Vår ref.: Deres ref.: (Deres ref.: 15/3186) Oslo, 9.desember 2015

Arbeids - og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår ref.: Deres ref.: (Deres ref.: 15/3186) Oslo, 9.desember 2015 Høring vedrørende endringer i forskrift om HMS kort for bygge- og anleggsplasser, forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge og anleggsplasser (Byggherreforskriften) tiltak for å motvirke misbruk. (Deres ref.: 15/3186) Innledning HMS kortet er et viktig virkemiddel i arbeidet med seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen. For at ordningen skal fungere etter hensikten må det gjøres grep som hindrer misbruk. Samtidig er det viktig å utnytte de mulighetene som ligger i HMS kortet til ytterligere utvidelser / forbedringer av ordningen. Ikke minst har HMS kortet en helt sentral plass i den nye sentrale godkjenningsordningen som kommer på plass fra 1. januar 2016. Denne bygger på rapporten Enkelt å være seriøs, som en samlet byggenæring står bak; http://www.bnl.no/globalassets/dokumenter/rapporter/rapporten_enkeltavareserios_.pdf BNL vil fornye og forbedre ordningen med HMS kort HMS kort er et svært viktig tiltak for å fremme seriøsitet i byggenæringen. BNL er derfor glad for at departementet foreslår tiltak som skal hindre misbruk av HMS kort. Samtidig mener BNL at det er på tide å forenkle og forbedre prosessen med å få et HMS kort utstedt. Det foregår en rekke spennende digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. BNL mener at registrering i offentlige register og søknad om HMS kort bør bli et prosjekt som viser hvordan offentlig sektor kan samhandle for å forenkle og fornye tungvinte prosesser. Målsetningen må være at når alle offentlige registreringer er på plass, identifikasjon av arbeidstaker gjort, så sendes det en elektronisk bekreftelse tilbake til bedriften som har søkt om HMS kort for arbeidstakeren om at alt er ok. Deretter bekrefter bedriften elektronisk at arbeidstakeren fortsatt skal jobbe for dem og sender denne til kortutsteder som deretter setter kortet i produksjon. Dermed slipper man fordyrende mellomledd og kortet kan utstedes i løpet av få dager. Dagens søknadsprosess om HMS kort kan dermed avvikles. BNL er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Byggenæringens Landsforening Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon 23 08 75 00 Organisasjonsnummer 983 060 463 E-post firmapost@bnl.no / www.bnl.no

2 Utenlandske arbeidstakere Et utenlandsk foretak som får kontrakt i Norge, må først foreta nødvendige registreringer i offentlige register, deretter må skjema RF 1199 sendes SFU (Sentralskattekontoret for Utenlandssaker) Normal behandlingstid på dette skjema skal etter de eksisterende retningslinjer behandles i løpet av 2 uker. Deretter sendes skjema pr post tilbake til det utenlandske foretaket. Når dette er på plass må arbeidstaker til Norge for ID kontroll og etablering av D / F nummer. BNL mener at det bør være et mål i løpet av 2016 å få ned saksbehandlingstiden på RF 1199 til en uke. En utenlandsk arbeidstaker som kommer hit for første gang må møte opp ved et av 41 skattekontor for identifikasjon. Når identifikasjon er foretatt, skal det etableres F nummer eller D nummer. Arbeidstaker må få etablert et D nummer, dersom han / hun skal arbeide her i kortere tid enn 6 måneder. Skal han/ hun være her i lengere tid en 6 måneder, må det etableres et F nummer. Normalt tar det, etter det BNL har fått opplyst fra Skatteetaten, 9 dager å få et F nummer og 5 dager å få et D nummer, fra en av de skattekontorene som har hjemmel til å etablere dette. I tillegg kommer tiden det tar å sende dokumentene pr post. Men den gruppen som skal ha en F nummer, er det et langt raskere alternativ å møte opp til ID sjekk hos SUA (Servicekontor for utenlandske arbeidstakere). Her etableres F nummer i løpet av to dager. BNL mener at det må etableres et hurtigspor for etablering av D / F nummer for alle arbeidstakere som kommer til Norge for å jobbe i byggenæringen. Dette er viktig med tanke på kravet om at alle arbeidstakere skal ha HMS kort fra første dag på byggeplass. Når F / D nummer er etablert, må så arbeidsgiver ta bilde av arbeidstaker når bedriften søker om HMS kort.

3 BNL mener at det må foretas endringer i denne prosessen som sikrer at tiden det tar fra man starter registreringen i offentlige register og til HMS kort er utstedt forkortes. I en slik mer effektiv prosess er det viktig å ivareta de grunnleggende krav til sporbarhet, transparens og sikker ID kontroll. Skattekontorene må gis hjemmel til å ta bilde av arbeidstakeren i forbindelse med identifikasjon. Dette vil gjøre det vanskeligere å fuske med bilde og identitet i ettertid. Dette bildet skal kun brukes ifm. utstedelse av HMS kort. Når D / F nummer er etablert, sendes dette elektronisk sammen med bildet og offentlige registreringer til arbeidsgiver som bekrefter ansettelsesforholdet. Den samlede informasjonen sendes videre til kortutsteder, som i løpet av et par dager bør kunne få utstedt HMS kort. Målsetningen må være at arbeidstaker har HMS kort i hende senest en uke etter at han / hun har møtt opp til identifikasjon. BNL mener at et nytt system for utstedelse av HMS kort må være på plass senest 1.1.2017 Nærmere om forslagene i høringen BNL har de siste årene arbeidet for at det skal bli mulig å kunne sjekke HMS kortet i sanntid opp mot offentlige register. Bakgrunnen for dette har vært et ønske om å gjøre det lettere for bedriftene å sjekke om HMS kortene faktisk er gyldige. I dag er det for mye juks og misbruk av ordningen med HMS kort, derfor er forslagene som Arbeids- og sosialdepartementet har fremmet viktige tiltak men ikke tilstrekkelige for å gjøre det enkelt å være seriøs og vanskelig å være useriøs. BNL vil i tillegg til de forslag som er fremmet i høringsutkastet foreslå at; HMS-kortet skal følge person, dvs. ett kort pr person. Kun hovedarbeidsgiver skal påføres HMS-kortet. Kvalifikasjoner skal påføres HMS-kortet. De to første kulepunktene er omtalt nedenfor under relevante punkter i høringen. Forslag om at kvalifikasjoner skal påføres HMS kortet. BNL mener at dagens HMS kort må suppleres med opplysninger om kvalifikasjoner for å synliggjøre at arbeidstakeren er kvalifisert for det arbeidet som gjøres. Men kvalifikasjoner menes de formelle kvalifikasjonene som fra relevant offentlig godkjent utdanning, inkludert formelt godkjent realkompetanse. Dette bør framkomme direkte av kortet. Sjekk av kompetanse gjennom HMS kortet er også helt sentralt i byggenæringens forslag til ny sentral godkjenningsordning. Gjennom å registrere kompetanse i HMS kortet, vil også de byggherrer og entreprenører som stiller krav om en andel fagarbeidere på prosjektet, lett kunne sjekke om leverandøren følger opp kravene. Videre bør kortet etter BNLs oppfatning gi mulighet for elektronisk tilgang til informasjon om ulike sertifiseringer for de myndighetspålagte krav til HMS kompetanse til bruk for myndighetenes tilsyn og kontroll. En viktig forutsetning for at forslaget om at kvalifikasjoner skal påføres HMS kortet er at det opprettes et sentralt offentlig register som registrerer kvalifikasjoner.

4 BNL mener at departementet må komme tilbake med de nødvendige endringer i forskrift om HMS kort å bygge og anleggsplasser når et slikt offentlig register over kvalifikasjoner er på plass. BNLs kommentarer til høringsforslaget nedenfor følger innholdsfortegnelsen i høringsbrevet. 2.2 Nærmere om identitetskontroll ved utstedelse av kort Departementet foreslår ingen endringer når det gjelder reglene for identitetskontroll. Departementet viser til at det følger av forskriftene at det ligger til arbeidsgiver (virksomheten) å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstaker før bestilling av HMS kort. Kontrollen er begrenset sammenlignet med den id kontrollen som skjer ved utstedelse av pass, bankkort eller førerkort. Den viktigste forskjellen er at det ikke kreves personlig fremmøte hos kortutsteder. BNL vil bemerke at det ikke kreves personlig fremmøte ved fornyelse av bankkort. I disse tilfellene får som regel kunden bare tilsendt nytt bankkort, når gyldighetstiden har gått ut. Det er ikke oppstilt selvstendige registreringsplikter knyttet til HMS kortet i bygge og anleggsbransjen. Virksomheter og arbeidstakere må oppfylle plikten til være registrert i Enhetsregisteret, (kun renholdsvirksomheter), Folkeregisteret, Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Bemanningsforetakregisteret. I hvilken utstrekning de ulike registreringspliktene gjelder i det enkelte tilfellet, følger av regelverket for det enkelte register. Men BNL vil peke på at det et for utenlandske arbeidstakere kreves personlig oppmøte for id kontroll ved et av 41 ulike skattekontor her i landet, for å få såkalt D nummer eller F nummer om arbeidstakeren skal være lengere enn 6 måneder. Denne plikten følger ikke av HMS kort ordningen, men er et tiltak for å hindre at en utenlandsk arbeidstaker urettmessig får tildelt D nummer / F - nummer. BNL har fått tilbakemeldinger om at det for utenlandske foretak som skal ha med seg arbeidstakere til prosjekter i Norge, må påregne i alle fall 6 8 uker for å få D nummer, før virksomheten kan søke om HMS kort for arbeidstakeren. Det er derfor viktig at det legges til rette for raskere prosessen for tildeling av D nummer, som samtidig ivaretar de grunnleggende krav knyttet til sikker identifikasjon. På kort sikt mener BNL Skatteetaten må gjennomgå egne administrative rutiner for behandling av skjema RF 1199 og utstedelse av D nummer og F nummer. Det er i dag en mulighet til å få utstedt F nummer i løpet av 2 dager på SUA. BNL ber departementet om å etablere et slik hurtigspor snarest for alle som søker om D nummer og F nummer, for seinere å søke om HMS kort. I løpet av 2016 bør det etableres et nytt forenklet og forbedret system for HMS kort, som beskrevet innledningsvis.

5 3 Bestilling av HMS kort 3.1 Forslag til presisering av at bestiller av HMS kort må være ansatt i eller innehaver av virksomheten. BNL har ingen merknader til forslaget. 4 Kortets gyldighetsperiode 4.1 To års gyldighet BNL mener at det er et svært viktig tiltak at det gjøres mulig for bedriftene å sjekke HMS kortene i sanntid. Men en følge av at kortene hele tiden kan sjekkes opp mot at de nødvendige offentlige registreringspliktene er oppfylt, gjør at det er et betydelig mindre behov for å skulle fornye HMS kortene med den samme hyppighet som gjelder i dag. BNL mener derfor at kortenes gyldighetsperiode bør kunne utvides til fem år. 5 Tiltak for å motvirke misbruk 5.1 Innledning 5.2 Innlevering BNL støtter tydeliggjøring av reglene om innlevering av HMS kort. Men BNL vil samtidig peke på at dette skal gjelde når arbeidsforholdet til hovedarbeidsgiver avsluttes eller bedriften legges ned. BNL mener at det kun skal utstedes et kort pr arbeidstaker i byggenæringen. På dette kortet er hovedarbeidsgiver oppført. I tillegg bør det legges til rette for at man i sanntidssjekken kan legges til rette for å kunne lese hvilke bi arbeidsgivere som arbeidstakeren har. 5.3 Inndragning Departementet foreslår en utvidet adgang til å inndra HMS kort når de ikke er gyldige. Med "ikke gyldige" menes både at gyldighetsperioden er utløpt eller fordi virksomheten er opphørt. Men også de tilfeller hvor det oppdages at kort er utstedt på grunnlag av uriktig identifikasjonspapirer, bruk av kort utstedt av andre og falske kort. BNL støtter denne innskjerpingen. BNL etterlyser midlertid en klargjøring av konsekvensene av å få inndratt HMS kortet. Slik BNL oppfatter forslaget innebærer dette at den som får inndratt sitt kort får arbeidsnekt og må forlate byggeplassen. Men spørsmålet blir deretter om hvilke konsekvenser dette skal få med hensyn til rett til lønn. BNL legger også til grunn at arbeidstaker som har glemt HMS kort, må kunne få utlevert lånekort for den aktuelle dagen.

6 5.4 Innstramming i adgangen til å arbeide uten HMS-kort i søknadsperioden - krav om å ha HMS-kort fra første arbeidsdag BNL støtter forslaget om at det innføres et krav om HMS-kort fra første arbeidsdag. Dette praktiseres av mange entreprenører i dag og er også i tråd med det råd BNL gir i Veileder for valg av seriøse aktører. Etter at myndighetene har åpnet for at arbeidsgivere kan forhåndsregistrere arbeidstakere i AA-registeret 30 dager før arbeidstakeren starter å arbeide, er en viktig hindring for å kunne kreve HMS-kort fra dag 1, fjernet. RF-1199 - Opplysninger om kontrakt, oppdragstaker og arbeidstakere, som også må være sendt inn til Sentralskattekontoret for utenlands saker, kan sendes inn på forhånd (måneder på forhånd) både av oppdragsgiver og av oppdragstaker. Selv om BNL støtter forslaget fra departementet, mener likevel BNL at det er viktig at det stadig jobbes med hvordan registreringspliktene i offentlige register og ID kontrollen kan forbedres slik at det blir enklere å være seriøs. Utlendinger som kommer til Norge for å arbeide i Norge må møte opp personlig hos Skatteetaten for å få et norsk identitetsnummer. Dette kravet skyldes behovet for å motvirke problemet med falske identiteter. Det er da heller ikke urimelig med en viss forberedelse når man kommer til et nytt land for å jobbe. Dagens utfordring er derimot at det samlet sett kan ta 6 8 uker før registreringene er på plass. BNL mener det må iverksettes tiltak for å gjøre denne prosessen raskere. Det vises til merknadene under pkt. 2.2 For service personale som i utgangspunktet ikke utfører bygge- og anleggsarbeid, men som er innom en byggeplass for å ta service på maskiner og utstyr, bør departementet vurdere om kravet til HMS-kort er relevant. Uansett gjelder regelen om at alle som arbeider i Norge må ha skattekort, som viser hvor mye skatt arbeidsgiveren skal trekke før lønnen utbetales. For den som oppholder seg i Norge og er utsendt av utenlandsk arbeidsgiver skal arbeidsgiver rapportere arbeidsoppdraget og arbeidstaker må gjennomføre en id kontroll. Ingen slipper unna, i det minste og måtte skaffe seg et D-nr. for å jobbe lovlig i Norge. 5.5 Adgang til å kontrollere HMS-kortenes gyldighet i sanntid gjennom oppslag i offentlige registre 5.5.1 Bakgrunn For å bedre kontrollen med at utstedte HMS-kort faktisk fyller vilkårene i forskriftene, har tilsynsmyndighetene tatt i bruk en teknisk løsning med såkalt sanntidskontroll av registerpliktene. Tilsynsmyndighetene og enkelte andre kontrolletater kan via en egen web-side gjøre søk/oppslag og få opplyst status for registerpliktene. Slik kan det til enhver tid kontrolleres om det enkelte HMS-kortet fortsatt er gyldig. Samtidig er det mulig for bedriftene å gjøre HMS kortet elektronisk lesbart. Mange bedrifter bruker det i dag som en del av en adgangskontroll og for å sjekke at arbeidstakeren har noe på

7 den aktuelle bygge eller anleggsplass å gjøre. Men bedriftene kan ikke få sjekke om HMS kortet faktisk er gyldig. 5.5.2 Om forholdet til EØS-retten For å kunne opprettholde ordningen med HMS-kort, er det etter departementets vurdering avgjørende at den fortsatt har en klar begrunnelse i HMS-hensyn. Ordningen er både regulert, og innrettet i praksis, som et offentligrettslig krav om HMS-kort, pålagt arbeidsgivere og selvstendige oppdragstakere. Det er arbeidsgiveren, og ikke den enkelte arbeidstaker, som er pliktsubjektet. 5.5.3 Departementets forslag BNL støtter departementets forslag om at det innføres en adgang til å kontrollere HMS - kortene gjennom sanntidsoppslag i offentlige registre. BNL støtter også at adgangen til å kontrollere kortene i sanntid begrenses til private næringsdrivende som har HMS-ansvar i form av plikter etter arbeidsmiljøloven og forskrifter gitt i medhold av loven. BNL understreker at det er svært viktig at HMS-kortordningen opprettholder sin begrunnelse i HMS-hensyn og dermed fortsatt vil være forenelig med EØS-retten. 5.5.4 Nærmere om hvordan sanntidskontroll fungerer, taushetsplikt mv. BNL støtter forslaget. 6 HMS-kort for ansatte i renholdsvirksomheter som utfører arbeid på byggeplasser BNL har ingen kommentarer. 7 Oversiktslister etter byggherreforskriften 7.1 Krav om elektronisk føring av oversiktslister 7.1.2 Bakgrunn Hensikten med føring av oversiktsliste er i byggherreforskriften 15 kun knyttet til koordinering; «Som ledd i koordineringen skal det føres en oversiktsliste over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen». Kravet om oversiktslister gir en viktig del av grunnlaget for det koordineringsarbeidet som skal gjennomføres etter byggherreforskriften og det er av sentral betydning at arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø koordineres. BNL har forståelse for at det av tilsynsmyndighetene kan oppleves som vanskelig tilgjengelig og ikke tilfredsstiller behovet for å få oversikt over hvem som er på byggeplassen. 7.1.3 Departementets forslag

8 Det er etter BNLs vurdering ikke presist når departementet skriver at oversiktslisten gir en oversikt over «hvem som til enhver tid er tilstede på bygge- eller anleggsplassen». Kravet er at listen skal gi oversikt over alle som utfører arbeid på plassen. Men det er ikke noe krav om å føre personer ut av listen når de forlater byggeplassen. Det er heller ikke noe formelt krav om adgangskontroll på bygge- og anleggsplasser. Bygge- og anleggsplasser er svært dynamiske, arbeidstakere kommer og går hele dagen. BNL mener at høringsnotat framstår slik at departementet blander sammen behovet for oversikt over arbeidstakere i et beredskapsperspektiv, behov for tilgang til oversikt over hvem som er på byggeplassen for kontroll- og tilsynsetater og med kravet om oversiktslister som et ledd i koordinering av arbeidet på byggeplass. Arbeidsgivere må ha oversikt over arbeidstakere i områder hvor det ut fra beredskapshensyn må være kontroll med hvem som er «inne» og «ute», typisk eks. på dette er tunneler. Slik sett hadde det vært mer presist om byggherreforskriften ble presisert til at hensikten med føring av oversiktslister er å legge til rette for en effektiv kontroll av at alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen er lovlige arbeidstakere i lovlige virksomheter. Siden kravet til behandling av personopplysninger i 11 i Personopplysningsloven er at: «Personopplysningene som behandles bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, og er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen» er det problematisk at det uttrykkelige formålet med oversiktslisten er koordinering, mens listene i praksis brukes til kontroll. BNL er enig med departementet i at elektronisk føring av oversiktslistene vil effektivisere kontrollene og tilsyn på bygge- og anleggsplass, men mener at det er nødvendig å presisere formålet med oversiktslistene til også å legge til rette for en effektiv kontroll av at alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen er lovlige arbeidstakere i lovlige virksomheter. BNL mener likevel at departementet må foreta en ytterligere vurdering av om det er hensiktsmessig å stille krav om at også mindre arbeidsplasser skal føre oversiktslister elektronisk. 7.2 Krav om oppføring av fødselsnummer 7.2.1 Bakgrunn Byggherreforskriften krever i dag at oversiktslisten skal inneholde navn og fødselsdato på alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Krav om oppføring av fødselsnummer (fødselsdato og personnummer) i oversiktslistene er et av tiltakene som følger av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Tiltaket kommer som en følge av at blant andre Oslo kommune har avdekket omfattende forekomster av uriktig identifisering i forbindelse med kontroller på kommunens byggeplasser.

9 Departementet mener at det er behov for en innskjerping når det gjelder hvordan oversiktslistene føres. Bakgrunnen er omfattende juks som er avslørt i forbindelse med kontroller som blant annet Oslo Kommune har utført. BNL mener at det er viktig med tiltak som kan bidra til å avsløre juks med HMS kortene. Men BNL er skeptisk til forslaget fra departementet om at hele personnummeret skal måtte føres i oversiktslistene. BNL mener at nytten av dette tiltaket må veies opp mot faren for identitetstyveri. I en slik sammenheng framstår det som mindre risikofylt at det pålegget å føre kortnummeret på HMS kortet i oversiktslisten. BNL mener at kortnummeret på HMS kortet må føres på oversiktslistene og går mot at personnummeret / D nummer skal føres på listen. 8 Økonomiske og administrative konsekvenser BNL registrerer at departementet mener at forslaget antas ikke å ha økonomiske konsekvenser. BNL vil påpeke at forslagene både vil kreve mindre investeringer i nødvendig utstyr fra bedriftenes side. Vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening