1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger og kurs/seminarer 5. Positive kunnskaper og forståelse. Metode 6. Undervisning og egeninnsats 7. Hovedlitteratur i alminnelig strafferett: Andenæs, Johs. Alminnelig strafferett (5. utgave 2004), Eskeland, Ståle, Strafferett (2. utgave 2006) 8. Læringskrav: www.uio./studier/emner/jus/jus/jur4000/h10/jur4000str1/pensum liste.xml) B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN 1. Hva er straff? 1.1 Straff som sosialt fenomen 1.2 Straff som kulturelt fenomen
2 1.3 Straff som verdi og styringsmiddel (absolutte og relative straffeteorier) 1.4 Straff i rettslig forstand - ifølge grl. 96, jfr. Rt. 1977 s. 1207 - ifølge EMK artikkel 6 - ifølge strl. 15 og 16 2. Den offisielle begrunnelse for straff: Prevensjon (styringsmiddel) og rettferdighet (hevn?) 3. Straffelovgivningens og straffens virkninger. Prevensjon og andre virkninger 4. Kriminaliteten, registrert og faktisk 5. Grunnleggende hensyn ved utformingen av straffelovgivningen 5.1 Prevensjon 5.2 Straffverdighet 5.3 Kulturelle skranker 5.4 Rettslige skranker (grunnloven og folkeretten) 6. Straffelovgivningens systematiske oppbygning. Terminologi 6.1 Regler om straff : hvis A (straffbarhetsbetingelsene), så B (følgene: straff og/eller andre reaksjoner) 6.2 Straffebestemmelser (lovtekst, ordlyd) og regler om straff (tolkningsresultat) 6.3 Straffelovgivningen: Straffeloven av 1902 og spesiallovgivning 6.4 Straffelovens første, annen og tredje del, strl. 1 og 2 6.5 Forholdet mellom straffeloven og spesiallovgivningen, strl. 1 6.6 Straffelovgivningens fragmentariske oppbygning
3 7. Straffeloven 2005 C. RETTSKILDER OG STRAFFERETTSLIG METODE 1. Problemstilling: Gjelder noen egen metode i strafferetten som skiller den fra andre juridiske fag? 2. Grl. 96: Lovkravet i strafferetten (et utslag av legalitetsprinsippet) 2.1 Lov: norsk lov 2.2 Formell lov (grl. 76 flg., men vidtgående adgang til delegasjon) 2.3 Krav til lovtekstens utforming (presisjon) 3. Rettskildefaktorene 3.1 Grunnloven 3.2 Folkeretten/de internasjonale menneskerettigheter (strl. 1 annet ledd, menneskerettslovens 2 og 3) 3.3 Lovteksten og ordlyden 3.4 Forarbeider 3.5 Høyesteretts avgjørelser 3.6 Reelle hensyn (særlig prevensjon og straffverdighet) 3.7 (Rettsstridsreservasjonen) 3.8 Annet? 4. Avveining av rettskildefaktorene. Har lovteksten/ordlyden forrang fremfor andre rettskildefaktorer? 5. Gjeldende strafferett 6. Internasjonal strafferett
4 6.1 Forbrytelser etter folkeretten (aggresjonsforbrytelsen, folkemord, forbrytelse mot menneskeheten, krigsforbrytelser, jfr. Traktaten for Den internasjonale straffedomstolen, artikkel 5). Terror, tortur, bruk av masseødeleggelsesvåpen 6.2 Internasjonale forbrytelser etter norsk rett (strl. 12 nr. 1-4, medvirkningsansvaret) 7. Internasjonale straffedomstoler: Nürnberg-domstolen (1945), Tokyo-domstolen (1946), Domstolen for det tidligere Jugoslavia (1993), Rwanda-domstolen (1994), Den internasjonale straffedomstolen (2001) D. GENERELT OM VILKÅR FOR STRAFFBARHET 1. Straffbar atferd (noen ganger omtalt som lovkravet ) 2. Fravær av straffrihetsgrunner 3. Skyld 4. Tilregnelighet 5. Hensyn bak alle fire krav: Den som (eventuelt) skal straffes må kunne bebreides (straffverdighet). 6. Andre forhold av betydning for straffbarhet på handlingstidspunktet (straffelovgivningens stedlige virkeområde (strl. 12), immunitet i h.t. folkeretten (strl. 1 annet ledd), Kongens stilling (grl. 5 og 37), prosessuelle vilkår (særlig viktig: påtalebegjæring (strl. 77, jfr. strl. 228) 7. Straffansvar kan være bortfalt i ettertid (for eksempel ved foreldelse, jfr. strl. 66 flg.) E. STRAFF OG ANDRE REAKSJONER PÅ STRAFFBAR ATFERD 1. Straffarter
5 1.1 Strl. 15: Alminnelige straffer (hovedstraffer): fengsel, forvaring, samfunnsstraff og bøter. Rettighetstap 1.2 Strl. 16: Tilleggsstraffer: rettighetstap, forbud mot å oppholde seg bestemte steder 2. Strafferammer 2.1 Strl. 17: Generelle maksimums- og minimumslengder for fengselsstraff 2.2 De enkelte straffebud 3. Straffutmåling 4. Reaksjoner som ikke er straff: Strl. 34-38 (inndragning), strl. 253 (mortifikasjon) 5. Kombinasjoner av reaksjoner 6. Domstolenes (og påtalemyndighetens) valgmuligheter. 6.1 Rettslige skranker 6.2 Kulturelle skranker 6.3 Betydningen av Høyesteretts praksis. F. DEN STRAFFBARE ATFERDEN 1. Atferd (i vid forstand): Aktivitet eller passivitet, handling eller forårsakelse av følge 2. Det er opp til lovgiver å bestemme hva slags atferd som skal være straffbar, med de begrensninger som følger av grunnloven og folkeretten 3. Hvilken atferd som er straffbar, beror på tolkning av vedkommende straffebestemmelser 4. Klassifisering av straffebud i forhold til gjerningsinnholdet
6 4.1 Formålet med klassifisering (systematikk, pedagogikk, rettslige konsekvenser) 4.2 Atferdsdelikter og unnlatelsesdelikter 4.3 Handlingsdelikter og følgedelikter 4.4 Ekte og uekte unnlatelsesdelikter 4.5 Skadedelikter og faredelikter 4.6 Medvirkningsdelikter 5. Fullbyrdelse, medvirkning og forsøk 6. Gjerningsinnhold og gjerningsbeskrivelse 7. Fullbyrdelse av gjerningsbeskrivelsen 7.1 Alle elementer i gjerningsbeskrivelsen må være oppfylt 7.2 Fullbyrdelse av følgedelikter - Hva som ligger i årsakskravet et tolkningsspørsmål ( forårsake, forvolde eller lignende). - Hva kan utledes av ordlyden? - Betingelsesteorien - Andre forhold av betydning: Årsakssammenhengen må være adekvat, rimelig, påregnelig eller lignende. Hva betyr det? - Det stilles krav til handlingens farevoldende evne: følgen må være noe man regner med som et resultat av den aktuelle handling - Det stilles krav til påregneligheten av hendelsesforløpet: følgen må ha sammenheng med det farlige ved handlingen - Hvilke(n) rettskildefaktor legges det av gjørende vekt på ved grensedragningen? 7.3 Årsakskravet når det er flere gjerningspersoner eller medvirkere - Flere samarbeider - Flere opptrer uavhengig av hverandre
7 - Årsakskravet i forhold til medvirkere 7.4 Fullbyrdelse av unnlatelsesdelikter 8. Medvirkningshandlingen 8.1 Begrepet medvirkning 8.2 Medvirkning er ikke straffbart etter straffebudets tekst. Er medvirkning likevel straffbart? (Et terminologisk spørsmål) 8.3 Medvirkning er straffbart etter straffebudets tekst - Hva som ligger i medvirkning er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av ordlyden ( medvirke, bistå eller lignende)? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det avgjørende vekt på ved grensedragningen? 8.4 Medvirkning ved unnlatelse 8.5 Medvirkers tilbaketreden 8.6 Medvirkning når et samarbeid utvikler seg annerledes enn forutsatt 8.7 Strl. 140 ( oppviglerparagrafen ) 9. Forsøkshandlingen, strl. 49 9.1 Begrepet forsøk 9.2 Forsøk er straffbart etter straffebudets tekst 9.3 Forsøk er ikke straffbart etter straffebudets tekst - Strl. 49 - Hva som ligger i forsøk er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av ordlyden ( forsøke )? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det vekt på ved grensedragningen? 9.4 Forsøk på medvirkning 9.5 Kvalifisert forsøk
8 9.6 Tilbaketreden fra forsøk (strl. 50) 10. Konkurrens 10.1 Konkurrens foreligger når flere handlinger pådømmes i samme sak 10.2 Flere handlinger følger etter hverandre i tid. Realkonkurrens? - I hvilke tilfeller det foreligger hhv. en eller flere handlinger er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av ordlyden i straffebestemmelser? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det vekt på ved grensedragningen? 10.3 En handling rammes av flere straffebud. Idealkonkurrens? - I hvilke tilfeller hhv. ett eller flere straffebud skal anvendes på samme handling er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av straffebestemmelsenes ordlyd? Se for eksempel strl. 273, 274 og 275). Men ellers? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det avgjørende vekt på? G. STRAFFRIHETSGRUNNER, STRAFFRITAKSGRUNNER OG STRAFFOPPHØRSGRUNNER 1. Straffrihetsgrunn: En ellers straffbar handling er straffri 2. Et terminologisk spørsmål hvilke tilfeller man vil klassifisere som straffrihetsgrunn 3. Lovfestede, generelle, straffrihetsgrunner 3.1 Forsvar mot eller avvergelse av ulovlige angrep: - Nødverge, strl. 48 første og annet ledd - Overskridelse av nødverge, strl. 48 fjerde ledd 3.2 Avvergelse/forebyggelse av fare eller skade: nødrett, strl. 47 3.3 Viktigste forskjeller mellom nødverge og nødrett:
9 - Situasjonen (angrep fare/skade) - Interesseavveiningen (nødvendig og ikke ubetinget utilbørlig særdeles betydelig interesseovervekt) - Fornærmede (den angripende tredjemann) 4. Pågripelse, strl. 48 tredje ledd, og strpl. 176 5. Ulovfestede, generelle straffrihetsgrunner: 5.1 Samtykke 5.2 Selvtekt 5.3 Negotiorum gestio (uanmodet forretningsførsel) 5.4 Hypotetisk samtykke 5.5 Ulovlige etterforskningsmetoder 6. Den ulovfestede rettsstridsreservasjon 6.1 Språklige betydninger av rettsstrid : ulovlig, ikke straffverdig 6.2 Betydningen av rettsstrid i forhold til den alminnelige rettsstridsreservasjon: - Handlingen er ikke straffverdig - Handlingen er straffverdig, men andre hensyn har større vekt 7. Straffritaksgrunner 7.1 Straffritaksgrunn: Handlingen er straffbar, men straffen settes lik 0 7.2 Provokasjon og retorsjon (for eksempel strl. 228 tredje ledd) 7.3 Utilbørlig forhold (for eksempel strl. 127 annet ledd) 7.4 Jevnbyrdighet i alder og utvikling (strl. 195 og 196)
10 8. Straffopphørsgrunner 8.1 Straffopphørsgrunn: Straffansvaret er falt bort på grunn av etterfølgende forhold 8.2 Foreldelse, strl. 66 flg. 8.3 Tilbaketreden fra forsøk, strl. 50 8.4 Samarbeid med politiet 8.5 Andre opphørsgrunner (ny lovgivning (strl. 3), død) 9. Hvilke rettskildefaktorer er avgjørende for at en ellers straffbar handling likevel er straffri? H. SKYLD OG TILREGNELIGHET 1. Skyld: Bebreidelse for at gjerningspersonen handlet slik han gjorde i den foreliggende situasjon 2. Begrunnelse for skyldkravet: bebreidelse og prevensjon 3. Straffelovgivningen innholder ingen definisjon av skyld og heller ikke av de to hovedformene for skyld: forsett og uaktsomhet 4. Hovedbegrunnelsen for skillet mellom forsett og uaktsomhet: graden av bebreidelse 5. Den generelle forsettslæren 5.1 Visshetsforsett 5.2 Sannsynlighetsforsett 5.3 Hensiktsforsett 5.4 Forsett i form av dolus eventualis ((positiv innvilgelse) 6. Enkelte straffebud krever en særskilt forsettsform: 6.1 Hensikt, for eksempel strl. 257 6.2 Overlegg, for eksempel strl. 233 annet ledd 6.3 Kvalifisert sannsynlighetsforsett, for eksempel strl. 139
11 7. Uaktsomhet 7.1 Bevisst og ubevisst uaktsomhet 7.2 Grensen nedover - Ubevisst uaktsomhet - Bevisst uaktsomhet 7.3 Grensen oppover - Ubevisst uaktsomhet (ingen grense) - Bevisst uaktsomhet (mot forsett) 7.4 Grader av uaktsomhet - Vanlig (simpel) uaktsomhet - Grov uaktsomhet - Liten uaktsomhet (culpa levissima) 8. Skyldkravet i forhold til det enkelte straffebud: et tolkningsspørsmål 8.1 Skyldkravet i relasjon til faktiske forhold - Skyldkravet straffeloven, strl. 40 første og annet ledd - Skyldkravet i spesiallovgivningen, ingen generell regel med unntak av strl. 40 annet ledd (ekte unnlatelsesforseelser) - Som hovedregel samme skyldkrav for alle elementer i gjerningsbeskrivelsen, med enkelte unntak - Skylden må omfatte alle elementer i gjerningsbeskrivelsen (dekningsprisnippet, strl. 42) med enkelte unntak 8.2 Skyldkravet for medvirkningshandlinger 8.3 Skyldkravet for forsøkshandlinger, strl. 49 9. Skyldkravet i relasjon til rettslige forhold, strl. 57 9.1 Hovedregel: Uaktsomhet 9.2 Unntak: Skyldkravet er forsett eller det kreves ikke skyld
12 10. Hva er det rettskildemessige grunnlaget for reglene om skyldformer og skyldgrader? 11. Bevisene for skyld. Hvordan kommer man fram til hva gjerningspersonen tenkte eller burde tenkt? 12. Tilregnelighet: Evne til skyld 12.1 Tilregnelig er den som har fylt 15 år (strl. 46), og ikke er bevisstløs, psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad (strl. 44) 12.2 Den som er bevisstløs som følge av selvforskyldt rus, er reelt utilregnelig, men rettslig tilregnelig (strl. 45) 12.3 Den som er ikke er fylt 15 år kan være reelt tilregnelig, men er rettslig utilregnelig. 12.4 Utilregnelige i rettslig forstand kan ikke straffes, men de kan idømmes tvungent psykisk helsevern (strl. 39 b), tvungen omsorg (strl. 39 a) eller settes under tvungen omsorg i barnevernet (barnevernloven av 1992 4-12) I. STRAFFANSVAR OG BERUSELSE 1. Selvforskyldt beruselse innebærer at det gjøres unntak både fra kravet om tilregnelighet (strl. 45) og fra kravet om skyld (strl. 40 og 42) 2. Før en lovendring i 1997, i kraft fra 1. januar 2002, fulgte begge unntakene av strl. 45 ( bevisstløshet ble tolket utvidende til også å omfatte skyld). 3. Begrunnelse for unntakene: Prevensjon 4. Selvforskyldt beruselse 4.1 Inntak av rusmiddel 4.2 Selvforskyldt inntak, Rt. 1977 s. 644 4.3 Selvforskyldt beruset, Rt. 1983 s. 202
13 4.4 Årsakskravet: en følge av, Rt. 1978 s. 1046 5. Selvforskyldt beruselse og tilregnelighet 6. Selvforskyldt beruselse og skyld 6.1 Rusen er uten betydning for gjerningspersonens virkelighetsoppfatning 6.2 Rusen fører til bevisstløshet, med endret virkelighetsoppfatning til følge 6.3 Rusen fører til nedsatt bevissthet, med endret virkelighetsoppfatning til følge 6.4 Skyld skal fingeres hvis en edru person ville ha oppfattet virkeligheten annerledes enn den berusede, men ellers ikke ( retten skal se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig, 40 og det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus, 42) 7. Er reglene om straff for berusede personer i samsvar med det grunnleggende kravet om bebreidelse som grunnlag for straff? J. FORETAKSANSVAR (strl. 48 a) 1. Problemstillingen: I hvilke tilfeller kan et foretak (en juridisk person) straffes? 2. Begrepet foretak: Alle juridiske personer med handleevne 3. Hvilke handlinger foretatt av fysiske personer kan medføre straffansvar for foretaket? 3.1 Lovteksten: et straffebud er overtrådt 3.2 Omfatter gjerningsinnholdet i ethvert straffebud? 3.3 Hva med de øvrige straffbarhetsbetingelsene, fravær av straffrihetsgrunner, skyld og tilregnelighet? 4. Gjerningspersonen kan straffes
14 5. Gjerningspersonen kan ikke straffes, fordi 5.1 Gjerningspersonen er ikke kjent (anonym gjerningsperson) 5.2 Det foreligger en straffrihetsgrunn 5.3 Det foreligger ikke tilstrekkelig skyld hos en enkelt gjerningsperson (kumulative feil) 5.4 Gjerningspersonen er utilregnelig 6. Tilknytningskravet: på vegne av 6.1 Gjerningspersonens tilknytning til foretaket 6.2 Handlingens tilknytning til foretaket 6.3 Straffansvaret ved eierskifte og lignende 7. Hvilke rettskildefaktorer bestemmer rekkevidden av strl. 48 a? 8. Er foretaksansvaret et objektivt ansvar? K. STRAFFERETTSLIG FORSTÅELSE 1. Rettskildebildet i strafferetten 1.1 Betydningen av Høyesteretts praksis 1.2 Forholdet mellom lovtekst, ordlyd og reelle hensyn i forhold til - gjerningsbeskrivelsen - medvirkning - forsøk - straffrihetsgrunner - reaksjonsfastsettelse 1.3 Er forestillingen om et strengt lovkrav og at straffebestemmelser ikke kan tolkes til skade for gjerningspersonen realistisk?
15 2. Rettssikkerhet og straff 2.1 Rettssikkerhet: Ingen uskyldige skal dømmes 2.1 Det samfunnsmessige behov for en effektiv kriminalitetsbekjempelse 2.2 Det psykologiske behov for å få dømt en skyldig illustrert ved Liland-saken, Karmøy-saken, Orderud-saken, Torgersen-saken, Treholt-saken og saker om seksuelle misbruk av mindreårige 2.3 Det samfunnsmessige behovet for å opprettholde straffesystemets legitimitet illustrert ved bumerangsakene, Bumerangsakene, Rt. 1998 s. 11 3. Hvor effektivt bør straffesystemet være?