Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET. Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund



Like dokumenter
Nr. 11/83 ARSMELDING 1982 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET

Dis trictslaboritorir. DiSTRIKTSLABORATORIET Alesund ARSMELDING FISKERIDIREKTOMTETS KONTROLLVERK. Postboks 168. Nr. 1/84 ALESUND -.

'/g6. Arsrnelding 1985 Fiskeridirektoratets Kontrollverk Distriktslaboratoriet i Alesund

1984. NR. I0 ÅRSMELDING Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet

fi~bllle~u~i19 lybb >I87 Fiskeridirektoratets Kontrollverk Distriktslaboratoriet i Alesund

E.'1rjk-c?r-i~:i1 r-t.ktorat.et.r i/crr-ii r<:ji.1.vi.rk. I) I~ t I- 1. k t ::: a l:, o j - a t- o I- J, e t A.l E, x: 11 r-t <-j

NR. 4/ 1985 ÅRSMELDING Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet TROMS0

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø,

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Fiskeslag Sesong Anvendelse

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Akvafakta. Prisutvikling

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Ff CKERI DI REKTOWTETS KONTROLLVERK. Nordland di strikt

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

DEL 1 GENERELL HISTORIKK OG METODER 2 DEL 2 TABELL OVER OFFISIELLE NORSKE OMREGNINGSFAKTORER FOR FISK. 6

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

Rapport nr. Å FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

Vedlegg II. OMTALT UNDER PUNKT 1(c) I ARTIKKEL 6 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER. Artikkel 1. Tabell 1. HS posisjon HS nr.

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

TOTALREGNSKAP FOR FISKE

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRES I -~ØLT SJØVANN OG I IS. II b

Fiskeri og havbruk 2003

Prisfall på over 40% fra toppen i Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

1. Godkjenning av eksportører. Godkjenning som eksportør etter denne paragraf omfatter eksport av alle slags fisk og fiskevarer.

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)

NORSKE OMREGNINGSFAKTORER

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Fiskeriverksemd i Hordaland

Varenr År fra År til Varebetegnelse Mengder SITC Uspesifiserte varer, tollbare Kg Proviant Kg

FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK Nordland distrikt Distriktskontor - Laboratorium

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

Melding om fisket uke 13/2014

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Melding om fisket uke 24-25/2011

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

Rapport nr. 003/58 VARESTRØMANALYSE Biprodukter fra fisk og reker


Status tollkvoter til EU Uke 24

Status tollkvoter til EU Uke 22

Status tollkvoter til EU Uke 6

Status tollkvoter til EU Uke 50

Status tollkvoter til EU Uke 44

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post:

Melding om fisket uke 38/2014

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK

j p gg Produktinformasjon

FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR

Fryst lettsaltet seifilet De1 2: Dokumentasjon av kvalitet. Testproduksjon/innledende forsøk

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

NATURELL. Holdbarhet: 10 dager fra pakkedato. Oppbevaring: kjølevare 0-4 C

Melding om fisket uke 45-46/2011

Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK

Status tollkvoter uke 4

EMILSEN FISK AS UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Strategi Riktig Laks!

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 12

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2012

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Mange gode drivkrefter

Transkript:

Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund

OVERSIKT OVER ANALYSERTE PRØVER I 1981 Ferske fiskeprodukter Antall prøver Antall analyser Brisling Håbrann Hyse Laks Lange 2 Makrell Mussa Sild Sildefilet Sei Seifilet Stavsildfarse Seifilet pakket i gassatm. (02/C02 atm.)?k Torskefilet pakket i gassatm. (02/C02 atm.) i Clrretrogn Frosne fiske~rodukter Ferskvannskreps Fiskefarse Kveite S j Øtunge Stavsildfarse Stavsildfilet Torsk Rogn A1 Alf ilet

RØkte fiskevarer HardrØkt makrell 2) Peppermakrell 2 ) RØkt sild 2) Antall prøver Antall analyser Reker Frosne kokte reker Pellede frosne reker Krabbe Kokt, frossen krabbe Fylte skjell, frossen Kokte krabbeklør, frossen Muslinger Blåskjell 1) Hjerteskjell 1) Kokte blåskjell l) MytitotoksinundersØkelser. UndersØkelsen utført av Institutt for næringsmiddel hygiene.nvh. 2) HistaminundersØkelse. UndersØkelsen utført av Sentrallaboratorium, Bergen.

Klippfisk Antall pr@ver Antall analyser Torsk Brosme Ryggbeinssei Sei Saltfisk Hyse Sei Torsk Akkar Brosme Cuttle f ish (blekksprut) Flyndre Hyse Kolmule Malt tørrfisk (hundefor) Sei Torsk TØrrfisk - tabletter Tran/ oljer Avfallsprodukter fra iselmelproduksjon Brislingolje Fiske01 je Hval01 je Industritran Kveiteleverolje

ÿ ran/ oljer forts. Antall prdver Antall analyser Medisintran (tvungen kontr) 106 Medisintran (frivill.ana1) 4 Mineraloljeblanding 2 4 Seitran 1 1 Tran 53 75 nærtran Industriråstoff (mel og olje) Fabrikkråstoff Lodde Fiskemel av fil6avskjær Iseimel Rekepulver Prdver for innhold av medisinrester i oppdrettsfisk. Lever av laks/ regnbueørret 4 2 42 Fiskepatologiske prgvemateriale Laks Laksesmolt Laksegjeller Blålange Sei Torsk G3rret

Diverse prøver Alkoholbestemmelse Antall prøver Antall analyser Dyref ett Fiskemager Overflatekontaminert klippfisk (torsk) Slog fra oppdrettsørret Distriktslaboratoriet har i 1981 mottatt 1 174 prøver og utført 3 432. analyser.. Totalt

Oversikt over utforte bestemmelser Antall Alkoholbestemmelse Aske Bakteriologiske undersøkelser for fiskepatogene mikrober Coliforme baktetier Destillasjonsrest E. coli Egenvekt Farge Fekale coliforme Fekale streptokokker Fettfritt tørrstoff Forsåpningstall Frie fettsyrer Histologiske.undersØke1ser Histamin Indol Jodtall Kalor iumhold Koagulasepositive staphylokokker Kreisstall KvikksØlv Peroksydtali PH Påvisning av tetracycliner Påvisning av sulfonamider Refraksjonsindex Kefraktometrisk jodtall Råfett Råprotbrrt Saltbestemmelse Smuss S tivnepunk t Sulfittreduserende klostrider.( TMA - N mm. - O Torrymetertall

Totalt antall levende bakterier Tot. fl. N. Uforsepbart Vannbestemmelse Vitamin A /Tintometertall

Orientering om laboratorievirksomheten 1981... Foruten analyseoppgaver for Kontrollverket og frivillige analyser fra næringer har en i en viss utstrekning påtatt seg kartleggingsoppdrag og andre spesielle undersøkelser. I dette kontrolldistriktet landes det årlig store mengder bankfisk. Denne fisken landes i fersk, iset tilstand. Stigende oljeutgifter og sviktende ressursgrunnlag for bankflåten, har resultert i stadiq lenore turer. --- -. -. Ved laboratoriet er det foretatt et pilotfors~k med sikte på å klarlegge banklinefiskens holdbarhet ved langtidslagring i is. Rapport med resultater av undersøkelsen er under utarbeidelse. Laboratoriet startet våren 1981 opp med en regional kartlegging av kveis, Phocanema deci~iens, ---- i torskefilet. Hensikten med undersøkelsen er å få en oversikt over infeksjonsgraden og frekvensen. Et relativt snevert område utenfor Alesund er undersøkt flere ganger over tid. Det er foretatt 26 praveuttak med undersøkelse av 90 fileter ved hvert uttak.,- Undersokelsen avsluttes i april 82 (årssyklus). Mytilotoksin - ------------m----- i blåsk lell. --m I april 1981 ble det registrert relativt store mengder mytilotoksin i blåskjell flere steder i Romsdal og på NordmØre. I samråd med byveterinærlaboratoriet i Molde, ble det fra vår side foretatt en innsamling av skjell fra noen skjelldyrkingsanlegg på Sunnmore. PrØvene ble analysert ved instituttet for Næringsmiddelhygiene, N.V.H. Og resultatene viste at det fra de fire undersokte lokalitetene ble påvist mengder på fra under 200 til 365 ME/100 g sk jellmat.

Fiskegatologiske ----- ------------------ undersøkelser. I vårt laboratoriedistrikt ligger det en rekke fiskeoppdrettsanlegg. Laboratoriet har sett det som en delmålsetting å yte laboratorieservice og veiledning innen fagområdet fiskepatologi innen det området vi dekker. I det alt vesentlige representerer det innsendte materialet laksefisk fra oppdrettsanlegg i sjøvann. Av de vanligste sykdommene som ble påvist i 1981 kan nevnes : VIBRIOSE. Vibriose er en bakteriesykdom som forårsakes av bakterien På høsten og ettersommeren 1981 fikk en angrep av vibriose hos laks i så godt som samtlige anlegg på SunnmØre. Dette er en forholdsvis ny erfaring i det det tidligere i særlig grad har vært regnbueørreten som har blitt angrepet av denne sykdommen. I flere anlegg fikk en flere anslag av vibriose. Det ble påvist et utbrudd av vibriose hos småsei på NordmØre. HITRASJUKEN - HACMORRHAGISK SYNDROM. Hitrasjuken er en sykdom med et relativt karakteristisk sykdomsbilde. De etiologiske sammenhenger er ikke nærmere avklart. I tilslutning til sykdomsutbruddene har en kunnet isolere 'bakterier tilhørende Vibrio/Photobakteriurngruppen fra-syk fisk. I dette distriktet ble det påvist ett omfattende utbrudd i november. Ved årsskiftet 1981/1982 fikk en samtidig utbrudd i fire andre anlegg i dette området. Sykdommen varte i vel 2 mnd. i samtlige anlegg. DØdeligheten hos smolten (utsatt sommenren 1981) varierte fra ca. 4% til vel 20%. Stor fisk ble i stor grad utslaktet for å begrense tapet. Effekten av såvel antibiotika (oxytetracyclin som kjemoterapautica (tribrissen) var dårlig eller usikker. Medisinrester i oppdrettsfisk.... På høstparten 1981 kom en i gang med undersøkelser for kontroll med eventuelt innhold av.medisinrester i oppdrettsfisk. Det ble undersøkt 42 prøver av organer fra fisk hvor prøvene var uttatt før eller under slakting. De fleste av disse prøvene er uttatt i SunnmØre distrikt.

Ved ett prgveuttak ble det påvist antibiotika (oxytetracyclin) i levervevet. Ved de Øvrige prøveuttak kunne det ikke påvises innhold av antibiotika/kjemoterapeutika. UndersØkelse av klippfisk på det innenlandske marked.... I regi av Avdeling for kvalitetskontroll i Fiskeridirektoratet ble det i juni 1981 satt i gang en undersøkelse av kvaliteten på klippfisk som omsettes på det innenlandske marked. Resultatene vil foreligge som egen rapport i løpet av Februar 1982. StikkprØver for kartlegging av kvikksølvinnholdet i våre vanlige fiskearter har fortsatt. HØge konsentrasjoner (over 0.5 ppm) er funnet i stor kveite fra FærØyane og i håbrann. Råstoff --------------- til henqinq. -- Produksjonen av tørrfisk har vist en sterk Økning de siste to år. For å få en oversikt over kvaliteten på det som blir hengt har inspektørene regelmessig tatt ut prøver av fisk som er fremprodusert til henging. Fisken er på laboratoriet undersøkt sensorisk, bakteriologisk og kjemisk. Tran. I 1981 er det kontrollert 106 partier norsk medisintran. Kvaliteten av eksportert norsk medisintran var jevnt over god. Ingen partier medisintran er refusert. Ett parti anmeldt som standard B ble deklassert til stand. C. Det er kontrollert 14 lagerpartier medisintran i 1981

BesØk/hospitering ved laboratoriet. ---w------------------------------ Yrkesskoleelev (laboratorielinjen) Margrete Østensen GoksØyr hospiterte ved laboratoriet i tiden 1/2-20/2-81. Yrkesskoleelev (laboratorielinjen) Helene Arskog hospiterte ved laboratoriet i tiden 16/3-20/3-81. 12. mars: BesØk av styret i den samordna næringsmiddelkontrollen 22.-26.juni: Lab.leder T.So1berg oppholdt seg ved laboratoriet. 14. september: BesØk av Alfredo Cruz Sobral og Carvallio Costa fra CRCB i Portugal, for omvisning og drøfting av felles arbeidsoppgaver. Deltagelse i kurs og møter. ------------------w------- Levi Carlson: 7.-8. mai: LaboratoriemØte, Bergen. Sverre Ola Roald: 2.-20. februar:råstoffkurs, Bergen. 12.-16. mars: Hospiterte ved Institutt for næringsmiddelhygiene, NVH. 17.-20. mars: Veterinærhygienisk forenings årlige etterutdanningskurs, Hamar. 7.-8. mai: LaboratoriemØte, Bergen. 17. juni: MØte i Samarbeidsutvalget for laboratoriedriften. 26.-31.okt.: COPRAC-kongress i Cadiz, Spania (Fish disease section). Arve Henningsen: 2.-20 februar: ~åstoffkurs, Bergen

Personale. ---------- Levi Carlson Elias Dyb Kaare Halvorsen Arve Henningsen Arvid Hoeb Sverre Ola Roald Jacob StrØmmen Laboratorieleder KontrollØr AvdelingsingeniØr IngeniØr Laborant AvdelingsingeniØr FØrstelaborant Levi Carlson sluttet etter oppnådd aldersgrense 1. mai 1981. Sverre Ola Roald fungerte som laboratorieleder fram til 1.9.81. Kaare Halvorsen fungerte som laboratorieleder fra 1.9. og ut året. Turid Ulla var sykevikar for Jacob StrØmrnen fra 13.nov. og ut året.