Lager generasjonshus for å unngå ensomhet Kunne du tenkt deg en boform hvor ungdommer, familier, handicappede, eldre og pleietrengende bor under samme tak? FOTO: KPF Arkitekter, RUM I langt unna det nye hovedbiblioteket i Aarhus bygges nå «Generationernes Hus». Arve Henriksen PUBLISERT: 06.JAN.2018 19:00 OPPDATERT: 07.JAN.2018 12:59 Før helgen ble spaden satt i jorden for et boligprosjekt litt utenom det vanlige. I danske Aarhus skal det bygges et generasjonenes hus med 304 utleieboliger. 40 av dem øremerkes ungdomsboliger, 100 til eldreboliger og 24 skal forbeholdes voksne med ulike handicap. I tillegg skal bygget fylles med 40 familieboliger og en rekke ulike fellesarealer, foruten en barnehage med plass til 150 barn. I Danmark har vi hatt suksess med mindre enheter, gjerne på nedlagte gårdsbruk eller i store villaer, hvor flere generasjoner og folk i ulike livsfaser bor under samme tak. Dette er første gang det bygges noe tilsvarende i et slikt format, sier Birgitte Andreasen, prosjektleder for «Generationernes Hus», til Aftenposten. Boligkomplekset skal reises i den gamle containerhavnen i sentrum av Aarhus.
«Generationernes Hus» blir et viktig element for å skape et velfungerende byliv i det tidligere industriområdet. Barn, eldre og ungdom skal leve side om side i det nye prosjektet i Aarhus. KPF Arkitekter, RUM Vekselsbruk Vi ønsker å integrere mennesker i ulike livsfaser som kan bruke de samme fasilitetene gjennom hele dagen og hele året. Rent personellmessig kan vi også dra fordel av at eksempelvis pedagoger som jobber ett sted, også kan bidra på andre områder, sier hun. Totalt skal det bosettes rundt 10.000 mennesker i dette området. Derfor har det vært viktig for Aarhus kommune unngå det prosjektlederen kaller parallellmiljøer. Aarhus er i 2018 tildelt status som Europeisk Frivillighovedstad. «Generationernes Hus» blir derfor sett på som et viktig eksempel på hvordan befolkningen i byen kan hjelpe hverandre på tvers av generasjoner. Velferd er ikke bare et kommunalt anliggende, det er vår felles oppgave. Dette prosjektet er et av verktøyene vi kan bruke for å unngå ensomhet i samfunnet, sier Andreasen. Det vil bli etablert av en rekke fellesskapsfunksjoner, som kafé, torv, bibliotek, felles kjøkken, vaskeri, sunnhetsklinikk, treningsfasiliteter og andre oppholdsrom.
Man legger opp til at for eksempel eldre kan engasjere seg som barnepassere, mens ungdom kan hjelpe eldre eller de med et handikap. Felles verksted er blant tilbudene beboerne i «Generationernes Hus» vil få tilgang til når det står ferdig i 2020. KPF Arkitekter, RUM Aarhus kommune har i samarbeid med Danmarks Radio kjørt et testprosjekt hvor vi har latt unge mennesker bo side om side med eldre mennesker på et pleiehjem. Det er noen fantatiske vennskap som har kommet ut av dette, sier hun. Skal endre fordommer Prosjektlederen mener samtidig at målet er å rokke ved fordommer. Det kan være fordommer rundt eldre mennesker, hva har de å bidra med? Er dette bare noen som trenger å bli passet på? Vi vil fremheve kunnskapen og erfaringen eldre mennesker sitter med, som andre kan dra nytte av når de kommer inn i hverandres liv, sier hun. Boligprosjektet skal stå ferdig i 2020. Sverre Landmark, direktør for samfunn og plan i eiendomsutvikler Aspelin Ramm mener tilsvarende prosjekter også bør utvikles videre i Norge, slik at kommuner og utbyggere kan få del i erfaringene.
«Generationernes Hus» blir et viktig pilar i bydelsutviklingen der det tidligere lå en containerhavn i Aarhus. KPF Arkitekter, RUM Vi er mange husholdninger som bare består av én person. Vi lever også lenger, og både kan og vil bidra i lokalmiljø og samfunnsliv som pensjonist. Og sist men ikke minst; barn og unge har ikke vondt av å se og oppleve sosialt og aldersmessig mangfold, sier han. Vi bygger feil Aarhus kommune står som byggherre for «Generationernes Hus». Det reiser en del spørsmål sett med norske øyne, mener Landmark. I Norge har vi en stor grad av privatfinansiering boligmarkedet er privatisert det finnes få store aktører som leier ut boliger i stor stil. Norske kommuner bygger lite annet enn skoler og andre institusjoner. Det bygges ikke boliger, sier han. Samtidig mener Landmark at det offentlige er en lite effektiv byggherre. Undersøkelser viser at når det offentlig er byggherre, ligger kostnadene langt over hva de gjør for sammenlignbar kvalitet bygd i privat regi, sier han. I forkant av Arendalsuka i fjor gikk Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, ut i Aftenposten og hevdet at det bygges feil type boliger her til lands. Algards drøm var å bygge mindre enheter som en del av et bofellesskap, der fellesarealene deles og flere mennesker bor på færre kvadratmeter bare alene. Hun liker prosjektet i Aarhus.
Jeg mener det som bygges i Aarhus også kan være aktuelt i norske byer og tettsteder. Det er positivt med økt bredde i boligtilbudet også her i landet, og vi ser så smått at noen slike prosjekter er under planlegging og oppføring, sier hun. Algard mener norske utbyggere har tenkt for lite på det sosiale aspektet når det planlegges boligutbygging. Planlegges i Oslo Alle i Norge trenger ikke å bo likt mangfold og valgmulighet også innenfor boform er positivt for norske boligkjøpere. Det interessante med modellen i Århus er at det er kommunen og en boligforening som har gått sammen om prosjektet, og dette muliggjør kanskje enda flere synergier med tanke på brukergrupper og tilbud, sier hun. Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo kommune, sier at byrådet allerede er godt i gang med å vurdere en slik «miks» av beboere, for eksempel på det nye Oppsalhjemmet. I Norge er det normalt at folk i ulike aldre og bakgrunn bor i de samme bygårdene og nærmiljøene. Derfor er det egentlig et paradoks at dette ikke også har vært tanken vi bygger kommunale boliger og institusjoner, sier byråden. Hun mener vi altfor stor grad har bygget boliger basert på alder, sosiale utfordringer, bakgrunn og funksjonsnedsettelser. Da fratar vi de som skal bo der muligheten til å leve som alle andre, i by preget av mangfold. For meg er det mer naturlig at barn, ungdom og eldre møtes og deltar i aktiviteter sammen enn at de skal møtes hver for seg. Det vil gjøre Oslo til en varmere by, sier hun.