PAILHAREY VIGNAUX Norsk
Idé ERIC PAILHAREY Design og farger FRED VIGNAUX ESA ALCATEL Produksjon MASTER IMAGE
TAKK OG KOLOFON Mange takk til våre vitenskapelige, tekniske og pedagogiske konsulenter: Gérard Huttin, Sandrine Bielecki, Anne Brumfitt, Arianne Cornic, Isabelle Duvaux- Béchon, Catriona Gouder, Jean-Pierre Lebreton, Johann Péan, Anne-Marie Schipper, Olivier Witasse og alle de som gjennom sine kommentarer og forslag, gjorde denne boken mulig. Patrice Couzin, Alizée Couzin, Philippe Jung, Elodie Lebreton, Hans Schipper, Engelsk klassen, Francois Raulin for sine idéer som vitenskapelig ekspert samt alle medlemmer av Huygens studie grupper som gav innsikt i deres instrumenter. EP & VF Éric som kom og hentet meg. Séverine for hennes kontinuerlige støtte. Min familie. VF Magalie for hennes støtte, og mor for rettlesning. EP Av de samme forfattere: l'ombre des anciens - tome 1 - éditions Pointe Noire. Publikasjoner: Cassini/Huygens En reise til Titan (BR-228, Norsk) Publisert av: ESA Publications Division, ESTEC, PO Box 299, 2200AG Noordwijk, Nederland Idé: Design og farger: Språkversjon: Redaktører: Eric Pailharey Fred Vignaux Torgeir Paulsen Barbara Warmbein, Andrew Wilson ISBN: 92-9092-779-8 ISSN: 0250-1589 Trykket: Opphavsrett: Nederland 2005 European Space Agency
NOORDWIJK, NEDERLAND, 25NDE SEPTEMBER. BESØKS SENTER, ROM EXPO, ROMFARTS MUSEET. HEI LUCAS VELKOMMEN TIL DET EUROPEISKE ROMFARTS SENTERET. TANTE ANN! TANTE ANN! FLOTT! JEG ER GUIDEN DIN. DU KAN SPØRRE MEG OM HVA SOM HELST DU VIL VITE. VI STARTER MED MUSEET, SÅ KAN VI SKJEKKE UT ESA BYGNINGENE LIKE BORTENFOR SENERE. KULT! JEG HAR VENTET SÅÅÅ LENGE Å FÅ BESØKE DETTE STEDET!
HMMM... HVA MENER DU MED ESA? ESAS HOVEDKVARTER ER I PARIS. DE TEKNISKE SENTERENE ER I TYSKLAND, ITALIA OG HER I NEDERLAND VED ESTEC. VET DU, DET ER MER ENN 1900 ANSATTE HER, SOM SNAKKER 11 FORSKJELLIGE SPRÅK. OG DERE FORSTÅR ALLE HVERANDRE? VI TRENGER IKKE Å SNAKKE ALLE SPRÅKENE. MEN ALLE SOM ARBEI- DER FOR ESA MÅ KUNNE SNAKKE ENTEN ENGELSK ELLER FRANSK. ESA ER EN FORKORTELSE FOR DEN EUROPEISKE ROMFARTS ORGANISASJO- NEN PÅ ENGELSK. DET ER VI SOM HAR ANSVARET FOR DE STORE EUROPEISKE ROM PROSJEKTENE. ER DET VIRKELIG EN SATELLITT? NESTEN, DET ER EN MODELL AV ENVISAT... VÅR STØRSTE SATELLITT SOM FOR TIDEN KRETSER RUNDT JORDEN OG SAMLER MASSE INFORMASJON OM MILJØET. BYGGER DERE SATELLITTER PÅ LØPENDE BÅND, SOM MED BILER? Å NEI! HVER SATELLITT BLIR SPESIELT BYGGET FOR HVERT OPPDRAG. SER DU ALLE FLAGGENE? DET ER ESAS MEDLEMSLAND, OG KANADA SOM ER PARTNER. Å JOBBE FOR ESA MÅ VÆRE KULT! HAR DU LYST TIL Å GÅ IGJENNOM ALLE TRINNENE I ET SATELLITT PROSJEKT, FRA DEN FØRSTE IDEEN BESKRIVES OG HELT FRAM TIL OPPSKYTNING? DET KAN DU VÆRE SIKKER PÅ! SÅ LA OSS HOPPE INN I ROMFARTENS FANTASTISKE VERDEN!
BERGEN, NORGE. ROMA, ITALIA. DE MØTES IGJEN NOEN MÅNEDER SENERE... DU VET LUCAS, DET STARTER OFTE MED EN ENKEL IDE ITALIENSK FORSKER. ABSOLUTT IKKE! VÆRET HAR ALDRIG VÆRT SÅ KALDT DET SNØR HER! VI MÅ SJEKKE VÅRE KLIMABEREGNINGER VED Å MÅLE STOFFENE I ATMOSFÆREN. OVER HELE VERDEN?! DET VIL TA ÅR! VI MÅ ORGANISERE GRUPPER AV FORSKERE I HVERT LAND... ELLER BRUKE FLY. NORSK FORSKER PÅ TELEFONEN: UTROLIG VARMT FOR FØRSTE FEBRUAR! JEG HAR FØLELSEN AV AT KLIMAET HAR BLITT VARMERE I DEN SISTE TIDEN. HVA TROR DU? GOD IDE! VI BURDE HA TENKT PÅ DET FØR! OG DISSE TO, VET DE ALLEREDE ALT SOM TRENGS Å GJØRES? SÅ HVORDAN HAR DU TENKT Å GJØRE DET? HVA MED EN SATELLITT? FORSKERENE? SELFØLGELIG IKKE, DETTE ER BARE BEGYNNELSEN. HVEM KAN HJELPE OSS Å BYGGE DENNE SATELLITTEN? ESA! DET ER VÅR JOBB Å VÆRE BROBYGGER MELLOM FORSKERE SOM BESTEMMER HVA SOM SKAL MÅLES OG INDUSTRIEN OG LABORATORIENE SOM UTVIKLER OG BYGGER SATELLITTEN. MØTE MED INDUSTRI TEAMET FOR Å SJEKKE OM PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES... VI MÅ GJØRE DISSE MÅLINGENE. DET ER HELT FUNDAMENTALT! DU MÅ FORSTÅ AT STORE INSTRUMENTER OGSÅ TRENGER STORE SATELLITTER FOR Å BÆRE DEM. OG JO STØRRE SATELLITT, JO DYRERE ER DET Å BYGGE OG SKYTE DEM OPP... ESA BESTEMMER OM OPPDRAGET ER MULIG... OG DE MANGLENDE 5%, KAN VI BARE GLEMME DEM? MEN VENT! VI KAN BRUKE MÅLINGENE FRA TIDLIGERE SATELLITTER... LA OSS TENKE OSS FEM ÅR SENERE... ENDELIG, HER ER PROTOTYPEN LUCAS... LUCASAT KLAR FOR OPPSKYTNING! DETTE UTKASTET FOR EN SATELLITT ER MYE BILLI- GERE OG KAN FORTSATT GJØRE 95% AV MÅLING- ENE. NYE IDEER MÅ FINNES OG BESLUTTES MENS PROSJEKTET OVER ÅR UTVIKLER SEG FRA ENKLE IDEER TIL EN FERDIG SATELLITT. VENT! VI ER IKKE KLAR FOR OPPSKYTNING ENNÅ...
NÅ TRENGER VI Å VELGE RAKETTEN SOM PASSER BEST TIL SATELLITTEN OG BANEN DEN SKAL GÅ I. HVA? FINNES DET FORSKJELLIG TYPER AV RAKETTER? JA SELFØLGELIG. DESTO TYNGRE SATELLITT OG HØYERE BANE, JO STØRRE RAKETT OG MOTOR TRENGS. DENNE SER STOR NOK UT! IKKE VÆR SÅ VRANG. DEN PASSER IKKE INN! NEI DU KAN IKKE FJERNE DEN DELEN. DEN ER VELDIG VIKTIG! JAVISST. MEN DET ER STORT SETT EN BRENNSTOFFTANK MED EN SATELLITT SITTENDE PÅ TOPPEN. FOR Å UNNGÅ DETTE PROBLEMET SÅ TAS DET HENSYN TIL RAKETTENS STØRRELSE NÅR SATELLITTEN KONSTRUERES. TA DET ROLIG, JEG KAN BYTTE DEN MED EN MINDRE UTGAVE SOM GJØR SAMME JOBBEN. NÅR ALT KOM TIL ALT SÅ VAR DET IKKE SÅ KOMPLISERT. KAN VI STARTE NEDTELLINGEN NÅ? SNART! MEN FØR OPPSKYTING SÅ MÅ VI KONTROLLERE AT ALT VIRKER.
HER ER ESAS TEST SENTER. UNDER OPPSKYTINGEN SÅ RISTER SATELLITTEN I ALLE RETNINGER. DERFOR MÅ VI FORSIKRE OSS OM AT IKKE NOE GÅR ISTYKKER PÅ GRUNN AV VIBRASJONENE. DET ER ENORMT! HVA GJØR DERE HER INNE? UTROLIG, DET ER SOM EN KJEMPESTOR MIKSMASTER. HEI! DET GÅR ISTYKKER. HELE SATEL- LITTEN TESTES MED DISSE MASKINENE. DET ER ENDA VÆRRE. SE HVA SOM SKJER NÅR JEG ØKER HASTIGHETEN...... FORDI DEN IKKE VAR STERK NOK. DET ER BEDRE AT VI FINNER DET UT NÅ. ETTER OPPSKYTINGEN ER DET FOR SENT! HVA ER DET DE GJØR NÅ? VI SKAL KONTROLLERE FOR STØY. NEIDA, MEN UNDER OPPSKYTINGEN SÅ BRÅKER RAKETTEN SOM 1000 JETMOTORER SOM HYLER I KOR. VI MÅ FORSKIKRE OSS OM AT SATELLITTEN TÅLER SÅ STERK STØY. ER DET STØY I VERDENS- ROMMET DA? JA! KLAR? IKKE VÆR ENGSTELIG. UTENFOR TESTKAMMERET HØRER VI INGENTING.
NÅ MÅ VI KONTROLLERE AT SATELLITTEN KAN OVERLEVE I VERDENSROMMET. SÅ SYND! HVORDAN KAN DU GJØRE DET? I ET KJEMPESTORT VAKUUM-KAMMER. I VERDENSROMMET ER DET INGEN LUFT SOM KAN JEVNE UT TEMPERATUR FORSKJELLENE. DET SOM ER PÅ DEN VARME SIDEN VIL BRENNE OPP OG DET SOM ER PÅ DEN KALDE, FRYSER. FOR Å BESKYTTE LUCASAT, MÅ DEN KLES INN MED ET ISOLERENDE MATERIALE, OMTRENT SOM EN ISOLERENDE SOVEPOSE. UNDER EN DEL AV TESTEN ØKES TEMPERATUREN. MEN JEG TRODDE VERDENSROMMET VAR VELDIG KALDT? PÅ DEN ANDRE SIDEN, VIL DE DELENE SOM ER I MØRKET KJØLES NED TIL 180 KULDEGRADER. DET ER MYE KALDERE ENN PÅ NORDPOLEN! OK, SÅ DEN VIKTIGSTE TESTEN VAR VELLYKKET. NÅ TENKER JEG SATELLITTEN ER KLAR TIL Å FLY! JOVISST! MEN DE DELENE AV SATELLITTEN SOM BELYSES AV SOLEN KAN NÅ HELT OP TIL 120 GRADER VARMERE ENN KOKENDE VANN! HURRA! MEN HVA HENDER OM DEN GÅR INN I FEIL BANE?
KAN NOEN REISE OPP DIT OG REPARERE DEN? NEI, DET ER NORMALT IKKE MULIG. VI PLANLEGGER ALLTID FOR FEIL. DERFOR HAR SATELLITTEN RESERVEDELER MED SEG SOM KAN KOBLES INN. SATELLITT KONTROLL SENTERET... SER DU, OM NOE FEILER... RESERVE UTSTYRET FJERN-KOBLES HERFRA. HVORFOR BEVEGER SATELLITTEN SEG? ALLE DE BEVEGELIGE DELENE KANSKJE ET ROTERENDE SPEIL FÅR SATELLITTEN TIL Å BEVEGE SEG I DEN MOTSATTE RETNINGEN. FAKTISK SÅ VIL SELV DET MINSTE TRYKK FRA SOLEN FLYTTE DEN. DEN TILTREKKES OGSÅ AV JORDEN, MÅNEN OG SOLEN. DERFOR BEVEGER DEN SEG HELE TIDEN. FOR Å HOLDE DEN PÅ RIKTIG SPOR MÅ VI KORRIGERE ALLE BEVEGELSENE. SATELLITTENS SMÅ RAKETTMOTORER TAR SEG AV DET, OG OPPDRAGET ER OVER NÅR ALT DRIVSTOFFET ER BRUKT OPP! HVA SKAL VINGENE BRUKES TIL? DE ER IKKE SOM FLYVINGER. DET ER SOLPANELER SOM LAGER ELEKTRISITET FRA SOLEN. ALLE SATELLITTER TRENGER STRØM FOR Å VIRKE! HVOR HØYT KAN SATELLITTENE FLY?
DERSOM DE BRUKES TIL Å STUDERE JORDEN, SÅNN SOM LUCASAT, SÅ GÅR DE GJERNE I BANE I EN HØYDE AV MELLOM 400 OG 1400 KM. DE BEVEGER SEG VELDIG FORT OG GÅR I BANE FRA POL TIL POL. SELVOM DE PÅ ETHVERT TIDSPUNKT BARE SER ET LITE OMRÅDE, SÅ FLYTTER BANEN SEG HELE TIDEN, SLIK AT DE ETTER EN STUND KAN DEKKE HELE JORDEN. SE PÅ DE FINE BILDENE DE TAR! ER DET NOEN SOM FLYR ENDA HØYERE? JAVISST. DE FLESTE KOMMUNIKASJONS SATELLITTER GÅR I EN HØYDE AV 36,000 KM OVER EKVATOR. DER OPPE BEVEGER DE SEG NØYAKTIG LIKE FORT SOM JORDEN ROTERER, SÅ DET VIRKER SOM OM DE STÅR STILLE OVER ET PUNKT. DERFOR KALLES DE GEOSTASJONÆRE. DERFRA KAN DE SENDE TV SIGNALER TIL SAMME LAND HELE TIDEN. DU KAN BRUKE SATELLITTER FOR Å SENDE TV, TELEFON OG INTERNETT! OG ENDA HØYERE SATELLITTER? MERKUR VENUS MARS JUPITER SATURN VI HAR OGSÅ ROBOT SATELLITTER SOM UTFORSKER DET YTRE VERDENSROM. ULYSSES ER OPPTATT MED Å FLY OVER SOLENS NORD OG SYDPOL. GIOTTO OG ROSATTA BESØKER KOMETER OG DET ER ANDRE SOM FLYR TIL ANDRE PLANETER SOM MERKUR, VENUS, MARS, JUPITER OG SATURN. SE PÅ DET! HVA ER DET? DET ER VÅRT STØRST PROSJEKT! CASSINI/HUYGENS ER ET SAMARBEIDSPROSJEKT MED NASA, DEN AMERIKANSKE ROMORGANISASJONEN. DEN REISTE AVSTED I OKTOBER 1997 OG HAR FØRST NÅ KOMMET FRAM TIL RING-PLANETEN SATURN. DER SKAL DEN SPESIELT UFORSKE SATURNS MÅNE, TITAN.
DE RINGENE ER JO FANTASTISKE! HVOR ER TITAN? ESA S HUYGENS SONDE BLE SPESIELT BYGGET FOR Å LANDE PÅ TITAN, ETTER Å HA KOBLET SEG FRA MODERSKIPET CASSINI. DET ER I PRAKSIS VELDIG VANSKELIG SIDEN DEN MÅ OVERLEVE STUPET INN I ATMOSFÆREN MED HØY HASTIGHET. DER BORTE. DEN ER SATURNS STØRSTE MÅNE STØRRE ENN VÅR EGEN MÅNE, MEN MINDRE EN JORDEN. ER DET MANGE SÅNNE ROBOTER SOM LANDER PÅ ANDRE MÅNER OG PLANETER? VELDIG FÅ! NÅR DEN FØRST NÅR TITAN SÅ VIL DEN INNEHA LENGDEREKORDEN FOR LANDERE. TENK DEG, SATURN ER 1500 MILLIONER KILOMETER FRA SOLA; TI GANGER LENGER VEKK ENN JORDA. FANTASTISK! RAKETTEN DERE BRUKTE MÅ HA VÆRT GIGANTISK! MERKUR VENUS JORDEN MARS JUPITER SATURN URANUS NEPTUN PLUTO DU HAR HELT RETT. VI BRUKTE TITAN-IVB, DEN STØRSTE I VERDEN. DET PUSSIGE ER AT DEN HADDE SAMME NAVN SOM SATURNS MÅNE. DEN UTROLIGE OPPSKYTNINGEN SKJEDDE FRA CAPE CANAVERAL I FLORIDA DEN 15 OKTOBER 1997. OG SELV DEN RAKETTEN VAR IKKE STOR NOK TIL Å NÅ FRAM TIL SATURN! ETTER AT RAKETTEN HADDE BRENT UT, MÅTTE CASSINI/HUYGENS FINNE EN ANNEN MÅTE Å REISE ENDA LENGER UT I ROMMET. ETTER AT RAKETTEN HADDE LØFTET DEN FRI FRA JORDEN MÅTTE CASSINI/HUYGENS KJEMPE MOT SOLAS TYNGDEKRAFT. IKKE LETT FOR EN SATELLITT SOM VEIER MER ENN FEM TONN. DA MÅ DET JO VÆRE EN MOTOR ET STED! HVORFOR? HVA HINDRET DEN FRA Å NÅ FRAM TIL SATURN ALENE? HVA GJORDE DERE DA? DEN HAR EN LITEN MOTOR OG TRE TONN BRENNSTOFF, MEN DET ER IKKE NOK... VI BRUKTE EN HELT UTROLIG METODE SLYNGEKASTING MED PLANETENE I SOL- SYSTEMET!
HVORDAN VIRKER DET??? DET ER SOM OM EN PLANET GRIPER TAK I CASSINI/HUYGENS MED EN LASSO NÅR DEN PASSERER OG SLYNGER DEN VIDERE MED EN ENDA HØYERE HASTIGHET. OG HVIS DEN IKKE KLARER Å FANGE DEN? HEI! JEG MÅ GÅ DENNE VEIEN! DET ER IKKE LETT, SÅ VI MÅ PLANLEGGE DET NØYE. GREIT, MEN SIDEN DU ER BUNDET TIL MEG, MÅ DU BLI MED MEG LITT! FARTEN ER HELT FANTASTISK DET ER BEDRE ENN SNOWBOARD! JAVISST! OG DU HAR TATT LITT AV MIN FART! HASTIGHETEN DIN HAR ØKT FORDI PLANETEN HAR GITT DEG EKSTRA ENERGI. FOR Å KOMME FRAM TIL SATURN MÅTTE CASSINI/HUYGENS BRUKE SLYNGEMETODEN TO GANGER MED VENUS, EN GANG MED JORDEN OG EN GANG MED JUPITER. JORDEN 08/1999 VENUS 04/1999 MÅTTE VI HENTE ENERGI FRA ALLE DISSE PLANETEN? JAVISST, VI KUNNE IKKE HA REIST TIL SATURN UTEN. HVOR LANG TAR DET Å NÅ SATURN? VENUS 06/1998 JUPITER 12/2000 START JORDEN 10/1997 JEG LAR DEG REGNE UT SELV... SATURN 07/2004 HMMM... LITT MINDRE ENN SYV ÅR - OG FOR EN FANTASTISK REISE!
ETTER OPPSKYTING, MÅTTE VI VED VENUS STÅ IMOT TEMPERATURER OVER HUNDRE GRADER. HELDIGVIS KUNNE VI BRUKE PARABOL ANTENNA TIL CASSINI SOM EN STOR SOLHATT FOR Å GI LITT SKYGGE! DEN GJENKJENNER JEG, DET ER DER VI BOR! HUNDRE GRADER! DET ER UMULIG! FOR JORDEN HAR DU HELT RETT, MEN VENUS ER MYE NÆRMERE SOLEN. FAKTISK, FOR Å NÅ SATURN, MÅTTE VI FØRST REISE DEN ANDRE VEIEN... VI KAN SI HALLO! ETTER Å HA PASSERT VENUS ANDRE GANG, FLØY CASSINI/HUYGENS FORBI JORDEN, ETTER NESTEN TO ÅR I ROMMET. HVORFOR GJEMMER DU DEG BAK HUYGENS? MED SKJOLDET KONSTRUERT FOR Å TÅLE TITANS ATMOSFÆRE SÅ ER HUYGENS DEN STERKESTE DELEN AV CASSINI/HUYGENS. DERFOR BRUKER JEG DEN FOR Å BESKYTTE MEG MOT ASTROIDENE MELLOM MARS OG JUPITER. EN KOLLISJON MED EN STEIN VILLE ØDELEGGE HELE PROSJEKTET. DET BEGYNNER Å BLI GANSKE KALDT HER! DU HAR RETT. JUPITER GA OSS DEN SISTE DYTTEN, OG VI ER NÅ LANGT BORTE FRA SOLEN, RETT PÅ VEI TIL SATURN. HER KOMMER SATURN! OG DET ER HER VI BEGYNNER DEN VIRKELIGE JOBBEN.
MEN FØRST MÅ CASSINI KOBLES FRA HUYGENS FØR DEN SENDES VIDERE MOT TITAN. HEI, SE OPP! VI KOMMER TIL Å BOMME PÅ TITAN! DET ER GREIT; FØR VI SLIPPER LØS HUYGENS GJØR VI TRE OMLØP OMKRING SATURN FOR Å KOMME I RETT POSISJON. ETTER TRE OMLØP OMKRING SATURN... CASSINI SKAL UTFORSKE IS OG STØV-RINGENE RUNDT SATURN HVORDAN DE ER SAMMENSATT OG HVA DE BESTÅR AV. CASSINI OG HUYGENS SEPARERES I SLUTTEN AV DESEMBER 2004. HEI, DET ER I JULEN! HVA KOMMER CASSINI TIL Å GJØRE NÅ? DEN SKAL OGSÅ STUDERE HVORDAN NOEN RINGER KAN BLI TIL PLANETER! I SOLSYSTEMET BLE KANSKJE MANGE AV PLANETENE OG MÅNENE DANNET FRA SLIKE RINGER SOM SIRKLET RUNDT SOLA.
CASSINI BLIR OGSÅ BRUKT SOM EN RADIO LINK MELLOM HUYGENS OG JORDEN. JEG STARTER NEDSTIGNINGEN. HVOR LANG TID TAR DET? HVORDAN KAN VI LAGRE ALL DEN DATAEN? SETT IGANG! CASSINI LYTTER HELE VEIEN NED TRE TIMER. CASSINIS DATAMASKIN KAN LAGRE FLERE TUSEN BILDER! OG HVA HENDER SÅ? CASSINI SNUR SEG RUNDT OG PEKER ANTENNA MOT JORDEN OG SENDER DATAENE. FRA SÅ STOR AVSTAND TAR DET OMTRENT EN TIME FØR RADIOSIGNALET KOMMER FRAM. ANTENNA PÅ JORDEN MÅ VÆRE KJEMPESTOR FOR Å TA IMOT DEM! VI BRUKER TRE 70 METER BREDE PARABOL ANTENNER I SPANIA, AUSTRALIA OG CALIFORNIA. INGEN VIL VÆRE I KONTAKT MED HUYGENS UNDER NEDSTIGNINGEN; DEN ER HELT ALENE HVA SKJER SÅ? NÅR JORDEN ROTERER ER DET ALLTID ÉN ANTENNE SOM ER ISTAND TIL Å MOTTA CASSINIS SIGNALER.
DU MÅ KLARGJØRE DEG OG SETTE PÅ VARMEN RETT FØR DU NÅR TITANS ATMOSFÆRE, OMLAG 1300 KM OVER OVERFLATEN. DET GIR OSS IKKE MYE TID! VI HAR KONTROLLERT HUYGENS HELSE HVER SJETTE MÅNED. MEN NÅ BEGYNNER ALVORET. HUYGENS VIL VÅKNE OPP FOR ET KORT TRE TIMERS OPPDRAG; FØR BATTERIENE ER TOMME. DEN 14 JANUAR 2005 VIL HUYGENS FLY INN I TITANS ATMOSFÆRE, 1200 KM OVER BAKKEN I EN HASTIGHET AV 25 GANGER LYDENS, ELLER 20,000 KM/T. DET ER JO GALSKAP! HVORDAN VIL DEN STOPPE? HVORFOR SÅ ENGSTELIG? DET ER JO BARE 200 GANGER RASKERE ENN EN BIL PÅ MOTORVEIEN! FIRST AV ALT SÅ VIL TITANS ATMOSFÆRE BREMSE HUYGENS. NESE SKJOLDET VIL BESKYTTE DEN NÅR TEMPERATUREN NÅR 10,000 GRADER UNDER NEDBREMSINGEN! HVA ER DET SOM SKJER? HUYGENS ER SOM EN VALNØTT, MED ALLE DE ØMTÅLIGE INSTRUMENTENE BESKYTTET AV SKJOLDET. 150 KM OVER OVERFLATEN SÅ ER HUYGENS HASTIGHET ALLEREDE REDUSERT TIL 1500 KM/T NÅR DEN FØRSTE FALLSKJERMEN UTLØSES. MINDRE ENN 3 SEKUNDER SENERE VIL HOVEDSKJERMEN UTLØSES, OG BREMSE DEN NED TIL MINDRE ENN 150 KM/T. HASTIGHETEN OG TEMPERATUREN ER NÅ SÅ LAV AT VARMESKJOLDET KAN FRIGJØRES. DERMED KAN DE FØLSOMME INSTRUMENTENE STARTE MÅLINGENE.
KULT! LITT FOR LANGSOM! FOR Å NÅ OVERFLATEN FØR BATTERIENE ER TOMME, MÅ VI ØKE HASTIGHETEN LITT. EN MINDRE FALLSKJERM LØSES UT ISTEDEN. PASS OPP! ENDELIG; HUYGENS LANDER PÅ TITAN MED EN HASTIGHET PÅ OMLAG 20 KM/T. NEIDA. ETTER LANDINGEN SÅ FUNGERER SONDEN HELT TIL BATTERIENE ER TOMME. ETTER DET ER OPPDRAGET OVER! INGEN RISIKO FOR KRÆSJ? FOR EN TUR! GJENNOM DE TRE TIMENE TAR HUYGENS MASSE BILDER OG MÅLINGER AV DETTE UTENOMJORDISKE LANDSKAPET! SUPERT! OG HVA KOMMER VI TIL Å FINNE DER?
DET ER DET VI GJERNE VIL FINNE UT! HVA ER DET SOM GJEMMER SEG UNDER TITANS ORANGE TÅKE? SONDEN MÅ OVERLEVE LYN, TORDEN OG VINDKAST PÅ MER ENN 400 KM/T. KOMMER HUYGENS TIL Å LANDE PÅ FAST GRUNN, ELLER I MIDTEN AV METAN GEYSYRER? ELLER STUPE NED I ET HAV AV ETAN? ELLER LANDE MELLOM AMONIAKK VULKANER OG ENDE OPP SOM EN 200 GRADERS ISKLOMP. SÅ HVORFOR REISE DIT DERSOM INGEN VET HVA VI KOMMER TIL Å FINNE DER?
DET BEGYNTE I 1980, NÅR VOYAGER SONDEN PASSERTE TITAN. DESVERRE, ORANGE TÅKE DEKKER OVERFLATEN AV TITAN! OG BILDENE ER USKARPE... MEN VI SER DET ER BÅDE NITROGEN OG METAN I TITANS ATMOSFÆRE! SOLLYS BRYTER NED METAN OG NITROGEN TIL ETAN. DERFOR BETYR MASSE ETAN ENORME MENGDER AV METAN PÅ TITAN. HVORFOR ER METAN SÅ VIKTIG? OG SÅ? NITROGEN OG METAN ER BYGGESTENER FOR STØRRE MOLEKYLER SOM IGJEN KAN FUNGERE SOM BYGGESTENER FOR LIV. DET ER NESTEN SOM JORDEN FOR 3.8 MILLIARDER ÅR SIDEN, NÅR LIVET OPPSTO HER. DET ER HVA VI KALLER UR SUPPA. DET ER DET SOM GJØR TITAN SÅ ENESTÅENDE I SOL SYSTEMET. SÅ ER DET DA LIV PÅ TITAN? NEI, DET ER NOK ALTFOR KALDT DER! OG DET ER HELLER IKKE NOE VANN! BORTSETT FRA KULDA OG IKKE NOE VANN, SÅ HAR VI DET SOM SKAL TIL FOR LIV! TITAN ER SOM EN FROSSEN JORDKLODE RETT FØR LIVET OPPSTO! OG HVORDAN OPPSTO LIVET? DET VET VI IKKE ENNÅ. MEN VI KAN VISE DEG HVORDAN UNIVERSET OPPSTO...
DET STARTET MED DET STORE SMELLET, EN GIGANTISK EKSPLOSJON, RUNDT 13 MILLIARDER ÅR SIDEN. HELE UNIVERSET VAR DA KONSENTRERT I ET ENKELT PUNKT, 100 000 MILLIARDER MILLIARDER MILLIARDER GRADER VARMT. ETTERSOM UNIVERSET EKSPANDERTE, KJØLTES DET NED - NOK TIL AT ENKELT-ATOMER KUNNE DANNES. ETTERSOM DE FØRSTE KJEMISKE ELEMENTER BLE DANNET, KLUMPET DE SEG SAMMEN AV SIN EGEN TYNGDE SLIK AT GALAKSENE BLE SKAPT. EN GALAKSE HAR MILLIARDER AV STJERNER GIGANTISKE KULER AV VARM GASS. ETTER SOM TYNGDEKRAFTEN KOMPRIMERER KULA MER OG MER BLIR GASSEN ETTER HVERT SÅ KOMPAKT OG VARM AT DEN BEGYNNER Å LYSE. MOT SLUTTEN AV DERES LIV, EKSPANDERER NOEN AV DEM TIL DE BLIR RØDE GIGANTER. ÉN DAG, MILLIARDER AV ÅR FRA NÅ, VIL VÅR EGEN SOL EKSPANDERE PÅ SAMME MÅTE OG SVELGE JORDEN! FLERE GENERASJONER AV STJERNER HAR KOMMET OG GÅTT FØR SOLEN OG DENS PLANETER BLE DANNET. STARTET LIVET MED EN GANG?
NEIDA, RETT ETTER DANNELSEN, FOR 4.5 MILLIARDER ÅR SIDEN, VAR JORDEN ET GANSKE SKUMMELT STED. ATMOSFÆREN VAR VELDIG VARM OG IKKE TIL Å PUSTE. VULKANER SPYDDE ILD OG LAVA OVERALT OG ASTROIDER FALT FRA HIMMELEN. I DETTE KAOSET, BLE ENKLE KJEMISKE STOFFER DANNET, SOM IGJEN VOKSTE TIL MER KOMPLISERTE MOLEKYLER. ETTER SOM JORDEN AVKJØLTES OG HAVENE DEKKET MER OG MER AV OVERFLATEN, DANNET DET SEG FETTSYRER OG PROTEINER. DERETTER, NOEN MILLIARDER ÅR SENERE, OPPSTO LIVET. VI FORSØKER ENNÅ Å FORSTÅ HVORDAN DET NØYAKTIG HENDTE. DE GRODDE I KOLONIER OG UTVIKLET SEG OVER DE NESTE TRE MILLIARDER ÅR TIL DE FØRSTE VIRVELLØSE DYRENE. DETTE HENDTE FOR BARE 500 MILLIONER ÅR SIDEN. DE FØRSTE ÉNCELLEDE ORGANISMER OPPSTO: BLÅALGER. GJENNOM TO MILLIARDER ÅR SKAPTE DE EN BLÅ ATMOSFÆRE VED Å PRODUSERE ALT OKSYGENET. DE FØRSTE DYRENE OPPSTO: SVAMPENE
NETTOPP. I HAVET UTVIKLET LIVET SEG I FORSKJELLIG RETNINGER TIL DE ENKELTE UR-ORGANISMENE. LIVET FORSØKER ALLE MULIGE KOMBINASJONER. SÅ LIVET STARTET I HAVET? Å JA! DE FISKENE SER RARE UT! NOEN AV NATURENS FORSØK VAR IKKE ALLTID EN SUKSESS. NOEN ARTER UTVIKLET SEG, MUTERTE OG FORSVANT SÅ IGJEN. SÅNN SOM DINOSAURUSENE? MEN ALLE ARTENE HAR SAMME OPPHAV. DET VET VI FORDI ALT LIV PÅ JORDEN DELER NOEN FELLES ARVEMOLEKYLER. INKLUDERT MENNESKENE OG HELE DENS EVOLUSJON, HELT FRAM TIL DEG LUCAS! DU SKJØNNER, SELV OM VI VET MANGE TING, SÅ SER DU NÅ HVOR VIKTIG DET ER Å UTFORSKE HVORDAN LIVET OPPSTO. DET ER ET AV DE VIRKELIG STORE MYSTERIENE I UNIVERSET. NÅ SKAL VI TA EN TITT PÅ UTFORSKERNE, HUYGENS PASASJERER. HELT RIKTIG! CHARLES DARWIN MENTE BARE DE BEST TILLPASSNINGSDYKTIGE ARTENE OVERLEVDE. UTROLIG! JEG VISSTE IKKE JEG VAR SÅ VIKTIG!
FOR Å SAMLE ALL INFORMASJONEN VI TRENGER SÅ ER HUYGENS BYGGET SOM ET LABORATORIUM MED SEKS VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER, HVER SPESIALBYGGET FOR EN OPPGAVE. SÅNN SOM DENNE BOKSEN? JA NETTOPP. DET INSTRUMENTET HETER HASI, ELLER HUYGENS ATMOSFÆRISKE STRUKTUR INSTRUMENT. DET BLE BYGGET AV UNIVERSITETET I PADUA I ITALIA. OG HVA ER DET EGENTLIG FOR? ER LYN GLIMTENE VIKTIGE? BLANDT ANNET MÅLER DET NEDBREMSING, TRYKK, TEMPERATUR OG LYN GLIMT. DE KAN VÆRE DE FØRSTE LIVS-GNISTENE! SE PÅ DENNE SYLINDEREN. DET ER GCMS, ELLER GASS KROMATOGRAF OG MASSE SPEKTROMETER, BYGGET AV NASAS GODDARD ROMSENTER I AMERIKA. FOR ET RART NAVN! DET ER TO VIKTIGE TEORIER FOR HVORDAN LIVET STARTET. KANSKJE DE FØRST BYGGE STENENE BLE DANNET NÅR SOLLYS OG LYN-GNISTER REAGERTE MED ENKLE KJEMISKE STOFFER PÅ JORDEN. ELLER KANSKJE BLE DISSE STOFFENE BRAKT FERDIG LAGET TIL JORDEN PÅ EN KOMET. MEN HVORDAN KAN VI FINNE UT HVA SOM EGENTLIG HENDTE? VI VET AT ARGON GASS ER VELDIG VIKTIG FOR DANNELSEN AV LIV SÅ GCMS SKAL MÅLE DEN NØYAKTIGE MENGDE I TITANS ATMOSFÆRE. DERSOM VI FINNER VELDIG LITE SÅ BLE DET SANNSYNLIGVIS DANNET PÅ SELVE TITAN. PÅ DEN ANDRE SIDEN, DERSOM VI FINNER ENORME MENGDER SÅ BETYR DET SANSYNLIGVIS DET REGNET NED MED KOMETER. FANTASTISKE! OG DENNE, HVA ER DEN FOR? FORSIKTIG! IKKE RØR! DET ER DISR, NEDSTIGNINGS KAMERAET OG SPEKTRUM ANALYSATOREN, BYGGET AV UNIVERSITETET I ARIZONA FOR Å TA DET FØRSTE BILDET AV TITANS OVERFLATE!
RETT FØR LANDINGEN, VIL EN LAMPE LYSE OPP OVERFLATEN FOR Å SE OM DET ER NOE DER. OG HVOR ER DE ANDRE INSTRUMENTENE? DEN GJØR UTROLIG NØYAKTIGE MÅLINGER AV HUYGENS HASTIGHET OG RETNING, OG FORTELLER DERFOR MYE OM KREFTENE SOM SKYVER SONDEN RUNDT OMKRING ETTER SOM DEN DALER NED I FALLSKJERMEN. DEN BLE BYGGET AV UNIVERSITETET I BONN, I TYSKLAND. SE! HER ER DWE, EN ENGELSK FORKORTELSE FOR DOPPLER VIND EKSPERIMENT. OG HVA ELLERS ER I FARTØYET? VIL DU SE ACP, EN SOT OG STØV ANALYSATOR. DEN BLE BYGGET AV INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING I VERRIÈRES I FRANKRIKE, FOR Å ANALYSERE TITANS ATMOSFÆRE. PÅ DENNE SIDEN SER DU BATTERIENE, HUYGENS DATAMASKIN OG RADIO SENDER. MEN DERSOM DU SER UNDER... DEN VARMER OPP PRØVER AV ATMOSFÆREN I SMÅ OVNER, FOR Å BRYTE MOLEKYLENE ISTYKKER; DE BLIR IGJEN FORET TIL GCMS FOR IDENTIFISERING. DEN VIRKER OMTRENT SOM EN KJØKKEN KOMFYR. OG DENNE SISTE KALLES SSP, ELLER OVERFLATE VITENSKAPS PAKKEN. DEN AVSLØRER OVERFLATENS SAMMENSETNING DER SONDEN LANDER. OG HVA HENDER DERSOM HUYGENS FALLER NED I ET HAV? DA SER DEN ETTER BØLGER, OYBDEN OG OM DET ER FLYTENDE ETAN ELLER NOE LIGNENDE. NÅ HAR DU SETT ALLE VERKTØYENE VI HAR FOR Å UTFORSKE MYSTERIET RUNDT LIVETS OPPHAV. SYNES DU DET VAR INTERESSANT? JA ABSOLUTT! FASCINERENDE! MEN, ER VI HELT ALENE I UNIVERSET? GRUPPEN VED DET ÅPNE MILTON KEYNES UNIVERSITET I STORBRITANIA MÅ HA TENKT PÅ ALT!
GODT SPØRSMÅL! VI VET FAKTISK IKKE. MEN GITT AT DET ER ET ENORMT STORT ANTALL STJERNER I UNIVERSET, SÅ MÅ DET VÆRE ANDRE PLANETER SOM JORDEN. OG MANGE AV DEM OGSÅ, VILLE JEG TRO. BEBODD? HAR LIVET UTVIKLET SEG ANDRE STEDER? SELV OM VI IKKE VET SIK- KERT, SÅ ER DET SANNSYNLIG. VI KAN LYTTE. STORE ANTENNER PEKER MOT HIM- MELEN, STADIG SØKENDE FOR ET ELLER ANNET RADIOSIGNAL SENDT AV EN ANNEN SIVILISASJON. OG HVORDAN KAN VI BLI SIKRE? HAR VI HØRT NOE, SÅ LANGT? IKKE ENDA! MEN SATELLITTER SKAL SNART SENDES OPP FOR Å SE NØYERE PÅ PLANETER RUNDT ANDRE STJERNER. HVORFOR IKKE SENDE EN ROMSONDE HELE VEIEN DIT FOR Å TA EN NÆRMERE KIKK? DET ER IKKE SÅ LETT! HUSK, VI TRENGTE SYV ÅR FOR Å REISE TIL SATURN, MENS DEN NÆRMESTE STJERNA FRA SOLA, PROXIMA CENTAURI, ER 38,000 GANGER LENGER BORTE. MED SAMME HASTIGHET VILLE TUREN TA 266,000 ÅR! TEORETISK SETT, SÅ VILLE DET VÆRE MULIG Å LAGE ET ROMSKIP SOM KUNNE GJØRE EN RUNDTUR TIL EN STJERNE. MEN DET MÅ JO VÆRE MULIG! MEN VÅR TEKNOLOGI ER IKKE KLAR FOR DET MASSE FORSK- NING OG UTVIKLING GJENSTÅR.
HVA MENER DU? EN ANNEN GANG DET ER GANSKE KOMPLISERT. JEG MÅ GÅ MED DEG TILBAKE TIL BUSSEN. IKKE GLEM AT HUYGENS NÅR FRAM TIL TITAN I JANUAR 2005. Å NEI! IKKE ENNÅ! HVORDAN KAN JEG FÅ MER INFORMASJON OM HVA SOM VIL SKJE? SENTERET STENGER OM NOEN MINUTTER. VENLIGST GÅ TIL UTGANGEN. DU KAN LYTTE TIL NYHETENE PÅ TV. DET VIL VÆRE EN INTERNASJONAL HENDELSE. GREIT! MEN OM JEG VIL VITE ENDA MER? DU KAN OGSÅ SØRFE TIL ESA S HJEMMESIDE WWW.ESA.INT, HVOR DET ER MASSE INTERESSANT STOFF. DET INTERNASJONALE SAMARBEIDET PÅ CASSINI/HUYGENS HAR ALLEREDE GJORT PROGRAMMET TIL EN SUKSESS. ALT STARTET FOR NESTEN 20 ÅR SIDEN, OG HUNDREVIS AV MENNESKER ER INVOLVERT I DETTE FASCINERENDE PROSJEKTET, OG ENDA TUSENVIS AV ANDRE VIL ANALYSERE INFORMASJONEN SOM SENDES TILBAKE FRA DENNE FJERNE MÅNEN. JEG OGSÅ! JEG VIL VÆRE MED PÅ DETTE NÅ JEG BLIR VOKSEN! NÅR DU ER FERDIG MED UTDANNELSEN DIN SÅ ER DET MASSE JOBBER I ROMFART: ESA, NASJONALE ROM SENTERE, ROM LABORATORIER, UNIVERSITETER OG INDUSTRI. DU KAN VELGE DE BIDRAR ALLE TIL ROM PROSJEKTENE. DET ER ET FANTASTISK PROSJEKT LUCAS! VET DU HVA TANTE ANN? JEG SKAL FINNE OPP SATELLITTER TIL Å KOMMUNISERE MED VESENER PÅ ANDRE PLANETER!
VIL DU VITE MER? JA!!
BIOGRAFIER Romfartøyet er oppkalt etter den Fransk/Italienske astronomen Giovanni Domenico Cassini, og landingsfartøyet er gitt navn etter den Nederlandske astronomen Christiaan Huygens. Nedenfor kan du lese mer om disse to vitenskapsmennene. Christiaan Huygens Christiaan Huygens ble født i Nederland i 1629. Som voksen studerte han jus og matematikk, gjorde eksperimenter i mekanikk og optikk, og da spesielt med teleskoper. I 1655 rettet han teleskopet sitt mot Saturn for å studere dens ringer. Han ble overasket når han da så at ikke bare hadde planeten ringer, men også en stor måne. Denne månen er nå kjent som Titan. Siden oppfant han pendel-klokken og ble med å opprette det Franske vitenskaps-akademiet i 1666. Han bodde i Paris fra 1666 til 1681 og dro bare på sjeldne besøk tilbake til Holland. I 1673 publiserte han sin berømte bok Horologium Oscillatorium eller "Pendel-klokker". I 1689 møtte han Sir Isaac Newton i London. På grunn av deres svært forskjellige syn på forskjellige vitenskapelige teorier så kom de to aldrig godt overens. Huygens døde i 1695. Som vitenskapsmann ble han ikke virkelig anerkjent mens han levde. Allikevel blir idag hans bidrag til vitenskapen regnet som fundamentale og viktige. Giovanni Domenico Cassini Cassini ble født byen Perinaldo i Italia 8 Juni 1625, og gitt navnet Giovanni Domenico Cassini. Han ble Fransk statsborger i 1673 og forandret navnet sitt da til Jean- Dominique. Cassini var direktør for observatoriet i Paris og tilbrakte mye tid med å observere Saturn og dens måner og ringer. Cassini oppdaged fire andre av Saturns måner, Iapetus, Rhea, Tethys og Dione. Han oppdaget også hva som er idag kjent som Cassini Gapet, et smalt belte som skiller Saturns største ringer, samt at ringene faktisk består av bittesmå måner som er for små til å kunne sees hver for seg. Etter å ha startet et lang og ærefult dynasti av Franske astronomer ved Paris observatoriet så døde han i Paris i 1712. Cassini var konservativ av natur og forkastet mange teorier som senere skulle vise seg å være sanne. Allikevel så regnes han som en av de viktigste vitenskapsmenn på 16 og 17 hundretallet.
ORDLISTE Aerosol : Gass av svevende partikler av væske eller fast emne, f.eks. svevestøv. Ammoniakk : Forbindelse bestående av nitrogen og hydrogen med den kjemiske formelen NH 3 (ett nitrogenatom og tre hydrogenatomer). Antenne : Anordning for mottagning og utsendelse av radiobølger. Argon : Edelgass, fargeløs og luktfri. Titans atmosfære inneholder opp til et par prosent argon. Asteroide : Dvergplaneter som er omlag tusen kilometer store. Mellom planetene Mars og Jupiter befinner det seg et belte av tusener astroider. Atmosfære : Gasslag som omgir en planet. På Jorden er det takket være atmosfæren (som er omlag 100 km tykk) mulig å puste. Titans atmosfære er rundt 1200 km tykk. Bane : Retningen en satellitt eller et Romskip beveger seg i verdensrommet. Big Bang : Navnet på den mest populære teorien for universets fødsel. Teorien er at hele universet ble skapt i en slags eksplosjon hvor rommet utvidet seg og hvor alt materie ble skapt og senere forenet til den materien vi ser i dagens univers. Brennstoff : Brennbart material som anvendes i motorer og reaktorer. Tiltrekningskraft : Kraft mellom himmellegemer som gjør at de trekkes mot hverandre (sånn som kraften som får en sten til å falle til bakken). DNA/RNA : DNA : forkortelse for Deoxyribonukleinsyre, som er selve byggeelementet for levende cellers kromosomer (som igjen inneholder oppskriften på cellens oppbygning). RNA: forkorting for ribonukleinsyre. Envisat : ESA satellitt som overvåker jordens miljø (ozon laget, temperatur, bølgehøyder osv.). Den ble sent opp i 2002 i en polar bane (som strekker seg over polområdene) og som beveger seg i en høyde av 800 km. Den veier omlag 8 tonn og består av 10 vitenskapelige instrumenter. ESA - European Space Agency : Europeisk organisasjon som tar hånd om forskning og utvikling av romprosjekter for de Europeiske medlemslandene. Det var 15 medlemmer i 2004, og kommer til å være 17 i slutten av 2007. Etan : Kjemisk forbindelse med formelen C 2 H 6 (to karbonatomer og seks hydrogenatomer) og finnes i andre organiske stoffer på Titan og dens atmosfære (etter nedbrytning av Metan (CH 4 ) Der dannes det ved en reaksjon med Solens ultra fiolette lys). Det finnes sannsynligvis også i flytbar form på overflaten.
Framdriftssystem : Del av satellitt eller romskip som gjør det mulig å endre retning og justere banen (dvs, motoren). Galakse : En samling av flere milliarder stjerner, ofte i form av en flat spiralform. Jorden og Solen er en del av galaksen Melkeveien. Geostasjonær : satellitt som følger Jordens rotasjon slik at den alltid står over samme punkt på bakken. En slik bane muliggjør tv- satellitter og vær -observasjoner. Satellitten er plassert i en geostasjonær omløpsbane, 36000 km over ekvator. Omløpshastighet er 24 timer, det samme som Jordens rotasjons periode. Giotto : ESAs romskip som reiste til Halleys komet i 1986. Gravitasjonsslynge : Metode som anvender tiltrekningen mellom en planet og et romskip for å akselerere eller endre retning på en bane når romskipet passerer forbi planeten. Metoden brukes for å spare brennstoff (og dermed øke nyttelasten). Hydrokarbon : Stoff som inneholder karbon og hydrogen. F.eks. Metan, Etan og olje. Kvelestoff : Fargeløs og luktfri gass. Kvelestoff, med den kjemiske formelen N 2 er et grunnstoff som utgjør hoveddelen av Jordens atmosfære (78%) og Titans atmosfære. Lipider : Fettstoff som danner basisen i for eksempel smør og olje. Metan : Stoff bestående av karbon og hydrogen med den kjemiske formelen CH 4 (ett karbon og fire hydrogenatomer). Måne : Mindre himmel-objekt som går i bane rundt en planet. Nesten alle planeter i Solsystemet har en eller flere måner (det er bare Venus og Merkur som ikke har noen måne). Nukleinsyre : Polymerorganisk sammensetning som er byggesten for proteiner i levende celler. DNA og RNA er eksempler på Nukleinsyrer. Parabol : Geometrisk form - en parabolantenne konsentrerer bølger mot et unikt punkt. På den måten kan radiobølger fra et romskip samles og konsentreres på en mottagerantenne. Planet : Himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Det finnes både faste planeter (som f.eks Jorden) og gass-planeter slik som Saturn og Jupiter. I solsystemet finnes det