7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

Like dokumenter
Oppgaver fra samtlige kapitler i boka. Dersom det er noen spørsmål i denne forbindelse, ta kontakt på e-post: eli.valheim@universitetsforlaget.

Luft og luftforurensning

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Energi. Vi klarer oss ikke uten

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer

UNIVERSITETET I OSLO

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

Svar på oppgaver fra samtlige kapitler

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Chapter 2. The global energy balance

UNIVERSITETET I OSLO

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd :36:34

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Klima, is og forskerfeil

Globale utslipp av klimagasser

Årsplan i naturfag 2015/16

Lørenskog Vinterpark

Obligatorisk oppgave 1

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

UNIVERSITETET I OSLO

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

UNIVERSITETET I OSLO

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

BIOS 2 Biologi

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

UNIVERSITETET I OSLO

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 4. Innhold. Energi- og klima klimainformasjon og begreper

Klima Innholdsfortegnelse. Side 1 / 125

Klimaforskning og klimaforhandlinger - status og utsikter fremover

Klima og drivhuseffekt

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Landbrukets klimautfordringer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon:

Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye.

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

Vær, klima og klimaendringer

Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Eierseminar Grønn Varme

UNIVERSITETET I OSLO

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned

Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Fakta om RegClim. Klimaet i Norge om 50 år.

Nittedal kommune

Energisystemet i Os Kommune

MILJØ- OG ENERGITEKNIKK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Endringene i det globale

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Transkript:

9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger... 26 2.2 Elektromagnetiske bølger... 28 2.3 Eksitasjon, absorpsjon og dissosiasjon i atmosfæren... 30 2.4 Stråling fra en fast gjenstand... 33 2.5 Solstråling........................................ 36 2.6 Ozonets svekkelse av solstråling... 37 2.7 Stråling fra jorda... 39 3 TROPOSFÆRISK OZON... 43 3.1 Oksidanter og nedbrytning... 44 3.2 Produksjon av troposfærisk ozon... 45 3.3 Nedbrytning av troposfærisk ozon... 49 3.4 Skader av bakkenært ozon... 51 3.5 Ozonforløperne... 53 3.5.1 Nitrogenoksider (NO x )... 53 3.5.2 Karbonmonoksid (CO)... 57 3.5.3 NMVOC... 58 4 DET GLOBALE SIRKULASJONSMØNSTERET... 61 4.1 Stabil og ustabil luft... 62 4.2 Lavtrykk og høytrykk... 64 4.3 Strålingsbudsjettet for jorda... 65 4.4 Et tenkt globalt sirkulasjonssystem i atmosfæren... 65 4.5 Corioliskraften... 66 4.6 Luftstrømmer rundt lavtrykk og høytrykk... 67 4.7 Det idealiserte globale sirkulasjonsmønsteret i troposfæren. 68 4.8 Havstrømmer... 71

10 5 METEOROLOGI... 75 5.1 Værvarsling... 75 5.2 Polarfronten... 76 5.3 Sykloner... 77 5.4 Konveksjon over land om dagen... 80 5.5 Inversjon... 80 5.6 Monsuner... 81 5.7 Land- og sjøvind... 82 5.8 Fønvind......................................... 83 5.9 Nedbør... 85 5.10 Mikroklima... 85 6 NATURLIGE KLIMAVARIASJONER... 87 6.1 Variasjoner i innstrålingen fra sola... 90 6.1.1 Variasjon i jordbanens form... 91 6.1.2 Variasjon i jordaksens helningsvinkel... 92 6.1.3 Presesjon... 94 6.1.4 Data om klimavariasjoner... 97 6.1.5 Følsomt klima... 102 6.1.6 Årsak og virkning... 102 6.2 Variasjoner i den globale albedoen... 103 6.2.1 Atmosfærisk albedo... 104 6.2.2 Jordoverflatens bidrag til albedoen... 106 6.3 Variasjoner i gassinnholdet i atmosfæren... 107 6.4 Variasjoner i utstrålingen fra sola... 109 6.4.1 Solas oppbygging... 109 6.4.2 Energiproduksjon og energitransport i sola... 111 6.4.3 Solflekker... 111 6.4.4 Solflekker og klima... 115 6.5 Vekselvirkninger i klimasystemet... 116 6.5.1 Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO)... 117 6.5.2 ENSO... 118 6.6 Teori for utvikling av istider... 123 6.7 Temperaturutviklingen de siste 10 000 år... 124 7 DRIVHUSEFFEKTEN... 129 7.1 Enkel beskrivelse av naturlig og forsterket drivhuseffekt... 129 7.2 Den globale energibalansen... 130 7.3 Den naturlige drivhuseffekten... 134 7.4 Forsterket drivhuseffekt... 135 7.5 Toboksmodell for drivhuseffekten... 135 7.6 Strålingspådriv og klimafølsomhet... 137 7.7 Tilbakekoplinger................................... 139

11 7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)... 142 8 DRIVHUSGASSER OG AEROSOLER... 147 8.1 Karbondioksid (CO 2 ) og karbonsyklusen... 147 8.1.1 Direkte luftmålinger... 149 8.1.2 Indirekte CO 2 -målinger... 150 8.1.3 Isotopmålinger... 152 8.1.4 CO 2 -budsjettet... 153 8.1.5 Tilpasningstid for CO 2... 154 8.1.6 CO 2 og bilkatalysator for bensinbiler... 154 8.1.7 CO 2 -håndtering... 155 8.1.8 Antropogene globale CO 2 -utslipp... 158 8.1.9 Norske CO 2 -utslipp... 159 8.2 Metan (CH 4 )... 160 8.2.1 Direkte luftmålinger... 161 8.2.2 Metankilder... 163 8.2.3 Metanslukene... 164 8.2.4 Tilpasningstiden for metan... 165 8.2.5 GWP for metan... 165 8.2.6 Norske metanutslipp... 166 8.3 Lystgass (N 2 O)... 167 8.3.1 Lystgasskilder... 169 8.3.2 Lystgasslukene... 169 8.3.3 Norske lystgassutslipp... 170 8.4 Halokarboner... 172 8.4.1 Et tynnere ozonlag virker avkjølende... 172 8.4.2 Utfasing av gasser... 174 8.4.3 Erstatningsstoffer... 176 8.5 SF 6 og PFK og de totale, norske drivhusgassutslippene... 176 8.6 Klimapåvirkningen av CO, NMVOC og NO x... 178 8.7 Troposfærisk ozon som drivhusgass... 179 8.8 Aerosoler... 180 8.8.1 Naturlige aerosoler... 180 8.8.2 Antropogene aerosoler... 180 8.8.3 Aerosoler og strålingsbalansen... 181 8.9 Alle strålingspådrivene... 183 8.10 Fossile utslippsreduksjoner... 185 9 VIRKNINGER OG TILTAK... 189 9.1 Sannsynlige virkninger... 189 9.2 Den forsterkede drivhuseffekten er i gang... 197 9.3 Etikk og klimaendringer... 203

12 9.4 Virkemidler i klimapolitikken... 205 9.5 Tiltak............................................ 206 9.6 Kyoto-protokollen... 211 9.6.1 Internasjonal kvotehandel... 213 9.6.2 Felles gjennomføring... 214 9.6.3 Grønn utviklingsmekanisme... 214 10 OZONLAGET... 219 10.1 Produksjon av stratosfærisk ozon... 219 10.2 Transport av ozon... 220 10.3 Omforming av UV-stråling til termisk energi... 222 10.4 Naturlig ozonnedbrytning i stratosfæren... 222 10.5 Menneskeskapt ozonnedbrytning... 224 10.6 Passive reservoarkomponenter... 225 10.7 Ozonhullet over Antarktis... 226 10.8 Ozonhull over Nordpolen?... 229 10.9 Vulkanutslipp påvirker ozonlaget... 230 10.10 Reduksjoner av ozonlaget... 230 10.11 Utviklingen av ozonlaget... 232 10.12 Skader av et svekket ozonlag... 232 11 SUR NEDBØR... 237 11.1 Sure gasser... 237 11.2 Naturlige svovelutslipp... 238 11.3 Antropogene svovelutslipp... 238 11.4 Oksidasjon av SO 2 i atmosfæren... 241 11.5 Salpetersyre (HNO 3 )... 243 11.6 Ammoniakk (NH 3 )... 243 11.7 Mindre sur nedbør... 244 11.8 Skader av sur nedbør... 245 12 ENERGI... 249 12.1 Energiformer... 249 12.1.1 Kinetisk energi... 249 12.1.2 Potensiell energi... 250 12.1.3 Kjemisk energi... 251 12.1.4 Indre energi... 251 12.2 Energioverføringer... 252 12.3 Første energilov... 252 12.4 Effekt... 253 12.5 Andre energilov... 254 12.6 Eksergi og anergi... 255 12.7 Virkningsgrad... 256

13 12.8 Energibruk... 258 12.9 Global energibruk... 260 12.10 Fossil energibruk... 263 12.11 Energibruk i Norge... 265 12.12 Energieffektivitet... 266 13 FORNYBARE ENERGIRESSURSER... 269 13.1 Biomasseproduksjon... 270 13.2 Skog og CO 2... 270 13.3 Bioenergi... 272 13.3.1 Ulike typer biobrensler... 272 13.3.2 Vedfyring... 274 13.3.3 Briketter og pellets... 276 13.3.4 Produksjon av varme og elektrisk energi fra deponigass... 277 13.3.5 Avfallsforbrenning... 278 13.4 Solenergi... 278 13.4.1 Solkraftverk... 279 Solkraftverk med parabolske trau... 279 Soltårnanlegg... 280 Solkraftverk med parabolsk disk... 281 13.4.2 Solceller... 282 En mer grundig beskrivelse av solceller... 282 13.4.3 Enkel soloppvarming... 286 13.4.4 Solvarmeanlegg... 287 Oppvarming av tappevann... 289 Virkningsgraden til solfangere... 290 13.4.5 Miljøvirkninger ved bruk av solenergi... 291 13.4.6 Solenergi i Norge... 291 13.5 Vindenergi... 292 13.5.1 Vindturbiner... 292 13.5.2 Vindkraftverk... 295 13.5.3 Vindenergi i Norge... 296 13.6 Bølgeenergi... 297 13.6.1 Bølgekraftverk... 298 13.6.2 Bølgeenergi i Norge... 301 13.7 Vannkraft... 302 13.7.1 Vannkraft i Norge... 304 13.8 Geotermisk energi... 305 13.8.1 Lavtemperatur geotermisk energi... 305 13.8.2 Høytemperatur geotermisk energi... 306 13.8.3 Bruk av geotermisk energi globalt og i Norge... 306

14 13.9 Saltkraft... 307 13.9.1 Saltkraftverk... 307 14 KJERNEENERGI... 311 14.1 Fusjoner... 311 14.2 Fisjon... 313 14.3 Kjernekraftverk eller kjerneenergiverk... 314 14.3.1 Kjernekraftverk med termisk reaktor... 315 14.3.2 Kjernekraftverk med hurtige reaktorer... 316 14.4 Radioaktivt avfall... 317 14.5 Miljøvirkninger ved bruk av kjerneenergi... 318 15 EFFEKTIV ENERGIBRUK... 321 15.1 Varmepumpa... 321 15.1.1 Virkemåten til varmepumpa... 322 15.1.2 Varmepumper i Norge........................ 324 15.2 Brenselceller... 325 15.2.1 Ulike typer brenselceller... 328 15.2.2 Mindre forurensning... 329 15.3 Stirlingmotor... 330 Tillegg A: Viktige størrelser... 332 Tillegg B: Ordliste... 337 Tillegg C: Referanser og litteratur... 346 STIKKORD... 352