Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering



Like dokumenter
Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Jon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd?

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Arbeidsinnvandring fra øst

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Treffer Langtidsplanen?

Fremtidens tariffavtaler. Kristin Alsos

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo

Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Internasjonale FoU-trender

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

En ny type arbeidsmarked

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink.

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Internasjonale trender

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

V129 UTDANTID: Antall år fra autorisasjon til første spesialistgodkjenning V20 KJØNN: Kjønn

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar

Allmenngjøring av tariffavtaler

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Innvandrere på arbeidsmarkedet

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN PROFESSOR BJARNE JENSEN

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

7. Elektronisk handel

Er det arbeid til alle i Norden?

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer: Et komparativt perspektiv. Temaer. Bjørn Erik Rasch

Energieffektivisering med sosial profil

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring

Trafikksikkerhet og regionreformen

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Norges Skatteavtaler

Kolumnetittel

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1

Poliklinikk korrekt oppgjør av konsultasjoner

Lisensmøte. Anniken Riise Elnes Vara foretakstillitsvalg OUS YLF

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Transkript:

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015

Nordisk modell i fare? Kilde: NordMod 2030

Responser Myndigheter Arbeidsgiverorganisasjoner Handlingsplaner mot sosial dumping Strategi mot arbeidslivskriminalitet Nye reguleringer Sikre at reguleringene følges Fagforeninger Organisering

Hovedtemaer her: Allmenngjøring av tariffavtaler Fagorganisering

Organisasjonsgrader i Europa Island 85 Sverige Finland Danmark 69 69 69 Norge Belgia 50 52 Italia 35 Østerrike Storbritannia 28 27 Portugal Nederland Tyskland 19 19 18 Polen 14 Frankrike 8 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Main source: ICTWSS Data Base (2013)

Organisasjonsgrader og avtaledekning Island Østerrike 28 85 99 99 Belgia 50 96 Portugal 19 90 Frankrike 8 90 Finland Sverige Nederland 19 69 69 84 90 88 Danmark Spania 16 69 73 83 Norge Tyskland 18 52 61 67 Storbritannia 27 31 Polen 14 29 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Organisasjonsgrad Avtaledeknning Hovedkilde: ICTWSS Data Base (2013)

Lovfestet minstelønn og allmenngjøring i Europa Belgia Bulgaria Estland Frankrike Hellas Irland Latvia Litauen Luxembourg Nederland Polen Portugal Romania Slovakia Slovenia Spania Tjekkia Ungarn Kypros Malta Storbritannia Tyskland Østerrike Island Finland Norge Danmark Sverige Italia Lovfestet minstelønn Allmenngjøring av tariffavtaler JA NEI Kilde: Alsos & Eldring 2014

Allmenngjøring av tariffavtaler Lov om allmenngjøring vedtatt i 1993, første gang tatt i bruk i 2004 paradigmeskifte Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samt å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet Per i dag er det allmenngjøringsforskrifter i bygg, verftsindustri, landbruk, renhold, fiskeindustri, elektro og transport

Tidslinje allmenngjøring i Norge 160 000 140 000 120 000 100 000 Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn (EU8) inn i EU Bulgaria & Romania (EU2) inn i EU Kroatia inn i EU 158 374 80 000 60 000 40 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Syv petroleumsanlegg Bygg Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Elektro Oslo og Akershus Bygg Hordaland Bygg hele landet Verftsindustri Landbruk Petroleumsanleggene og elektro fases ut Renhold Elektro Fiskeindustrien Transport 20 000 0 6 856 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (=allmenngjorte områder per 1. februar 2015) Grafen viser antall bosatte fra EU-10 (øst) i Norge 2004-2014

Norske bedrifter: Stort sett positive til allmenngjøring Bedriftenes holdninger til allmenngjøring i ulike bransjer til ulike tidspunkter. Prosent (Bedrifter omfattet av allmenngjøring, som hadde brukt østeuropeisk siste 12 måneder). Bygg 2006 (N=127) 35 46 12 23 Bygg 2009 (N=513) 33 37 23 41 Svært positiv Ganske positiv Verken positiv eller negativ Ganske negativ Industri 2009 (N=209) 23 28 28 9 9 Svært negativ Ikke sikker Landbruk 2010 (N=339) 25 40 25 4 2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2013: 75 % av bedriftslederne i bygg mente at det fortsatt var behov for allmenngjøring Kilder: Eldring et al. (2011), Alsos & Eldring (2014)

10 % av arbeidstakerne i privat sektor er nå dekket av allmenngjorte tariffavtaler. Hva med andre bransjer?

«Kravet om allmenngjøring er en overskridende handling som gir håp, det er en politisk manifestasjon som skaper samhold langt ut over det felleskapet det sprang ut av. Fagorganisering fortjener derfor den største aktelse og den dypeste respekt. Prinsippet om allmenngjøring er en av menneskehetens største og vakreste frambringelser.» (Espen Søbye, Morgenbladet 27.2.2015)

Allmenngjøring og fagorganisering Fagforeningene: Ikke økning av gratispassasjerproblemet Verktøy for å rekruttere arbeidsmigranter Ønsker mer allmenngjøring, og bedre ordning men hva med organiseringen? Kilder: Eldring et al. (2011, 2012), Alsos & Eldring 2014

Organisering av arbeidsinnvandrere Er østeuropeiske arbeidsinnvandrere organiserbare? Ja. I 2014 hadde Fellesforbundet nær 5 000 medlemmer med østeuropeisk som hovedspråk Har østeuropeere i større grad ideologiske motforestillinger mot organisering? Nei. Ikke empirisk belegg for at de skiller seg fra resten. Men; krevende gruppe å organisere p.g.a. språk, atypiske ansettelser m.m.

Organisasjonsgrad etter landbakgrunn (2012, arbeidstakere med kr 75 000 eller mer i inntekt, registerbaserte tall) 100 80 60 40 20 0 Norge Norden ellers Vest-Europa ellers Øst-Europa (Utarbeidet i samarbeid med A.B. Djuve)

Organisasjonsgrad etter botid (2012, registerbaserte tall, omfatter alle innvandrere) Kilde: Nergaard m. fl. (2015)

Organisasjonsgrad etter landbakgrunn og bransje (2012, arbeidstakere med kr 75 000 eller mer i inntekt, registerbaserte tall) 100 80 Norge Øst-Europa 60 40 20 0 Off forvaltning, undervisn, helse og sosial Industri Renhold Bygg og anlegg Varehandel, hotell og rest, transport Bemanning (Utarbeidet i samarbeid med A.B. Djuve)

Lav organisasjonsgrad: Et generelt problem Når vi kontrollerer for botid, bransje, bedriftsstørrelse m.m. blir effekten av landbakgrunn langt mindre Egenskaper ved bransje, bedrift og tilknytning viktigere enn trekk ved arbeidsinnvandrerne selv Urovekkende lav organisasjonsgrad i deler av privat sektor (hvor vi også finner mange arbeidsinnvandrere) (Utarbeidet i samarbeid med A.B. Djuve)

Oppsummert Den nye arbeidsinnvandringen har ført til viktige endringer i reguleringer og kontroll og oppfølging men problemene med lavlønnskonkurranse og arbeidsmarkedskriminalitet er ikke løst Eksisterende svakheter i den norske modellen har blitt tydeliggjort hva med bærekraften på lengre sikt? Kan allmenngjøring kompensere for et svakere organisert arbeidsliv? sikrer minstelønnsgulv i enkelte bransjer men synkende organisasjonsgrad og avtaledekning kan svekke ordningens legitimitet på sikt (og bane veien for alternative former for minstelønnsregulering)

www.fafooestforum.no