Magasinet Haraldsplass MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2014 53. ÅRGANG Veien videre for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem SIDE 16 Ny idé om Alzheimers Nettbasert angstbehandling SIDE 4 SIDE 7 SIDE 12 Familiehjem er jobb hjemme Haraldsplass Haraldsplass Diakonale Høgskole DIAKONALE SYKEHUS Bergen Diakonissehjem Haraldsplass Diakonale Sykehus Garnes Ungdomssenter Haraldsplass Samtalesenter Solli DPS
LEDER Ulriksmasten Det er kjekt å være administrerende direktør for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem! Det skjer mye som det er god grunn til å glede seg over. Ikke minst: Alle virksomhetene har god drift og økonomien er tilfreds stillende, alle virksomhetene har gode ledere som ser utfordringene og gjør noe med dem, og alle virksomhetene har dedikerte ansatte som gjør en fabelaktig jobb og som virkelig som bryr seg om pasienter, pårørende, brukere og studenter! Men det betyr ikke at det ikke er utfordringer. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at verden endrer seg. Hele tiden. Det gjelder oss selv, det gjelder rammene våre, det gjelder samfunnet og det gjelder virksomhetene i Bergen Diakonissehjem. De forandrer seg. «Hvis du bader i en elv, kan du aldri bade i det samme vannet to ganger.» Endring er naturlig og vi må endre oss i takt med endringer som finner sted, både internt og eksternt. Og siden ting endrer seg, må vi finne nye veier og lage nye planer. Det betyr ikke at målet vårt endrer seg. Hvis målet er toppen på Ulriken, så beveger vi oss i den retningen, enten med Ulriksbanen eller til fots, rett opp fra Bjørndalen eller via Montana, i solskinn eller i regn, i vindstille eller i kuling. Vi tilpasser fart og utstyr etter hva som til en hver tid er best og hvem vi har med oss på turen. Strategi er å sikte mot en slik posisjon, og strategiplanen er en beskrivelse av grepene vi må ta for å komme dit. I 2013 gjennomførte Stiftelsen Bergen Diakonissehjem en strategiprosess for perioden 2014 2018. Det har vært en omfattende prosess hvor mye ble analysert og vurdert. Du kan lese mer om dette i denne utgaven av Magasinet Haraldsplass. Men konklusjonen kan du få her: Konsolidering! Det er et behov for å samle oss og fokusere på de aktivitetene vi allerede er dypt involvert i fordi vi står overfor betydelige utfordringer på hvert av virksomhetsområdene. De som kjenner meg, vet at jeg mer enn gjerne skulle lagt ut om store og nyskapende planer. Men vi trenger en samling om utgangspunktet vårt. Vi må sikre Haraldsplass Diakonale Sykehus og Solli Sykehus DPS en bærekraftig økonomi og utvikling som gjør dem i stand til å bygge og utvikle seg videre. Vi må sikre at høgskolen har tilstrekkelig fundament til å kunne vokse videre, både fysisk og faglig. Vi må sikre at Garnes Ungdomssenter og vår satsing innenfor barnevern har både fundament og innhold som gjør oss enda bedre i stand til å møte konkurransen som denne sektoren har fått. Vi tenkte som så: Hvorfor startet vi egentlig med sykehus og utdanning? Hva er verdiene som skal være bærende for virksomheten? Strategien for Bergen Diakonissehjem (SBD) de neste årene er svar på disse to spørsmålene, og består egentlig av to enkle punkt: 1. SBD skal styrke og videreutvikle sykehus, barnevern og høgskole. 2. SBD skal synliggjøre og utvikle diakoni. Dette er utrolig spennende, og jeg takker for alt engasjement og omtanke som så mange legger for dagen for å realisere målene. Alle våre virksomheter har sine «Ulrikstopper» å strebe mot. Vi vil bruke ressursene på å nå målet sammen! Jørn-Henning Theis ADMINISTRERENDE DIREKTØR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM er en uavhengig diakonal institusjon innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker. Styreleder: Per Barsnes Adm. direktør: Jørn-Henning Theis DIAKONIFELLESSKAPET er et kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste. Forstanderinne: Rollaug Waaler HARALDSPLASS SAMTALESENTER tilby samtaler og kurs for enkeltmennesker, grupper og organisasjoner. HS har også tilbud til personer som har behov for å arbeide med egne utfordringer, kriser og sorg. Leder: Rollaug Waaler HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS er et lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsaneog Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger innen indre medisin, kirurgi, anestesiologi, overvåkning og radio logi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Haralds plass har regionfunksjon innen geriatri og innen pallia sjon og lindrende behandling (Sunniva Senter). Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF. Adm. direktør: Kjerstin Fyllingen HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE er en høgskole som tilbyr bachelor i sykepleie, samt videreutdanninger i Palliativ omsorg, Legevaktsykepleie, Kommunehelsetjeneste (hjemmesykepleie), Mindfullnes og Veiledning. Mer informasjon på www.haraldsplass.no/hdh. Rektor: Anne Kari Hersvik GARNES UNGDOMSSENTER arbeider innen barne- ungdoms- og familievern på opp drag for Bufetat og kommuner. Det tilbys institusjons plasser i små boenheter, ettervern, familiehjem og hjemme baserte tjenester. Tilbudet er differensiert og tilpasset den enkelte ungdom sine behov og utvikling. Senteret er godkjent for inntil 13 plasser inger fordelt over 4 avdelinger i Arna Bydel. Daglig Leder: Arvid Møll SOLLI DPS eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonisse hjem. Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest. Direktør: Inger-Johanne Haukedal Medlemsblad for Diakonifellesskapet Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. www.haraldsplass.no Ansvarlig redaktør: Jørn-Henning Theis Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Kjerstin Fyllingen, Rollaug Waaler, Jørn-Henning Theis, Anne Kari Hersvik, Inger-Johanne Haukedal. Kontakt redaksjonen: sbd@haraldsplass.no Prosjektledelse og utførende redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no E-post: torbjorn@wikos.no Fotografer: Geir Johannessen og Torbjørn Wilhelmsen Design, layout og produksjon: Bodoni AS Haraldsplass kommer ut to ganger pr år. Abonnement bestilles ved Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00 Adresseendringer: sbd@haraldsplass.no 241 MILJØMERKET Trykksak 699
STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM Regines Gjestehus blir mer tilgjengelig NÅ KAN DU BESTILLE ROM PÅ NETT Etter en tid med utprøving av digital resepsjon, er Elena Sysoeva og teamet som drifter Regines Gjestehus klar til å ta imot bestillinger. Regines Gjestehus har 17 rom som kan leies for kortere eller lengre tid. Tilbudet retter seg særlig mot alle som er gjester ved Stiftelsen Bergen Diakonissehjem eller noen av de tilknyttede virksomhetene, ansatte, vikarer, gjesteforelesere, studenter eller kursdeltakere. «Vi tar også imot gjester fra sykehuset; det være GJESTFRIHET: Regines Gjestehus er åpent for alle med tilknytning til Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, sier Elena Sysoeva. seg pårørende som trenger et sted å bo for å være i nærheten av en pasient på sykehuset eller andre. Også fra Haukeland Universitetssykehus får vi gjester når deres eget hotelltilbud er sprengt,» opplyser Elena Sysoeva som er husøkonom ved stiftelsen og har driftsansvar for Regines Gjestehus. Elena Sysoeva kom til Haraldsplass for ni år siden etter å ha gjennomført norskopplæring. «Jeg trives svært godt her. Jeg begynte som renholder og har fått en karriere her. Og jeg kjenner hver en krok på Regines Gjestehus,» forklarer Elena Sysoeva. «Det er en fordel når det ringer folk som har spesielle behov; jeg vet akkurat hvordan hvert av rommene er utstyrt og hvordan de fungerer,» legger hun til. Hun betjener en vakttelefon 24 timer i døgnet, men det er ikke så ofte hun får uventede telefoner. «Vi har et fantastisk godt samarbeid med resepsjonen på sykehuset som er åpent til 22.00 hver dag. Folk som trenger et rom kan få utlevert nøkler og informasjon der. Regines Gjestehus er ubemannet, så gjestene betjener seg selv. For gjester som bor der lenge, er det hendig å lage mat på det velutstyrte kjøkkenet. Men gjestene har også tilgang til kantiner både på høgskolen og på sykehuset,» sier Elena Sysoeva. www.haraldsplass.no/stiftelsen FIRE NYE DIAKONISSER Søndag 6. april var det festgudstjeneste i Søsterhjemmets kapell på Haraldsplass. Etter endt forberedelsestid, fikk fire kvinner en forbønnshandling til den diakonale tjenesten de står i. De ble også tildelt diakonissekorset fra Bergen Diakonissehjem, noe det var 18 år siden sist en diakonisse fikk dette korset. Hovedprest John Kristian Rolfsnes forrettet og adm. direktør Jørn-Henning Theis talte på gudstjenesten. Mye folk var samlet, rundt 80 stykker og gudstjenesten ble til oppmuntring og velsignelse for alle som var tilstede. Forstanderinne Rollaug Waaler ledet forbønnshandlingen og styremedlemmer i Diakonifellesskapets styre la hendene på de fire nye diakonissene under forbønnen. De fire kvinnene er: Marit Selle, Bodil Hansen, Oddrun Olausen og Jorunn Bjørkhaug. De er alle aktive i forskjellige diakonale oppgaver både i sitt nærmiljø og i global sammenheng. NYE DIAKONISSER: (fra venstre) Bodil Hansen, Oddrun Olausen, Marit Selle og Jorunn Bjørkhaug. 01 2014 Magasinet Haraldsplass 3
HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS Alzheimers sykdom BEGYNNER DEN UTENFOR HJERNEN? Tilfeldigheter og interesse kan føre til mye. For doktor Lasse Melvær Giil ved Haraldsplass Diakonale Sykehus ble kveldsturen fredag 30. august 2013 et vendepunkt. Jeg husker at det opplevdes som om det kom til meg fra ingenting. Etter å ha lest mye om hjertesvikt uten kjent årsak og immun forsvarets rolle, oppdaget jeg at flere forskere hadde kartlagt faktorer som kan påvises før man får manifest sykdom. Men det var da jeg kom over en artikkel fra 2006 om Alzheimers sykdom og demens at tingene snudde. Jeg følte det som om jeg stirret rett opp på et hittil ikke kartlagt kunnskapsfjell. Hittil har forskning på Alzheimers sykdom for en stor del vært knyttet til hjernen, men den sterke sammenhengen mellom atherosklerose og risikofaktorer for hjertekar sykdommer, som hypertensjon og diabetes, er 4 Magasinet Haraldsplass 01 2014
«EUREKA»: En kveldstur i slutten av august i fjor førte doktor Lasse Melvær Gilil på nye og kreative innfallsvinkler til å forstå mulige bakenforliggende årsaker til Alzheimers sykdom. Nå samarbeider han med topp-forskere i Norge og Sverige for å finne ut om hypotesen stemmer. I så fall er det lagt et vesentlig grunnlag for å finne løsninger på å forebygge sykdommen før den bryter ut. kjent: Hva om det er immunforsvarets respons på disse til standene som forårsaker sykdom i hjernebarken og utløser Alzheimers sykdom? Tusenvis av forskere verden over har siden 1915 kartlagt svært mye av Alzheimers sykdom (se faktaboks) og mye av sykdomsforløpet er kartlagt ned til protein-nivå. Man har kartlagt sjeldne genetisk varianter hvor man overproduserer toksiske (giftige) proteiner i hjernen, men årsaken til den vanlige formen for Alzheimer er hittil ukjent. Biomekanismene bak og sammenhengen med atherosklerose, hypertensjon og diabetes er heller ikke kjent. Hvor kommer det fra? «Det har lenge vært kjent at et giftig protein, amyloid fører til at hjernecellene dør. Det er en lang og innviklet biokjemisk prosess, men utfallet er slik. Ved Alzheimers sykdom bryter store deler av hjernecellene i hjernebarken sammen, samtidig som også koplingene mellom dem dør. Celletapet er så dramatisk at hjernen mister 1/3 av sin vekt i løpet av sykdomsforløpet. Så det store spørs målet er: Hvorfor begynner disse prosessene hos enkelte mennesker, men ikke hos andre? Fakta ALZHEIMER OG DEMENS Demens (tidligere, men nå lenger ikke brukt: aldersdemens) er en samlebetegnelse for symptomer på nedsatt hjernefunksjon som nedsatt hukommelse. Gradvis fører dette til problemer med daglig funksjon. Kognisjon, det være seg bedømmelse, romorientering eller hukommelses funksjon foregår i all hovedsak i hjernebarken vår. Det er kroppens mest komplekst fungerende del, som består av seks lag med hjernebark som er koblet sammen i mindre enheter med små roller. En vidt distribuert nettverksfunksjon gir opphav til opplevelsen av livet. Hjernecellene er avhengige av kontinuerlig tilførsel av glukose og oksygen; de er svært følsomme for dårlig sirkulasjon. Hjernebarken er den eneste delen av kroppen hvor hver enkelt celle har en liten blodåre, en kapillær ved siden av seg, som er konstant åpen. Deler av hjernen er imidlertid lukket for sirkulasjon og viktige behov for cellene må transporteres inn og ut via blod-hjerne-barrieren. Å miste hjernebarken er dessverre som å miste store deler av sin identitet fordi minnene våre er lagret der. Alzheimers sykdom (oppkalt etter den tyske legen, psykiateren, nevropatologen Alois Alzheimer 1864 1915) er den vanligste årsaken til diagnosen demens. Sykdomsforløpet for Alzheimer deles inn i fire trinn: Pre-demens, mild kognitiv svikt som kan registreres opp til åtte år før pasienten oppfyller kliniske kriterier for diagnostisering av sykdommen. Tidlig Alzheimers sykdom, gradvis svekket evne til å lære nye ting og økende problemer med hukommelsen. Moderat Alzheimers sykdom, hvor pasientene gradvis blir helt avhengige av hjelp til de fleste daglige gjøremål. Eksempelvis bruker pasientene feile ord og begreper, og at lese- og skriveferdigheter går tapt. Fremskreden Alzheimers sykdom, hvor hjelpeavhengigheten er totalt hjelpetrengende og språket er redusert til enkle setninger eller ord. Muskelmasse og bevegelsesevne går ned. I siste fase mister pasienten evne til å spise selv. Dødsårsak kan ofte tilskrives ytre faktorer som infeksjoner eller lungebetennelse (men ikke selve sykdommen). Kroppen kan derimot ikke fortsette og leve uten hjernen. I hjernen manifesteres sykdommen ved gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller og koblinger i hjernebarken. Hjernen skrumper inn. Tapet av nervecellene blir til slutt så stort at hukommelse og identitet viskes ut og muskulære funksjoner gradvis visner hen. Økt produksjon av disse giftige proteinene kan oppreguleres som følge av lav oksygentransport til hjernecellene. Det er også spesialiserte proteiner som transporterer amyloidproteinene ut av hjernebarken. Hjernen vår har ikke bare kroppens mest komplekse funksjon, men den har også kroppens mest kompliserte mikrosirkulasjon, altså de minste blodkarene. Det er inn mot denne mikrosirkulasjonen i hjernebarken at vi tror immunforsvaret kan representere den manglende brikken i puslespillet. I den vestlige verden og i store deler av Asia lever befolkningen stadig lenger. En av de mange følgene av økt livslengde er at flere vil bli rammet av Alzheimer og utvikle demens. Derfor er forskning på Alzheimer, som utgjør den aller største gruppen av årsaken til demens (rundt 70 prosent av demente har Alzheimer) et av de viktigste forskningsområdene for pasienter som er så heldige å leve i land hvor levealderen er høy. Stort program Det er altså et omfattende prosjekt Lasse Melvær Giil har initiert, men hans hypoteser har vakt faglig begeistring i noen av de mest toneangivende miljøene innenfor Alzheimer-forskningen i Norden og Europa. «Jeg har fått etablert samarbeid med professorene Jan-Erik Nordrehaug og Dag Aarsland som begge er tilknyttet Helse Stavanger og som sitter på et unikt materiale med vevsog blodprøver fra norske pasienter med Alzheimers sykdom og hjerte-kar sykdommer. Aarsland er igjen tilknyttet Karolinska Instituttet i Stockholm og han har åpnet døren for meg dit. I tillegg er det tett samarbeid med forskere 01 2014 Magasinet Haraldsplass 5
HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS ved Universitetet i Bergen ved professorene Einar Kristoffersen og Christian Vedeler ved Det medisinske-odontologiske fakultet som forsker på henholdsvis immunologi og nevroimmunologi. Vi har i løpet av svært kort tid dannet en spennende gruppe med tunge forskere rundt ideen, med konkret testbare forskningsprotokoller, både på humant materiale og i dyrestudier, såkalt translasjonsforskning. Det er dessverre nødvendig å bruke et begrenset antall forsøksdyr i dagens forskning, for å sikkert påvise såkalte «biomekanismer». Vi vil bruke dyre modeller, såkalte Alzheimer-mus, som er i bruk på dyrestallen ved Karolinska Instituttet i Stockholm.» Mangler penger «Det er stor entusiasme for prosjektet, men vi er en uetablert forskergruppe. Selv har jeg ikke doktorgrad og forskerkompetanse, men det er jeg i gang med å få. I den uformelle forskergruppen har vi fordelt oppgavene mellom oss og bruker den beste ekspertisen som er å få fatt på i vår region på de ulike områdene. Men selv om det er et faglig svært sterkt team, er det vanskelig å finne finansiering til så originale ideer. Det er begrensede muligheter for større finansieringsbistand for helt ferske forskere som meg. Vi kommer i første omgang derfor til å bli avhengige av fond, stiftelser og private givere, som ser mulighetene her», sier Giil. «Hvor mye trenger du?» «Vi trenger ca 10 millioner kroner over en 5 års periode, men også mindre summer enn det vil føre oss et godt stykke på vei. Jo bedre funn og flere prosjekter vi klarer å gjennomføre, jo mer konkurransedyktige blir vi for å kunne innhente midler fra de større utlysningene. Mulighetene for å kartlegge nye områder av Alzheimer s sykdom er store. Vårt viktigste ønske er å utvikle gode ideer frem til enda bedre pasientbehandling. Vi har et godt stykke å gå. Sannsynligheten for at en god ide på papiret gjenfinnes i den ekstremt komplekse humane sykdoms-biologien, er nok ikke ekstremt stor. Men noe finner vi, det vet vi allerede. Det første studiet er gjennomført basert på data-analyser av humant materiale», sier Lasse Melvær Giil med et lurt smil. Professor Dag Aarsland: Lasse imponerte! «Jeg ser på prosjektet som svært lovende og er imponert over entusiasmen og fremgangen i prosjektet så langt. Det hele begynte med en Skype-samtale mellom Lasse og meg for like over seks måneder siden, hvor «Regionalt Kompetanse senter for Eldremedisin og Samhandling» gikk inn med midler for å holde prosjektet flytende frem mot bedre finansiering kom på plass. Lasse imponerte også en hel forsamling av Alzheimerforskere ved Karolinska Instituttet og er vel den eneste ikke-meriterte assistentlegen som har lykkes med en ny ide foran forskere som er ledende internasjonalt på området. Jeg ser på prosjektet som lovende på to områder. Først fra vårt ståsted som regionalt senter for stimulering av denne type forskning fordi prosjektet har en svært spennende kombinasjon av forskerkompetanser. For det andre og kanskje viktigst er at om det viser seg å være funn her, så kan dette oversettes til nye muligheter for utvikling av medikamentell behandling som ikke trenger å komme inn i hjernen». 6 Magasinet Haraldsplass 01 2014
SOLLI DPS SOLLI DPS: «Med emestring kan vi nå flere pasienter tidligere, og det er vi glade for,» sier Henning Johansen og Anne Cathrine Ulvik Holten. Solli DPS med på norsk pionerprosjekt: BLI KVITT ANGSTEN VIA INTERNETT Er du redd for å ta bussen, men trives ved tastaturet og pc en? Da kan emestring være et alternativ. Stadig flere får kontroll på sine angstlidelser gjennom et nytt, nettbasert behandlingstilbud. «Undersøkelser vi har gjort lokalt og erfaringer fra Sverige, viser at helbredsprosenten er like høy for pasienter som benytter nettbasert kognitiv behandling som for pasientbehandling ansikt til ansikt. Nettbasert behandling har effekt for 50 til 70 prosent av pasientene. Vi er i gang med egen forskning på dette, men foreløpig er tallmaterialet ikke stort nok til at vi kan trekke noen bastante konklusjoner. 01 2014 Magasinet Haraldsplass 7
Men etter ett års drift er våre erfaringer gode,» sier Tine Nordgreen som er psykologspesialist og prosjektleder for «emeistring Psykisk helse på nett» i regi av Helse Bergen og som Solli DPS nå kan tilby sine pasienter. Det er mange fordeler med nettbasert kognitiv behandling av angstlidelser: Pasientene slipper å reise til terapeuten og sparer derved masse tid og penger. Pasientene kan løse oppgaver og lese tekster i emestringsprogrammet når det passer. Det spiller i prinsippet heller ingen rolle hvor pasientene befinner seg all den tid pasienten har tilgang til pc og internett. Pasienten kan styre progresjonen. I snitt tar hver av de ni modulene en uke, men det er plass for slingringsmonn. Hele programmet er beregnet å ta ni til 14 uker. En fagperson følger opp hver enkelt pasient slik at den enkelte får tilbakemeldinger basert på faglige premisser og skjønn. Langt flere pasienter kan få relevant behandling raskere. En terapeut i vanlig dagpraksis har ca 2,5 pasienter hver dag, mens med emestring kan en terapeut bistå over ti pasienter på en dag. Øving gir resultat «Min erfaring er i tillegg at pasientene på en tydeligere måte får og tar ansvar for sin egen behandling. Den nettbaserte behandlingen er ikke slik at man skal taste og svare «rett» og så gå videre til neste steg. Nei, til hver av de ni behandlingsblokkene er det en rekke øvelser som skal gjøres mange ganger og resultatet skal meldes inn til behandlende terapeut. Nettbasert kognitiv behandling er ingen «quick fix». Det er hardt arbeid,» sier Anne Cathrine Ulvik Holten som er psykologspesialist ved Solli DPS. «Et annet perspektiv er at den organisatoriske modellen for prosjektet, gjør at vi som fagfolk kommer sammen og jobber fysisk med oppfølging på nettet i et fysisk åpent landskap. Husk på at til vanlig sitter vi på hver våre kontorer med pasienten og må ta spørsmål og utfordringer der og da på strak arm alene. I den nett baserte delen av jobben sitter vi sammen og kan utveksle synspunkter og erfaringer. Faglig sett er dette svært nyttig for både oss og pasientene vi rådgir,» legger hun til. Henning Johansen er ergoterapeut ved Solli DPS og er systemadministrator for e-mestringsoppsettet her. «Av hensyn til datasikkerhet har Solli DPS en egen server for e-mestringsopplegget, men tjenesten er helt identisk; pasientene ser ikke noen forskjell på vårt og Helse Bergens oppsett. Jeg tar en videreutdanning i 8 Magasinet Haraldsplass 01 2014
SOLLI DPS FRA VENSTRE: Hanne Gulbrandsen vernepleier og koordinator; Tine Nordgreen, prosjektleder og psykologspesialist; Anne Cecilie Burhol, psykolog, Bjørgvin DPS; Ottar Haugen, klinisk sosionom, Kronstad DPS; Anne Cathrine Holten, psykologspesialist, Solli DPS; Henning Johansen, spesialergoterapeut, Solli DPS; Terje Dahl, psykiater, Kronstad DPS; og Liv Marit Kleppe, sosionom og prosjektmedarbeider. SOLLI DPS: «Med emestring kan vi nå flere pasienter tidligere, og det er vi glade for,» sier Henning Johansen og Anne Cathrine Ulvik Holten. kognitiv adferdsterapi og jeg ser at det tverrfaglige miljøet rundt e-mestringsopplegget er et stort pluss. Her jobber psykiatere, psykologer, sosionomer og ergoterapeut sammen. Det er en faglig berikelse for oss og som kommer pasientene til gode,» legger han til. Både Henning Johansen og Anne Cathrine Ulvik Holten bruker en av ukens fem arbeidsdager ved e-mestringssenteret som er lokalisert ved Bjørgvin DPS i Åsane nord for Bergen. Tine Nordgreen håper de kan utvide til to dager på sikt. «Vi er ganske sikker på at de mange fordelene med emestring vil gi grunnlag for å øke tilstedeværelsen her, selv om terapeutene i prinsippet også kan utføre oppfølging av pasientene sine hvor som helst. Vi håper også at det kan bli enklere å henvise pasienter til oss. I Sverige er det en ordning med selvhenvisning. Det har vi ikke i Norge, men vi arbeider med BILDE: Fra venstre: Hanne Gulbrandsen vernepleier og koordinator; Tine Nordgreen, prosjektleder og psykologspesialist; Anne Cecilie Burhol, psykolog, Bjørgvin DPS; Ottar Haugen, klinisk sosionom, Kronstad DPS; Anne Cathrine Holten, psykologspesialist, Solli DPS; Henning Johansen, spesialergoterapeut, Solli DPS; Terje Dahl, psykiater, Kronstad DPS; og Liv Marit Kleppe, sosionom og prosjektmedarbeider. å gjøre tilbudet vårt kjent både blant pasienter og hos fastleger. Tilbudet er svært godt tatt imot i fagmiljøene, så jeg er optimistisk med tanke på emestringssenterets fremtid.» Kan nå flere pasienter «Vi har i alt ni behandlere tilknyttet senteret hvorav tre kommer fra Solli, og så langt har vi behandlet over 60 pasienter,» sier Liv Marit Kleppe som er utdannet sosionom og koordinator ved emestring. «Vi mener at for en lang rekke pasienter er en behandling med emestring nok. For pasienter med tyngre angstlidelser kan emestring være en av flere behandlingstilbud pasienter får i spesialist helsetjenesten.» «Jeg mener at vi med emestring kan nå flere pasienter, vi kan nå pasientene tidligere og vi kan nå helt andre pasienter enn de vi ellers kommer i kontakt med,» avslutter Henning Johansen. Er det mulig å bedre sosial angst ved å lese om det? emestring.no består av skriftlig informasjon og øvelser. Du lurer sikkert på om det er mulig å bli kvitt den sosiale angsten din bare ved å lese en tekst. Programmet er prøvd ut i Norge og Sverige med svært gode resultater. Og bedringen opprett holdes over tid. Etter avsluttet behandling har deltakerne blitt fulgt opp i inntil to år, og de gode resultatene holder seg fortsatt! En av grunnene til at effekten varer så lenge, er at dette er et program som er basert på læring og øvelser. Når vi har lært oss noe, blir det en naturlig del av reaksjonene våre og vi bærer lærdommen med oss og kan bruke den også etter at behandlingen er avsluttet. I tillegg til at behandlingen hjelper sier også de aller fleste at de er fornøyd med denne typen behandling og at de synes det er den riktige behandlingen for sine plager. KILDE: www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/ psykiatrisk-divisjon/emeistring 01 2014 Magasinet Haraldsplass 9
Haraldsplass Diakonale Sykehus med klar ambisjon: VIL BLI LEDENDE PÅ KORSBÅND OPERASJONER «Vi er landets nest største klinikk for operasjon av korsbånd. Gjennom systematisk kvalitetsarbeid over mange år, har vi øket suksessraten og samtidig operert stadig flere pasienter hvert år. Nå klarer ett team å operere tre pasienter på én dag, og fire pasienter er innen rekkevidde. Målet må være fire operasjoner på en dag med ett og samme team. Det handler om læringskurve og pasientflyt,» sier klinikkoverlege Thomas Harlem ved Ortopedisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus. «Vi synes det er meningsfullt å få bidra til å øke pasientenes helse, og for meg er det svært givende å få lov å jobbe med motiverte pasienter og i et godt team!» Kan ramme alle År om annet får ca 2.500 nordmenn problemer med korsbåndet i ett av knærne. Selv om våre toppidrettsutøvere er overrepresentert i media, er skader i fremre korsbånd noe som rammer mange i aldersgruppen 15 60 år som driver fysisk aktivitet på fritiden, men ikke nødvendigvis idrett på høyt nivå. Plagene forringer livskvalitet og i ekstreme tilfeller, som ved større akuttskader, er det invalidiserende. I om lag halvparten av tilfellene er operasjon den beste 10 Magasinet Haraldsplass 01 2014
HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS TREFFSIKKER: Kikkhullskirurgi var en revolusjon da den kom, men vi må hele tiden se etter muligheter for å gjøre operasjonene enda bedre, sier klinikkoverlege Thomas Harlem. Avdelingen han leder operer ca 170 leddbåndsoperasjoner i året og er derved Norges nest største innen dette feltet. behandling pasientene kan få og utsiktene til å få tilbake normal funksjonsdyktighet er det klare siktemålet. «Vi ser at selv om vi nå er landets nest største klinikk for korsbåndoperasjoner, så har vi hele tiden noe å lære og forbedre oss på. Vi er svært bevisste på dette i det daglige. Jeg tror det er forklaringen på hvorfor vi også har fått et godt renommé for våre korsbåndoperasjoner,» sier Harlem. Det var overlege Torbjørn Strand, først ved Haukeland, så ved Hagavik og siden ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, som startet opplæringen av en hel generasjon kirurger som har spesialisert seg på leddbåndskader i kneet. Strand etablerte blant annet et helt unikt pasientregister som gir fantastiske muligheter for langtidsstudier av pasienter som har fått korsbåndoperasjon. Nå er det ny teknologi som gir grunnlag for nye fremskritt. Dyktige røntgenleger «Blant annet samarbeider vi med en svært kompetent røntgenavdeling her ved sykehuset som tilbyr oss tredimensjonale CT-bilder (digitale røntgenbilder, red.anm.) som viser eksakt hvor vi har truffet når vi har borret kanal i legg- og lårbeinet for det nye korsbåndet. Haraldsplass har sannsynligvis verdens største materiale på slike CT bilder tatt etter operasjon. Treffpunktet er nemlig av stor betydning, og kan utgjøre forskjellen på en vellykket operasjon og en og en ikke vellykket operasjon; forskning har vist hvor hullet skal være for at pasientene skal få maksimal uttelling av behandlingen. Det viser seg at det å treffe riktig med det nye korsbåndet er vanskeligere enn tidligere antatt. Nye metoder gjør at vi nå kan ta røntgenbilder av kneet under operasjonen og derved øke treffsikkerheten betydelig,» forklarer Harlem. Forsker på gullstandard Det forskes mye på korsbåndkirurgi, også ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Om kort tid skal Eivind Inderhaug disputere for den medisinske doktorgraden på et tema som må beskrives som ytterst pasientnært. Ett av temaene her er å sammenlikne det som ansees som dagens «gullstandard» innen korsbåndkirurgi med ny teknikk hvor vi bare trenger en sene til det nye korsbåndet, mot to idag. «Vi følger opp pasienten over en toårsperiode og det gir oss en fantastisk mulighet for å sammenlikne operasjonsteknikk og langtidseffekt,» forklarer Harlem. «Vi legger også stor vekt på tverrfaglig oppfølging og har et flott samarbeid med dyktige fysioterapeuter ved Haraldsplass som gir råd og veiledning til de nyopererte. Men også de pasientene vi fraråder operasjon har også krav på god oppfølging. Det er mye disse pasientene kan gjøre med riktig trening og oppfølging hos eksterne fysioterapeuter. Vårt ønske er å se hele pasienten, og ikke bare se pasienten som et kne observert gjennom et kikkhull,» avslutter Thomas Harlem. UTVIKLING: På bare få år er treffsikkerheten betydelig økt. Det gjelder å treffe rett punkt for gjennomføring av nytt korsbånd i lårbeinet. I bildet til høyre er treffene plottet inn på 50 pasienter fra tre forskjellige år. Bruk av røntgen under operasjonen og 3 dimensjonal CT etter operasjonen gjør at kirurgene kan treffe stadig bedre det optimale punktet. Kun ved mengdetrening blir man god på dette. Haraldsplass Diakonale Sykehus har ambisjon om å bli landets beste på behandling av leddbåndskader i kneleddet. 01 2014 Magasinet Haraldsplass 11
Familiehjemforeldre: Jobb men MYE MER enn en jobb! 12 Magasinet Haraldsplass 01 2014
GARNES UNGDOMSSENTER «Vi møter mange utfordringer og noen nederlag, men gleden av å få unge til å trives og å lykkes inn i voksenlivet betyr uendelig mye mer enn alt det andre,» sier ekteparet Mona Lisa og Rolf Kalsaas. De har vært familiehjem siden 2002 og har vært gjennom både oppturer og nedturer med unge som har bodd hos og sammen med dem. Magasinet Haraldsplass» på noe så sjeldent som et «hjemme hos-besøk» for å formidle noe av det foreldre i et familiehjem opplever. «Barn og ungdommer som kommer i familiehjem har store behov som et familiehjem har de beste forutsetningene for å dekke. Men heller ikke vi når alltid frem; kommer ikke «gjennom» til den unge. Vi hadde i mange år et søskenpar boende hos oss. Den eldste studerer nå ved en høgskole for å bli barnevernspedagog. Den yngste spådde selv tidlig at han ville ende opp som narkoman. Han fikk dessverre rett. Utfallet av å ha omsorg for barn og unge er svært usikkert, derfor er det så utrolig kjekt når det går bra,» sier Mona Lisa Kalsaas. Mona Lisa Kalsaas har jobbet innen barnevernet i mange år, men har bakgrunn fra handelsog servicevirksomhet. Hun er nå ansatt som «medlever» ved Garnes Ungdomssenter og er ute av hjemmet på jobb tre og fire dager i strekk. Rolf Kalsaas har bakgrunn som brannmann, men på grunn av en ryggoperasjon måtte han bytte yrke. Nå jobber han 24 timer, 7 dager i uken nesten hele året som profesjonell far i sitt eget hjem, til beste for en ung og hyggelig gutt som trenger nær oppfølging. Men jobb og «jobb»? TREFFPUNKT: «Hunder og dyr generelt, skaper aktivitet som er viktig i familier av vår type,» sier Mona Lisa og Rolf Kalsaas som har åpnet hjemmet sitt for unge som kommer til dem fra Garnes Ungdomssenter. Felles oppgave og ansvar «Jo, jeg får jo betalt for å drive med dette, og vi får et fast månedlig beløp til inndekking av utgifter vi har for hver ungdom vi har boende hos oss. Men vi teller ikke kroner og øre; vårt mål er ikke å gå med overskudd med 100 kroner hver måned. Når vi har en ungdom hos oss er han en del av familien og vi gjør ting sammen som en familie. Vi har nettopp vært på Syden-ferie med «vår» ungdom, og da opptrer vi som en familie; da er det det ikke «mine» og «dine» penger, men «våre». Det er også viktig å presisere at dette er ikke en jobb som bare den ene av foreldrene kan ta del i. Tvert imot: Dette er noe vi begge er en del av. Sånn sett er det tilfeldig at det er jeg som får lønnen på min konto,» forklarer Rolf Kalsaas. Treffe interessepunkt Flere av familiehjemmene tilknyttet Garnes Ungdomssenter driver med hester og andre dyr. Familien Kalsaas har et digert akvarium og to store hunder av rasen Leonberger. Minstemann er 8 måneder og har rukket å bli sine 40 kilo. «Hundene er svært godlynte, selv om Fakta: FAMILIEHJEM Familiehjem ivaretar omsorgen for barn og ungdom på vegne av barneverntjenesten. Barn som har behov for familiehjem har gjerne utfordringer som gjør at det ikke er et alternativ å plassere dem i ordinære fosterhjem. Garnes Ungdomssenter legger vekt på familiehjems evne til å oppdra og gi god omsorg, støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen, støtte forholdet mellom barn og familiene deres, gi barn mulighet til å etablere trygge, varige bånd. Interessert i å bli familiehjem? Ta kontakt med Laila Liseth (Laila.Liseth@garnestangen.no). Les mer om dette på www.garnesungdomssenter.no valpen foreløpig er mer reservert enn det vi er vant til med denne hunderasen. Men hunder og dyr generelt, skaper aktivitet som er viktig i familier av vår type. Vi har hytte ved sjøen og vi har en campingvogn parkert i Strömstad i Sverige. Vi er fri til å reise til Sverige når som helst, men det er livet på hytten som er best. Her fisker vi, sager ved og gjør mye godt praktisk arbeid. Det gjør godt for kropp og sinn til både meg og ungdommen hos oss. Det er svært viktig å finne felles interesseområder, og vi har vært svært heldige med gutten som bor hos oss nå: Han elsker alle typer fiske og den interessen deler jeg fullt og helt med ham,» forklarer Rolf Kalsaas. God støtte Ekteparet Kalsaas har lang erfaring med barn og unge. Mona Lisa har en sønn med sam boer med to barn, mens hun og Rolf har to barn sammen som begge har for lengst nådd en alder hvor det er naturlig å flytte ut. Den yngste, sønnen i familien, er likevel også engasjert i ungdommene foreldrene har boende hos seg og han besøker hjemmet ofte og drar sammen med ungdommen på ulike aktiviteter. Likevel er det den profesjonelle støtten Mona Lisa og Rolf Kalsaas får fra Granes Ungdomssenter som gjør at de fortsetter med sitt spesielle oppdrag. «Vi får veiledning én gang i uken hvor vi kan drøfte utfordringer eller situasjoner som er oppstått siden sist. Vi har også åpen linje til både veileder, miljøterapeut og psykolog dersom det er behov for det. I tillegg har Garnes Ungdomssenter startet med fellessamlinger for alle familiehjemsforeldre. Her er tanken å la familiehjemsforeldre drøfte erfaringer og lære av hverandre. Vi har fire uker ferie og fri en helg i måneden. Det kan være godt å bare være oss to innimellom, men ellers er vi hjemme eller gjør ting sammen med ungdommen hele tiden. Dette er vårt liv; det er ingen ni til fire-jobb. Det er en familieoppgave og vi finner det svært meningsfullt,» avslutter Mona Lisa. Og Rolf Kalsaas legger til: «Vi føler oss nesten privilegert som får lov til å holde på med dette!» 01 2014 Magasinet Haraldsplass 13
Studenter på utenlandsopphold: INTERNASJONAL ERFARING PRIORITERES Myndighetene oppfordrer norske studenter om å ta et utenlandsopphold under studiene. Studentene ved Haraldsplass diakonale høgskole velger skolen på grunn av gode tilbud om utenlandsopphold. Nær halvparten av studentene våre reiser utenlands som en del av studieopplegget ved Haraldsplass diakonale høgskole. Vi oppmuntrer studentene til å bruke dette tilbudet og vi ser at studentene også prioriterer et utenlandsopphold i løpet av studiet. Det er min opplevelse at utenlandsopphold også blir oppfattet positivt når studentene skal søke om jobb etter endt utdanning,» sier internasjonal koordinator Britt Haugland. Haraldsplass diakonale høgskole har 240 studenter på bachelorutdanning i sykepleie. Høgskolen har fått et godt rennommé for sin utenlandssatsing og tiltrekker seg studenter med internasjonale ambisjoner. I tredje studieår er det rom for et opphold ved et universitet eller praksissted i utlandet. Høgskolen legger mye resurser inn i å legge til rette for dette og ser med glede at det nytter. «Dette handler om både å få praksiserfaring fra andre kulturer og at studentene får oppleve andre kulturer innenifra. Studieoppholdet får dermed et preg av en dannelsesreise som er viktig for den enkeltes personlige utvikling,» fremholder Haugland. «I tillegg tar de selvsagt noe av Norge med seg ut i møte med andre sykepleiere og studenter, og det anser vi også som positivt.» 14 Magasinet Haraldsplass 01 2014
HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE Irmelin: Opphaldet på Cuba gjorde noko med meg Irmelin Kaland ser mot slutten av det treårige studiet på sjuke pleiarutdanninga ved Haraldsplass diakonale høgskole. Like lenge som ho har vandra til Ulriksdal har ho vore medlem i høgskulen sitt internasjonale utval. Og studie utvekslinga ho sjølv fikk oppleve på tre månader på Cuba i fjor haust, gjorde noko med henne. Eg vil nok seie det slik at det gjorde noko med sjukelpleiaridentiteten min. Eg lærte mykje om det å vere prisgitt folk som ikkje forstår deg og som du ikkje kan språket til. Eg lærte og mykje om å kunne improvisere og at det ikkje alltid er mogeleg å fylgje boka, men må klare seg med mindre utstyr og tilgang på medisinar.» «Noko av det første eg gjorde då eg skulle søke om opptak på sjukepleiarutdanninga var å undersøke kva for opplegg skulen har for studieopphald i utlandet,» fortel Irmelin Kaland vidare. «Då eg kom inn på Haraldsplass diakonale høgskole søkte eg om å få vere med det det internasjonale utvalet ved skulen. Her har eg kunna fylgje utviklinga av prosjekter frå idé til ferdig utvekslingsprogram. For meg har det internasjonale perspektivet alltid vore viktig, og arbeidet i komiteen har vore lærerikt,» seier Irmelin Kaland som har ein bachelor i «utviklingsstudiar» frå Universitetet i Bergen før ho tok fatt på sjukepleiarutdanninga. «Til hausten håper eg å få jobb i eit land i det sørlige Afrika. Her er det store utfordringar og det motiverer meg!» Fakta Her reiser studentene dette skoleåret: Cuba 10 studenter Madagaskar 9 studenter Israel 4 studenter Tanzania 4 studenter Filippinene 3 studenter Bangladesh 2 studenter England 2 studenter Danmark 2studenter Studieoppholdene varierer fra to uker til tre måneder. For å få studieopphold godkjent som en del av utdanningen, må opplegget ha en varighet på to måneder eller mer. Men Haraldsplass diakonale høgskole mener at inter nasjonal erfaring er så viktig at studenter også får reise på kortere studieopphold hvis det er kun det som er aktuelt for den enkelte student. Videreutdanninger ved Haraldsplass diakonale høgskole www.haraldsplass.no Videreutdanning i HJEMMESYKE- PLEIE STUDIESTART: 15. SEPTEMBER Videreutdanning i PALLIATIV SYKEPLEIE STUDIESTART: 15. SEPTEMBER Tverrfaglig VIDEREUTDANNING I VEILEDNING STUDIESTART: 29. SEPTEMBER Fortløpende opptak. For mer informasjon om pris, studiestart og opptakskrav, se www.haraldsplass.no Haraldsplass diakonale høgskole er en privat, akkreditert høgskole som tilbyr grunnutdanningen Bachelor i sykepleie, samt spesialiserte videreutdanninger i palliativ sykepleie, legevaktsykepleie, hjemmesykepleie, veiledning og mindfulness. Høg skolen har drevet sykepleierutdanning siden 1918 og ligger like ved Haraldsplass Diakonale Sykehus med kort vei til Bergen sentrum.
STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM Strategi 2014 2018: STYRKE RØTTENE FOR FREMTIDIG KNOPPSKYTING «Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (SBD) er i gang med store prosjekter og vi ser viktige utfordringer på alle virksomhets områdene de neste årene. Den nye strategiplanen tar utgangs punkt i denne virkelighetsbeskrivelsen. Vi går nå tilbake til røttene for stiftelsen for slik å styrke de enkelte virksomhetene vi allerede driver, og de gamle formuleringene i våre grunnregler er stadig like aktuelle. Vi skal styrke og videreutvikle sykehus, barnevern og høgskole, og vi skal synliggjøre og utvikle kirkens diakoni,» sier administrerende direktør Jørn-Henning Theis. Det er mange år siden SBD sist hadde en omfattende gjennomgang av stiftelsens strategi, og direktørskiftet i fjor var således et godt egnet tidspunkt for en ny gjennomgang. En egen arbeidsgruppe ble etablert med Jon Arne Fauskanger som leder, Knut Thore Algrøy, Geir Johannesen, Reidun Stave og Rollaug Waaler. Ledergruppen for stiftelsen med direktører, daglig leder og rektor var styringsgruppe. Ledergruppen i SBD leverte sin innstilling i februar, og det er dette grunnlaget Theis nå har fremmet for styret som strategi for 2014 2018. Strategisk retning «Jeg har kalt det «strategisk retning» for de nærmeste årene, fordi det sier noe om hvilken vei skal gå. I den situasjonen vi nå befinner oss i, trenger vi en «samling i bånn», med fokus på våre grunnregler fra 1918 hvor det slås fast at SBD skal fostre og utdanne, drive institusjoner og styrke kirkens diakoni i samfunnet. Det er en marsjordre som holder rikelig i 2014 også! Vi holder fast ved visjonen om «Kompetanse med hjertevarme» og vil bruke stiftelsens ressurser den nærmeste tiden på å styrke og videreutvikle de virksomhetene vi allerede driver og er involvert i,» sier Theis. Sykehusene Både Solli Distriktpsykiatriske Senter, som SBD eier halvparten av, og Haraldsplass Diakonale Sykehus er inne i en rivende utvikling. Solli DPS er i gang med omfattende nybygging, både med hensyn til forskningsaktivitet og nye pasientrettede tilbud (se egen sak om emeistring) som vitner om fin vitalitet og utvikling. Haraldsplass Diakonale Sykehus er i sluttfasen på planlegging av ny fløy med nye pasientrom, nytt Sunniva Senter og nytt akuttmottak. Endelig beslutning om realisering av Nye Haraldsplass er ventet over sommeren. «Vi ser at ledelse er viktig. Derfor må vi som stiftelse sikre at det er gode lederressurser i alle virksomhetene våre. Videre må vi styrke den ledelsesmessige forankringen for både utdanning og forskning ved sykehusene, og vi mener at vi har mye å gå på når det gjelder internasjonalt fokus og samarbeid. I tillegg, som et retningsgivende moment, vil vi understreke betydningen av at sykehusene også legger til rette for og ser nye mu- 16 Magasinet Haraldsplass 01 2014
«Noe av det viktigste vi kan gjøre er å aktualisere stiftelsens verdisett i alle yrkesgrupper og virksomheter vi er involvert i.» ligheter på de respektive fagfelt,» understreker Theis. Høgskolen Haraldsplass diakonale høgskole er blant de mest attraktive høgskolene i landet innen sykepleierutdanning. Men den samlede aktiviteten med stadig flere etterog videreutdanningstilbud, gjør at skolen er trangbodd. «Vi trenger rett og slett flere rom å drive aktivitetene på. Av mer strategisk betydning ønsker vi at høgskolen ytterligere styrker seg innen forskning og videreutvikler den høye kvaliteten som er oppnådd på utdanningene. Vi er også åpne for mer samarbeid både nasjonalt og internasjonalt i årene som kommer,» forklarer Theis. Barnevern Garnes Ungdomssenter er en privat, ideell aktør innen barnevernet. «Garnes Ungdomssenter har vært gjennom en betydelig endring de siste årene, og satsing på kvalitet og en dreining av tilbudet i tråd med endringer i etterspørselen ser nå ut til å gi gode resultater. Men vi vet at behovet for omstilling ikke blir mindre i årene som kommer. Vi tror barnevern fortsatt skal gjennom strukturendringer, og vi er åpne for å vurdere samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil også utrede muligheter for vekst i den hensikt å få flere bein å stå på og derved gjøre Garnes Ungdomssenter mindre sårbart for svingninger i etterspørselen,» forklarer Theis. Det diakonale perspektivet SBD er, som navnet indikerer, en diakonal virksomhet tilknyttet Den norske kirke. I både grunnregler og i en «fremoverlent» strategi ligger det klare forventinger om at stiftelsen skal bidra til å synliggjøre og utvikle diakonien. «Noe av det viktigste vi kan gjøre er på aktualisere stiftelsens verdisett i alle yrkesgrupper og virksomheter vi er involvert i. Helt konkret vil vi realisere dette på et årlig seminar for ledere og mellomledere, og vi vil arrangere dialogmøter for alle ansatte i SBDs virksomheter om verdier. Vi vil forsøke å yte livshjelp gjennom samtale for de som trenger det og trenger noen å snakke med når livet blir krevende. Dette blir fokus området for Haraldsplass Samtalesenter,» påpeker Jørn-Henning Theis. SBDs rolle Stiftelsen Bergen Diakonissehjem er «mor» til en rekke svært uensartede virksomheter. Spørsmålet er hvordan SBD kan bli en god mor for sine døtre? «Vår viktigste oppgave er å sikre god ledelse og styring av virksomhetene og å bidra til fokus på vårt verdigrunnlag. Vi vil også utvikle og styrke relasjonene til myndigheter, samarbeidspartnere og oppdragsgivere. Vi ser stadig behov for å øke samfunnets forståelse av å være «privat ideell» aktør i et hav av offentlige og kommersielle aktører. Sist, men likevel ikke minst, vil vi ha et fokus på at stiftelsen har en sunn og god økonomi som kan gjøre det mulig å realisere planene som virksomhetene prioriterer og at vi kan skyte nye skudd på den diakonale stammen når tiden er moden for det,» avslutter Theis. 01 2014 Magasinet Haraldsplass 17
NOKLUS får ny avlegger på Haraldsplass: Senter for kvalitet i legekontor etablert I april ble det kjent at NOKLUS fikk oppdraget med å tilrettelegge for utvikling av en ny viktig nasjonal oppgave: Å støtte og veilede forbedringsarbeid i fastlegeordningen og for avtalespesialister. Det blir et eget Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) med egen ledelse og eget styre, men samlokalisering med NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenom sykehus) vil gi både faglige og organisatoriske synergieffekter. «Vi har et godt nettverk innenfor laboratoriefeltet i Norge gjennom det vi har utviklet i NOKLUS siden 1992 og med NKK (Norsk kjemisk-klinisk kvalitetssikring) innenfor spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det et meget godt miljø innen allmennmedisin ved Det odontologisk-medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen. Derfor er vi glade for at vi nå ytter ligere kan styrke det faglige miljøet med opp til 6 7 nye medarbeidere etter hvert som SKIL tar form,» sier Sverre Sandberg som er daglig leder ved NOKLUS. NOKLUS har lang erfaring med kvalitetsarbeid innenfor allmennlegenes domene knyttet til kontorenes laboratorieutstyr og rutiner. Med SKIL vil også legens praksis få rikere del i kvalitetsutviklingsarbeidet, forklarer Sandberg. «Basert på anonymiserte uttrekk fra legenes journaler, kan vi for eksempel se på legenes kopling mellom diagnose og medisinering. Med slik innsikt kan legene diskutere egen praksis med andre leger i små læregrupper og derved sikre en kalibrering av egen praksis og fremme beste praksis på de ulike diagnoseområdene. Vi driver absolutt ikke med noen former for sanksjonering. Vi er utelukkende opptatt av å legge til rette for å forbedre kvaliteten på det arbeidet allmennlegene utfører.» Det er styret for SKIL som vil ta beslutning om hvilke prosjekter som skal prioriteres, opplyser styreleder og allmennlege Marit Hermansen ved Den norske legeforening. «Etter at SKIL ble etablert i januar, synes jeg vi har hatt god fremdrift. I løpet av våren håper jeg vi får ansatt en leder for SKIL og at vi kommer i gang med prosjekter så snart som mulig deretter. Vi skal ikke finne opp kruttet på nytt; vi ønsker å komme i gang med prosjekter som kan gi resultater raskt. Men vi vil også arbeide med tema som krever mer langsiktig både utvikling og gjennomføring,» sier Marit Hermansen. Fakta: SKIL SKIL drives som et aksjeselskap som eies av Den norske Legeforening, Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Norsk forening for samfunnsmedisin (Norsam), Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) Allmennlegeforeningen (Af ). Styret i SKIL vil jobbe videre for å få myndighetene med på eiersiden.skil ledes av et styre med Marit Hermansen som styreleder. SKIL har en budsjettramme på 6 mill kroner året i 4 år, finansiert av et fond som disponeres av Legeforeningen. 18 Magasinet Haraldsplass 01 2014
STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM Haraldsplass Samtalesenter Haraldsplass Samtalesenter har fra januar av igjen spisset tilbudet sitt mot samtaler og møte med enkeltmennesker. Det begynte som et sjelesorgsenter i 1998. Etter vel et års tid, fra 2012-2014 gav samtalepartnere sammen med psykologer og veiledere et bredt tilbud til mennesker som trengte hjelp, men som nå har kommet tilbake til dit det startet, et samtalesenter. Gjennom samtale ønsker vi å møte mennesker på en slik måte at de føler seg tatt på alvor og at de får troen på sine egne ressurser og muligheter. Ved selv å sette ord på vanskelige hendelser i livet, vet vi at mennesker får hjelp til å finne løsninger for hvordan hverdagen skal håndteres. Haraldsplass Samtalesenter er et lavterskeltilbud. Det betyr at hvem som helst kan komme. Ingen trenger henvisning fra en lege eller en psykolog. Det er bare å ta telefonen og ringe oss om du trenger noen å snakke med. Vi har heller ingen ventetid. Det er viktig for oss å være imøtekommende og er behovet stort får en time på dagen. Øystein Rønhovde, en svært erfaren samtalepartner er faglig ansvarlig. Sammen med seg har han Inger Elisabeth Salvesen og Hildegunn Hove. Dette trekløveret utgjør et godt team mens sekretæren Ingvill Arnesen topper teamet med måten hun besvarer alle henvendelser på, enten pr telefon eller mail. I tillegg til samtale driver Haraldsplass Samtalesenter kursvirksomhet der temaene gjerne er knyttet til relasjoner eller problemer med disse. Det kan være seg relasjoner til familiemedlemmer, kollegaer, til å akseptere seg selv eller det kan være knyttet til Gud. Vi skreddersyr slike kurs, alt etter hva bestiller ønsker og vi er svært mobile. Over hele landet, har vi hatt forskjellige kurs, selv om de fleste har funnet sted på Vestlandet. Vi har også god erfaring med å besøke skoler, barnehager eller menigheter der temaer om grenser og grensesetting, eller makt og motmakt kan være aktuelt. Hver høst har vi et sjelesorgskurs på Haraldsplass som går over 3 kvelder. Disse er populære, så det er bare å skynde seg å melde seg på. Rollaug Waaler LEDER AV HARALDSPLASS SAMTALESENTER NEKROLOGER Oline Hitland Hoel f. 31.08.1915 Fredag 14. mars 2014 fikk vi bud om at diakonisse Oline Hitland Hoel hadde flyttet hjem til sin Herre og Frelser, 98 år gammel. Søster Oline ble født i Bergen 31. august 1915. Hun begynte som elev ved Bergen Diakonissehjem mars 1944 og ble innvidd diakonisse 4. mars 1951. Mesteparten av arbeidstiden var hun knyttet til menighetsarbeidet i Birkeland menighet men de siste årene arbeidet hun ved Attføringsinstituttet. Søster Oline var en aktiv kvinne der hun syklet rundt til sine pasienter. Med godt humør og god kunnskap pleiet hun pasientene. Vi lyser fred over søster Olines minne! Rollaug Waaler Forstanderinne Ragnny Stubbhaug f. 07.02.1927 Søster Ragnny Stubbhaug kom til verden i Nausdal i Sogn og Fjordane. Hun var en av mange søsken, og i februar 1951 ble hun tatt opp som elev ved Bergen Diakonissehjem. Søster Ragnny ble innviet til diakonisse 9. oktober 1955. Etter 11 år som sykepleier ved Florø sykehus, kom hun til Bergen. Der fikk hun sin tjeneste i Eidsvåg helselag som sykepleier hvor hun trofast arbeidet. Søster Ragnny var svært glad i musikk, og hun var fast «organist» i forskjellige sammenhenger. 2. november 2013 fikk hun flytte hjem til sin Frelser som hun så trofast hadde tjent gjennom et langt liv. Vi lyser fred over søster Ragnnys minne! Rollaug Waaler Forstanderinne 01 2014 Magasinet Haraldsplass 19
RETURADRESSE Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Ulriksdalen 8, 5009 Bergen B DET FØRSTE MØTET OG SANNHETENS ØYEBLIKK! I 2013 fikk jeg oppleve noe jeg fra før av bare kjente av omtale: Jeg ble pasient. Og ikke bare pasient hos fastlege eller en enkel undersøkelse, men fikk oppleve «det hele» med både ambulanse, sykehusopphold og operasjon. Det var en ny og annerledes opplevelse, for å si det forsiktig! Jeg har jo ment mye og sagt mye om helsetjenester, hatt fokus på utdanning av helsepersonell og vært inne i sykehusdrift. Men å oppleve helsevesenet som pasient er noe annet enn å lese og mene noe om det. Og jeg må bare få si: Vi har et utrolig godt helsevesen i Norge. Fantastisk, rett og slett! Vi har rettigheter og muligheter som mange i verden bare kan drømme om. Det var godt å oppleve å være i de alle beste hender, å møte fagfolk som visste både hva de gjorde og hva de snakket om, møte pleiere som brydde seg og som skapte trygghet. Det gjorde godt. Men det er en utfordring som jeg tror kunne spart både pasienter og helsepersonell for veldig mye: Kommunikasjon! I skrivende stund er jeg på Helsekonferansen i Oslo, og tema her er «Pasientens helsevesen». Og jeg har nettopp hørt foredrag og innlegg fra pasienter som er usikre, først og fremst fordi det er uklar kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Og jeg må si jeg kjenner meg igjen. Å være på sykehus er å være i en sårbar situasjon. Mye mer enn jeg hadde tenkt meg på forhånd. For det gjør noe med deg når du må legge livet i andres hender og kjenne på det å bli totalt avhengig av hjelp. Det er ikke en god følelse når du er vant til å klare det meste selv. Da er det avgjørende hvem det er som møter deg, og hva som blir sagt, og hvordan det blir sagt. Jeg tror faktisk ikke at dette først og fremst handler om tid og ressurser, men om holdning. At noen møter blikket ditt, tar deg i hånden, og gir deg verdighet i møtet betyr mye mer enn vi aner! Vi har ikke snakket mye om service i helsevesenet. Det har vært slik at vi/de tar til takke med den servicen vi/de får. Men dette vil bli utfordret i årene som kommer. Mye vil bli mer brukerstyrt, det er nye grupper med pasienter og brukere som vil møte oss og som vil sette andre krav til oss. Møtet med den enkelte, kommunikasjon, verdighet; dette er viktige verdier ut fra vårt verdigrunnlag. I vårt verdidokument heter det at vi «bygger på respekt for den enkeltes personlighet og integritet» og at «i vår tradisjon er samarbeid og kompetanse» til beste for brukere og studenter en bærebjelke. Alle som vil gjøre noe godt og vakkert for sin neste er velkomne som medarbeidere!». Denne åpenheten og respekt skal kommuniseres i alle våre møter, slik at mennesker i sårbare situasjoner, om det er pasienter, ungdom, studenter eller pårørende skal kjenne at de er sett og møtt! Haraldsplass og Bergen Diakonissehjem har alle forutsetninger for å kunne møte frem tiden med disse verdiene i ryggmargen. Det er mange gode fortellinger fra våre virksomheter. Og det viser at møtet med den enkelte er høyt prioritert av alle ansatte. Men vi blir aldri ferdige med temaet «kommunikasjon og forståelse». Og det som skapes i løpet av sekunder i første møtet mellom mennesker kan vi aldri gjøre om igjen Det første møtet er sannhetens øyeblikk! Jørn-Henning Theis