Søknad Støtteordning Bolyst 2012 Tittel Frå innvandrar til innbyggjar Søknadsår 2012 Kort beskrivelse Integrere innvandrere på en betre måte i lokalsamfunnet. Tilpasse offentlege tenester og bedrifter i forhold til den nye befolkningssamansetninga. Prosjektbeskrivelse Hjelmeland kommune har 13,9% innvandrere (jfr. SSB), frå mange land. Det har vore ei dobling av andel innvandrere siste fem år. Samfunnet er pr dato ikkje dimensjonert, strukturert eller tilpassa den store andelen innflyttarar. Slik situasjonen er pr dato er store delar av desse befolkningsgruppene for dårleg integrert og tilpassa. Kommunen, bedriftene og innbyggjarane i kommunen må også bli flinkare til å tilpasse seg den nye globale situasjonen vi er komen i. Deler av denne gruppa med innvandrerar er flyktningar busette etter avtale med IMDI. Desse har kommunen eit organisert opplegg for, etter introduksjonslova, og er difor ikkje hovudmålgruppa for dette prosjektet. Dei vi ønskjer å nå, er alle dei andre, som i hovudsak er arbeidsinnvandrerar og familiegjenforening frå EØS-land og Asia. I mange år har dette vore hovudsakleg menn, som har budd og jobba her i periodar, men der familiane har budd i heimlandet. Det vi ser no, er at familiane i stor grad flyttar etter, og vi har difor fått ei stor gruppe innvandrerar, som i forhold til både språk og samfunnsforståing har dei same utfordringane som flyktningar. Desse har vi per i dag ikkje eit opplegg for i forhold til oppfølging, og vi ser at dei lett fell utanfor på dei fleste arenaer. Kommunen, bedrifter og øvrige innbyggjarar treng også å tilpasse seg den nye globale situasjonen vi har kome i. Prosjektet vil ta opp i seg: *"Kunsten å vere Hjelmelandsbu". at prosjektleiar vert ein slags "Innvandrarkonsulent", som kan organisere ymse samtalegruppe/ mødregrupper der ein tek føre seg tema og hentar inn eksterne. f.eks frå barnehagen i forhold til påkledning, skulen i forhold til "Den Norske Matpakka", NAV i forhold til mellom anna barnetrygd og arbeidssøking, helsesøstera i forhold til hennar oppfølgjing, bygdaråd i forhold til kva som skjer i bygdane (kva er dugnad for eksempel) politiske parti kan få drive informasjon osv. Og gjerne også ein type enkel språkopplæring. * utvikle rutiner for å motta innvandrere på ein betre måte. Ei stor gruppe innvandrere skal til tuberkulosekonroll, helsestasjonen har eit godt samarbeid med politiet, men det er likevel ein del som ikkje vi får tak i, dette er noko som helsestasjonen arbeider med men det må utviklast betre rutiner/ informasjon i saman med ulike arbeidsgjevarar, eks bondelag, ulike bedrifter osv. Dette kan og gjelde informasjon om norsk levemåte, kva er vanleg, kor ligg ulike bygg, korleis er strukturen, kor henvender eg meg osv. * tilpasse barnehage, skule og helsevesen slik at dei nye innbyggerne blir mer fortrulege og flinkare til
å nytte dei kommunale tenestene. Plikt til skulegang, plikt til å følgje opp barn på helsestasjonen, korleis få mødrene til å møte på barseltrim, berselgrupper, trilleturer, foreldreførebuande kurs, skyssordninger, ein del synes nok dei ikkje kan norsk og heller ikkje engelsk. Få denne foreldregruppa med på foreldremøter i skule og barnehage. Korleis oppdrar vi barn i Norge, ICDP kurs for innvandrere, vi har ikkje godkjente veiledere for denne gruppa. Barn av innvandrere treng også oftere konsultasjoner pgs vaksinasjonar, språkutvikling, motorikk osv, slik at det er ressurskrevjande på helsestasjonen, den aukande innvandrer populasjonen gir ikkje automatisk meir ressurser. Vi ser og at fleire av barna på skulen har ulike problemstillingar noko som viser igjen i skulehelsetenesta. * næringslivet skal bli betre til å integrere innvandrere i arbeids- og fritidssituasjon. * næringslivet har behov for stabil arbeidskraft, og då må innvandrerane bli bedre integrert i lokalsamfunnet * få innvandrerne til å delta i samfunnsutviklinga * bedre tilpassa språkundervisning for innvandrere. Dette gjeld mange grupper. mange mødre er heimeverande, kan ikkje norsk eller engelsk, det blir kostbart for dei å ta norskkurs pga berre ei inntekt. Men uhyre viktig då det er dei som møter i barnehagen, skule og helsestasjon, dei skal følgje opp eigne barn mht. lekser, fritidsaktiviteter. Utan norsk er det vanskeleg å integrere seg i det norske samfunnet. * utvikle fleirspråklig informasjon i fleire deler av kommunen Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil Søker/prosjekteier Haldis Nilsen Vågen 4130 HJELMELAND 40439120 Kontaktperson Haldis Nilsen Vågen 4130 HJELMELAND 40439120 Prosjektleder Haldis Nilsen Vågen 4130 HJELMELAND 40439120 Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Bulystprosjektet: Hjelmeland 24-7: 2011-2014, kr 780.000 frå kommunaldepartementet. Tema: Deltaking i frivillig verksemd som ein viktig arena for å fremje bulyst. -Tilretteleggje inkluderande møteplassar ute i naturen v/jøsneset helselag og Årdal bygdaråd -Utvikle kvinnenettverk v/hjelmeland bygdekvinnelag. -Etablere ungdomsteater v/hj.land samfunnshus og teaterlag. -Prosjekt mangfold; utvikle inkluderande fellesarrangement v/hj.land samfunnshus og teaterlag. Spesifikasjon Bakgrunn Gjennom eksisterende bulystprosjekt er det avdekka at det er store behov for å få til ein meir spissa satsing mot innvandrergrupper.
Prosjektmål Prosjektmåla er fleirdelt: * næringslivet må bli flinkere med integrering av innvandrere i arbeid og sosiale aktiviteter * kommunen skal utvikle verktøy og informasjon tilpassa nye målgrupper (innvandrere) Forankring Kommuneplanen 2011-2023,kapittel: 3.1. Barn og unge 3.3. Næringsutvikling 4. Kommunal utvikling 4.1. Oppvekst 4.2. Omsorg og levekår. 4.3. Folkehelse 4.5. Fleikulturelt samfunn 4.9. Likestilling og diskriminering Som det går fram av oversikta ovafor vil kommunen ha fokus på å tilretteleggje samfunnet og tenestene ovafor ei stadig større gruppe med personar frå andre land. Kommunen er både oppteken av å få til ei god integrering, samt tilpasse organisasjonen/ samfunnet ovafor nye innbyggjarar. For meir informasjon vises til vedlagte kommuneplan. Kommuneplanen byggjer bla.på dei erfaringane og utfordringane kommunen vil ha i dei komande år. Kommunen har hatt ein aktiv flyktningepolitikk og ein stor grad av arbeidsinnvandring m/familiegjenforening og ein ser at det er behov for å tilpasse samfunnet betre for dei som flytter hit frå andre land. Prosjektorganisering Arbeidet vert organisert som eit 3-årig prosjekt. Det blir arbeidt med fleire alternativ til organisering av arbeidet. Kommunen vil ha hovudansvar som arbeidsgivar og eigar av prosjektet, men det blir også teke sikte på eit breitt samarbeid med næringslivet og forskjellige innvandrargrupper. For at prosjektet skal få tyngd er det ein føresetnad at det skal engasjerast ein prosjektleiar til arbeidet. Pr dato blir arbeidd det for at prosjektleiar kan vere fysisk og administrativt lokalisert til: Alt 1) Sentralt i rådmannens stab Alt 2) NAV og helsestasjon i samarbeid Alt 3) Bygdeutvikling
Alt 4) kommunen og HJV Samarbeidspartnere Hjelmeland kommune ved bla. rådmannen, NAV, helsestasjon, oppvekst og seksjon for bygdeutvikling Hjelmeland bondelag Hjelmeland Vekst AS (lokalt næringsselskap) Bedrift: K-Plast AS Det blir arbeidt med å få på plass fleire intensjonsavtalar med bedrifter. Aktiviteter Utvikle norskopplæringa for innvandrere. Innføringskurs/ Introduksjonskurs for innvandrere. Ressurskartlegging. Kunnskapsinnhenting og erfaringsoverføring Innvandrerforum. Utvikle fleirspråkleg informasjon både privat verksemd og off verksemd. Utvikle betre rutiner i samarbeid bedrifter og off kontor med fokus på den nye populasjon med auka andel innvandrere. ICDP kurs for innvandrere (omsorgskompetanse) Skape ein møteplass sentralt i Hjelmeland kor deltakere kan ha ein kafé kor det blir språkpraksis og praksis i å drive ei bedrift. Målgrupper Arbeidsinnvandrarar Familiegjenforening Andre innvandrarar Næringslivet. Offentleg verksemd. Resultat Bedriftene kan få betre tilgong til stabil arbeidskraft med arbeidarar som får utvikle sin kompetanse i tråd med behov i næringslivet. (dette er vanskeleg å måle/ etterprøve) Fleire innvandrere i kommunestyret kommunevalet 2015. Auke antall vaksne innvandrere som får norskundervisning i Hjelmeland. Innføringskurs/introduksjonskurs for innvandrere ein gong i året med minst 15 deltakarar.
Ressurskartlegginga skal bidra til at den ressurs og kompetanse som innvandrerane har skal bli meir synleg og fremme aktiv deltaking i næringsliv og samfunnet generelt. Innvandrerforumet skal gi viktige innspel til bedrifter og offentleg verksemd. At fleirspråkleg informasjon blir brukt aktivt både i privat verksemd og offentleg verksemd. Utvikle betre rutiner i samarbeid bedrifter og offentlege kontor med fokus på den nye populasjon med auka andel innvandrere. ICDP kurs for innvandrere utdanne kursrettleiar og arrangere årleg kurs med minst 10 deltakarar. Skape ein møteplass sentralt i Hjelmeland kor deltakere kan ha ein kafé kor det blir språkpraksis og praksis i å drive ei bedrift, dette kan vere eit "springbrett" til fast arbeid for innvandrere som er i Hjelmeland utan fast arbeid. Fleire innvandrarar med i frivillig arbeid/organisasjonsliv Fleire innvandrarar i leiarfunksjonar i arbeid og frivillig sektor Fleire innvandrarar etablert i eigen bustad Effekter Mange flytter til Hjelmeland og mange flytter frå Hjelmeland ved å betre tilretteleggje for r innvandrere til Hjelmeland meiner vi at dei som flytter til Hjelmeland vert buande lenger. Dette kan føre til ei auke av folketalet og det har vi plass til! Innbyggjarane er Hjelmeland sin viktigaste ressurs og ei auke i folketalet kan også ha ei effekt på auka innovasjonsevne slik at Hjelmeland og Ryfylke betre kan møta utfordringane i framtida. I Ryfylke er det i stor grad eit arbeidsmarked. Bedrifter knytta til Hjelmeland er på ulike måtar knytta til heile regionen/ fylket. Derfor har prosjektet resultat og effekter som har konsekvens utanfor kommunegrensene. At NAV Hjelmeland er ein samarbeidpartnar får også konsekvens utafor Hjelmeland fordi NAV har eit utbreidt samarbeid i Ryfylke og Rogaland. At Hjelmeland allereie har eit bulystprosjekt gåande gjer at det blir mindre risiko for at ikkje måla blir nådde. Å ha begge prosjekt gåande paralellt vil heilt klart gi synergieffekter! At Hjelmeland skal halde på den positive folketalsutviklinga, som innvandring har vore ein stor bidragsytar til Vidareutvikle Hjelmeland som eit fleirkulturelt samfunn Skape nye og spennande relasjonar mellom den "noverande befolkninga og dei nye innvandrarane. Integrere godt arbeid for næringsliv, innvandrarar og lokalsamfunn ned på grende- og bygdenivå som kan ha stor overføringsverdi til andre småkommunar/lokalsamfunn.
Tids- og kostnadsplan Tidsplan Oppstart oktober 2012. Avslutning oktober 2015. Budsjettplan Tittel 2012 2013 2014 2015 2016 SUM ICDP kurs for innvandrere 20 000 40 000 40 000 20 000 120 000 Innvandrerforum 30 000 30 000 20 000 80 000 Introduksjonskurs for innvandrere 100 000 100 000 50 000 250 000 Prosjektgruppa 60 000 60 000 60 000 40 000 220 000 Ressurskartlegging 70 000 70 000 30 000 170 000 utvikle bedre rutiner 60 000 200 000 200 000 100 000 560 000 Utvikle fleirspråkleg informasjon 30 000 100 000 100 000 30 000 260 000 Utvikle norskopplæringa 30 000 300 000 300 000 110 000 740 000 Finansieringsplan SUM 2 400 000 Tittel 2012 2013 2014 2015 2016 SUM Hjelmeland kommune /Ryfylkefondet 50 000 250 000 250 000 50 000 600 000 Kommunal- og regionaldepartementet 100 000 400 000 400 000 300 000 1 200 000 Rogaland fylkeskommune 50 000 250 000 250 000 50 000 600 000 SUM 2 400 000 Geografi 1133-Hjelmeland Vedlegg Dokumentnavn Filstørrelse Dato
Dokumentnavn Filstørrelse Dato Intensjonsavtale Bulyst2012.1.pdf 325 123 05.03.2012 Intensjonsavtale Bulyst2012.2.pdf 58 193 05.03.2012 Vedtatt kommuneplan 21.09.2011.pdf 2 004 774 05.03.2012