 4 prosent av bruk med over 5 dekar jordbruksareal i På grunnlag av endringane i dyretalet frå juni til desember på dei undersøkte bruka, er det rekna ut totaltal for husdyrhaldet i heile landet under eitt. Avlingsstatistikken for jordbruket byggjer på oppgåver frå jordstyret i kvar kommune. For hagebruket byggjer statistikken på oppgåver frå fylkeslandbruksselskapa. Statistikken over løner i jordbruk og skogbruk er lagt om i Oppgåver over vanleg betalt løn i kommunane blei henta inn siste gongen for driftsåret Hausten 1968 blei det henta inn individuelle lønsoppgåver for menn og kvinner. Denne statistikken blir publisert som annan lønsstatistikk, berre eit utdrag er tatt inn i Jordbruksstatistikk. Statistikken over omsetnad av faste eigedomar og utrekning av gjennomsnittsverdiar pr. skyldmark byggjer på oppgåver over tinglyste heimelsbyte. Publikasjonen har også med ein del annan statistikk vedrørande jordbruket, frå Byrået og frå andre institusjonar. II. Jordbruk og hagebruk Med fulldyrka jord meiner ein jord som har vore pløgt eller oppbroten til vanleg plogdjupn. Natureng og overflatedyrka jord gjeld slåtteng og kulturbeite som ikkje er fulldyrka. Ein tek ikkje med utslåtter, hamnehagar og anna udyrka beite i utmark. Frå 1959 er jordbruksarealet rekna som sum-

9 men av fulldyrka jord og natureng og overflatedyrka jord. Tidlegare var også utslåttene med. Produktiv skog under barskoggrensa er etter skogbruksteljinga i 1967 som ved teljinga i 1957 skog som fyller same minstekrav som Landsskogtakseringen har rekna med ved revisjonstakseringane (bonitet 5). Lauvskog over barskoggrensa reknar ein no ikkje med som produktiv skog. Skogbruksteljingane gjeld berre eigedomar med til saman minst 25 dekar produktiv skog, skog over barskoggrensa og/eller skogreisingsareal. «Anna areal» er differansen mellom samla landareal etter Geografisk oppmåling og dei nemnde jordbruks- og skogareal. Det meste er areal over skoggrensa. Dette arealet er rekna ut av Landsskogtakseringa og seinare revidert i Byrået. Anna areal under skoggrensa omfattar såleis både utslåtter og udyrka beiteareal, tresett og ikkje tresett impediment og myr, og areal nytta til byggjegrunn, vegar, jarnveg m.v. Tabell 1 viser fordelinga av landarealet. Dette utgjer 95,2 prosent av totalarealet og ferskvatn såleis 4,8 prosent. 1. Brukstal og jordbruksareal Oppgåver over jordbruksarealet og bruken av det blir kvart år i tidsrom.- met mellom dei fullstendige jordbruksteljingane samla inn ved utvalsteljingar pr. 20. juni. Frå 1959 gjeld tala både heradskommunar og bykommunar. Etter utvalsteljinga i 1964 var talet på jordbruk over 5 dekar gått ned frå i 1959 til i Ein særskild analyse av dei bruka som var blitt borte som særskilde driftseiningar og korleis arealet var nytta, er tatt inn i Jordbruksstatistikk Ved utvalsteljinga i 1968 var talet på bruk over 5 dekar utrekna til Nedgangen frå 1959 var såleis bruk, eller vel 17 prosent av brukstalet i Nedgangen var rundt 25 prosent i Agder og Nord-Noreg og prosent i dei andre landsdelane. På grunnlag av arealoppgåvene for 1968 er det også rekna ut tal for bruk over 5 dekar som dyrkar ymse vokstrar og arealet i gjennomsnitt for desse bruka. Jamført med jordbruksteljinga (1959) har kornarealet pr. bruk med korn auka frå 27 dekar til 44 dekar. Grønsakarealet på friland har auka frå 1,1 dekar til 4,0 dekar, medan potetarealet pr. bruk med potetdyrking har gått ned frå 3,0 dekar til 2,7. Strukturen i potetdyrkinga er nærare omtalt i kapitel VII. Om bruk med ymse slag husdyr, sjå side 11. Etter arealoppgåvene ved utvalsteljinga er samla kornareal rekna ut til dekar i Det er 2 prosent meir enn året før. Byggarealet gjekk ned med 1,5 prosent. Havrearealet auka med 11 prosent og kveitearealet med nær 50 prosent. Arealet av oljevokstrar til mogning er utrekna til dekar eller 21 prosent meir enn året før. Potetarealet gjekk ned med 5 prosent, til dekar, medan arealet av grønsaker på friland var om lag som året før. Grønfôrarealet, medrekna fôrraps og eitt-årig raigras, auka noko, medan arealet av rotvokstrar og fôrmergkål gjekk ned med 7 prosent. Samla areal åker og hage var om lag som i Samla engareal var og om lag som året før, både til slåtteng og beite. Samla areal av fulldyrka jord var etter teljinga i 1968 om lag som året før.

10 9 Jamføringar frå år til år av desse tala er usikre, av di det ikkje alltid er klart skilje mellom fulldyrka og ikkje fulldyrka eng. Det kan og vere tvil om grensene for det jordbruksarealet som skal reknast med (mellom eng som er nytta og eng ikkje nytta). Etter jordlova og konsesjonslova skal spørsmål om bruk av dyrka jord til anna enn jordbruksføremål handsamast av landbruksadministrasjonen. Etter oppgåver frå Landbruksdepartementet blei i 1968 i alt dekar godkjent nytta til ymse føremål: til skogplanting, til byggjegrunn (bustader, industri, humanitære føremål), til plassar og vegar og 500 til ymse anna dekar gjekk inn i område der jordlova ikkje gjeld (område med stadfest reguleringsplan). Frågang på grunn av vanhevd, nedleggjing av bruk og naturøydeleggjing er då ikkje rekna med. 2. Nydyrking Nydyrkinga med statsstønad auka fram til 1959, då det blei fulldyrka om lag dekar. Seinare har nydyrkinga minka. I 1967 var arealet knapt dekar, men auka til vel dekar i Overflatedyrking med statsstønad har og gått tilbake, frå dekar årleg i til dekar i Det er også gitt stønad til grøfting av tidlegare dyrka jord. Slikt grøfta areal har dei seinaste åra vore nær dekar. 3. Avlingane Ved utgangen av kvar månad i tida mai oktober blir det sendt ut meldingar frå landbruksdirektøren om veksttilhøva og avlingsvonene for jordbruksog hagevokstrane. Ved utgangen av oktober blir det og gjort ei førebels utrekning av avlingsmengdene. Byrået reknar seinare ut dei endelege avlingsmengdene for jordbruksvokstrane etter oppgåver frå jordstyra, og for hagevo'kstrane etter oppgåver frå fylkeslandbruksselskapa (fylkesgartnarane). Vinteren kom det mykje snø over storparten av landet. Det var periodar med uvanleg kaldt ver. Sør-Noreg fekk godver i april månad med temperatur over det normale, og våronna tok til i slutten av månaden. I mai var det periodar med kaldt ver. Dei nordlege stroka av Nord-Noreg hadde uvanleg sein vår, etter ein streng vinter. Over heile Sør-Noreg blei det ein varm sommar. Austlandet fekk også stort sett bra nedbør, men det blei svært tørt på Vestlandet og i Trøndelag. Det var stort sett bra ver under innhaustinga i Sør-Noreg. Nord-Noreg hadde for det meste ein kald og våt sommar. Det kom snø og frost der frå først i oktober. Avlingane i 1968 blei jamt over store og av god kvalitet i Sør-Noreg, medan Nord-Noreg fekk små avlingar av dei fleste vokstrar. a. Jordbruket For korn og erter til mogning var gjennomsnittsavlinga 353 kg. pr. dekar i 1968, mot 273 kg året før. Samla kornavling blei tonn, og avlinga pr. dekar er rekna til 121 prosent av eit middelsår. Dette er både absolutt og relativt langt meir enn det som nokon gong før er registrert i landet. Kornavlinga i austlandsfylka var frå 120 til 130 prosent av eit middelsår, og det

11 10 var også over middelsårs avling på Vestlandet og i Trøndelag. Det var og jamt over god kvalitet på kornet. Potetavlinga i 1968 var som gjennomsnitt for heile landet kg pr. dekar, mot kg året før. Potetarealet var noko mindre enn i 1967, men samla avling blei tonn i 1968, mot tonn i Dei fleste fylka sønnafjells fekk over middelsårs avling, men somme stader var avlinga nedsett av tørke. I innlandsstrok var det og noko frostskade. I Nord- Noreg var det dårlege potetavlingar, og særleg ille var det i Troms og Finnmark. Kvaliteten av potetavlinga var stort sett bra i Sør-Noreg. Det var lite tørrote, men noko skurv. Samla avling av fôrrotvokstrar og ffirmergkål var tonn i 1968, mot tonn i Samla areal var mindre, men avlinga pr. dekar større enn året før. Avlinga av grønfôr medrekna 1-årig raigras og fôrraps var tonn i 1968 mot tonn i Avlinga er rekna ut som tørka grønfôr, men mykje av grønfezet blir nytta som silofôr. For landet under eitt var gjennomsnittsavlinga i 1968 av høy 646 kg pr. dekar fulldyrka eng og 413 kg pr. dekar natureng og overflatedyrka eng, mot 616 og 391 kg i Samla høyavling var tonn, mot tonn i Avlinga pr. dekar fulldyrka eng er rekna til 98 prosent av eit middelsår. Det var store høyavlingar og god kvalitet over det meste av Austlandet og Trøndelag. Store delar av Vestlandet og Nord-Noreg fekk reduserte avlingar. Særleg i dei nordlegaste distrikta var det små avlingar og dårleg kvalitet. Samla avling av korn, potet, rotvokstrar og stråfôr (høy, grønfôr og halm) blei mill. fôreiningar i 1968, mot mill. f.e. i 1967 (avling frå beite er ikkje rekna med). Utrekninga av fôreiningar er gjort med faste omrekningstal. Talet på fôreiningar i alt viser difor samla avlingsvolum rekna som dyrefôr, medan den verkelege fôrverdien kan vere mindre eller større, etter kvaliteten av avlingane. Avlinga i 1968 er rekna til 104 prosent av eit middelsår, mot 94 prosent året før. Avlinga i eit «middelsår» er i avlingsstatistikken definert som den avlingsmengd ein ventar å få i eit vanleg godt år, når det ikkje er noko særleg som skiplar avlingsvonene. I gjennomsnitt for dei siste 10 åra var avlinga 95 prosent av eit middelsår. Det vil seie at «middelsåret» representerer eit avlingsnivå, som ligg rundt 5 prosent høgare enn gjennomsnittet av dei oppnådde avlingane. Avviket frå gjennomsnittet er ikkje det same for alle vokstrane, og er større for åkervokstrar enn for eng. Dei utrekna middelsårsavlingane pr. dekar gir elles eit godt bilete av utviklinga i dyrkingsteknikk m.v. frå år til år, av di middelsåret er lite påverka av dei årlege skifte i vokstertilhøve og avlingsmengd. b. Hagebruket Vinteren var det godt snødekke og stabile temperaturar, som førte til bra overvintring for hagevokstrane. Låg temperatur i mai seinka utviklinga, men utover sommaren var det bra vekstvilkår. Tørke i august september sette veksten tilbake i somme strok, særleg på Vestlandet og i Trøndelag. I Nord-Noreg blei avlingane reduserte på grunn av det kjølige veret.

12 n Samla fruktavling i 1968 blei tonn, eller 105 prosent av eit middelsår, mot tonn og 76 prosent året for. Fruktavlinga i 1968 var ei av dei største landet har hatt, og avlinga var særleg god på Vestlandet, i Agder og Telemark. Samla avling av hagebær blei tonn, eller 97 prosent av eit middelsår, mot tonn i Avlinga i 1968 var særleg bra for jordbær, der arealet og har auka mykje dei seinaste åra. Samla grønsakavling blei tonn, eller 96 prosent av eit middelsår, Dette var om lag det same som året før. Det var bra avlingar i dei fleste fylke sønnafjells. Det var særleg gode avlingar av dei meir kravfulle grønsakslag. Vinterkvitkål og gulrot gav under middelsårs avling, mest av di avlingane slo feil nordafjells. Avlingsoppgåvene for grønsaker gjeld ikkje slike kulturar som salat, persille o.l. og heller ikkje kjøkkenhagar. III. Husdyrhaldet 1. Talet pi husdyr Talet på husdyr pr. 20. juni er rekna ut på grunnlag av utvalsteljingar kvart år mellom dei fullstendige jordbruksteljingane. Frå 1959 gjeld tala både heradskommunar og bykommunar. Hestetalet har framleis gått tilbake. I 1968 var det hestar pr. 20. juni, eller 13 prosent mindre enn året før. Talet på storfe i alt var , eller 1 prosent meir enn i Det var kyr i 1968, eller 2 prosent faerre enn året før. Talet på kviger over 1 år auka med 3 prosent, og det var også fleire oksar og kalvar enn året for. Talet på sau og lam var vel 1,9 millionar pr. 20. juni Det var 6 prosent mindre enn året før. Talet på geiter gjekk ned med 9 prosent. Talet på svin i alt var , eller 3 prosent større enn året før. Talet på honer og hønekyllingar i alt var 4,9 millionar, 5 prosent mindre enn på same tid i Utrekningar over talet på bruk med ymse dyreslag og gjennomsnittleg buskapsstorleik viser at husdyrhaldet etter kvart blir samla ph færre bruk med fleire dyr pr. bruk. Talet på kyr pr. bruk over 5 dekar med ku auka såleis frå 4,0 i 1959 til 5,2 i Samstundes auka middels buskap av sau med 50 prosent og av svin og høns med over 100 prosent. Når det gjeld kyr, har det vore stor nedgang i talet på eldre dyr, medan oppdrettet relativt har auka. Dyretal i alt Pr. 100 kyr I Kviger over 1 år (ikkje hatt kalv) Kyr i alt Kyr kalva 1 gong »- 2-4 gonger »- 5 gonger og meir ,9 27,6 100,0 100,0 16,5 20,9 36,5 42,6 47,0 36,5 På liknande måte som året før blei det henta inn særskilde oppgåver for bruk med over 100 svin og/eller 500 vaksne honer pr. 20. juni Oppgåvene er jamførte med tilsvarande tal frå bruk hadde meir enn 100 svin i Desse bruka hadde svin, eller 17,1 prosent av samla

13 12 svinetal i landet. I 1959 var det 236 slike bruk, med 9,9 prosent av svinetalet. 845 bruk hadde meir enn 500 honer i Desse bruka hadde 1,2 mill. honer, eller 32 prosent av samla hønetal i landet. I 1959 var det 237 slike bruk, med 6,8 prosent av dyretalet. Frå 1953 har det vore årlege husdyrteljingar ved utgangen av året. Desse teljingane omfattar nær 4 prosent av bruka med over 5 dekar jordbruksareal, og ein reknar ut totale dyretal berre for riket under eitt. Byrået har ikkje årlege pelsdyrteljingar. Den siste fullstendige teljinga var i Norges Pelsdyralslag reknar ut dyretal på grunnlag av oppgåver over alsdyra og skinnproduksjonen. Desse tala kan ikkje utan vidare jamførast med Byråets teljingar, men tala viser likevel utviklinga i store trekk frå 1959, særleg den store auken i talet på mink. 2. Husdyrprodukta a. Samla produksjon I samband med utvalsteljinga i 1965 blei det henta inn oppgåver for utrekning av samla husdyrproduksjon i landet. I Jordbruksstatistikk 1965 er det nærare omtale av resultata frå teljinga. Liknande produksjonsteljingar blei haldne i 1928, 1947 og kvart 5. år frå For tidlegare år er det gjort ymse overslag over produksjonen på grunnlag av dyretalet. Budsjettnemnda for jordbruket reknar årleg ut mengdene av husdyrprodukt på ein noko annan måte. Saman med produksjonsteljingane er også, oppgåver over omsetnaden av husdyrprodukt lagde til grunn for utrekningane. I samband med utrekningane av tala for 1967 er somme av oppgåvene for tidlegare år reviderte. Førebels tal for 1968 syner ein produksjon på tonn kjøt og flesk mot tonn i 1967, og tonn egg mot tonn i Produksjonen av kumjølk gjekk opp frå tonn i 1967 til tonn i Utanom slakt av dei vanlege husdyra (hest, storfe, sau, geit og svin) reknar Budsjettnemnda med ein produksjon på tonn fjørfeslakt, tonn kjøt av tamrein og 250 tonn kaninkjøt. Samla produksjon av kjøt og flesk, medrekna fjørfe, tamrein og kaninar, var såleis utrekna til tonn for 1967 og tonn for Om produksjon av pelsskinn sjå side 13. b. Meieriproduksjon m.v. Opplysningar om meieribruket blei inntil 1965 publisert i ein eigen publikasjon (Meieribruket i Noreg). Frå 1966 er meieristatistikken omlagd. Dette er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 1967 (s ). Årsoppgåver frå meieria blir henta inn etter same prinsipp som for annan industri, og opplysningar om meieria som industriverksemder blir publiserte i Byråets industristatistikk. Månadsstatistikk over mottak av mjølk og fløyte blir utarbeidd av Norske Melkeprodusenters Landsforbund og gjeld all levering frå mjølkeprodusentane til meieri eller kondenseringsfabrikk. Oppgåvene over sal av mjølk og fløyte gjeld sal både til vanleg konsum og til slik industri som iskremfabrik-

14 13 kar, bakeri o.l. Produksjon av sterilisert fløyte er rekna med som sal. Samla sal omrekna til heilmjølk gjeld både dei selde mengdene og svinnet ved handsaminga. Mjølk som blir selt utanom meieria direkte til forbrukar eller kjøpmann, kjem inn under tilskotsordninga for mjølk. Mengda av slik mjølk har gått mykje ned, frå om lag 10 mill. liter i 1960 til om lag 1 mill. liter i Mengda av fjell- og gardssmør og av gards- og seterost som er levert og er rettkomen for tilskot, har også gått mykje ned og var i 1968 på tonn smør og 95 tonn ost. C. Kjøtkontrollen Oppgåvene frå kontrollveterinærane over offentleg kjøtkontroll gjeld tal og vekt på førstegongskontrollerte slakt. I 1968 blei det kontrollert tonn slakt av dei vanlege husdyrslaga, mot tonn året før. Utanom dette blei det i 1968 kontrollert tonn fjørfeslakt, tonn reinslakt (tamrein og villrein), tonn kvalkjøt og 60 tonn slakt av andre dyr. d. Paringsstatistikken for svin Frå 1936 har Byrået gjennom jordstyra henta inn oppgåver over talet på purker som er para. Oppgåvene kan i nokon mon nyttast til å gjere overslag over fleskeproduksjonen året etter. Ein har rekna ut relative tal i høve til same tid året før for jamførbare distrikt. Frå hausten 1959 er oppgåvene meir fullstendige enn før, og med stønad i rånetalet ved jordbruksteljinga i 1959 har ein rekna ut totaltal for para purker månadsvis for åra Desse tala syner sesongendringa gjennom året og gir eit klarare bilete av utviklinga for ei årrekkje enn dei relative tala. Tala for 1968 tyder på fortsatt auke i fleskeproduksjonen i e. Pelsskinn Overslag over samla produksjon av pelsskinn frå pelsdyrgardane blir gjort av Norges Pelsdyralslag på grunnlag av omsetnad m.v. Det meste av produksjonen blir selt til utlandet. Oppgåver frå handelsstatistikken gir difor også eit bilete av produksjonsutviklinga. I 1968 blei det utført ureidde pelsskinn av rev og mink for i alt 234 mill. kroner, mot skinn for 200 mill. kroner i f. Fjøskontrollen I 1968 var buskapar med i alt årskyr med i fjøskontrollen. 47 prosent av kyrne i landet var under kontroll. Mjølkeavdråtten pr. ku ligg høgare i dei kontrollerte buskapane enn gjennomsnittet for landet etter produksjonsteljingane, men avdråttstala kan ikkje samanliknast utan vidare.

15 14 IV. Driftsmiddel 1. Maskinar og reiskapar Oppgåver over maskinar og reiskapar i jordbruket får ein til vanleg berre ved dei fullstendige jordbruksteljingane. Frå 1962 har ein henta inn oppgåver over traktorar også ved dei årlege utvalsteljingane, og i somme år også for andre jordbruksmaskinar. Oppgåver over jordbruksmaskinar og bruken av dei i 1964 er nærare omtala i Jordbruksstatistikk Talet på traktorar i juni 1968 er rekna ut til , mot året før. Av traktcrane i 1968 var hjulstraktorar og hjuls og andre. I tillegg til 2-hjulstraktorane kjem ca sjølvgåande motorslåmaskinar. Talet på skurdtreskjarar var i juni 1968, mot året før. Av talet i 1968 var sjølvgåande og slepetreskjarar. Mykje av maskinutstyret i jordbruket blir innført frå utlandet, men mykje kjem og frå norsk industri, som dessutan har utførsle av somme av desse produkta. 2. Kunstgjødsel og kraftfôr Gjennom oppgåver over omsetnad og lager har ein god kjennskap til forbruket av kunstgjødsel (handelsgjødsel) i landet for ei årrekkje. Etter oppgåver for salssesongen var forbruket 508 'TOO tonn vare sommaren Av dette var tonn 3-sidige gjødselslag. Varemengdene er rekna om etter innhald av verdistoff (grunnstoffa nitrogen, fosfor og kalium). Samla forbruk i 1968 var tonn verdistoff. Mengda har auka frå år til år, særleg for nitrogen. Høgprosentlege og allsidige gjødselslag utgjer ein aukande del av forbruket. Nesten all gjødsla blir nytta i jord- og hagebruk. Relativt små mengder har til no vore nytta i skogbruket. Innførsla av kraftfôr var mykje større i 1967 enn året før, men tilgangen frå norske produsentar var om lag som i Samla tilgang var tonn i 1968, mot tonn i Omsetnaden frå grossist m.v. auka frå tonn i 1967 til tonn i V. Arbeidskraft i jordbruket Frå ymse kjelder ligg det fore statistikk som syner utviklinga i sysselsetjinga i dei ymse næringar. Ei viktig kjelde er folketeljingane, som mellom anna syner talet på personar med hovudyrke i ulike næringar på ein gjeven teljingsdag. Gjennom sjuketrygda får ein månadsoppgåver over sysselsette lønstakarar i dei ymse næringar. Særskilt for jordbruket er det både i samband med dei fullstendige jordbruksteljingane (frå 1929) og ved utvalsteljingar i somme år, henta inn oppgayer for utrekning av samla arbeidskraft gjennom eit driftsår. I samband. med utvalsteljinga i 1966 blei det såleis henta inn oppgåver over arbeidskrafta i driftsåret Samla arbeidskraft er rekna ut som årsverk og gjeld heile bruket, medrekna hushaldet og eigen skog. Av årsverk på bruk over 5 dekar i fall årsverk på sjølve jordbruket. Ved teljinga i 1966 fekk ein nye oppgåver over korleis husmora sitt arbeid fordelte seg på jordbruket og hushaldet. Dersom ein for arbeidsstyrken elles reknar med same forde-

16 15 ling av årsverka på jordbruk, skog og hushald, får ein årsverk på sjølve jordbruket i , av årsverk i alt på bruka. Teljinga i 1966 er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 1966, side 16 m.v. VI. Prisar, økonomi m.v. 1. Prisar på landbruksprodukt og produksjonsmiddel Jordbruksavtalen med tilleggsavtale av mai 1967 gjekk ut 30. juni juni 1968 blei det gjort ein ny to-årig avtale for perioden 1. juli 1968 til 30. juni Ein rekna med at avtalen skulle gi jordbruket ein inntektsauke på i alt ca. 140 mill. kroner i første avtaleåret og 58 mill. kroner meir enn dette i andre avtaleåret. Avtalen inneheld føresegner om reguleringar i avtaletida knytt til konsumprisindeksen, om lag som ved tariffavtalane for lønstakarar. Jordbruksavtalen inneheld denne gongen ikkje føresegner om reguleringar knytt til kostnadsendringar i jordbruket, men det er tatt omsyn til kostnadsutviklinga ved fastsetjing av inntektsramma for andre avtaleåret. Avtalen byggjer elles stort sett på same prinsipp som tidlegare avtalar. Driftstilskotet som blei innført med avtalen av 1964 blei for avtaleåret utbetalt til brukarar, med til saman 125 mill. kroner. Frå 1968 blei utrekningsreglane endra. Den storleiksgruppa som får størst tilskot pr. dekar, blei utvida til bruk med 10,1 100 dekar, mot før 35,1 75. Det er som før jordbruksarealet som ligg til grunn, men frå 1968 skal det gjerast tillegg for tilvekst i eigen skog etter fastsette reglar. Formues- og inntektsgrenser for tilskotet er tatt bort, men for å få tilskot fullt ut, må brukaren ha 50 prosent eller meir av antatt inntekt etter skattelikninga som næringsinntekt knytt til bruket. Brukaren får redusert tilskot når næringsinntekta er mindre enn 50 prosent og ikkje tilskot dersom næringsinntekta er mindre enn 20 prosent av antatt inntekt. Prinsippet for kraftfôrordninga er halde ved lag, men kraftfôravgifta -- og dermed kraftfôrprisane blei auka, samtidig som mengd rabattkraftfôr blei sett opp for alle dyreslag og bruksklassar. Prisen på proteinkraftfôr blei auka med 15 øre pr. fôreining i gjennomsnitt, medan prisen på karbohydratkraftfôr blei auka med 5 øre. Prisindeksen for jordbruket som blir rekna ut ved Institutt for driftslære og landbruksøkonomi ved Norges Landbrukshøgskole, viser ein oppgang for jordbruksprodukt i alt på 2 poeng, frå 157 i 1967 til 159 i 1968 (1952= 100). Prisindeksen for produksjonsmiddel og tenester i jordbruket gjekk opp frå 167 i 1967 til 173 i Størst stigning viste indekstalet for kraftfôr (13 poeng) og bygningar (11 poeng). Ved jordbruksavtalen blei produsentprisane på bygg og havre sette opp med 8 øre pr. kg for avlingsåret 1968, og korntrygda auka med 5 øre pr. kg for desse kornslaga. Hausten 1968 var potetprisane stort sett noko lægre enn året før, og prisane kom ikkje over prisgrensa som gir høve til import. Etter avtalen av 1968 var prisgrensene auka med 4 prosent. Grønsakprisane var hausten 1968 til dels høgre enn året før, og periodisk kom somme grønsakprisar over prisgrensene som gir høve til import. Desse grensene var etter avtalen av 1968

17 16 auka med 2 prosent i gjennomsnitt. Prisane på norsk frukt var mykje lægre hausten 1968 enn året før. Frå 1. juli 1968 blei engrosprisane for heilmjølk og magermjølk frå meieria auka med 4,4 øre pr. liter og fløyteprisane med 26,4 øre pr. liter. For heilmjølk blei 3,5 øre dekt ved auka pristilskot frå staten, slik at prisen til forhandlar blei auka med 0,9 øre pr. liter. For ost blei engrosprisane ikkje endra. For smør blei statstilskotet for sal til innanlandsk kjøpar auka frå kr. 1,10 til kr. 2,60, eller med kr. 1,50 pr. kg. Til dette kjem eit tilskot på kr. 0,50 frå kraftfôrfondet, slik at prisen til detaljist blei sett ned med kr. 2,00 pr. kg frå 1. juli Endringane i mjølkeprisane m.v. skulle gi ei berekna stigning i produsentprisen på 1,7 øre pr. liter mjølk levert til meieri. For kjøt, flesk og egg skal jordbruksorganisasjonane syte for at middelprisane for året blir haldne på eller under dei nivå som er fastsette i jordbruksavtalen. For slakt var marknadsprisane for avtaleåret stort sett lik dei avtalte middelprisane. Ved avtalen av 1968 blei prisane auka med kr. 1,15 pr. kg for storfeslakt, kr. 1,25 for saueslakt, kr. 0,15 for svin og kr. 0,10 for egg. Avrekningsprisen for norsk ull blei sett ned med kr. 2,00 pr. kg etter jordbruksavtalen av Prisane på pelsskinn var stigande hausten Etter ein nedgang i januar 1968 steig prisane igjen og heldt seg bra oppe også på septemberauksjonen. Salssesongen tok til i desember med eit bra prisnivå i høve til året før. 2. Rekneskapsresultat a. Driftsresultat i jordbruket Eit oversyn over resultata frå dei rekneskapane som Norges Landbruks-. økonomiske Institutt arbeider med, er gitt i tabell 68. I 1967 var produksjonsinntektene 560 kroner pr. dekar, medan kostnadene utanom arbeid og renter var 346 kroner pr. dekar. Produksjonsinntektene pr. dekar auka med 70 kroner frå året før og kostnadene med 55 kroner. Lønsevna, dvs. samla arbeidsforteneste for familien og leigehjelpa, gjekk opp frå 164 kroner pr. dekar i 1966 til 178 kroner i Dette svarar til kr. 5,23 pr. time. Rekneskapsresultata er og utrekna pr. brukseining. Dersom ein tek med. inntekt frå skogbruk og anna yrke utanom jordbruket, får ein samla arbeidsvederlag og forrenting. Frå dette går gjeldsrenter og kårytingar, og ein får att nettoinntekta for familien. Rekna som uvegne gjennomsnitt for dei undersøkte bruka var nettoinntekta kroner i 1966 og kroner i Førebels utrekningar for 1968 viser stor auke i produksjonsinntekter og driftsoverskot, mykje på grunn av dei gode avlingane. b. Meieridrift Omlegginga av meieristatistikken er nemnt på side 12. Dei oppgåvene over driftsrekneskapar som ein får inn, gjeld meieri med sideverksemder, men ikkje kondenseringsfabrikkane. Oppgåvene blei før 1966 gitt for kvar meieriverksemd og blei bearbeidde fylkesvis. Frå 1966

18 17 blir oppgåvene gitt for kvart meieriforetak (med tilhøyrande verksemder) og dei blir bearbeidde for mjølkesentralområde. Finnmark fylke er rekna som eitt område. Nettoutbytet blir rekna ut særskilt for sjølve meieridrifta, for anna verksemd og samla for meieriforetaka. Nettoutbytet blir rekna ut pr. liter mjølk (frå eigne leverandørar) mot før pr. kg. C. Jordbrukets totalrekneskap I samband med tingingane om jordbruksprisane har Budsjettnemnda for jordbruket gjort utrekningar over samla inntekter og utgifter for jordbruksnæringa. Prinsippa for utrekningane er dei same som Byrået nyttar når det set opp nasjonalrekneskapen. Totalrekneskapen skal i første rekkje syne kva verdi som er skapt i driftsåret av den arbeidskraft og kapital som er sett inn i jordbruket. Som kostnader reknar ein med verdien av varer og tenester frå andre næringssektorar og slitasje på varige driftsmiddel som maskinar, reiskapar og driftsbygningar. Den summen som då er att, kallar ein jordbruket sitt nettoprodukt. Som tillegg til nettoproduktet reknar ein visse statstilskot. Etter frådrag av kapitalrenta kjem ein fram til vederlaget for all arbeidskraft som er sett inn i jordbruket. 3. Investeringar, lån og statstilskot I tabellane er det gitt eit oversyn over investeringane i jordbruket dei seinaste åra etter nasjonalrekneskapen. Bruttoinvesteringa omfattar også kapitalslit vedlikehald og avskrivingar som er rekna med som årleg kostnad i totalrekneskapen. Det er gitt tal som syner den delen av utlåna frå bankar og kredittsamskipnader som fell på næringane jordbruk og skogbruk. Gjelda til private långjevarar og varegjeld til handlande er ikkje med i desse tala. Gjennom statsbankane gir staten kreditt på rimelege vilkår. Utanom dette gir staten og direkte stønad til investeringar i jordbruket gjennom rentefritak og tilskot. Tabellane viser statens utgifter til ymse slike føremål og tilskota til prisregulering for jordbruksvarer m.v. over statsrekneskapen og gjennom Prisdirektoratets prisreguleringsfond. 4. Loner i jorbruk og skogbruk Den statistikken som frå blei henta inn for vanleg betalte loner i jordbruk og skogbruk i dei einskilde kommunane, blei siste gongen utarbeidd for driftsåret Hausten 1968 blei det henta inn individuelle lønsoppgåver for lønstakarar på bruk med minst 150 dekar jordbruksareal og meir. Det er rekna ut gjennomsnittsløner etter løneform og stilling for i alt menn og kvinner. Statistikken er publisert i Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket 1968 (NOS A 274). For timelønte var gjennomsnittsløn en for vanleg gardsarbeid kr. 8,36 pr. time. Ved tariffavtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skogog Landarbeiderforbund blei den leiande timelønssats auka frå 1. juli 1968 med kr. 0,86 til kr, 8,25 pr. time. 2 Jordbruksstatistikk 1968

19 18 5. Prisar på faste eigedomar a. Omsetnad av fast eigedom Byråets årlege statistikk over omsetnaden av fast eigedom byggjer på tinglysing av heimelsoverføringar. I statistikken er ikkje tatt med ekspropriasjon av grunn til gater og vegar, men elles all omsetnad av byggverk og grunn. Oppgåvene gjeld både fri og tvungen omsetnad, familiesal og heimelsoverføring ved arv eller gåve. Det blei i 1967 tinglyst i alt heimelsoverføringar til ein salssum av mill. kroner. I heradskommunar blei det omsett eigedomar for mill. kroner og i bykommunar eigedomar for vel mill. kroner. Dei omsette eigedomar i heradskommunane hadde ei samla matrikkelskyld på mark (Finnmark ikkje medrekna), mot mark i b. Prisar på eigedomane Særskilt for eigedomar med minst 24 øre i skyld blir det utrekna gjennomsnittsprisar pr. skyldmark. Gjennomsnittsverdien pr. skyldmark for jordbruk byggjer i 1967 på i alt heimelsovergangar. Av eigedomane blei 15 prosent omsett fritt til framande, medan 85 prosent var familiesal. Gjennomsnittleg pris pr. skyldmark for vanlege gardsbruk i fri omsetnad var kr i 1967, mot året før. For familiesal var prisen pr. skyldmark kr i 1967, mot i Gjennomsnittleg matrikkelskyld på dei gardsbruka som i 1967 blei selde til slektningar var 2,35 mark, mot 1,96 mark på eigedomar i fri omsetnad. Fordelt etter matrikkelskylda på eigedomane var skyldmarksverdien størst for dei små bruka. For andre eigedomar (fjellområde, skog, tomter m.v. utan og med bygnader og «ikkje vanlege» gardsbruk) med minst 24 øre i skyld, var gjennomsnittleg pris pr. skyldmark kr For eigedomar med mindre enn 24 øre i skyld var prisen pr. eigedom kr i 1967, mot kr året før. C. Tomteprisar i eit utval av kommunar I eit utval av by- og heradskommunar med relativt sterk boligbygging blei tomteprisane i 1966 særskilt undersøkt. Undersøkinga er nærare omtala i Jordbruksstatistikk 1967, side VII. Potetdyrking på bruk med over 5 dekar jordbruksareal i 1968 I samband med utvalsteljinga pr. 20. juni 1968 blei det henta inn særskilde oppgåver vedrørande potetdyrkinga. Spørsmåla går fram av teljingsskjemaet (vedlegg 1). Oppgåvene for dei undersøkte bruka er omrekna til totaltal for alle bruk over 5 dekar, etter talet på bruk i dei einskilde fylke i høve til dei totale brukstal etter jordbruksteljinga i Omrekninga er for det meste gjort særskild for kvar bruksklasse etter jordbruksarealet i 1968, og det er tatt omsyn til endringane i bruksstorleik frå 1959 til 1968 innan kvar klasse. Dette er ein annan utrekningsmåte enn den ein nyttar i den vanlege arealstatistikken og gir nokre avvik frå denne i totalrekna potetareal. (I arealstatistikken, tabell 6 8, er det dessutan gjort tillegg for bruk inntil 5 dekar.)

20 19 1. Bruk og potetareal Både for brukstal og potetareal er oppgåvene grupperte etter bruksstorleik (jordbruksareal) i 5 klassar og etter potetarealet på bruka i 8 klassar. Potetarealet er delt etter haustetid. Areal som brukaren rekna med A hauste så tidleg at avlinga kunne marknadsførast før utgangen av august, blei ført for seg. Det er seerleg dyrkingsomfanget av tidlegpotet for sal ein har fått på denne måten. Småteigar (under 0,1 dekar) av tidlegpotet til eige bruk kjem ikkje med her. Arealet er vidare delt på kvite og raude sortar. Under «raude» er rekna alle med farga skal. Omframt desse inndelingane er arealet spesifisert på dei einskilde sortane. Potetdyrkinga har gått mykje attende sidan Det var nedgang både i talet på bruk som dyrkar potet og i gjennomsnittsareal pr. bruk. I Bruk i alt over 5 dekar » utan potetareal » med potetareal Potetareal på bruk over 5 dekar I alt, dekar Pr. bruk, dekar 3,0 3,0 2,7 Jamført med ei teljing i 1964 (Jordbruksstatistikk 1964, tabell 76 og 79) fell nedgangen mest på bruk med mellomstore potetareal: Potetareal på bruk med 0,1-0,9 dekar potetareal 1,0-4,9 -»- 5,0-19,9 20 dekar og meir Prosent I ,6 5,5 40,5 38,9 34,0 28,1 21,0 27,5 Grupperinga etter haustetid er knytt til ein viss dato, og følgjer såleis ikkje heilt grupperinga etter veksetid, i tidlege, halvtidlege, halvseine og seine sortar. Somme halvtidlege og halvseine sortar blir dyrka dels som tidlegpotet og dels for vanleg haustetid. Dyrking av tidlegpotet var det særleg mykje av i Østfold, Akershus, Vestfold, Rogaland og Nord-Trøndelag. I somme strok er den halvseine sorten Kerrs Pink mykje dyrka som tidlegpotet. Av sortane er det somme som er vanleg dyrka over heile landet, medan andre er meir konsentrert i visse distrikt. To av sortane skil seg ut som særleg vanlege, Kerrs Pink, som blei dyrka på over 50 prosent av bruka og på 38 prosent av samla potetareal, og Pimpernel, -som blei dyrka på 27 prosent av bruka og på 17 prosent av samla areal. Fabrikkpoteten Parnassia blei dyrka på berre 3 prosent av bruka, men på vel 9 prosent av samla potetareal. Sortane Jøssing, As og Beate blei dyrka på 4 5 prosent av arealet, dei to første av 6 7 prosent av bruka, den siste berre av 3 prosent. Både Gullauge og Mandelpotet var dyrka på relativt mange bruk, men med små areal pr.

21 20 bruk. Sirtema og andre tidlegpotetsortar blei dyrka på færre bruk, med relativt store areal pr. bruk. 20 av dei mest vanlege sortane blei dyrka på til saman vel 90 prosent av potetarealet. I tabell 88 og 90 er i alt 44 sortar spesifiserte. I dei einskilde fylke blei det dyrka av desse. 2. Utsæde og avling Utsæde blei oppgitt i kg pr. dekar, og det er rekna ut uvegne gjennomsnittstal for fylke og bruksklasse. Som gjennomsnitt for landet var utsæden 248 kg pr. dekar. Tidlegare er slike oppgåver gitt av jordstyra, som vanleg utsæde i kommunane. Gjennomsnittstalet var sist utrekna til 270 kg i For var gjennomsnittet 236 kg pr. dekar (sjå Jordbruksstatistikk 1955). Som avling blei ført opp, i kg pr. dekar, det som brukaren rekna som normalt eller «vanleg» for bruket i Desse oppgåvene er multipliserte med arealet for kvart bruk for å få samla avling i tonn, og det er såleis rekna ut vegne gjennomsnittstal for avling pr. dekar i bruksklassar og fylke. Dekaravlinga er elles nytta til gruppering av bruka etter avlingsnivå. Som gjennomsnitt for landet er den «vanlege» avlinga etter desse oppgåvene rekna ut til kg pr. dekar. Etter avlingsstatistikken frå jordstyra blei gjennomsnittsavlinga i 1968 utrekna til kg pr. dekar, og dette var rekna som 98 prosent av eit middelsår. Middelsårsavlinga var såleis kg pr. dekar, men røynsla er at gjennomsnittsavlinga for ei årrekkje ligg noko lægre (ca. 10 prosent) og «normalavlinga» eller det antesiperte gjennomsnittet -- er rekna til kg pr. dekar for året Den «vanlege» avlinga etter utvalsteljinga ligg såleis noko høgre enn «normalavlinga» for Grupperinga av bruka etter dekaravling og potetareal viser at bruk med små potetareal stort sett reknar med noko mindre avling enn bruk med store potetareal. Distriktstilhøva verkar mykje på desse tala, av di ein finn mest av store potetareal i strok med gode vilkår for potetdyrking. Dette verkar og på gjennomsnittsavling rekna ut etter bruksstorleik. For dei einskilde bruk blei det gitt opp i prosent kor mykje av potetavlinga i 1968 som brukaren rekna med ville gå til eige bruk (utsæde, mat og fôr), til sal og til svinn på bruket. Prosenttala er for kvart bruk multipliserte med utrekna avling i tonn. Desse tala er totalberekna på same måten som brukstal og potetareal. Den totale «vanlege» avlinga på bruk over 5 dekar er utrekna til tonn. Av dette rekna brukarane med at tonn gjekk til eige bruk, tonn til sal, og var gitt opp som svinn. Etter Byråets siste hushaldsundersøking var forbruket av potet av eiga avling i jordbrukarhushald på bruk med potetdyrking vel 34 kg pr. veke, eller ca. 410 kg pr. år. Med 1,17 hushald pr. bruk (Jordbruksstatistikk 1967, tab. 3) blir dette i alt vel tonn. Etter oppgåvene over utsæde blir det i alt knapt tonn til dette, med uendra areal. Resten ca tonn skulle då vere fôr. Dette dekkjer truleg også noko svinn, av di det berre var 70 prosent av bruka som hadde rekna med svinn. For kvart bruk med sal blei det gitt opp kva omsetnadsmåte brukaren rek-. na med, i prosent av avling til sal. Likeeins blei det gitt opp korleis salsavlinga i prosent, fordelte seg etter leveringstid. Prosenttala er multipliserte

22 21 med salsavling i tonn for kvart bruk og totalberekna som nemnt framanfor. Etter dette blei det rekna med levering av vel tonn til fabrikk/brenneri, tonn til salslag, knapt tonn til annan grossist og tonn på annan måte, dvs. til detaljist og forbrukar. Det blei rekna med å levere tonn i juni august, tonn i september november, tonn i desember februar og tonn i mars og seinare. Desse oppgåvene skulle vise dei normale, vanlege tilhøve, og korleis desse vekslar etter bruksstorleik og fylke. Av di oppgåvene er gitt etter skjøn, kan dei likevel i nokon mon vere påverka av kva tilhøve brukaren reknar som ønskjeleg. 3. Setjings- og opptakingsmåte For kvart bruk var det gitt opp korleis potetsetjinga våren 1968 for det meste blei utført, og kva reiskap ein rekna med å nytte mest ved opptakinga hausten Ein rekna såleis berre med ein måte for heile arealet på kvart bruk. Brukstal og areal er totalrekna for bruksklassar og fylke som før nemnt. Det var vel dekar, eller 23 prosent av arealet som blei sett for hand, dels etter handreiskap, dels etter hest- eller traktorreiskap. Dette er langt mindre enn etter ei teljing i samband med bruken av maskinar i 1964 (Jordbruksstatistikk 1964, tabell 76), då 36 prosent av potetarealet blei sett med hand. Nedgangen i potetarealet har såleis særleg gått ut over slikt areal. Bruken av setjemaskin har auka frå 64 prosent til 77 prosent av samla potetareal, men i dekar har også dette arealet gått ned. Brukarane rekna med å ta opp ca dekar med handreiskap eller hestehakke/plog. Også her var det sterk nedgang frå 1964, då nær 20 prosent av arealet blei tatt opp på desse måtane, mot 13 prosent i Bruken av potetopptakar har auka frå vel 80 prosent til knapt 87 prosent, men også her er det nokon nedgang i det absolutte arealet. I 1968 blei det rekna med å ta opp nær dekar med automatiske opptakarar, av dette vel dekar med heilautomatisk opptakar. Dette gjeld få bruk, og oppgåvene er difor usikre.

23 22 English summary According to the 1968 sample survey of agriculture the total area under grain increased by 2 per cent compared to the previous year. The potato area decreased by 5 per cent, whereas the area of vegetables remained nearly unchanged. In 1968 the total crop yield amounted to 104 per cent of a mean annual yield (1967: 94 per cent). The production of vegetables was of the same size as in 1967, but the fruit production increased considerably. The decline in the number of horses continued. There was also further decrease in the number of cows, whereas the number of other cattle and the number of pigs increased. The number of sheep and goats decreased. A sample survey on potato growing in 1968 shows the structure of this production on holdings with more than 5 decares of agricultural area. The potato area, the number of holdings growing potatoes and the average area per holding have decreased since The area covered by 44 potato varieties was specified in The main variety Kerrs Pink covered 38 per cent of the total potato area. The «ordinary yield» is estimated at kg per decare, which totals to tons tons were destinated for sale. Potato planters were in use on 77 per cent of the potato area (64 per cent in 1964), and digging machines on 87 per cent (80 per cent in 1964).

24 23 Tabellar Tables

25 24 Tabellregister Side 1. Landarealet i dei einskilde fylke Bruka etter storleiken på jordbruksarealet Bruka etter jordbruksarealet Hushald og personar etter storleiken på jordbruksarealet Bruk som dyrkar ymse vokstrar Jordbruksarealet etter bruken dekar Arealet av dei ymse jordbruksvokstrar Jordbruksarealet i dei einskilde fylke etter bruken Aker- og hageareal etter fylke i prosent av 1959 og Jorddyrking og grofting med statsstønad. Dekar Jorddyrking og grøfting med statstilskot etter fylke Avlinga i jordbruket tonn Avlinga av dei ymse jordbruksvokstrar Avlinga i dei einskilde fylke rekna i fôreiningar Avling pr. dekar Avlinga av dei ymse jordbruksvokstrar etter fylke Avlinga av dei ymse hagebruksvokstrar Avlinga i hagebruket. Tonn Middelsårsavlinga pr. dyrkingseining i hagebruket. Kg Avlinga av dei ymse hagebruksvokstrar etter fylke Husdyrhaldet Talet på dei ymse slag husdyr Husdyrhaldet etter fylke i prosent av 1959 og Talet på husdyr etter fylke. 20. juni Bruk utan og med husdyr Dyretal pr. bruk med husdyr Store svinehald og hønsehald Sommar- og vinterbuskap stk Vinterbuskap i prosent av sommarbuskap Pelsdyr Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og fôr (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn Meieri og kondenseringsfabrikkar etter produksjonsgruppe Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandørar Innvegen mjølk og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar etter bruken av mjølkefeitt Produksjon av smør og ost m. m. i meieri og kondenseringsfabrikkar Sal av mjølk og fløyte til konsum, iskrem, bakeri m. m liter Sal av mjølk og mjølkeprodukt utanom meieria Innanlandsk sal av smør og ost. Tonn Utførsle og innførsle av smør og ost Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) i dei ymse landsdelar Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll) etter månad Paringsstatistikk for svin Purker som er para. Prosent av tilsvarande månad året før Skinn frå pelsdyrgardane Oppgåver frå fjøskontroll-laga Maskinar og reiskapar i jordbruket Traktorar i jordbruket. Stk 65

26 25 Side 50. Produksjon av maskinar og reiskapar til landbruket. Stk Innførsle av landbruksmaskinar. Stk Forbruk av kunstgjødsel rekna i tonn grunnstoff Tilgang på kraftfôr. Innført og frå innanlandske tilverkarar Kraftfôromsetnaden i dei einskilde månader. Tonn Arbeidskraft på bruka. Årsverk Personlege brukarar etter bruket som leveveg Årsverk i 1966 i prosent av Årsverk. Prosent Årsverk pr. bruk og pr. 100 dekar jordbruksareal Norges Landbrukshøgskoles prisindeks for jordbruket. Årsindeks = Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn- og potettrygd Prisar på norsk korn. Kr. pr. 100 kg Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prisar på planteprodukt Prisar på husdyrprodukt Prisnoteringar for norsk ull. Kr. pr. kg Middelprisar for pelsskinn ved Oslo-auksjonane. Kr. pr. skinn Rekneskapsresultat i jordbruket Nettoinntekt. Kr. pr. familie Nettoutbyte ved meieria Driftsutgifter ved meieria. I 000 kr Nettoutbyte ved meieria etter bruken Jordbrukets totalrekneskap. Mill. kr Investeringar i jordbruket. Mill. kr Kjende utlån til jord- og skogbruk. Mill. kr Statstilskot til bureising, jorddyrking m. v kr Tilskot til prisregulering. Mill. kr Loner i jordbruk og skogbruk. Kr Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket september Sal av faste eigedomar i dei einskilde fylke Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld) Middelpris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kr Prisar på boligtomter inntil 3 dekar Avhendingar av boligtomter inntil 3 dekar Bruk over 5 dekar utan og med potetareal, etter bruksklasse Bruk over 5 dekar utan og med potetareal, etter fylke og landsdel Potetareal på bruk over 5 dekar, etter bruksklasse Bruk og potetareal etter sort Potetareal på bruk over 5 dekar etter fylke og landsdel Dekar Potetareal etter fylke og sort Vanleg potetavling etter bruksklasse Vanleg potetavling for sal 1968, etter bruksklasse, omsetnadsmåte og leveringstid Bruk med potetareal 1968, etter avlingsnivå Vanleg potetavling 1968, i alt og til sal, etter fylke og landsdel, omsetnadsmåte og leveringstid Bruk og potetareal etter setjemåte og opptakingsmåte, fylke og landsdel Bruk og potetareal etter bruksklasse, setjemåte og opptakingsmåte

27 26 Index of tables Page 1. Land area by county Holdings by size of agricultural area Holdings by size of agricultural area Households and persons by size of agricultural area Holdings cultivating various crops Agricultural area by use decares Area of different crops Agricultural area by county and use Arable and horticultural land by county as percentage of 1959 and New cultivation and drainage with government subsidies. Decares Subsidized cultivation and drainage by county Agricultural production tons Agricultural crops Agricultural production by county in terms of feed units Yield per decare Agricultural crops by county Horticultural crops Horticultural production. Tons Mean annual yield by unit of horticultural crops. Kilos Horticultural crops by county Livestock Number of domestic animals Livestock by county as percentage of 1959 and Number of domestic animals by county. 20 June Holdings without and with livestock Number of livestock per holding Large stocks of pigs and poultry Number of domestic animals. 20 June and 31 December heads Livestock 31 December as percentage of 20 June Fur-bearing animals Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production) according to aggregate account of agriculture. Tons Dairies and condenseries by main activity Dairies by quantity of milk received from own suppliers Milk and cream receipts in dairies and condenseries Milk received into dairies and condenseries by utilization of butterfat Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries Sales of milk and cream for consumption, ice-cream, bakeries etc litres Sales of milk and milk products outside dairies Domestic sales of butter and cheese. Tons Exports and imports of butter and cheese Controlled slaughtering (first time control) Controlled slaughtering (first time control) by district Controlled slaughtering by month Covered sows Covered sows by month. Link relatives by year Production from fur farms Milk recording societies Farm machinery and equipment Number of tractors in agriculture. Nos. 65

28 27 Page 50. Production of machinery and implements for agriculture. Nos Imports of agricultural machinery. Nos Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K Supplies of concentrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers Sales of concentrated feeds by month. Tons Labour force on holdings. Man-years Holders by holding as source of livelihood Man-years in 1966 as percentages of Man-years. Percentages Man-years per holding and per 100 decares of agricultural area Index of agricultural prices = Grain purchased and grain milled for producer. State subsidies to grains and potatoes Prices of Norwegian grain. Kroner pr. 100 kilos Prices received by producers for agricultural products Crop prices Prices of livestock products Prices of Norwegian wool. Kroner per kilo Average prices of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin Working results of farms Net income. Kroner per family Net income of dairies Expenditure of dairies kroner Net income of dairies by use of available money Aggregate account of agriculture. Million kroner Investments in agriculture. Million kroner Registered loans to agriculture and forestry. Million kroner Government grants to new cultivation of land, etc kroner Subsidies to the regulation of prices. Million kroner Wages in agriculture and forestry. Kroner Average earnings in agriculture September Sales of real property, by county Sales of real property in rural municipalities, by assessed site value Average price per unit of assessed site value. Agric. holdings, free sale, by county. Kr Prices of building sites up to 3 decares Transfers of building sites up to 3 decares Holdings over 5 decares without and with potato area, by size of holding Holdings over 5 decares without and with potato area, by county and region Potato area on holdings over 5 decares by size of holding Holdings and potato area by potato variety Potato area on holdings over 5 decares by county and region Decares Potato area by county and, variety Ordinary potato crop by size of holding Ordinary potato crop for sale 1968, by size of holding, way of marketing and month of delivery Holdings with potato area 1968, by yield level Ordinary potato crop 1968, total and for sale, by county and region, way of marketing and month of delivery Holdings and potato area by way of planting and digging, county and region Holdings and potato area by size of holding, way of planting and digging

29 28 Tabell. I. Landarealet i dei einskilde fylke Land area by county Fylke County Samla landareall Km 2 Total land areal Sq km I alt Total Fulldyrka jord' Cultivated land' Prosent Percentages Natureng og overflatedyrka jord' Permanent grassland ' Produktiv skog' Productive forests' Under skoggrensa Below the timber-line Anna areal Other land Over skoggrensa 4 Above the timber-line' Østfold Akershus og Oslo.. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark ,9 0,7 55,4 25, ,4 1,1 62,0 21, ,5 0,3 47,0 19,3 29, ,2 0,5 24,4 19,8 52, ,1 0,5 36,9 17,3 42, ,5 0,7 54,5 24, ,8 0,3 30,7 30,5 36, ,5 0,2 35,9 27,9 34, ,3 0,5 27,4 32,5 37, ,2 2,6 8,4 57,0 26, ,2 1,3 13,0 37,7 45, ,7 1,0 11,5 33,9 51, ,1 0,9 14,9 39,2 41, ,6 0,3 21,2 30,9 44, ,3 0,2 28,0 23,4 45, ,5 0,4 12,3 16,6 69, ,2 0,3 12,1 24,4 62, ,2 3,4 26,8 69,6 I alt Total I ,7 0,5 21,0 26,4 49,4 Notar : Fylkesgrenser som i Utvalsteljinga Skogbruksteljinga Fylkesgrenser som i Notes: i County boundaries as in Sample survey Census of Forestry County boundaries as in 1959.

30 29 Tabell 2. Bruka etter storleiken på jordbruksarealet Holdings by size of agricultural area Ar Year I alt Fylke County Total 5,1-20 dekar decares 20,1-50 dekar decares 50, ,1-200 Over 200 dekar dekar dekar decares decares decares Bruk blitt borte som særskil driftseining sidan 1959 Holdings discontinued as separate holdings since Av dette: Of which: Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3. Bruka etter jordbruksarealet Holdings by size of agricultural area Bruksstorleik i 1959 Size of holdings in 1959 I alt Total 5,1-20 dekar decares 20,1-50 dekar decares Jordbruksareal 1968 Agricultural area ,1-100 dekar decares 100,1-200 dekar decares Over 200 dekar decares Bruk blitt borte som særskild driftseining sidan 1959 Holdings discontinued as separate holdings since ,1-20 dekar decares ,1-50» , ,1-200» Over I alt Total

31 30 Tabell 4. Hushald og personar etter storleiken på jorbruksarealet Households and persons by size of agricultural area I alt Total 5,1-20 dekar decares 20,1-50 dekar decares 50,1-100 dekar decares 100,1-200 dekar decares Over 200 dekar decares 1967 Bruk Holdings Hushald Number of households Personar Number of persons Hushald pr. bruk Households per holding ,12 1,06 1,11 1,16 1,21 1, ,19 1,07 1,17 1,24 1,36 2, : I alt Total 1,17 1,07 1,12 1,21 1,32 1,74 Utan husdyrhald Without livestock 1,01 1,00 0,94 1,02 1,15 1,61 Med husdyr, utan ku With livestock, but no cows 1,16 1,10 1,14 1,18 1,31 1,60 Med ku With cows 1,22 1,11 1,15 1,23 1,34 1,84 Personar pr. bruk Persons per holding ,28 4,47 5,12 5,73 7,05 10, ,59 3,92 4,48 4,94 5,67 9, : I alt Total 3,98 3,32 3,70 4,34 4,86 7,02 -Utan husdyrhald Without livestock 2,80 2,73 2,53 2,98 3,52 5,54 Med husdyr, utan ku With livestock, but no cows 3,65 3,43 3,54 3,77 4,44 5,59 Med ku With cows 4,48 3,92 4,03 4,59 5,13 7, Ar Year Fylke County Tabell 5. Bruk som dyrkar ymse vokstrar Holdings cultivating various crops Korn Grains Potet Potato Grønsaker på friland Vegetables Dekar pr. bruk Decares per holding Korn Grains Potet Potato Grønsaker Vegetables 27,3 3,0 1, ,9 2,7 3, : Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,4 2,7 4,0 77,1 4,7 8,6 67,4 4,0 5,0 50,7 5,0 6,2 33,6 4,2 3,6 41,7 2,1 9,8 64,8 6,7 12,5 26,3 2,0 1,8 8,9 2,0 2,3 8,6 1,5 1,5 13,3 3,0 4,2 3,6 1,1 0,8 16,8 1,6 0,6 17,4 1,6 1,3 25,5 2,6 1,9 41,4 4,4 3,7 17,7 1,4 1,0 1,0 1,1 2,5 0,8 0,2

32 År Year Tabell 6. Jordbruksarealet etter bruken dekar Agricultural area by use decares Korn og erter Grains and dry peas Grønfôr Grains, cut green for feed Potet Potato Rotvokstrar Fodder roots Grønsaker Vegetables Eng Annan Åker til Kulturbeite åker og hage slått og hage i alt Meadows Pastures Other Total for mowing Tabell 7. Arealet av dei ymse jordbruksvokstrar Area of different crops Areal i dekar Area in decares 1959 I 1967 I 1968 Endring i prosent Percentage change Kveite Wheat 48, ,9 Rug Rye Bygg Barley Havre Oats ,9 + 77,6 d- 24,8-1,5-22,8 + 10,9 Blandkorn Mixed grains Erter Dry peas ,3-10,8 Korn og erter i alt Total grains and dry peas ,6 + 1,8 Oljevokstrar til mogning Rapeseed.. Grønfôr Grains etc., cut green for feed. Potet Potato Fôrnepe Fodder turnips Kålrot Swedes Fôrbete Fodder beets Fôrmergkål Fodder kale Rotvokstrar og fôrmergkål i alt Total fodder roots and kale Grønsaker Vegetables Jordbær Strawberries Bringebær Raspberries Andre vokstrar på åker og i hage Other Brakk Fallow land f J ,7 + 93,2 + 1,7-31,1-5,2-24,9-9,1-29,2-6,1-83,5-27,4 + 3,8-3,3-28,5-6,9-2,2-2,3-6,1-34,4 + Aker- og hageareal i alt Total 2,5 I ,5 Eng til slått : Meadows for mowing: - Fulldyrka Cultivated 2, ,1 Natureng og overflatedyrka Permanent grassland Kulturbeite : Pastures: Fulldyrka Cultivated Natureng og overflatedyrka Permanent ,8-5,0 2,4 d- 0,1 grassland ,9 Eng ikkje nytta: Meadows unused: ,4 Fulldyrka Cultivated Natureng og overflatedyrka Permanent grassland ,3-3,9 34,8 -I- 1,1 Jordbruksareal i alt Total agric. area ,6-0,6 -I- Av dette fulldyrka Of which cult. land ,4-0,2

33 32 Tabell 8. Jordbruksarealet i dei einskilde fylke etter bruken I alt Østfold Akershus og Oslo Hod. mark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Areal i dekar: Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter Korn og erter i alt Oljevokstrar Grønfôr Poteter Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmergkål Rotvokstrar og fôrmergkål i alt Grønsaker Andre vokstrar på åker og i hage Brakk Aker- og hageareal i alt Eng til slått: Fulldyrka Natureng og overfl.dyrka Kulturbeite: Fulldyrka Natureng og overfl.dyrka Eng ikkje nytta: Fulldyrka Natureng og overfl.dyrka Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord i alt Prosent: Korn og erter Potet Rotvokstrar og fôrmergkål Annan åker og hage. 23,4 51,8 45,7 40,8 25,5 33,3 54,3 19,6 3,8 3,0 2,7 5,4 5,5 2,8 5,6 4,1 1,1 1,4 1,6 1,2 0,7 1,3 1,9 0,9 7,5 9,9 11,7 8,7 7,3 13,2 13,9 10,6 Aker og hage i alt Eng til slått Kulturbeite Eng ikkje nytta I 35,8 66,1 61,7 56,1 39,0 50,6 75,7 35,2 46,2 22,2 23,1 33,2 47,7 35,8 14,6 46,3 15,1 10,8 12,0 7,6 10,5 11,1 8,2 12,1 2,9 0,9 3,2 3,1 2,8 2,5 1,5 6,4 Jordbruksareal i alt...i100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

34 33 Agricultural areal- by county and use Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Troms Sør- Trendelag Nord- Trendelag Nordland Finnmark ,3 3,1 5,3 0,1 0,3 2,8 18,9 32,1 0,6-6,1 3,6 4,0 2,1 2,7 3,1 3,4 5,2 3,2 2,7 0,7 1,0 0,9 2,6 0,4 0,4 0,6 0,9 1,8 0,2 0,1 0,1 10,4 6,5 6,8 6,4 4,3 5,8 4,6 5,8 3,1 1,2 1,8 23,8 14,1 18,7 9,0 7,7 12,3 27,8 44,9 7,1 4,0 2,6 55,7 60,6 40,2 63,1 67,7 63,9 55,3 40,2 73,4 83,0 91,1 13,1 21,7 39,5 24,5 22,5 20,1 15,3 13,3 14,1 9,1 3,1 7,4 33,6 1,6 3,4 2,1 3,7 1,6 1,6 5,4 3,9 3,2 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Note: i Translation, see table Jordbruksstatistikk 1968

35 34 Tabell 9. Aker- og hageareal etter fylke i prosent av 1959 og 1967 Arable and horticultural land by county as percentage of 1959 and 1967 Fylke County Aker og hage i alt Total Korn og erter Grains and dry peas Potet Rotvokstrar Potato Fodder roots Annan åker og hage Other 1959 = 100 Østfold 114,6 115,7 65,6 68,4 158,3 Akershus og Oslo.. 106,6 108,8 56,7 89,3 125,1 Hedmark 111,3 112,1 80,5 67,7 156,7 Oppland 97,6 93,7 80,3 65,1 150,4 Buskerud 103,7 100,7 67,4 97,3 128,9 Vestfold 116,8 122,6 70,9 70,6 140,1 Telemark 97,7 109,2 69,5 58,7 99,4 Aust-Agder 82,0 74,6 77,1 55,8 95,9 Vest-Agder 68,6 56,0 64,5 53,0 83,6 Rogaland 68,9 49,2 56,1 63,8 131,0 Hordaland og Bergen 71,6 24,7 49,0 58,4 90,2 Sogn og Fjordane 75,9 54,9 66,6 52,9 89,1 Møre og Romsdal 73,8 58,2 59,2 42,9 110,4 Sør-Trøndelag 107,9 111,1 78,1 72,3 145,8 Nord-Trøndelag. 112,0 114,0 70,4 96,2 215,7 Nordland 76,2 48,2 72,0 112,5 89,0 Troms 52,8 2,1 66,8 127,8 34,9 Finnmark 40,7 58,0 365,0 34,2 I alt Total 102,5 106,6 68,9 71,5 126, =- 100 Østfold 99,9 100,3 95,1 87,6 101,6 Akershus og Oslo.. 102,3 106,5 95,1 98,3 90,4 Hedmark 102,0 107,1 99,1 103,0 84,4 Oppland 99,9 100,0 96,1 98,0 102,9 Buskerud 99,7 101,2 93,5 98,3 97,8 Vestfold 99,9 101,8 95,5 92,2 95,9 Telemark 102,7 103,8 92,7 103,0 105,1 Aust-Agder 94,2 94,0 94,1 73,0 97,2 Vest-Agder 93,5 92,3 88,6 98,1 96,5 Rogaland 88,8 75,9 93,7 9,0 97,4 Hordaland og Bergen 93,1 86,8 82,0 76,6 98,9 Sogn og Fjordane 91,6 74,2 92,2 82,0 93,4 Møre og Romsdal 91,7 93,5 91,3 74,1 93,2 Sør-Trøndelag 100,5 100,4 93,8 91,6 109,1 Nord-Trøndelag. 99,0 98,2 98,8 93,7 106,3 Nordland 86,9 86,2 93,7 94,1 80,9 Troms 96,1 27,8 95,3 91,9 98,5 Finnmark 138,4 69,6 247,5 23,1 I alt Total 99,5 98,2 94,8 93,1 96,0

36 35 Tabell 10. Jorddyrking og grøfting med statsstønad. Dekar New cultivation and drainage with government subsidies. Decares Ar Year Fulldyrka Fully cultivated Med tilskot With subsidies Med lån With loan Overflatedyrka Surfacecultivated Med tilskot With subsidies Grøfting Drainage Med lån With loan Fylke County Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Tabell 11. Jorddyrking og grøfting med statstilskot etter fylke Subsidized cultivation and drainage by county Fulldyrka Fully cultivated Overflatedyrka Surfacecultivated Grøfting av tidlegare dyrka jord Drainage 1967 I I I 1968 Dekar Decares I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark I alt I Prosent Percentages 1,7 1,1 0,1 0,1 18,9 15,9 2,9 2,4-16,4 15,8 8,4 8,9 0,6 0,6 14,2 13,1 10,2 10,6 1,9 2,2 5,0 4,9 2,6 2,5 1,8 3,2 5,7 5,9 1,6 1,2-8,6 7,9 1,2 0,9 1,0 1,4 4,1 2,8 0,2 0,2 0,2 0,1 1,4 1,2 0,7 0,9 2,5 2,5 1,2 1,3 5,1 7,1 22,8 23,2 3,2 6,9 2,3 2,6 18,0 21,0 1,0 1,3 2,8 2,6 10,9 10,1 0,4 0,4 10,3 13,0 7,9 6,4 1,7 2,6 13,0 13,1 5,9 3,9 4,3 4,4 17,5 17,3 3,0 2,9 9,3 10,0 11,5 10,1 14,4 14,5 3,7 4,1 4,6 3,7 8,9 7,3 0,6 1,1 3,4 1,8 0,1 0,6 0,3 0,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

37 Tabell 12. Avlinga i jordbruket tonn Agricultural production tons Ar Year Korn og Gronfôr erter Grains, Kveite Rug Bygg Havre i alt' etc., Wheat Rye Barley Oats Total cut grains green and dry for feed peas' Potet Potato Rotvokstrar Fodder roots Hoy i alt Halm Hay, Straw total Fôreiningar i alt 2 Total' Notar: Medrekna blandkorn og erter. 2 Millionar fôreiningar. Faste omrekningstal : 1 f.e. = 1 kg kveite, rug, bygg og erter, 1,2 kg havre, 1,1 kg blandkorn, 4,5 kg poteter, 9 kg kålrot, fôrbete og fôrmergkål, 12 kg fôrnepe, 2,5 kg høy, 4,1 kg halm og 2,5 kg tort gronfôr. Notes :"Including mixed grains and dry peas. 2 Millions of feed units. Conversion factors: 1 fu. _I kg of wheat, rye, barley, dry peas, 1,2 kg of oats, 1,1 kg of mixed grains, 4,5 kg of potatoes, 9 kg of swedes, fodder beets, fodder kale, 12 kg of fodder turnips, 2,5 kg of hay, 4,1 kg of straw and 2,5 kg of grains etc., cut green for feed (dried). Tabell 13. Avlinga av dei ymse jordbruksvokstrar Agricultural crops Areal Area Dekar Decares Avling i kg pr. dekar Yield in kilos per decare Kveite Wheat Rug Rye Bygg Barley Havre Oats Blandkorn og erter Mixed grains and dry peas Avling Production Tonn Tons Prosent av eit middelsår' Percentage of mean annual yield' Kvalitet 2 Quality' 4,4 4,6 4,6 4,2 4,5 Korn og erter i alt Total grains and dry peas ,6 Potet Potato Fôrnepe Fodder turnips Kålrot Swedes Fôrbete Fodder beets Fôrmergkål Fodder kale Rotvokstrar og fôrmergkål i alt Total fodder roots and kale Gronfôr (tort) Grains etc., cut green for feed (dried) Hoy frå eng på fulldyrka jord Hay from cultivated meadows Hoy frå natureng og overflatedyrka jord Hay from permanent grassland Hoy i alt Hay total Halm Straw , , , , , , , , , , ,2 I alt Total f.e. fu ,3 No tar : Kvalitetsgradering: 5 -= særs god, 4 = mykje god, 3 -= god, 2 = mindre god, 1 = dårleg. 2 Omrekningstal sjå note 2, tabell 12. f Notes: Quality scale: 5 = extremely good, 4 = very good, 3 = good, 2 = not good, i = bad. 2 Conversion actors see note 2, table 12.

38 37 Tabell 14. Avlinga i dei einskilde fylke rekna i fôreiningar Agricultural production by county in terms of feed units Fylke County Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Total Avling i f.e. Yield in i 000 f.u. I prosent av middelsåret Percentage of mean annual yield I ,6 81,8 85,3 91,8 89,1 82,9 93,8 97,7 95,0 95,4 96,9 99,8 93,8 88,0 79,2 93,6 96,9 103,6 103,6 100,9 96,6 95,3 89,6 93,3 100,1 103,2 98,9 89,1 90,8 93,1 92,7 91,7 93,3 87,6 66,9 63, ,6 93, Tabell 15. Avling pr. dekar Yield per decare Ar Year a b C Bland- Potet Fôr. Kveite Rug Bygg Havre korn Pota- nepe Kålrot Wheat Rye Barley Oats Mixed grains to Fodder turnips Swedes Hoy frå Hay from Avling i kg pr. dekar Yield in kilos per decare Avling i prosent av middelsåret Percentage of mean annual yield eng på fulldyrka jord cultivated meadows natureng og overfl.- dyrka perman. grassland Utrekna middelsårsavling i kg pr. dekar Calculated mean annual yield in kilos per decare I alt i f.e. Total in f.u

39 38 Tabell 16. Avlinga av dei ymse jordbruksvokstrar etter fylke I alt Total Østfold Akershus og Oslo Oppland Hedmark Buskerud Vestfold Telemark Samla avling i tonn Production. Tons Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter Korn og erter i alt Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmergkål Rotvokstrar og fôrmergkål i alt Hoy frå fulldyrka eng Hoy frå natureng og overflatedyrka eng Hoy i alt Gronfôr (tort) Halm Samla avling i f.e. Production. i 000 fu. Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter Korn og erter i alt Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmergkål Rotvokstrar og fôrmergkål i alt Hoy frå fulldyrka eng Hoy frå natureng og overflatedyrka eng Hoy i alt Gronfôr (tort) Halm I alt Note: itabell

40 39 Agricultural crops' by county Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør- Trønde lag Troms Nord- Trøndelag Nordland Finnmark Note: 1 Translation, see table 13.

41 40 Tabell 16 (framh.). Avlinga av dei ymse jordbruksvokstrar etter fylke I alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Prosent. F.e. i alt = 100 Percentage of total crop Kveite Rug Bygg Havre 0,7 0,2 25,8 6,1 1,9 0,7 47,3 10,1 1,2 0,2 38,9 16,1 1,2 0,3 32,2 14,7 0,6 31,1 1,6 0,8 0,2 35,0 8,1 0,7 0,2 52,7 8,0 1,3 0,5 23,5 5,7 Korn og erter i alt Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmergkål Rotvokstrar og fôrmergkål i alt I 32,8 60,1 56,5 48,5 33,5 44,3 61,9 31,0 8,4 6,0 5,5 10,0 11,2 6,2 10,4 9,9 0,5 0,2 0,3 0,3 0,2 0,3 0,4 0,2 1,4 2,0 2,3 1,1 0,7 2,2 3,0 1,7 0,1 0,1 0,1 0,1 0,6 0,6 1,2 0,6 0,4 0,7 0,4 0,3 2,6 2,8 3,8 2,0 1,3 3,3 3,9 2,3 Hoy frå fulldyrka eng Hoy frå natureng og overflatedyrka eng Hoy i alt Gronfôr (tort) Halm I alt Avling i kg pr. dekar Yield per decare. Kilos Kveite Rug Bygg Havre Korn og erter i alt Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmergkål Rotvokstrar og fôrmergkål i alt Hoy frå fulldyrka eng... Hoy frå natureng og overflatedyrka eng I I 45,1 18,9 21,3 27,6 41,6 32,8 11,3 48,0 2,7 0,1 0,4 0,5 2,2 2,8 0,2 2,3 47,8 19,0 21,7 28,1 43,8 35,6 11,5 50,3 2,0 0,9 1,6 1,8 3,8 1,5 1,0 1,7 6,4 11,2 10,9 9,6 6,4 9,1 11,3 4,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Hoy alt I Gronfôr (tort) Halm

42 41 Agricultural crops by county Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Troms Sør- Trøndelag Nord- Trondelag Nordland Finnmark 9,6 0,7 0,1 4,1 0,9 0,1 5,2 4,8 0,2 0,1 0,3 3,0 0,2 0,2 0,1 21,6 1,4 0,6 33,1 2,9 0,5 0,1 10,4 5,1 10,1 0,3 0,3 3,2 23,3 36,7 0,6 16,7 10,6 12,6 7,0 8,0 8,3 7,2 10,7 4,3 2,0 0,2 0,3 0,2 1,6 0,1 0,3 0,7 0,8 1,2 0,2 0,1 1,8 1,0 3,2 0,8 0,4 0,4 0,5 1,4 0,5 0,3 0, ,3 1,1 2,9 0,4 0,3 0,1 0,3 0,2 2,9 2,6 8,2 1,3 1,0 1,2 1,6 2,8 0,2 0,1 65,4 76,8 61,7 76,5 75,2 79,4 59,7 39,2 86,4 87,5 83,0 1,0 1,7 1,0 13,4 14,5 4,2 0,7 0,3 6,8 9,9 15,4 66,4 78,5 62,7 89,9 89,7 83,6 60,4 39,5 93,2 97,4 98,4 1,4 2,1 4,2 1,4 0,9 2,8 2,1 2,8 1,5 0,6 1,3 2,2 1,1 2,2 0,1 0,1 0,9 5,4 7,5 0,2 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,

43 42 Tabell 16 (framh.). Avlinga av dei ymse jordbruksvokstrar etter fylke I alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Avling i prosent av middelsåret Percentage of mean annual yield Kveite Rug Bygg Havre Korn og erter i alt I Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmergkål Rotvokstrar og fôrmergkål i alt Hoy frå fulldyrka eng... Hoy frå natureng og overflatedyrka eng I Hoy i alt I Gronfôr (tort) Halm I alt Kvalitet' Quality' Kveite Rug Bygg Havre Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmergkål Hoy frå fulldyrka eng Hoy frå natureng og overflatedyrka eng Gronfôr (tort) Halm 4,4 4,5 4,4 4,3 4,6 3,8 4,7 4,1 4,6 4,4 4,9 4,5 5,0 4,5 4,5 5,0 4,6 4,7 4,8 4,8 4,7 4,5 4,7 4,4 4,4 4,2 4,6 4,7 4,7 4,3 4,2 3,9 4,1 3,9 3,9 4,3 4,5 4,2 3,9 3,8 4,0 4,2 4,2 3,8 4,4 4,1 4,0 4,0 3,8 3,8 3,9 4,0 3,6 4,0 3,7 3,7 4,5 4,4 4,5 4,0 4,5 4,5 4,6 4,0 4,5 4,4 4,4 4,0 5,0 4,7 4,3 4,4 4,3 4,5 4,4 4,8 4,7 4,5 4,3 4,4 4,1 4,2 4,2 4,5 4,6 4,4 4,2 4,3 4,3 4,5 4,7 4,1 4,6 3,9 5,0 4,5 4,4 4,5 4,3 4,3 4,5 4,1 4,3 4,3 Note : Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 -= mykje god, god, 2 =- mindre god, 1 = dårleg.

44 43 Agricultural crops by county Aust- Vest- Roga- Agder Agder land Hordaland og Bergen Sogn og More og Fjordane Romsdal Ser- Trendelag Nord- Trondelag Troms Nordland Finnmark ,6 4,5 5,0 4,5 4,5 4,0 5,0 4,5 4,5-4,5 4,5 4,5-4,5 4,4 4,7 4,7 4,4 3,9 4,4 4,4 3,6 2,5 4,6 3,9 4,6 4,5 4,5 4,1 4,4 4,2 2, ,1 4,0 4,2 4,1 4,4 4,1 4,1 4,1 3,0 2,8 2,1 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,0 3,9 4,0 3,6 3,0 3,2 4,3 3,7 3,8 4,0 4,0 3,7 4,2 3,9 3,0 3,1 4,6 4,8 4,5 5,0 4,5 4,5 4,2 4,8 4,8 4,6 4,4 4,8 4,2 4,3 5,0 4,0 4,5 4,7 4,7 4,6 4,7 4,5 4,5 4,2 2,8 2,4 3,2 4,8 4,6 5,0 4,6 4,8 4,4 4,6 4,0 2,4 2,3 3,3 5,0 4,4 4,6 4,3 4,4 3,8 3,9 4,2 3,2 2,9 3,3 3,7 4,1 4,5 4,0 5,0 4,4 4,2 4,5 4,0 3,0 Note: i Quality scale: 5 = extremely good, 4 = very good, 3 = good, 2 = not good, i = bad.

45 Tabell 17. Avlinga av dei ymse hagebruksvokstrar Horticultural crops Talet på einingar Number of units Prosent Avling Avling av eit i kg pr. i tonn middelsår eining Production Percentage Yield in kilos per unit in tons of mean annual yield Sommareple Summer apple Vintereple Winter apple tre trees » 21,4 26, Eple i alt Apples, total Pære Pear Plomme Plum Kirsebær, set-, sur- Cherries Frukt i alt Fruit, total Rips Red currant Stikkelsbær Gooseberry Solbær Black currant Jordbær Strawberry Bringebær Raspberry Hagebær i alt Berries, total tre 25, tre 31, » 17, » 14, I tre buskar shrubs 5, » 4, » 3, dekar decares » Blomkål Cauliflower Sommar- og haustkvitkål Early cabbage Vinterkvitkål Winter cabbage, white.. Annan kål Other cabbage and kale.... Kål i alt Cabbage, total Gulrot Carrot Bonner Beans Hageerter i alt (konserves og andre) Garden peas, total (for conserving and other) Purre Leek Selleri Root celery Raudbete Beet root Matlauk Onion Rabarbra Rhubarb Agurk på friland Cucumber, field grown Tomat på friland Tomato, field grown Sum grønsaker på friland Vegetables, field grown Agurk under glas Cucumber under glass Tomat under glas Tomato under glass Sum grønsaker under glas Vegetables under glass I dekar » » » s » » » » » » dekar m 2 23, » 13, m Grønsaker i alt' Vegetables, total".... Note: 1 Grønsaker i småkulturar og kjøkkenhagar er ikkje rekna med. Note: Vegetables in small cultivations and in kitchen gardens are not included

46 45 Tabell 18. Avlinga i hagebruket. Tonn Horticultural production. Tons År I Frukt Year Fruit Hagebær I Grønsaker' Berries Vegetables' Note : Hovudkulturar på friland og under glas. Note: 1 Main crops, field grown and under glass. Tabell 19. Middelsårsavlinga pr. dyrkingseining i hagebruket. Kg Mean annual yield by unit of horticultural crops.' Kilos Eining Unit Sommareple Tre Tree 19,5 20,4 20,1 21,3 21,6 Vintereple 22,0 24,3 24,4 24,1 25,0 Eple i alt 21,5 22,9 23,3 23,4 23,8 Pære 22,5 27,2 29,3 29,1 29,2 Plomme 17,5 18,7 17,6 17,1 17,0 Kirsebær, set-, sur-» 14,3 13,4 12,6 13,6 13,1 Rips Busk Shrub 6,2 5,8 5,5 5,3 5,3 Stikkelsbær 4,3 4,2 4,2 4,2 4,3 Solbær 3,5 3,6 3,4 3,4 3,4 Jordbær Dekar Decare 623,0 683,0 756,5 762,8 838,4 Bringebær 501,0 544,0 553,6 559,4 572,7 Blomkål 1 364, , , , ,4 Sommar- og haustkvitkål 2 478, , , , ,4 Vinterkvitkål 3 621, , , , ,1 Annan kål 942,0 942,0 972,0 979,0 986,9 Kål i alt 2 669, , , , ,0 Gulrot 3 060, , , , ,1 Bonner 733,0 762,0 717,0 722,0 756,5 Hageerter, konserves 409,0 411,0 440,0 465,0 536,1 Hageerter, andre 589,0 587,0 444,0 583,0 600,1 Purre 2 366, , , , ,3 Selleri 1 528, , , , ,1 Raudbete 1 850, , , , ,7 Matlauk 2331,0 2324,0 2335,0 2349,0 2511,0 Rabarbra 3 831, , , , ,0 Agurk på friland 555,0 577,0 559,0 735,0 828,3 Tomat på friland 1 027, , , , ,6 Agurk under glas m2 19,4 19,3 20,3 21,9 21,8 Tomat under glas 12,1 12,0 12,7 12,9 13,2 Note: 1 Translation, see table 17.

47 46 Tabell 20. Avlinga av dei ymse hagebruksvokstrar etter fylke I alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Samla avling i tonn Production, tons Sommareple Vintereple Pære Plomme Kirsebær, sot-, sur Frukt i alt Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær I Hagebær i alt I Kål Gulrot Andre grønsaker på friland Grønsaker i alt på friland' Agurk under glas Tomat «under glas* Avling i prosent av middelsåret Percentage of mean annual yield Sommareple Vintereple Pære Plomme Kirsebær, sot-, sur- Frukt i alt Rips Stikkelsbær Solbær Jordbær Bringebær Hagebær i alt Kål Gulrot Andre grønsaker på friland Grønsaker i alt ph friland Agurk under glas Tomat Not e : 2 Se note 1, tabell

48 47 Horticultural crops1 by county Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trende - lag Troms Nordland Finnmark , , , , , ,0 0, Notes: Translation, see table See note 1 table 17.

49 48 Tabell 21. Husdyrhaldet Livestock Vaksne År Hest Storfe Cattle Sau Geit Svin hems' Year Horse I alt Total 1 Ku Cow Sheep Goat Pig Hens and cocks' : Notar : Frå 1960 honer. 2 Reviderte tal. Unghøner under 1 år rekna med. Notes: i From 1960, hens. 2 Revised figures, incl. young hens under 1 year. Tabell 22. Talet på dei ymse slag husdyr Number of domestic animals Husdyrhald 20. juni Livestock 20 June Endring i prosent Percentage change Hest: Horse: Under 1 år (fol) Under 1 year ,2 9,2 1 og 2 år 1 and 2 years ,4 11,2 3 og 4 år 3 and 4 years , år 5-16 years 9, f 17 år og meir 17 years and more ,6-17,9 I alt Total ,1-12,7 Storfe: Cattle: Spedkalv Calf under 1 month ,5 + 3,2 Kalv 1 mnd.- 1 år Calf ,6 + 4,6 Okse fi-2 år 1-2 years ,7 d- 2,0 Ox foyer 2 år more than 2 years ,6 4-40,0 Kvige (ikkje hatt kalv) Heifer ,1 + 3,0 Ku (hatt kalv) Cow ,4 1,7 I alt Total ,7 + 1,3 Sau: Sheep: Under 1 år (lam) Under 1 year ,3-5,8 Over 1 år 1 year or more ,9-6,1 I alt Total I ,7-5,9 Geit : Goat: Under 1 år (kje) Under 1 year ,6-15,7 Over 1 år 1 year or more ,4-7,2 I alt Total I ,6-9,0 Svin: Pig: Under 6 mndr. Under 6 months ,5 -F 4,2 Over 6 mndr.: 6 months or more: Slaktesvin Pig for slaughtering ,0-19,1 Alsråne Boar for breeding ,4 + 0,3 Alspurke Sow for breeding d- 20,6 4-3,2 I alt Total I ,5 3,4 Honer og hønekyllingar : Hens and hen chicks: Kyllingar under 1/2 år Chicks under 112 year " ,2-5,0 Unghøner under 1 år Young hens under 1 year ,8 Honer år Hens 1 year f -I- ' -F 0,2 Honer 2 år og eldre Hens 2 years and more ,9-7,4 I alt Total I ,4-4,5 Notar : Klekte Klekte Klekte 1957 og for. Notes: i Hatched Hatched Hatched 1957 and before.

50 49 Tabell 23. Husdyrhaldet etter fylke i prosent av 1959 og 1967 Livestock by county as percentage of 1959 and 1967 Fylke County Hest Horse Storfe Cattle Ku Cow Sau Sheep Geit Goat Svin Pig Honer og honekyllingar Hens and hen chicks 1959 _ Østfold 33,5 84,5 69,1 127,7 60,0 146,2 105,5 Akershus og Oslo 34,4 80,4 65,8 228,3 31,4 112,8 96,2 Hedmark 39,6 79,9 71,2 112,1 77,1 103,6 88,3 Oppland 41,9 94,9 82,8 119,0 62,3 126,3 76,9 Buskerud 44,8 76,6 66,5 129,9 83,7 124,8 101,8 Vestfold 32,4 71,3 58,0 126,5 63,6 147,9 110,6 Telemark 52,2 70,6 58,3 117,6 81,4 100,3 122,1 Aust-Agder 55,2 60,9 47,7 126,4 27,9 88,2 103,5 Vest-Agder 54,4 76,6 60,9 113,5 44,2 81,9 82,4 Rogaland 48,0 114,2 104,6 103,1 28,2 151,8 82,7 Hordaland og Bergen 46,3 89,9 72,5 99,2 58,6 106,1 86,1 Sogn og Fjordane 49,4 95,6 82,4 110,9 91,0 127,9 75,7 Møre og Romsdal 30,9 100,3 82,2 101,5 84,0 139,4 81,5 Sør-Trøndelag 43,9 103,4 90,4 103,9 82,2 136,9 95,4 Nord-Trøndelag 27,6 109,0 94,0 89,8 57,6 152,1 79,6 Nordland 30,3 82,5 74,5 106,0 149,7 89,9 121,3 Troms 22,6 66,6 63,9 110,8 208,1 99,6 55,2 Finnmark 25,2 87,6 85,9 112,5 93,4 124,0 96,8 I alt Total 39,9 91,3 78,6 107,7 97,4 128,5 92, Østfold 86,9 108,9 105,6 112,1 100,0 100,7 101,2 Akershus og Oslo 90,0 104,6 99,0 101,9 100,0 105,3 95,0 Hedmark 90,8 101,0 99,8 90,0 88,2 94,5 93,2 Oppland 86,4 99,6 97,6 87,4 82,9 105,9 94,5 Buskerud 87,9 99,9 96,9 94,4 108,5 114,3 107,1 Vestfold 84,6 105,0 100,3 102,3 100,0 100,3 99,6 Telemark 88,3 100,8 97,9 92,9 83,2 100,1 100,1 Aust-Agder 93,4 91,9 87,3 99,5 100,0 99,5 101,5 Vest-Agder 92,0 99,3 96,3 94,8 91,4 97,5 94,9 Rogaland 86,5 103,6 101,4 95,9 61,1 104,7 93,4 Hordaland og Bergen 83,4 98,0 94,0 96,3 74,4 97,2 92,5 Sogn og Fjordane 87,8 100,7 95,3 97,5 100,3 122,6 88,6 Møre og Romsdal 80,3 102,0 98,3 93,5 88,6 101,8 89,5 Sør-Trøndelag 89,7 101,0 99,6 90,4 84,4 97,8 74,7 Nord-Trøndelag 85,5 105,4 101,4 94,1 80,1 111,2 99,7 Nordland 87,1 96,8 96,5 93,4 82,3 148,9 108,7 Troms 85,3 90,4 88,6 96,4 100,3 59,7 66,1 Finnmark 85,8 105,7 101,4 84,9 126,1 147,5 124,9 I alt Total 87,3 101,3 98,3 94,1 91,0 103,4 95,7 4 - Jordbruksstatistikk 1968

51 50 Tabell 24. Talet på husdyr etter fylke. 20. juni 1968 I alt Østfold Akershus og Oslo Vestfold Oppland Telemark Buskerud liedmark liest: Under 1 år (føl) og 2 år år år og meir I alt I Storfe : Spedkalv rialv 1 mnd.-1 år fi-2 år Okse lover 2 år Kvige (ikkje hatt kalv) Ku (hatt kalv) I alt i Sau: Under 1 år (lam) Over 1 år I alt Geit: Under 1 år (kje) Over 1 år I alt , Svin: Under 6 mndr Over 6 mndr. Slaktesvin Alsråne Alspurke I alt i Honer og honekyllingar: Kyllingar under 1/2 år Unghøner under 1 år Vaksne honer I alt i

52 51 Number of domestic animals' by county. 20 June 1968 Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Ser- Trønde lag Troms Nord- Trendelag Nordland Finnmark Note: 1 Translation, see table 22.

53 52 Tabell 25. Brukl utan og med husdyr Holdings' without and with livestock Bruk i alt Holdings Bruk med: Holdings with: Fylke County Utan husdyr Without livestock Med husdyr With livestock Hest Horse Storfe Cattle Ku Cow Sau Sheep Geit Goat Svin Pig Høns Hens Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Note: Bruk over 5 dekar. Note: i Holdings with more than 5 decares.

54 Fylke County Hest Horse 53 Tabell 26. Dyretal pr. bruk' med husdyr Number of livestock per holding' Storfe Cattle Ku Cow Sau Sheep Geit Goat Honer Svin (over Y2 år) Pig Hens ,2 4,0 17,3 14,4 5,1 31, ,2 9,2 4,8 25,6 23,0 9,5 60, ,2 9,5 4,9 26,2 25,3 10,4 67, ,2 10,1 5,2 26,4 25,6 11,6 72, Østfold 1,5 15,8 7,8 10,1-19,8 114,7 Akershus og Oslo 1,4 14,7 7,6 34,8 16,1 101,3 Hedmark 1,2 10,4 5,3 28,0 14,6 9,1 81,9 Oppland 1,2 11,1 5,8 28,8 24,5 10,2 33,5 Buskerud 1,3 8,6 4,6 34,7 25,4 7,3 73,2 Vestfold 1,4 12,6 5,7 24,1 18,5 151,2 Telemark 1,3 6,8 3,6 27,8 17,0 6,0 93,5 Aust-Agder 1,0 5,2 2,8 32,5-4,0 47,2 Vest-Agder 1,0 7,3 3,9 23,9 5,0 11,5 57,3 Rogaland 1,2 16,9 9,5 64,6 10,0 36,7 154,2 Hordaland og Bergen 1,1 7,5 4,1 25,5 22,8 8,9 62,8 Sogn og Fjordane 1,2 8,5 4,2 28,9 58,2 5,0 33,0 Møre og Romsdal 1,1 8,9 4,6 21,2 40,1 8,4 35,6 Sør-Trøndelag 1,2 11,6 5,4 26,1 16,4 5,3 35,5 Nord-Trøndelag. 1,2 12,7 5,8 24,6 21,8 9,1 41,0 Nordland 1,0 7,5 3,7 17,4 23,6 5,5 45,9 Troms 0,9 6,0 3,5 16,7 24,6 13,1 39,0 Finnmark 0,9 6,9 3,7 21,3 7,2 4,3 86,7 Note : Bruk over 5 dekar. Note: Holdings with more than 5 decares.

55 Jordbruksareal: Agricultural area Inntil 10 dekar 10, , , ,1-200 Over 200 I alt Total Svin : Pigs Over 1000 Jordbruksareal: 4 gricultural area Inntil 10 dekar 10,1 20» 20,1 50» 50,1-100» 100,1-200» Over 200 # I alt Total Honer: Hens Over Over 5000 l Bruk Holdings Dyretal 20. juni Total stock at 20 June Dyr pr. bruk Heads per holding I I I Store svinehald (over 100 svin pr. 20. juni) Pig stocks (more than 100 pigs at 20 June) f f Store honsehald (over 500 vaksne honer pr. 20. juni) Poultry stocks (more than 500 hens at 20 June) f 54 Tabell 27. Store svinehald og honsehald Large stocks of pigs and poultry f Hest Horse Storfe: Cattle Under 1 år Under 1 year Okse over 1 år Ox more than 1 year Kvige Heifer Ku Cow I alt storfe Cattle, total. Sau og lam Sheep and lamb Geit og kje Goat and kid.. Svin: Pig Under 6 mndr. Under 6 1 months Slaktesvin over 6 mndr Pig for slaughtering... Alssvin over 6 m.ndr. Pig for breeding I alt svin Pig, total.. Vaksne honer' Hens'.. I Tabell 28. Sommar- og vinterbuskap stk. Number of domestic animals. 20 June and 31 December heads Note : Sjå notar til tabell 22. Note: i See table I 20. juni I 31. des juni 31. des juni 31. des juni 31. des

56 55 Tabell 29. Vinterbuskap i prosent av sommarbuskap Livestockl 31 December as percentage of 20 June Ar Year Hest Storfe I alti Ku Sau Geit Svin Vaksne høns 31/ ,4 31/ ,7 31/ ,4 31/ ,5 31/ ,2 31/ ,6 31/ ,1 Note: 1 Translation, see table ,4 98,7 52,0 86,8 93,5 118,9 95,4 96,6 53,6 81,9 87,9 140,1 95,3 _ 96,5 53,8 81,9 97,0 161,7 95,5 97,7 52,4 82,4 91,0 122,7 95,7 96,8 49,8 81,7 87,1 114,4 97,3 98,7 47,6 82,4 91,4 101,4 99,1 99,4 48,2 81,3 94,7 110,3 Tabell 30. Pelsdyr Fur-bearing animals År Year Sølvrev Silver fox Blårev Blue fox Mink Mink Tabell 31. Husdyrprodukt til sal, heimeforbruk og fôr (nettoproduksjon) etter totalrekneskapen for jordbruket. Tonn Livestock products for sale, home consumption and feeds (net production) according to aggregate account of agriculture. Tons Kjøt Meat Mjølk Milk År Year I alt Total Hest Horse Storfe Sau Geit og og og kalv4 lam kje Beef Mutton Goat and and and veal lamb kid Flesk Pork Kumjølk Cow's milk Geitmjølk Goat's milk Egg Eggs Fjørfeslakt Poultry meat Ull Wool ' Notar : Reviderte tal. 2 Førebels oppgåve. Notes: 1 Revised figures. 2 Provisional figures

57 56 Tabell 32. Meieri og kondenseringsfabrikkar etter produksjonsgruppe Dairies and condenseries by main activity Mjølkesalsmeieri Milk selling dairies Samlestasjonar Milk receiving stations Smør- og fløytemeieri Buttermaking Setermeieri Mountain dairies Mysostkokeri Whey cheese making Slammalostysteri Norw. old cheese making Meieri med blanda drift Miscellaneous Kondenseringsfabrikkar Condenseries I alt Total Tabell 33. Meieri etter innvegen mjølk frå eigne leverandørar Dairies by quantity of milk received from own suppliers Ar Year Fylke County Bedrifter i alt Total Under 2 Less than 2 Etter årleg innvegen mjølkemengd i tonn By yearly quantity in tons 2-4,9 5-9, ,9 20 og over 20 and over Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

58 År Månad Fylke Year Month County Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1968 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt til heilmjølk Total' 57 Tabell 34. Innvegen mjølk og fløyte i meieri og kondenseringsfabrikkar Milk and cream receipts in dairies and condenseries Note: In terms of whole milk equivalent. Kumjølk Cow's milk Fløyte Cream" Geitmjølk Goat's milk Middels feittprosent Fat content. Percentages Kumjølk Geitmjølk Cow's Goat's milk milk ,10 3, ,10 3, ,08 3, , , , , ,03 3, ,97 3, ,92 3, , ,96 3, , , , ,05 3, ,98 3, ,86 3, ,75 2, ,83 Tabell 35. Innvegen mjølk i meieri og kondenseringsfabrikkar etter bruken av mjolkefeitt Milk received into dairies and condenseries by utilization of butterfat I alt Total Smør Buttermaking Nytta til Used for Ost Cheesemaking Sal av mjølk og fløyte Sale of milk and cream Kondensering og tørking Condensing and drying Prosent Percentages ,7 20,5 51,3 1, ,6 20,9 52,0 1, ,0 20,9 51,5 1, ,3 22,3 51,5 1, ,9 19,7 50,7 1,7

59 58 Tabell 36. Produksjon av sniff og ost m.m. i meieri og kondenseringsfabrikkar Production of butter and cheese etc. in dairies and condenseries Ar Månad Fylke Year Month County Smør Butter I alt Total Kvit ost Cheese Feit Fat Tonn Tonn Tonn Mager Lean Tonn I alt Total Tonn Brun ost Whey cheese Feit Fat Tonn Mager Lean Tonn Mjølk til kondensering og tørking Milk for condensing and drying Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember " Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 2 Note : Førebels oppgåve for fylka. Note: Provisional data by county.

60 59 Tabell 37. Sal av mjølk og fløyte til konsum, iskrem, bakeri m.m liter Sales of milk and cream for consumption,icecream, bakeries etc. i 000 litres Ar Månad Fylke Year Month County I al -0- nytta omrekna til heilmjølk Total' whole milk equivalent Heilmjølk Whole milk Mjølk Milk Magermjølk Skimmed milk Fløyte 2 etter feittinnhald Cream 2, by fat content 10 pst. 20 pst. 35 pst Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ' Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Notar : Medrekna svinn. 2 Medrekna produksjon av sterilisert 10 pst. fløyte. 3 Førebels etter fylke. Notes: Including waste. 2 Including production of sterilized 10 per cent cream. 3 Provisional by county.

61 60 Tabell 38. Sal av mjolk og mjølkeprodukt utanom meierial Sales of milk and milk products outside dairies' Ar Year I alt Aust- Total landet Agder Vestlandet Trøndelag Nord- Noreg Mjølk levert til forbrukar og kjøpmann liter Milk supplied to consumers and retailers litres Fjell- og gardssmør. Tonn Farm-made butter. Tons 1963 al 814,6 353,9 153,4 588,2 425,9 a286, al 676,0 316,2 129,8 525,8 419,9 2279, ,5 296,9 117,4 483,7 385,5 270, ,9 296,9 116,3 495,9 376,5 269, ,8 282,0 107,3 454,4 333,6 239, ,2 263,0 102,6 435,4 307,2 235, , , , , , ,9 Gardsost. Tonn Farm-made cheese. Tons Notar : Rettkomen for tilskot. 2 Rikssummen gjeld også smør levert direkte til N. M. Salgscentral. 3 Finnmark ikkje med. Notes: I Entitled to subsidies. 2 Totals include direct deliveries to the Norwegian Dairies' Marketing Board. 3 Excluding Finnmark. Ar Year Tabell 39. Innanlandsk sal av smør og ost. Tonn Domestic sales of butter and cheese. Tons Smør Butter Kvitost Cheese Smelteost Processed cheese Brunost Whey cheese Ost i alt Total cheese Tabell 40. Utførsle og innførsle av smør og ost Exports and imports of butter and cheese Ar Year '68 Smør Butter Kvitost Cheese Utførsle Exports Smelteost Processed cheese Brunost Whey cheese Innførsle Imports Ost Cheese Tonn I kr. Tonn I kr. Tonn kr. Tonn kr. Tonn kr

62 År Year 61 Tabell 41. Offentleg kjøtkontroll (førstegongskontroll)l- Controlled slaughtering (first time control)' I alt Total Svin Pig Notar : Tala gjeld godkjende slakt. 2 Tala er retta. Notes: i Approved carcasses. 2 Revised figures. Storfe Kalv Cattle Calf Talet på slakt Number Vekt i tonn Tons Sau Sheep Geit Goat Hest Horse Middels slaktevekt i kg Average carcass weight, kilos 73,2 167,0 25,2 17,7 9,5 274,3 72,6 169,3 28,1 18,3 10,4 275,8 72,9 173,6 29,8 17,7 10,4 275, ,2 171,3 32,4 18,4 10,7 2271,6 73,2 180,0 36,8 18,7 10,7 269,1 Tabell 42. Offentleg kjotkontroll (forstegongskontroll) i dei ymse landsdelar Controlled slaughtering (first time control) by district Austlandet Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg I alt Austlandet Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg I alt Austlandet Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg alt Landsdel District I Svin Pig Storfe Cattle Kalv Calf Sau Sheep Geit Goat Hest Horse Talet på slakt Number Vekt i tonn Tons Middels slaktevekt i kg Average carcass weight, kilos 73,3 202,7 46,4 19,4 10,7 289,9 74,6 172,2 28,7 18, ,4 71,7 167,0 29,2 18,2 9,8 234,2 76,9 183,0 51,2 19,1 7,2 275,2 74,3 159,9 28,3 19,5 15,1 265,3 73,2 180,0 36,8 18,7 10,7 269,0

63 62 Tabell 43. Offentleg kjøtkontroll (førstegorigskontroll) etter månad Controlled slaughtering by month Kvartal og månad Quarter and month I alt Total Svin Pig Storfe Cattle Kalv Calf Sau Sheep Geit Goat Hest Horse Fjørfe Poultry Anna kjøt' Other meat' 1966 Talet på slakt Number 1. kvartal kvartal kvartal kvartal I alt kvartal kvartal kvartal kvartal I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Tonn Tons 1. kvartal kvartal kvartal kvartal alt kvartal kvartal kvartal kvartal alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November DE somber I alt Note : Rein, kval og andre dyr. Note. Reindeer, whale and other species.

64 63 Månad Month Tabell 44. Paringsstatistikk for svin Covered sows Purker som er para Covered sows Endring prosent Percentage change Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt I Tabell 45. Purker som er para. Prosent av tilsvarande månad året for Covered sows by month. Link relatives by year Ar Year Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Aret Tabell 46. Skinn frå pelsdyrgardane Production from fur farms År Year Selvrev Silver fox Blårev Blue fox Mink Mink

65 Bu År skapar Fylke Farms Year with County livestock 64 Tabell 47. Oppgåver frå fjoskontroll-laga Milk recording societies Kyr (årskyr) Cows Avdrått Yield Kg Pst. mjølk feitt i pr. mjølka årsku Per- Kilos of centage milk per fatty cow in content a year of milk Tørt stråfôr Hay and straw Prosent av ymse fôrslag Percentage distribution of feed consumed Luta halm Lye. treated straw Rotv. og Po- Sur- teter fôr Fodder Silage roots and potatoes Beite Pasture feed Hjel- Kraftpe- fôr fôr Con - Supp- cenlemen- trated tary feed feed Riket » >> 1965 # # » Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark... Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland... Troms Finnmark Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland.... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,21 23,2 3,9 7,3 7,4 35,0 0,7 22, ,26 19,5 3,9 11,3 7,0 31,2 0,6 26, ,23 19,3 4,0 12,1 5,5 29,1 0,7 29, ,19 17,9 4,0 13,2 6,3 26,6 0,6 31, ,12 15,6 3,2 14,3 5,8 26,1 0,6 34, ,09 13,9 2,8 16,3 4,6 25,8 0,7 35, ,10 12,7 7,0 12,5 10,0 25,5 0,6 31, ,11 13,1 5,0 13,0 8,3 25,4 3,3 31, ,14 15,9 5,7 14,0 6,6 22,0 1,2 34, ,12 17,3 5,9 13,2 4,7 21,3 0,3 37, ,02 19,0 3,8 10,9 8,7 24,4 0,6 32, ,00 10,4 7,4 11,0 12,9 25,0 0,3 33, ,03 23,1 1,8 8,0 8,2 26,8 0,7 31, ,23 22,3 0,3 8,0 8,0 32,6 0,8 28, ,18 18,5 0,8 14,4 4,7 30,3 0,5 30, ,14 7,0 3,0 15,3 7,5 31,4 0,7 35, ,11 8,7 0,1 28,2 3,1 25,9 0,5 33, ,12 13,0 0,1 26,9 3,2 22,2 0,4 33, ,16 17,0 0,5 18,6 4,3 28,4 0,1 31, ,16 22,8 2,5 8,9 4,3 27,5 0,4 33, ,15 18,2 3,3 9,7 5,1 27,9 35, ,03 21,2 0,2 14,5 2,2 23,2 0,1 38, ,93 25,8 14,6 1,3 21,5 0,3 36, ,11 30,2 9,6 0,4 17,5 42, ,08 12,9 5,4 14,3 9,5 25,5 0,6 31, ,11 13,8 3,5 15,1 8,5 24,4 3,5 31, ,12 14,7 5,0 16,7 5,7 21,8 1,1 35, ,10 15,8 4,6 15,0 4,0 21,4 0,2 39, ,00 17,5 2,1 12,2 8,7 25,2 0,6 33, ,99 11,1 4,6 12,3 12,6 27,2 0,4 31, ,99 22,5 1,5 9,4 7,6 27,1 0,9 31, ,24 19,9 0,2 9,0 8,2 33,9 0,6 28, ,15 16,4 0,2 17,5 3,3 28,0 0,5 34, ,08 6,7 1,3 17,5 5,0 31,7 1,0 36, ,07 7,1 28,4 1,6 25,0 0,5 37, ,08 10,8 0,1 27,1 1,3 21,5 0,3 38, ,13 14,5 0,6 21,0 2,4 27,0 34, ,13 19,7 3,1 11,1 2,9 27,2 0,5 35, ,13 15,5 5,5 12,2 3,8 27,3 35, ,00 16,7 0,1 17,9 1,4 22,7 0,1 41, ,92 18,8 15,9 1,0 21,5 0,4 42, ,03 25,0 11,0 0,5 15,0 0,5 48,0

66 65 Tabell 48. Maskinar og reiskapar i jordbruket Farm machinery and equipment 20. juni juni juni 1968 Traktorar Tractors 2-hjuls traktor 2-wheeled tractor hjuls traktor og andre 4-wheeled tractors a o I alt Total Traktorutstyr Tractor equipment Belteutstyr for traktor Belt equipment for tractor Lesseapparater for traktor Loading apparatus for tractor Vogner for 2-hjuls traktor Wagons for 2-wheeled tractor Vogner for 4-hjuls traktor Wagons for 4-wheeled tractor Transportriver Transport rakes Slåmaskiner og slåtteutstyr Mowers and mowing equipment Slåmaskin for 1 hest Mowing machine for i horse Slåmaskin for hestar Mowing machine for 2 horses Motorslåmaskin Motor-mower Slåtteutstyr for 2-hjuls traktor Mowing equipment for 2-wheeled tractor Slåtteutstyr for 4-hjuls traktor Mowing equipment for 4-wheeled tractor Fôrhaustar (slaghaustar) Forage harvester Potetsetjar for hest Potato planter, horse-operated Potetsetjar for traktor Potato planter, tractor-operated f Potetopptakar for hest Potato digger, horse-operated Potetopptakar for traktor Potato digger, tractor-operated f Sjølvbindar for hest Automatic binder, horse-operated Sjølvbindar for traktor Automatic binder, tractor-operated 7 702f Skurdtreskjar, sjølvgåande Grain combine, self-propelled 9661 Skurdtreskjar, slepetreskjar Grain combine, tractor-operated 3 712f Tabell 49. Traktorar i jordbruket. Stk. Number of tractors in agriculture. Nos Fylke County I alt Total 2-hjuls 2-wheeled 4-hjuls og andre 4-wheeled and other Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Total Jordbruksstatistikk 1968

67 66 Tabell 50. Produksjon av maskinar og reiskapar til landbruket. Stk. Production of machinery and implements for agriculture. Nos Vanlege plogar for traktor Ploughs for tractor Kultivatorar Cultivators Andre harver Other harrows Ugrasreinskarar og hakker Implements for row-crop hoeing Naturgjodselspreiarar Distributors for natural fertilizer Kunstgjodselspreiarar Distributors for commercial fertilizer Potetopptakarar Potato diggers River (traktorriver) Tractor rakes Såmaskinar Grain drills Potetsetjarar Potato planters Tabell 51. Innførsle av landbruksmaskinar. Stk. Imports of agricultural machinery. Nos Traktorar Tractors Av desse : med 2 hjul Of these: 2-wheeled >> 3-4 hjul 3-4-wheeled » belte with belt Gjødselspreiarar Fertilizer distributors Såmaskinar for hest og traktor Grain drills Slåtteutstyr for traktor Mowing equipment for tractor Silohaustarar Silage harvesters Sjolvbindarar Automatic binders Skurdtreskjarar Grain combines Potetopptakarar Potato diggers Motordrivne frukttresproyter Motor sprayers Mjølkemaskinar Milking machines Tabell 52. Forbruk av kunstgjodsel rekna i tonn grunnstoff Consumption of commercial fertilizers in metric tons of N, P and K Ar Year I alt Total Nitrogen (N) Nitrogen Fosfor (P) Phosphorus Kalium (K) Potassium

68 67 Tabell 53. Tilgang på kraftfôr. Innført og frå innanlandske tilverkarar Supplies of concentrated feeds. Imports and deliveries from domestic producers Innført Imported Proteinkraftfôr Proteins Av oljefrø From oil-seeds Anna Other Sum Total Karbohydratkraftfôr Carbohydrates Mais Maize Durra Doura Fôrkveite Wheat for feed Fôrrug Rye for feed Fôrbygg Barley for feed Fôrhavre Oats for feed Anna Other Sum Total Norskprodusert' Domestic products' Proteinkraftfôr Proteins Sildemjøl Herring meal Fiskemjøl o. 1. Fish meal a o Av oljefrø From oil-seeds Anna Other Sum Total Karbohydratkraftfôr Carbohydrates Avfallsmjøl av korn Bran Fôrkveite, gropp/kli Wheat for feed.. Fôrrug, gropp/kli Rye for feed Fôrbygg, grøpp/kli Barley for feed... Fôrhavre, grøpp/kli Oats for feed Sum Total I I I Tonn Tons I alt Grand total I Note : Gjeld også norsk produksjon.av innførte råemne. Note: 1 Including production from imported crude materials

69 68 Tabell 54. Kraftfôromsetnaden i dei einskilde månader. Tonn Sales of concentrated feeds by month. Tons Ar og månad Year and month 1967 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Total Omsetnad til grossist Sales to wholesalers Proteinkraftfôr Proteins Innført Norsk 2 Imported Domestic 2 Karbohydratkraftfôr1 Carbohydrates 1 Innført Imported Norsk2 Domestic 2 Omsetnad frå grossist3 Sales from wholesalers 3 I alt Total Proteinkraftfôr Proteins Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember No tar : Heil kveite, rug, bygg og havre til fôr er rekna med. 2 Gjeld og norsk produksjon av innførte råemne. 3 Medrekna sal direkte frå bygdemøller og havregrynsmøller. Notes: Including grains for feed. 2 Including production from imported crude materials. Including direct deliveries from local mills.

70 Tabell 55. Arbeidskraft på bruka. Årsverk Labour force on holdings. Man-years År Year Sum årsverk Man-years, total Menn Males Kvinner Females Brukarar og ektemakar Farmers and spouses Menn Males Kvinner Females I alt' Total' Andre familie medlemer Other family members Menn Males Kvinner Females Av dette i jordbruket 2 Of which in agriculture' Not ar : Medrekna arbeid i eigen skog og husarbeid. 2 Utan skogs- og husarbeid. Notes: 1- Including forestry and household work. 2 Less forestry and household work. Framand ar beidshjelp Hired workers Menn Males Kvinner Females Tabell 56. Personlege brukarar etter bruket som leveveg Holders by holding as source of livelihood År Year I alt Total Brukarar med bruket som With the holding as einaste leveveg sole source of livelihood viktigaste leveveg main source of livelihood ikkje viktigaste leveveg secondary source of livelihood Einaste leveveg Sole source of livelihood Prosent Percentages Viktigaste leveveg Main source of livelihood Ikkje viktigaste leveveg Secondary source of livelihood Menn og kvinner i alt Males and females ,2 30,0 30,8 40,9 25,5 33,6 39,1 22,6 38,3 37,8 19, 8 42,4 34,4 20, 4 45,2 Menn Males ,2 31,0 32,8 38,6 26,2 35,2 37,8 22,9 39,3 37,6 20,2 42,2 34,9 20,6 44,5 Kvinner Females ,1 19,6 11,3 72,1 16,5 11,4 58,4 17,3 24,3 40,3 14,1 45,6 27,1 17,3 55,6

71 70 Tabell 57. Årsverk i 1966 i prosent av 1959 Man-years in 1966 as percentages of 1959 Landsdel Region Bruksklasse Size of holding Menn Males Kvinner Females Brukarar Brukarar og ekte- Familie- Framand og ekte- Familie- Framand I alt makar hjelp hjelp I alt makar hjelp hjelp Total Holders Family Hired Total Holders Family Hired and spouses members workers and spouses members workers Landsdel: Austlandet 75,2 80,8 76,9 57,2 84,1 90,4 64,6 53,4 Agder 64,7 68,8 63,6 35,1 79,6 84,9 55,9 60,2 Vestlandet 87,7 92,2 78,9 73,9 84,8 91,7 66,0 54,5 Trøndelag 86,1 95,0 72,9 67,0 82,7 93,3 54,6 45,9 Nord-Noreg 73,9 77,6 64,4 73,5 77,0 83,6 52,0 33,8 I alt Total I 79,4 84,7 74,2 60,5 82,5 89,4 60,9 50,4 Bruksklasse: Size of holding 5,1-20 dekar decares.. 50,6 49,6 52,8 58,0 71,3 75,5 45,0 42,3 20,1-50»».. 73,1 76,5 65,8 54,2 80,6 87,7 57,9 40,1 50,1-100»».. 94,1 102,7 82,4 63,3 93,3 103,7 70,0 56,8 100,1-200»».. 94,2 112,4 85,6 59,0 93,3 106,1 71,1 53,7 Over 200»». 82,1 105,4 91,5 66,1 87,1 99,7 66,3 62,0 Tabell 58. Årsverk. Prosent Man-years. Percentages Menn Males Kvinner Females År Year I alt Total Brukarar og ektemakar Holders and spouses Arbeidshjelp Workers Familiemedlemer Family members Framand hjelp Hired workers I alt Total Brukarar og ektemakar Holders and spouses Arbeidshjelp Workers Familiemedlemer Family members Framand hjelp Hired workers ,0 47,5 33,0 19,5 100,0 55,7 29,6 14, ,0 56,1 28,6 15,3 100,0 64,1 27,4 8, ,0 65,7 21,6 12,7 100,0 77,4 17,8 4, ,0 65,9 22,8 11,3 100,0 80,5 15,8 3, ,0 70,1 20,3 9,6 100,0 84,0 13,1 2,9 Tabell 59. Årsverk pr. bruk og pr. 100 dekar jordbruksareal Man-years per holding and per 100 decares of agricultural area År Year Pr. bruk Per holding I alt Total Menn Males Kvinner Females Pr. 100 dekar Per 100 decares Pr. bruk Per holding Pr. 100 dekar Per 100 decares Pr. bruk Per holding Pr. 100 dekar Per 100 decares ,75 5,36 1,29 2,51 1,46 2, ,41 5,01 1,11 2,31 1,30 2, ,94 3,83 0,90 1,78 1,04 2, ,89 3,65 0,86 1,66 1,03 1, ,82 3,21 0,83 1,46 0,99 1,75

72 71 Tabell 60. Norges Landbrukshogskoles prisindeks for jordbruket. Årsindeks. 1952=100 Index of agricultural prices. 1952=100 1 I. Jordbruksprodukt i alt Farm products, total A. Planteprodukt Crops 1. Korn Grains 2. Potet Potato 3. Hagebruksprodukt Horticultural products 4. Stråfôr Hay B. Husdyrprodukt Livestock products 1. Mjølk Milk 2. Kjøt Meat 3. Flesk Pork 4. Ull Wool 5. Egg Egg II. Produksjonsmiddel og produksjonstenester Means of production and production services A. Uvarige produksjonsmiddel Non-durable 1. Kunstgjødsel og kalk Fertilizer and limestone 2. Innkjøpt fôr Purchased feed stuffs a. Kraftfôr, vege gj.snitt Concentrated feed, weighted average price Kraftfôr, utan subsidiar excl. subsidies Kraftfôr, med subsidiar incl. subsidies b. Skummamjølk Skimmed-milk 3. Såvarer Seed 4. Traktorbrensel Tractor fuel 5. Ymse Miscellaneous 6. Produksjonstenester Production services B. Varige produksjonsmiddel Durable means of production 1. Bygningar Buildings 2. Maskinar og reiskapar Machinery and equipment 3. Groftemateriale Drainage materials III. Arbeidslon Wages I Tabell 61. Kjøp og leigemaling av norsk korn. Korn- og potettrygd Grain purchased and grain milled for producer. State subsidies to grains and potatoes År Year Note : 1 Godkjend til trygd. Note: 1- Entitled to subsidies. Kjøp Tonn Purchase Tons Leigemaling Tonn Milled for producer Tons Korn- og potettrygd Subsidies to gr ains and potatoes Bruk med trygd Subsidized holdings Trygd i alt Subsidies, total Av dette Of which Prosent Percentages Korn- Potet- Korn- Potettrygd trygd trygd trygd For For For For grain potatoes grain potatoes kr kr kr ,2 37, ,8 17, ,6 24, ,5 21,

73 72 Tabell 62. Prisar på norsk kornl. Kr. pr. 100 kg Prices of Norwegian grain'. Kroner per 100 kilos Avlingsår Crop year I Kveite Wheat Rug Rye Bygg Barley Havre Oats Note : Statens Kornforretnings prisar for basis kvalitet. Note: Basic prices paid by the State Grain Corporation. Månad Month Tabell 63. Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prices received by producers for agricultural products Høy' Hay' Kr. pr. 100 kg Kroner per 100 kilo 1966 I Potet' Potato' Egg' Eggs' Kr. pr. 100 kg Kroner per 100 kilo Kr. pr. kg Kroner per kilo Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 27,00 34,00 39,00 30,00 40,00 39,00 31,00 41,00 38,00 32,00 40,00 38,00 33,00 42,00 34,00 27,00 30,00 42,00 28,00 32,00 42,00 29,00 33,00 42,00 29,00 35,00 38,00 32,00 32,00 42,00 5,00 4,77 5,10 34,00 35,00 44,00 5,00 4,98 5,57 36,00 36,00 45,00 5,40 5,43 5,73 36,00 36,00 46,00 5,40 5,43 5,73 40,00 38,00 38,00 5,45 5,43 5,73 41,00 43,00 44,00 5,45 5,43 5,40 (69,00)( 113,00)(77,00) 4,77 4,83 5,17 41,00 55,00 35,00 4,77 4,83 5,17 30,00 35,00 33,00 4,92 4,97 5,34 27,00 33,00 30,00 5,38 5,15 5,53 27,00 37,00 34,00 5,37 5,37 5,53 28,00 37,00 38,00 5,17 5,37 5,43 Aret I 30,00 36,00 39,11 34,00 38,00 39,00 5,22 5,20 5,50 Oksekjøt' Beef4 Sauekjøt 4 Mutton' Flesk' Pork' Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kroner per kilo Kroner per kilo Kroner per kilo 1966 i I 1967 I I Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 7,50 8,10 8,49 7,50 7,73 7,60 5,87 6,20 6,59 7,50 8,11 8,43 7,50 7,49 7,60 5,75 6,20 6,41 7,42 8,20 8,21 7,50 7,35 7,60 5,75 6,20 6,35 7,40 8,20 8,20 7,50 6,76 7,60 5,75 6,13 6,35 7,40 8,20 8,20 7,50 7,08 7,60 5,80 6,10 6,56 7,48 8,31 8,60 7,50 7,25 7,60 5,93 6,40 6,60 7,80 8,74 9,30 7,50 7,25 7,60 5,95 6,45 6,60 7,95 8,80 9,30 7,50 7,25 7,60 5,95 6,48 6,62 7,91 8,80 9,45 7,60 7,25 7,99 5,99 6,76 6,85 7,83 8,69 9,68 7,75 7,39 8,00 6,19 6,95 7,10 7,80 8,50 9,85 7,75 7,60 8,00 6,25 7,05 7,19 7,89 8,50 9,85 7,75 7,60 8,00 6,22 7,05 7,17 Aret I 7,66 8,43 8,96 7,57 7,33 7,73 5,95 6,50 6,70 Notar : 1 Pressa høy, Trondheim, fritt opplesst jarnbane. 2 Vanlege kvite matpoteter fritt leverte grossist, Oslo, ekskl. emballasje. Årsmiddel utan juli. 3 Netto avrekningspris til produsent, Austlandet. Årsmiddel med etterbetaling. 4 Brutto avrekningspris til produsent for slakt i heile skrottar leverte Oslo, klasse I, etter notering frå Norges Kjøtt- og Fleskesentral.

74 73 Tabell 64. Prisar på planteprodukt Crop prices Potet Potato Hovudkål Cabbage Blomkål Cauliflower Gulrot Carrot Purre Leek Kepaløk Onion Eple Apple Pære Pear Veke nr. Week no Pris i øre pr. kg Price in ore per kilo Normalpris Standard price Ovre prisgrense Price limit Normalpris Standard price Øvre prisgrense Price limit Marknadspris Market price » » » » » » Tabell 65. Prisar på husdyrprodukt Prices of livestock products Okse Kl. I Bull Kvige Kl. I Heifer Ku Kl. I Cow Kalv 1 Kl. I Calf' Tomat Tomato Mellomkalv Halffat calf Spedkalv Lean calf Lam 2 Kl, I Lamb' Gris Kl. I Pig Egg Kl. A Egg Middelpris etter jordbruksavtalen: Kr. pr. kg Kroner per kilo Mean price according to agreement ,55 6,00 5,55 9,50 8,00 5,75 7,40 5,65 6, ,03 6,17 5,64 10,09 8,42 6,01 7,50 5,82 6, ,45 6,40 5,80 10,35 8,65 6,20 7,85 5,85 6, ,12 7,27 6,68 10,97 9,27 6,82 8,75 6,19 6, ,30 7,45 6,86 11,15 9,45 7,00 8,95 6,60 6, ' 9,45 8,60 8,00 12,30 10,60 8,15 10,20 6,75 6,35 Marknadspris: Market price ,80 5,85 5,36 9,55 8,00 5,87 7,40 5,75 6, ,14 6,06 5,56 10,08 8,63 5,87 7,50 5,82 6, ,48 6,48 5,90 10,29 8,79 6,10 7,85 5,86 6, ,14 7,19 6,63 10,97 9,25 6,79 8,73 6,20 6, ,47 7,52 6,78 11,19 9,41 7,16 8,94 6,60 6,25 Notar : Gjøkalv. 2 Unnateke ferske lam i tida 1. juli-1. september, og soglam. 3 For okse, kvige, ku og gris gjeld prisen slakt utan nyrestokk og ister. Notes: Fat calf. 2 Less young lambs 1 July-1 September. 3 Bulls, heifers, cows and pigs: Prices for dressed carcasses.

75 74 Tabell 66. Prisnoteringar for norsk ull. Kr. pr. kg Prices of Norwegian wool. Kroner per kilo I Sams heilårs- og haustull Unclassified Klasse C Klasse A Klasse A Ekstra 6. oktober oktober september mars juli februar juli juli ,00 10,15 10,50 11,00 6,00 9,50 11,35 11,85 6,50 11,90 12,50 12,90 7,50 13,10 13,60 14,30 8,00 16,00 16,80 17,20 8,50 16,50 17,30 17,70 6,50 14,50 15,30 15,70 4,50 12,50 13,30 13,70 Tabell 67. Middelprisar for pelsskinn ved Oslo-auksjonane. Kr. pr. skinn Average prices of fur skins at the Oslo auctions. Kroner per skin Sølvrev Silver fox Platinarev Platinum fox Blårev Blue fox Mork mink Dark mink Hannar M. Tisper F. Mink (I-II) Mink Hannar M. Pastell Tisper F. Silverblue Hannar M. Tisper F. Middel » » » » » » Desember Januar Mars Mai Desember Februar Mars Mai

76 75 Tabell 68. Rekneskapsresultat i jordbruket Working results of farms Ar Year Distrikt District Bruksklasse Size of holding Talet på bruk Number of farms Innmarksareal. Dekar pr. bruk Agric. area per farm. Decares Jordbrukskapital Agricultural assets Produksj ons - inntekter Gross income Kroner pr. dekar Kroner per decare Kostnader Expenditure Driftsoverskot Farm income Av dette Of which I alt utanom arbeid og Leigerenter hjelp Total Hired ex- worcluding kers labour and interest -Utrekna rentekrav Calculated income Arbeidsforteneste til fam. Family labour earnings Lønsevne Earning capacity Forrenting Net income ,20 234,45 38,26 120,49 29,68 90,81 129,07-45, ,11 244,63 38,24 134,24 30,08 104,16 142,40-39, ,21 270,26 39,85 153,10 34,34 118,76 158,61-36, ,24 291,45 41,71 157,08 35,24 121,84 163,55-47, ,65 346,43 44,41 168,81 35,51 133,30 177,71-58, Flatbygder'P/ainregion" ,48 311,84 48,04 157,60 31,32 126,28 174,32 1,69 Skogbygder' Forest region" ,77 239,11 35,21 125,45 25,61 99,84 135,05-31,80 Dal- og fjellbygder' Valley and mountain region" ,65 336,62 47,26 203,77 39,60 164,17 211,43-102,74 Agder Agder counties ,00 375,31 28,40 201,29 40,10 161,19 189,59-102,21 Jæren og Boknfj ,14 686,51 48;66 288,97 46,58 242,39 290,99-11,44 Fjord- og innbygder 2 Inner fjord region ,18 433,97 54,11 177,10 42,26 134,84 188,95-134,81 Kystbygder Coast region ,55 483,66 40,75 213,14 44,01 169,13 209,88-157,50 Nord-Noreg Northern Norway ,25 348,18 41, ,20 116,32 157, Inntil Up to 50 dekar ,11 464,81 42,66 241,64 43,34 198,30 240,96-180,81 50, ,54 379,34 36,85 185,35 38,75 146,60 183,45-102,08 100, ,02 322,48 45,66 158,88 33,17 125,71 171,37-15,71 200, ,17 244,85 49,04 115,28 27,41 87,87 136,91 26,70 300, ,30 248,12 67,20 95,98 28,76 67;22 134,42 43,14 Over ,16 224,73 86,30 69,13 26,82 42,31 128,61 46,83 Notar : 1 På Austlandet og i Trøndelag. 2 På Vestlandet og i Trøndelag. Notes: In Eastern Norway and Trøndelag. 2 In Western Norway and Trøndelag. Tabell 69. Nettoinntekt. Kr. pr. familie Net income. Kroner per family Arbeidsvederlag og forrenting: Labour earnings and interest income Jordbruket Agriculture Skog og anna Forestry and other I alt Total Gjeldsrenter og kåryting Interests in debts and payment in money or kind to the previous owners of the farm Nettoinntekt Net income

77 76 Tabell 70. Nettoutbyte ved meieria Net income of dairies År Sentralområde Year District Sal av meierivarer' og tilskot Sales of dairy products' and subsidies Meieridrifta Dairying Driftsutgifter Expenditure Nettoutbyte Net income I alt Total Pr. liter' Per litre 2 Nettoutbyte av anna verksemd Net income from other activity I alt Total Nettoutbyte i alt ved meieria Total net income of dairies Pr. liter' Per litre' Pr. kg' Per kilo' 1000 kr kr kr. Ore 1000 kr kr. Ore Ore , ,73 86, , ,55 90, , ,32 93, , ,30 97,29 Austlandet , ,73 94,80 Telemark , ,18 95,23 Agder , ,61 93,71 Vestlandet , ,27 96,29 More og Romsdal , ,31 101,18 Trøndelag , ,13 97,13 Nord-Noreg , ,88 104,64 Finnmark , ,09 128,13 Notar : Frådrege kjøp av meierivarer. 2 Omrekna heilmjølk frå eigne leverandørar. Notes: Less purchase of dairy products. 2 Whole milk equivalent received from own suppliers. Ar Sentralområde Year District Tabell 71. Driftsutgifter' ved meieria kr. Expenditure' of dairies. i 000 kroner I alt Total Loner g sosiale utgifter Wages and socia. l expenses Brensel, kraft, vatn, kjøling Fuel, electricity, etc. Hjelpemiddel, em ballasje Appliances, packaging matersals Kontorutgifter, assuranse Frakter m.v. Frei ht Office charges exensep, insu- ranee, etc. Renter Interest Av gjeld e On debt Av parts- kapital P On shares Ymse Miscellaneous Vedlikehald Ma intenance Av- skriv-. m gar Depre. ciation Austlandet Telemark Agder Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nord-Noreg Finnmark Note : Frådrege refunderte driftsutgifter. Note: Excluding reimbursements.

78 Ar Sentralområde Year District 77 Tabell 72. Nettoutbyte ved meieria etter bruken Net income of dairies by use of available money I alt Total Utbetalt til leverandørane for mjølk Paid to suppliers for milk I alt Total Kumjølk Cow's milk Geitmjølk Goat's milk Utbetalte statstilskot Government subsidies Andre utreisler for leverandørane Other payments on account of suppliers Anna (fondsavsetting o.a.) Miscellaneous (transferred to funds etc.) kr Austlandet Telemark Agder Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nord-Noreg Finnmark Ore pr. liter Ore per litre 88, ,75 75,03 119,08 8,24 3,79 0, ,55 84,83 84,07 127,21 3,94 3,94 0, ,32 87,61 86,85 128,87 3,83 3,90 0, ,30 90,73 89,98 131,18 4,05 4,69 0,83 Austlandet Telemark Agder Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nord-Noreg Finnmark 97,73 91,43 90,76 139,85 1,91 3,87 0,52 98,18 90,07 89,28 132,24 3,84 3,81 0,46 96,61 87,02 87,02-4,76 3,46 1,37 99,27 91,55 91,13 143,46 3,62 3,36 0,74 104,31 89,67 88,80 133,54 5,82 7,50 1,32 100,13 91,67 91,51 128,13 2,65 5,20 0,61 107,88 87,03 83,24 123,54 11,46 8,00 1,39 132,09 80,98 80,98 31,02 10,70 9,39

79 78 Tabell 73. Jordbrukets totalrekneskap. Mill. kr. Aggregate account of agriculture. Million kroner ' A. Inntekter Income a. Planteprodukt Crops Korn Grains 289,6 281,9 296,0 357,9 570,2 Poteter Potatoes 162,2 154,2 152,6 161,2 189,8 Stråfôr Hay 3,3 2,7 2,6 2,9 3,2 Grønsaker Vegetables 129,2 144,5 152,6 155,8 165,5 Frukt, bær, blomster Fruit, berries, flowers 255,5 274,3 295,4 348,1 366,9 Sum a. Planteprodukt Total crops 839,8 857,6 899, , ,6 b. Husdyrprodukt Livestock products Mjølk Milk 1 324, , , , ,4 Kjøt Meat 442,0 468,2 515,7 516,5 555,2 Flesk Pork 295,2 319,9 326,3 354,5 385,9 Huder og skinn Hides and skins 23,1 24,4 26,9 22,7 20,9 Ull Wool 57,2 64,5 65,3 54,6 52,4 Egg og fjørfeslakt Eggs and poultry meat 181,6 196,4 215,2 226,6 235,9 Levande dyr Live animals 1,6 1,9 1,1 2,0 1,9 Pelsdyr Fur animals 149,7 185,8 214,0 200,2 228,3 Rein, kaninar osb. Reindeers, rabbits etc. 13,9 18,2 19,4 19,7 21,8 Sum b. Husdyrprodukt Total livestock products 2 488, , , , ,7 C. Andre inntekter Other income 187,3 200,0 199,2 217,0 236,5 d. Lagerendringar Changes in stocks - 36,5-23,1-23,0-27,1 27,7 Sum A. Inntekter Total income 3 479, , , , ,5 B. Kostnader Expenditure Kunstgjødsel Fertilizers 146,6 153,1 163,0 173,4 182,2 Innkjøpt fôr Purchased feeds 775,5 885,2 957, , ,4 Såfrø og planter Seeds and plants 52,5 57,4 66,4 65,5 68,5 Andre kostnader Other expenditure 321,7 351,0 381,6 434,3 468,7 Kapitalslit Depreciation 629,0 683,5 716,2 769,2 801,4 Sum B. Kostnader Total expenditure 1 925, , , , ,2 Nettoprodukt Net product 1 554, , , , ,3 + statstilskot + subsidies 75,1 191,4 190,5 220,1 253,2 - renter av eigen og lånt kapital - interest on own and borrowed capital 426,7 450,4 463,2 483,7 497,7 Utrekna total arbeidsinntekt Estimated total income from labour 1 202, , , , ,8 Av inntektene : Of total income: Sal av plante- og husdyrprodukt Sale 2 909, , , , ,8 Heimeforbruk av plante- og husdyrprodukt Home consumption 376,7 370,8 375,6 394,7 401,3 Note : 1 Førebels oppgåve. 'Vote: 1 Provisional figures. Tabell 74. Investeringar i jordbruket. Mill. kr. Investments in agriculture. Million kroner Bruttoinvestering Gross capital formation Kapitalslit Depreciation Nettoinvestering Net capital formation Av dette til: Of which: Driftsbygningar og grunnforbetringar Agric. buildings and soil preservation Maskinar m.v. Machinery Note: 1 Førebels oppgåve. Note: 1 Provisional figures.

80 79 Tabell 75. Kjende utlån til jord- og skogbruk. Mill. kr. Registered loans to agriculture and forestry. Million kroner Långjevar Lender group juni des. 30. juni des juni des. juni des. Statsbankar State banks Forretnings- og sparebankar Commercial and savings banks Andre kredittinstitusjonar 2 Other credit institutions' Offentlege fond, trygdelag o. 1. General funds, insurance companies etc. Sum Total ' '114 ' Notar : Førebels oppgåve. 2 Medrekna kredittsamskipnader m. v. og frå 31. desember 1965 også private finansieringslag. Notes : Provisional figures. 2 Including loan associations etc. and from 31 December 1965 also private financial companies. Tabell 76. Statstilskot til bureising, jorddyrking m. v kr. Government grants to new cultivation of land, etc. i 000 kroner Bureising Ar Starting Year new farms Jorddyrking m. V. Tilling of new soil etc. Søkking,.sog vassforsyningsarbeid Water lowering and water supply Vegar til jordbruksforemål Roads for agricultural purposes Potetkjellarar, gjødseloppsamling, siloar m. v. Potato cellars, store rooms for manure, silos etc. Fondet til driftsbygningar i jordbruket. Nedskrivn.- tilskot The fund for agricultural buildings ' Tabell 77. Tilskot til prisregulering. Mill. kr. Subsidies to the regulation of prices. Million kroner År Year I alt 2 Grand total' Over Prisdirektoratets fond From funds for priceregulation Sum Total Over statsrekneskapen' From central government' Korn og mjøl Grains and flour Mjølk og mjølkeprodukt Milk and milk products Kraftfôr Concentrated feed Kunstgjødsel Commercial fertilizers Margarin m. V. Margarine etc Notar : Pristilskot frå statsrekneskapen til Prisdirektoratets fond er ikkje tekne med under statsrekneskapen. 2 Torske- og sildefisket er ikkje teke med. 3 Forebels oppgåve. Notes : Excluding subsidies transmitted to funds for price regulation. 2 Excluding subsidies to cod and herring fisheries. 3 Provisional figures.

81 80 Tabell 78. Loner' i jordbruk og skogbruk. Kr. Wages' in agriculture and forestry. Kroner Sommar Summer Vinter Winter I -68 Menn Males På arbeidsgjevars kost With board Månadsløn: Monthly wages: Gardsarbeidar Hired worker Fjøsrøktar Cow tender På eigen kost Without board Månadsløn: Monthly wages: Gardsarbeidar Hired worker Fjøsrøktar Cow tender På arbeidsgjevars kost With board Dagløn: Daily wages: Slåttearbeid Mowing operations 30,32 47,43 51,36 Anna tilfeldig gardsarbeid Other casual farm work 28,13 45,38 49,52 26,49 43,79 47,50 Fast gardsarbeid Permanent farm work 25,84 42,65 46,17 24,37 41,18 44,78 Tømmermannsarbeid Carpenters 36,79 61,46 67,77 35,75 59,18 67,45 På eigen kost Without board Dagløn: Daily wages: Slåttearbeid Mowing operations 35,32 55,83 60,00 Anna tilfeldig gardsarbeid Other casual farm 'work ,70 54,62 59,24 32,28 53,93 57,96 Fast gardsarbeid Permanent farm work. 31,41 51,62 55,23 30,21 51,16 57,18 Tommermannsarbeid Carpenters 41,81 69,84 78,71 41,13 68,57 78,24 Traktorførar (leigekøyring) Tractor drivers 40,91 65,28 68,45 40,64 65,24 68,58 Dagsforteneste: Daily earnings: Grøftearbeid Ditch digging 39,24 63,53 68,02 37,96 62,54 65,17 Skogsarbeid Forestry work 39,35 65,06 69,55 37,85 64,85 69,43 Skogskøyring, mann og hest Timber hauling (man and horse) 55,84 91,60 99,94 54,97 91,25 99,68 Hogstprisar: Prices for felling timber: Pr. m3 tømmer, berkt Per cu. m. of timber, barked ,87 23,36 23,85 16,82 23,92 24,10 Pr. m3 tømmer, uberkt Per cu. m of timber, unbarked.. 11,25 15,61 15,77 11,40 15,84 16,08 Pr. famn. ved Per cord of 2,4 cu. m. fuelwood 40,14 61,15 63,10 39,97 61,71 63,72 Pr. 1 meters reis, ved Per reis fuelwood 3,35 5,14 5,31 3,32 5,29 5,44 Kvinner Females På arbeidsgjevars kost With board Månadsløn: Monthly wages: Tenestjente Hired worker Budeie Cow tender På arbeidsgjevars kost With board Dagløn: Daily wages: Slåttearbeid Mowing operations 20,23 33,94 36,93 Anna tilfeldig gardsarbeid Other casual farm work 18,93 33,41 35,61 17,67 31,72 33,72 På eigen kost Without board Dagløn: Daily wages: Slåttearbeid Mowing operations 24,52 42,02 44,18 Anna tilfeldig gardsarbeid Other casual farm work 23,64 41,56 44,07 22,63 39,30 42,54 Note : Lon på arbeidsgjevars kost gjeld berre kontantløna. Løn på eigen kost gjeld full løn (verdi av frie naturalia rekna med). Note: Wages with board refer to cash wages only. Wages without board refer to total payment in cash and kind.

82 81 Tabell 79. Gjennomsnittsforteneste for tilsette i jordbruket september 1968 Average earnings in agriculture September 1968 Lønemåte Wage category Månadslønte Paid by month Menn Males I alt Total Gardsstyrar Farm manager Agronom, formann Foreman Gardsarbeidar Farm hands Røktar Cattleman Fjøsrøktar Cow tender Personar' Persons' Forteneste Earnings Kontant Naturalia Overtidsbetaling I alt Total lon Payment in cash Payment in kind Payment for overtime Kr. Kr. Kr. Kr Kvinner Females I alt Total Vekelønte Paid by week Menn Males I alt Total Gardsarbeidar Farm hands Kvinner Females I alt Total Timelonte Paid by hour Menn Males I alt Total Gardsarbeidar Farm hands Gardsarbeidar, fast hjelp Farm hands, permanent.. Gardsarbeidar, tilfeldig Farm hands, casual Kvinner Females I alt Total Note : Med oppgåve over lon. Note: 1 Reported ,38 8,24 0,14 0, ,41 8,29 0,12 0, ,43 8,34 0,09 0, ,36 8,18 0,18 0, ,88 7,82 0, Jordbruksstatistikk 1968

83 82 Tabell 80. Sal av faste eigedomar i dei einskilde fylke Sales of real property, by county Fylke County Heile landet The whole country Bykommunar Urban municipalities Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Total Heradskommunar Rural municipalities Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Eigedomar Properties 1963 f 1964 I 1965 I 1966 I I 1964 f Salssum Amount 1965 I kr kr kr kr kr I alt Total I

84 83 Tabell 81. Eigedomssal i heradskommunar etter storleik (matrikkelskyld) Sales of real property in rural municipalities, by assessed site value Eigedomsslag Kind of property År Year Alle klasser All classes Kl. 0 Kl. 1 Kl. 2 Kl. 3 Kl. 4 Kl. 5 Kl. 6-7 Under 0,24-0,51-1,01-3,01-5,01-10,01 0,24 0,50 1,00 3,00 5,00 10,00 skyldskyld- skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- mark mark i mark mark mark mark mark og meir Eigedomar, under 24 ore i skyld Properties, less than 24 ore skyld Eigedomar, minst 24 ore i skyld Properties, at least 24 ore skyld Jordbruk, fritt sal Agric holdings, free sale... Jordbruk, familiesal Agric. holdings, family transfers Andre eigedomar Others I alt (utan Finnmark) Total I Eigedomar, under 24 ore i skyld Eigedomar, minst 24 ore i skyld Jordbruk, fritt sal.... Jordbruk, familiesal... Andre eigedomar I alt (utan Finnmark)... Eigedomar, under 24 ore i skyld Eigedomar, minst 24 ore i skyld Jordbruk, fritt sal Jordbruk, familiesal... Andre eigedomar I alt (utan Finnmark)... Eigedomar, minst 24 ore i skyld Jordbruk, fritt sal.... Jordbruk, familiesal... Andre eigedomar Tal på eigedomar Numbers of properties Gjennomsnittspris pr. eigedom. Kr. Average price per property. Kroner Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. eigedom. Skyldmark Average assessed site value per property. Skyldmark' 0,03 0,03 1,96 0,35 0,73 1,80 3,95 6,86 16,15 2,35 0,36 0,73 1,84 3,84 6,79 17,26 1,11 0,35 0,72 1,80 3,89 7,09 20,24 0,30 0,03 0,35 0,73 1,83 3,86 6,82 17,27 Gjennomsnittspris pr. skyldmark. Kroner Average price per unit of assessed site value. Kroner Note: 1- <(Skyldmark» is a unit of assessed site value.

85 84 Tabell 82. Middelpris pr. skyldmark for jordbruk i fritt sal i dei einskilde fylke. Kr. Average price per unit of assessed site value. Agric. holdings, free sale, by county. Kroner Fylke County Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms I alt (utan Finnmark) Total Gjennomsnitt for 5 år Average of 5 years Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms I alt (utan Finnmark) Total Kl. 1 0,24-0,50 skyldmark Kl. 2 0,51-1,00 skyldmark Kl. 3 1,01-3,00 skyldmark Kl. 4 3,01-5,00 skyldmark Kl. 5 5,01-10,00 skyldmark Kl. 6 10,01-20,00 skyldmark Kl. 7 over 20,00 skyldmark

86 85 Tabell 83. Prisar på boligtomter inntil 3 dekarl Prices of building sites up to 3 decares 1 År Year Byggjeklar tomt Halvferdig Prepared for building Alle Råtomt tomt tomter Not pre- Partly Kommunale All sites pared for prepared Alle sal Private sal sal building for building All sales Private sales Municipal sales Gjennomsnittspris. Kr. pr. m2 Average price. Kroner per sq. m ,69 2,87 1,91 4,66 4,76 4, ,68 5,45 5,36 9,47 10,65 5, ,23 7,81 9,34 15,79 16,71 12,91 Relativ pris 1939 = 100 Percentages of Prisindeks Price index 1958 = A B Notar : 1 I 38 utvalde kommunar med grenser som i A -- Relativ pris vegen etter omsetnad i 4 hovudområde. B = Relativ pris rekna ut etter omsetnaden i 12 område. Notes: In 38 selected municipalities. 2 A Relative prices weighted according to sales in 4 main districts. B = Relative prices weighted according to sales in 12 districts.

87 86 Tabell 84. Avhendingar av boligtomter inntil 3 dekar Transfers of building sites up to 3 decares I alt Total Under kr. 2,00 pr. m2 Under kroner 2,00 per sq. m 2,00 4,99 5,00 9,99 Etter pris i kr. pr. m 2 By price in kroner per sq.rn 10,00 14,99 15,00 19,99 20,00 24,99 25,00 29,99 30,00 34,99 35 og over 35 and over I alt Total Råtomter Not prepared/or building Halvferdige tomter Partly prepared for building Byggjeklare tomter Prepared for building Av desse : Of these: Private sal Private sales Kommunale sal Municipal sales

88 87 Tabell 85. Bruk over 5 dekar utan og med potetareal, etter bruksklasse Holdings over 5 decares without and with potato area by size of holding Bruksklassar etter jordbruksareal i dekar I alt Size of holding by agricultural area in decares Total 5,1-20,1-50,1-100,1- Over 20,0 50,0 100,0 200,0 200 Bruk i alt Holdings, total» utan potetareal Holdings without potato area» med potetareal Holdings with potato area Bruk med areal for : Holdings with area destinated for: tidlegl hausting early' harvest vanleg hausting ordinary harvest Bruk som dyrkar: Holdings producing: for eige bruk for home use for sal for sale Bruk med: Holdings with: 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area 1,0-1,9 -»- -»- 2,0-2,9 -»-- -»- 3,0-4,9 ---»- -»- 5, s- --»- 10,0-19,9 -»- -»- 20,0-39,9 --»- -»- 40,0 dekar og meir or more 0,01-0,9 dekar decares 1,0-1,9 -»- 2,0-2,9 -»- 3,0-4,9 -» »- 10,0-19,9 -»- 20,0-39,9 --»- 40,0 dekar og meir or more Bruk Holdings * J Prosent Percentages 30,3 60,9 32,9 15,2 8,8 7,4 33,1 29,1 41,8 32,3 18,2 14,1 13,9 5,7 13,5 19,7 16,4 12,5 11,3 3,2 7,8 18,6 19,9 13,1 6,7 1,0 3,0 10,1 19,5 14,9 2,7 0,1 0,8 2,7 10,7 14,1 1,3-0,2 1,1 5,0 12,0 0,7 0,3 1,5 11,9 I alt Total I 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Note : 1- Avlinga kan marknadsførast før utgangen av august. Note: Marketable before end of August.

89 01 Østfold 02 Akershus 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 88 Tabell 86. Bruk over 5 dekar utan og med potetareal, etter fylke og landsdel Bruk i alt Bruk utan Bruk med Holdings, total potetareal Holdings without potetareal Holdings with Bruk med areal for: Holdings with area destin,ated for: tidleg hausting early vanleg hausting ordinary potato area potato area harvest harvest I alt Total Austlandet 5,1 20 dekar clecares 20,1 50»» 50, »» Over 100» >> I alt Total Agder 5,1 20 dekar decares 20,1 50»» 50,1-100 s s Over 100» >> I alt Total Vestlandet 5,1 20 dekar decares 20,1 50»» 50,1-100»» Over 100» >> I alt Total Trøndelag 5,1 20 dekar decares 20,1 50»» 50,1-100» Over 100 >> >> I alt Total Nord-Noreg 5,1 20 dekar decares 20,1 50» t( 50,1-100» t< Over 100» t< I all Total I

90 Holdings over 5 decares without and with potato area, by county and region Bruk som dyrker Holdings producing 89 Bruk etter storleik på potetarealet. Dekar Holdings by size of potato area. Decares for eige bruk for home use for sal for sale 0,1-0,9 1,0-1,9 2,0-2,9 3,0-4,9 5,0--9,9 10,0 19,9 20,0 39,9 40,0 og meir

91 90 Tabell 87. Potetareal på bruk over 5 dekar, etter bruksklasse Potato area on holdings over 5 decares by size of holding Bruksklassar etter jordbruksareal i dekar I alt Size of holding by agricultural area in clecares Total 5,1-20,1-50,1-100,1- Over 20,0 50,0 100,0 200,0 200 Areal pr. bruk Area per holding Areal i alt Total area Etter haustetid og skalfarge: By time of harvest and skin colour: Tidleg hausting: Early harvest: Kvite poteter White potatoes Raude poteter Red potatoes 2, ,92 1, Dekar Decares 2, , , I alt Total Vanleg hausting: Ordinary harvest: Kvite poteter White potatoes Raude poteter Red potatoes I alt Total Potetareal på bruk med : Potato area on holdings with: 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area 1,0-1,9 2,0-2,9 # # 4,9 # # 5,0-9,9 -»- 10,0-19,9 # -»- 20,0-39,9 -»- 40,0 dekar og meir or more... 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area 1,0--- 1,9» 2,0-2,9 -»-- -»- 3,0-4,9 5,0-- 9,9 # -»- 10,0-19,9 20,0-39,9» -»- # 40,0 dekar og meir or more I alt Total Prosent Percentages 5,5 31,2 10,7 2,7 0,7 0,2 13,9 34,5 30,7 13,2 3,5 1,1 10,8 12,8 18,4 14,5 5,7 1,8 14,2 11,9 16,8 22,0 11,7 3,0 15,4 6,9 11,6 21,9 20-,5 6,3 12,7 1,9 7,2 11,4 22,2 13,3 12,9 0,8 3,5 10,1 21,4 21,7 14,6 1,1 4,2 14,3 52,6 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

92 Tidlege sortar Early varieties Kvite: White: Sirtema Early Puritan Eva Epicure Arran Pilot British Queen Sharpes Express Dukker Raude': Red': Olsok2 Early Rose Potetsort Potato variety Seine og halvseine sortar Late and semi-late varieties Kvite: White: Parnassia Jøssing As Gullauge3 Prestkvern. Mandelpotet King George V3 T.Tp to date Louis Botha Ora (Mira) Magnum Bonum Alpha Saga Richters Jubel Abundance Standard Kennebee Saskia Eigenheim Champion Di Vernon Doon Early Aquila Bintje Duke of York Raudel: Red': Kerrs Pink Pimpernel Beate Marius (I og II) Ringerikspotet Arran Victory King Edward VII Géneke Reichskanzler Spesifiserte sortar i alt Specified varieties, total Andre sortar, ukjende og blanding Other I alt Total 91 Tabell 88. Bruk og potetareal etter sort Holdings and potato area by potato variety Bruk Holdings Potetareal Potato area Prosent Prosent Pr. bruk 1 I alt Per- I alt Per- Per Total centages Total centages holding Dekar Dekar Decares Decares , ,4 4, , ,7 2, , ,5 1, , ,3 1, , ,3 4, , ,1 1, , ,1 1, , , ,2 4, , ,3 1, , ,3 8, , ,0 1, , ,2 1, , ,1 0, , ,3 2, , ,2 0, , ,1 1, , ,6 2, , ,4 2, , ,3 2, , ,2 0, , ,2 2, , ,2 1, , ,1 2, , ,1 0, , ,1 1, , ,1 1, , ,1 3, , ,1 0, , ,1 0, , ,1 1, , ,1 76-0, , , , ,4 2, , ,2 1, , ,8 3, , ,8 1, , ,1 1, , ,1 1, , ,1 1, , , , ,3 2, ,7 1, ,0 Notar : Sortar med farga skal. 2 Halvtidleg, mest dyrka som tidlegpotet. 3 Halvtidleg, mest dyrka for vanleg haustetid. Notes: Varieties with coloured skin. 2 Semi-early, mostly grown for earaly harvest. 3 Semi-early, mostly grown for ordinary harvest.

93 92 Tabell 89. Potetareal på bruk over 5 dekar etter fylke og landsdel Dekar Areal pr. bruk Area per holding Areal i alt Total area Etter haustetid og skalfarge By time of harvest and skin colour Tidleg hausting Early harvest Kvite poteter Raude potet. White potatoes Red potatoes Vanleg hausting Ordinary harvest Kvite poteter Raude potet. White potatoes Red potatoes 01 Østfold 02 Akershus 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark Aust-Agder Vest-Agder.. 11 Rogaland Hordaland.. 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland Troms 20 Finnmark. I alt Total.. Austlandet 5,1-20 dekar 20,1-50» 50,1-100» Over 100 dekar I alt Total.. Agder 5,1-20 dekar 20,1-50» 50,1-100» Over 100 dekar I alt Total Vestlandet 5,1-20 dekar 20,1-50» 50,1-100» Over 100 dekar I alt Total I Trøndelag 5,1-20 dekar 20,1-50» 50,1-100» Over 100 dekar I alt Total.. I Nord-Noreg 5,1-20 dekar 20,1-50» 50,1-100» Over 100 dekar I alt Total.. 4, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

94 Potato area on holdings over 5 decares by county and region Decares 93 Etter storleik på potetarealet, dekar By size of potato area, decares 0,1-0,9 1,0-1,9 2,0-2,9 3,0-4,9 5,0-9,9 I 10,0-19, ,9 40,0 og meir or more

95 94 Tabell 90. Potetareal etter fylke og sort Potetsort Potato variety I alt Østfold Akershus Hed, mark Oppland Buskerud Vestfold Telemark ridlege sortar Kvite: Sirtema Early Puritan Eva Epicure Arran Pilot British Queen 211 Sharpes Express Dukker Raude :I- Olsok Early Rose Seine og halvseine sortar Kvite: Parnassia Jøssing As Gullauge Prestkvern Mandelpotet King George V Up to date Louis Botha Ora (Mira) Magnum Bonum Alpha Saga Richters Jubel Abundance Standard 376 Kennebee Saskia Eigenheim Champion 205 Di Vernon 202 Doon Early Aquila 76 Bintje 55 Duke of York 50 Raude : 1 Kerrs Pink Pimpernel Beate Marius (I og II) Ringerikspotet Arran Victory 245 King Edward VII Géneke Reichskanzler Spesifiserte sortar i alt Andre sortar, ukjende og blanding I alt Notar : Sortar med farga skal. 2 Halvtidleg, mest dyrka som tidlegpotet. Halvtidleg, mest dyrka for vanleg haustetid.

96 95 Potato area by county and variety Aust- Vest- Agder Agder Sogn og Fjordane More og Romsdal Rogaland Hordaland Sør- Trøndelag Nord- Trønde lag Troms Nordland Finnmark Notes: Varieties with coloured skin. 2 Semi-early, mostly grown for early harvest. 3 Semi-early, mostly grown for ordinary harvest. 878

97 96 Tabell 91. Vanleg potetavling etter bruksklasse Ordinary potato crop by size of holding I alt Total Bruksklassar etter jordbruksareal i dekar Size of holding by agricultural area in decares 5,1-20,1-50,1-100,1- Over 20,0 50,0 100,0 200,0 200 Tonn Tons I alt Total Av dette : Of which: Til eige bruk For home use Til sal For sale Avling på bruk med: Crop on holdings with: 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area 1,0-1,9 -»- 2,0-2,9 3,0-4,9 5,0-9,9 10,0-19,9 20,0-39,9 -»- 40,0 dekar og meir or more Avling på bruk med: Crop on holdings with: 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area 1,0-1,9 -))- 2,0-2,9 -- 3,0-4,9 -»- 5,0-9,9 -»- 10,0-19,9 -»- 20,0-39,9 -»- 40,0 dekar og meir or more 4,8 29,2 13,0 34,6 10,6 13,6 14,3 12,5 16,1 7,6 13,2 1,7 13,2 0,8 14,8 Prosent Percentages 9,8 2,4 0,6 29,9 12,5 3,3 18,7 14,2 5,5 17,6 22,1 11,3 12,3 22,8 20,7 7,3 11,8 22,7 3,4 10,0 21,3 1,0 4,2 14,6 0,2 1,0 1,8 3,0 6,5 13,1 22,1 52,3 I alt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Avling på bruk med: Crop on holdings with: 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area 1,0-1,9 2,0-2,9 -»- 3,0-4,9 -»- 5,0-9,9 -»- 10,0-19,9 -»- 20,0-39,9 40,0 dekar og meir or more I alt Total Kg pr. dekar Kilogrammes per decare

98 97 Tabell 92. Vanleg potetavling for sal 1968, etter bruksklasse, omsetnadsmåte og leveringstid Ordinary potato crop for sale 1968, by size of holding, way of marketing and month of delivery Bruk med: Holdings with: 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area ,0-1,9 2,0-2,9 --))- -»- -»- -)> ,0-4,9 -»- ---)) ,0-9,9 --» ,0-19,9 -»- -» ,0-39,9 -»- * ,0 dekar og meir or more 860 I alt Total I I alt Total Bruk med: Holdings with: 0,1-0,9 dekar potetareal decares potato area 100,0 1,0-1,9 2,0-2,9 3,0-4,9 5,0-9,9 10,0-19,9 20,0-39,9 --#- -»- -»- -»- -»- -» ,- --»-- --»-» -»- --))- 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 40,0 dekar og meir or more 100,0 Bruksklassar etter jordbruksareal i dekar Size of holding by agricultural area in decares 5,1-20,0 20,1-50,0 50,1-100,0 100,1-200,0 Tonn Tons Vanleg avling, til sal Ordinary crop for sale Omsetnadsmåte: Way of marketing: Til fabrikk Potato industry Til salslag Sales co-operatives Til annan grossist Other wholesalers Til detaljist, forbrukar m. v. Retail, consumer etc I alt Total Leveringstid: Month of delivery: Juni-august June-August September-november September-November Desember-februar December-February Mars og seinare March and later I alt Total Prosent Percentages Vanleg avling, til sal 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Omsetnadsmåte: 100,0 Til fabrikk 29,6 10,3 6,7 12,7 32,6 48,1 Til salslag 23,4 9,8 23,8 24,0 23,6 23,6 Til annan grossist 24,5 21,4 29,0 27,1 26,9 19,0 Til detaljist, forbrukar m.v. 22,5 58,5 40,5 36,2 16,9 9,3 Leveringstid: Juni-august 10,5 11,2 11,5 15,6 12,1 4,9 September-november 54,4 64,7 58,5 57,4 54,9 49,6 Desember-februar 22,1 16,1 18,5 16,3 20,7 29,3 Mars og seinare 13,0 8,0 11,5 10,7 12,3 16,2 Tabell 93. Bruk med potetareal 1968, etter avlingsnivå Holdings with potato area 1968, by yield level I alt Total Over 200 Potetavling i kg pr. dekar Potato yield in kilogrammes per decare 2700 og meir or more Bruk Holdings l Prosent Percentages 34,3 36,8 20,9 8,0 21,3 34,0 29,2 15,5 12,8 33,7 32,0 21,5 8,8 32,1 34,6 24,5 4,8 25,7 39,2 30,3 5,5 24,3 40,8 29,4 6,0 30,1 40,9 23,0 1,1 33,6 50,1 15,2 I alt Total I 100,0 7 - Jordbruksstatistikk ,8 33,7 29,0 16,5

99 98 Tabell 94. Vanleg potetavling 1968, i alt og til sal, etter fylke og landsdel, omsetnadsmåte og leveringstid Avling Crop Av dette: Of whtch : Avling etter storleik på potetarealet, dekar Pr. dekar Per decare I alt Total til eige bruk for home use til sal for sale 0,1-0,9 1,0-1,9 2,0-2,9 3,0-4,9 5,0-9,9 01 Østfold Akershus Hedmark. 05 Oppland. 06 Buskerud. 07 Vestfold Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder. 11 Rogaland 12 Hordaland. 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark. I alt Total.. Austlandet.... 5,1-20 dekar 20, ,1-100 Over 100 I alt Agder 5,1-20 dekar 20, ,1-100 Over 100 I alt Vestlandet 5,1-20 dekar 20, ,1-100 Over 100 I alt Trøndelag 5,1-20 dekar 20, ,1-100 Over 100 I alt Nord-Noreg 5,1-20 dekar 20, ,1-100 Over 100 I alt I Kg Tonn Tons Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

100 Crop by size of potato area, decares 10,0-20,0-40,0 og 19,9 39,9 meir or more Avling til sal etter omsetnadsmåte Crop for sale by way of marketing Til Til fabrikk salslag Potato Sales coindustry operatives 99 Ordinary potato crop 1968, total and for sale', by county and region, way of marketing and month of delivery Til detaljist forbrukar m. v. Retail, consumer etc. Avling til sal etter leveringstid Crop for sale by month of delivery Til annan grossist Other wholesalers Juniaugust June- August Septem- ber-- november Sept.- Nov. Desember- Mars og februar seinare Decem- March ber- and later February Tonn Tonn Tonn Prosent Percentages Prosent Percentages ,9 43,3 31,8 23,7 38,2 25,4 12, ,1 28,6 40,4 29,9 18,7 35,6 25,6 20, ,1 28,2 11,6 6,1 2,1 58,8 26,6 12, ,1 7,0 38,8 8,1 2,7 49,0 30,0 18, ,3 9,1 19,3 70,3 0,6 71,4 14,9 13, ,5 22,1 38,4 20,0 24,8 52,6 13,6 9, ,0 7,1 1,2 71,7 2,0 74,9 15,3 7, ,5 16,3 62,2 6,9 62,0 17,6 13, ,2 13,0 65,8 9,6 65,1 17,2 8, ,9 22,6 30,6 14,9 19,6 59,8 14,8 5, ,2 3,1 3,8 92,9 2,6 86,0 8,7 2, ,5 10,4 52,1 16,3 52,8 17,2 13, ,7 22,5 6,3 70,5 4,5 66,2 18,6 10, ,5 21,6 8,9 69,0 2,3 70,3 21,3 6, ,6 37,2 16,1 12,1 14,1 52,3 20,0 13, ,5 0,7 77,8 2,3 70,0 13,9 13, ,9 9,4 34,7 5,3 54,7 11,7 28,3 99 8,3 91,7 92,7 6,8 0, ,6 23,4 24,5 22,5 10,5 54,4 22,1 13, ,8 1,8 26,3 61,1 12,5 66,0 12,9 8, ,1 16,9 38,7 33,3 8,9 58,7 19,9 12, ,2 16,7 34,1 30,0 14,8 55,6 17,8 11, ,7 21,8 26,3 11,2 7,8 49,8 27,4 15, ,4 20,3 28,5 16,8 9,1 51,7 25,0 14, ,7 15,2 66,1 20,1 52,4 19,3 8, ,6 7,7 64,7 7,1 59,8 22,6 10, ,4 23,8 56,8 8,0 70,2 14,0 7, ,9 6,0 78,1 3,9 56,3 16,1 23, ,4 15,0 63,6 7,9 63,2 17,5 11, ,9 2,6 30,1 65,4 1,5 65,8 23,2 9, ,3 27,9 25,9 45,9 20,3 52,3 18,8 8, ,8 23,3 30,0 40,9 20,7 56,9 14,3 8, ,9 23,5 14,0 12,6 10,6 69,5 14,2 5, ,7 23,6 23,1 31,6 16,3 61,1 15,3 7, ,7 19,1 13,2 46,0 7,0 71,9 16,3 4, ,1 34,0 33,4 20,5 14,0 58,3 14,7 13, ,2 45,5 12,8 26,5 16,9 51,1 19,7 12, ,4 32,4 13,5 12,7 11,2 53,8 21,5 13, ,9 35,4 15,3 18,4 12,8 54,3 20,1 12,8-35,8 6,1 58,1 32,2 42,5 12,8 12, ,1 1,9 69,0 0,7 74,2 11,8 13, ,8 4,0 67,2 2,1 76,4 8,8 12, ,7 3,2 61,1 3,0 50,3 18,9 27, ,5 3,2 65,3 3,2 65,8 13,1 17,9

101 100 Tabell 95. Bruk og potetareal etter setjemåte og opptakingsmåte, fylke og landsdel Setjemåte Way of planting Handsetjing etter handreiskap By hand Bruk Holdings Dekar Decares Handsetjing etter hest/ traktorreiskap By hand with horse or tractor equipment Bruk Holdings Dekar Decares Potetsetjemaskin - heileller halvautomatisk Potato planter Bruk Dekar Holdings Decares 01 østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Total Austlandet 5,1-20 dekar ,1-50» ,1-100» Over 100 dekar I alt Total Agder 5,1-20 dekar ,1-- 50» ,1-100» Over 100 dekar I alt Total Vestlandet 5,1-20 dekar ,1-50» ,1-100» Over 100 dekar I alt Total Trøndelag 5,1-20 dekar ,1-50» ,1-100» Over 100 dekar I alt Total Nord-Noreg 5,1-20 dekar ,1-50» ,1-100» Over 100 dekar I alt Total

102 Holdings and potato area by way of planting and digging, county and region Handreiskap, hestehakke, plog By hand, horsehce, -plough Bruk Holdings Dekar Decareg 101 Opptakingsmåte Way of digging Potetopptakar med kastehjul Potato digger, wheel type Bruk Holdings Dekar Decares Potetopptakar med belte Potato digger, belt type Bruk Holdings Dekar Decares Halv-/heilautomatisk opptakar Automatic potato digger Bruk Holdings Dekar Decares

103 102 Tabell 96. Bruk og potetareal etter bruksklasse, setjemåte og opptakingsmåte Holdings and potato area by size of holding, way of planting and digging I alt Total Bruksklassar etter jordbruksareal i dekar Size of holding by agricultural area in decares 5,1-20,0 20,1-50,0 50,1-100,0 Bruk Holdings 100,1-200,0 Over 200 Bruk i alt med potet Total holdings with potato Setjemåte: Way of planting: Handsetjing etter handreiskap By hand Handsetjing etter hest/traktorreiskap By hand with horse or tractor equipment Potetsetjemaskin - heil- eller halvautomatisk Potato planter Opptakingsmåte: Way of digging: Handreiskap By hand Hestehakke, plog Horsehoe, -plough Potetopptakar med kastehjul Potato digger, wheel type Potetopptakar med belte (forrådsopptakar) Potato digger, belt type Halv-/heilautomatisk opptakar Automatic potato digger Dekar Decares Potetareal i alt Total potato area Setjemåte : Handsetjing etter handreiskap Handsetjing etter hest/traktorreiskap Potetsetjemaskin - heil- eller halvautomatisk Opptakingsmåte: Handreiskap Hestehakke, plog Potetopptakar med kastehjul Potetopptakar med belte (forrådsopptakar) Halv-/heilautomatisk opptakar Areal i prosent Percentage of area Potetareal i alt Total potato area 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Setjemåte: Handsetjing etter handreiskap 8,0 35,4 16,8 5,7 0,9 0,2 Handsetjing etter hest/traktorreiskap 15,0 28,1 31,6 17,0 4,9 1,0 Potetsetjemaskin - heil eller halvautomatisk 77,0 36,5 51,6 77,3 94,2 98,8 Opptakingsmåte: Handreiskap 9,5 43,6 21,7 5,5 0,6 0,1 Hestehakke, plog 3,9 6,1 9,2 4,6 0,6 0,1 Potetopptakar med kastehjul 44,2 29,6 39,5 42,0 42,6 60,9 Potetopptakar med belte (forrådsopptakar) 28,7 18,4 23,1 35,5 36,0 19,0 Halv-/heilautomatisk opptakar 13,7 2,3 6,5 12,4 20,2 19,9

104 I i 103 Vedlegg 1 Appendix Statistisk Sentralbyrå Oslo Dep., Oslo 1 Tlf Utvalsteljing for jordbruket 1968 Jordstyret skal sende oppgåvene til Statistisk Sentralbyrå innan 1. juli. Les noye gjennom rettleiing, svar på alle spørsmål og fyll ut skjemaet tydeleg. Oppgivene kan berre nyttast til statistikk. _._. Namet _.. n på bruket Kommune Eigar Brukar Ger. i Br.nr. Fylke! Brukarens fødselsdag I.mnd. 1 -år1 personnr. (5 sifre) i 1 Liven r. Klasse (Blir utfylt av Byråe) Potetareal i 1968 Samla areal (Skal svare til potetarealet på side 2), Potetareal tenkt hausta Kvite poteter så tidleg at potetene kan bli marknadsførte før utgangen av august 1 Raude poteter Potetareal tenkt Kvite poteter hausta seinare Raude poteter Areal ' av dei einskildel sortane As 01 Dekar (med 1 desimal) Av potetavlinga 1968 reknar ein at det går med: Bruk og omsetning av potetavlinga 1968 For opp dei prosentane ein reknar som mest sannsynlege, etter røynsle frå seinare år, og under vanlege tilhøve. Til eige bruk (mat, fôr, utscede) Til sal Svinn For poteter Parnassia 02 til sal Til fabrikk/brenneri reknar ein Kerrs Pink 03 med slik Til salslag --- omsetningsmåte: Pimpernel! 04 Til annan grossist Andre sorter, spesifiser:. For poteter til sal rekns ein med arlik leveringstid: På annan måte (til detaljist, forbrukar m. v.) Juli august (berre årets avling) September november Desember februar Prosent (summen = 100) Prosent (summen = 100) Prosent (summen = 100) Mars og seinare Potetsetjing og -opptaking i 1968 Ukjent og blanding 19 Potetsetjinga 1 våren 1968 blei for det 2 meste utført med (set kryss): 3 Handsetjing med handreiskap Handsetjing etter hest/ traktorreiskap Potetsetjemaskin (heil- og halvautomatisk) Utscede og avling av poteter pr. dekar i 1968 Utscede. Fører ein opp etter beste skjønn, dersom det ikkje kan reknast ut etter noteringar Avling. Før opp i kg pr. dekar det ein reknar for normalt for garden. Ta med alt som blir hausta, også småpoteter Kg pr. dekar Kva reiskap er det 2 mest sannsynleg at ein kjem 3 til å nytte for storparten av potetopptakinga 4 hausten 1968? (Set kryss) Handreiskap Hestehakke/plog Potetopptakar med kastehjul Potetopptakar med belte (forrådsopptakar) Halvautomatisk opptakar Heilautomatisk opptakar St. S

105 ', i, ; I Rettleiing I Arealet og bruken ay det i 1968 I Buskap pr. 20. juni 1968 Dekar Dyretal Arealet og bruken av det i Areala gjev ein opp i dekar (mål m2), eventuelt med ein desimal og tydeleg desimalteikn. Ein må prøve å få oppgåvene så rette som mogleg, men ein krev ikkje at areala skal målast opp. Kveite, rug. Ta med haustscede som ein skal hauste Erter til mogning. Akererter, ikkje konserves. Grønsaker på friland. Ta med hageerter (også konserves - erter). r. dre vokstrar på åker og i hage. Ta med areal til frukt og boer, prydhage m. v., åkervokstrar som ein ikkje kan fore annan stad og areal under glas. Er det mellomkulturar i frukthage må arealet delast etter skjøn, slik at ikkje noko areal blir ført dobbelt. Eng til slått, kulturbejte. Ta med seterlekker som blir nytta til slått eller kulturbeite. Utslåtter og hamnehagar skal ein ikkje ta med. Eng ikkje nytta. Gjeld beide slåtteng og kulturbeite. Maskinar 20. juni Defekte maskinar som ikkje skal setjest i stand, tek ein ikkje med. Har bruket part i maskinar, gir ein opp parten (1/2, 5/3 osb.). Buskap pr. 20. juni Oppgåvene over buskap skal gjelde pr. 20. juni, sjølv om teljinga blir holden ein annan dag. Ta med dyr som kårfolk, tenarar o. a. eig, og som blir fåra semen med dei andre dyra. Ta med dyr som er på setra, eller som er leigde bort for sommar.. Ver nøye med å føre dyra i rett aldersgruppe. Ta også med nyfødde dyr. Ta ikkje med slaktekyllingar. Honer 1 år er dei som er klekte i sesongen Set tydeleg strek ( ) i siste rubrikk for dei dyreslag som bruket ikkje har. Korn, erter Og Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter til mogning Oljevokstrar til mogninf, I alt Grønfôr (også fôrraps og 1-årig raigras). Poteter (sjå side 1) Fôrnepe Kålrot F6rbete Fôrmergkål Grønsaker på friland i alt Andre vokstrar på åker og i hage, Brakk (åker utan avling) Aker- og hageareal i alt Eng til slått Eng ikkje nytta 1 Fulldyrke Natureng og overflatedyrk Fulldyrka I Natureng og overflatedyrka i Fulldyrka Natureng og overflatedyrka Jordbruksareal i alt i 1968 Av dette: Leigd frå andre Areal etter jordbr.tell I Maskinar p6 bruket 20. juni i I Føl Fiesta( 1 og 2 år Storfe Sauer Geiter Svin 3-16 år 17 år og over Under 1 mnd. (spedkalvar) 1 mnd _l år Over 1 år Storfe i aft I Til gjø- og Okse, mellomkalv Kv i g ei til slakt Andre Kviger påsette til kyr Oksar 1-2 år Oksarover 2 år Kviger (ikkje hatt kalv) Kyr, kolva i gong Kyr, kalva 2-4 gonger Kyr, kalva meir enn 4 gonger Under 1 år (lam) Over 1 år Sauer i alt Under 1 år (kje) Over 1 år Geiter i alt Under 2 mnd. 2-4 mnd. 4-6 mnd. Slaktesvin over 6 mnd. oljevokstrar tii mygning Kulreite tu r- Alssvin Ungpurker, ikkje para Rånar aver ' og førstegongsdrektige 6 mnd. Andre purker --- Dato og underskrift av den som har fylt ut skjemaet: 4-hjuls (og belte-) traktorar 2-hjuls traktorar (ikkje motorslåmask.) Sjølvgående motorslåmaskinar (ikkje plenklippar) Skurtreskjarar, sjølvgåande Honekyllingar og honer Svin i alt Hønekyllingar under lb år Honer under 1 år Honer 1 år Skurtreskjarar, slepetreskjar Honer 2 år og eldre -

106 105 Vedlegg 2 Appendix 2 Utkome for Previously issued Representativ landbrukstelling Recensement agricole représentatif 1923 NOS VII 117 Landbruksareal og husdyrhold Superficies agricoles et élevage du bétail 1924 NOS VII 153, 1925 VII 183, 1926 VIII 28, 1927 VIII 39, 1928 VIII 77, 1930 VIII 140, 1931 VIII 166, 1932 VIII 194, 1933 IX 16, 1934 IX 43, 1935 IX 71, 1936 IX 96 Jordbruksstatistikk (Landbruksareal og husdyrhold) Superficyies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.1937 NOS IX 132, 1938 IX 1 59, X 99, 1945 X 117, 1946 X 148, 1947 X 161, 1948 X 195, 1949 XI 44, 1950 XI 69, 1951 XI 108 Jordbruksstatistikk Agricultural Statistics 1952 NOS XI 127, 1953 XI 176, 1954 XI 202, 1955 XI 235, 1956 XI 276, 1957 XI 308, 1958 XI 341, 1959 XII 46, 1960 XII 54, 1961 XII 84, 1962 XII 118, 1963 XII 149, 1964 XII 178, 1965 XII 202, 1966 XII 224, 1967 XII 236

107

108 107 Vedlegg 3 Appendix 3 Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan 1. juli 1968 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1968 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rekke XII Boktrykk 1968 Nr. 230 Psykiatriske sykehus 1966 Mental Hospitals Sidetall 39 Pris kr. 7, Utenrikshandel 1967 I External Trade I Sidetall 263 Pris kr. 11, Samferdselsstatistikk 1966 Transport and Communication Statistics Sidetall 165 Pris kr. 9, Folkemengdens bevegelse 1966 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 53 Pris kr. 7, Helsestatistikk 1966 Health Statistics Sidetall 71 Pris kr. 8, Statistisk årbok 1968 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 417 Pris kr. 15, Jordbruksstatistikk 1967 Agricultural Statistics Sidetall 87 Pris kr. 8, Utenrikshandel 1967 II External Trade II Sidetall 240 Pris kr. 11, Utenrikshandel 1967 III External Trade III Sidetall 288 Pris kr. 11, Kredittmarkedstatistikk 1966 Credit Market Statistics Sidetall 219 Pris kr. 11,00 Rekke A Offsettrykk 1968 Nr. 232 Jaktstatistikk 1967 Hunting Statistics Sidetall 36 Pris kr. 4, Barneomsorg 1966 Child Welfare Statistics Sidetall 40 Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar Educational Statistics Folk High Schools Sidetall 18 Pris kr. 3, Kommunerekneskapar 1966 Municipal Accounts Sidetall 86 Pris kr. 5, Arbeidsmarkedstatistikk 1967 Labour Market Statistics Sidetall 54 Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk Høgre allmennskoler Educational Statistics Secondary General Schools Sidetall 40 Pris kr. 4, Varehandelsstatistikk 1966 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 74 Pris kr. 5, Alkoholstatistikk 1967 Alcohol Statistics Sidetall 28 Pris kr. 4, Veitrafikkulykker 1967 Road Traffic Accidents Sidetall 50 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 54 Pris kr. 5, Finansinstitusjoner 1967 Financial Institutions Sidetall 100 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart mars 1968 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 20 Pris kr. 3, Flyttestatistikk 1967 Migration Statistics Sidetall 58 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk 1967 Wage Statistics Sidetall 78 Pris kr. 6, Elektrisitetsstatistikk 1967 Electricity Statistics Sidetall 38 Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 64 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1968 Monthly Earnings of Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 22 Pris kr. 4, Sivilrettsstatistikk 1967 Civil Judicial Statistics Sidetall 24 Pris kr. 3, Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1967 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 50 Pris kr. 5, Skattestatistikk 1966 Tax Statistics Sidetall 86 Pris kr. 5, Adopsjonsstatistikk 1966 Adoption Statistics Sidetall 18 Pris kr. 3,50

109 108 Rekke A Offsettrykk 1968 (forts.) Nr. 253 Rutebilstatistikk 1967 Scheduled Road Transport Sidetall 24 Pris kr. 3, Krysslopstall for norske næringer 1954, 1959 og 1964 Input-Output Data for Norwegian Industries Sidetall 332 Pris kr. 7, Sosial hjemmehjelp 1967 Social Home-Help Services Sidetall 24 Pris kr. 4, Industristatistikk 1967 Industrial Statistics Sidetall 154 Pris kr. 6, Dødsårsaker 1967 Causes of Death Sidetall 78 Pris kr. 5,00 Rekke XII Boktrykk 1969 Nr. 240 økonomisk utsyn over året 1968 Economic Survey Sidetall 155 Pris kr. 15, Fiskeristatistikk 1966 Fishery Statistics Sidetall 96 Pris kr. 8, Psykiatriske sykehus 1967 Mental Hospitals Sidetall 39 Pris kr. 7, Yrkesskadetrygden Occupational Injuries Insurance Sidetall 196 Pris kr. 9, Folkemengdens bevegelse 1967 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 45 Pris kr. 7, Historisk statistikk 1968 Historical Statistics Sidetall 648 Pris kr. 15, Syketrygden 1966 National Health Insurance Sidetall 105 Pris kr. 9, Veterinærstatistikk Veterinary Statistics Sidetall 127 Pris kr. 9, Skogstatistikk 1967 Forestry Statistics Sidetall 117 Pris kr. 9, Samferdselsstatistikk 1967 Transport and Communication Statistics Sidetall 157 Pris kr. 9, Helsestatistikk 1967 Health Statistics Sidetall 62 Pris kr. 8, Syketrygden 1967 National Health Insurance Sidetall 106 Pris kr. 11, Statistisk årbok 1969 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 411 Pris kr. 15, Utenrikshandel 1968 II External Trade II Sidetall 295 Pris kr. 11, Jordbruksstatistikk 1968 Agricultural Statistics Sidetall 109 Pris kr. 9,00 Rekke A Offsettrykk 1969 Nr. 258 Laks- og sjoaurefiske 1967 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 30 Pris kr. 5, Sykehusstatistikk 1967 Hospital Statistics Sidetall 26 Pris kr. 4, Varehandelsstatistikk 1967 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 72 Pris kr. 5, Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 52 Pris kr. 5, Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 1966 Criminal Statistics Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 44 Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk Universiteter og høgskoler Educational Statistics Universities Sidetall 110 Pris kr. 5, Barneomsorg 1967 Child Welfare Statistics Sidetall 48 Pris kr. 4, Kriminalstatistikk Tilbakefall blant siktede Criminal Statistics Recidivism Among Persons Charged with Crimes Sidetall 30 Pris kr. 4, Folkemengden etter alder 31. desember 1967 Population by Age Sidetall 56 Pris kr. 5, Hotellstatistikk 1968 Hotel Statistics Sidetall 26 Pris kr. 3, Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1968 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 24 Pris kr. 4, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1968 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 22 Pris kr. 3, Folketallet i kommunene Population in Municipalities Sidetall 30 Pris kr. 4, Sosialhjelpstatistikk 1966 Social Care Statistics Sidetall 58 Pris kr. 5, Bygge- og anleggsstatistikk 1967 Construction Statistics Sidetall 24 Pris kr. 3, Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 1967 Criminal Statistics Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 44 Pris kr. 4, Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket September 1968 Wage Statistics for Wage- Earning and Salaried Employees in Agriculture Sidetall 22 Pris kr. 3,50

110 109 Rekke A Offsettrykk (forts.) Nr. 275 Arbeidsmarkedstatistikk 1968 Labour Market Statistics Sidetall 68 Pris kr. 5, Utenrikshandel 1968 I External Trade I Sidetall 222 Pris kr. 11, Under visningsstatistikk Hogre allmennskoler Educational Statistics Secondary General Schools Sidetall 42 Pris kr. 4, Veterinærstatistikk 1967 Veterinary Statistics Sidetall 70 Pris kr. 5, Kommunevalgene 1967 II Municipal Elections II Sidetall 50 Pris kr. 4, Forbruksundersokelse 1967 I Survey of Consumer Expenditure I Sidetall 116 Pris kr. 6, Kriminalstatistikk Tilbakefall i blant domfelte, botlagte og påtalefritatte for forbrytelser i 1957 Criminal Statistics Recidivism among Persons Found Guilty of Crimes in 1957 Sidetall 38 Pris kr. 4, Skogavvirking Roundwood Cut Sidetall 38 Pris kr. 4, Jaktstatistikk 1968 Hunting Statistics Sidetall 40 Pris kr. 4, Sysselsatte lonnstakere etter bosted og arbeidssted 31. mars 1968 Salaried Employees and Wage Earners by Residence and Place of Work Sidetall 64 Pris kr. 4, Sivilrettsstatistikk 1968 Civil Judicial Statistics Sidetall 28 Pris kr. 4, Veitrafikkulykker 1968 Road Traffic Accidents Sidetall 58 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler 1. oktober 1968 Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 58 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler 1. oktober 1968 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 68 Pris kr. 5, Byggearealstatistikk 1967 Building Statistics Sidetall 64 Pris kr. 5, I:onnsstatistikk 1968 Wage Statistics Sidetall 52 Pris kr. 5,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Nr. 20 Det norske skattesystemet 1967 The Norwegian System of Taxation Sidetall 146 Pris kr. 9,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Nr. 19 An Analysis of the Effects of Transitory Income on Expenditure of Norwegian Households Sidetall 28 Pris kr. 5,00 20 The Use of Computers in the National Accounts of Norway Bruk av elektronregnemaskiner i nasjonalregnskapsarbeidet i Norge Sidetall 28 Pris kr. 5,00 21 Trends in Quantitative Economic Planning in Norway Utviklingstendensar i den kvantitative økonomiske planlegginga i Norge Sidetall 29 Pris kr. 5,00 22 Statistisk Sentralbyrås sentrale registre Registers in the Central Bureau of Statistics Sidetall 24 Pris kr. 3,50 23 MODIS II A Macro-Economic Model for Short-Term Analysis and Planning MODIS II, en makroøkonomisk modell for korttidsanalyse og planlegging Sidetall 40 Pris kr. 4,50 24 A Precise Description of the System of Equations of the Economic Model MODIS III Likningssystemet i den økonomiske modell MODIS III Sidetall 36 Pris kr. 4,50 25 Prinsipielt om måling av samfunnets utdanningskapital og et forsøk på å måle utdanningskapitalen i Norge i 1960 On the Measurement of the Stock of Educational Capital and an Attempt to Measure Norway's Stock of Educational Capital in 1960 Sidetall 60 Pris kr. 5,00 26 Aktuelle skattetall 1968 Current Tax Data Sidetall 40 Pris kr. 7,00 27 Inntekts- og formuesskattlegging av norske kapitalplasseringer i utlandet Income and Net Wealth Taxes of Norwegian Investment in Foreign Countries Sidetall 40 Pris kr. 7,00 28 Automasjon i statistikkproduksjonen Automation of the Production of Statistics Sidetall 30 Pris kr. 7,00 29 En analyse av industriens investeringsplaner An Analysis of the Industries Investment Plans Sidetall 25 Pris kr. 5,00 30 To artikler om norsk industri Two Articles on Norwegian Manufacturing Industries Sidetall 40 Pris kr. 7,00 31 Virkninger av skattereformen av 1969 Effects of the Taxation Reform of 1969 Sidetall 35 Pris kr. 7,00

111 Pris kr. 9,00 Publikasjonen kjem ut i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til sals hos alle bokhandlarar.