www.pwc.no IFRS Eksempelregnskap 2013 - Norsk supplement Nye standarder 2013/2014 er dekket info.pwc.com
Forord PwC har siden IFRS ble innført hvert år utarbeidet en komplett norsk versjon av PwCs internasjonale eksempelregnskap. For 2013 har vi bestemt oss for å kun utarbeide dette norske supplementet til den engelske versjonen for de områder av regnskapet som er endret i forhold til 2012 som følge av nye standarder eller fortolkninger. De områdene med vesentlige endringer vises i den engelske versjonen med rosa skyggelegging. Mindre endringer er vist med rød tekst. Vi har brukt samme teknikken i denne publikasjonen. Vesentlige endringer følger av anvendelse av konsolideringspakken, IFRS 10, 11 og 12 (som ikke er pliktig før 2014 innenfor EU/EØS), innføring av standard om måling av virkelig verdi, IFRS 13, og ikke minst endringene i standarden om ansatteytelser (herunder pensjoner) IAS 19. Vi håper at dette supplementet, sammen med den engelske versjonen og fjorårets komplette norske eksempelregnskap kan være til inspirasjon og hjelp i utformingen av eget regnskap. Når det er sagt, vil vi sterkt oppfordre til å tilpasse alle deler av regnskapet til de unike særtrekk som gjelder for ditt aktuelle foretak. Det er for tiden et sterkt fokus på å unngå informasjonsflom. Det kan være riktigere å fjerne irrelevant informasjon fra notene enn å stadig utvide mengden basert på nye krav. Lykke til med årsoppgjøret for 2013! Oslo, 15. januar 2014 Bjørn Einar Strandberg Fagpartner 1
Innholdsfortegnelse Konsolidert totalresultat Endringer i konsernets egenkapital 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen 2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger 2.2 Konsolidering og investering i tilknyttede selskaper 2.22 Ansatteytelser 3 Finansiell risikostyring 3.1 Finansielle risikofaktorer 3.2 Kapitalforvaltning 3.3 Vurdering av virkelig verdi 3.4 Nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 4.2 Viktige skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av enhetens regnskapsprinsipper 12 Investeringer der egenkapitalmetoden er anvendt 12(a) Investeringer i tilknyttede selskaper 12(b) Investering i felleskontrollert virksomhet 12(c) Vesentlige datterselskaper 16 Varige driftsmidler 29 Annen egenkapital - ikke resultatført 33 Pensjoner og lignende forpliktelser 33(a) Ytelsesbaserte pensjonsordninger 33(b) Helseforsikringsordninger overfor tidligere ansatte 33(c) Pensjonsmidler (pensjonsordninger og helseforsikringsordninger) 41 Nærstående parter 43 Endring i regnskapspraksis 2
Konsolidert totalresultat Note 2013 2012 Årsresultat 34 422 17 160 1p82A Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet 16p39 Verdiregulering tomter og bygninger 29 755 759 19p93B Rekalkulering pensjonsforpliktelser 28,33 83 (637) 838 122 1p82A Poster som kan bli omklassifisert til resultatet IFRS7p20a ii Verdiregulering finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 29 362 912 IFRS3p59 Omklassifisering av verdiregulering Your Shoes Group 7,29,39 (850) 1p85 Endring i skattesats virkning på skatt tilknyttet utvidet resultat 28,32 (10) IFRS7p23c Kontantstrømsikringer 29 64 (3) Sikring av utenlandske nettoinvesteringer 29 (45) 40 21p52b Omregningsdifferanser 29 2 401 (922) 1p82A Andel utvidet resultat tilknyttede selskaper 29 (86) 91 1 836 118 Årets utvidede resultat 1 13 2 674 240 Årets totalresultat 37 096 17 400 Totalresultatet tilordnes: 1p81b ii Aksjonærene i morselskapet 34 296 16 584 1p81b i Ikke-kontrollerende eierinteresser 2 12 2 800 816 Årets totalresultat 37 096 17 400 Beløp tilordnet aksjonærene i morselskapet stammer fra: Videreført virksomhet 34 196 16 464 IFRS5p33d Avviklet virksomhet 25 100 120 34 296 16 584 Kommentar Postene i utvidet resultat er etter skatt. Spesifikasjon av tilhørende skattekostnad er vist i note 13. Note 1 til 43 er en integrert del av konsernregnskapet. 1 "Other comprehensive income" er det engelske begrepet. Norsk forskriftstekst benytter Andre inntekter og kostnader. 2 Erstatter det tidligere begrepet Minoritetsinteresser. Begge begrepene kan fortsatt benyttes. 3
Endringer i konsernets egenkapital 1p109c, 1p108, 1p109, 1p113 Note Aksjekapital Egenkapital til morselskapets aksjonærer Over- kurs Annen EK Opptjent Sum EK Sum IKE 3 EK 1p106(b) Egenkapital 31.12.2011 20 000 10 424 6 263 51 456 88 143 1 263 89 406 Virkning av prinsippendringer 43 - - 101 (331) (230) 237 7 Egenkapital 1.1.2012 (omarbeidet) 20 000 10 424 6 364 51 125 87 913 1 500 89 413 1p106d i Årsresultat 2012 16 304 16 304 856 17 160 1p106d ii Årets utvidede resultat 4 29 830 (550) 280 (40) 240 1p106a Årets totalresultat 830 15 754 16 584 816 17 400 IFRS2p50 Ansattes opsjonsordning 28 822 822 822 Skatt opsjonsordning 5 28 20 20 20 IFRS2p50 Emisjon ansatte 26 1 000 70 1 070 1 070 1p106d iii Utbytte for 2011 34 (15 736) (15 736) (550) (16 286) 1p106d iii Sum transaksjoner med aksjonærene 1 000 70 (14 894) (13 824) (550) (14 374) Egenkapital 31.12.2012 (omarbeidet) 21 000 10 494 7 194 51 985 90 673 1 766 92 439 3 Ikke-kontrollerende interesser. Erstatter det tidligere begrepet Minoritetsinteresser. Begge begrepene kan fortsatt benyttes. 4 Konsernet har benyttet muligheten til å presentere poster i utvidet resultat på én linje med spesifikasjon i note 29, jf IAS 1.106A. 5 Klassifisering innenfor egenkapitalen er ikke fastlagt. Alternativet er å føre verdien av ansattes ytelser som annen innskutt EK. 4
Egenkapital til morselskapets aksjonærer 1p106, 108,109 Note Aksjekapital Over- kurs Annen EK Opptjent EK Sum IKE 6 Sum EK Egenkapital 31.12.2012 (omarbeidet) 21 000 10 494 7 194 51 985 90 673 1 766 92 439 1p106d I Årsresultat 2013 31 874 31 874 2 548 34 422 1p106d II Årets utvidede resultat 2 249 173 2 422 252 2 674 1106a Årets totalresultat 2 249 32 047 34 296 2 800 37 096 IFRS2p50 Årets verdi av ansattes opsjonsordning 28 690 690 690 Skatt opsjonsordning 28 30 30 30 Emisjon ansatte 26 750 200 950 950 Kjøp av egne aksjer 29 (2 564) (2 564) (2 564) Emisjon kjøp av virksomhet 26 3 550 6 450 10 000 10 000 EK-andel konvertibelt lån 29 5 433 5 433 5 433 1p106d iii Utbytte 34 (10 102) (10 102) (1 920) (12 022) 1p106d iii Sum innskudd fra og uttak til eierne 4 300 6 650 2 869 (9 382) 4 437 (1 920) 2 517 1p106d iii IKE oppstått ved kjøp av virksomhet 39 4 542 4 542 1p106d iii Utløsning av IKE 40 (800) (800) (300) (1 100) 1p106d iii Reduksjon i eierandel i Tåtippen Limited 40 100 100 1 000 1 100 1p106d iii Sum endring av IKE i datterselskaper som ikke fører til tap av kontroll (700) (700) 5 242 4 542 1p106d iii Sum transaksjoner med egenkapitaleierne 4 300 6 650 2 169 (9 382) 3 737 3 322 7 059 Egenkapital 31.12.2012 25 300 17 144 11 612 74 650 128 706 7 888 136 594 Note 1 til 43 er en integrert del av konsernregnskapet. 6 Ikke-kontrollerende interesser. Erstatter det tidligere begrepet Minoritetsinteresser. Begge begrepene kan fortsatt benyttes. 5
2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Kommentar - Prinsippnoter Notene i det følgende er en svært komplett utgave av en rekke mulige regnskapsprinsipper. I praksis bør bare de prinsippene som er relevante for foretakets aktivitet inkluderes. Notene må skreddersys til selskapets egen virksomhet og særegenheter. Generelle noter bør unngås i størst mulig grad. 1p112 1p117b,119 Nedenfor gjengis de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Dersom ikke annet fremgår er disse prinsippene benyttet på samme måte for alle regnskapsperioder. 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen 1p116 1p117a Konsernregnskapet til Footsy & Co ASA er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC), som fastsatt av EU. For det avlagte konsernregnskapet er det ingen forskjeller mellom IFRS som fastsatt av EU og IASB 7. Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kost-prinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak verdiregulering av tomter og bygninger, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 4. Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift 8. 2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger 8p28 Nye og endrede standarder som er tatt i bruk Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad: Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap angående utvidet resultat. Endringen innebærer at poster i utvidet resultat skal grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet. IAS 19 Ansatteytelser ble endret i juni 2011. Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders opptjening ved endring i ordningen, og et skifte fra rentekostnad på forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene til et netto rentebeløp der diskonteringsrenten benyttes på netto pensjonsforpliktelse (-eiendel). Se note 43 for en spesifikasjon av den beløpsmessige påvirkningen på regnskapet. Endring av IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger angående nettopresentasjon av eiendeler og gjeld. Endringen krever ny noteinformasjon for å muliggjøre sammenligning mellom IFRS-rapporterende foretak og foretak som rapporterer i henhold til US GAAP. IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede I de tilfeller hvor dette er vanskelig. Se note 43 for spesifikasjon av virkningen på regnskapet. IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger fokuserer på rettighetene og forpliktelsene til partene i ordningen mer enn den juridiske strukturen. Fellesordningene deles i to ulike slag: Felleskontrollerte driftsordninger og Felleskontrollerte virksomheter. Felles drift oppstår når deltakerne har rettigheter over eiendelene og er ansvarlig for forpliktelsene til ordningen. En deltaker i felles drift regnskapsfører sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Felles 7 Forhold som kan medføre at det er forskjell mellom regnskap avlagt etter IFRS som godkjent av EU og vedtatt av IASB vil være at selskapet har benyttet seg av carve-out i IAS 39 eller at EU ikke har godkjent endringer i IFRS som er trådt i kraft. Når dette skrives er det ingen endringer i IFRS som er trådt i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2012 eller tidligere som ikke er godkjent av EU. 8 Dersom det foreligger vesentlig usikkerhet om fortsatt drift krever IAS 1.25-26, jf. IAS 10.14-16, at det redegjøres i årsregnskapet for hvilke usikkerheter som foreligger og de vurderinger som er gjort for å konkludere med at regnskapet avlegges under forutsetningen om fortsatt drift. Regnskapsloven 3-3a krever at ledelsen i årsberetningen skal redegjøre for slik usikkerhet og om det er besluttet eller iverksatt tiltak for å sikre driften. Opplysningene skal dermed med på to steder og må samordnes på en fornuftig måte. 6
virksomhet oppstår når deltakerne har rettigheter knyttet til netto eiendeler i ordningen. Slike ordninger regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Den såkalte bruttometoden eller proporsjonal konsolidering er ikke lenger tillatt. Se note 43 for spesifikasjon av virkningen på regnskapet. IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres. IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som mål å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av virkelig verdi og noteopplysinger til bruk for alle standarder der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder. Endringer i IAS 36 Verdifall på eiendeler gjelder opplysninger om gjenvinnbart beløp for ikke-finansielle eiendeler. Endringen fjernet enkelte noteopplysningskrav knyttet til gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som (ved et uhell) ble innført ved utgivelsen av IFRS 13. Endringen er ikke pliktig før 1. januar 2014, men konsernet har valgt å tidliganvende endringen pr. 1. januar 2013. Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk 8p30,31 En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2013 som ikke er tatt i bruk i dette konsernregnskapet. IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010. Den erstatter deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i to kategorier: de som skal males til virkelig verdi og de som skal males til amortisert kost. Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell eiendel, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i enhetens egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat og ikke i det tradisjonelle resultatet, med mindre dette fører til en situasjon der sammenstilling ikke oppnås ("accounting mismatch"). Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. Konsernet vil også vurdere virkningen av de resterende deler av IFRS 9 når disse er fullført. IFRIC 21 Særavgifter regulerer regnskapsføringen av forpliktelser til å betale særavgifter. Fortolkningen gjelder ikke skatt på inntekt. Fortolkningen presiserer hva som er den hendelsen som gir opphav til en regnskapsmessig forpliktelse. Konsernet er ikke pliktig til å betale vesentlige særavgifter, så påvirkningen på regnskapet vil være uvesentlig. Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap. 1p119 2.2 Datterselskap, investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger 27p12 a) Datterselskaper IFRS10p7, IFRS10p20 IFRS10p25 Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører. IFRS3p5 IFRS3p37 IFRS3p39 IFRS3p18 IFRS3p19 Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. IFRS3p53 Utgifter knyttet til oppkjøp kostnadsføres når de påløper. 7
IFRS3p42 Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen IFRS3p58 Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. IFRS3p32 IFRS3B63a 36p80 Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i resultatregnskapet. Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll IFRS10p23 Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen. c) Avhending av datterselskaper IFRS10p25 IFRS10pB9 8 IFRS10pB9 9 Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. 1p119 d) Tilknyttede selskaper 28p5 28p10 Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet. 28p25 Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. 28p38 28p39 Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. 28p40 28p42 Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen i på egen linje sammen med regnskapslinjen Andel resultat i tilknyttede selskaper. 28p28 28p34 Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 8
Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. (e) Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Footsy ASA har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden. 28p10 Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. IFRS11pC2-3 28p28 Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet. Virkningen av innføringen av IFRS 11 på balansen, resultatregnskapet og kontantstrømmen vises i note 43. Endringen i regnskapsprinsipp har ikke påvirket fortjeneste per aksje. 9
1p119 2.22 Ansatteytelser Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger, samt helseforsikringsordninger for pensjonister. a) Pensjonsforpliktelser 19p26, p27, p28 For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning er definert som en ordning som ikke er en innskuddsordning. 19p30 En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn. 19p57,p58, p59, p60, p67, p68, p83 Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen. I land som ikke har et likvid marked i slike obligasjoner anvendes markedsrenten på statsobligasjoner. 19p57(d) Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. 19p103 Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart. 19p51 I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt. b) Andre forpliktelser overfor pensjonister 19p155 Noen av selskapene i konsernet tilbyr medlemskap i helseforsikringsordninger for sine tidligere ansatte. Rettighetene til disse ordningene er vanligvis betinget av at de ansatte har vært ansatt en minimumsperiode og står i tjenesten til pensjonsalder. Den forventede kostnaden for disse ytelsene periodiseres over ansettelsesperioden basert på samme regnskapsføringsprinsipp som den ytelsesbaserte ordningen. Estimatavvik som oppstår som følge av endringene i forpliktelsene føres over utvidet resultat i den perioden de oppstår. Forpliktelsen verdsettes årlig av uavhengige og kvalifiserte aktuarer. c) Sluttvederlag 19p159 Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. d) Overskuddsdeling og bonusavtaler 19p19 Selskapet regnskapsfører bonuser og overskuddsdeling etter en modell som tar utgangspunkt i overskuddet som allokeres til selskapets aksjonærer med visse justeringer. Avsetning foretas når selskapet er avtalerettslig forpliktet, eller når tidligere praksis har skapt en selvpålagt forpliktelse. 10
3 Finansiell risikostyring 3.1 Finansielle risikofaktorer IFRS7p31 Konsernet blir, gjennom sine aktiviteter, eksponert mot ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko, flytende renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på å minimalisere de potensielle negative effektene som uforutsigbare endringer i kapitalmarkedene kan få på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets finansavdeling identifiserer, måler, sikrer og rapporterer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Styret utarbeider skriftlige prinsipper for den overordnede risikostyringen, og angir skriftlige retningslinjer for spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og øvrige finansielle instrumenter samt investering av overskuddslikviditet. a) Markedsrisiko i) Valutarisiko IFRS7p33a Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD og GBP. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. IFRS7p33b IFRS7p22c Konsernets datterselskaper styrer valutarisikoen slik den oppstår sett ut fra sin egen funksjonelle valuta. Konsernselskapene er pålagt å sikre all vesentlig valutarisiko mot den sentrale finansfunksjon. For å styre valutarisikoen fra fremtidige transaksjoner og balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet valutaterminkontrakter inngått med konsernets sentrale finansfunksjon. Valutarisikoen oppstår når fremtidige transaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er uttrykt i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta. IFRS7p22c Konsernets risikostyringspolicy er å sikre mellom 75 % og 100 % av forventede transaksjoner (hovedsakelig eksportsalg og kjøp av varer) i hver hovedvaluta for de kommende 12 måneder. Om lag 90 % (2012: 95 %) av budsjettert salg i hver hovedvaluta kvalifiserte som svært sannsynlig fremtidig transaksjon for sikringsbokføringsformål. IFRS7 p33a b IFRS7p22c Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Valutaeksponering fra konsernets nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet styres vesentlig gjennom låneopptak i den relevante utenlandske valutaen. IFRS7p40 IFRS7IG36 Dersom NOK i forhold til USD var 11 % sterkere/svakere pr. 31. desember 2013 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et høyere/lavere resultat etter skatt på 362 (2012: 51). Endringen skyldes hovedsakelig valutatap/gevinst i forbindelse med omregning av kundefordringer, finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, gjeldspapirer tilgjengelig for salg og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av lån i USD. Økningen i sensitivitet mot dollarkurs i 2013 i forhold til 2012 skyldes økt i opplåning i USD. Dersom NOK i forhold til GBP var 4 % svakere/sterkere pr. 31. desember 2013 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat etter skatt på 135 (2012: 172). Endringen skyldes hovedsakelig valutagevinst/tap i forbindelse med omregning av kundefordringer, finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, gjeldspapirer tilgjengelig for salg og valuta tap/gevinster i forbindelse med omregning av lån i GBP. 11
ii) Prisrisiko IFRS7 p33a b Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Konsernet er ikke utsatt for risiko knyttet til råvarepriser. For å redusere risiko knyttet til investeringer i aksjer har konsernet som policy å diversifisere investeringene. Diversifiseringen i porteføljen er gjort i samsvar med rammer satt av konsernet. Konsernet har investert i noterte aksjer som inngår i en av følgende tre aksjekursindekser; DAX, Dow Jones, og FTSE-100 UK. IFRS7p40 IFRS7IG36 I tabellen nedenfor vises virkningen av en økning/nedgang i de tre aksjekursindeksene på konsernets resultat etter skatt og på egenkapitalen. Analysen er basert på en forutsetning om en økning/nedgang på 15 % og hvor alle andre variabler er konstante. I tillegg er det forutsatt at samtlige av konsernets investeringer beveger seg tilsvarende den historiske korrelasjonen relatert til indeksen. Innvirkning på resultat etter skatt Innvirkning på egenkapitalen Indeks 2013 2012 2013 2012 DAX +/- 15 % 200 120 290 290 Dow Jones +/- 15 % 150 120 200 70 FTSE-100 UK +/- 15 % 60 30 160 150 Resultatet påvirkes av verdiendring på aksjeinvesteringer klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Egenkapitalen vil i tillegg bli påvirket av verdiendring på aksjeinvesteringen klassifisert som tilgjengelig for salg. iii) Renterisiko på kontantstrøm og virkelig verdi IFRS7 p33a b, IFRS7p22c Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm som delvis motvirkes av bankinnskudd med flytende rente. Fastrentelån utsetter konsernet for risiko for endring i virkelig verdi av lånet. Konsernets retningslinjer tilsier at om lag 60 % av lånene skal være fastrentelån. I løpet av 2013 og 2012 har konsernets lån til flytende rente hovedsakelig vært i NOK og GBP. IFRS7 p22b c Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike senarioer basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse senarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Simuleringen er kun gjennomført for gjeldsposter som representerer hoveddelen av konsernets renteposisjoner. I henhold til simuleringene ville en renteendring på minus eller pluss 0,1 prosentpoeng føre til en forbedring av resultat etter skatt på 41 (2012: 37) eller en reduksjon i resultatet på 34 (2012: 29). For å kontrollere at maksimalt tap er innenfor ledelsens ramme blir simuleringene gjennomført hvert kvartal. IFRS7 p22b c Basert på de ulike scenarioene styrer konsernet den flytende renterisikoen ved bruk av rentebytteavtaler. Slike rentebytteavtaler innebærer at lån med flytende rente økonomisk sett endres til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og bytter disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å ta opp fastrentelån direkte. Gjennom rentebytteavtalene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rentebeløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). IFRS7 p22b c Til tider benytter konsernet seg også av rentebytteavtaler der man mottar fast og betaler flytende rente. Dette for å sikre den fastrenterisikoen som oppstår når konsernet har tatt opp lån til fast rente utover grensen på 60 %. IFRS7p40 IFRS7IG36 Dersom rentenivået hadde vært 0,1 prosentpoeng høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2013 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på 22 (2012: 21). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. Egenkapitalen ville vært 5 (2012: 3) lavere/høyere som et resultat av endring i virkelig verdi på finansielle eiendeler med fastrente klassifisert som tilgjengelig for salg. Dersom 12
rentenivået hadde vært 0,5 prosentpoeng høyere/lavere for lån i GBP pr. 31. desember 2013 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på 57 (2012: 38). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. Egenkapitalen ville vært 6 (2012: 4) lavere/høyere som et resultat av endring i virkelig verdi på finansielle eiendeler med fastrente klassifisert som tilgjengelig for salg. b) Kredittrisiko IFRS7 p33a b IFRS7p34a Kredittrisiko styres på konsernnivå, med unntak av risiko på kundefordringer. Hver lokale enhet er ansvarlig for å håndtere og analysere kredittrisikoen for alle nye kunder før de blir tilbudt normale leverings- og betalingsbetingelser. Kredittrisiko oppstår ved innskudd og derivattransaksjoner i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder herunder utestående fordringer og inngåtte avtaler. Kun finansinstitusjoner med høy kredittverdighet (minimum A ) blir benyttet. Dersom det foreligger uavhengige kredittvurderinger av grossistkunder blir disse benyttet ved fastsettelse av kredittgrenser. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne eller eksterne vurderinger av kredittverdighet i henhold til grenser satt av styret. Konsernet har rutiner for bruk av kredittgrenser og overholdelse av rutinene gjennomgås regelmessig. Salg til sluttkunde skjer mot kontant oppgjør eller bruk av kjente kredittkort. Se note 18 (b) og 21 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. Ingen kredittgrenser ble overskredet i løpet av perioden og ledelsen forventer ikke tap knyttet til mislighold på utestående til grossistkunder. c) Likviditetsrisiko IFRS7p34a Kontantstrømprognoser blir satt opp i de ulike driftsenhetene i konsernet, og aggregeres av konsernets finansavdeling. Finansavdelingen overvåker rullerende prognoser over konsernets likviditetskrav for å sikre at konsernet har tilstrekkelige kontantekvivalenter til å møte driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttete forpliktede lånefasiliteter (note 22) til alle tider slik at konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser (hvis aktuelt) på noen av konsernets lån. Slike prognoser tar hensyn til konsernets planlagte låneopptak, overholdelse av lånebetingelser, overholdelse av interne mål for balansetall og, hvis relevant gjeldende eksterne regulatoriske eller juridiske krav for eksempel valutarestriksjoner. IFRS7p33, 39c IFRS7B11E Overskuddslikviditet i konsernselskaper, ut over det som utgjør nødvendig arbeidskapital, overføres til konsernets finansfunksjon. Finansfunksjonen plasserer ledig likviditet på rentebærende foliokontoer, termininnskudd og i pengemarkedsfond og omsettelige verdipapirer. Valg av instrumenter styres av hensiktsmessige forfall og likviditet for å gi tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til ovennevnte rullerende prognoser. På balansedagen hadde konsernet pengemarkedsfond til en verdi av 6312 (2012: 934), og andre likvide eiendeler til en verdi av 321 (2012: 1400) som likviditetsbuffer for å håndtere likviditetsrisikoen. IFRS7 p39a b Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, og derivatforpliktelser med nettooppgjør, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivatforpliktelser er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er avtalte udiskonterte kontantstrømmer 9. 31. desember 2013 < 3 mnd 2 3 mnd - 1 år 10 1-2 år 2 2-5 år 2 Over 5 år 2 Lån (eksklusive finansielle leieavtaler) 2 112 11 384 25 002 71 457 38 050 Finansielle leieavtaler 639 2 110 1 573 4 719 2 063 Derivater som gjøres opp netto (handelsportefølje 280 10 116 41 og rentebytteavtaler) Leverandør- og annen gjeld 12 543 3 125 11 Finansielle garantier 21 31. desember 2012 9 IFRS7 p39a)b) Beløpene i tabellen er nominelle kontraktsfestede kontantstrømmer med unntak for derivater holdt for handelsformål som er presentert til virkelig verdi. Det følger av dette at beløpene ikke vil stemme med beløpene i balansen. Selskaper kan velge å legge til en avstemmingskolonne og en total som summerer seg til balanseførte beløp hvis de ønsker. 10 Tidsintervallene er ikke bestemt av standarden, men basert på ledelsens valg av tidsintervall basert på hvordan selskapet er styrt. Tilstrekkelige tidsintervaller legges til grunn for å gi leseren tilstrekkelige detaljer og forståelse for selskapets likviditet. 11 Likviditetsanalysen gjelder kun for finansielle instrumenter og derfor er lovfestede forpliktelser utelatt. 13
Lån (eksklusive finansielle leieavtaler) 4 061 12 197 11 575 58 679 38 103 Finansielle leieavtaler 697 2 506 1 790 5 370 2 891 Derivater som gjøres opp netto (handelsportefølje 317 15 81 50 og rentebytteavtaler) Leverandør- og annen gjeld 9 214 2 304 3 Finansielle garantier 10 IFRS7 B10Aa Selskapet planlegger i første kvartal 2014 å betale tilbake 40 000 (2012:null) av selskapets gjeld på 71 457 klassifisert med forfall mellom to og fem år. IFRS7 p39b Konsernets handelsportefølje av derivater med negativ virkelig verdi på 268 (2012: 298) er inkludert i tidsintervallet < 3 mnd. Dette er gjort fordi informasjon om den kontraktsmessige løpetiden ikke er vesentlig for å forstå tidspunktene for kontantstrømmene. Disse kontraktene styres basert på netto virkelig i stedet for forfallsdato. Netto oppgjorte derivater omfatter også rentebytteavtaler som konsernet bruker for å styre konsernets renteprofil. IFRS7 p39b Derivater som gjøres opp brutto er benyttet i sikringsforhold, og vil bli gjort opp innen 12 måneder etter balansedagen. Disse kontraktene medfører udiskonterte inngående kontantstrømmer på 78 756 (2012: 83 077), og udiskontert utgående kontantstrømmer på 78 241 (2012: 83 366). 1p134,135, IG10 3.2 Kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. Som vanlig i bransjen overvåkes kapitalforvaltingen med utgangspunkt i konsernets gjeldsgrad. Gjeldsgraden beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på justert totalkapital. Netto rentebærende gjeld inkluderer all gjeld som det påløper renter på slik den er balanseført minus kontanter og kontantekvivalenter. Justert totalkapital er egenkapitalen som vist i balansen, pluss netto rentebærende gjeld. Konsernets strategi om en gjeldsgrad på mellom 45 % og 50 % og en BB kredittvurdering har vært uforandret fra 2012 til 2013. Gjeldsgraden pr. 31. desember 2013 og 31. desember 2012 fremkommer som følger: 2013 2012 Totale lån (note 31) 126 837 114 604 Minus kontanter og kontantekvivalenter (note 24) (17 928) (34 062) Netto lån 108 909 80 542 Total egenkapital 136 594 92 439 Totalkapital (justert) 245 503 172 981 Gjeldsgrad 44 % 47 % Reduksjonen i gjeldsgrad i løpet av 2013 skyldes i stor grad utstedelse av nye aksjer i forbindelse med oppkjøp av datterselskap (note 26 og 39). 14
3.3 Vurdering av virkelig verdi Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: IFRS13p76 Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1). IFRS13p81 Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt på nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2). IFRS13p86 Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) (nivå 3). IFRS13 p93(b) Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld som er målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2013. Se note 16 for opplysninger om fast eiendom som er målt til virkelig verdi og note 25 for opplysninger om avhendingsgrupper som måles til virkelig verdi. Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Handelsporteføljen Valutaderivater 250 111 361 Verdipapirer eiendom 8 522 8 522 Verdipapirer varehandel 3 298 3 298 Derivater benyttet til sikring Rentederivater 408 408 Valutaderivater 695 695 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Egenkapitalinstrumenter Eiendomsbransjen 13 369 13 369 Varehandel 5 366 5 366 Gjeldsinstrumenter Sertifikater og obligasjoner uten pant 210 210 Preferanseaksjer 78 78 Fastrentepapirer 347 635 Sum eiendeler 30 843 1 700 111 32 654 Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Valutaderivater holdt for handelsformål 268 268 Betinget vederlag (fra oppkjøp) 1 500 1 500 Derivater benyttet til sikring Renteinstrumenter 147 147 Valutainstrumenter 180 180 Sum forpliktelser 595 1 500 2 095 15
IFRS7 p27ba Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2012. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Handelsporteføljen Valutaderivater 321 321 Verdipapirer eiendom 4 348 4 348 Verdipapirer varehandel 3 624 3 624 Derivater benyttet til sikring Rentederivater 269 269 Valutaderivater 606 606 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Egenkapitalinstrumenter Eiendomsbransjen 8 087 8 087 Varehandel 6 559 6 559 Gjeldsinstrumenter Sertifikater og obligasjoner uten pant 264 264 Sum eiendeler 22 618 1 460-24 078 Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Valutaderivater holdt for handelsformål 298 298 Derivater benyttet til sikring Renteinstrumenter 132 132 Valutainstrumenter 317 317 Sum forpliktelser 747 747 IFRS13p93c) Det var ingen overføringer mellom nivå 1 og 2 i løpet av året. IFRS13p91 (a) Finansielle instrumenter på nivå 1 Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er markedspris på balansedagen. Et marked betraktes som aktivt dersom markedskursene er tilgjengelige enkelt og regelmessig fra en børs, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Disse instrumentene er inkludert på nivå 1. Instrumenter inkludert på nivå 1 omfatter primært børsnoterte egenkapitalinstrumenter klassifisert som holdt for handelsformål eller tilgjengelig for salg. (b) Finansielle instrumenter på nivå 2 Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og baserer seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert på nivå 2. Dersom én eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert på nivå 3. Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter inkluderer: Notert markedspris eller tilbudt pris for tilsvarende instrumenter. Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve. Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed valuta er bestemt ved nåverdien av forskjellen mellom avtalt terminkurs og terminkursen for valutaen på balansedagen multiplisert med kontraktens volum i fremmed valuta. Ved beregning av nåverdi er det benyttet balansedagens relevante rente. Andre teknikker, slik som diskonterte kontantstrømmer, er benyttet for å fastsette virkelig verdi på de resterende finansielle instrumentene. 16
Merk at alle de resterende estimatene på virkelig verdi er inkludert på nivå 2 med unntak av visse terminkurser for valuta som er forklart under. (c) Finansielle instrumenter på nivå 3 IFRS13p93e) Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert på nivå 3 pr. 31. desember 2013 12. Betinget vederlag ved oppkjøp Derivater til virkelig verdi over resultatet Sum 1. januar 2013 - - - Oppkjøp av datterselskapet Your Shoes Group 1 000-1 000 Overføringer fra nivå 2-115 115 Resultatført gevinst og tap 500 (4) 496 31. desember 2013 1 500 111 1 611 IFRS 13p93(e)(i) Sum resultatført gevinst og tap i perioden for eiendeler som er i behold på balansedagen på linjen "Netto andre (tap) gevinster" 500 (4) 496 IFRS 13p93(f) Endring I urealisert gevinst og tap i perioden for eiendeler som er i behold på balansedagen 500 (4) 496 Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert på nivå 3 pr. 31. desember 2012. Derivater til virkelig verdi over resultatet Sum 1. januar 2012 62 62 Investeringer i perioden Oppgjort i perioden (51) (51) Overføring fra nivå 2 Overføring til nivå 2 IFRS13p93e i Resultatfør gevinst og tap (11) (11) Gevinst eller tap ført over utvidet resultat 31. desember 2012 IFRS13p93f Sum resultatført gevinst og tap i perioden for eiendeler som er i behold på balansedagen på linjen "Netto andre (tap) gevinster" (11) (11) IFRS13p93f Endring I urealisert gevinst og tap i perioden for eiendeler som er i behold på balansedagen i IFRS13p93h Konsernet overførte i 2013 en terminkontrakt i fremmed valuta holdt for handelsformål fra nivå 2 til nivå 3. Dette skyldtes at motparten kom i finansielle vanskeligheter noe som resulterte i en vesentlig økt diskonteringsrente på grunn av økt motpartsrisiko, noe som ikke er basert på observerbare data. IFRS13p93h ii En endring i kredittrisikopåslaget på +/- 5 % vil påvirke resultatet med 20. 12 Ytterligere linjer lagt inn i denne publikasjonen som ikke finnes i den engelske utgaven. 17
3.4 Nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser a) Finansielle eiendeler IFRS7p13C Eiendelene nedenfor kan motregnes eller inngår i nettooppgjørsavtaler eller lignende. Beløp som ikke er nettopresentert i balansen 31. desember 2013 Brutto finansielle eiendeler Finansielle forpliktelse r som er nettoført Netto finansielle eiendeler i balansen Finansielle instrumenter Mottatt kontantsikkerhet Netto Derivater som eiendeler 1 939 (475) 1 464 (701) - 763 Kontanter og -ekvivalenter 18 953 (1 025) 17 928 (5 033) - 12 895 Kundefordringer 18 645 (580) 18 065 (92) - 17 973 Sum 39 537 (2 080) 37 457 (5 826) - 31 631 31. desember 2012 Brutto finansielle eiendeler Finansielle forpliktelse r som er nettoført Netto finansielle eiendeler i balansen Finansielle instrumenter Mottatt kontantsikkerhet Netto Derivater som eiendeler 1 801 (605) 1 196 (535) - 661 Kontanter og -ekvivalenter 34 927 (865) 34 062 (2 905) - 31 157 Kundefordringer 17 172 (70) 17 102 (58) - 17 044 Sum 53 900 (1 540) 52 360 (3 498) - 48 862 18
(b) Finansielle forpliktelser IFRS7p13C De finansielle forpliktelsene nedenfor kan motregnes eller inngår i nettooppgjørsavtaler eller lignende. Beløp som ikke er nettopresentert i balansen 31. desember 2013 Brutto finansielle forpliktelser Finansielle eiendeler som er nettoført Netto finansielle forpliktelser i balansen Finansielle instrumenter Mottatt kontantsikkerhet Netto Derivater som forpliktelser 1 070 (475) 595 (276) - 319 Kassekreditt 3 675 (1 025) 2 650 - - 2 650 Leverandørgjeld 9 563 (580) 8 983 (62) - 8 921 Sum 14 308 (2 080) 12 228 (338) - 11 890 31. desember 2012 Brutto finansielle forpliktelser Finansielle eiendeler som er nettoført Netto finansielle forpliktelser i balansen Finansielle instrumenter Mottatt kontantsikkerhet Netto Derivater som forpliktelser 1 352 (605) 747 (182) - 565 Kassekreditt 7 329 (865) 6 464 (2 947) - 3 517 Leverandørgjeld 9 565 (70) 9 495 (28) - 9 467 Sum 18 246 (1 540) 16 706 (3 157) - 13 549 IFRS7p13C De finansielle eiendelene og forpliktelsene ovenfor som er omfattet av nettooppgjørsordninger eller lignende, kan gjøres opp netto om begge parter i avtalen ønsker dette. I motsatt fall blir eiendelene og forpliktelsene gjort opp brutto. Hver av partene i ordningen kan kreve nettooppgjør ved mislighold fra den andre part. I henhold til vilkårene i avtaleverket utgjør mislighold blant annet manglende oppgjør ved forfall, manglende overholdelse av andre plikter i avtaleverket (utover betaling) dersom slik overholdelse ikke er godtgjort innen en frist på fra 30 til 60 dager etter motparten er notifisert eller ved konkurs. 19