Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene mot buksa, de er såre og røde. Bad, forts. SUSANNE, dame i begynnelsen av tjueårene, holder en graviditetstest i hånden. Hun sjekker resultatet mot bruksanvisningen. Den viser positivt. Hun ser seg selv overrasket i speilet. Ansiktet hennes er hovent og forslått. Hos s MOR, dag Er det hans? Mamma! Jeg spør bare. Selvfølgelig er det hans. Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Han ønsker seg barn. Han har snakket om det lenge. Kanskje hvis vi fikk den... rister på hodet. Det er mitt valg, mamma. Det er ditt valg. legger forsiktig en kald klut på s hovne øye. Har du fortalt det til han? rister på hodet. Stua, ettermiddag/kveld kommer inn døra. Der står og en KAMERAT og skrur på en barneseng.
Hei! Han løper opp til henne og kysser henne, stryker henne på magen. Hvordan visste du (holder opp graviditetstesten Jeg fant! Du er klar over at hun har tisset på den der? Vel, jeg er tydeligvis ikke så redd for jentelus, er jeg? De ler. smiler usikkert. Stua, noen uker senere Senga står enda på gulvet, halvferdig. snubler over et skrujern. Han plukker det opp og hiver det irritert unna. (til ) Og du ligger bare der! Har du tenkt å lette på den feite ræva di og gjøre noe i dag? Jeg ble så sliten Sliten? Du gjøre jo ingenting! Se på dette rotet! Oppvask over hele kjøkkenet... tror du jeg kan gjøre alt? Ser jeg ut som noen jævla vaskekjerring? Hæ? Nei.... Men så reis deg opp, da! Han tar tak i henne, trekker henne ut av sofaen., forts. Helvete heller, jeg jobber hele dagen, og det første som venter meg når jeg kommer hjem, er mer jobb! Vi må samarbeide her, du må gjøre din del, skjønner du? svarer ikke, men går bort til oppvaskkummen og begynner å fylle den med vann. Han legger seg ned på sofaen. Og ta en kopp kaffe til meg, mens du er der!
Hun slipper det hun holder, og fyller en kopp kaffe. Hendene hennes skjelver. Kjøpesenter, noen dager senere handler leker: biler, pistoler, og en liten tøybamse. Han går bort til disken, KAS- SADAMA slår alt inn. Han tømmer lommeboka for kontanter. Kassadama teller dem opp. Kassadama Skal vi se....jeg mangler femti kroner? tar irritert noen av lekene bort, nøler litt ved bamsen, men fjerner en lekepistol i stedet. Kassadama (pinlig berørt) Da mangler jeg tjue kroner. Jeg har ikke mer på meg.. Kan jeg ikke komme tilbake senere og betale? Kassadama Dessverre, jeg (avbryter) Greit. Ta vekk denne også. Han fjerner enda en leke. Stua, senere samme dag kommer inn med en bærepose med leker i hånda. ligger på sofaen, blek. Hun åpner øynene når han står over henne. Er det noe galt? Han setter seg ved siden av henne, engstelig., forts. Er du syk?, vi har mistet den. Ungen. Vi mistet den. Stua, noen dager senere og kameraten skrur ned barnesengen. De er stille en stund. ser helt knust ut. La meg spandere noen øl på deg, da. Du trenger det. Nei, jeg burde være her.
Sånt skjer, vet du. Jeg mener, det er for jævlig, men sånt skjer. (på gråten) Jeg tror kanskje... jeg mener, jeg har vært litt røff mot henne. (ukomfortabel) Å. Jeg tror det er min skyld. kommer inn døra. snur seg fort vekk, mumler noe om at han er straks tilbake, og forsvinner inn på badet. begynner å pakke ut av handlebagene, hun ynker seg litt når hun bøyer seg ned. Her, la meg gjøre det der. setter seg ned, han pakker ut. Går det bra? Jeg mener, med dere? (tenker seg om først) Ja. Det går bedre nå. kommer ut fra badet. Han og kameraten unngår å se på hverandre. Ok, så... jeg må vel gå. Dama venter. nikker, kameraten går. begynner å ordne på kjøkkenet igjen. Sett deg, jeg ordner det der. Sett deg på stua. setter seg på stua. I mellomtiden ordner kaffe. På stua finner lekene kjøpte. Hun ser igjennom dem, og finner den lille bamsen. Hun stryker ettertenksomt over den, og begynner å gråte. kommer inn bak henne. Hun legger ikke merke til han. Han ser skamfullt og trist på henne, og lister seg stille inn på kjøkkenet igjen. Intercut: Flashback til noen dager tidligere, ekst. Sykehus i bil sitter i bil utenfor et sykehus, sammen med mora. Er du sikker?
Du hadde rett. Jeg kan ikke oppdra et barn med han. Det var ikke dette jeg mente. Jeg vet det. Men jeg kan ikke jeg kan ikke være alene heller. Skjønner du? Tilbake til stua hører lyder fra kjøkkenet, og snur seg.? Tilbake til flashback Det er ditt valg. Men du vet, det blir ikke egentlig helt borte. Hva mener du? Ting kan ikke bli som før. Det er alt. nikker usikkert. Tilbake til stua lister seg inn på kjøkkenet. står med ryggen til henne, og to kaffekopper foran seg. Han gråter. Han merker ikke at hun står bak han.