Side 1 av 8 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/22204-1 Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: OPS Sommerskole for elever som har fått "Ikke vurdering" - vurdering av tilbud Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Ungdommens fylkesutvalg Ungdommens fylkesting Opplæringsutvalget Fylkestinget Sammendrag Saken belyser bruken av sommerskole som et ledd i arbeidet med tilrettelagt opplæring for elever som får ikke bestått til standpunkt. Det legges vekt på å vise omfanget av elever med 1 og IV i standpunkt og mulighetene for å utvide tilbudet om sommerskole for disse elevene drøftes. Fylkesrådmannen anbefaler en gradvis utvidelse av tilbudet, men foreslår å vente med å gi elever med IV et slikt tilbud. Fylkesrådmannens innstilling 1. Tilbudet med sommerskole for elever med karakteren 1 utvides til også å omfatte elever i studiespesialiserende utdanningsprogram. 2. Tilbudet gjelder for fellesfagene med lokalgitt eksamen, hvor minst 10 elever har karakter 1. 3. Tilbudet iverksettes fra skoleåret 2019/2020. 4. Kostnadene spilles inn og vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør
Utvalgssakens nummer: Side 2 av 8 Bakgrunn Fylkestinget ba i sak 139/2018, om «en sak om sommerskole for alle elever som har fått ikke vurdering slik at de kan få karakter i faget før neste skoleår». Fylkesrådmannen oppfatter at det primære mål med fylkestingets vedtak er å redusere andelen eleven som ikke får bestått i standpunktkarakter. Dette gjelder elever som får karakteren 1 eller Ikke vurdering (IV). Det vil i saken bli gitt en generell orientering om det arbeidet som blir gjort og i den forbindelse vil fylkesrådmannen foreta en vurdering av å øke innsatsen i sommerskolen. Problemstilling Gjennom denne saken ønsker fylkesrådmannen å drøfte en utvidelse av tilbudet ved sommerskolen. Saksopplysninger «Ikke vurdering» (IV) gis når faglærer, skolen, ikke har vurderingsgrunnlag for å gi karakter i et fag. Dette kan skyldes at eleven ikke har deltatt i de vurderingssituasjoner som er nødvendige for å kunne vurdere elevens kompetansenivå, eller har et ikke-dokumentert fravær på mer enn 10%. Ved revisjon av fraværsreglementet, Forskrift til opplæringslova 3-3, ble det innført en grense på 10% udokumentert fravær for at en elev skal få karakter i faget. Denne grensen gjelder uavhengig av om eleven har deltatt på tilstrekkelig antall vurderingssituasjoner. Rektor kan i særlige tilfeller flytte denne grensen til 15%. Ved avslutningen av skoleåret 2017\2018 var det 3,8% av elevene, dvs. 605 elever, som manglet karaktergrunnlag i ett eller flere fag. Dette omfatter elever som har fått IV på grunn av overskredet fraværsgrense og dem som ikke har deltatt i tilstrekkelig antall vurderinger slik at lærer kan sette karakter. I tabell 1 er det skilt mellom de to typene av IV. Registreringer for overskredet fraværsgrense har FAM-kode 51, mens FAM-kode 21 viser registreringer hvor en ikke har vurderingsgrunnlag. Noen elever kan ha fått IV i flere fag, tallene viser derfor ikke antall elever med IV. Tabell 1: Fordeling av elever uten vurderingsgrunnlag Faggruppe Overskredet fraværsgrense (FAM51) Ikke vurderingsgrunnlag (FAM21) Fellesfag 253 339 Felles programfag 16 46 Valgfrie programfag 52 68 Yrkesfaglig fordypning 32 42 SUM 353 495
Utvalgssakens nummer: Side 3 av 8 Basert på disse tallene er det i underkant av 500 registreringer av IV som ikke skyldes fraværsgrensen skoleåret 2017/2018. Disse fordeler seg med relativt likt antall på VG1, VG2 og VG3. Tallene er litt usikre fordi alle skoler har ikke brukt FAM-kodene like systematisk. Fylkesrådmannen velger likevel å bruke dette som et grunnlag for å anslå omfanget av IV-er. Elever som har fått IV pga. overskredet fraværsgrense mener fylkesrådmannen ikke kan omfattes av et tilbud om intensiv sommeropplæring. Disse er derfor holdt utenfor i den videre vurdering. Det overordnede mål med intensiv opplæring er å kvalifisere elever til videre studier eller læretid ved at de oppnår bestått i alle fag. I et slikt perspektiv kan det være naturlig å inkludere elever med karakteren 1 i standpunkt i et intensivt opplæringstilbud. Ideelt kunne en tenke seg å gi alle elever med IV og 1, uansett fag, et tilbud om intensivopplæring, men det vil neppe være ressurser til dette. Et utgangspunkt kan være å si at tilbudet gis i de fag hvor det er minst 10 elever som ikke har bestått. Tallene viser at det primært er i fellesfagene at elever får 1 eller IV. Fylkesrådmannen har derfor valgt å konsentrere analysen om disse fagene. Tabell 2 gir en samlet oversikt over fellesfag hvor det er minst 10 registreringer med karakteren 1 eller IV. Med utgangspunkt i FAM-kode 21 vil dette i tilfelle omfatte følgende fag: Tabell 2: Karakterfordeling i fellesfag. Fag hvor minst 10 elever har karakter 1 eller IV til standpunkt Eksamenssform: Sentralgitt S, Lokalgitt - L Fag Antall elever med karakter 1 Antall elever med IV Sum 1+IV Eksamensform Geografi (GEO1001) 12 8 20 L Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 12 11 23 L 17 8 25 L 18 8 26 L 16 22 38 L 16 24 40 L Samfunnsfag (SAF1001) 19 26 45 L Matematikk 1P-Y (MAT1001) 66 20 86 L Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende 17 4 21 S
Utvalgssakens nummer: Side 4 av 8 utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 20 11 31 S 24 13 37 S Matematikk 1P (MAT1011) 34 6 40 S+L Tysk II (FSP5122) 11 2 13 S+L Matematikk 1T (MAT1013) 17 0 17 S+L Spansk II (FSP5095) 22 4 26 S+L Matematikk 2P (MAT1015) 33 5 38 S+L Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 27 28 55 S+L Matematikk 2P-Y (MAT1005) 55 8 63 S+L I tabellen er det skilt mellom fag med sentralgitt og lokalgitt eksamen. Bakgrunnen for dette er at i fag med sentralgitt eksamen må vi følge de nasjonale føringer for gjennomføring av ny eksamen. Det betyr i praksis at elever som stryker først kan ta ny eksamen om høsten. Dette dilemmaet ble tatt opp i OU høsten 2016 i sak 44/2016, Endring av tidspunkt for gjennomføring av - Ny utsatt eksamen (NUS). I saken ble mulighetene drøftet for å søke om «et prøveprosjekt (for) å endre tid og frister for ny konteeksamen slik at elever som stryker siste året på videregående skole «rekker» å ta ny eksamen og få svar på denne før fristen til opptak til høyere utdanning går ut.» Opplæringsutvalget konkluderte med at det ikke var aktuelt å søke om å gjennomføre prøveprosjektet. Fylkesrådmannen går ut fra at denne vurderingen fremdeles er gjeldende og at fag med sentralgitt eksamen derfor holdes utenfor et tilbud om sommerskole. Dersom vi legger til grunn at et eventuelt tilbud skal omfatte fag med lokalgitt eksamen, hvor det er minst 10 elever som har fått karakteren 1 eller IV, står vi igjen med følgende fag hvor det kan være aktuelt å vurdere et tilbud om sommerskole: Tabell 3: Aktuelle fag for sommerskole Fag Antall elever med karakter 1 Antall elever med IV Sum 1+IV Geografi (GEO1001) 12 8 20 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 12 11 23
Utvalgssakens nummer: Side 5 av 8 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 17 8 25 18 8 26 16 22 38 16 24 40 Samfunnsfag (SAF1001) 19 26 45 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 66 20 86 Tilrettelagt opplæring Skolene har et ansvar for å tilrettelegge opplæringen for den enkelte elev slik at de får brukt sitt læringspotensiale og dokumentert sin kompetanse. (OL 1-3). Den tilrettelagte opplæring som gis i ordinære klasser er basert på et omfattende arbeid med å kartlegge den enkelte elevs læringsforutsetninger. Dette er beskrevet og systematisert i en egen plan: Tilrettelagt opplæring i ordinære klasser, som har vært på høring og som trer i kraft fra august 2019. Gjennom den såkalte «Null-visjonen» har det i tillegg blitt organisert ulike typer av intensiv opplæring for å følge opp elever som står i fare for å få karakteren 1 eller IV. Dette er tilbud som har blitt gitt som en del av, eller som et tillegg til ordinær opplæring i skoleåret. Erfaringene med tilbudene har jevnlig blitt evaluert, sist i politisk sak 47/2017 til OU. Konklusjonen er at tiltakene har bidratt til å øke gjennomføringen ved de videregående skolene i Rogaland de siste årene. Sommerskolen for yrkesfaglig utdanningsprogram Rogaland fylkeskommune har siden 2009 hatt et tilbud om 10 dagers sommerskole med etterfølgende eksamen for ungdom innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram og lærlinger. Tilbudet gis til elever/lærlinger med stryk i standpunkt og/eller på eksamen på VG1 eller VG2, i fagene matematikk eller naturfag. I 2018 var det 92 elever fra 15 ulike skoler som meldte seg på tilbudet. Disse fikk et tilbud om matematikk på tre skoler, Jåttå, Bryne og Karmsund. I tillegg ble det gitt tilbud om naturfag ved Bryne vgs. Av disse elevene var det 88 som gikk opp til eksamen og 83 av disse fikk ståkarakter. Undervisningen foregikk i 10 grupper over to uker rett etter skoleslutt i juni. I rapporten blir det uttrykt tilfredshet med den måten tilbudet har vært organisert på og de resultater som er oppnådd. De samlede kostnadene for sommerskolen 2018 beløper seg til 1,7 millioner kroner. Vurdering av elevenes kompetanse I den nåværende sommerskolen for elever med karakteren 1, foregår kompetansevurderingen gjennom en avsluttende prøve, eksamen, som er lokalgitt og vurderes av lokale sensorer. Eleven beholder sin elevstatus og den karakteren som eleven får på denne eksamen blir slått
Utvalgssakens nummer: Side 6 av 8 sammen med karakteren fra standpunkt. En elev som da har karakteren 1 i standpunkt og får 3 til ny prøve vil da ende opp med en samlet karakter på 2. Elever med IV må gå opp som privatister til en ny eksamen. Det må da arrangeres en egen eksamen i samarbeid med privatistkontoret. Disse elevene vil på vitnemålet få karakteren som oppnås på den avsluttende prøve. Privatister må også betale særskilt for en privatisteksamen. Fylkesrådmannens vurdering Gjennom styringsdialogen med skolene og den årlige kvalitetsmeldingen er fylkesrådmannen kjent med at det jobbes godt med å gi våre elever et tilrettelagt opplæringstilbud som gir den enkelte elev mulighet til faglig mestring. Et godt og tilrettelagt tilbud gjennom skoleåret er første prioritet for at flest mulig elever skal fullføre og bestå. Likevel er det en del elever som ikke lykkes med å gjennomføre med bestått hvert år. Utfordring blir da å etablere et tilbud som motiverer disse elevene til å oppnå en tilfredsstillende faglig mestring i løpet av en konsentrert undervisningsøkt etter skoleslutt. For å lykkes med dette, må vi bl.a. ha en forståelse av hvorfor disse elevene ikke har bestått. Grovt forenklet kan vi liste opp disse mulige årsaker: Elevene har hatt et høyt dokumentert fravær som har begrenset deres mulighet til å delta i opplæringen og de vurderingssituasjoner som er tilrettelagt. Elevene har valgt å være borte fra vurderingssituasjoner som har vært tilrettelagt. Dermed har faglærer utilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Elevene har manglet kapasitet til å knekke læringskodene i enkelte fag og har derfor fått et stort faglig etterslep. Skolen har ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å tilrettelegge opplæringen for den enkelte elev. For å lykkes med en intensiv opplæring for disse elevene må det skapes tilstrekkelig motivasjon hos eleven til å yte det ekstra som trengs for faglig mestring. Et ledd i dette er god tilrettelegging og nærhet til den enkelte elev slik at faglige utfordringer blir identifisert og det i fellesskap blir utformet en læringsplan for eleven. I denne må også inngå gode prosedyrer for vurdering og veiledning. Dette forutsetter også at tilbudet kan gis av erfarne pedagoger med evne til å skape gode relasjoner og en variert pedagogisk praksis. Sommerskolen for yrkesfagelever er langt på vei basert på dette og bør kunne brukes som utgangspunkt for å utvide tilbudet til nye fag og elevgrupper. Hvilke tilbud skal gis? Fag med sentralgitt eksamen I saken fra 2016 som vurderte mulighetene for å endre tidspunkt for ny utsatt eksamen ble de ulike formelle og organisatoriske utfordringer grundig belyst. Disse forhold er fremdeles relevante og fylkesrådmannen finner ikke at det er mulig å tilby sommerskole i fag med sentralgitt eksamen. Fylkesrådmannen anbefaler at en viderefører tilbudet som skolene i dag gir om intensive kurs for elever som står i fare for å få IV eller 1 i standpunkt.
Utvalgssakens nummer: Side 7 av 8 Yrkesfaglig studieprogram og lærlinger Elever med yrkesfaglig utdanningsprogram og lærlinger får allerede et tilbud i matematikk og naturfag. Dette synes å fungere tilfredsstillende og vil være naturlig å videreføre. Fylkesrådmannen mener samtidig at det er grunn til å stille spørsmål ved om tilbudet også bør utvides til å omfatte andre fag. Av tabell 2 framgår det at et relativt stort antall elever på disse utdanningsprogrammene ikke får bestått i norsk. Dette bør derfor vurderes som et tilbud for denne gruppen elever. Fylkesrådmannen mener at et slikt tilbud kan være særlig gunstig for å gi minoritetsspråklige elever økte norskkunnskaper. Det samme gjelder samfunnsfag som har samme læreplan som studieforberedende. Studieforberedende utdanningsprogram Blant elever som tar studiespesialiserende utdanning er det primært i fellesfagene en del elever ikke består. Dette begrenser deres mulighet til å søke opptak til neste trinn og kan både forsinke utdanning og skolemotivasjon. Fylkesrådmannen mener at et tilbud om intensiv sommerskole for disse kan være et gunstig tiltak og vil anbefale at dette i første omgang gis i de fagene med størst andel ikke-bestått. Konkret anbefales et tilbud for geografi, naturfag, historie og samfunnsfag. Noen tankekors Skal tilbudet om sommerskole utvides til å omfatte elever med IV? Fylkesrådmannen ser at et tilbud om sommerskole for elever med IV kan bidra til at flere gjennomfører. I noen tilfeller kan det være sykdom eller særlige forhold som har medført at faglærer ikke har vurderingsgrunnlag for disse elevene. Andre elever kan bevisst ha utelatt å delta på tilstrekkelig antall vurderingssituasjoner. Skolene tilstreber å gi alle disse elevene tilrettelagt opplæring og nye muligheter til å dokumentere sin kompetanse. Dersom disse elevene skal få karakter krever lovverket at de må gå opp som privatister. Det må da organiseres en egen privatisteksamen som elevene normalt skal betale for. Fylkesrådmannen er skeptisk til at Rogaland fylkeskommune i øyeblikket skal utvide tilbudet om sommerskole til å omfatte elever med IV. Dette har også sammenheng med det arbeidet som pågår bl.a. på nasjonalt nivå gjennom Liedutvalget. Liedutvalgets utredning, NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert, har kartlagt og drøftet strukturelle utfordringer i den videregående skole. I den forbindelse har de bl.a. pekt på at det: «er en svakhet med dagens videregående opplæring at det ikke er en felles nasjonal struktur som sikrer at elever gis muligheter til å tette faglige hull, verken fra ungdomsskolen eller underveis i opplæringen. Det finnes ikke et nasjonalt system utover privatistordningen som hjelper dem som har med seg stryk, eller som stryker i det siste året, slik at de kan gå ut med et vitnemål eller fagbrev.» (Kapittel 8.8, side 197) Fylkesrådmannen mener det er gledelig at Lied-utvalget vil se nærmere på disse problemstillingene i sin hovedinnstilling som er varslet å komme før årsskiftet. Dette kan bidra til at ulike rammefaktorer endres for å gi en best mulig tilrettelagt opplæring for den enkelte elev. Når hovedinnstillingen fra Lied-utvalget foreligger kan det være aktuelt å vurdere tilbudet om sommerskole på ny for elever med IV.
Utvalgssakens nummer: Side 8 av 8 For fylkesrådmannen er det et tankekors og et dilemma at elever med IV gjennom et tilbud om sommerskole kan komme bedre ut av det enn elever med karakteren 1 i totalberegningen av poeng. Dette kan få de konsekvenser at elever «styrer» etter dette og går for en IV. Organisering av et sommerskoletilbud Dersom en skal utvide tilbudet om sommerskole mener fylkesrådmannen at det er naturlig å bygge på den erfaring som er opparbeidet i sommerskolen for yrkesfaglig studieprogram. Et utvidet tilbud bør derfor organiseres som et ledd i den nåværende sommerskolen, der denne styrkes i forhold til nye fag, eventuelt nye skoler som kan påta seg organiseringen av et sommerskoletilbud for studiespesialiserende fag. I den forbindelse er det en utfordring at aktuelle elever kan være spredt over hele fylket og det må derfor skapes praktiske løsninger for å samle elevene. Det kan i den sammenheng også vurderes om noe av tilbudet kan gis via nettskolen. Kostnadsvurdering Den nåværende sommerskolen har en koordinator i delstilling som organiserer et intensivt opplæringstilbud på tre videregående skoler. Anbefalt gruppestørrelse har vært 10 elever i hver gruppe for å kunne gi en tilfredsstillende tilrettelegging av opplæringen. I 2018 ble opplæringen organisert i 10 grupper. Gjennomsnittlig kostnad for disse gruppene var i 2018 130 000 kroner. Med den utvidelsen som foreslås og med grunnlag i tall for skoleåret 2017/18, vil fylkesrådmannen anslå at kapasiteten bør dobles noe som vil medføre en ekstra kostnad på 1 500 000 kroner. Dette må imidlertid vurderes nærmere før budsjettbehandling. Fylkesrådmannens konklusjoner Det inngår i skolenes samfunnsoppdrag å skape et tilrettelagt opplæringstilbud som bidrar til at alle elever gis mulighet til å gjennomføre og bestå på en tilfredsstillende måte. Elevene har samtidig et ansvar for å delta i opplæringen på en måte som gir dem ønsket kompetanse og skolene et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag. I noen tilfeller lykkes en ikke med dette. En kan da velge å styrke det ordinære tilbudet eller utvide tilbudet om sommerskole. Fylkesrådmannen har i denne sak valgt å anbefale et utvidet tilbud om sommerskole, men anser det samtidig viktig å vurdere en styrking av ressurser til tilrettelagt opplæring i ordinære klasser. Det anbefales ikke å gi elever med IV et tilbud om sommerskole fordi disse vil formelt ha status som privatister og det må organiseres en egen privatisteksamen. Den nye ordningen med sommerskole som avsluttes med eksamen, vil da gjelde for elever med 1 i standpunkt i fellesfag med flere enn 10 elever med karakteren 1. Utvidelsen av tilbudet skjer for skoleåret 2019/2020. De økte kostnadene anslås til 1 500 000 kroner og vurderes i den vanlige budsjettprosessen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.