Høring - Endringer i drosjetjenesten i Buskerud

Transkript

1 SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: Vår referanse: 2015/453-1 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf Høring - Endringer i drosjetjenesten i Buskerud Etter yrkestransportforskriftens 3 er Buskerud fylkeskommune løyvemyndighet for drosjeløyver i Buskerud. Drosjeløyver er behovsprøvd. Fylkeskommunen har ansvar for fastsetting av antall drosjeløyver, tildeling av drosjeløyver og godkjennelse av drosjesentraler. Fylkeskommunen har videre ansvar for at drosjetjenesten fungerer godt, herunder at driveplikten og andre regler for drosjedrift overholdes. Det ble i mai 2013 vurdert å innføre antallsbegrensning ved drosjesentralene i nedre Buskerud. Senere samme år ble det lagt opp til en evaluering av den såkalte "Buskerudmodellen", som er en teoretisk modell for regulering av antall drosjeløyver i samme område. Vurderingene ble utsatt i påvente av nærmere utredning av status for drosjetjenesten i hele Buskerud. Høsten 2014 ble det gjennomført en kundetilfredshetsundersøkelse, - og en drosjeeier og sjåførundersøkelse. Undersøkelsene ble gjennomført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) og rapporten kan lastes ned fra følgende adresse: Med bakgrunn i denne rapporten vil fylkeskommunen nå ta opp vurderingen av antallsregulering av drosjeløyver i nedre Buskerud på nytt, se på øvrige endringer, og revidere lokale bestemmelser for drosjetjenesten i Buskerud. Dette kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Hovedpunkter fra drosjeundersøkelsene. 2. Revidering av «Drosjereglement for Buskerud fylke» 3. Revidering av «Vedtekter for organisering og drift av drosjesentraler i Buskerud» 4. Revidering av «Buskerudmodellen» for behovsprøving av drosjeløyver i nedre Buskerud 5. Antallsregulering ved drosjesentralene i nedre Buskerud Det bemerkes at de to siste punkter over kun vedrører nedre Buskerud. Samferdselssjefen gir her først et kort sammendrag av foreslåtte endringer. Videre gås det i høringsbrevet nærmere inn på endringene under det enkelte punkt jf. oppstillingen over. Høringsuttalelser imøteses innen bfk.no Side 1 av 7 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

2 Sammendrag Samferdselssjefen ser behovet for å sette krav til språkkunnskaper for drosjesjåfører. Det foreslås en endring i drosjereglementet for Buskerud fylke hvor slikt krav presiseres, men det må arbeides videre med en konkretisering av hjemmelsgrunnlag og hva et slikt krav skal innebære. En ser videre behovet drosjesentraler har for å kunne sanksjonere overfor sjåfører som kjører for sentralen, - som ansatt hos løyvehaver tilsluttet sentralen. Her er det behov for mer tid for å få avklart myndighetsområde og muligheter, - men det ønskes innspill, spesielt fra drosjenæringen, i denne høringsrunden. Det foreslås videre en del mindre endringer og presiseringer i drosjereglementet og vedtekter for organisering og drift av drosjesentraler i Buskerud. Her kan nevnes plikt til å medta førerhund i drosje ( 2 c), plikt til å identifisere seg overfor kunde ( 2 c), plikt til å betjene stasjoneringssted ( 3), oppførsel på holdeplass ( 8), og kundens rett til å velge drosje ved drosjekø på holdeplass ( 9). Samferdselssjefen vil på nytt (som i 2013) foreslå at det innføres en antallsbegrensning ved drosjesentralene i nedre Buskerud. I Buskerud er dette like nødvendig som en har ansett i andre kanter av landet hvor det er lagt til rette for konkurranse mellom drosjesentraler. Det foreslås at største sentral i nedre Buskerud ikke kan ha tilsluttet mer enn 50% av det totale antall drosjeløyver i området. Det skal også vurderes om løyveantallet i nedre Buskerud bør reduseres. Om det er grunnlag for dette vil det da være naturlig at den største sentralen (for tiden Drammen Taxi) tar den største reduksjonen. Slik reduksjon vil kunne skje ved at løyver som blir ledige ikke tildeles på nytt. 1. Hovedpunkter fra drosjeundersøkelsene. Brukerne er stort sett godt fornøyd med drosjetilbudet i Buskerud. For løyvehavere og ansatte sjåfører er bildet noe mer nyansert. SPRÅKPROBLEMER Det er i undersøkelsene avdekket at en betydelig minoritet av drosjekundene har opplevd språkproblemer i dialog med sjåfør. Problemene er størst i de områdene hvor det er lagt til rette for konkurranse mellom drosjesentraler 1. Drosjesjåfør må inneha kjøreseddel. Kjøreseddel utstedes av politiet forutsatt at søker har god vandel og helse. I tillegg kan politiet kreve at søker kan framlegge bevis for bestått kjentmannsprøve ved drosjesentral for å få kjøreseddel. Noen drosjesentraler har valgt å innføre en egen ordning med sjåførkort, hvor det stilles krav til norskkunnskaper for å få dette kortet, og derved tillatelse til å være sjåfør ved denne drosjesentralen. I følge tidligere tolkninger fra samferdselsdepartementet (som har utarbeidet lovverket på området) har ikke drosjesentralene anledning til å etablere slike interne kjøretillatelser/sjåførkort. Er en person av politiet ansett skikket til å inneha kjøreseddel så er han i utgangspunktet kvalifisert for å være drosjesjåfør. En drosjesentral har drosjeeiere tilsluttet. Tilslutningsplikten fastsettes av fylkeskommunen. Drosjeeierne driver egen bedrift og betaler sentralen en avgift for å motta tjenester som turformidling 1 Konkurranseområdet "nedre Buskerud" omfatter kommunene Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum og Kongsberg. Konkurranseområdet "Ringerike/Hole" omfatter disse to nevnte kommunene. I øvrige kommuner i Buskerud er det ikke lagt til rette for konkurranse mellom drosjesentraler. Side 2 av 7

3 med mer. Sjåfører ansettes av løyvehaver (og/eller løyvehaver opptrer som sjåfør selv). Drosjeeier kan som arbeidsgiver sette krav til de sjåfører han ansetter. Drosjeeier er nødvendigvis ikke enig i de krav drosjesentralen har til sjåførens kvalifikasjoner. Herunder språkkunnskaper. Samferdselssjefen ønsker å se nærmere på hjemmelsgrunnlag for mer direkte å sette krav til språkkunnskaper i dette serviceyrket. Se også eget punkt om revidering av drosjereglementet nedenfor. ØKONOMI FOR LØYVEHAVERE Undersøkelsene gjennomført av TØI avdekker at drosjene i Buskerud generelt har lav omsetning sammenlignet med øvrige deler av landet. Drosjeturer pr. innbygger er fallende og har hatt en større nedgang enn landet for øvrig. Fallet i etterspørsel etter drosjetjenester skyldes sannsynligvis flere forhold og kan være vanskelig å fange opp. I nedre Buskerud er det pekt på bedre forbindelser og hyppigere avganger i kollektivtrafikken som en av flere forklaringsfaktorer. Det foreligger driveplikt for drosjeløyver. Behovsreguleringen kan sies å være en kompensasjon for driveplikten hvor drosjene, i det minste i teorien, har eksklusiv adgang til dette segmentet i persontransportmarkedet. Et "riktig" antall drosjeløyver er i balansen mellom behovet for drosjetjenester og drosjeløyvehavers mulighet for å ha en inntekt som gjør det mulig å drive virksomheten. Her har også drosjenæringen selv et ansvar. I by- og bynære områder er det vanskelig å føre god kontroll med at drosjesentralene utnytter bilene på en god måte, både via flåtestyringssystemet som benyttes og sentralens ansvar for at den enkelte løyvehaver overholder tildelte vakter. I tillegg tilkommer konkurranse fra ikke behovsprøvde turvognløyver. Det er fra enkelte aktører i drosjenæringa i nedre Buskerud gitt utrykk for at løyveantallet i dette området bør reduseres, uten at det er gitt spesielle talldata for å understøtte hvor stor reduksjonen eventuelt bør være. Se videre drøftning under revidering av Buskerudmodellen. 2. Revidering av "Drosjereglement for Buskerud fylke" Drosjereglementet er lokale regler for drosjetjenesten i Buskerud. Reglementet sier noe om hvordan virksomheten skal utøves, og plikter løyvehaver med ansatte sjåfører har overfor drosjesentral og kunder. Reglementet er vedtatt med hjemmel i yrkestransportforskriftens 46 og sist revidert i Gjeldende reglement og nytt foreslått reglement kan lastes ned fra se høyre kolonne. Det foreslås en del mindre endringer og presiseringer som plikt til å medta førerhund i drosje ( 2 c), plikt til å identifisere seg overfor kunde ( 2 c), plikt til å betjene stasjoneringssted ( 3), oppførsel på holdeplass ( 8), og kundens rett til å velge drosje ved drosjekø på holdeplass ( 9). Det har vært vurdert å sette en mal for hvor mange turer sjåfør/løyvehaver kan "trykke nei" på (% pr. måned), for oppfølging av driveplikten og plikten til å ta tildelte turer, men systemene de ulike drosjesentralene benytter virker å være såpass forskjellige at det er vanskelig å angi en slik felles grense. Samferdselssjefen mener derfor at dette fortsatt må være gjenstand for en skjønnsmessig vurdering ved de ulike sentralene (og hos fylkeskommunen). Det understrekes i 1 at drosjereglementet også gjelder bopelsløyvehavere så langt det passer. Bopelsløyvehavere er ikke tilsluttet drosjesentral, og driver sitt løyve fra egen bopel. Dette er typisk for distriktene hvor behovet for drosjetjenester er mindre totalt sett. Det oppfordres i reglementet til å Side 3 av 7

4 inngå vaktsamarbeid med andre drosjer der det er mulig (løyvemyndigheten kan også gi pålegg om slikt samarbeid). Bopelsløyvehavere kan forøvig søke om dispensasjoner fra krav til hovederverv og/eller driveplikt der hvor det ikke er mulig å få drosjedriften til å fungere økonomisk. Slike saker vil bli vurdert individuelt. Samferdselssjefen ønsker å sette krav til at ansatte drosjesjåfører har tilfredsstillende norskkunnskaper. Drosjeyrket er et serviceyrke hvor dialog med passasjerer er viktig. Det ville ha vært naturlig om politiet satt krav til norskkunnskaper ved utstedelse av kjøreseddel. Kjøreseddelen må som nevnt enhver drosjesjåfør ha. Saken har vært drøftet med politiet i Søndre Buskerud politidistrikt for noen år tilbake, og politiet stilte seg den gang positive til å få etablert et slikt krav, - men har senere gått bort fra dette på grunn av ressursmangel. Samferdselssjefen regner det som ganske sikkert juridisk at løyvemyndigheten kan kreve at ansatte drosjesjåfører i Buskerud har tilfredsstillende norskkunnskaper. Spørsmålet er hvilket nivå kravet skal ligge på, og hvordan drosjesentralene kan gis hjemmel til å påse at løyvehaverne følger opp dette kravet. Det vil være behov for å benytte mer tid på avklaringer på dette punkt, men foreslås nå en endring i drosjereglementets 2 b) hvor løyvehavers plikt til å påse at ansatte sjåfører har tilfredsstillende språkkunnskaper gjøres gjeldende. Samferdselssjefen ønsker også å se på muligheten for drosjesentraler til i større grad å kunne utøve myndighet direkte ovenfor sjåfører. Vi ønsker inspill på krav til norskkunnskaper og drosjesentralenes anledning til myndighetsutøvelse overfor sjåfører i denne høringsrunden, - og vil deretter arbeide videre med dette til høsten. 3. Revidering av «Vedtekter for organisering og drift av drosjesentraler i Buskerud» Vedtektene er vedtatt med hjemmel i yrkestransportforskriftens 46 og sist revidert i Dette er bestemmelser som i hovedsak skal si noe om hvilke krav løyvemyndigheten setter til drosjesentraler. Gjeldende vedtekter og nye foreslåtte vedtekter kan lastes ned fra se høyre kolonne. Til 4 foreslås det at løyvemyndigheten kan pålegge bindingstid til drosjesentral. I nedre Buskerud har det de senere år vært flere saker hvor personer er tildelt drosjeløyve med tilslutning til en gitt drosjesentral, - for deretter umiddelbart å søke overgang for dette løyvet til en annen drosjesentral. Spesielt i tilfeller hvor det er opprettet nye løyver ved en sentral har dette bidratt til en undergraving av behovsprøvingen. Samferdselsjefen har, i samråd med drosjenæringen, innført en midlertidig ordning med ett års bindingstid til drosjesentral i nedre Buskerud fra 15. mars i år. Krav til aksjekapital er i aksjeloven fra satt ned fra kr til kr ,-. Samferdselssjefen forelår likevel at krav til aksjekapital i 6 på kr ,- opprettholdes for drosjesentraler i Buskerud. 4. Revidering av «Buskerudmodellen» for behovsprøving av drosjeløyver i nedre Buskerud Transportøkonomisk Institutt (TØI) utviklet høsten 2010 en teoretisk modell for regulering av antall drosjeløyver i nedre Buskerud. Modellen ble utviklet etter ønske fra fylkeskommunen for å kunne ha et bedre grunnlag for endringer i løyveantallet. Modellen gir en indikator for opp- eller nedjustering av drosjeløyveantallet i nedre Buskerud. Indikatoren fastsettes en gang hvert år med bakgrunn i relativ turutvikling ved drosjesentralene, framskrevet befolkningsutvikling og framskriving av Side 4 av 7

5 konsumprisindeksen (KPI). Er indikatoren positiv innebærer det en økning i det totale løyveantallet. Tilsvarende reduksjon ved negativ indikator. Etter vurderinger fra TØI av drosjebehovet i nedre Buskerud i 2010 ble 237 satt som basistall for modellen. Modellen ble tatt i bruk fra sommeren Antall løyver i nedre Buskerud var da 248. Med bakgrunn i en betydelig positiv turutvikling ved flere drosjesentraler fra 2009 til 2010 ga modellen for 2011 et løyveantall på 252. Løyveantallet for 2014 er fastsatt til 259. Modellen var på høring i nedre Buskerud høsten Samferdselssjefen registrerte ikke innvendinger fra høringspartene mot bruk av modellen slik den er i dag. TØI har i sin rapport i januar 2015 vedgått at modellen har sine svakheter. Blant annet fanger den ikke opp endringer på etterspørselssiden som følge av for eksempel et bedre kollektivtilbud med buss/tog. Noen endringer kan fanges opp ved å hente inn et større tallmateriale fra SSB ved eventuell skjønnsvurdering av løyveantallet. Modellen er ikke "absolutt". Samferdselssjefen er innstilt på å videreføre bruk av modellen, - med utvidet bruk av talldata fra SSB (turstatistikk, omsetning for løyvehavere og andre eventuelle trender). Samferdselssjefen antar, basert på tidligere innspill, at det i denne høringsrunden vil komme forslag fra drosjenæringen på at drosjeløyveantallet i nedre Buskerud bør reduseres. Det må i tilfelle begrunnes, - helst med talldata. Se også neste avsnitt i dette høringsbrev. 5. Antallsregulering ved drosjesentralene i nedre Buskerud Samferdselssjefen foreslo sommeren 2013 (Sak 13/19 i møte ) å innføre antallsregulering ved drosjesentralene i nedre Buskerud. Forslaget innebar at ingen drosjesentral skulle tillates å ha flere drosjeløyver tilsluttet enn 50% av det totale antallet drosjeløyver i området. Det gjentas følgende fra saksfremlegget den gang: Da det ble åpnet for konkurranse (1999) ble det vektlagt at drosjesentralene skulle kunne konkurrere om løyvehaverne også, - ikke bare kundene. Det ble lagt opp til fri kunngjøring av ledige løyver, noe som innebar at et løyve i teorien kunne bli tildelt ved en annen sentral enn der det ble ledig, - alt etter hvilke ønsker den best kvalifiserte søkeren hadde. Innehavere av drosjeløyve ble også gitt anledning til å bytte drosjesentral (etter søknad). Drammen Taxi valgte tidlig å sette en grense for hvor mange løyver de ønsket å ha tilsluttet/hadde behov for. Samferdselssjefen har tatt hensyn til dette ønsket fra Drammen Taxi. Det har bidratt til å ivareta konkurransen i drosjemarkedet: Tendensen var tidlig, og er fortsatt, at de fleste søkere til ledige drosjeløyve, og innehavere av løyve som ønsker endring i tilslutningsplikt, - ønsker tilslutning til Drammen Taxi. Drammen Taxi har, siden det ble åpnet for konkurranse i 1999, hatt fordelen av å være "den store sentralen". Etter at Drammen Taxi i 2011 valgte å oppheve denne selvpålagte grensen ved å be om å få tilsluttet inntil 15 løyver ekstra, innførte samferdselssjefen en midlertidig ordning hvor grensen fortsatt ble praktisert. Denne ordningen ønsker samferdselssjefen nå å få videreført til en regel som innebærer at en drosjesentral ikke kan ha mer enn 50% av drosjeløyvene i nedre Buskerud tilsluttet. Bakgrunnen for det er ønsket om å opprettholde en reell konkurranse mellom drosjesentralene i nedre Buskerud, - i tro på at det kan bidra til et bra drosjetilbud for publikum og offentlige innkjøpere av transport. Samferdselssjefens forslag i 2013 om antallsbegrensing ved største sentral ble utsatt av hovedutvalget for samferdsel da hovedutvalget ikke anså at grunnlaget var godt nok for å vurdere saken. Samferdselssjefen antar at hovedutvalget nå vil ha et bedre vurderingsgrunnlag. Dette med bakgrunn i Side 5 av 7

6 gjennomførte drosjeundersøkelser av TØI, temamøte med drosjenæringen i april d.å, - og eventuelle høringsuttalelser til dette brev. Fordelingen av drosjeløyver ved de fem drosjesentralene i nedre Buskerud pr. mai 2015 framgår av figuren til høyre. Det er stort sett alltid løyver under tildeling og overgang til annen sentral. Figuren er derfor ikke helt korrekt. Drammen Taxi sin andel vil øke noe grunnet nylig vedtak om overganger som ikke er iverksatt (oppsigelsestid ved fratredende sentral). Samferdselssjefen har ikke endret oppfatning siden Er det et ønske om å opprettholde en fungerende konkurranse i drosjemarkedet i nedre Buskerud må dette i noe grad reguleres. Dette gjelder både anbudskonkurranser og vanlige kontantturer. Det har ikke vært vurdert i større grad å beslutte slik antallsbegrensning tidligere fordi den største sentralen (Drammen Taxi) har hatt nevnte selvpålagt grense. Uavhengig av om Drammen Taxi ønsker å ha en slik egen grense lenge bør det uansette tillligge fylkeskommunens myndighet å fastsette dette. Samferdselssjefen vil for øvrig vise til at i de fleste fylker hvor det er åpnet for konkurranse mellom drosjesentraler har en sett det som nødvendig å sette en slik antallsbegrensning. Dersom samferdselssjefen finner grunnlag for å redusere antall drosjeløyver i nedre Buskerud kan slik eventuell reduksjon ses i sammenheng med innføring av antallsbegrensning ved drosjesentralene. En reduksjon vil måtte foregå ved at løyver som blir ledige ikke tildeles på nytt. Det vil da fortrinnsvis være løyver som blir ledige ved Drammen Taxi som ikke vil bli tildelt på nytt, - inntil antallet utgjør maksimalt 50% av det totale antall drosjeløyver i området. Med vennlig hilsen Gro Ryghseter Solberg e f samferdselssjef Bjørn Svendsen rådgiver Side 6 av 7

7 Adresseliste,Bjørg Inger Hvaale,,3629,NORE,,Brakar AS,Postboks 3 Bragernes,3001,DRAMMEN,,Drammen kommune,engene 1,3008,Drammen,kommunepost@drmk.no,Drammen Taxi SA,Aabys gt. 4,3041,DRAMMEN,,Egil Støvern,,3350,PRESTFOSS,,Flesberg kommune,,3623,lampeland,postmottak@flesberg.kommune.no,flå kommune,,3539,flå,postmottak@flaa.kommune.no,forbrukerrådet i Buskerud, Telemark og Vestfold,Postboks 463 Sentrum,0105,OSLO,,Geilo Taxi AS,Geilovegen 31,3580,GEILO,,Geir A. Finnevolden,Ørgenvika,3536,NORESUND,,Gol kommune,,3550,gol,postmottak@gol.kommune.no,gol Taxi SA,,3550,GOL,,Hans Rudi,Uvdalsvegen 26,3630,RØDBERG,,Hemsedal Drosjesentral SA,,3560,HEMSEDAL,,Hemsedal kommune,,3560,hemsedal,postmottak@hemsedal.kommune.no,hol kommune,,3576,hol,postmottak@hol.kommune.no,hole kommune,viksveien 30,3530,Røyse,postmottak@hole.kommune.no,Hurum kommune,nordre Sætrevei 1,3475,SÆTRE,postmottak@hurum.kommune.no,Hurum og Røyken Taxi AS,Spikkestadveien 86,3440,RØYKEN,,Hønefoss Taxi SA,Postboks 196,3502,HØNEFOSS,,Julius Grøtjorden,,3632,UVDAL,,Kongsberg kommune,postboks 115,3602,Kongsberg,postmottak@kongsberg.kommune.no,Krødsherad kommune,,3536,noresund,krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no,ktt Taxi AS,Postboks 90,3602,KONGSBERG,,Leif Roar Tovsrud,,3358,NEDRE EGGEDAL,,Lier kommune,postboks 205,3401,Lier,postmottak@lier.kommune.no,Marit Rue,Varaldsetvegen 11,3576,HOL,,Modum kommune,postboks 38,3371,Vikersund,servicetorg@modum.kommune.no,Nedre Eiker kommune,postboks C,3051,Mjøndalen,post@nedre-eiker.kommune.no,Nes kommune,,3540,nesbyen,postmottak@nes-bu.kommune.no,nesbyen Taxisentral SA,Rukkedalsvegen 43,3540,NESBYEN,,NHO Buskerud,Postboks 281,3001,DRAMMEN,,Nore og Uvdal kommune,,3630,rødberg,postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no,norgestaxi Buskerud AS,Numedalsveien 114,3617,KONGSBERG,,Norgestaxi Ringerike AS,Numedalsveien 114,3617,KONGSBERG,,NT avd. Buskerud v/kjell Andersen,,3536,NORESUND,,Ole Jonny Haukjem,Bekkjorden,3628,VEGGLI,,Ole-Eilev Seterstøen,Skoglivegen 20,3539,FLÅ,,Ringerike kommune,osloveien 1,3511,Hønefoss,postmottak@ringerike.kommune.no,Rollag kommune,,3626,rollag,postmottak@rollag.kommune.no,røyken kommune,rådhuset,3440,røyken,postmottak@royken.kommune.no,sigdal kommune,,3350,prestfoss,post@sigdal.kommune.no,star Taxi AS,Tollbugata 87,3041,DRAMMEN,,Tor Anders Leer,,3358,NEDRE EGGEDAL,,Trond Fjellstad Iversen,Høljeplassvegen 5,3623,LAMPELAND,,Vestre Viken HF, Pasientreiser,Postboks 800,3004,DRAMMEN,,Øvre Eiker kommune,rådhuset,3300,hokksund,post@ovre-eiker.kommune.no,ål Drosjesentral DA,Helsetunvegen 20,3570,ÅL,,Ål kommune,torget 1,3570,Ål,postmottak@aal.kommune.no Side 7 av 7