Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 14.15 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Otto Arne Schau raserepresentant Sekretærer: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 04/2010 Klager: Øyvind Nordby, Ankerveien 276, 1359 Eiksmarka Saken gjelder: Klage over Kåringsnemnda for dølehest sitt vedtak av 25.april 2010 under hingsteutstillinga på Stav om ikke å kåre Tangen Stjerntind, N-07-2155 for avlsbruk.... 1
I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Dølehingsten Tangen Stjerntind, N-07-2155 ble framvist for kåring under hingsteutstillingen på Stav i 2010. I brev av 4.mai 2010 påklager Øyvind Nordby kåringsnemndas vedtak om ikke å kåre hingsten Tangen Stjerntind, N-07-2155. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningsloven 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. De nevnte dokumenter er in completo vedlagt saken. Klagerens anførsler: I brev av 4.05.10 har klager blant annet anført at: 2
Klagerens brev er in completo vedlagt saken. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Klagen gjelder avslag på avlsgodkjenning for 3-års dølehingst Tangens Stjerntind N-07-2155 vist på Stav 23.-25.04.2010. Begrunnelse for avslag: Ikke tilfredsstillende type. Klager henviser til tidligere utstillingsresultat fra Momarken 2009, der hingsten hadde oppnådd karakteren 8 for type. På Stav 2010 oppnådde hingsten karakteren 6. En hest kan utvikle seg på et år, både i positiv og negativ retning. Hester med grov frampart kan få et mektigere preg etter hvert som de utvikles, noe som på generelt grunnlag kan forklare et slikt sprang i karaktergivning fra ett år til et annet på en hest i den ovenfor nevnte alder. Rasetype/preg er en meget viktig faktor for å gi avlsgodkjenning for et hanndyr, så lenge man legger hestens fenotype til grunn for bedømmelse. I avlsplanen for rasen står det som overordnet målsetting for avlen: Landslaget for Dølehest har som formål gjennom reinrasa avl å fremme rasens særpreg, ta vare på dens egenart og mangfold, og avle fram en sunn og funksjonsdyktig hest. Dølehesten er en sterkbygd, rolig og robust kjørehest med allsidige bruksegenskaper. For dølehest innebærer dette å sikre en langsiktig avlsframgang for egenskapene i avlsmålet. Landslaget for Dølehest ønsker å bevare dølehesten slik den er i dag, med hensyn til størrelse, renhet, fargevariasjon og avtegn.. Avlsplanen skal medvirke til et for rasen og brukerne tjenlig og planfast avlsarbeid, som sikrer en langsiktig forvaltning av populasjonen. I avlsmålet vektlegges de eksteriøre egenskaper hele 50 %, og det presiseres at det skal vektlegges spesielt at hesten er rasetypisk. Når det gjelder spesielle blodlinjer ligger det ingen føringer i den gjeldende avlsplan for at dette skal vektlegges spesielt ved bedømming av enkeltindivider. Kåringsnemnda fastholder sin karaktergivning på 6 på type og preg, på bakgrunn av hestens mektige frampart og sine noe store kne og haseaksjon, som ikke oppfattes som et typisk bevegelsesmønster for rasen. Av denne grunn opprettholder kåringsnemnda sitt vedtak om ikke å gi Tangen Stjerntind N-07-2155 avlsgodkjenning. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. Dette har han ikke ønsket å gjøre. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. 3
I klagenemndsmøtet har klageren i hovedtrekk anført følgende: Klageren har vist hingster i mange år, og respekterer dommernes avgjørelser, men føler seg tråkka på i denne saken. Klageren synes at hingsten er for hardt bedømt at det er dratt så mye ned for grov frampart. Klageren har reist følgende spørsmål: Hvis ikke Kåringsnemnda skal ta stilling til innavlsproblematikken, hvem skal gjøre det da? Konklusjon må da være at det ikke ønskes svenskeblod inn i avlen, dersom man legger Kåringsnemndas syn til grunn. Klageren har vist bilder av hingsten fra utstillingen. Under utstillingen blir hingstene vurdert av forskjellige nemnder, to dommere og leder av kåringsnemnda som vurderer hver klasse. Klagen er besvart av de samme dommerne, dette kan etter klagerens syn ikke være riktig. De to andre dommerne som dømte på Stav burde også vært med og vurdert klagen. De to kvinnelige dommerne viste heller ingen stor interesse for å se på hingsten ved samlet mønstring sto da med ryggen til mesteparten av tida. De hadde allerede bestemt seg mulig at dette henger sammen med at det er uønsket med svenskeblod inn i dølehestavlen, mener klageren. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien 9, gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet 13.01.99) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt.6.2.2. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt. 6.2.1-6.2.4. samme sted. 4
Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til, ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Saken gjelder klage over et vedtak om ikke oppnådd kåring for hingsten Tangen Stjerntind, N-07-2155. Spørsmålet er således om dølehingsten Tangen Stjerntind, N-07-2155 - etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet skal kåres eller ikke. Til saksbehandlingen skal Klagenemnda bemerke at det ikke kan ses å foreligge noen saksbehandlingsfeil knyttet til Kåringsnemndas behandling av klagen. Det er sikker forvaltningsrett at det er det organ som har truffet enkeltvedtaket som skal saksforberede klagen og avgi uttalelse om den, jf. forvaltningsloven 28 flg. 5
Ordningen med omgjøringsadgang og uttalelse fra førsteinstansorganet har Stortinget vurdert ved lovvedtaket, og det hefter klarligvis ingen mangel ved saksbehandlingen på dette punkt. For Klagenemnda er det ikke nødvendig å ta stilling til hvem som har deltatt i diskusjonen, da det ikke foreligger opplysninger om at andre enn medlemmene i Kåringsnemnda har votert i kåringsspørsmålet. Det er heller ikke opplysninger om at medlemmene i vedtaksorganet ikke vedstår seg vedtaket eller uttalelsen vedrørende klagen. Det kan heller ikke ses å foreligge noen personell kompetansesvikt ved Kåringsnemndas tilleggsuttalelse. Når det gjelder de materielle spørsmål har Klagenemnda merket seg klagerens syn på behovet for å få inn svensk blod. Klagenemnda finner i den forbindelse grunn til å peke på at det generelt sett er meget viktig for god hesteavl å være oppmerksom på det som kan kalles innavlsproblematikk, og at det derfor i enkelte sammenhenger kan være et viktig moment i den samlede vurdering å få inn nytt blod. Det er imidlertid ikke holdepunkter i denne saken for at et slikt hensyn i seg selv kunne ha ledet til et annet resultat. Klagenemnda kan ikke se at det foreligger noen vurderingsfeil fra Kåringsnemndas side, og finner etter en samlet hestefaglig vurdering at vedtaket bør stadfestes. Klagenemnda ser ikke bort fra at hingsten kan få en god utvikling fremover, og hvis så viser seg å være tilfelle, bør klageren vurdere å fremstille hingsten for kåring neste sesong. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket kan ikke påklages. Klageren er tidligere underrettet om vedtaket, og underrettes formelt ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder 6
Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Otto Arne Schau s. s. Rett kopi bekreftes. 7