Overskrift 1 Noen tekstbehandlingstips...1 Overskrift 2 Kladdeversjon av stilene...1 Overskrift 3 MASTEROPPGAVEN...1 Topp- og bunntekster...1 Utskriftsdato...2 Bunntekst...2 Sidetall...2 Avsnitt...2 Overskrifter...2 Sitater...3 Referanser...3 Fotnoter...3 Lister...4 Register...5 Ordretting...5 Orddeling...5 Store dokumenter...5 Illustrasjoner...5 Sikkerhetskopiering...7
Overskrift 1 Noen tekstbehandlingstips Overskrift 2 Kladdeversjon av stilene Overskrift 3 MASTEROPPGAVEN Her er et eksempel på hvordan en side kan se ut når man skriver masteroppgaven. I skrivefasen finnes det mange måter å sørge for ekstra luft til kommentarer etc. Her har jeg valgt å ha 3 cm ekstra på høyre side for å kunne drive med korrektur, tilføyelser el.l. Men tekstspeilet i oppsettet (se på topptekstene og nederst på siden) er det tatt hensyn til hvordan det skal se ut til slutt. Bruk alltid stiler, som det kalles i tekstbehandlingsprogrammene (se hjelpefiler eller manualen). Gjør du det, kan du med få tastetrykk omforme hele manuskriptet til nye utskrivingsformater. Jeg foretrekker å benytte 14 pkts Times og litt løsere linjer for slike kladder som dette, det er lett å lese. Men den endelige utskriften bør være i 12 pkt Times (eller tilsvarende). Her har jeg definert tre ulike nivåer på overskrifter. Benytter jeg disse, kan jeg få laget en automatisk innholdsfortegnelse. Og ved å generere den ofte, kan jeg stadig få sett om disposisjonen min er god nok. Topp- og bunntekster Topp- og bunntekster er en del av tekstbildet på hver side og skal opplyse om noe av innholdet. Her har jeg valgt ulike topptekster, men høyre og venstre nokså like, men i motsatt rekkefølge. 1
Mitt Navn: Masteroppgavetittel ver. 25. aug. 2008 Kapittel 1: Emne Dersom du bruker tosidig trykk, kan du benytte ulike topptekster på de to sidene. Da vil den første være en oddetallsside, dvs. en høyre-side, partallsidene vil komme til venstre. På de sidene som begynner et nytt hovedkapittel (stiltype: Overskrift 1), skal du etter gammel settertradisjon ikke ha topptekst. Det fikser du ved hjelp av Inndeling i Formatmenyen. (Se evt. hjelpefilene eller manualen for tekstbehandlingsprogrammet.) [NB NB NB herfra og ut ser teksten ut som den kan være når den er formatert siste gang, bortsett fra at dato i topptekst ikke er tatt bort.] Utskriftsdato I topptekstene har jeg også inkludert dato, som genereres automatisk av maskinen. Det er til stor hjelp når du arbeider med ulike utskrifter, du vet alltid hvilken versjon du arbeider med. Bunntekst Bunnteksten er som toppteksten anvendelig til å sette inn ulike former for opplysninger. I dette tilfellet har jeg valgt bare å benytte sidetallet. Sidetall For hver fil kan du definere et første sidetall. De følgende sidene får sidenummer fortløpende etter det valget du gjorde. Avsnitt Etter en overskrift eller etter en illustrasjon, tabell, sitat el.l. skal det nye avsnittet ikke markeres med innrykk. Men vanlige avsnitt begynner med innrykk som du lager med ett tabulatortrykk. Overskrifter Med de tre stilene for overskrift trenger du ikke tenke på formatering. De er definert med passende typer (en font som står i kontrast med brødteksten, her Helvetica mot Times, sans- 2
Kapittel 1: Emne ver. 25. aug. 2008august 25, 2008 Mitt Navn: Masteroppgavetittel serif-skrift mot en serif-font). Overskriftene har nok luft over og under (kun en blank linje mellom foregående tekst og overskriften), og den er satt opp slik at dersom overskriften kommer nederst på en side, går overskriften og den følgende teksten over på neste side. Overskriftene bør ikke være lengre enn 3/4 av tekstspeilets bredde, og da helst ikke flere linjer. Alle opplysningene skal ikke inn overskriften. Sitater Ofte skal man ha sitater inn i teksten. Disse skal selvfølgelig være atskilt fra brødteksten ved hjelp av det typografiske oppsettet. Det mest vanlige er at det blir først en linje (av stil Sitat, som er mindre enn Normal -stilen). Sitat-teksten har en grad mindre skrift, men samme typesnitt som brødteksten. Dette sitatet vil da stikke seg litt ut i forholdet til teksten omkring. Vi ser at det er et sitat. Vi bruker sitater i stedet for tekst i gåseøyne (som dette) når sitatet vil strekke seg over mer enn tre linjer. (Dette er en av mange tommelfingerregler som stammer fra de gamle typografenes tid, regler som har mye for seg både estetisk og praktisk. Sitater kan også inneholde flere avsnitt, som ordinær tekst. Men som tommelfingerregel kan vi si at sitatet ikke bør overstige 75% av et tekstspeil. Da er det bedre å referere deler av innholdet. Etter sitatet komme en tom linje (i sitat-stil), mens neste avsnitt da begynner uten innrykk. Her er vi tilbake til ordinær brødtekst, det vil si stilen Normal. Og da skulle det være enkelt å se forskjell på de ulike teksttypene. Mer om spesiell formatering, referanser etc finner du på UiOs nettsider, orienteringer for studentene som foreligger både trykt og på www. Referanser Ofte setter vi henvisninger til kilder o.l. inne i teksten. Eksempelvis kan vi skrive (Benestad 1988 s. 219), eller (Benestad 1988:219), som betyr det samme. Dette forutsette at du i litteraturlisten har greit angitt Benestad 1988 i langversjon slik at boka er umiskjennelig og kan finnes igjen i biblioteker el.l. Andre ganger benytter vi hele versjonen, som (se Benestad, Finn, og Schjelderup-Ebbe, Dag: Edvard Grieg. Kunstner og menneske. Oslo 1988. s. 219.) 3
Mitt Navn: Masteroppgavetittel ver. 25. aug. 2008 Kapittel 1: Emne Fotnoter Fotnoter kan også være nyttige, til forklaringer, originaltakst på annet språk, henvisning el.l. I teksten settes inn et fotnotemerke, og i fotnoten settes da inn det som er nødvendig. Fotnoter kan nummereres fortløpende 1 eller med et nummersett fra nr 1 for hver side. De fleste tekstbehandlingsprogrammer har begge varianter. Husk at det kan bli forvirrende om det blir for mange (og for lange) fotnoter. Lister Har du for eksempel lister du vil ha, med, kan du benytte en slags autoformatering som er innebygget i tekstbehandlingsprogrammene. Eller du kan benytte din egen listestil. Denne listestilen nedenfor er laget for en bibliografi, og den har derfor linjeavstand, innrykk og marger som skiller den ut fra øvrig tekst: Brock, Hella: Edvard Grieg als Musikschriftsteller. Altenmedingen 1999. Carley, Lionel: Grieg and Delius. A Chronicle of their Friendship in Letters. London 1993. Fjestad, Bjørg Hoel: Bergtatt. Individ, natur og nasjon i Den Norske Turistforenings årbøker på 1870-tallet. Diss. Cand.philol. Universitetet i Oslo 1996. Gaukstad, Haakon Christian: Naturskildring og natursyn i DNTs årbøker in Johnsen, Egil Børre und Eriksen, Trond Berg (eds): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 1995. Bd 2. Oslo 1998. pp. 475 486. Johansen, David Monrad: Edvard Grieg. Oslo 3 1956. Kittelsen, Th. Troldskab. Kristiania 2 1914. Kreft, Ekkehard: Griegs Harmonik. Frankfurt a.m. 2000. Röntgen, Julius: Grieg. (Beroemde Musici deel XIX). s Gravenhaage [1930]. Schwab, Heinrich: Epilog: Musik und Landschaft in Andersson, Greger (Hrsg): Musikgeschichte Nordeuropas. Stuttgart,Weimar 2001. pp 397 425. Eller i Harvard-systemet : 1 Benestad, Finn, og Schjelderup-Ebbe, Dag: Edvard Grieg. Kunstner og menneske. Oslo 1988. s. 219. Legg merke til at slik jeg har formatert fotnotene, skal de alltid begynne med et tabulatortegn når teksten begynner. Og skal du ha to avsnitt i fotnoten, begynner du med tabulatortegn igjen. 4
Kapittel 1: Emne ver. 25. aug. 2008august 25, 2008 Mitt Navn: Masteroppgavetittel Kreft, Ekkehard: 2000: Griegs Harmonik. Frankfurt a.m. Ellers finnes det spesielle programmer for bibliografi og å holde orden på henvisninger etc., for eksempel ENDNOTE, som jeg liker. Register Setter du inn spesielle (skjulte) tegn i teksten din, kan du få generert register automatisk. (Se manualen.) Ordretting De fleste tekstbehandlingsprogrammer har ordretting, og noen har syntaktisk retting. Men det er selvsagt at du har en god ordbok ved siden av deg når du leser og skriver teksten din. Men korrekturtid er ikke benyttet i dette dokumentet, foreløpig (det er skrevet i full fart), så her kan det tenkes å være flere feil ;-) Orddeling I kladdefasen benytter jeg ikke orddeling. Men i lange sammensatte ord setter jeg inn en myk bindestrek (cmd/ctrl --). Da vil ordet deles ved dette tegnet. Men mange orddelinger kan ødelegge tekstbildet, for eksempel ved at du får mer enn to orddelinger over hverandre. Typografene likte dette dårlig Store dokumenter Har du store filer, kan du splitte dem opp i mindre og binde dem sammen, slik at innhold, register, kryssreferanse etc kan genereres ut fra hele teksten. Illustrasjoner Illustrasjoner kan du sette inn enten ved å klippe og lime i fotokopier eller scanne og tilpasse i særlige billedbehandlingsprogrammer eller notetegningsprogrammer. Med den manuelle metoden må du ha satt av nok plass til eksemplet ditt før du gjør ferdig teksten (husk luft omkring!). 5
Mitt Navn: Masteroppgavetittel ver. 25. aug. 2008 Kapittel 1: Emne Eksempler kan ha egen tekst og nummerering. Nummerering angis med 000 helt til du har fått utført siste korrektur. Da endrer du 000 til det korrekte sidetallet som da gjelder. (Det samme gjelder for krysshenvisninger. Det er mulig for avanserte brukere å automatisere begge disse funksjonene i gode tekstbehandlingsprogrammer. Se manualen.) Noteeksempel nr. 000: Obosoloen fra Griegs Aften på høifjeldet. Dette eksemplet ovenfor er laget i notetegningsprogrammet FINALE. Deretter ble det lagret som EPS -fil, en form for Postscript-fil som har den store fordelen at du kan skalere det, vri og vende på det uten at kvaliteten forringes. 1 I de fleste tekstbehandlingsprogrammer kan du flytte eksemplet omkring, endre marger, maskere ut for mye luft osv. Ill. 000, Susannes hornlokk (lavoppløselig scan) Scanner du illustrasjoner og eksempler, må du huske på at oppløsningen bør ikke være lavere enn 300 dpi (punkter per tomme). for at det skal bli pent i utskriftene. Husk også at det som ser pent ut på utskriften, kan se fælt ut når du har fotokopiert flere eksempler av oppgaven. Ta en prøve, for sikkerhets skyld. Ill. 000, Susannes hornlokk (lhøyoppløselig scan) 1 Noen programmer og skrivere krever da at du ett eller annet sted i tekstfila di har et tegn (det er nok med en blank) fra fonten Petrucci, for å få denne fonten korrekt lastet ned til skriveren. Ellers kan notene se nokså stusselige ut 6
Kapittel 1: Emne ver. 25. aug. 2008august 25, 2008 Mitt Navn: Masteroppgavetittel Husk også at filer med mange billedillustrasjoner blir store og litt uhåndterlige på trege maskiner. Del heller opp filene mens du arbeider med den, evt. sett opp bare filnavnet på illustrasjonene mens du arbeider med teksten. 1 Sikkerhetskopiering Dette kan ikke sies for ofte: Ta sikkerhetskopier av alt du skriver og alle kilder, illustrasjoner, noteeksempler osv osv. Dette bør skje jevnlig. Før eller senere vil harddisken din knele, alt mekanisk slites, og da bør du i det minste kunne finne gårsdagens versjon igjen. Serverne ved UiO er utmerket å bruke, der tar man inkrementell sikkerhetskopiering hver eneste natt. Dessuten kan de fleste nyere MAC-er / PCer brenne CD-plater, som er raskt og billig i dag. Husk å oppbevare sikkerhetsdisker et annet sted enn maskinen. ----- se også http://www.hf.uio.no/sitat/ og Odd Skårbergs stensil, som ligger på serveren. - arvid (080824) 1 For avanserte brukere finnes det også muligheter til å abonnere på illustrasjoner, dvs. at programmet holder orden på hvilke illustrasjoner som skal inn hvor. Da kan du også behandle illustrasjonene fra andre programmer uten å lese dem inn i teksbehandlingsprogrammet hver gang endringer er gjort. 7
Mitt Navn: Masteroppgavetittel ver. 25. aug. 2008 Kapittel 1: Emne Litteraturforslag: oppgaveskriving, historieskriving og kildekritikk Det har i den senere tid kommet ut en hel rekke bøker om skrivetrening og oppgaveskriving (dere kan bl.a. ta en titt i underetasjen på Akademika...) For bare å nevne noen få: H. Botha & I. Øverland: Masteroppgaven: Kort og godt. Oslo 2003 H. Jørgensen: Hovedoppgaven: Skikk og bruk i oppgavearbeidet. Oslo 1993 Aa. Rognsaa: Prosjektoppgaven: Krav til utforming. Oslo 2003 dens.: Kunsten å skrive godt. Oslo 2004 J. Stordalen & I. Støren: Bare skriv: Praktisk veiledning i oppgaveskriving. Oslo 2004 K. Widerberg: Oppgaveskriving: Veien til lystbetont skriving og gode rutiner. Oslo 2004 K. Kjeldstadli: Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget. Oslo 1999 *** Se også Odd Skårbergs stensil på serveren og http://www.hf.uio.no/sitat/ 8