Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Like dokumenter
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

Froland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Hjorteviltrapport 2017

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer.

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter.

HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?

Kommune : Hemne Art: Hjort Vald: Hellandsjøen og omegn, DPO 4

Forfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Elgforvaltning i Steigen kommune

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019

Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: Tid: 14:00

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR

Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Krav til bestandsplan for hjortevilt Forslag til mal. Bård A. Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand, 8. mars 2017

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Berit Skjerve Sæther NESTL IF-AP Karl Oddvar Balvold MEDL

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

MIUETDALEN VILTLAG Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012

Trond Rian

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset. Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle

Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

RAFJELLET/KUBERGET ELGVALD FORVALTNINGSPLAN. BESTANDSPLAN/DRlFTSPLAN

RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18.

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

Jaktorganisering - hjorteviltforskrift

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 19/301

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Ny målsetting om forvaltning av

VEDLEGG. OPPFØLGING AV DRIFTSPLANER

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Forvaltningsplan for hjortevilt.

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. ore og Uvdal kommune. Saksnr: 1/10 6/10 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.

Målsetting for elgforvaltningen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2

HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 12/336 K46 PMN/PMN/ES

Vedtatt på årsmøtet 2008 og supplert av styret Godkjent av Rauma viltnemnd

Evt. forfall meldes til utvalgssekretær Arne Ramdal, tlf eller e-post:

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2013?

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Møteinnkalling. Side1. Utvalg: Viltnemnd Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 19:00

Elgstammen etter jakta 2011

BESTANDSPLAN ELG

Forfall meldes på tlf eller e-post til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

NESSET KOMMUNE KOMMUNAL VILTFORVALTNING

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Mål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00 22:00

Transkript:

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag

Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og aldersfordeling i bestanden... 2 Kalv og tvillingrater... 2 Slaktevekter... 3 Måloppnåelse i forrige planperiode... 3 Målsetning og virkemidler... 3 Prioriterte mål for perioden... 3 Virkemidler for perioden... 4 Avskytningsplan... 5 Ungdyr... 5 Skrapdyrkvote... 5 Restriksjoner... 5 Rådyr... 6 Målsetning og virkemidler... 6 Avskytingsplan... 6 Hjort... 6 Tabeller og figurer... 8 1

Bestandsplanområdet Iveland viltlag Iveland viltlag er organisert som et vald og er eneste elgvald i Iveland kommune. Dette er skrevet som en bestandsplan for elg, men vi tenker at en helhetlig forvaltning av hjortevilt er viktig. De andre hjorteviltartene i kommunen, rådyr og hjort, er derfor omtalt korte trekk på side 6. Totalt tellende areal i bestandsplanområdet er 233 548 daa fordelt på områder slik: Tabell 1: Tellende areal fordelt på områder i Iveland viltlag Område Tellende areal (daa) Andel av bestandsplanområde Vestbygda sør 17 313 7 % Austbygda nord 37 75 16 % Mjåland/ Ivedal 47 743 2 % Otra sør 6 26 % Øvrebygda 47 716 2 % Austbygda sør 23 26 1 % Total 233 548 Kontaktperson for kommunen er leder i Iveland viltlag. Kontaktinfo til styret finnes på viltlagets nettside: www.iveland-viltlag.com Elg Bestandstall elg i Iveland Fellingstall for Iveland De siste 1 årene har antall felte elg ligget mellom 4-6 elg per år (Tabell 2). Fellingsprosenten har ligget mellom 64 % (215) og 94 % (218) i årene med bestandsplan. Historisk så ligger vi nå på fellingsnivå med nivå med tidlig på 198-tallet, om vi regner at Iveland har ca. 1 % av felt elg i Aust- Agder(Figur 4). Kjønns- og aldersfordeling i bestanden Figur 5 viser felt elg fordelt på kjønn og alder de siste 1 årene. Vi skyter en økende andel kalv, men jaktpresset på kalv er fortsatt lavt (>1 %)(Figur 8). Det skytes jevnt med ungdyr, ca. 4 % i forrige planperiode, og 39 % i gjennomsnitt siden 28. Fordelingen mellom ku og okse viser oss at okseandelen i bestanden har sunket gjennom siste bestandsplanperiode (Figur 9) og lå i 218 på 2,18. Dette henger klart sammen med jaktpress. Jaktpresset på okse har vært høyt (25 % av okser sett blir skutt) helt siden tidlig på 199-tallet. Uttaket av okse (2,5 år +) var i forrige periode 2 % av felte dyr og dette er lavere enn tidligere perioder. Kjønnsfordelingen i uttaket av alle voksne dyr(1,5 år og eldre) har siden 28 vært 56 % okse og 44 % ku (Figur 7). Kalv og tvillingrater Kalveratene har sunket siden 215, som anses som et år med svært god kalveproduksjon(figur 1). I 216 og 217 var kalveraten på,7 kalv per ku og i 218 falt denne til,58. Tørkesommeren i 218 er 2

antatt å ha gitt dårlig kalveproduksjon over hele Skandinavia. Det er også trolig at 219 produksjonen vil bære preg av en dårlig sommer i 218. Dette kan gi følge-effekter i bestanden en stund fremover. Slaktevekter Slaktevektene for 1,5-åring går fortsatt nedover i Iveland. De siste 1 årene har snittvekta ligget på 116 kg for kvige, og 119 kg for piggokse (Figur 11). Sammenlignet med Aust-Agder fylke har Iveland greie slaktevekter på ungdyr. I figur vises betydelig større varasjon i slaktevekter pga. lavere antall skutt elg og større effekt av enkelt dyr samt lokale endringer(figur 12). Det er ønskelig å snu denne trenden for hele området. Tørkesommer 218 har og vil trolig påvirke slaktevektene fremover, særlig i 219. Måloppnåelse i forrige planperiode Bestandsplanen for 216-218 hadde konkrete målbare mål for avskytning. Det skulle skytes 2 % kalv, 4 % okse og 4 % ku. Av okse- og kukvoten skulle halvparten være 1,5-åringer. Avskytningen i perioden fordeler seg slik: voksne 4 % kalv 15 % ungdyr 45 % Målet om fordeling mellom ungdyr og voksen er nådd. Fordelingen mellom ku og okse er også jevn med 2 % ku og 2 % okse, 22% kvige og 22 % piggokse. Men som tdligere sett så er andelen okse i bestanden lavere og jaktpresset har dermed vært høyere for okse og piggokse enn for ku og kvige. Målet om å nå slaktevekt på 12 kg for ungdyr er ikke nådd, men dette videreføres i denne planperioden og er et langsiktig mål. Målsetning og virkemidler Prioriterte mål for perioden Det vises til Iveland kommunes og Aust-Agder Fylkeskommunes vedtatte mål for hjorteviltforvaltning og grunneiermøte i Iveland 28. februar 219. Det er ønskelig å bevare elgjakt som et positivt tiltak i lokalsamfunnet og holde et lavt konfliktnivå med jord- og skogbruk samt trafikksikkerhet. Det er også viktig å ha konkrete og målbare mål for elgforvaltningen. Mål for bestandsplanperioden 219-221: 1. Jakta skal være en positiv aktivitet i lokalsamfunnet 2. Lite problemer knyttet til elg i jord- og skogbruk. 3. Trafikkdrepte dyr under 1 % av jaktuttaket. 4. Slaktevekt 1,5-åring skal økes til 12 kg i gjennomsnitt. 3

Virkemidler for perioden Det er i dag lite beiteskader og problemer med elg knyttet til landbruket. Trafikkdrept elg har de siste årene ligget under 1 % (Fallviltregisteret). Mål 2 og 3 ønskes allikevel videreført da det er viktig å holde elgbestanden på et nivå som ikke skaper konflikter med andre interesser. Jakt som en positiv aktivitet i lokalsamfunnet er viktig for alle og hvert lag oppfordres til å gjøre tiltak som vil sikre et godt miljø for elgjakt og god rekrutering av fremtidige jegere. Slaktevekter for 1,5-åring på gjennomsnittlig 12 kg eller mer, er et kondisjonsmål og krever langsiktig tenking. Store ungdyr (kalv og åring) får man normalt på tidligfødte kalver med gode gener som vokser opp under gode beiteforhold (beitekvalitet, vær og klima). Tidligfødte kalver fødes av kuer bedekket i første/tidlig brunst. Basert på spørreskjema og diskusjon på grunneiermøtet, ønskes disse tiltakene for å komme nærmere de prioriterte målene i perioden. Konkrete virkemidler for å oppnå målene i perioden er: 1. Øke okseandelen i bestanden, for å øke bedekking i første brunst. a. Skyte maksimalt 15 % okse (2,5 år og eldre) b. Skyte maksimalt 2 % piggokse (1,5 år) 2. Bevare gode gener i bestanden a. Frede ku med tvillingkalver b. Okser eldre enn 2,5 år fredet frem til 15/1, etter 15/1 er det fri jakt på okser inntil 15 % jamfør pkt. 1a 3. Redusere andelen små individer i bestanden a. 1 % skrapdyrkvote med disse vektgrensene i. Kalv < 4 kg slaktevekt ii. Åring (1,5 år) < 9 kg slaktevekt 4. Enkelt avskytningsopplegg a. Tildele 3 årskvote b. Tildele kalv, ku og okse 4

Avskytningsplan Den ordinære kvota (166 dyr) skal fordeles på 2 % kalv, 45 % voksne hunndyr og 35 % voksne hanndyr. Av voksne okser skal kun 15 % være 2,5 år eller eldre. Det er et mål å oppnå en fordeling mellom voksne dyr og ungdyr (kalv og åring) på 4:6. Dette tilsvarer et ideelt uttak som fordeles slik: Okse 15 % Kalv 2 % Piggokse 2 % Voksen hunn 45 % Figur 1: Ideal fordeling felt elg 219-221 Ungdyr Alle voksne dyr under 14 kg anses i denne planen for ungdyr. Skutt piggokse (1 pigg på hver side) vil og telles som ungdyr uavhengig av alder og vekt. Skrapdyrkvote Det legges opp til en avskyting på 38 daa per elg, noe som tilsvarer 184 dyr totalt i perioden. Av disse beholder styret i Iveland viltlag 1 % skrapdyr (18 dyr). Det fordeles til lag som skyter små dyr under de gitte slaktevekter og melder dette til områdeleder med bilde (slaktevekt, dyr og hode). Områdeleder videreformidler til styret. Restriksjoner Felling av freda dyr, når det ikke kan har vært tvil om at det var freda, blir straffa med inndragning av trofe og reduksjon i påfølgende års kvote. Redusert kvote blir tildelt et annet lag i området. Feilskyting skal meldes til områdeleder omgående (innen 1 døgn). Tvilstilfelle skal legges fram for viltlagsstyret for kontroll. 5

Rådyr Det er de siste 1 årene skutt mellom 2 og 56 rådyr i Iveland, med sterk overvekt av bukker. 6 Felt rådyr Iveland 28-218 5 4 3 2 1 Felt hunndyr eldre Felt hanndyr eldre Felt hunnkalv Felt hannkalv 282921211212213214215216217218 Figur 2: Felt rådyr 28-218 Målsetning og virkemidler Rådyr bestanden varierer mer avhengig av vær og klima, enn elgbestanden og krever svært lokal forvaltning. Det er ønskelig å ha en sunn og jaktbar stamme med rådyr i Iveland. Mål for bestandsplanperioden 219-221: 1. Rådyrstammen skal ha god kondisjon og produsere et høstbart overskudd. 2. Jakta skal være en positiv aktivitet i lokalsamfunnet. 3. Trafikkdrepte dyr under 1 % av jaktuttaket. Det er ikke vurdert noen spesielle tiltak i rådyrforvaltningen utover avskyting. Avskytingsplan Det er kvotefri rådyrjakt i Iveland. Viltlaget legger til grunn avskyting som tilsvarer minimalt 5 daa per felt rådyr årlig, i tråd med kommunens minsteareal. Hjort Iveland viltlag feller ikke nok hjort for å inkludere det i bestandsplanen og vil søke om årlig tildeling av hjortekvote. Det er allikevel interessant å se på utviklingen av hjort i kommunen siden 26 (Figur 3). Stammen ser fortsatt ut til å være spredt og hovedsakelig bestående av streifdyr. 6

8 7 6 5 4 3 2 1 Felt hjort 26-218 Iveland 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Bukk Kolle kalv Figur 3: Felt hjort 26-218 Iveland 7

Tabeller og figurer Tabell 2: Tildelt og felt elg Iveland 28-218 År Tildelt totalt Oksekalv Kukalv Piggokse Kvige Okse Ku Felt totalt Fellings% 28 122 2 5 8 6 13 7 41 33,6 29 122 2 2 11 11 1 8 44 36 21 72 1 3 8 12 11 7 42 58,3 211 72 1 3 12 8 13 8 45 62,5 212 7 4 18 9 9 9 49 7 213 65 2 15 11 17 8 53 81,5 214 65 5 8 16 11 9 8 57 87,7 215 65 5 3 13 8 8 5 42 64,6 216 62 5 5 4 1 8 12 44 71 217 62 2 3 15 1 1 5 45 72,6 218 61 1 6 13 14 11 12 57 93,4 2 18 Felt elg Aust-Agder 16 14 12 1 8 6 4 2 Aust-Agder Figur 4: Registert felt elg i Aust-Agder 1952-217 (Kilde: SSB.no) 8

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 okse Ku Åring Kalv Figur 5: Fordeling av felt elg på kjønn og alder, Iveland 28-218 35 3 25 2 15 Okse og Piggokse Ku og kvige 1 5 282921211212213214215216217218 Figur 6: Kjønnsfordeling voksne dyr skutt, Elg i Iveland 28-218 9

Kjønnsfordeling uttak 28-218 Ku og kvige 44 % Okse og Piggokse 56 % Figur 7: Kjønnsfordeling voksen elg Iveland 28-218 4 35 3 25 2 15 1 5 Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr Prosent kalv felt av sette kalver Figur 8: Jaktpress på elg i Iveland 28-218 1

Antall kalv 2,5 Sett ku pr. okse 2 1,5 1 Sett ku pr. okse,5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Figur 9: Sett ku per okse, Iveland 28-218 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Kalv- og tvillingrater 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Figur 1: Kalv- og tvillingrater Iveland 2-218 11

2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 14 135 13 125 12 115 11 15 1 Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år snittvekt Figur 11: Slaktevekt ungdyr Iveland 2-218 14 135 13 125 12 115 11 15 Piggokse Ivland Okse AA 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Figur 12: Slaktevekter piggokse Iveland og Aust-Agder fylke, 2-218 12