Fagplan for samfunnsfag 2, 1.-7. trinn Social Sciences 2, Grade 1-7 Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, fjerde årstrinn 30 (15+15) studiepoeng Studieprogramkode: GLU1-7/G1SAM2 Emnekoder: G1SAM3500 G1SAM3600 Godkjent av fakultetets studieutvalg 4.april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 23. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 1
Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...3 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...4 Internasjonalisering...4 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...4 Vurdering...4 Emneplaner...6 Emne 1: Utviklingen av det moderne Norge...6 Emne 2: Det internasjonale samfunn med regionsfordypning...8 2
Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Målgruppe Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Opptakskrav Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Samfunnsfag 1 i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn eller tilsvarende. Innhold og oppbygging Samfunnsfag 2 består av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med begge emner om høsten. Studiefaget samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det faglige innholdet er organisert i emner der de tverrfaglige sammenhenger mellom disse fagene vektlegges. Faget settes inn i et fagdidaktisk perspektiv for å utvikle studentenes kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på 1. - 7. trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som vil fremme elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget. Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes kunnskap om og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. e skal også oppøve sin evne til å bidra til slik opplæring i grunnskolen. Arbeids- og undervisningsformer e skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier. Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet. Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag. Flerfaglighet For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. 3
Studietur Som en integrert del av temaet Regionsfordypning arrangeres en studietur. Målet med studieturen er at studentene skaffer seg dypere innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten og det må tas høyde for at turen går til utlandet. Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene Arbeidskrav og Faglige aktiviteter med krav om deltakelse under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. Internasjonalisering I forbindelse med studietur vektlegges kontakt med og besøk på grunnskoler og institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav og krav til deltakelse i bestemte aktiviteter er beskrevet under det det enkelte emne. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. I spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter. Vurdering Avsluttende karakter i Samfunnsfag 2, 1.-7. trinn oppnås når begge emnene er gjennomført og bestått. Emnene vektes likt ved sammenslåing. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Sem. Høst Høst Emnekode og emnenavn G1SAM3500 Utviklingen av det moderne Norge (Norway, Post-Industrialization) G1SAM3600 Det internasjonale samfunn med regionsfordypning (International Studies with Regional Focus) Studiepoeng eksamensform Vurderings-/ 15 Individuell skriftlig eksamen 15 Gruppeoppgave og individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk A-F A-F 4
Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. 5
Emneplaner Emne 1 Emnekode og emnenavn G1SAM3500 Utviklingen av det moderne Norge Engelsk emnenavn Norway, Post-Industrialization Studieprogrammet emnet inngår i GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk - kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen - har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse - har kunnskap om det norske politiske systemet, rettsvesen og samfunnsøkonomi - har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati og deltakelse - har kunnskap om de historiske forutsetningene for det moderne Norge og utviklingen av det norske demokratiet. - har kunnskap om industrialisering, samt sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting, næringsveier og miljø - har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i Sàpmi - har innsikt i sentrale begreper og forhold knyttet til identitet og mangfold i det flerkulturelle Norge Ferdigheter - kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning - kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper Generell kompetanse - kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene - kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning - kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv - kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig - kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn - har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget 6
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Temaet «Utviklingen av det moderne Norge» - Deltakelse på ekskursjon langs Akerselva - IKT-oppdrag som forarbeid til ekskursjon langs Akerselva - Fordypningsarbeid med selvvalgt problemstilling fra temaet «Det norske politiske systemet» eller «Det flerkulturelle Norge» Vurdering Individuell, skriftlig eksamen over 5 timer med tilgang til egenproduserte notater. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart. Det benyttes to interne sensorer og ekstern tilsynssensor. Pensum (totalt 886 sider + 610 sider fellespensum) Bruland, K., 1992: Levekår under det industrielle gjennombrudd (20 s) Harnæs, Hilde, 1996: flittigere elv finnes ikke i Norge, HiO-notat nr.11(60 s) Industrisamfunnet et nytt produksjonssystem og ny teknologi, 2010-11 HiO (106 s) Helle, K. m.fl. 2013: Grunnbok i Norges historie - Fra vikingtid til våre dager (200 s) Frønes, I og Kjølsrud, L (red.), 2010: Det norske samfunn (150 s) Rønning, R 2006: Vårt politiske Norge en innføring i stats- og kommunalkunnskap (250 s) Eriksen, T og Sajjad, T, 2011: Kulturforskjeller i praksis (100 s) Fellespensum for begge emner: Mikkelsen, R. og Sætre, P. 2011: Geografididaktikk for klasserommet (160 s) Koritzinsky, T. 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (260 s) Lund, E. 2011: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (190 s) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. 7
Emne 2 Emnekode og emnenavn G1SAM3600 Det internasjonale samfunn med regionsfordypning Engelsk emnenavn International Studies with Regional Focus Studieprogrammet emnet inngår i GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk - kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen - har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse - har kunnskap om internasjonal politikk og internasjonale konflikt- og samarbeidslinjer - har innsikt i FN-systemet og arbeid med menneskerettighetsspørsmål nasjonalt og internasjonalt. - har innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region. Ferdigheter - kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning - kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper Generell kompetanse - kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene - kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning - kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv - kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig - kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn - har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - Deltakelse på studietur. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur skal i stedet for deltakelse skrive en oppgave knyttet til det faglige innholdet i studieturen. Krav til og kriterier for godkjenning av denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgaven skal være på 2000-3000 ord og forutsetter omlag fire dagsverks arbeid mens studieturen pågår. - Muntlig presentasjon. Hvordan kan aktuelle nyheter brukes i klasserommet? 8
Vurdering Eksamen i emne 2 består av en skriftlig komponent og en muntlig komponent. Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. - Den skriftlige komponenten: Den skriftlige komponenten er et skriftlig gruppearbeid på 6000-8000 ord knyttet til studietur. Nærmere beskrivelse av gruppens arbeidsoppgaver og gruppearbeidets innhold vil framkomme i undervisningsplanen. Studenter som ikke kan delta på studieturen får en tilpasset oppgave. - Den muntlige komponenten: Den muntlige komponenten er en individuell muntlig eksamen knyttet til de skriftlige oppgavene. Eksamen avholdes etter innlevering av de skriftlige gruppeoppgavene. Nærmere kriterier for presentasjon og vurdering av skriftlig oppgave og vurderingskriterier for muntlig eksamen blir utformet i samarbeid med studentene. Frister for publisering, tilbakemeldinger, innlevering og presentasjon framgår av semesterplanen som studentene får ved studiestart. Eksamen vurderes av to interne sensorer og er underlagt tilsynssensur. Ved ny/utsatt eksamen må begge komponenter gjennomføres. Av praktiske hensyn vil gruppearbeidet kunne gjennomføres som et individuelt arbeid ved ny/utsatt eksamen. Pensum Bergem og Ekeløve-Sløydal (red), 2009: Menneskerettigheter en innføring (250 s) Lundestad, G., 2010: Øst, Vest, Nord, Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 (Kap 1-8 + kap 10, 180 s) Solerød, H., 2010: Mennesker og ressurser (100 s) Larsen, A., 2008: En enklere metode (110 s) Leira, Halvard, 2007: Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk. NUPI (40 s) UNDP, 2011: Human Development Report Russian Federation. Modernisation and Human Development. (Rapporten tar opp ulike sider av utvikling i Russland. e velger ut ulike deler av denne rapporten på totalt 146 s) Egge, Å, 1993: Fra Aleksander II til Boris Jeltsin (Ca 200 s). Fellespensum for begge emner: Mikkelsen, R. og Sætre, P. 2011: Geografididaktikk for klasserommet (160 s) Koritzinsky, T. 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (260 s) Lund, E. 2011: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (190 s) Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen 9