HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

Like dokumenter
STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

SØREIDE SKOLE Klimagassregnskap i drift

MOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse

KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING

STASJONSFJELLET SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Framtidens bygg i framtidens by

Ydalir barnehage KLIMAGASSBEREGNING

Ydalir skole KLIMAGASSBEREGNING

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

RYKKINN SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

Monika Zandecka Ulimoen /5

Energistrategi for områder

BJØRNSLETTA SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

Byggematerialer i omsorgsboliger

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

Hvilket hus er det grønneste?

RÅDHUSKVARTALET KLIMAGASSBEREGNING

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Kommunen som klimavennlig utbygger?

Kristiansand Øyvind Aarvig Prosjektleder Miljøverndepartementet

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

KISTEFOSSDAMMEN BARNEHAGE KLIMAGASSBEREGNING

Klimagassregnskap for Storebukta

Formål Privat [kwh] Husholdning

28 medlemmer 23 mill m²

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

SIMIEN Evaluering passivhus

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Klimagassregnskap, notat HIH AKP AKP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

M U L T I C O N S U L T

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Powerhouse + Hydrogen = Sant

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Passivhusstandarden NS 3701

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

SIMIEN Resultater årssimulering

Politisk forankring - bærekraft

SIMIEN Resultater årssimulering

Powerhouse Brattørkaia Verdens nordligste plussenergibygg. Bjørn Jenssen,

SIMIEN Evaluering lavenergihus

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

SIMIEN Resultater årssimulering

Åsveien skole Presentasjon av miljøarbeidet Randi Lile

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

med overføringsverdi til andre?

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Tekniske installasjoner i Passivhus.

SIMIEN Resultater årssimulering

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

By- og boligutstilling Oslo Drammen

Transkript:

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2. FRAMTIDENS BYGG... 2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 3 4. STASJONÆR ENERGIBRUK... 4 5. VEDLEGG... 5 VEDLEGG 1: SIMIEN PASSIVHUSEVALUERING... 5 Rapport utarbeidet av:

INNLEDNING Denne «i drift» rapporten er et supplement til rapporteringsskjema til Framtidens bygg i løpet av prosjektperioden. Rapporten redegjør for klimagassutslipp fra energibruk i drift og eventuelt transport i drift (i de tilfeller der det er gjennomført en reisevaneundersøkelse etter 2 års drift). Rapporten oppsummerer resultatene av klimagassregnskapene fra alle prosjektfaser, og utgjør i så måte en sluttdokumentasjon for prosjektet. «I drift» rapporten er utarbeidet av Context AS i oktober 2018. 1. PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjektinfo Prosjektnavn: Utbygger: Adresse: Husabøryggen bofelleskap Stavanger kommune Arealer og bygningsinformasjon Oppvarmet BRA: 2984 m 2 Antall bosatte: 24 Antall ansatte: estimert 12 Beregningsprogram Klimagassregnskap.no v 5.0 (I-drift regnskap) 2. FRAMTIDENS BYGG Framtidens bygg var en satsning under Framtidens byer, som var et samarbeidsprogram mellom 13 byer, KS, NHO, HSH, FNO og fire departementer, med varighet fra 2008 til 2014. Hovedmålet for Framtidens byer var å redusere de samlede klimagassutslippene fra byene, og utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmålet var å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. NAL har hatt prosjektledelsen for Framtidens bygg. Målet med pilotprosjektene i Framtidens Bygg var å utvikle klimavennlige bygg og byområder i 10 av de største byene i Norge, med et halvert klimagassutslipp sammenlignet med dagens praksis. Prosjektene skulle også legge vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima. Det totale klimagassutslippet til Husabøryggen bofelleskap har økt med 12 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen (kun energibruk). 2 av 5

3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Prosjektets totale klimagassutslipp har sammenlignet med referanseberegningen økt med 12% for ferdigstilt bygg i drift. Det er utarbeidet klimagassregnskap for energi men ikke for transport og material utslipp. Det foreligger ikke regnskap for prosjekteringsfasen eller as-built. Klimagassutslippet for prosjektet i i-drift fase er beregnet til 9,3 kg CO 2-ekv./år/m 2. For bygget utgjør dette 1669 kg CO 2-ekv./år. Dette er kun for energi i drift. I tabell 2.1 er tilgjengelig klimagassregnskap for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. 10 Klimagassregnskap totalt kg CO2-ekv/år/m2 8 6 4 2 0 Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I drift Materialer Energi Transport Figur 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp [kg CO2-ekv./år/m2] for Husabøryggen bofelleskap. Tabell 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp. år for Husabøryggen bofelleskap. Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [kg CO2 /m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] Stasjonær energi 8,3 5,8 5,8 9,3 Reduksjon ifht. referansebygg [%] -30% -30% +12% Tabell 3-2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person Husabøryggen bofelleskap Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [kg CO2-ekv./år/person] [kg CO2-ekv./år/person] [kg CO2- ekv./år/person] [kg CO2-ekv./år/person] Stasjonær energi 1035 726 726 1159 Reduksjon ifht. referansebygg [%] -30% -30% +12% Tall for stasjonær energi er beregnet ut fra oppgitte forbrukstall. Referansebygg for stasjonær energi er laget ut i fra prosjektets forutsetninger dokumentert av prosjektteamet i rapporteringsskjema til Framtidens Bygg 15.04.2013. 3 av 5

4. STASJONÆR ENERGIBRUK Bofellesskapet er bygget etter passivhusstandard. For referansebygg er det lagt til grunn energiramme for boligblokk og kontorbygg etter TEK 10. Prosjektert bygg hadde et beregnet netto energibehov (iht. NS 3031) på 84,7 kwh/m2 år og levert energi 64,1 kwh/m2 år. I-drift fasen er beregnet basert på forbrukstall oppgitt av Espen Svendsen pr. epost 02.08.18. Gjennomsnittet av forbrukstall for 2015 og 2016 er lagt til grunn for beregningen. Tabell 4-1: Avleste forbrukstall Oppvarming Kjøling Forbruk 2015 Forbruk 2016 «i drift» [kwh/ år] [kwh/ år] [kwh/ år] 49 30 39,5 Direkte el. 58 64 61 107 94 100,5 Primærkilde til energi er varmepumpe, med sekundærkilde strøm. Byggherre har meddelt at prosjektet har hatt lite energioppfølging etter ferdigstillelse grunnet interne forhold, og at driften av de tekniske anleggene derfor ikke har vært optimal. Det har også vært mye nedetid på varmepumpen i bygget på grunn av tekniske feil. Dette kan forklare det betydelig høyere varmeforbruket enn det som var forutsatt i prosjekteringen (netto 14,0 kwh/m 2 år). El.spesifikt behov er også vesentlig høyere enn forutsatt i prosjekteringen. En årsak er at bygget er et bemannet bofelleskap for personer med omsorgsbehov, mens beregningene er gjort med utgangspunkt i en vanlig boligblokk. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 8,3 Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk kg CO2-ekv/m2/år 5,8 5,8 Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I drift 9,3 Figur 4-1: Beregnede klimagassutslipp for stasjonær energi Tabell 4-2: Fordeling av klimagassutslipp pr. energikategori for I-drift prosjektfase I drift kg CO2-ekv./år % red saml. med ref Elspesifikk energi 5,6 +60% Varme 3,7-24% 9,3 +12% 4 av 5

5. VEDLEGG Vedlegg 1: SIMIEN passivhusevaluering 5 av 5