NORGES TAXIFORBUND Postboks 6114 Etterstad 0602 Oslo Telefon: 23 21 04 00 Telefaks: 23 21 04 01 post@nortaxi.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 2030, Oslo Norge Deres ref: 16/1451 Vår ref: 1379/KFH Oslo, 7. feb. 17 Høringssvar Framlegg til endringar av yrkestransportlova unnatak frå løyveplikt for samkøyring, heving av øvre aldersgrense for å ha drosjeløyve og oppheving av krav om tilslutning til drosjesentral Det vises til høring vedrørende endring av yrkestransportloven, datert 9. desember 2016. Norges Taxiforbund er en interesseorganisasjon for drosjenæringen i Norge, og representerer omtrent 70 prosent av løyvehaverne i landet. Drosjenæringen består av i overkant av 8 200 løyver, hvorav 60 prosent av drosjene opererer i områder som er unntatt fra maksimalprisforskriften det vil si i områder hvor konkurransen anses for å være stor nok til at sentralene kan konkurrere på pris. Dette høringssvaret er forankret i Norges Taxiforbunds landsstyre, som er forbundets øverste myndighet mellom landsmøtene. Under følger våre innspill til Samferdselsdepartementets forslag. 1. Samkjøring Norges Taxiforbund ser behovet for at 20 i yrkestransportloven endres, og vi deler departementets oppfatning av at det i større grad enn i dag bør legges til rette for samkjøring. Dette vil forhåpentligvis redusere antall biler på veiene, og således ha en positiv effekt for framkommelighet og miljø. Vi vil likevel peke på at forslaget til Samferdselsdepartementet kan bli et smutthull, ved at enda flere utøver piratdrosjevirksomhet. Vi ser også at forslaget kan gjøre det vanskelig for politiet å avdekke hvem som driver samkjøring og hvem som driver piratdrosjevirksomhet. 1.1. Krav om sammenfallende transportbehov Vår oppfatning er at transport av mennesker hvor sjåfør og passasjer ikke har et sammenfallende transportbehov, ikke kan defineres som samkjøring. Norges Taxiforbund støtter departementets forslag om at sjåfør og passasjer må ha et sammenfallende transportbehov for at unntaket fra løyveløyveplikt i forslaget til ny 20 skal kunne brukes, gitt at kostnadene ved transport fordeles på antall personer i bilen. Norges Taxiforbund ser at unntaket i forslag til ny 20 vil kunne brukes til å bedrive piratdrosjevirksomhet dersom det er passasjeren som skal legge premissene for turen. Om så er tilfelle vil tjenesten kunne omtales som drosjelignende transport og vil etter vårt skjønn være løyvepliktig. Norges Taxiforbund vil derfor påpeke viktigheten av at transportbehovet til passasjeren må sammenfalle med transportbehovet til sjåføren, og ikke omvendt. Videre mener vi det er svært viktig at det tydelig kommer frem at unntaket ikke innebærer at sjåførene kan oppsøke steder hvor mennesker naturlig samles (offentlig plass) slik at vedkommende kan forhøre seg om noen skal samme vei og vil sitte på eller aktivt markedsfører en slik tjeneste på sosiale medier. Utgangspunktet er at det er sjåførens transportbehov som gjelder. I motsatt fall må det anses som en markedsføring av drosjelignende transport. Side1
I høringsnotatet står det: Vilkåret om eit samanfallande transportbehov inneber som utgangspunkt at passasjeren skal anten til same stad eller i same retning som sjåføren. Departementet meiner at det bør vere mogleg å til ein viss grad tilpasse transporten etter passasjerane sine behov. Vilkåret skal dermed ikkje verte forstått så strengt som tidlegare føresegn i samferdselslova 3 fjerde ledd nr. 6 slik at berre direkte transport vil vere tillaten, og at det ikkje er lov med mindre avstikkarar undervegs i transporten. Norges Taxiforbund er enige med departementet om at det bør til en viss grad være mulig å tilpasse transporten etter passasjerenes behov, men det må fremkomme tydelig hvor grensen går mellom det som er lovlig tilpasning og det som er løyvepliktig transport. Vår oppfatning er at dersom dette ikke kommer tydelig frem, vil denne uklarheten kunne brukes som et smutthull til å utføre drosjeliknende transport. 1.2. Anledning til å ta vederlag Norges Taxiforbund finner det rett og rimelig at det ved samkjøring skal være mulig å dele på kostnadene for reisen uten at dette utløser løyveplikt. Størrelsen på kostnadene vil naturlig nok avhenge av lengden på reisen og hvorvidt turen medfører bompasseringer eller fergeoverfart etc. Kostnader knyttet til bompasseringer og fergeoverfart er enkelt å beregne. Andre typer kostnader knyttet til den enkelte turen kan imidlertid være utfordrende for sjåføren å tallfeste, og ikke minst vanskelig for passasjerene å etterprøve. Vår mening er derfor at statens satser bør benyttes fordi alt som overstiger statens satser er skattepliktig og må anses som vederlag for næringsvirksomhet. Dette vil gjøre den enkelte reise forutsigbar og etterprøvbar, og det vil gjør det enklere ved eventuell kontroll utført av politiet og skatteetaten. For Norges Taxiforbund er det viktig at anledningen til å ta vederlag tydelig defineres i lov eller forskrift slik at forslaget ikke medfører at flere velger å tilby drosjelignende tjenester, enten gjennom grupper på Facebook eller mobilapplikasjoner. Det bør heller ikke være anledning for passasjeren å gi ekstrabetaling i form av tips/gave til sjåføren. 1.3. Kontrollfunksjoner Norges Taxiforbund finner det svært viktig at det legges opp til gode kontrollfunksjoner slik at forslaget til ny 20 ikke brukes som en anledning til å drive piratdrosjevirksomhet. Det må settes av ressurser til kontroller, og disse funksjonene må være enkle slik at man raskt kan avdekke hvorvidt det faktisk er samkjøring som utføres. Drosjenæringen er i dag utsatt for konkurranse fra aktører som opererer utenfor gjeldende regelverk, og som i svært stor grad organiseres gjennom lukkede grupper på Facebook. I grupper av denne typen annonserer enkeltpersoner at de kjører i et geografisk område, og at de kan kontaktes på et telefonnummer dersom noen skulle trenge skyss. Eksempler på slike innlegg kan være Jeg kjører i sentrum i dag om noen vil sitte på, eller jeg kjører fra sentrum til flyplassen klokken 15, 17 og 19 i dag. Ta kontakt om du skal samme vei, eller deler av samme vei. Det er derfor viktig at det ikke åpnes for smutthull i forslag til ny 20 slik at disse gruppene kan fortsette å transportere mennesker mot vederlag under dekke av samkjøringsbegrepet. Piratdrosjevirksomhet er ulovlig persontransport, og Norges Taxiforbund er av den oppfatning at gjennom fremveksten av mobilapplikasjoner og grupper på Facebook har denne type transport økt dramatisk Side2
gjennom de senere år, både i by og i distriktet. Foruten at dette er transport uten nødvendig løyve, unndras store beløp fra avgifter og skatt. Vi er av den oppfatning at oppfølging og kontroll knyttet til denne type virksomhet må intensiveres. Applikasjoner som har som formål å tilby ulovlig persontransport mot vederlag må forbys. 2. Aldersgrense for drosjeløyver Norges Taxiforbund stiller seg positive til at det legges til rette for at løyvehavere kan inneha drosjeløyvet sitt lengre. Vår oppfatning er at det å utvide aldersgrensen for drosjeløyve til 75 år er naturlig ettersom aldersgrensen for kjøreseddel i 2009 ble endret til det samme. Vi mener at en person som er skikket til å kjøre drosje frem til fylte 75 år, også skal gis mulighet til å drive løyvet. Slik ordningen er i dag, vil det å levere inn løyvet ved fylte 70 år ofte også medføre at innehaver vil tre inn i pensjonisttilværelsen fremfor å fortsette å jobbe som ansatt sjåfør. En regelendring, slik foreslått av departementet, vil dermed bidra til at de eldre som ønsker det kan stå lenger i arbeid, noe som igjen vil gi samfunnsøkonomiske gevinster. 3. Oppheving av løyvehavers tilslutningsplikt og tilslutningsrett til drosjesentral Styringsrett til drosjesentralene har vi etterlyst gjennom mange år. Oppheving av løyvehavers tilslutningsplikt og tilslutningsrett vil gi drosjesentralene mulighet til selv å velge hvilke løyvehavere de ønsker å gjøre avtale med. Den viktigste grunnen til styringsretten er et ønske om at det bedre legges til rette for at sentralene skal kunne tilby en best mulig tjeneste til sine kunder. I et brev av 11. april 2016 til Samferdselsdepartementet skriver Norges Taxiforbund: NT mener at det er vesentlig for næringens kvalitet at sentralene får mer styringsrett i forhold til tilknyttede løyvehavere og mer kontroll over sin egen virksomhet. Dette av hensyn til nødvendig fleksibilitet, konkurranse og mulighet for egenkontroll i bransjen. Sentralene må få økt handlingsrom slik at de selv skal kunne velge sine løyvehavere samt at de i større utstrekning enn i dag bør kunne sanksjonere uønsket adferd hos løyvehaverne. Løyvehaverne bør dessuten også få frihet til selv å velge selv hvilken sentral de ønsker å være tilknyttet. Norges Taxiforbund ser positivt på forslaget, og mener departementet her har funnet en god løsning på å gi både løyvehaver og drosjesentraler handlingsrom, samtidig som man beholder behovsprøvingen av drosjeløyvene. Resultatet blir at løyvehaver selv kan velge hvor vedkommende best kan utøve sin drosjevirksomhet, og sentralene kan velge hvilke løyvehavere de ønsker å ha tilknyttet sin virksomhet. Vi mener dette vil bidra til å gi kunden bedre drosjetjenester. 3.1. Formidling av drosjetjenester Norges Taxiforbund mener at ved å fjerne hjemmelen i yrkestransportloven 9 tredje ledd for de kravene som i dag stilles til drosjesentralene, og at løyvemyndighetene ikke lenger skal regulere drosjesentralene i løyvedistriktet, vil gjøre drosjesentralene bedre i stand til å organisere, administrere og formidle transportoppdrag og markedsføre løyvehavernes tjenester på en mer effektiv måte enn i dag. 3.2. Løyvehavers rett og plikt til å stå ved drosjesentral Norges Taxiforbund mener at oppheving av løyvehavers rett og plikt til å stå ved en drosjesentral gjør at sentralene, i større grad enn under gjeldende regelverk, kan utvikle gode markedskonsepter og levere Side3
bedre transportkvalitet. I tillegg vil dette kunne være en fordel for løyvehaver da vedkommende ved tildeling av løyve står fritt til å velge og søke seg til en sentral, eller velge å operere som uavhengig løyvehaver. Det at forslaget innebærer at tilslutning til en sentral gjøres gjennom en privatrettslig avtale ser vi på som en fordel både for sentral og løyvehaver. Sentralene vil bedre kunne utvikle egne driftskonsept, og kan stille egne krav til løyvehavere som ønsker tilslutning samtidig som de kan sanksjonere uønsket atferd fra løyvehavere som ikke følger de kravene som definert av sentralen gjennom en privatrettslig avtale. 3.2.1. Uavhengige løyvehavere Forslaget innebærer også at løyvehavere kan velge å stå uten sentraltilknytning, og tilby drosjetjenester på den måten han/hun ønsker. I Sverige har vi sett eksempler på at uavhengige løyvehaverne (såkalte friåkare ) har bidratt til å forringe næringens omdømme ved å levere dårlig kvalitet til høyre priser. Norges Taxiforbund mener derfor at det er svært viktig at krav og kompetanseoppfølging overfor alle løyvehavere må opprettholdes og økes. Dette kommer vi tilbake til under punkt 3.3.1. 3.3. Oppheving av løyvemyndighetenes mulighet til å stille krav til drosjesentraler Norges Taxiforbund er positive til forslaget om å oppheve løyvemyndighetenes mulighet til å stille krav til drosjesentraler. Dette åpner for at sentralene selv kan utforme krav til sine tilknyttede løyvehavere, noe som gir dem styringsrett til selv å velge hvilke løyvehavere de ønsker å tilknytte sin virksomhet. Dette mener vi, vil komme kunden til gode gjennom enda bedre drosjetjenester. Oppheving av løyvemyndighetenes mulighet til å stille krav til drosjesentralene vil formelt sett gjøre det enklere å starte en drosjesentral, eller å drive formidlingstjenestene av drosjetransport. På kort sikt kan dette føre til at det dukker opp flere drosjesentraler, spesielt i de større byene i landet. På den annen side vil den enkelte drosjesentral være avhengig av at det finnes løyvehavere som ønsker å være tilknyttet sentralen. Uten tilslutningsplikt, vil drosjesentralen måtte tilby formidlingstjenester som den enkelte løyvehaver vurderer som interessant og lønnsom. Sentraler som ikke kan tilby tilfredsstillende tjenester vil forsvinne. Konkurransen mellom ulike typer drosjesentraler, kombinert med den enkelte løyvehavers mulighet til å opptre individuelt, vil resultere i en mer variert og dynamisk næring. Dagens begrensinger i antall løyver som kan være tilsluttet en drosjesentral (innført i de største byene) vil falle bort, og sentralene vil kunne dra nytte av stordriftsfordeler som måtte forefinnes for virksomheten. Stordriftsfordeler som igjen vil komme kundene til gode gjennom lavere priser. 3.3.1. Krav til løyvehaver og sjåfør Vi mener at det er svært viktig at myndighetene også i fremtiden stiller krav til løyvehaver og sjåfør for å sikre at tjenesten som tilbys kunden er av høy kvalitet. For å klare å sikre et tilfredsstillende kompetansenivå i næringen bør følgende krav gjelde for løyvehavere og ansatte sjåfører: Løyvehaver Løyveeksamen i offentlig regi Særdeles gode norskkunnskaper Økonomikurs Løyvekurs Ansatt sjåfør (krav for kjøreseddel) Forsterket kjennskapsprøve Kurs i norsk språk og kultur Språktest Side4
Vi har i tidligere sammenhenger pekt på at løyvekurs og løyvehavereksamen pr. i dag ikke representerer tilfredsstillende nivå og ikke er underlagt tilfredsstillende kontroll. Når løyvehavere kan velge å opptre uavhengig vil riktig kompetansekrav få økt relevans og betydning. Selv om kravene overfor drosjesentralene bortfaller i departementets forslag, vil fylkeskommunene fortsatt ha mulighet til å sette vilkår for hvordan den enkelte løyvehaver skal drifte løyvet sitt. 3.3.2. Driveplikt Norges Taxiforbund er positive til at departementet opprettholder driveplikten, og at fylkeskommunen fortsatt skal kontrollere at plikten opprettholdes. Vi mener at fylkeskommunen må finne gode kontrollmekanismer slik at driveplikten blir ivaretatt på en fornuftig måte. Gjennom å stille krav til at samtlige løyvehavere må, uavhengig av om de er tilsluttet en drosjesentral eller ikke, ha en elektronisk tilknytning til en servertjeneste («tømmesentral»), vil fylkeskommunen kunne stille krav om at den enkelte løyvehaver innrapporterer aktivitetsomfanget for sitt/sine løyver. På denne måten har fylkeskommunen et verktøy til å vurdere driveplikten. 3.3.3. Rapporteringsplikt Ved fremveksten av uavhengige løyvehavere oppstår faren for sterkere utvikling av svart økonomi i bransjen. I Sverige har man innført nye regler som gjelder taksameterplikt og tilknytning til sentral avlesningstjeneste. For å sikre at alle aktører i drosjenæringen betaler merverdiavgift og tar inntekter til beskatning, mener Norges Taxiforbund at det må stilles krav om at samtlige kjøretøy som løyvehavere benytter, utstyres med en form for elektronisk tilknytning til en sentral avlesningsserver. Dagens typegodkjente taksametre tilfredsstiller slike krav, og gjør det mulig for drosjesentralene å innrapportere innkjørt omsetning til skattemyndighetene, hvilket er pålagt i henhold til lov og forskrift. Hvorvidt det utvikles eller forefinnes andre elektroniske innretninger som kan tilfredsstille dagens krav til taksametre har mindre betydning. Det viktige i denne sammenheng er at man ikke går på akkord med de hensikter til rapportering og kontroll som dagens taksametersystemer representerer. Ettersom rapporteringsplikten fra drosjesentralene til forvaltningsmyndighetene bortfaller, er Norges Taxiforbund enige med departementet om at det i fremtiden også vil være viktig at løyvemyndighetene får den informasjonen de trenger fra løyvehaverne for på best mulig måte sikre at behovsprøvingen i det enkelte løyvedistrikt gjøres på best mulig grunnlag. Norges Taxiforbund mener at det må være et offentlig krav om at løyvehaver har en fysisk innretning i bilen som elektronisk innrapporterer korrekt kjøredata til relevante myndigheter. Vi tar det for gitt at rapporteringsplikten også vil gjelde i framtiden både for de løyvehavere som er tilsluttet en sentral, og de som velge å stå utenfor. Krav om elektronisk innrapportering fra samtlige kjøretøy, som beskrevet over, vil sikre at inntekter fortsatt kommer til beskatning, samt at løyvestyremaktene kan få relevant informasjon for å gjøre en nøytral behovsprøving og vurdere oppfyllelse av driveplikten. Side5
3.4. Prisinformasjon og klagenemnd En fordel ved at løyvehavere har tilslutningsplikt til en drosjesentral, er at kunden har et selskap/organisasjon å henvende seg til dersom han/hun har spørsmål eller klage. I områder hvor prisfastsettelse er unntatt fra maksimalprisforskriften, setter også drosjesentralene prisene for tilknyttede løyvehavere. Ved fremvekst av uavhengige løyvehavere vil den enkelte drosjeeier representere seg selv overfor kunden og markedet. I denne sammenheng er Norges Taxiforbund svært opptatt av at det legges til rette for bedre prisopplysning til kunde, samt klagenemnd som kunder kan henvende seg til. Dette for å unngå at ikke enkelte uavhengige løyvehavere over lengre tid opptrer uakseptabelt med hensyn til pris og kvalitet overfor kunde. Norges Taxiforbund mener at det må opprettes en klagenemnd for drosjenæringen slik det er gjort for buss, tog, trikk og bane, fly og pakkereiser. Fra 1. januar 2017 blir det også opprettet en nasjonal klageordning for passasjerer på rutegående fartøy, og vi mener der på høy tid at tilsvarende gjøres også for drosjenæringen. Dette behovet gjør seg spesielt gjeldende ettersom departementets forslag fører til en fremvekst av uavhengige løyvehavere. Praksisen i dag er at om en kunde ønsker å klage, må denne gå gjennom drosjesentralen. Kunder som i framtiden ønsker å klage på en reise utført av en uavhengig løyvehaver har derfor et behov for en nemnd. Dagens drosjekunder er i økende grad opptatt av priser og prisnivå, samt det å vite på forhånd hva transporttjenesten vil koste. Norges Taxiforbund mener derfor at det offentlig bør legge til rette for bedret prisinformasjon og prissammenligning på samme måte som det er gjort for strømprisene. Norges Taxiforbund har utviklet en nøytral priskalkulator, se www.taxikalkulator.no. 4. Oppsummering Norges Taxiforbund er positive til forslagene i høringen som vi tror vil bidra til å modernisere næringen og forbedre tjenesten kundene kjøper, og vi håper at departementet tar med seg våre innspill i det videre arbeidet. Norges Taxiforbund ønsker å ta stilling til forslagene på nytt når forslag til endring i forskriften foreligger. Med hilsen Norges Taxiforbund Øystein Trevland Styreleder Side6