Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12
Kommunal plan - Prosess - Innhold Interkommunalt samarbeid
3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Heretter kalt kommunal hjorteviltplan. Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av hjorteviltbestandene det er åpnet for jakt etter. Beitegrunnlag Bestandsutvikling Skader på jord- og skogbruk Omfang av viltpåkjørsler
Hedmark- et stort hjorteviltfylke 22 kommuner Åpnet for jakt etter elg og rådyr i samtlige For jakt etter hjort i 20 Viktig med gode kommunale hjorteviltplaner! 7623 felte elg i 2011 (8023 i 2010) 180 felte hjort (197 i 2010)
Hva ønsker HFK av en kommunal hjorteviltplan? En godt forankret plan Som har gitt mulighet for medvirkning og evaluert alles interesser Politisk forankring Jevnlige evalueringer og rulleringer Målbare mål Bestandsstørrelse/struktur Beitegrad Antall påkjørsler
Prosess frem mot kommunal plan Ingen formelle krav til prosess for utarbeidelse av kommunal plan for hjortevilt. HFK vil skissere et opplegg som kommunen kan velge å følge HFK vil være deltagende i prosessen ved behov
God forankring- VIKTIG Mange ulike interesser i kommunen Kommunen har mange ulike myndighetsområder (vilt, jord, skog, veg, næring, friluftsliv, naturmangfold) Det bør legges opp til en bred prosess Oppstartsmøte, for å innhente innspill til planens innhold. Nedsette arbeidsgruppe for å bearbeide og formulere forslag til plan. Høring Revidering, (evt. ny høring) Politisk vedtak
Oppstartsmøte Det kan være fornuftig å avholde et oppstartsmøte for å komme i gang med prosessen Mål: Få innspill til innhold i planen Ulike aktører med interesser i kommunen Rettighetshaver, grunneiere Utmarkslag, grunneierlag Skogbruksnæringen Frivillige organisasjoner (JFF, naturvern, friluftsliv etc.).
Utarbeidelse av forslag til plan Mange kommuner har lite resurser og noen lite fagkompetanse på området. Nedsette en arbeidsgruppe som kan jobbe frem forslag til plan: Kommunal(e) representant(er) Sentrale personer fra de ulike interesseområdene (vilt, jord, skog, veg, næring, friluftsliv) Vurdere behov for ekstern hjelp, særlig ved interkommunalt samarbeid (faktagrunnlag).
Høring av planforslag Planforslag bør sendes på høring Revidering av planforslag med utgangspunkt i innkomne høringsuttalelser Ved store endringer, kanskje fornuftig å sende på ny høring
Vedtak og evaluering rullering Ingen føringer for hvordan planen skal gjøres gjeldende. Anbefaler politisk forankring For å skape politisk engasjement. Gir god rykkdekning for videre arbeid i administrasjonen. Planen bør evalueres og rulleres jevnlig
Planens innhold 1 Innledningsvis bør den si noe om resursen som skal forvaltes (bør være politisk interessant): Kommunens myndighet på området Kort om viltforvaltningens relasjon til annet lovverk, f.eks. skogloven Hjortevilt og næring Førstehåndsverdi Utnyttelse (aktører, organisering) Struktur på forvaltningen i kommunen Behovet for en god og aktiv forvaltning
Planens innhold 2 Redegjørelse om faktagrunnlaget (indekser) for de ulike artene som grunnlag for fastsetting av mål Sett elg/skutt elg Evt. andre bestandsanalyser Bestandsovervåkingen Beitetakster, beitegrad Aldersanalyser Fallviltstatistikk Kunnskap om trekk og beiteområder
Planens innhold 3 Målsetninger for hjorteviltforvaltninga i kommunen målbare mål Bestandsstørrelse og beitegrunnlag Beitetakster som verktøy Bestandsstruktur Kjønnsfordeling Produktivitet Kalv/ku, Kalv/kalvku Vekter Hjorteviltet og trafikk Maksmål for antall påkjørsler Hjorteviltet og næring Betydning av resursen og utnyttelse Hjorteviltet som inngang til rekreasjon Betydningen av jakt og friluftsliv
Planens innhold 4 Kan inneholde noe om: Samarbeid (intensjoner) Kommunalt viltfond Tilskudd Fallvilt Fellingsavgift Kommunale ressurser (personal og økonomi) Fôring
4 Interkommunalt samarbeid Samarbeid om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig FK kan pålegge slikt samarbeid Aktuelt i flere områder i Hedmark Finnes elgregioner/bestandsplansamarbeid fra før, også over kommunegrenser naturlig da at også kommunene forsøker å samarbeide om felles mål.
Takk for oppmerksomheten www.hedmark.org