Forskningsetiske retningslinjer for Bioforsk
Forskningsetiske retningslinjer for Bioforsk Bioforsk fikk sine første Forskningsetiske retningslinjer i 2006. Siden den gang har det dukket opp en rekke tilfeller av tvilsom forskningsetisk karakter både her hjemme og internasjonalt som er blitt viet betydelig oppmerksomhet. Både personlig og institusjonelt omdøme blir skadelidende i tilfeller der redelighet, troverdighet, habilitet og uavhengighet blir trukket i tvil. Tillit er helt avgjørende for at Bioforsk skal oppnå den posisjonen vi skal ha som en viktig samfunnsaktør. Derfor skal normene for god forskningspraksis følges i Bioforsk og virksomheten skal kjennetegnes av høy kvalitet og faglig integritet og redelighet. Revidert utgave av Bioforsks Forskningsetiske retningslinjer bygger først og fremst på de nye retningslinjene til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi og på Vancouver-kommisjonen. Forskningsetikkloven ble vedtatt i Odelstinget i 2006. Alle er sentrale dokumenter for Bioforsk sin forskningsetikk. Forskningsetikk dreier seg også om mer enn lover og regler. Forskningen har et iboende ansvar i å reise relevante spørsmål, stille etterprøvende spørsmål og reise debatt, uavhengig av hva som måtte kalles gjengs oppfatning eller oppfattes som politisk korrekt. Å følge opp forskningsetikken er både et individuelt, et kollektivt og et institusjonelt ansvar. Bioforsks ledelse vil legge til rette for at ansatte blir kjent med retningslinjene og innholdet i dem, og at det utvikles en forskningskultur fundamentert på lover og anerkjent forskningsetikk. I det daglige arbeidet er det den enkelte ansatte som må sørge for å etterleve dem. Er man blitt kjent med, eller man vurderer forskningsaktivitet til ikke å være i tråd med gjeldende forskningsetikk, har den ansatte en rett og en plikt til å varsle. Ås, 6. mars 2009 Nils Vagstad Forskningsdirektør 2 Foto: Erling Fløistad
Forskning er en sannhetssøkende aktivitet for å fremskaffe ny kunnskap og forskningsetikk omfatter verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningsetikk omfatter etiske aspekter ved forskerrollen og utøvelsen av forskningsarbeidet, slik som for eksempel redelighet, habilitet og uavhengighet. Bioforsk som organisasjon har et ansvar for å legge til rette for utøvelse av god forskningspraksis. God forskningspraksis innebærer at forskningsformål ikke bryter med allmenn moral, etikk og respekt for individets verdighet og at forskeren respekterer gjeldende forskningsetiske regelverk og prinsipper. Forskningsetikken dreier seg også om forskerens samfunnsansvar, relasjoner forskere i mellom, og relasjonen mellom forskere og andre mennesker, og forholdet til dyr og miljø. Forankring og ansvar Bioforsks faglige virksomhet skal følge nasjonal og internasjonal lov og være iht. nasjonale og internasjonale konvensjoner og avtaler og være i overensstemmelse med menneskerettigheter, en bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Forskningen skal bidra til fred og være delaktig i en demokratisk utvikling og en større global rettferdighet i fordeling av goder ved formidling av kunnskap. Forskerne og alle som er delaktig i faglig arbeid eller har lederansvar i Bioforsk skal ha nødvendig forskningsetisk kunnskap og de skal etterleve anerkjente råd og retningslinjer. Den enkelte forsker og forskergruppe, og alle andre som er direkte eller indirekte engasjert i forskningen skal ha et avklart forhold til problemstillinger knyttet til redelighet, habilitet, uavhengighet og diskutabel forskning. Det er den enkelte ansatte som har ansvar for å følge de allmenne forskningsetiske krav. Det gjelder både overfor en selv, overfor sin arbeidsgiver og samfunnet forøvrig. Forskningsetikken har således implikasjoner til Bioforsks personalpolitikk og organisasjonens plass og renommé i samfunnet. Bioforsk vil i sin forskning og i sitt innovasjonsarbeid utøve god vitenskapelig praksis og avstå fra avvik fra denne praksis iht. beskrivelsen som er gitt nedenfor. God forskningspraksis En forutsetning for at den vitenskapelige forskningen skal være etisk akseptabel og pålitelig og resultatene troverdige, er at forskningen gjennomføres iht. god forskningspraksis. I Bioforsk har alle et ansvar for at god forskningspraksis etterleves. I første rekke hviler det et individuelt ansvar på forskeren og på hvert enkelt medlem i en forskergruppe, men også på hele gruppen samlet, ledere og Bioforsks ledelse. For å opprettholde god forskningspraksis skal forskeren og andre delaktige i forskningen: www.bioforsk.no Følge de anerkjente normer som forskningen bygger på slik som vitenskapelig redelighet, vitenskapelig sannhetsbestrebelse, integritet, 3
samvittighetsfullt og nøyaktig arbeid, i dokumentasjon og presentasjon av resultatene samt i vurdering av undersøkelser og resultater fra undersøkelser. Vitenskapelig uredelighet, verken som forfalskning, manipulasjon eller selektiv beretning av data fra egen eller andres forskning aksepteres ikke. Anvende datamateriale, undersøkelses- og vurderingsmetoder som er forenelig med kriteriene for vitenskapelig forskning og etisk troverdighet. Videre skal det legges vekt på den åpenhet som er karakteristisk for vitenskapelig virksomhet ved publisering av resultater. Ta hensyn til andre forskeres arbeid og resultat på en korrekt måte. Det gjelder i sin egen forskning og når resultatene publiseres. Andres arbeider skal respekteres og resultater krediteres dets verdi og rettmessige betydning. God vitenskapelig praksis og forskning innebærer videre at: Forskningen planlegges, gjennomføres og rapporteres nøyaktig og på en måte som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig kunnskap. Forskeren skal utsette seg for fagfellevurdering/peer review og annen form for kvalitetssikring. Spørsmål knyttet til status, rettigheter, arbeidsfordeling og ansvar skal være avklart og godtatt av alle parter i en forskergruppe/et prosjekt, likeså spørsmål om opphavsrett og rettigheter til forskningsresultater og materiale. Finansieringskilder og øvrig støtte av betydning for gjennomføring av forskningen skal være kjent for dem som deltar i forskningen. Ved publisering og bruk av resultater har forskeren et selvstendig ansvar for å være tydelig og åpen om alle bindinger (oppdragsgiver og finansiering etc.) som kan ha betydning for tilliten til den forskningen/utredningen som er utført. Faglig bedømmelser (for eksempel vitenskapelige stillinger, avhandlinger, prosjektsøknader, tidsskriftartikler) skal preges av saklighet, objektivitet og åpenhet. De som er ansvarlig for bedømmelse av andres arbeid må derfor være villig til å ta opp til seriøs vurdering argumenter og tenkemåter som anerkjennes innen andre tilnærminger enn deres egne. Forpliktelser i kollegiale forhold innebærer også å arbeide i samsvar med forskningsetiske normer. Det er brudd på forskningsetiske normer hvis forskere holder vesentlig kritikk for seg selv, og ikke går ut i relevante miljøer med denne for å få problemene allsidig belyst. Dette er i tråd med vitenskapelig norm om organisert, systematisk skepsis. Prosjektledere og veiledere må ta ansvar i forhold til de forskningsetiske problemer som deres prosjektmedarbeidere og dr.grad studenter stilles overfor i utførelse av prosjektet. Faglig autoritet skal ikke i veiledning eller i ledelsessituasjon utnyttes til egen fordel eller brukes krenkende. Forskning skal ikke plasseres i andre land kun fordi det er lavere etisk eller sikkerhetsmessig standard der enn hjemme. Finansielle institusjoner skal informeres om eventuelle avvikende etiske eller sikkerhetsmessige standarder i de land der forskningen utføres. 4
Det skal legges vekt på god administrativ praksis og god personal- og finansiell forvaltning. Forskningsdata skal sikres og kunne hentes fram igjen etter at prosjektet er avsluttet. Offentlig finansiert forskning skal kunne stilles til disposisjon for andre enten det gjelder videre forskning eller etterprøving etter en viss periode. Avvik fra god forskningspraksis For å ha en kvalitativ høy forskning med pålitelige resultater og høy troverdighet, er det viktig at forskerne har god teoretisk fagkunnskap og behersker forskningsprosessen metodisk og praktisk, og at det arbeides etter de krav til yrkesetikk som vitenskapsområdet stiller. Uredelig og diskutabel forskning Uredelighet som forfalskning, fabrikkering og plagiering innebærer en bevisst vilje til å fordreie virkeligheten og er ikke forenelig med den sannhetsforpliktelse som forskerne bekjenner seg til. I Bioforsk aksepteres ikke slike uredelige handlinger. Plagiat av tekst, data eller ideer bryter med regler og normer for hvem som skal anses som opphav til et forskningsmessig produkt. Uredelighet må skilles fra feil i forskningen. Forskere som oppdager eller blir gjort oppmerksom på feil i sin forskning, skal innrømme feilen, rette den opp og sørge for å minimalisere konsekvensene. Fabrikkering av eksperiment er det når forskeren gir inntrykk av at forsøket er gjennomført uten at det er tilfelle. Fabrikkering av data innebærer å bruke data og observasjoner som ikke er i tråd med beskrivelsen eller metoden som beskrives i forskningsrapporten. Fabrikasjon er det også når det presenteres oppdiktede resultater i en forskningsrapport. Forfalskning betyr bevisst endring eller tilpasning av observasjoner og data slik at resultatet blir endret. Forfalskning av resultater innebærer også vitenskapelig ugrunnet manipulering eller utvalg av forskningsresultater. Å utelukke resultat eller fakta som er vesentlig for konklusjonene er også forfalskning. Selektiv bruk av data eller metoder for at sluttresultatet bedre skal passe til teori eller hypotese er også forfalskning. Plagiat er å presentere en idé, et forskningsopplegg, et manuskript, en artikkel eller annen tekst/tekstavsnitt som sitt eget, dvs. uten henvisning (for eksempel kildehenvisning) til den som har opphavsrett. Tyveri betegnes det når en idé, et forskningsopplegg eller liknende blir presentert eller nyttet av noen som har fått tilgang på det i fortrolighet. Dobbeltpublisering og salamisering dvs. at datamaterialet deles opp i mange mindre publikasjoner når det egentlig burde vært én artikkel, betegnes som diskutable handlinger. www.bioforsk.no 5
Respekt for alternative kunnskapskilder slik som tradisjonell kunnskap Tradisjonell kunnskap (lekkunnskap) kan forstås som et sett av oppfatninger som er lokalitets- og situasjonsbetinget, basert på personlig erfaring og videreformidlet via tradisjoner og personlig kontakt, der informantens troverdighet og erfaringsbakgrunn utgjør den kritiske terskelen for akseptering. Det er viktig at forskere søker å integrere denne kunnskapen i anvendt forskning. Forskerne bør være åpne for en eventuell nyttiggjøring av relevant folkelig kunnskap når vitenskapelig kunnskap eller teknologi kommer til anvendelse. Når folkelig kunnskap som er ervervet gjennom generasjoner anvendes direkte eller er grunnlag for forskning, pliktes det å respektere både den økonomiske og kulturelle verdien i den. Mulig interessekonflikt i oppdragsforskning og annen forskning Styring av forskningsoppdrag Både offentlige og private oppdragsgivere har en legitim rett til å fastsette rammene for forskningsoppdrag, så lenge de ikke er i strid med de øvrige krav som stilles til forskningen. Det fritar imidlertid ikke forskerne/prosjektlederne og Bioforsk for medansvar for de avtaler som inngås med oppdragsgiver. Forskere som er tilknyttet for eksempel politiske eller religiøse interesser og som påtar seg oppdrag for industri eller myndigheter, skal vise åpenhet om ulike roller og andre eksterne tilknytninger for å skape større trygghet for at forskningsresultatene er uavhengige og pålitelige. Det innebærer at forskeren legger fram for innsyn informasjon om relevante økonomiske forhold, aktuelle verv og annet arbeid i politiske, religiøse eller andre verdibaserte foreninger som kan tenkes å påvirke forskningen. Når det oppstår mulig konflikt mellom ulike roller, skal forskeren klargjøre i hvilken grad vedkommende taler ut fra forskerrollen eller ut fra andre roller. En forsker formidler ikke bare sine resultater, men også hele Bioforsks troverdighet som kilde til uhildet kunnskap. For en oppdragsgiver kan legitimeringen fra forskningen være vel så viktig som den avgrensede innsikten som vinnes i et konkret prosjekt. Oppdragsgiver har rett til å påvirke tema og problemstillinger, men ikke metodisk gjennomføring, datainnsamling, resultater og tolking av funnene. Både Bioforsk og de enkelte forskere har rett og plikt til å påpeke begrensinger i resultatene. Når det er avtalt en tidsbegrenset eksklusiv bruksrett for oppdragsgiver, har forskeren ansvar for å påse at forskningsfunnene gjøres offentlig deretter. 6
Bioforsk og den enkelte forsker Forskere som inngår i større forskningsprosjekter har et medansvar for de prosjektene vedkommende er med på. Den enkelte forskers bidrag i forskningsprosjektet bør være klart. Det kan oppstå konflikt mellom lojalitet til Bioforsk og prosjektet/oppdragsgiver hva angår etikk. Utgangspunktet er at den enkelte har et medansvar for det vedkommende er med på. Opphavsrett og rett til publisering reguleres gjennom avtaler. Plikten til å gjøre ledelsen oppmerksom på svakheter i synspunkter eller praksis, kan imidlertid også begrunnes ut fra lojalitetsprinsippet. Forskers og Bioforsks uavhengighet Forskere og Bioforsk skal sørge for å opprettholde uavhengighet i forhold til oppdragsgiver. Bioforsk og den enkelte forsker må unngå avhengighet i forhold til oppdragsgiver, som er egnet til å svekke upartiskheten (finansiering er en uunngåelig avhengighet). I tilfeller der oppdragsgivers finansiering er vesentlig for en enkelt forskers eller forskergruppes inntekter, er det viktig å unngå at sammenfallet mellom egeninteresse og oppdragsgivers interesse kan true evnen til å opptre uhildet (egeninteressetrussel). Det samme gjelder personlige bånd. Prinsippet om faglig uavhengighet innebærer en rett og plikt til å reise faglig begrunnete innvendinger eller motforestillinger til politiske og administrative overordnetes synspunkter og til etablert praksis der det måtte være nødvendig. Hvis resultatene blir brukt på en selektiv eller tendensiøs måte, er forskeren forpliktet til å ta dette opp. Beskyttelse av forsøkspersoner Hvis Bioforsk deltar i forskning som omhandler personer og personopplysninger skal studieobjektenes anonymitet sikres. Dette gjelder spesielt der hvor informasjon om personer er sensitiv og kan medføre uheldige konsekvenser for studieobjektet. Forskeren skal respektere kravet om informert samtykke Når forskningen involverer mennesker som forskningsobjekt, skal forskeren følge reglene for informert samtykke (personen orienteres i en forståelig form om alt som angår vedkommendes deltakelse i forskningsprosjektet). Er man i tvil, søkes det råd om behov for eller utforming av informert samtykke. Forskningen skal sikre personvernet til studieobjektene Opplysninger om personer som deltar i forskningsprosjekt skal håndteres med forsiktighet og forskeren skal informere om hvordan opplysningene vil bli beskyttet og oppbevart. Forskeren skal også gi dem som ønsker det, konfidensialitet (opplysninger og materiale blir avidentifisert, dvs. at ingen utenforstående får vite hvem som har gitt hvilke data til forskeren) eller anonymitet (forskeren vet heller ikke hvilket individ opplysninger og materiale stammer fra). www.bioforsk.no 7
Foto: Morten Günther Beskyttelse av dyr i forskningen Der dyr inngår i forskningen skal det aksepteres at dyr er moralske objekter som fortjener respekt. Dyrevelferd tjener som samlekategori for en rekke moralske hensyn overfor dyr. Hensyn til dyrevern er også regulert i relevant lovgivningen. Forskning angår dyr på minst to måter: enten som forsøksdyr i en forskningsprosess eller som gjenstand for selve forskningen (særlig i veterinærmedisin, agri- og akvakultur). Begge måter skal begrunnes ut fra etiske hensyn. Det er imidlertid akseptert at forsøksdyr kan utsettes for redusert dyrevelferd og for større risiko i forhold til vanlige produksjonsdyr, når forskningen tjener viktige mål og der dyreforsøk er nødvendig for å oppnå målene. Forskeren skal utøve aktsomhet og respekt for dyrevelferd i forberedelsen og utførelsen av dyreforsøk, og skal redegjøre for nødvendigheten av forsøket overfor ansvarlige tilsynsmyndigheter. Dette innebærer at: a) Det foretas en nøye vurdering av de klassiske tre R ene for dyreforsøk («Reduce, Refine, Replace» The Principles of Humane Experimental Technique). b) Forskeren samarbeider med de ansvarlige tilsynsmyndighetene og avventer tillatelse til utføringen av forskning som involverer forsøksdyr. c) Forskeren samarbeider med de ansvarlige tilsynsmyndighetene og følger gjeldende lovverk og retningslinjer ved bruk av forsøksdyr. Forskeren skal innrette sin forskning slik at anvendelsen av forskningsresultatene ikke strider mot grunnleggende krav til dyrevelferd. 8
Et eksempel her er at forskning innrettet mot avlsarbeid for produksjonsdyr, det være seg med tradisjonelle selektive metoder eller med bioteknologiske metoder, ikke skal medføre kompromisser på dyrevelferd. I noen få tilfeller kan eventuelle periodevise unntak begrunnes med at dyrene fyller en viktig veterinær- eller humanmedisinsk funksjon. Dyreetiske problemstillinger favner videre enn spørsmål om smerte og lidelse. Myndigheter og forskningsinstitusjoner skal påse at det finnes egnete utvalg og organer som har kompetanse og kapasitet til å vurdere også slike dyreetiske problemstillinger i forbindelse med forskning. Usikkerhet, risiko og føre-var-prinsippet Tradisjonelt er forskere vant med å framstille kunnskapskrav kritisk og i kontekst. Forskere er imidlertid ikke så vant med å gi framstillinger av risiko- og usikkerhetsmomenter. Å formidle et klart bilde av den relative sikkerheten og gyldigheten av kunnskapen er del av forskerens etiske ansvar og streben etter objektivitet. Der hvor det er mulig, bør forskere også benytte seg av egnete metoder for å framstille usikkerhet i forskningen, se for eksempel NUSAP. Bioforsk forplikter seg til at slike metoder formidles til ansatte. Forskeren skal få klart fram hvilken grad av sikkerhet og presisjon forskningsresultatene kjennetegnes av. Spesielt skal forskeren være nøye med å klargjøre funnenes relative sikkerhets- og gyldighetsområde, og forskeren skal bestrebe seg på å påpeke eventuelle risiko- og usikkerhetsmomenter som kan ha betydning for eventuelle anvendelser av forskningsfunnene. www.bioforsk.no Foto: Erling Fløistad 9
Der hvor det foreligger plausibel, men usikker kunnskap om at en teknologisk anvendelse eller en utvikling av et forskningsfelt kan føre til etisk uakseptable konsekvenser for helse, samfunn eller miljø, skal forskere innen det angjeldende forskningsfeltet bestrebe seg på å bidra med kunnskap som er relevant for anvendelsen av føre-var-prinsippet. Dette innebærer at forskeren skal samarbeide med andre relevante parter i anvendelse av føre-var-prinsippet. Føre-var-prinsippet defineres her på følgende måte (NENT sin oversettelse fra UNESCO-COMEST 2005, se NENTs Forskningsetiske retningslinjer fra 2007, s.16) «Når menneskelige aktiviteter kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig rimelig, men usikker, skal man foreta handlinger for å unngå eller minske slik skade». Dette prinsippet er viktig for store deler av den naturvitenskapelig-teknologiske forskning, og forskere har et medansvar for å legge forholdene til rette for vurderinger i forhold til føre-varprinsippet. Foto: Erling Fløistad God publiseringspraksis - rett og plikt til forfatterskap 10 Retten til å delta eller ikke å delta som forfatter av vitenskapelige arbeider er beskrevet i Vancouver-konvensjonen. Det er en intellektuell/akademisk innsats som gir rett til å være forfatter. Å delta i skapende forskningsarbeid medfører både en rett, men samtidig også en plikt til forfatterskap. Retten til forfatterskap er knyttet til plikten til å utøve denne retten slik at forfatterlisten på en rett måte oppgir opphavspersonene til en publikasjon. Betingelsene for forfatterskap er utformet for vitenskapelige tidsskriftsartikler, men gjelder for all publisering i Bioforsk (for eksempel rapporter, artikler, tematiske beskrivelser, foredrag og lignende). God publiseringspraksis innebærer at:
Forskeren skal utøve god henvisningspraksis, dvs. å oppgi alle kilder og respektere andres originale bidrag ved henvisning. Forskeren skal avklare individuelle ansvarsforhold i gruppearbeid og avklare regler for medforfatterskap. Forskeren respekterer andres rett til å disponere egne data til egen forskning innenfor en rimelig tid (vanligvis 1-2 år). Når vedkommende ikke gjør bruk av data innen den tid, kan de brukes til annen forskning med henvisning til kilden. Forskeren som fagfelle skal 1) trekke seg som sakkyndig (reviewer) hvis vedkommende har vært i sterk konflikt med den aktuelle forfatter, eller er i direkte samarbeids- eller konkurranserelasjon med forfatteren, 2) tilkjennegi begrensningene i sin kompetanse der det er nødvendig. Rettmessig forfatterskap oppfattes som definert ved tre kriterier (jf. Vancouverkonvensjonen): a) Alle skal ha gitt et betydelig direkte akademisk bidrag til i det minste to av de fire komponentene i et typisk forskningsprosjekt: i. ii. iii. iv. Konsept eller design Datainnsamling og bearbeidelse av data Analyse og tolkning av data Skriftlig utforming av substansielle deler av arbeidet. b) c) For det andre skal alle kritisk ha gjennomgått ulike utkast og godkjent den siste versjonen. For det tredje skal alle være i stand til å forsvare arbeidet i sin helhet (om enn ikke nødvendigvis alle tekniske detaljer). - Veileder for dr. gradsstudenter må oppfylle de vanlige kriteriene for å ha rett til medforfatterskap. - Teknikere, laboranter og andre som yter teknisk bistand gis rett til forfatterskap hvis den skapende innsats oppfyller ovennevnte kriterier. - For review-artikler må forfatterne ha gjennomlest og kritisk vurdert den litteraturen som er referert. Å ha gjennomlest manus og bidratt til visse endringar gir ikke rett til forfatterskap. Forfatterskap skal en ikke ha på grunnlag av å ha: Framskaffet rammebetingelser, f.eks. som overordnet leder, leder av fagområde og lignende. www.bioforsk.no Akkvisisjon av bevilgninger, innsamling av data eller generell veiledning av forskergruppe alene. Framskaffet rutinemessige data, f.eks. DNMI, Statistisk sentralbyrå, etc. 11
Hjelp og støtte av ikke-kreativ art skal uttrykkes under Acknowledgement eller lignende (jf. Vancouver-konvensjonen). Avvik fra korrekt utøving av rett og plikt til forfatterskap Æresforfatterskap innebærer å ta med personer som er kjent med det vitenskapelige arbeidet uten å ha oppfylt kriteriene for forfatterskap. Gjelder ofte overordnede eller andre som kan bidra til å heve artikkelen. Forfatterskap bør ikke nyttes som vennetjeneste, gjenytelse, handelsvare eller kompensasjon for irrelevante ytelser. Planta forfattarskap (spesiell type æresforfatterskap) er å gi publikasjonen falsk kvalitetsgaranti ved å ta med en høyt anerkjent forfatter uten at vedkommende har bidratt. Avståelse fra forfatterskap er det når en person med rett til forfatterskap ikke oppfyller plikten til forfatterskap, men lar andre medarbeidere med eller uten rett til forfatterskap fremstå som de eneste forfattere. Spøkelsesforfatterskap er det når en person med rett til forfatterskap ikke oppfyller pliktene til forfatterskap, men har fått en annen person til å motta et æresforfatterskap. Dermed kan for eksempel publikasjonen framstå som utført av uavhengige eksperter. I Bioforsk skal det praktiseres god publiseringspraksis og der bl.a. rett og plikt til forfatterskap følges. Sponsing Er det ytt økonomisk støtte eller annen vesentlig materiell hjelp til et prosjekt skal det alltid opplyses om det i artikkelen. Sponsorer og de parter (for eksempel forfatterne) som sponsingen er avtalt med har et felles ansvar for å opplyse om forholdet. Ansvar for at forskningsresultater blir publisert Resultater fra alle forskningsprosjekter bør som hovedregel publiseres. Det gjelder også i de tilfellene resultatene ikke er i overensstemmelse med forventningene eller ønsker hos forsker, sponsor eller oppdragsgiver (avhengig av avtale). Flere publikasjoner basert på de samme resultatene Skjult dobbeltpublikasjon (identiske eller nær identiske publikasjoner, eventuelt oversatt) skal ikke forekomme. Derimot kan parallellpublisering for eksempel på to språk eller til forskjellige forá være aktuelt når det skjer i åpenhet og i tråd med retningslinjene for tidsskriftene. I alle slike sammenhenger er det viktig å være tydelig på hva som er originalmateriale og sitering av egne publikajsoner. 12
Sitering av egne og andres arbeider Sitering har som formål å sette det aktuelle arbeidet inn i områdets øvrige forskning og samtidig gi andre forskere berettiget anerkjennelse. Det bør ikke refereres til egne eller kollegers arbeid ut over det som oppfyller nevnte formål, og siteringen skal ikke brukes til kunstig oppblåsing av sitathyppigheten av egne eller andres arbeider. Prosedyre for å håndheve brudd på forskningsetiske normer - Varsling Når forskeren i sitt arbeid kommer i konflikt med det vedkommende oppfatter som sitt generelle samfunnsansvar, skal forskeren ha mulighet og etter omstendighetene plikt til å opptre som varsler, jf. Varsling og varslingsrutiner i Bioforsk (se Intranett). Det kan også gjelde konkrete mistanker og beskyldninger om mulig brudd på forskningsetiske retningslinjer. Mottaker av varsel i Bioforsk er Haldor Sjåstad. Han vil informere varsler om de formelle sidene ved varslingen, veilede varsleren om prosessen og om mulige alternativer og tiltak og følge opp varslingen formelt. www.bioforsk.no Foto: Morten Günther 13
Referanser/Vedlegg Nasjonale og internasjonale lover og organer for forskningsetikk Her i landet har vi tre nasjonale forskningsetiske komiteer opprettet i 1990. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknolog, NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, NEM Komiteene er uavhengige, rådgivende organer opprettet av og med mandat fra Utdanningsog forskningsdepartementet/kunnskapsdepartementet. Sekretariatet er samlokalisert med sekretariatet for Bioteknologinemda og Teknologirådet Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har utarbeidet en forskningsetisk sjekkliste uavhengig av fagområde og som er viktig å avklare i forbindelse med forskningsprosjekter. Norges forskningsråd bruker sjekklisten for sine prosjekter. Forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi Nasjonalt etikknettverk (NEN) drives av Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo og er finansiert av Norges forskningsråd. Nasjonalt etikknettverk er et nettverk for forskerutdanning og forskning i etikk. Nettverkets styringsgruppe er oppnevnt av Norges forskningsråd, og har som primær oppgave å planlegge og følge opp det nasjonale arbeidet med forskerkurs og nettverksbygging. Ot.prp.nr.58 (2005-2006) Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) (Vancouver-konvensjonen) gir retningslinjer for forfatterskap og redaktører av biomedisinske journaler (Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals: Writing and Editing for Biomedical Publication). Retningslinjene er sist oppdatert i oktober 2008. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (Universal Declaration of Human Rights) European Group on Ethics in Science and New Technologies (EGE) er et uavhengig, plualistisk og multidisiplinært organ som gir EU-kommisjonen viktige råd i etiske aspekter knyttet til vitenskap og ny teknologi i forbindelse med forberedelse og implementering av Community (allminnerlig, hverdagslig) lovgivning eller politikk. Gruppen består i dag av 15 medlemmer fra forskjellige EU-land med forskjellig faglig bakgrunn. 14
www.bioforsk.no 15