RAPPORTER nr. 1-2 1995

OR:R~~.;I:NGEN MED FISKEFORSØK OG VEILEDNINGSTJENESTE RAPPORTER nr. 1-2 1995 FISKERIDIREKTORATET BERGEN Oktober 1995

INNHOLD. Sekjøtt fra Ishavet fangstsesongen 1995 med detakese av M/S "Harmoni", M/S "Poarfang.st" og M/S "Poarstar". Side 2. Seeksjon og overeving av makre ved bruk av rist i makrenot i 1993 og 1994. 4-20 V 3. Breifabb angs norskekyste. Fiske, bioogi og bestandsgrunnag. 21-30 4. Fiskeridirektoratets sateittforsøk EUTELTRACS test 1994 med F/F "Johan Hjort". 31-58 5. Fiskeridirektoratets sateittforsøk ARGOS test 1994 med F/F "Johan Hjort". 59-84 - 3 t 6. Skadyrundersøkese i Lofoten høsten 1994 og våren 1995 med M/K "Petter H.". 85-110 7. Bruk av sorteringsrist i tråfiske etter sei på Hatenbanken med M/S "Rosund" 111-12 8. Opprensking av tapte fiskeredskaper fra 16.2.95 ti 19.2.95 med M/S "Håkøy II". 127-131

Titte Forfatter Ansvarig institusjon Geografisk område (navn) Område Lokasjon (#nummer) Tidsrom (fra-ti) Fartøy Registreringsnummer: Lengste engde m HK Kide Merknader EMNE ORD (Redskap Fiskeart) Sekjøtt fra Ishavet. Jan-Petter Mork. Fiskeridirektoratet, Bergen. Østisen og Vestisen. # 28 Fangstsesong 1995 "Harmoni" T-74-T "Poarfangst" T-99-T "Poarstar" M-14-HD 44,65 1500 42,10 1710 46,03 2000 Ordningen med fiskeforsøk og veiedningstjeneste Rapporter 1995, nr. 1-2 s. 1-3 Kopi av rapporten kan besties fra Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen. Gevær Se SAMMENDRAG. Sefangstnæringen har de senere årene sitt med av ønnsomhet. Lønnsomheten i næringen bør kunne økes med å utnytte mer av seskrotten. For 1995 be det over "Ordningen med fiskeforsøk og veiedningstjeneste" avsatt mider med kr. 150.000,- ti "prosjekt-sekjøtt". Formået med prosjektet var å gjøre begrepet "sekjøtt" mer kjent på innandsmarkedet, for å øke etterspørseen av sekjøtt. Ved økt etterspørse går vanigvis prisen også opp, og gir dermed større muighet for økt ønnsomhet ti fangstskutene. Fra prosjektansvarig Jan-Petter Mork foreå føgende fordeing av midene; kr. 120.000,- i direkte pristøtte ti fangstskutene, kr. 30.000,- ti markedstitak og adminstrasjon. Riber & Co a.s i Tromsø og Fico a.s på Hareid skue stå for mottak og distribusjon av kjøttpartiet. Riber og Fico var viig ti å betae kr.15,- pr.kg sekjøtt. Inkudert subsidiene fra prosjektet (kr.15,- pr.kg sekjøtt) var fangtsskutene garantert en minstepris på kr. 30,- pr.kg. sekjøtt. Da fangstskutene kom hjem fra fangstfetene i Østisen og i Vestisen be markedsføringen intensivert med annonsering i mange av de største og mest aktuee avisene i andet. I prosjektet var det avsatt mider ti å subsidiere 8000 kg sekjøtt. Etter årets fangstsesong be det andet totat 9673 kg sekjøtt. Fico a.s på Hareid mottok og distribuerte 2100 kg, mens den resterende deen på 7573 kg gikk ti Riber & Co a.s i Tromsø.

GJENNOMFØRING. Kvotene for norsk kommersie sefangst be offentiggjort av Fiskeridepartementet den 15.03.95. Like etter besuttet Fiskeridirektoratet å bevige mider ti "prosjekt-sekjøtt". Etter at årets kvote var fastsatt startet tre sefangstskuter utrustningen ti årets sesong. "Harmoni" og "Poarfangst" fra Tromsø og "Poarstar" fra Hareid. Ae tre skutene har ang erfaring med sefangst og arktiske forhod. Samtige skuter var viige ti å deta i "prosjekt-sekjøtt". "Harmoni" og "Poarfangst" hadde fryseri med muigheter for å pakke kjøttet i pastposer før innfrysing. Det er ryggkjøttet som. er av størst interesse, men det kan også skjæres kjøtt fra sveivene. Kjøttet må hest tas fra unge dyr, da kjøttet på game dyr bir seigt og trevet. Av praktiske årsaker tok "Poarstar" ingen kjøttfangst, de to andre skutene andet i at 9673 kg sekjøtt som be distribuert ut ti grosistfirmaer og fiskebutikker. Markedstitakene var av uik karakter. Det be aget en brosjyre som innehodt oppskrift for tiberedning av sekjøtt ti en vesmakende "biff-rett". Brosjyren be distribuert ti aktuee interesserte, ti sekjøttmottakere og ti everandører utover andet. Sefangsten og prosjektet fikk en god de avisomtae, men stort sett i okae -eer bransjereatere avsier. Omtaen be suppert med radiointerju. Saget gikk noe tregt i begynnesen, men etter hvert som markedsføringen be intensivert, økte saget. RESULTAT/KONKLUSJON. "Prosjekt-sekjøtt" hadde agt opp ti en fangst på 8000 kg sekjøtt, mens det be andet 9673 kg sekjøtt. Etter en teefonsamtae med prosjektansvarig Jan-Petter Mork den 10.08.95 fikk jeg oppgitt føgende fordeingen av subsidiene ti fartøyene. Fico a.s. "Harmoni" har evert: 1012 kg sekjøtt med tiskudd. "Poarfangst" har evert: 1090 kg sekjøtt med tiskudd. Riber & Co a.s. "Harmoni" har evert: 3018 kg sekjøtt med tiskudd. "Poarfangst" har evert: 2880 kg sekjøtt med tiskudd. "Poarfangst" har evert: 1673 kg sekjøtt uten tiskudd. 2

Tiskuddsdeen ti "Poarstar" be overført ti det to andre fartøyene, jfr. brev av 26/5-95 fra prosjektansvarig Jan-Petter Mork. Sekjøtt innehoder reativt mye bod og er derfor svært mørkt av farge. Jo bedre dyrene bod-tappes, dets bedre bir kjøttet. Fra hvert dyr kan det skjæres 3-4 kg rent ryggkjøtt, og 2-3 kg rent kjøtt av sveivene. Ryggkjøttet og sveivene bør igge engst muig i rennende vann for utvanning av bod, gjerne i 20-30 timer før frysing, sating eer ising. Kjøtt og sveiver bør renskjæres for fett og trever. Kjøttet pakkes i pastposer- eer vakumeres før frysing. Den resterende deen av skrotten bør, så angt som muig, tas med hjem for annen produksjon/dyrefor. Ved eventue videreføring av prosjektet bør Ernæringsinstituttet og Sentraabratoriet være innvovert for kontro av ernæringskvaiteten på sekjøttet. Fangstskutene kan på sikt innrettes bedre og mer rasjonet med tanke på skjæring og frysing, sating eer ising av sekjøtt. Det vie vært en forde om mottak/foredingsanegg i and kunne skjære kjøttet opp i tynne skiver, før det utvannes i rent vann med svak eddik-oppøsning. Etter denne prosessen bør kjøttet pakkes i profierende forbrukerpakninger. Prosjektansvarig Jan-Petter Mork konkuderer med at fangstfokene må være garantert en minstepris på kr.35,- pr.kg sekjøtt, for at arbeidet med kjøttskjæring av biff ska ønne seg. Utnyttese av kjøttet på seen er reativt nytt, det eksisterer derfor ingen tariff meom mannskap og rederi angående fordeing av sagsinntekter fra kjøttet. Forutsatt videre oppføging av markedsarbeidet burde det være gode muigheter for omsetning av sekjøtt ti brukbare priser både innenands og på sikt i utandet. Rapporten er redigert for "Rapporter" av Gjermund Langeda. 3

Titte Forfattarar Geografisk område (navn) Område Lokasjon (# nummer) Tidsrom (frå-ti) Fartøy Registreringsnummer Lengste engde m HK Kjede Merknader Seeksjon og overeving av makre ved bruk av rist i makrenot Arvid K.Betestad, Oe Arve Midsund og Robert Midsund. Hordaandskysten # 28 1993-1994 " Ligrunn" H-8-F 47,60 2380 " Havsua Junior" " Megutt" " Tore Ingof" Havforskningsinstituttet, Intern notat nr.s - 1995, s. 4-14 Kopi av rapporten kan besties fra Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen. EMNE ORD (Reiskap Fiskeart) Ringnot Makre SAMMENDRAG. Gjennom forsøka er det framskaffa seeksjonskurve for 10 kvm metarist i makrenot med 42 mm spieavstand,. og seeksjonskapasiteten ti rista er estimert ti ca. 10 % utsortering av makre under 600 gram. Overevinga ti makre som vert seektert ut gjennom rista er førebes tafesta ti 60 %. For å kunne trekkje endeeg konkusjonar om overevinga ti utsortert makre, bør fetforsøka repeterast med eit større kvantum fisk. 4

INTERNE NOTAT NR. 5-1995 - SELEKSJON OG OVERLEVING AV MAKRELL...VED BRUKA V RIST MAKRELLNOT..... FORSØK UTFØRT 11993-94... _. - _. Av : Arvia.K.. Betestad, Oe Arve Misund og Robert Misund 5

INTERNE NOTAT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ- RESSURS- HAVBRUK Rapport: Titte: Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Fødevigen 4817 His Tf.: 37 01 05 80 Fax: 37 01 05 15 INTERNE NOTAT Austevo Havbruksstasjon 5392 Storebø Tf.: 56 18 03 42 Fax: 56 18 03 98 Matre Havbruksstasjon 5198 Matreda Tf.: 56 36 60 40 Fax: 56 36 61 43 SELEKSJON OG OVERLEVING AV MAKRELL VED BRUK AV RIST I MAKRELLNOT. FORSØK UTFØRT I 1993-94. Forfatter(e): Arvid K. Betestad, Oe Arve Misund og Robert Misund Distribusjon: INTERN - BEGRENSET H-prosjektnr.: 10.02.6 Oppdragsgiver( e ): Norges Forskningsråd Fiskeridirektoratet Oppdragsgivers referanse: NR. 5-1995 Senter: Marine ressurser Seksjon: Fangst Anta sider, vedegg ink.: 15 Dato: Sammendrag: 16.02.1995 Gjennom forsøka er det framska~fa seeksjonskurve for O m 2 metarist i makre not med 42 mm spi avstand, og seeksjonskapasiteten ti rista er estimert ti ca. O % utsortering av makre under 600 gram. Overevinga ti makre som v~rt seektert ut gjennom rista er førebes tafesta ti160 %. For å kunne trekkje endeeg konkusjon om overevinga ti utsortert makre, bør fetforsøka repeterast med eit større kvantum fisk. Tre stikkord: 0~./kt~ Prosjekteder. Seeksjon 2. Overeving 3. Makre "INTERNE NOTAT" ER FORELØPIGE ELLER UFULLSTENDIGE RAPPORTER. IKKE FERDIG KLARERT FOR OFFENTLIGGJØRING. 6

Seeksjon og overeving av makre ved bruk av rist i makrenot. Forsøk utført i 1993-94. av Arvid K. Betestad 1, Oe Arve Misund 1 og Robert Misund 2 1 ) Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen 2 ) Fiskeridirektoratet, Postboks 185, 5002 Bergen 7

INNLEING Med stønad frå Norges Forskningsråd gjennomførte Havforskningsinstituttet i perioden 1992-1994 prosjektet "Fangstreguering og seeksjon i notfisket" (Misund, 1994 ). På grunn av redusert bevigning var deen om fangstreguering teken ut, og det vart arbeidd med å framskaffe metodar og innretningar for storeiksseeksjon av fisk under notfisket. Prosjektet resuterte i brukbare reiskapstekniske øysingar for seeksjon i seimerder og i makrenot. Seeksjonen i seimerder vart gjennomført både med justerbar metarist (Misund and Skeide, 1992) og feksibe pastrist (Betestad, 1992). For makrenot vart det utvika eit konsept med ei metarist på 10 m 2 som kunne festast ti brystet av nota, og som hadde brukbare seeksjonseigenskapar (Betestad og Misund, 1993). I 1994 hed Havforskningsinstituttet fram arbeidet med å utvike seeksjonsmetodar for notfisket gjennom det NFR-finansierte prosjektet "Seeksjon i notfisket". I dette prosjektet har aktiviteten vore konsentrert om tafesting av overevinga ti makre som vert seektert gjennom ei metarist og ut av ei ringnot. I 1993 og 1994 har prosjekta vore utført i samarbeid med Fiskeridirektoratet, og Fiskeridirektøren har begge åra gjeve _øyve ti ein kvote på innti 600 tonn makre for seeksjonsog overevingsforsøk. Begge åra har M/S "Ligrunn" vore eigd inn ti gjennomføring av reaistiske forsøk under makrefisket angs Vestandskysten i august/september. RISTSELEKSJON I MAKRELLNOT Materiae og metode.. seeksjonsforsøk I 1993 og 1994 vart det gjort vidare utprøving av ei 10 m 2 seeksjonsrist i meta med 42 mm spatebredde. Rista vart montert ti brystet av nota som beskreve av Betestad og Misund (1993), og hengd utanfor skutesida sik at ho danna ein vegg i tørkeposen. Når makreen vart trengd i tørkeposen, byrja han å gå mot rista, og seeksjonsprosessen kom i gang. For 8

oppsaming og prøvetaking av fisken som gjekk gjennom rista, var det festa ein tråpose med diameter på m og 35 mm maskevidde ti midterste seksjonen på rista. For kvart forsøk vart det gjort engde- og vektmåingar av ca. 200 individ frå oppsamingsposen og frå fisken som var i nota etter at sesksjonsprosessen omtrent hadde stoppa opp etter ca. 30 minutt med trenging og ombordpumping av fangsten. Seeksjonseigenskapane ti rista vart testa under fangstar frå ca. 60 tonn og opp ti ca. 430 tonn. I november 1994 vart det gjort forsøk med ei O m 2 rist konstruert med ei ramme av auminium og rustfritt stå, og med vridbare, dobe spier av 15 mm bot av poyesterkompositt. Det at spiene var vridbare gjorde at spateavstanden kunne justerast frå 42 mm (seeksjonsmodus) ti 55 mm (fangstregueringsmodus). Resutat - seeksjonsforsøk Forsøka viste at sesksjonseigenskapane ti auminiumsrista fungerte uavhengig av fangststoreik, men andeen av fisk over 600 gram som vart seektert ut med 42 mm spateavstand var noko for høg. Dette skudast tides at spateavstanden i rista varierte opp i 44 mm, både på grunn av unøyaktig konstruksjon og fordi spiene vart ein de bøygd under handtering av rista på dekk. I 1993 vart seeksjonskapasiteten ti rista undersøkt ved å måe kvantumet i oppsamingsposen etter at seeksjonprosessen hadde pågått i ca. 15 minutt. Totat kvantum i posen var 18 korger med ei gjennomsnittsvekt på 24,2 kg makre, tisaman 435,6 kg. Oppsamingsposen var påsydd ein metaring som var festa ti midterste seksjonen på rista, og metaringen dekte ei fate på 3, m 2 eer ca. 1/9 av rista. Estimert kvantum som vart utsortert gjennom rista i øpet av 15 minutt vert dermed ca. 3920 kg. Seeksjonsprosessen går raskast når makreen er mest aktiv med det same fangsten er trengd opp angs skutesida, og avtar gradvis etter kvart som makreen dør og synker i nota. Etter ca. 30 minutt opptørking har seeksjonsprosessen omtrent stoppa opp fordi fisken er ite aktiv. Totat estimert kvantum som vart utsortert av fangsten vert dermed ca. 7840 kg. Levert kvantum frå fangsten var 62500 kg, sik at utsortert kvantum utgjer ca. I%. 9

Rista med spier av poyesterkompositt med 42 mm spatebredde vart prøvd på ein fangst på ca. 250 tonn makre. Seeksjonskurven for rista viste at andeen av fisk over 600 gram som vart seektert ut var uakseptabet høg, og fisk opp i 750 gram vart seektert ut. Dette skudast trueg at spiene vart ein de bøygd under press, sik at stor fisk kunne tvinge seg gjennom. OVERLEVING A V MAKRELL VED RISTSELEKSJON I NOT I føge engeske småskaaforsøk er makreen ein sårbar art som døyr som føge av samantrenging og fysisk kontakt med nettreiskapar (Lockwood et a., 1993). Inneiande forsøk der makre vart tvinga gjennom ei justerbar metarist viste at mesteparten av makreen overevde, og at den trueg toer samantrenging og nettkontakt betre enn hevda ut frå dei engeske forsøka (Betestad og Misund, 1992). For å tafeste overevinga på makre som vart sortert ut gjennom metarista, vagte vi derfor å utføre både simueringsforsøk og fetforsøk, som er omtaa i separate metode og resutatdeer, nien i fees diskusjonsde. Materiae og metode - simueringsforsøk Makreen ti forsøket var fanga med ei ita ringnot av M/S "Havsua Junior" (14 BT) i to kast, henhodsvis 17.08. og 21.08.1993 ved Rubbestadneset i Hordaand. Det var brukt overfateys for å titrekke fisken. Etter at makreen var fanga, vart han overført ti merder og åssett ike ved staden han vart fanga. Makreen i dei to merdene vart det i seks grupper 02.09.1993. Tre kontrogrupper med omag tonn fisk (ca. 4000 stk.) vart overført ti tre små merder og åssett, medan tre eksperimentgrupper med henhodsvis ca. 4 tonn (ca. 16000 stk.), 6 tonn (ca. 24000 stk.), og 10 tonn fisk (ca. 40000 stk.) vart overført ti meomstore merder. Makreen i merdene var i gjennomsnitt 31,8 cm ang (SD=1,9 cm, N=92) og vog i gjennomsnitt 262 gram (SD=55,5 gram, N=92). Simueringsforsøket vart gjennomført 03.09.1993. M/S "Ligrunn" vart oppankra ike ved der makreen var åssett. Eksperimentmerdene vart sepa sakte opp ti skutesida av "Li grunn". På 10

fore hand hadde den ca. O m 2 store seeksjonsrista med spatebredde på 42 mm bitt påmontert ei merd på eine sida. Rista med merda vart så svinga utanfor skutesida med den store dekkskrana, og eine enden av eksperimentmerda vart påsydd andre sida av rista. Andre enden av eksperimentmerda vart så teken i kraftbokka på "Havsua Junior" og eksperimentmerda vart tørka raskt opp ti makreen vart skikkeeg trengd sik at fisken fekk panikk, og stimåtferda vart oppøyst og fisken rende på nettet. Rista vart så senka ned i sjøen sik at ho stakk ca. m djupt. Makreen i eksperimentmerda byrja straks å gå gjennom spatene i rista, og eksperimentmerda vart tørka hardt opp etter kvart som fisken gjekk gjennom rista og over i merda på andre sida. Seeksjonsprosessen tok opp ti O minutter for eksperimentgruppa med ca. O tonn fisk, og tisvarande kortare tid for de i to andre gruppene på 4 tonn og 6 tonn. I ae gruppene gjekk a fisken gjennom rista. Etter at seeksjonsprosessen var over, vart merdene øyst frå rista, og merda med fisken vart sepa sakte ti ands og åssett. Rista vart påmontert ei ny merd på eine sida og kargjort for neste forsøk. Kontro- og eksperimentgruppene vart hadne åssett i ca. 4 veker og regemessig undersøkt for daudfisk. Resutater- simueringsforsøk Døyingsforøpet i dei tre eksperiment- og kontrogruppene er vist i Tabe. Det var omag same døyingsforøp både i kontro og eksperimentgruppene, og tota døying var mindre enn 2% i ae gruppene. Materiae og metode - fetforsøk For å kunne utføre reaistiske overevingsforsøk på fetet, vart det eita etter stimar nær and sik at kontro- og eksperimentgruppa kunne sepast ti ands for overvaking av døying over ein engre tidsperiode. Makreen kjem vanegvis nær and på Romsdaskysten i august, og i 1993 var kystsnurparen M/S "Søregg" (25 BT) inneigd for ein kort periode for å vere kar med merder og sepeassistanse. Imidertid kom ikkje makreen nær nok Romsdaskysten ti at det kunne gjennomførast fetforsøk i dette området. I midten av september 1993 kom 11

makreen nær kysten av Sotra, og det vart organisert eit oppegg for fetforsøk gjennom kontaktar i Lie Management AS. 15.09.1993 vart det teke ein fangst på ca. 20 tonn makre med M/S "Ligrunn", ca. 10 nautiske mi vest av Sotra ca. k. 06.00 om morgonen. Tørkeposen av nota vart ikkje haa inn, sik at makreen vart gåande i ein stor notpose ut frå båten. Ca. k. 08.30 vart båten med notposen ute teken under sep tiands av M/S "Tore Ingof' (25 BT). Sepet gjekk med ein fart av under knop, men det var tides mykje nordgåande straum i sjøen under sepinga. Ca. k. 21.00 vart sepet avsutta på Toftevika i Øygarden. Ei kontrogruppe vart då ført over frå nota og ti ei stor brisingmerd som var sydd ti fåa på nota. Overføringa skjedde ved at nokre meter av fåa vart senka ned med søkkjer sik at makreen kunne symje fritt frå nota og over i merda. Når eit passande kvantum hadde svømt over, vart fåa heva og merda frigjort. Brystet på nota vart så heist inn på dekk og sydd ti metarista på 10m 2 (Betestad og Misund, 1993). På utsida av rista var det montert ei stor brisingmerd. Rista vart så heist utanfor skutesida sik ho danna ein vegg i tørkeposen av nota, og merda vart strekt opp forover angs skutesida. Resten av fangsten vart så trengd saman ved å hae inn nota, og ein de av makreen vart seektert gjennom rista og over i merda. Etter ca. O minutt hadde eit pass ande kvantum makre vorte seektert over i merda, og rista vart heist opp og merda med eksperimentgruppa frigjort. Kontro- og eksperimentgruppa vart så teken under sakte sep av M/S "Tore Ingof' og ein sjark over natta, og oppankra ved Rong i Øygarden ca. k. 08.00 16.09. Merdene vart deretter regemessig kontroert for daudfisk i ca. månad før forsøket vart avsutta. I 1994 vart det ut frå erfaringane året før prioritert å gjennomføre overevingsforsøk på feta nær kysten av Hordaand, og 28.08. vart det teke ein fangst på ca. O tonn makre i posisjon O nautiske mi vest av Marsteinen ca. k. 21.00. Makreen vart ha den i tørkeposen av nota ut frå skutesida. På grunn av nordeg frisk bris/iten kuing dreiv båten med tørkeposen ute mot søraust med ei fart på ca. knop, og k. 17.00 29.08. var båten komen i e på Sebjørnsfjorden. Her vart båten teken under sep av brønnbåten M/S "Megutt" ( 49 BT), og k. 21.00 vart sepet avsutta i Nyeia. Her vart det gjennomført eit iknande overevingsforsøk som på Toftevika i 1993, og som er omtaa ovanfor. Det viste seg imidertid at makreen hadde fått hard medfart i nota når båten dreiv mot and i frisk vind, og a fisken i både kontro- og eksperimentgruppa var "bå" å sjå ti. Etter åtte dagar var det tota døying både 12

i kontro- og eksperimentgruppa, og forsøket vart dermed forkasta som representativt for overevinga ti makre ved ristseeksjon i not. Det vart teke ein ny fangst på ca. 5 tonn makre og heste makre ca. O nautiske mi vest av Såtte røy, 31.09. ca. k. 14.00. Fangsten vart ha den i tørkeposen av nota ut frå skutesida. For å gje fisken betre pass i tørkeposen, vart ein tung kjetting heist ned i nota angs skutesida. Ca. k. 18.00 vart båten teken under sep av brønnbåten M/S "Megutt", men sterkt sørvesteg straum gjorde det umogeeg å dra "Ligrunn" tiands. Ein sjark kom derfor ut for å assistere, og overevingsforsøket vart utført på fetet. Som under forsøket på Toftevika i 1993 vart det teke ut merder med kontrogruppe av fisk som symde over fåa og eksperimentgruppe av fisk som vart seektert gjennom rista. Merdene var ca. 20 x O x O m og dimensjonert for å to e seping inn frå havet. Etter at forsøket var utført 01.09. k. 05.00 tok M/S "Megutt" merdene under sakte sep ti ands, og ca. k. 22.00 vart merdene fortøyd ved Samnungsøy i Fitjar. Merdene vart regemessig kontroert for daudfisk i ca. månad før forsøket vart avsutta. I 1993-forsøket var det totat 2980 makre i eksperimentgruppa og 7590 makre i kontrogruppa. I 1994-forsøket var det totat 305 makre og 1119 heste makre i eksperimentgruppa og 1185 makre og 557 hestemakre i kontrogruppa. Resutater - fetforsøk Det vart observert betydeig døying i eksperimentgruppene i øpet av første veka etter seeksjonseksperimentet både i 1993 og 1994. Etter sju døgn døydde henhodsvis ca. 60% og 40% av makreen i eksperimentgruppene i 1993 og 1994 (Fig. ). Døyinga avtok drastisk i andre agringsveka, og opphørte etter tre veker i merdene. Etter 30 dagar var overevinga henhodsvis 36% og 56% i eksperimentgruppene i 1993 og 1994. I kontrogruppa frå eksperimentet i 1993 var det eit iknande døyingsforøp som i eksperimentgruppene. Det var betydeig døying første veka (ca. 40% ), men døyinga avtok deretter raskt, og 56% overevde etter 30 dagar i merda. I kontrogruppa frå eksperimentet 13

i 1994 var det registrert berre ubetydeig døying, og 95% av makreen overevde etter 30 dagar i merda. Det var ingen synege skader på makreen som døydde i øpet av første døgnet etter eksperimentet. Fisk i kontromerda som døydde i øpet av tre dagar etter eksperimentet i 1993, hadde skader på 5-50% av hudoverfata, medan det tisvarande vart observert skader på 5-75% av hudoverfata på fisken som døydde etter tre dagar i eksperimentgruppa. Fisk som døydde 14 dagar etter eksperimentet i 1993 hadde store hudskader, ofte store, opne kjøtsår. Både i kontro- og eksperimentgruppa var 20-95% av hudoverfata skada på fisken som døydde etter 14 dagar. Henhodsvis 36% og 41% av fisken som overevde i kontro- og eksperimentgruppa etter 30 dagar i 1993 hadde. små hudskader som utgjorde frå 5-35% av hudoverfata. Såra på fisken som overevde såg ut ti å verte ega. Under agringa av fisken frå forsøket i 1994 vart det ik.kje teke sårstatus, men ved opptak etter 30 dagar hadde 11% av makreen som overevde i eksperimentgruppa små sår på 5-40% av hudoverfata. Under % av fisken som overevde i kontrogruppa hadde hudskader. Daudfisken som vart teken opp frå merdene i agringsperioden vart engdemåt for å undersøke om døyinga var størresesavhengig. Det viste seg imidertid av døyinga var uavhengig av størresen på fisken innenfor det engdeintervaet på fisken som fanst i kontroog eksperimentmerdene både for forsøket i 1993 (Fig. 2) og i 1994. I forsøket i 1994 var det ein betydeig ande heste makre i fangsten (79% i eksperimentgruppa og 33% i kontrogruppa). Denne arten såg ikkje ut ti å ta skade av forsøket, og 100% overevde både i eksperimentgruppa og i kontrogruppa. DISKUSJON - SELEKSJON OG OVERLEVING VED BRUK A V RIST I MAKRELLNOT Forsøka viste at auminiumsrista på 10m 2 seekterte ein god de makre under 600 gram ut av nota i reie fangstsituasjonar og at seeksjonseigenskapane var uavhengige av fangst- 14

storeiken for fangstar opp ti ca. 430 tonn. Seeksjonskapasiteten vart estimert ti ca. 11% utsortering av ein fangst på ca. 70,5 tonn makre. Dette kan vere eit underestimat fordi makreen tides gjekk ut av oppsamingsposen gjennom rista og tibake i nota under første deen av seeksjonsprosessen. Forsøka viste at rista bør vere soid konstruert med heit nøyaktig spiavstand. For å utnytte heie ristareaet bør det monterast eit,5 m nettpane med få på toppen av rista, sik at ho kan senkast heit ned under.havoverfata. Med prisdifferensieringa som har vore på makre over og under 600 gram (ca. kr. 2,- pr. kg), vi ein auke på 10% av mengda makre over 600 gram i fangstane utgjere omag kr. 500 000,- pr. båt, eer omag 50 mi. kroner i auka førstehandsverdi. Makreen i simueringsforsøket vart ikkje påført meir skade som føge av samantrenging og seeksjon gjennom metarista enn det han vert påført ved åssetting i merd over ein periode på ca. månad. Dette forsøket indikerer at makreen kan toe større grad av samantrening og fysisk kontakt med nett enn det som går fram av iknande forsøk utført i Engand på sutten av sytti-taet, der det vart presentert reasjonar som predikerer at meir enn 60% av fisken vie døydd innan 48 timar som føge av. samantrenging i høg tetthet ( 1500 fisk/m 3 ) i nett i ca. O minutt (Lockwood et a., 1983). Det kan vere feire grunnar ti at vårt simueringsforsøk kjem ut med eit anna resutat. Makreen i vårt forsøk hadde bitt fanga med ringnot og deretter gått ca. 3 veker i merd sik at han ti ein viss grad var tivendt nettreiskap. Det. er trueg at "vi" fisk kan vise ein meir panikkarta atferd som kan påføre han større skadar under samantrenging i nett. Den vesentege skinaden er ikeve at under samantrengingsforsøka brukte Lockwood et a. (1983) eit nettbur med voum på 0,1 m 3 med oppti 150 fisk i 30 minutt, medan vi trengde saman eit my kje større anta fisk ( 16000-40000) i eit my kje større voum i ein de av ei merd i oppti O minutt. Graden av nettkontakt var dermed mykje mindre i vårt forsøk. Storeiken på makreen var sik at han gjekk ett gjennom spatene i rista utan å verte påført særeg skade av sjøve seeksjonsprosessen. De i to fetforsøka viser at ein de "vi" makre som vert trengt saman i ei ringnot og sortert ut gjennom seeksjonsrista bir påført skader som gjer at han døyr. Mesteparten av denne døyinga kom i øpet av ei veke, og døyinga var ubetydeig ca. tre veker etter at makreen vart utsett for seeksjonsprosessen. I 1993-forsøket var det reativt stor døying også i kontrogruppa (44%). Dette indikerer at den store døyinga i eksperimentgruppa (64%) i 1993-forsøket 15

ikkje berre skudast trengings- og seeksjonsprosessen, men også ytteregare skader som makreen må ha bitt påført under den ange sepinga tiands (ca. 15 timar) i nota og under sepinga av merdene ti åssettingspassen (ca. 8 timar om natta) etter sjøve seeksjonsforsøket. I 1994-forsøket var døyinga i kontrogruppa margina (5%). Dette forsøket var derfor svært veykka reint metodisk, og døyinga i eksperimentgruppa ( 44%) skudast skadar som makreen vart påført under trengings- og seeksjonsprosessen. 1994-forsøket gjev derfor eit ganske reaistisk ta på døyinga som vi inntreffe på makre som vert sortert gjennom seeksjonsrista og ut av ei ringnot i reee fangstsituasjonar. Det må imidertid gjerast merksam på at kvantumet makre som var attende i nota ti seeksjonseksperimentet var ite. Dette medførte trueg at fisken vart utsett for mykje kontakt med nettveggen og derigjennom stor fysisk sitasje på huda under seeksjonsprosessen. Dessutan var eksperimentgruppa dominert av hestemakre (79%), og denne fisken har taggete beinpater angs sida som også kan ha påført makreen betydeege skadar under trengings- og seeksjonsprosessen. Forsøka tyder på at omag 40% av makreen som vert seektert ut av nota gjennom metarista vi døy i øpet av ca. månad som føge av skadar frå seeksjonsprosessen. Dette indikerer at bruk av seeksjonsrista i kommersiet fiske vi vere årsak ti ein høgare fiskedøying enn den som bir påført bestanden som føge av tiatt fangstkvote. For å kunne estimere tota auke i fiskedøying ved bruk av sorteringsrist i norsk ringnotfiske etter markre går ein ut frå ein totakvote på ca. 200 000 tonn (norsk fangst var 180000 tonn i 1992 og 210000 tonn i 1993). Gjennomsnitteg fangstmengde pr. kast i norsk ringnotfiske etter makre er ca. 00 tonn ( 04 tonn i gjennomsnitt på 17 fang star frå tokt med M/S "Sevåg Senior" i 1992 og M/S "Ligrunn" i sesongane 1993-1994). Totakvoten vert dermed teken med ca. 2000 enketfangstar. Dersom det vart brukt 10 m 2 seeksjonsrist med 10% utsortering under fisket, vie totakvoten verte teken med ca. 2200 enketfangstar. Dersom 40% av fisken som vart utsortert i kvart kast døydde som føge av seeksjonsprosessen vie det utgjere totat ca. 8800 tonn som tisvarer ein auke i tota fiskedøying i norsk fiske på ca. 4% eer ca. % auke i tota fiskedøying på bestanden. \t. 16

KONKLUSJONAR * Gjennom prosjektet er det framskaffa seeksjonskurve for 10m 2 metarist i makrenot, og seeksjonskapasiteten ti rista er estimert ti ca. 10% utsortering av makre under 600 gram. * 0% auke i andeen av makre over 600 gram i fangstane vi med noverande prisdifferensiering gje ein auka førsthandsverdi på omag 50 miionar kroner i norsk makrefiske. * Overevinga ti makre som vert seektert ut gjennom rista er førebes ta festa ti 60%. * For å kunne trekkje endeeg konkusjon om overevinga ti utsortert makre, bør fetforsøka repeterast med eit større kvantum fisk. REFERANSER OG RAPPORTAR Betestad, A. K. 1992. Kan snurpenot fiske seektivt? Havforskningsnytt, 1992( ). 2s. Betestad, A. K. 1993. Seeksjon av sei i merd med feksibe rist. Rapport fra Senter for Marine Ressurser, 1993( 15). Havforskningsinstituttet, Bergen. Betestad, A. K. og Misund, O. A. 1992. Makreen er sterkere enn tidigere antatt. NFFRnytt, 1992(2). Betestad, A. K. og Misund, O. A. 1993. Ristsortering av makre i not og trå. FiskenHav., 1993(8). 2s. Betestad, A.K. og Misund, O.A. 1994. Effektiv sortering av makre i not. Havforskningsnytt, 1994(11). 2s. 17

Lockwood, S., Pawson, M.G. and Eaton, D.R. 1983. The effects of crowding on mackere (Scomber scombrus)- physica condition and mortaity. Fish. Res., 2: 129-147. Misund, O.A. 1994. Fangstreguering og seeksjon i notfisket. Suttrapport ti Norges Forskningsråd. Prosjekt nr. 1902-701.393. Havforskningsinstituttet, Bergen. 9s. Mi~und, O. A. and Skeide, R. 1992. Grid-sorting of penned saithe. ICES C.M. 1992/B:11. 5pt.. " Misund, O. A. og Skeide, R. 1992. Ristseeksjon av sei i merd. Havforskningsnytt, 1992(7). 2s. Misund, O.A. and Betestad, A.K. 1994. Size-seection of mackere and saithe in purse seine. ICES C.M. 1994/B:28, Ref. G.H. 9 pp. Skeide, R. og Betestad, A. K. 1994. Seeksjon av sei med feksibe rist i snurpenotfisket. Interne notater 1994(16). Havforskningsinstituttet, Senter for Marine Ressurser, Bergen. 7s. 18

Tabe. Døying av makre ved simuering av ristsortering i ringnot. Kontro I Eks. I Kontro I Eks. I Kontro I Eks. I Anta ved start 4000 40000 4000 16000 4000 24000 Dag 3 5 3 4 4 4 126 7 7 7 29 O 9 277 22 9 3 110 13 5 109 8 8 11 37 20 21 118 27 29 65 26 5 15 3 16 8 25 Anta tisaman 44 645 72 72 29 270 Tota døying (%) 1,1 1,6 1,8 0,5 0,7 1,1 19

100 90 --------------------------------- BO 70 E so ~""6-::-=-+- -=-=--=-:-_::-:_:-=-_ =-=-_:-!_::-;_ -:::-+-;:::-:_::-:_:::-_'::"':-=-=---------------- -+ 50 40 30?O 10 5 10 15 20 25 30 35 40 Dager TYPE... e1 ~ e2 +--+--+ k1 ---- k2 Figur. Døying etter seeksjonsforsøk med 10 m 2 metarist med 42 mm spatebredde i makrenot. e: seeksjonseksperiment 1993, e2: seeksjonseksperiment 1994, k: kontrogruppe 1993, k2: kontrogruppe 1994..45 40 35 30 e u - 25 UJ o I.!J z UJ..J 20 UJ :o( ~ I.L 15 ~ E K F K F. K 10 5 10 20 30 40 DAG Figur 2. Størresesfordeing (middeverdi og variasjonsinterva) for makre som døydde som føge av seeksjonsforsøket i 1993. s: engdefordeing i fangsten før forsøket, e: engdefordeing i eksperimentgruppa, k: engdefordeing i kontrogruppa. 20

Titte Forfatter(e) Ansvarig institusjon Geografisk område (navn) Område Lokasjon (#nummer) Tidsrom (fra-ti) Fartøy Registreringsnummer: Lengste engde m HK Kide Merknader EMNE ORD (Redskap Fiskeart) Breifabb angs norskekysten. Fiske, bioogi og bestandsgrunnag. Kje H. Nedreaas, Havforskningsinstituttet, Bergen Bjørn Inge Staaesen, Universitetet i Bergen. Havforskningsinstituttet, Bergen Norskekysten # IIa # IIIa # IVa 1992-1994 Ordningen med fiskeforsøk og veiedningstjeneste/ Rapporter 1995, nr. 1-2, s. 15-24, Fiskets Gang 1995 tabeer, figurer. Kopi av rapporten kan besties fra Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen. Garn Breifabb Sammendrag. Rapporten gir oppysninger om fisket, bifangster, ader og vekst, og rapporten behander spørsmå om bestandsgrunnag og regueringer. 21

BREIFLABB angs norskekysten. Fiske, bioogi og bestandsgrunnag. av Kje H. Nedreaas (1), Bjørn Inge Staaesen (2) og Astrid Wo (3). () Havforskningsinstituttet, (2) Universitetet i Bergen, (3) Møreforsking, Åesund. Fisket Fra høsten 1992 utviket det seg på Nordvestandet et direkte garnfiske etter breifabb. Tidigere be breifabben tatt som bifangst i gam, trå og reketrå. I føge Fiskeridirektoratets statistikk økte den norske totafangsten av breifabb raskt fra 880 tonn i 1991 ti4.447 tonn i 1993 (Figur ). I samme period~ økte garnfangstene fra 304 tonn ti 3624 tonn. Fisket utviket seg p.å kort tid ti å bi en viktig de av driftsgrunnaget for deer av kystfåten, spesiet i Møre og Romsda, men også videre sørover ti Skagerrakkysten. Foreøpige ta for 1994 viser en ne4gang i totafangst ti 2719 tonn, der ve 2000 tonn er tatt med gam. Den store nedgangen i totafangst fra i fjor kom først. og fremst på fetene utenfor Møre og Romsda. På strekningen Stad Skagerrak var det faktisk en iten økning i oppfisket kvantum i 1994 i forhod ti 1993. Statistikk fra Fiskeridirektoratet viser at det fra 1993 ti 1994 var en nedgang i anta båter som everte breifabb, men dette sier ikke noe om innsatsen ti dem som har detatt. Det meste (87% i 1994) av fisken innenfor 12 nautiske mi bir fremdees tatt av fartøy under 17 meter. Båter under 17 meter ser også ut ti i større grad å ha fisket utenfor 12 n.m. det siste året. Figur. Norske andinger (i tonn) av breifabb i årene 1935-1994. Garnfisket bir utført med spesiaagete bunngarn, der de feste har en maskestørrese på 180 mm havmaske. Havmaske på 150 mm og 200 mm er også prøvd. Noen få båter har fisket med 150 mm fra oppstarten i 1992. Bruksmengden per fartøy har variert. De mindre sjarkene driver med et garnanta fra 100 og opp mot 4-500 per. fartøy, og med 1-4 mann om bord. Frem ti1994 har breifabbfisket også bitt drevet av en de større båter i størresesgruppen 20-30 meter. Disse har hatt en garnmengde fra 7-800 ti1500 garn per fartøy. I Møre og Romsda har driftsgrunnaget for de store båtene etter hvert fat ut og i siste havde av 1994 har det mest vært de mindre fartøyene som hai drevet fisket. Disse driver gjerne i kombinasjon med annet fiskeri i deer av året. Dagig røkting av garna gir mindre utbytte per enhet innsats og ståtiden har derfor variert meom 2-7 dager. Etter møte i Regueringsrådet i juni 1994 innførte Fiskeridirektøren krav om at breifabbgarn ska røktes minst hver andre dag. Denne regueringen be innført for å begrense innsatsen i fisket og unngå kvaitetsforringese som føge av ang ståtid. Dette koiderte ti des med den røkting fere fiskere hadde agt opp ti som.er 2 ganger i uka. En de fiskere og mottak regner dette som grensen for ønnsomhet i forhod ti kvaitet og utbytte. Av rund vekt går store deer bort ved søying og hodekapping. Fiskeridirektoratet 22

fangstene. Sammenigningsgrunnaget for engdemåingene fra I80 mm og 150 mm havmaske er devis fra forskjeige båter og ti forskjeige tidspunkt, men resutater fra prøvetakingen fra 180 mm garn i 1993 og 1994 gir ingen kare indikasjoner på årtidsvariasjon i breifabbens størrese. En fant det derfor forsvarig å kunne sammenigne resutatene. I 1994 be prøvetakingen på Møre tatt på usøyd fisk og kjønnssammensetningen i fangstene be registrert. Ande hunner dominerte i fangstene tatt med de mest vanige 180 mm havmaske garna, og varierte meom 77-85%. Hunnene var også mye større enn hannene. I gjennomsnitt var hunnene 95 cm med en variasjon meom 63-132 cm. Ti sammenigning var hannene i gjennomsnitt 82 cm med en variasjon meom 50-98 cm. Dersom man går ned i maskestørrese fra 180 mm havmaske ti1150 mm havmaske viser måingene at gjennomsnittsengden reduseres med ca. 10 cm (Tabe1og Figur 2). Iføge adersbestemmesene tisvarer dette ca. år. Fisk tatt på 180 mm garn var i gjennomsnitt 11,2 kg mot 7,8 kg på 150 mm gam. Måingene viser også at man forskyver minste fangstengde fra ca. 60 cm ti ca. 50 cm. V ed å redusere maskestørresen ti150 mm havmaske dobes andeen hannfisk (fra ca. 20% ti ca. 40%) sik at kjønnsforhodet bir mer ikt. Tabe. Oversikt over anta fisk måt på 180 og 150 mm. Gjennomsnittig engde, vekt og kjønnnsfordeing. Maskevidde Anta måt Lengde (cm) Rund vekt (kg) % hunner 150mm 180mm 433 615 83 92 7,8 62 11,2 81 Figur 2. Lengdesammensetning og kjønnsfordeing for breifabb i garnfiske på Møre i 1994 (180 mm og 150 mm havmaske). N er antaengdemåt og/eer kjønnsbestemt. Bifangst Breifabbgama regnes for å være seektive med små bifangster. Registrering av korrekt mengde bifangst er imidertid vanskeig. På Møre har en fått oppys.ninger fra fangstdagbøker, samtaer med fiskere og egne registreringer på fetet. Den virkeige bifangst kommer imidertid ofte ikke frem av fere grunner. Breifabbgarna står oftest 2-4 døgn i sjøen. Breifabben kan hode seg evende i dette tidsrommet, men de feste torskefisk vi raskt dø, eer bir kvaitetsforringet og dermed vraket og ikke registrert ved draging. Bifangst bir også ofte tatt ti eget forbruk og kommer av denne grunn ikke med i registreringene. Dagbokføring av to fartøy i perioden oktober 1992 - mai 1993, gir imidertid en pekepinn på mengde og fordeing av bifangsten på Møre. Totat utgjorde den innregistrerte bifangsten for de to fartøyene % av fangsten, og vektfordeing var som føger: Skatevinger 26%, ange 20%, kveite 19%, torsk 17%, piggvar 5%, yr 2%, sei %, ysing i~ og diverse 8%. I tiegg var det sporadiske fangster av hyse, 23

observert at det i 1994 har vært færre hunner med modnende rognband i fangstene. Dette kan ha sammenheng med at det var en mindre ande stor fisk i fangstene i 1994 (se Figur 10). Da en ikke har sikre observasjoner om rognmodninga fra 1993, kan en ikke egge for stor vekt på dette. Figur 4. Prosentvis ande av rognmengde i forhod ti rund vekt (gonadosomatisk indeks). Resutatene fra de månedige prøvetakingene på Møre i 1994. Anta hunnfisk som er registrert er angitt for hver prøvemåned. Iføge itteraturen bir L.piscatorius kjønnsmoden i en ader av 4-6 år. Norske data viser at den da kan være fra under 40 cm ti ca. 80 cm (Figur 5) og veie 3-6 kg (rund vekt). Seve gytingen ti breifabben er ite kjent. I itteraturen er det nevnt gytefet på 1000-1800 meters dyp vest for De britiske øyer. Hvorvidt den norske breifabbstammen har en gytevandring, vet vi ite om, men det har vært et noe sak.kere fiske på denne tiden. Enkete observasjoner kan tyde på at de store breifabbene vandrer ti dypere vann for å gyte. Her ska nevnes at i juni 1994 be det på 350 meters dyp i Storegga tatt fere store hunner med modnende/gyteferdige rognband (gonadosomatisk indeks oppti32%). Prøvetakingen på Møre og samtaer med fiskere gir imidertid ikke noe entydig bide av gyteforøpet. Det ska ikke uteukkes at breifabben kanskje kan gyte på forskjeige områder. Fiskere nevner også rognband som har satt seg fast på torskegama i mai-juni. Vi har derfor grunn ti å tro at deer av breifabbestanden kan gyte i norske farvann i apri-juni. Det er også uenighet om breifabben gyter på dypt vann eer peagisk nær overfaten. Det som er sikkert er at den arven som kekkes ( 4,5 mm) ever fere uker peagisk. før den bunnsår seg (60-80 mm). Om det foregår engre arvedrift i forbindese med dette, vet en ikke. Det kan nevnes at Utvag for marinbioogi i Norges Dykkeforbund vi samarbeide med Havforskningsinstituttet for å prøve å øse noen av disse gåtene. Ader og vekst Tre strukturer har bitt benyttet ti å finne aderen på breifabb. Disse strukturene er ørestenene (otoittene), "fiskestangen" (iicium) og de fremste ryggvirvene. Ørestener er vanige å bruke bant annet på torskefisk, men hos breifabben kan de uike årssonene på ørestenen være vanskeige å skie fra hverandre. "Fiskestangen" vokser uikt over året, sik at et tverrsnitt av den gir et sonemønster som igner årringer på et tre. Disse sonene har vist seg enkere å skie ifra hverandre enn ørestenenes soner. "Fiskestangen" kappes enket av het nede ved basis uten større synige inngrep i fisken. Det gjør det ti en mer skånsom metode enn å ta ut ørestenene eer noen av ryggvirvene, som krever at fisken søyes eer hodekappes. Ryggvirveavesning kan gi bra resutat, men skadene prøvetakingen påfører fisken gjør det ti en ite hensiktsmessig metode så enge prøvene tas ifra kommersiee fangster. Da aderen est ut fra otoitter og "fiskestenger" gir omtrent samme resutat (Tabe2 og Figur 5), og det også er ettest å ese aderen ut fra "fiskestangen", vi det meste i fortsetningen bi est ut fra tverrsnitt av denne: For det materiaet som Møreforsking og Havforskningsinstituttet har samet inn ifra båter angs Vestandskysten, er ader ved uike engder gitt i Tabe 2 og Figur 5. Av figuren går det frem at otoittav!esning og fiskestangavesning i stor grad 24

Figur 8. Magesekk fra breifabb. Sida/rognkjeksen var sukt he. Bestandsgrunnag og regueringer Et nærmere samarbeid med 5 fartøy i Møre og Romsda siden november 1992 har gitt oss viktige data for fangst per enhet innsats (kg breifabb per garn per stådøgn). For tre av fartøyene er tidsserien kortere p.g.a. at de har suttet med et direkte breifabbfiske. Utbytte per enhet innsats var ved oppstart av dette fiskeriet høsten 1992 over 3 kg rund vekt per garn per døgn. De store fangstene for et par av båtene ti å begynne med skydes nok kjennskap ti begrensede gode fiskefet som tidigere ikke hadde bitt beskattet. Mer vanig var fangster meom 1-2 kg rund vekt per garn per stådøgn. Utbyttet har ikeve vist en nedadgående utviking ti i dag å være ca. 113 av det man oppnådde i startfasen (Figur 9). For månedene mars-mai manger devis informasjon. Dette skydes at båtene i denne perioden drev torskefiske. Det ekstra ave utbyttet for båt 2 i september-oktober 1993 kan skydes seismiske undersøkeser som foregikk samtidig. Årtidsvariasjoner er fremdees vanskeige å vurdere. Det kan se ut som om fisket er noe abert på forsommeren, for så å ta seg opp utover sommer og tidig høst. Figur 9. Fangst per. enhet innsats (kg rund vekt per. garn per. døgn) for fem undersøkte gam båter i fiske etter breifabb på Møre i to-års perioden oktober 1992- oktober 1994. Båtstørrese: Båt over 25 meter; Båt 2 ca. 20 meter; Båt 3 ca. 10 meter; Båt 4 og 5 ca. 16 meter. Båt 1-4 fisket med garn med 180 mm havmaske, båt 5 fisket med 150 mm havmaske. I Figur O har vi sammenignet engdefordeingene av breifabb tatt med ~ 80 mm havmaske garn i 1993 og 1994. Måingene viser kart at andeen av fisk over 95 cm har bitt mindre det siste året. Figur 10. Lengdefordeing(%) av breifabb i garnfiske (180 mm havmaske) på Møre i 1993 og 1994. Totat engdemåt 705 fisk i 1993 og 615 fisk i 1994. Når det gjeder spørsmået om redusert maskestørrese ti 50 mm havmaske, er det isoert sett en iten forde ved at hunn- og hannfisken da bir mer ikt beskattet. Det som ikeve får oss ti å gå mot en sik redusert maskestørrese er for det første den økningen i innsats man vie fått. Vi mener også at gevinsten i form av større utbytte vie bitt av svært kort varighet. Da man også ved 150 mm havmaske vie fisket breifabb ned ti ca. 50 cm, vie man tatt en større ande umoden fisk. Totat sett mener vi derfor at dagens maskeviddereguering med minste ovige maskestørrese på 180 mm havmaske bør fortsette, sev om vi også er kar over at den mest benyttede maskestørrese i Nordsjøen er 10 112" (= 131 mm havmaske) og ved Færøyene 150 mm havmaske (også noe 140 mm). 25

0-F-GJSN.REN TABELL ~. Gjennomsnittfig engde, standardavvi~ minste og største engde for uike adersgrupper est ifra otoitter og fiskestenger. Otoitter Fiskestenger Ader Anta i-::':.sn. Std.av. Minst Størst,Aider Anta Gj.sn. Std.av. Minst Størst (år) ( n),m) (cm) (cm) (cm) (år) ( n) ~cm) ~cm) (cm) (cm) o 16 16 o 16.0 16 16 15.5 15.5 15.5 2 3 23.2 7.5 15.5 30.51 2 15 31.4 3.9 23.5 38.5 3 19 33.5 3.8 27 38.5 3 9 39.7 3.8 35.5 47 4 12 45.6 8 36 59.5 4 3 38.3 9.6 28 47 5 16 58.7 9.6 45.5 83 5 20 57.5 5.9 46 67 6 33 67.5 8.2 41 87 6 32 69.6 6.8 58 91 7 156 78 5.8 64.5 99-7 104 77.0 4.1 64 89 8 235 85.3 6.9 63 124 8-111 85.0 4.8 67 102 9 225 93.6 7.7 63 119 9 88 94.1 6.5 81 117 O 188 102.3 7.8 73 123 O 49 104.8 6.6 91 123 11 105 111.9 5.6 85 127 11 20 113.0 6.2 104 124 12 29 119.2 7.4 95 134 12 14 122.5 4.9 115 134 13 4 133.3 4.6 128 138 13 3 124.7 5.5 121 131 14 2 129.5 3.5 127 132 Totat anta 028!totat 470 ~ 26

CCT-~ AX. 180-150.xLS Seeksjon maskevidde - Breifabb 20 16 1: 12 Q) C) o et 8 4 N (180mm) = 615 N (150mm) = 433 ---180mm 150mm o~--~--~----~--~~------~----~~~~-- 0-1 0-20- 30-40- 50-60- 70-80- 90-1 00-1 1 O 120 130-140- 16 --- Ho-180mm ~ a o o 12 Han-180mm -~ i; 8 'E ~ 4 o et o~------------~--~~--------------~--~-- 0-1 o- 2o- 30 4D- so- 60 70- eo- 9o- 1 oo- 1 1 o- 120-130- 14D- 16 -«i ~ 8 'E Q) e 4 a.. N=274 --- Ho-150mm He.n-150mm 0~-+~~----~--------~--~+-~--~+-~~~ 0-, 0-20- 30-40- 50-60- 70-80- 90-, 00-,, 0-, 20-, 30-, 40- Totaen_gde cm 27

LENGDE VED ULIKE ALDRE GITT IFRA FISKESTANGA VI_JESNTNG 160~~~~~~--~~~~~~~~~--~ 140 ~ 100 w C C 80 z N 00 w _J _J 60 ~ o 1-40.1 8 1 120 t 11--1 1 -B 20 -ti-. o~~~~~~~~~--~~~~~~~ ~ LENGDEOMRÅDE o 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 O GJENNOMSNIITSLENGDE ~ -IL)UJI 5" A. ALDER (ÅR)

L-\1/.xt.S 400001 Beggekjøm -30000 y- 0.011a ea.o41. ::- ~ r ~ 20000 f r2= 0,939..... /--' ] r ~ 100:.. :.:"2'!'i...:!!It -~ o 50 100 150 40000 30000 :9. r2=0.939 ~ ~ 20000 "O c : Cb 10000 Hofis< y- o.q114"ea.042 o o 50 100 150 :9 40000 1 Hanfis< ~ 30000 f y- 0.058"L"2.655 ~ J 1'2-0.876 ] 20000 ~ 10000...i#.tC'" ~ ~-- 8 10 40 90 140 g 30000 t Ho / 40000 - - - - - - - - - -- - - - -- - - ~~:1 -~ Han ~ ~. : ~ 20000 f c.. "O J. : ~1~1 'Y / o 20 40 60 80 100 120 140 Totaengde (cm} Figur. Sammenheng meom totaengde og rund vekt på breifabb fra prøvetaknga på Møre i 1994. 29

BREIFL93.XLS Diagram 1 20 7 a 1993 N=705 Breifabb ~2 - c: (1) en o..--- r-..---..---.--- r-- : r-- 0:. - - ri ~ ~ u 7 i.~~~ni.n.11 ~ 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140 145.-- Totaengde (cm) 30

Titte Forfatter(e) Ansvarig institusjon Geografisk område (navn) Område Lokasjon (#nummer) Tidsrom (fra-ti) Fartøy Registreringsnummer: Lengste engde m HK Kide Merknader EMNE ORD (Redskap Fiskeart) Fiskeridirektoratets sateittforsøk EUTELTRACS test 1994 Ove A. Davidsen, Andreas G.S. Jaunsen, Svein E. Maubach. Fiskeridirektoratet, Bergen Barentshavet # I.#IIa # IIb Januar - Mars 1994 "Johan Hjort" Ordningen med fiskeforsøk og veiedningstjeneste/ Rapporter 1995, 1-2, s.31-58, tabe, figurer. Kopi av rapporten kan besties fra Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen. Eutetracs, sateittsystem, sporing, medingsformiding, Barentshavet. Sammendrag. Fiskeridirektoratet gjennomførte i perioden januar-mars 1994 en test av EUTELTRACS systemet om bord på F/F "Johan Hjort". Fartøyet befant seg i dette tidsrom stort sett i Barentshavet. En viktig de av forsøket har vært sammenigning meom posisjonering basert på GPS og posisjonering for EUTELTRACS. Forsøket har gitt resutater som viser god sammenheng meom posisjonsbestemmese meom de to systemene. Forsøket har også vist at kommunikasjon i dette området via EUTELTRACS med ujevne meomrom kan fae bort. 31

Fiskeridirektoratets sateittforsøk EUTELTRACS test 1994 Fdir-EUT 94: Bergen 1994-06-22 32

Oppdragsgiver Fiskeridirektoratet Oppdragsgivers ref. EUT 94:1 Avdeing EDB Forfatter(e) Davidsen, Ove A. Jaunsen, Andreas G. S. Maubach, Svein E. Pubikasjonstype Rapport Pubikasjonsnr. Fdir-EUT 94:1 ISSN ISBN Titte Fiskeridirektoratets sateittforsøk EUTELTRACS test 94:1 Status Åpen Anta sider 26 Versjonsnummer.Oa Norsk Dato 22. juni 1994 Signatur Resyme Fiskeridrektoratet gjennomførte i perioden januar-mars 1994 en test av EUTELTRACS systemet ombord på F/F Johan Hjort. Fartøyet befant seg i dette tidsrom stort sett i Barentshavet. En viktig de av forsøket har vært sammenigning meom posisjonering basert på GPS og posisjonering for EUTELTRACS. Forsøket har gitt resutater som viser god sammenheng meom posisjonsbestemmese meom de to systemene. Forsøket har også vist at kommunikasjon i dette området via EUTELTRACS med ujevne meomrom kan fae bort. Emneord Eutetracs, sateittsystem, sporing, medingsformiding, Barentshavet Distribusjon Fiskeridirektoratet, Bergen 33

INNHOLDSFORTEGNELSE. INNLEDNING... 3 2. EUTELTRACS... 4 3. FORSØKET... 3.1 Tekniske Forhod 3.2 Metodikk..... 3.3 Posisjonsbestemmese.... 3.4 Måeresutater........ 3.5 Dekningsgrad........... 3.6 Medingsformiding....... 5.. 5.7.. 9 10.... 14 16 4. ANDRE FORHOLD.......................... 17 5. VIDERE FORSØK........................... 17 REFERANSER... 19 BILAG... 20 BILAG 2... 21 BILAG 3... 26 Fiskeridirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 34

. INNLEDNING Fiskeridirektoratet er gjennom St. prp. nr. (1993-94) påagt å videreføre sine forsøk med bruk av informasjonsteknoogi ti overvåkning av fiskeriaktiviteten ("tracking") på sjøsiden basert på sateittsystemer, såve som fangstrapportering via sateitt. Første havår 1991 gjennomførte Fiskeridirektoratet sine første forsøk med sparing ("tracking") vha. ARGOS systemet. Etter dette har en gjennomført ytterigere forsøk for å undersøke i hviken utstrekning sparing fra sateitt kan si noe om en farkost sin bakenforiggende fiskeriaktivitet (ARGOS 1993), og forsøk med overføring av bit-mappede medinger via sateitt for kvotekontroforrnå (ARGOS/INMARSAT-C 1993). INMARSAT -C er også brukt av Fiskeridirektoratet i andre sammenhenger. Det var derfor ønskeig og naturig for Fiskeridirektoratet å gjennomføre praktiske forsøk også med EUTEL TRACS, for å vurdere dette systemets egenskaper i tiknytning ti fiskeriforvatning og -kontro. Det dreier seg her om sporing. så ve som medingsformiding. I samarbeide med Havforskningsinstituttet be det derfor medio januar 1994 montert EUTELTRACS utstyr ombord på F/F Johan Hjort (910 Bto. tonn/64.4 m!.engde). Dette fartøyet be vagt, fordi den på dette tidspunktet sto i ferd med å starte et to måneders tokt i Barentshavet. EUTEL TRACS utstyret be instaert av EUTELSATs eget persone. Sev om antennen be passert høyt i masten, ca. 30 m over havfaten, be den ikke passert øverst i masten. Det må bemerkes at hvis antennen ikke er passert øverst i masten, kan fri sikt mot en sateitt het eer devis bokkeres av masten avhengig av fartøyets kurs. Dette er et probem som kan oppstå med ae geostasjonære sateittsystem. EUTEL TRACS dekning i Nordområdene er spesiet interessant for Fiskeridirektoratet. Systemet baserer seg på bruk av geostasjonære sateitter i ekvatoriabane. En rekke forhod tisier da at dekningen bir dårig høyt mot nord. Den viktigste av disse faktorene er innstråingsvinkeen, eer sateittens høyde over horisonten sett fra mobienheten. Generet sett bør denne høyden minst være i størresesorden Fiskeridirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94:1 35