BÆRUM KOMMUNE PROSJEKTENHETEN Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kah Skogen Postboks 8111 Dep. 0032 OSLO MOTTATT 1 4OKT2014 FMOA Deresref.: Vårref: Dato: 14/199285 /CKP 10.10.2014 700112 Kyststi Solvik båtforening Oversendelse tiltaksplan for Solvik båtforening. Visertil brev a 11.09.14hvor dere etterlysertiltaksplanfor prosjektetmed mudringi Solvikbåthavn.Vi har nå utarbeideten detaljerttiltaksplan.denneliggervedlagt. Medhilsen ( 11 ( 1'.)FaVt 1c.,.. --r--)&,3 hristinkysethpettersen prosjektleder Besøksadresse: Bærum kommune 1304 SANDVIKA Postadresse: 1304 Sandvika E-post: post@baerum.kommune.no Org. nr: 997887867 Bank: Telefon: 67504050 Faks:
Oppdragsgiyer: Bærum komm une Rapporttype / Prosjektnr.: Miljø / 13006 Dato / Reyision : 8. okt. 2014 / 0 PROSJEKT: SOLVIK BÅTHAVN - MUDRINGSSØKNAD RAPPORT: TILTAKSPLAN MED RISIKOVURDERING tafflomr-1 -' '
FORORD Det er planer om å mudre for å øke seilingsdypet og tilrettelegge for flere båtplasser i indre del av Solvik båtforening. Båtplassene med tilhørende brygge vil ligge langs en forlengelse av kyststien og skal tilrettelegges for publikum. Ecoloop AS bistår med tiltaksplan og mudringssøknad. Denne rapporten omfatter tiltaksplanen. Arbeidet er utført av geolog Arnt-Olav Håøya og miljøgeoteknikker Josef Macsik (Ph.D.). Prosjektet er et samarbeid mellom Solvik båtforening og Bærum kommune hvor kommunen har prosjektledelse. Oppdragsansvarlig hos Bærum kommune er Christin Kyseth Pettersen. Kontaktperson hos båtforeningen er daglig leder Einar Olav Hauge.
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering 1. PROBLEMBESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Solvik båtforening søker om å øke seilingsdypet for indre del av båthavnen, samt å tilrettelegge for flere båtplasser langs deler av kyststien (figur 1). I tillegg har de behov for å rette opp båtoppstillingsplassen for vinteropplag. Denne plassen heller i dag mot sjøen, og den er utsatt for erosjon ved avrenning av overvann. Brygge 3 ved Blommenholm båtforening inngår i søknaden. Tiltaksområdet er i regulert til småbåthavn, småbåtanlegg og tursti (vedlegg 1). De foreslåtte tiltakene vil øke kapasiteten på båtplasser, forbedre forholdene ved båtopplaget og utbedre eksisterende kyststi. Det er besluttet å gjennomføre dette prosjektet i samarbeid med Bærum kommune (BK). I den forbindelse har BK, gjennom politisk behandling, besluttet å oppgradere kyststien. Denne skal svinges ut mot sjøen og legges rett innenfor den nye kaifronten. Det skal lages et amfi hvor både brukere med funksjonshemning og andre kan komme helt ned i sjøkanten. Både utvidelse av båtforeningens båtplasser i sjøen, nedsetting av spunt/ny kaifront og kyststien ligger inne i reguleringsplanen for området (PlanID 2008028). Det planlegges å gjenbruke de leirholdige sedimentene som stabilisert byggegrunn i eller ved det nye kaianlegget. Det er ønskelig at båtoppstillingsplassen utbedres og avrettes slik at den får samme høyde som gulvet på pumpestasjonen (figur 1). De stabiliserte massene kan også bli benyttet til å utbedre dette området. Området har vært båthavn i mange år og landområdet benyttes til båtopplag vinterstid. Båtopplaget ble etablert på et naturområde. Sommerstid benyttes arealet til biloppstilling, utleie sirkus og andre aktiviteter. Det er ønskelig med fortsatt drift av båtforeningen i fremtiden. Det er mye ferdsel langs kyststien, og beboere ved et eldresenter i nærheten benytter området til rekreasjon. 1.2 Områdebeskrivelse 1.2.1 Arealbruk Solvikbukta er et grunt område med bløtbunn. Bunnen besår av marin leire, akkumulerte sedimenter og en bunnvegetasjon som er dominert av ålegras. Arealene er generelt regulert til småbåthavn og småbåtanlegg. Lengst nord i bukta er de grunne områdene regulert til naturområde i sjø. Figur 1 angir området og de stedsangivelser som er benyttet i teksten (se også vedlegg 1). Arealene til Solvik båtforening eies av Bærum kommune og Blommenholms arealer er i privat eie. Bærum kommune har en kommunal pumpestasjon for kloakk som er plassert nordøst på Solviks båtopplag. Dette overløpet drenerer en 1400mm overvannsledning fra Sandviksveien. Figuren viser det åpne nødoverløpet fra stasjonen til bukta. Området er generelt ikke egnet til bading eller fiske. Naturbase er sjekket for registreringer av kulturminner og arter. Det er kun forekomsten av ålegras som er angitt som lokalt viktig naturmiljø. 1.2.2 Miljømål Det overordnede miljømålet for Solvk båtforening er å redusere utslipp av miljøgifter fra sin virksomhet og bidra til at ålegras i Solvikbukta har tilfredsstillende vekstvilkår. I anleggsfasen skal anleggs- og mudringsarbeid utføres slik at ålegraset ikke påføres varig skade. Utslipp av miljøgifter og partikler fra mudring og avvanning skal ikke ha vesentlig negativ virkning på vannkvalitet, naturmiljø eller helse. Støy fra virksomheten skal ikke ha negativ virkning på nærmiljøet. I dette legges at lover, forskrifter og utslippstillatelse skal overholdes, samt at det utarbeides rutiner som reduserer risiko for at mennesker, naturmiljø og dyreliv påvirkes. I driftsfasen skal tiltaket med ny kai, kyststi, tilhørende anlegg og oppgradert båtopplagsplass gi økt verdi for brukere av området, herunder mennesker og naturmiljø. Ecoloop AS Side 4 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering Båttrafikken i områder holder en fart på under 5 knop. Båthavnen trafikkeres av lystbåter med størrelse opp til 50-60 fot. Etter ferdigstilling av vil flere store båter benytte innseilingen til det nye kaiområdet ved kyststien. Siden sjøbunnen innenfor tlitaksområdet da hovedsakelig består av ren leire vil effekt av propellerosjon være redusert. Utenfor dette området er båtene i transitt og risiko for erosjon er som i dag. Tiltak for å redusere oppvirvling kan være redusert fart og å etablere seilingsleder med tilstrekkelig vanndyp (inngår ikke i søknaden). Forutsatt at dagens arealbruk ikke endres ansees det som tilstrekkelig å vurdere økologisk risiko samt miljørisiko knyttet til tiltaket i sjø og der sedimentene gjenbrukes på land. Områdene hvor mudring og tiltak er planlagt er vist i Figur 1 og vedlegg 2. Vanndypet er her under 3 meter. Forekomsten av ålegras ansees å være det naturmiljø som i størst grad kan påvirkes av tiltaket. Ålegraset blir i dag generelt belastet av at området intensivt brukes til småbåthavn, samt at det tilføres sedimenter og biomasse fra land og utriggere i havna. Tiltaket vil redusere tilførsel av sediment og fyllmasser ved at det grunne området (<1m) mot båtopplaget utvikles til kai samt at det bakenforliggende båtopplaget oppgraderes. I området hvor det i dag er båttrafikk forventes ikke oppvirvlingen å bli vesentlig endret da kartleggingen har vist at det ikke akkumuleres sedimenter i seilingsleden og i områder hvor det ligger større båter. Det er et tynt lag med "fluffy" sedimenter som gradvis transporterer sedimenter mot større vanndyp, eller til områder som ikke påvirkes av propellerosjon og stormhendelser. 1.3 Forurensningstilstand 1.3.1 Miljeitilstand i sedimentene Før tiltak: I Solvikbukta er det utført miljøteknisk undersøkelser og kartlegging av ålegras innenfor tiltaksområdet Det Norske Veritas utførte undersøkelser i 2009 og disse er oppsummert og referert i den siste kartleggingen som ble utført av Ecoloop [1] (vedlegg 2). Tiltaket ved Blommenholm omfatter kun Brygge 3 langs innseilingen (vedlegg 2). Utdypingen langs Brygge 3 er søkt gjennomført i samarbeid med Solvik båtforening og inngår i Solviks rapport [1]. Sedimentene langs Brygge 3 har tynt topplag med forurenset sediment over ren leire.. Undersøkelsene viser at det kan påtreffes forurensede sedimenter i de øverste 20-40 cm av sjøbunnen. Forurensningen ligger derimot i tiltaksområdet hovedsakelig i de øverste 5-10 cm, som inkluderer et løst gråbrunt topplag ("fluff", 0-5 cm). Det er ikke påvist "hot spot" men det har vært økt akkumulasjon lengt øst i tiltaksområdet. Trinn 1 risikovurderingen viser at tiltaksområdet ikke kan "friskmeldes". Dette skyldes hovedsakelig TBT men også PAH komponenter og noe PCB (vedlegg 3). Det foreligger 9 sedimentprøver fra nivå 0-35 cm. Vedlegg 3 [1] oppsummerer følgende forholdstall mellom målt sedimentkonsentrasjon og Trinn 1 grenseverdi (maks/middel): Kobber 1,4 / 0 PAH-komponenter; Fluoranten 5,7 / 1,9 Benzo(a)antracen 5,3 / 2,3 Indeo(1,2,3-cd)pyren 1,9 / 1,2 Benzo(ghi)perylen 9,5 / 4,6 Sum PCB7 3,4 / 1,3 TBT 20,6 / 11,0 Under tiltaket: Tiltaket kan gjennomføres uten å forverre miljøtilstanden i området. Det er også vurdert at arbeidene kan gjennomføres uten å skade forekomsten av ålegras. Ecoloop AS Side 6 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering Etter tiltaket: Miljøgiftene i nivå 0-40 cm er fjernet. Propellerosjon i havnebassenget vil medføre at "fluffy" sedmenter flytter seg og resedimenterer. 1.3.2 Miljø- og helserisiko for sedimentene Området benyttes i dag ikke til bading. Dersom området i fremtiden skal anvendes til bading må bunnforholdene utbedres. Det er ikke tilrettelagt eller tillatt med fisking i båthavnene. Strandsonen i bukta er grunn og ikke egnet til annet enn eventuelt fluefiske etter ørret. Det er ikke bunnforhold til, eller fiske etter skalldyr i området. Trinn 2 risikovurdering er utført på samme datasett som inngikk i Trinn 1 risikovurderingen. I vedlegg 4 (v4) er det angitt standard betingelser for beregningen. Det er lagt inn "Generelle områdeparametere" for å få frem en beregnet vannkonsentrasjon av miljøgiftene samt at skalldyr er fjernet fra beregningen. Vedlegget viser alle tabeller beregningsverktøyets flik "4. Samlede resultater" (v4, "Tab.1-6") Risikovurderingen indikerer at det er uønsket spredning av miljøgifter fra området (v4, "Tab. 2a"). Følgelig er også porevannskonsentrasjonene for høye (v4, "Tab.4"). Ikke uventet overskrides også beregnet sjøvannskonsentrasjon for TBT (v4, 'Tab. 6"). Dagens tilstand medfører følgelig en økologisk risiko. Det er derimot ikke indikasjon på risiko for human helse (v4, "Tab. 3"). 1.3.3 Miljatilstand på båtopplagsplassen/kyststi Før tiltak: Forurensningstilstanden ved Båtopplagsplassen er ikke kartlagt. Det er forventet at deler av disse fyllmassene er noe forurenset. Området består av barkfylling samt et bærelag og overbygning bestående av steinmateriale. I fyllingen ligger det et barklag, dette er bl.a beskrevet i geotekniske rapporter fra 1969. I forbindelse med oppgradering av området vil det miljøtilstand bli nærmere undersøkt. Sedimentundersøkelsen avdekket at det kan være forurensning i den gamle barkfyllingen. (Derfor er det tatt prøver av bark og jordmasser. Disse er nå til analyse. ) Under tiltak: Tiltaket kan gjennomføres uten å forverre miljøtilstanden 1 området. Det er også vurdert at arbeidene kan gjennomføres uten å skade forekomsten av ålegras. Etter tiltak: Massene som i dag ligger på området vil være risikovurdert. Tilførte sedimenter vil ha god kvalitet og i stabilisert form inngå i nye konstruksjoner. 1.3.4 Spredningsrisiko sediment Før tiltak: Løst topplag av sediment spres som følge av propellerosjon samt vannutskifting som følge av tidevann og stormhendelser. Spredningen er trolig primært i selve havnebassenger men sedimenter i vannmassen vil gradvis spres til området utenfor båthavna. Under tiltak: Det er økt risiko for spredning som følge av mudringsarbeider og eventuelt gravearbeider i sjø fra land. To mudrings alternativer er vurdert: Ved mekanisk miljømudring/graving fra land vil det være spredning av sediment når sedimentet hentes fra bunnen og legges i lekteren/i konstruksjonen. Transport av sediment eller stabilisert sediment til konstruksjonen medfører også risiko for spredning. Ved sugemudring kan spredning fra selve mudringsoperasjonen være liten. Ved avvanning av leirholdige sedimenter kan det derimot være større risiko for spredning. Dersom denne metoden velges vil avvanningen skje innenfor båtopplagsområdet. Dette muliggjør et kontrollert utslipp av vann til båthavnen. Etter tiltak: Det vil være en renere sjøbunn innenfor tiltaksområdet. Deler av sjøbunnen er i dag hovedsake1ig forurenset av "fluffy" sedimenter som flytter seg i havnen. Det forventes at denne tilstanden over tid vil reetableres innenfor tiltaksområdet. Ecoloop AS Side 7 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering 1.3.5 Spredningsrisiko jord Før tiltak: Innhold av miljøgifter i bark og løsmasser på båtopplagsplassen er ikke kjent. Det forventes at massene inneholder noe forurensing. Det er i dag noe erosjon fra dette området. Det er ikke indikasjon på at dette i dag medfører forurensning. Under tiltaket: Gravearbeidene vil medføre risiko for erosjon og transport av partikler og miljøgifter til sjø. Det etableres sedimentasjonsbassenger på båtoppstillingsplassen. Det utføres gravearbeider for å etablere ny kai samt opparbeiding/forbedring av båtopstillingsplass. Etter tiltak: Båtoppstilingsplassen vil være oppgradert med en forbedret overvannshåndtering som reduser risiko for partikkelutslipp og utslipp av miljøgifter. Ny kai og kyststi inngå i denne oppgraderingen. Det er vist at mudrede sedimentene tilfredsstiller "God" tilstand når de sammenlignes med helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [1]. 1.3.6 Støy Før tiltak: I dag ligger området nær E-18 og det er følgelig utsatt for trafikkstøy. Under tiltak: Under anleggsgjennomføringen kan et eventuell spuntarbeid medføre støy. Det må da tas særlig hensyn til tilgrensende omsorgsboliger. Etter tiltak: Fremtidige støyforhold forventes ikke å være endret ut fra dagens situasjon. 1.4 Konklusjon ut fra miljømål Det overordnede miljømålet for Solvik båtforening er redusere å utslipp av miljøgifter fra sin virksomhet og bidra til at ålegras i Solvikbukta har tilfredsstillende vekstvilkår. Tiltaket vil redusere risiko for utslipp av partikler og miljøgifter fra båtoppstillingsplassen. Innenfor tiltaksområdet vil det totale innhold av miljøgifter være redusert. Tiltaket berører ikke ålegraset. Det forventes at levevilkåret for ålegras blir tilsvarende eller bedre enn det er i dag. Om mål for anlepgsfasen: "I anleggsfasen skal anleggs- og mudringsarbeid utføres slik at ålegraset ikke påføres varig skade. Utslipp av miljøgifter og partikler fra mudring og avvanning skal ikke ha vesentlig negativ virkning på vannkvalitet, naturmiljø eller helse. Støy fra virksomheten skal ikke ha negativ virkning på nærmiljøet". Tiltaksplanen med påfølgende prosjektering og utarbeidelse av kontrolldokumenter for anleggsfasen bidrar til at dette overholdes. I dette legges at lover, forskrifter og utslippstillatelse skal overholdes og rutiner som reduserer risiko for at mennesker, naturmiljø og dyreliv påvirkes foreligge. Tiltaket vil tilfredsstille utslippskrav og ta nødvendig hensyn til vannforekomst, naturmiljø og nærmiljø. Risiko for uønsket utslipp av partikler og miljøgifter reduseres ved at kaifront, med tilhørende tilbakefylling av rene masser, etableres før sedimentene legges inn i konstruksjonen. I den grad anleggsarbeidene medfører støy vil det, i henhold til gjeldene regelverk, tas hensyn nærmiljø. Om mål for driftsfasen: I driftsfasen skal tiltaket med ny kai, kyststi, tilhørende anlegg og oppgradert båtopplagsplass gi økt verdi for brukere av området, herunder mennesker og naturmiljø. Kaianlegget med tilhørende oppgraderte kyststi og båtopplagsplass vil gir reduserte utslipp av partikler og miljøgifter til sjø og i driftsfasen skal tiltaket med ny kai, kyststi, tilhørende anlegg og oppgradert båtopplagsplass gi økt verdi for brukere av området, herunder mennesker og naturmiljø. Ecoloop AS Side 8 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering 2. TILTAKSPLAN 2.1 Formål og omfang Formålet med det omsøkte tiltaket er å etablere kaiplasser, en oppgradert kyststi og tilhørende friområder innerst i Solvikbukta. I denne sammenheng er det også planlagt en oppgradering av eksisterende båtopplagsplass samt at båtplassene langs den søndre delen av Brygge 3, ved Blommenholm båtforening, får større seilingsdyp. Det skal mudres til 3 meter vanndyp. Stedvis kan dette innebærer dette at mudres inntil 2,5-3 meter med sediment. Sedimentet er da hovedsakelig marin leire (anslagsvis 80%) avsatt i tiden etter siste istid. Resterende sediment er forurenset sjøbunn. Vedlegg 2 angir dagens vanndyp. Tiltaksområdet har et areal på ca, 5000m2 og beregnet mudringsvolum er 5000m3 med insitu sediment. Det angis en vurdert usikkerhet på 2000m3. Usikkerheten er hovedsakelig knyttet til plassering av kaifronten. I neste fase vil tiltaket omfatte en detaljplanlegging. Her inngår gjennomføring av manglende utredninger, utarbeiding av kontrolldokumenter og gjennomføringsplan samt innhenting av utførende entreprenør. Selve anleggsfasen vil generelt omfatte: Utbedring av grunnforhold ved ny kai Forarbeid på båtopplagsplass Mudring med håndtering av sediment Etablering av kaifront med tilbakefylling av rene masser, geotekstil og gruslag Tilbakefylling av sedimenter mot kaifront med stabilisering av sedimenter Utbedring av båtoppstillingsplassen Ferdigstilling av kaianlegg med kyststi med tilhørende områder Denne tiltaksplanen omhandler hovedsakelig arbeidsprosesser (dette kapittelet) og avbøtende tiltak (Kapittel 3) som er relater til mudring og gjenbruk av sedimenter i den nye kaia. Tiltakene vil være tilpasset gjeldene miljøkrav fra fylkesmannen, miljøkrav knyttet til eventuell forurensning på båtopplagsplassen samt øvrige krav ved gjennomføring av anleggsarbeid. 2.2 Omsøkt tiltak med vurdering av alternativer 2.2.1 Disponeringsløsning Bærum kommune har i forbindelse med bygging av promenadebrygga ved Kadettangen god erfaring med å gjenbruke sedimenter i geokonstruksjoner [2]. LCA analyser har vist at metoden er bærekraftig ut fra hensyn til klimapåvirkning og energiforbruk (Bycio&teknik 1/1, se side 14-47 og 49-54). Sedimentene designes for ønsket geo- og miljøteknisk egenskap ved å blande inn sement som eventuelt inneholder andre bindemidler [2]. Dette kalles stabilisering og solidifisering (STSO, i tiltaksplanen "stabilisering") og kan sammenliknes med kalk sementstabilisering av leire. Det er utført flere vellykkede prosjekter med denne metoden. I Norge ble dette sammenstilt i prosjektet StabilGrunn (avsluttet i 2009) og i Sverige utvikler prosjektene STABCON [3] (avsluttet 2012) og SMOCS [4] (pågår) løsninger og veiledere for å håndtere forurensede sedimenter Østersjøområdet. Prosjektene sammenstiller og utvikler best tilgjengelig kunnskap. I Finland er metoden anvendt i flere store havner (bl.a. Helsinki og Turku). Pilene i figur 2 angir planlagt arbeids prosess og anvendelse av STS0 sedimenter ved Solvik båthavn [4]. Den stabiliserte massen anvendes i kaikonstruksjonen og som underbygning i båtopplagsplassen (stiplet pil i figuren). Alternativ metode er deponering på land eller i sjø. Deponering på land er ikke ønsket løsning ut fra LCA perspektivet. I kaikonstruksjonen og ved båtopplaget vil den stabiliserte massen bidra til forbedre Ecoloop AS Side 9 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering grunnforholdene og i så måte legger denne anvendelsen til rette for økt funksjonalitet og lavere vedlikeholdskostnader. Deponering i sjø ansees å ha flere usikkerhetsmomenter og er ikke utredet i dette prosjektet. 2.2.2 Mudring og flytting av muddermasse Figur 2 angir at miljømudringen enten gjøres med mekanisk (alt.1) eller hydraulisk metode (alt.2). De mudrede sedimentene flyttes til område de skal gjenbrukes/stabiliseres ved pumping eller i lekter. Mekanisk mudring til lekter og graving eller pumping av sediment til området de skal gjenbrukes medfører økt risiko for spredning av sediment. De leirholdige sedimentene vil i liten grad måtte avvannes. Hydraulisk mudring (sugemudring) med horisontal-auger er ansett å være en god metode ut fra hensyn til naturmiljø og nærmiljø samt praktisk gjennomføring hvor driften i havna opprettholdes. Avvanning av leirholdige sedimenter må da håndteres. Vanndyp langs strandlinjen og grunnforhold tilsier at det må gjøres en nærmere vurdering av hvordan sedimentene skal transporteres til området de skal gjenbrukes. Det er flere alternative løsninger som vurderes i neste fase: Pumping av sediment (fra lekter eller mudringsenhet) Lasting fra lekter (krever trolig graving fra land med utdyping av strandsone og utbedring av grunnforhold) Omlasting fra lekter til lastebil (krever egnet omlastningsområde) I den videre vurderingen tas det hensyn til miljømål. Endelig valg av metode for å mudrings flytte og behandle sedimenter vil tilpasses de krav som stilles utslippstillatelsen samt tilbudte alternativer. A 1. Clay,mud, silt - beneficial use Dredgmg Trary,pert Treatment Trarisporl---ø. LocatKm Alt.1: Mechanical s/s treatment Alt.2: Hydraulk P11191 Dewd ering ri lle. Figur 2. Alternative metoder og løsninger for gjenbruk av silt og leire (3]. Det er angitt metode for mudring, transport-1, behandling, transport-2 og anvendelse. Mekanisk mudring innebærer her betydelig mindre behov for avvanning før sedimentene stabilisering (s/s treatment, STS0). Ecoloop AS Side 10 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering Trinn 2 risikovurderingen (v4, tab.6) indikerer at det særlig er konsentrasjon av TBT som kan overskride økologiske grenseverdier. Det er derimot hovedsakelig rene sedimenter som skal mudres. Miljøtilstanden i området tilsier at midlertidige kontrollerte utslipp av vannløst TBT og andre miljøgifter ikke forventes å ha ytterligere negativ betydning for vannmiljøet. Økt sedimentasjon under anleggsfasen kan ha negativ på ålegras. 2.2.3 Utforming av ny kai For utforming av kaifronten er det valgt en løsning med prefabrikkerte betongelementer. For å sikre bæreevnene for muren skal det settes KS - peler i ribber under muren. Grunnen stabiliseres ned til fjell og/eller egnet dybde der det er for dypt til å nå ned. Resultatene fra en tidligere geoteknisk undersøkelsen er benyttet ved beregninger i PLAXIS. I denne modellen er det utført overslagsberegninger på stabiliteten av kaifronten, fare for grunnbrudd, fare for utglidning av masser og forflytning av kaifront. I beregningene er det tatt hensyn til vekten av massene vi skal fylle bak den nye kaifronten. De innledende beregningene viser at løsningen er gjennomførbar. Disse beregningene er nå supplert med ytterligere grunnundersøkelser. Resultatene vil bli benyttet til detaljering av en gjennomføringsplan. Figur 3 viser hvordan konstruksjonen er planlagt utformet. Gjenbrukte stabiliserte sedimenter er planlagt anvendt i bakkant av kaifronten. 1... tk 11 1- ----iffie t. ".!rne.f Bunn betongel KS peler i nat ment rlig leire Figur 3. Prinsippskisse som viser tverrsnitt med dagens og ny sjøbunn, kalk-sement (KS) stabilisert grunnunder kaifront, prefabrikkerte kaifront elementer, bakfylling med stein og de sementstabiliserte sedimentene som delvis brukes som nytt underlag på båtopplagsplassen. Stabiliserte masser vil være forbedret og plassert slik at de tåler frost/ligger frostfritt. Massene har lav permeabilitet og vil ikke lekke miljøgifter. De kan ligge nedsenket i vann. "Steinfylling" er angtt med grå farge, "Filterlag" med brun farge, ren stabilisert leire er angitt med blå farge og stabiliserte rene og forurensede sedimenter med "tegistein" skravur. Middelvannstand er angitt med blå linje. Vann trenger ikke inn i de stabiliserte massene. 2.2.4 Opparbeiding av båtopplagsområdet - Disponering av masser Båtoppstillingsplassen ønskes oppfylt til samme nivå som den kommunale pumpestasjonen (ca 2 m). Eksisterende masser vil da bli byttet ut med stabiliserte sedimenter. Eksisterende overbygning gjenbrukes. I den grad det er mulig gjenbrukes også barkmaterialet. Ecoloop AS Side 11 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering Gjenbrukte stabiliserte sedimenter skal anvendes i kaikonstruksjon og i underbygningen til den oppgraderte båtoppstillingsplassen. Massene må ligge frostfritt eller være dimensjonert for å tåle noe frost. De vil ha vil ha svært lav permeabilitet (tilsvarende leire) og kan ligge nedsenket i vann. Båtoppstillingsplassen ønskes primært oppfylt til samme nivå som den kommunale pumpestasjonen (ca. 2 m oh.). Eksisterende masser vil da bli byttet ut med stabiliserte sedimenter. Eksisterende overbygning gjenbrukes og i den grad det er mulig gjenbrukes også barkmaterialet. Miljøteknisk tilstand på dette materialet vil bli dokumentert, og dersom det er forurenset lages en egen tiltaksplan for massehåndteringen. Dersom massene er forurenset er det ut fra miljøhensyn riktig å gjennomføre tiltaket samtidig som kontrollsystemene med avvanning er på plass. 2.3 Fremdriftsplan Båtforeningen ønsker å starte mudringsarbeidene april-mars 2015. Mudringsarbeidene bør da være avsluttet før perioden med "Dumpe- og mudringsforbud" (15. mai til 15. september). Dersom dette ikke er mulig søkes det om å få ferdigstille mudringen inn i denne perioden. Følgende fremdrift er foreslått: Forarbeid med KS-pelinq (februar): Tidspunkt for KS-peling avhenger ikke av mudringen. Arbeidene kan utføres før mudringen gjennomføres. Riqqinq oq klargjøring (mars): Rigging av utstyr og klargjøring i tiltaksområdet og båtopplagsområdet. Start mudring i mars-april: Mudringen planlegges ferdigstilt i april Kaifront (april): Elementene som utgjør kalfronten plasseres på sjøbunnen i april. Tilbakefylling med steinmateriale starter. Det etableres en geotekstil og sandfilter mot bassenget som skal ta imot STS0 massen. Bassenget ligger primært over middelvannstand. Tilbakefyllinq og STS0 (april-juni): Avvannede og stabiliserte sedimenter pumpes tilbake i bassenget. De første sedimentene som legges inn vil være rene. Entreprenøren velger STS0 prosess. I dette prosjektet vil trolig sedimentene bli stabilisert i bassenget. Alternativt stabiliseres massene før de pumpes inn i bassenget Ferdiqstillinq (juli-september): Båtopplagsplassen ferdigstilles. Ved ny kai og kyststi etableres midlertidig dekke inntil setningene i konstruksjonen har avtatt. Dette vurderes under detaljprosjekteringen. Ecoloop AS Side 12 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering 3.1.2.4 Avvanning Omfang av behovet for avvanning vil avhenge av om det anvendes mekanisk eller hydraulisk mudring. Utslipp av sedimenter og vannløst forurensning innebærer risiko for spredning av forurensing. I detaljprosjekteringen gjennomføres utlekkingstester på representativ omrørt sedimentprøve fra sediment nivå 0-40 cm. Vannprøvene analyseres på aktuelle miljøgifter. Konsentrasjonen forventes å være lavere enn trinn 2 risikovurderingens beregnede porevannskonsentrasjon (vedlegg 4, Tab4). Utslipp skal være via avvanningsbasseng med siltgardin eller tilsvarende grusfilter med geotekstil. Ved hydraulisk mudring overvåkes arbeidet med avvanning overvåkes nær utslippspunktet turbiditetsmåling med automatisk varsling til avvannings- og mudringsenhet. Utslippspunktet i sjø utformes med diffusor eller på en slik måte at ikke sedimenter på sjøbunnen virvles opp. Ved mekanisk mudring kan avvanning skje gjennom byggegropas filterlag bestående av geotekstil og grus. Disse forhold må vurderes nærmere når gjennomføringsplan foreligger. Det føres kontroll med partikkelspredning og dersom det kan spres forurensede sedimenter tas et vannprøver. Avbøtende tiltak er å stanse arbeidene og ved behov etablere/utbedre siltgardin. 3.1.3 Forurenset jord Pågående miljøteknisk undersøkelse og risikovurdering vil avklare risikomomenter. Det skal foreligge kontrollrutiner som påser at det ikke er erosjon i forurenset masse, lekker vannløst forurensning eller spres støv. Avbøtende tiltak vil være tildekking, erosjonssikring og sedimentasjonsbassenger. Det kan være aktuelt å anvende siltgardin ved utløpet av overvannsgrøft (figur 1) samt egnede lenser for å hundre spredning av bark eller eventuell oljeforurensning. 3.1.4 Støy Støyforurensning forventes å være knyttet til KS-stabiliserings maskiner, anleggstrafikk, hjullastere og gravemaskiner samt generatorer eller motorer som driver mudringsutstyret. Arbeidene skal følge gjeldene retningslinjer i Miljødirektoratets veileder TA-2115/2012 "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging". Avbøtende tiltak er å informere nærmiljøet samt å stanse arbeidene dersom det oppstår konflikter. Dersom det er behov, vil støymålere kunne benyttes for å dokumentere at kravene imøtekommes. Ecoloop AS Side 15 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering 3.2 Overvåkning Det skal utarbeides et overvåkningsprogrammet/kontrollplaner er tilpasses utslippstillatelse og detaljprosjektert utførelse. Følgende faser skal dekkes: Forundersøkelser med innsamling av bakgrunnsverdier. Kontroll under etablering av kaifront Kontroll under mudring og innfylling Etterkontroll av tiltaket Før, under og etter tiltak tas det ut vannprøver fra tiltaksområdet. Det tas også ut prøver dersom det skjer uønskede hendelser. Prøvene analyseres på de komponenter som utlekkingstestene og trinn 2 risikovurdering angir som relevante. TBT, suspendert stoff samt turbiditet vil inngå i analysene. Støtteparameterne er med for å korrelere med data fra turbiditetsovervåkningen. Analyseresultatene skal angi om mudringstiltaket har medført vesentlig spredning av miljøgifter. Miljøteknisk overvåkning i anleggsfasen omfatter turbiditetsovervåkning med automatisk stopp i arbeid omfatter en stasjon nær mudringsenheten og en stasjon i sedimentasjonsbasseng (nær punkt hvor vannet slippes til sjø). Det dokumenteres et referansenivå for turbiditet eller en referansestasjon som ikke påvirkes av arbeidene. Dersom det anvendes siltgardin kan det være tilstrekkelig å anvende manuell måling. Avbøtende tiltak er å stanse arbeidene og eventuelt justere plasseringen/utstrekning av siltgardin. Etter endt tiltak ansees ikke å være nødvendig med ytterligere overvåkning av selve konstruksjonen. Dette foresetter at selve arbeidet med stabilisering er utført i henhold til planen og dokumenteres sluttdokumentasjonen (se neste kapittel). 3.3 Sluttverifisering Måloppnåelse i forhold til miljømål og tillatelse verifiseres med gjennomgang følgende: Gjennomgang av utført kontroll i henhold til kontrollplanene Hendelseslogg fra mudringsarbeidene gjennomgås. Hendelseslogg fra arbeid med avvanning gjennomgås. Tiltaksområde i sjø, med tilgrensende område, verifiseres visuelt og med dybdemåling. Bestand av ålegras samt gjennomført mudring vurderes. Miljøtilstand i sjøbunnen dokumenteres med sedimentprøvetaking og kjemisk analyse. Kontroll på tilført bindemiddel gjennomgås Turbiditetsmålinger og vannanalyser gjennomgås. Uønskede hendelser og avvik sammenstilles Sluttrapporten vil inkludere: Dokumentasjon av sluttkontroll Verifikasjon av tiltaket Eventuelle avvik fra tillatelse med avbøtende tiltak Fysisk verifikasjon av tiltaket vil inkludere dokumentasjon som viser at tiltaket ikke er større enn det som omfattes av tillatelsen, dokumentasjon av mengde masser som er mudret og disponert. Koordinater for gjennomført tiltak og prøvetaking vil følge rapporteringen. I Miljødirektoratets veileder TA2960 "Håndtering av sedimenter" er det angitt at dokumentasjon av resultatoppnåelse skal presenteres i tabeller og kart. Dersom resultatene består av et større datasett oppgis medianverdier og 90 % persentilen. Maksimumsverdier bør oppgis slik at det er mulig å identifisere punkter som kan kreve videre oppfølging fordi det kan være fare for spredning av miljøgifter til områdene rundt. Påviste maksimumsverdier, utbredelse og forurensningstype bør vurderes og kommenteres. Ecoloop AS Side 16 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering 4. REFERANSER Håøya, A.O., Solvik båthavn mudringssøknad. Sedimentundersøkelse med Trinn 1 risikovurdering. i rap M-rap-13006-01_SedimTrinnl 2014. Ecoloop AS for Bærum kommune. Flore, A., et al., Bindemidler og metoder for stabilisering/ solidifisering av forurensede masser. Promenadebrygge ved Kadettangen, Bærum. STS0 av forurenset sediment - Vurderinger i prosjektet i rap p.nr. 1060339 Rap003-Id03 fra Rambøll Norge AS. 2009. Göran Holm, B.S., Kristina Eriksson, Vägledning för nyttiggörande av muddermassor i hamn- och anläggningskonstruktioner. Stabilisering och solidifiering av förorenade muddermassor (Stabcon) i rap 2011. s. 38.Tilgjengelig fra: http://www.swedgeo.se/templates/sgipublication 2662.aspx?epslanguage=SV. SMOCS, Sustainable Management of Contaminated Sediments. Guidline i rap fra Swedish Geotechnical Institute (SGI), Sweden. Lulea University of Technology (LTU), Sweden. Port of Swede.Lappeenranta University of Technology, Finland. Port of Kokkola, Finland. Maritime Institute in Gdansk(MIG), Poland. Port of Gdynia Authority S.A., Poland. Hamburg University of Technology (TUHH), Germany. SE Klaipeda State Seaport Authority, Lithuania. Klaipeda University Coastal Research and Planning Institute (CORPI), Lithuania. 2013. http://smocs.eu. Schaanning, M.T., S. Øxnevad, and A. Helland, Miljøeffekter av stabilisering og solidifisering (STS0) av forurensede sedimenter i utløpet av Sandvikselva i rap fra Niva og Rambøll. 2010. UtgiverNiva fra.tilgjengelig fra: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/214966/5972-2010_72dpi.pdf?sequence=2. SFT, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn i rap TA2553 2009. Miljødirektoratet. Fjukmoen, Ø., Sedimentundersøkelse Solvik Båthavn i rap Rap.nr./DNV referansenr.: 2009-0935/1-2A0VHU fra Det Norske Veritas. 2009. Det Norske Veritas for Solvik Båtforening. Håøya, A.O., Blommenholm båthavn mudringssøknad. Sedimentundersøkelse med Trinn 1 risikovurdering. i rap M-rap-13007-01_SedimTrinnl 2014. Ecoloop AS for Bærum kommune. Ecoloop AS Side 17 av 28
Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Tiltaksplan med risikovurdering Vedlegg 2. Undersøkelsesområde for Solvik og Blommenholm båtforening. Planlagt mudringområde er skjematisk inntegnet (gult polygon). Stasjonene med prefiks SBH er fra DNV 2009, SB2 er fra Ecoloop 2013 og BS er fra Ecoloop 2014 (in press). Datum/koord. WGS84/UTM33. -r 11111.1I ccoloop AS av 28