Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio



Like dokumenter
Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet»

i forkant av vekstsesongen

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

Mekanisk ugrasbekjempelse med den tradisjonelle radrenseren! www. bye.no

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen

Slamsug as Døgnvakt

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Gjødsling til økologisk bygg

Kålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar

SJEKKLISTE FOR SPREDEUTSTYR MED JORDBÆRBOM

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Mekanisk ugrasregulering i korn

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Velkommen til fagdag dekk!

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Maskinteknisk rådgiving. Faste kjørespor og stor sporvidde. Hvad er dette? Stripene på bildet er uttryk for hemmet vekst!

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

MARIN FORSØPLING PÅ Hold Norge rent

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Høstemelding #9 2015

Kva er økologisk matproduksjon?

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Jo det er mulig å produsere grønnsaker!

TEMA Nr Mai 2014

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Bli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår.

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

KUNSTGRESS TRENGER OGSÅ VEDLIKEHOLD. Frans Rønning, Fredrikstad

Lean Mining. Presentasjon på Geonorkonferansen Professor i gruvedrift, Sunniva Haugen Institutt for geologi og bergteknikk

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Hønsehirse, svart- og begersøtvier

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Risknuser. Løser problemet før det oppstår!

omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen.

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Kinakål fortsatt. Lus

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

Høstemelding #9 2015

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Undring provoserer ikke til vold

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Frode Grøntoft. November 2002

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Overhaling av SOLEX 34 PICT-forgassere

INNHOLDFORTEGNELSE. LOGO - symbol og variasjoner. LOGO - logo nots. PLASSERING - frøposer. PLASSERING - navnepinner. PLASSERING - spirekasse

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

TAKTORV. Fakta og gode råd

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, april 2008

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Q&A Postdirektivet januar 2010

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

den tradisjonelle radrenseren! www. hbe.no

Høstemelding #

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar (10 (-4) 9 + 1) = 3 ( ) = 3 47 = -44

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Transkript:

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte og indirekte Mange gode maskiner Viktigste er likevel å være på rett sted til rett tid!

Hvilket utstyr skal gardbrukeren velge? Det finnes mange typer utstyr for ugrasregulering i grønnsaker. Hvilket type utstyr gartneren skal velge, avhenger av: Grønnsaker som produseres. Produksjonsomfang Må passe det andre utstyret (hvis ikke alt skal fornyes) Jordart, terreng, stein osv.

Grønnsaker som produseres: Gulrot som spirer sent, og vokser sakte i begynnelsen, er propanbrennersvært aktuell (For de største damping) Brenning må kombineres med annet utstyr Mye ugras spirer seinere/fra djupere lag Gulrota bør sås i enkeltrad, dvs at hvert frø blir lagt rett etter hverandre. Det blir da minst mulig areal å luke på. Radrenser så nær man kan, og luke ugraset som kommer opp mellom radene

Normalt sås gulrota i dobbelrad, slik at frøene ligger i en ca 3-4 cm bred stripe ut fra sålabben her får gulrota god plass til å utvikle seg, men man får altså mer å luke på om man gjør dette også i økologisk. Det er valg av type sålabb og såsko på maskina som bestemmer hvordan man sår Forts. Planta kålvekster, vokser som regel såpass raskt, at kravet til utstyr er mindre enn hos gulrot/løk/selleri mfl. Kålrot, som er sådd, er litt utfordrende igjen, da den er liten i starten, og bladverket legger seg utover i raden. Fingerhakke fungerer ikke spesielt godt i kålrot etter den har blitt litt større heller, da den vil rive med seg en del blad

Det er fortsatt mest vanlig med noe manuell luking i planterekka. Tid til dette arbeidet bør reduseres. Forts. Det er mange eksempler på at lukekostandene raskt kommer opp i kr 4000,- pr daa. Da er det ikke sikkert det blir så dyrt å investere i en mer effektiv maskin likevel!

Omfang av produksjonen: Er grønnsaksarealet f.eks. mindre enn 5 % av disponibelt areal, og den øvrige produksjon er hovedsakelig er grovfor, er det av mindre betyding om litt frøugras oppformeres på grønnsaksskiftene. Kan være mer riktig å prate om areal på større eiendommer (eks 50 daa betyr jo litt selv om garden er på 1000 daa)

Har grønnsaksskiftene større andel av disponibelt areal, er det viktigere å holde oppformeringa av frøugras på det minimale Større arealer krever dermed litt mer effektivt utstyr Dyrere utstyr kan forsvares økonomisk der det er større arealer Samarbeid mellom flere gardbrukere, kan være en løsning for å redusere maskinkostnadene. Da det ofte må benyttes (nesten) samtidig, bør man ikke være mer enn 2-3 pr maskin.

Annet utstyr på garden Om man ikke skal skifte ut alle maskinene samtidig (og det er jo kostbart) må maskinene passe det øvrige utstyret på garden. Nyinvesteringer må vurderes nøye og langsiktig Dyrkes flere kulturer, benyttes man samme radavstand - - da sparer man tid på innstilling

Jordart og stein: Det finnes som regel utstyr som passer de fleste jordarter. Grunnlaget, med riktig pløying, slodding og harving før man sår/planter grønnsaker har stor betydning for effekten av ugrasreguleringa. Utstyr med fresende organer (eks. seksjonsfres som benyttes mellom planteradene), passer dårligere på stenrik jord enn på steinfri jord. Ugrasharv kan rive opp for mye stein. Fuktighetsforholda i jorda ved kjøring har større betydning om jord kliner seg på utstyret, enn jorda i seg selv f.eks. børster fungerer greit på de fleste jordarter.

Terreng: Hellende terreng gjør at maskiner forskyver seg i forhold til traktor. Det er nesten umulig å få utført god radrensing i hellende terreng, selv med moderne utstyr. Traktoren: Bruk av midtmontert radrensertraktor (at utstyret er montert under traktoren) gir god kontroll på utstyret og man kan kjøre nær inn til plantene. Utstyr montert på trepunkten (bak) må som regel ha en person til å korrigere styringa bak på maskina, gir dårligere kontroll, og man får sjelden kjørt nær nok inn til plantene Videostyring kan bedre dette Frontmontering er også aktuelt

Ugras i planterekka: Ugras mellom planteraden er som regel grei å takle (om man er på rett sted til rett tid). Ugras i planterekka har vært vanskeligere å takle Med fingerhakke, pneumat, skrapepinner og brenner/evet damper er dette problemet sterkt redusert (se bilder i foredragene fra uke 45 om dette). Propanbrenner bør aldri være det eneste utstyret man har. Det virker bare på ugras som har spirt helt i overflata. Dette kan imidlertid gi et lite forsprang som den vesle svake gulrotplanta trenger. Etter hvert vil ugras fra litt djupere lag komme opp (dette gjelder om man benytter mørkearbeiding som tiltak!)

Hvor dyrt er dyrt? Spørsmålet må ses i sammenheng med: Hvor mye koster ugraset deg? Dette finnes det selvsagt ingen tall på, men faktorer av betydning er: Avlingsreduksjon pga ugras Tid (=kostnad) til luking Tap av kvalitet på avlinga (små produkter fordi de har tapt i konkurransen) Oppformering av frøbanken og problemer i laaang tid senere (På godt Norsk: one year seeding ten year weeding!)

Eks. Pneumaten som er prøvd på Blæstad koster ca 30 000,- Skrapepinner til 3 rader, koster ca 1500,- radrenseren du må koble de på fra 30 000-60 000,- (må ha noen gåseføtter mellom rekkene) Jorddamper, ca 1 000 000,- Propanbrenneren som vist på bilde vedlagte pdf fil fra Forsøksringen Fabio, koster ca 100 000,-, en finsk propanbrenner på trillevogn, koster ca 30 000,- Igjen er det omfanget på produksjonen som er avgjørende for valg av utstyr!

Radrensing i korn med videostyring

Kameraet registrerer linjer

Sidestrigle. Utviktlet av CO Madsen i Danmark God virkning på smått frøugras i planta kulturer Foto: Anne Lene Malmer. Lier forsøksring. Sidestrigle

Fingerhakke Fingerhakka fungerer veldig bra i planta kulturer. Fingerhjulene skal overlappe hverandre, og ugras mellom plantene fjernes.må kombineres med andre skjær, seksjonsfres el. mellom radene. Under finger-skiva ses stålkrans, som rotere med traktor-framdrifta. Pereferihastigheten blir større da fingerskiva har større omkrets. Utstyret kan kobles på mange typer rammer/radrensere Fingerhakke, foto Anne Lene Malmer, Lier Forsøksring Fungere også på ugras som har blitt litt større Fingerhjulet kan fås i ulik str og stivere plast (stiv jord)

Lukevogner For en eller flere personer. Noen er kobla bak på traktoren, noen har egen beltegående maskin (svensk modell Drängen. Bør ha ergometrisk liggestol slik at hodet hviler mot Benyttes mye i Danmark (mest effektiv når det er annenhver jente og gutt, samt skikkelig stereoanlegg) Andre har ikke så god erfaring da det er vanskelig å finne personer med samme kapasitet

Kompressor levere luft Trykket i dysene er 8 bar. Bare prøvd i planta kulturer. Dette utstyret må også kombineres med andre skjær mellom planteraden Små ugrasplanter blåses vekk. Pneumatisk radrenser Blæstad prøvde i 2006 ut en pneumatisk radrenser. Dyser er satt bak gåseføtter