SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale målsetninger for hjorteviltforvaltningen i Hurum kommune. Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune» sendes på høring slik det foreligger. Natur- og landbruksnemnda i Hurums behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunene må vedta kommunale målsetninger for forvaltning av alle hjorteviltarter det er åpnet jakt på i kommunen. I Hurum skal det dermed utarbeides målsetninger for rådyr, hjort og elg. Selv om forslag til vedtak sier at «dokumentet sendes ut på høring slik det foreligger» ønskes det diskusjon rundt enkelte momenter, og hvorvidt det skal legges inn forslag til mer konkrete mål enn det som ligger i vedlagte høringsutkast. Hvis Natur- og landbruksnemnda velger å legge til noen av målene som er skissert i saksfremlegget, vil disse bli inkorporert i dokumentet før dette sendes på høring. Et naturlig vedtak vil da bli «Dokumentet ( ) sendes på høring med følgende endringer: - Xxxxxx - Yyyyyyy» Vedlegg: - Utkast til «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune». - Innspill fra Hurumhalvøya elgvald - Innspill fra Statskog Utredning:
Det har tidligere vært anbefalt at kommunene skulle ha egne målsetninger for forvaltningen av de ulike hjorteviltartene, men dette har i liten grad vært fulgt opp med egne dokumenter. I praksis har alle kommuner måttet vurdere bestandsnivå og ulike konflikter når kvotene skal tildeles det enkelte år, men uten at de konkrete målene nødvendigvis har vært nedfelt i eget vedtak. Ved endringen av hjorteviltforskriften i 2011 kom det inn en egen bestemmelse med krav om at det skal utarbeides kommunale målsetninger for forvaltningen av hjorteviltartene (hjorteviltforskriftens 3): «Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målet skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.» Rådmannen sendte ved årsskiftet 2013/2014 ut et brev til alle bondeorganisasjoner i distriktet, skogeierlag og foreninger, offentlige instanser som Statens vegvesen, Jeger- og fiskerforeninger, naturvernorganisasjoner, elg- og hjortevald og andre organisasjoner som kunne ha interesse av hjorteviltforvaltningen. Totalt ble det sendt brev til 41 adressater med anmodning om innspill til den forestående prosessen med utarbeidelse av kommunale målsetninger. I brevet ble det anmodet om svar på bl.a. følgende spørsmål: Hva anses som utfordringer i fremtidig hjorteviltforvaltning og hva er viktig for deg/din organisasjon. Da høringsfristen utløp var det i Hurum kommune innkommet to svar fra hhv Hurumhalvøya elgvald og Statskog. Momenter i innspillene Under følger en rask gjennomgang av innspillene. Brevene finnes som vedlegg til saken. Hurumhalvøya elgvald Storvaldet fremfører at de mener «Hjorteviltet må forvaltes på bakgrunn av kunnskap, slik at vi har en bærekraftig og sunn stamme. Stammen må tilpasses leveområdene, helse, fôrgrunnlag, hensyn til skader på dyrka mark og skog samt samfunnsinteresser som friluftsliv og trafikksikkerhet.» Om elg Det henvises til storvaldets hovedmål når det gjelder forvaltningen av elg: «Valdets hovedmål er å ivareta bestandens og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessige bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser som næring i jordbruk, skogbruk, fruktdyrking, rekreasjon og samferdsel.» Om rådyr Valdet mener «det bør være større variasjon i kvotene, og at rettighetshaverne bør ha større frihet til å mene noe om kvotene selv». Om hjort Storvaldet fremfører at det bør opprettholdes et visst jakttrykk for å sikre at det ikke etablerer seg en for stor hjortestamme i Hurum. Rådmannens kommentarer til storvaldets innspill
Hovedmålsetingene som storvaldet fremlegger for hjorteviltet er gode, gjennomarbeidede målsetninger, men som bør følges opp med mer konkrete målsetninger på de enkelte felt. Innspillene som gjelder hjorten tas til etterretning, og er innlemmet i rådmannens forslag til målsetninger for hjorteforvaltningen. Når det gjelder ønske om større frihet knyttet til rådyrforvaltningen for den enkelte grunneier, er rammene satt av gjeldende lovverk. Lovverket åpner for å tildele kvotefri rådyrjakt til større vald. For å få en slik frihet kreves det i forskrift om forvaltning av hjortevilt ( 23) at valdet innehar mer enn 20 ganger minstearealet fastsatt i kommunen (=10.000 daa). For vald uten kvotefri jakt må kommunen fastsette en spesifikk kvote for det enkelte vald slik rutinene er i dag. Statskog Statskog mener målsetninger som fastsettes både bør være realistiske og målbare. De har lagt frem en liste over aktuelle momenter, og følgende er sakset fra innspillsbrevet: Rådmannens kommentarer til Statskogs innspill Det kan være lurt å gjennomføre beitetakster jevnlig. Det mest nærliggende er å avholde slike takster i forkant av rullering av bestandsplaner slik at resultatene kan hensyntas i forvaltningen den kommende planperioden. Ettersom de mest vanlige bestandsplanperiodene er hhv 3 og 5 år, kan det være greit å si at det bør gjennomføres en beitetakst hvert 3.-5. år. Hvorvidt det er kommunen som skal ha hovedansvaret for å initiere, skaffe midler, organisere og gjennomføre hele denne prosessen kan diskuteres. Det spilles inn at det bør aksepteres lite skader i frukt- og grønnsaksarealer, at utvikling av slaktevekter og stammens sammensetning følges. De ønsker også aldersbestemmelse av eldre dyr. Innspillene er felles for Lier og Hurum, og punktet med GPS-merking er nok primært ment for Finnemarka hvor en håndfull kommuner forvalter og det er stor uenighet knyttet til hvem sin elg som gjør skade i furuområdene vinterstid. Når det gjelder tiltak for å hindre påkjørsler, ser man i høringsdokumentet at dette er spredt over mer eller mindre hele kommunen. Tiltak i denne sammenheng vil sannsynligvis være avskytning for å senke stammen lokalt.
Fremdrift Etter at Natur- og landbruksnemnda har kommet med innspill i denne saken, vil dokumentet bli sendt på høring. Eventuelle innspill etter høringsrunden vil bli vurdert og lagt inn i saken når denne legges frem for endelig behandling. Om målsetningene Kommunale målsetninger bør være målbare og etterprøvbare. Dette kan være vanskelig for arter som hjort og rådyr, all den tid det finnes lite statistikk knyttet til disse artene. Rådmannen ønsker i denne saken innspill på hvorvidt tallfestede mål skal inn i dokumentet for de ulike hjorteviltartene, og i såfall hvilke mål. Det ligger i sakens natur at forvaltningen de kommende årene skal trekke i samme retning som målsetningene slik at målene kan nåes på kort eller lengre sikt. Hjort Rådmannen mener det vil være uheldig å ha som målsetning at man skal ha store stammer av hjort i kommunen all den tid skadepotensialet denne arten representerer er stort. Rådmannen følger storvaldets holdning om at stammen bør holdes lav, og at dette kan gjennomføres gjennom ordinær jakt slik rutinene har vært: Èn fellingstillatelse pr 10.000 daa (= minstearealet for hjort i kommunen). Ettersom det sålangt ikke er rapportert om store skader på innmarksarealer eller ved påkjørsler foreslås det her bare en målsetning om å beholde stammen lav. Rådyr Målbare målsetninger for denne arten kan være knyttet til fellingstall, skadetilfeller (beiteskader), påkjørsler eller lignende. Når det gjelder fellingstall er erfaringen at fellingstallene i landbrukskontorets kommuner varierer helt uavhengig av antall fellingstillatelser som tildeles når man ser hele kommuner under ett. Rådmannen finner det derfor vanskelig å bestemme at det skal felles så-så-mange rådyr årlig for all fremtid all den tid det later til å være meget vanskelig å påvirke fellingsresultatet. Dette er erfart i de ulike kommunene når tildelingene er økt eller senket markant som en følge av vurderinger det enkelte år. Det viser seg at det allikevel tas ut omtrent det samme antall dyr. I enkeltvald vil det derimot være mulig å påvirke resultatet i en del tilfeller. Rådmannen foreslår derfor en generell setning om at man kan differensiere tildelingen mer, slik at vald med årvisse beiteskader eller påkjørsler kan tildeles flere dyr enn andre vald. Det kunne være naturlig å ha med et mål om antall påkjørsler. Hvis man forutsetter at fellingsresultatet det enkelte år gjenspeiler bestandsstørrelsen, konstaterer rådmannen at det er vanskelig å få øye på noen sammenheng mellom bestandsstørrelse og antall påkjørte dyr. Når man derimot sammenligner fellingsresultatet det enkelte år med antall rådyr som er påkjørt, vises en sammenheng: Hvis man legger sammen antall rådyr felt under ordinær jakt OG antall rådyr som er påkjørt det samme året, er dette tallet relativt stabilt. For perioden 2008-2013 utgjorde dette 122 dyr årlig. I praksis betyr dette at det i år som det felles få dyr under jakt påkjøres desto flere, slik at den samlede avgangen er relativt stabil. Man burde dermed kunne trekke slutningen at hvis man feller flere rådyr under ordinær jakt vil færre påkjøres i trafikken. Denne trenden ses også i nabokommunen Røyken.
Figur 1: Antall rådyr felt under jakt og antall rådyr påkjørt i trafikken. I gjennomsnitt ble 121,8 dyr felt under jakt eller påkjørt årlig i perioden 2008-2013. Figur 2: Trender for rådyr - avskytning under jakt og påkjørsel av bil i perioden 2008-2013 Elg Rådmannen har, i forslaget til høringsdokument, vært meget rund når målsetningene er utformet for elgforvaltningen. Det kan vedtas målsetninger som går på produksjon (antall
kalv pr ku/antall kalver pr kalveførende ku), kjønnsfordeling (antall kyr pr okse), bestandsstørrelse (sett elg pr dagsverk), beitetilgang etc. Ettersom de kommunale målene bør være målbare bør det tas med noen tallfestede målsetninger. Bestandsstørrelse Ved beitetaksten i 2005 hadde elgstammen ligget høyt over tid, og av 29 prøveflater viste 28 tegn til overbeite. Frem til neste beitetakst i 2009 ble elgstammen holdt på mellom 0,5 og 0,6 sett elg pr jegerdagsverk, og beitene bedret seg noe. Fortsatt viste 14 av 23 prøveflater større eller mindre grad av overbeite. I 2012 viste sett elg-dataene at elgstammen lå på en størrelse som representerte ca 0,35 sette dyr pr jegerdagsverk. Når det året etter på nytt ble taksert (2013), viste beitene en markant bedring. Rådmannen mener dette viser en sammenheng mellom bestandsstørrelse og utviklingen av beitene, og at det bør være et mål å holde elgstammen på et nivå som ikke medfører senkning i beitegrunnlaget. Figur 3: Beitetakster gjennomført 2005, 2009 og 2013. Bestandsutvikling i hhv Røyken og Hurum kommuner, med tidspunkt for beitetaksering markert. En elgstamme på rundt 0,5 dyr pr dagsverk vil kunne ha totalt ulik effekt på beitene avhengig av forhistorien: Hvis beitene allerede er nedslitte vil beiting av en elgstamme som
representerer 0,5 dyr pr jaktdagsverk kunne forringe det lille som er igjen ytterligere. En elgstamme som er skutt langt ned, slik at beitene har kommet seg opp igjen, vil derimot ikke nødvendigvis forringe beitene selv om bestandsstørrelsen slippes opp til den samme 0,5 dyr pr dagsverk. I tiden fra 2005 til 2009 lå elgstammen relativt stabilt på mellom 0,5 og 0,6 sette elg pr jegerdagsverk hele kommunen sett under ett. Det var derimot en forskjell i elgtetthet fra sørvest til nord-øst. Denne nivåforskjellen i elgtetthet gjenspeiles i utviklingen i beitene fra 2009- takseringen hvor man i sør ikke hadde overbeite mens det fortsatt var overbeite nord- og østover i kommunen. Hurum delt diagonalt NV-SØ 0,9 0,8 0,7 0,6 Elg pr dagsverk 0,5 0,4 SØR og VEST (jaktfelt 1,2,56,7,9999,10 NORD og ØST (jaktfelt 3,4,8 (3 stk),9 0,3 0,2 0,1 0 2007 2008 2009 Figur 4: Utvikling av elgstammen i ulike regioner av kommunen i perioden 2007-2009. Grenselinja mellom regionene er satt tilfeldig, men tallene viser en betydelig forskjell i elgtetthet mellom de to områdene. I Røyken har de besluttet å sende på høring et forslag som sier at det er et mål å holde elgstammen på et nivå som ikke overstiger 0,5 sett elg pr jegerdagsverk basert på sett elg-data fra hele kommunen sett under ett. Tanken er å holde elgstammen relativt lav inntil fremtidige elgbeiteregistreringer viser at beitene eventuelt tåler en høyere stamme. Rådmannen ønsker tilbakemelding på om dette er et mål som kan foreslås også for Hurum kommune. Vekt Slaktevektene på elg har gått nedover på hele Østlandet de seinere årene. Det er enighet om at mattilgangen er en av sannsynligvis flere faktorer som har medført denne trenden. Figur 5 viser hvordan kalvevekten i Røyken og Hurum ligger markant under gjennomsnittet for fylket.
Figur 5: Slaktevekter på oksekalver i Buskerud, delt inn i regionene NORD, MIDT og SØR. Røyken og Hurum, som inngår i SØR, er i tillegg skilt ut i egen stiplet linje. Trenden er den samme for kukalver. MERK: Tynn stiplet strek angir interpolerte verdier i en periode uten felte oksekalver i Røyken og Hurum. Rådmannen mener senket elgstamme og bedre beiter vil kunne justere noe av vektnedgangen, men dette vil ta tid: Små kyr vil føde små kalver, og dyrene har gjennom flere generasjoner gått ned i vekt. Det er flere faktorer som kan bidra til å påvirke vektene: For det første ligger vektene på felte kalver faktisk lavere i Hurum enn i Røyken. Rådmannen velger å påpeke at jegerne i størst mulig grad har ønsket å skyte ungdyr i Røyken, og at det sannsynligvis er de større kalvene som felles i denne kommunen. Dette vil bidra til at det er de lette dyrene som står for produksjonen, noe som forsterker vektnedgangen. Man vet også at kyrne tidligere kommer i brunst og lar seg pare når det er store okser i terrenget. Tidlig brunst betyr tidlig fødsel og større kalver før vinteren kommer. Man bør derfor passe på at enkelte okser slipper igjennom nåløyet og får vokse seg store. For å få til dette, er det enkleste å felle færre okser.
Alle disse momentene bør inngå i forvaltningen under kvotetildelingene det enkelte år. Alt trenger altså ikke å stå i det overordnete plandokumentet, men rådmannen mener det bør inn et mål om at kalvevektene skal økes. En langsiktig målsetning kan være å få kalvevektene til å tangere gjennomsnittsvektene i fylket. I det minste bør målet være at kalvevektene på Hurumhalvøya ikke skal trekke ned gjennomsnittet i region SØR, slik det i praksis er i dag. Rådmannen ønsker tilbakemelding på hvorvidt det skal nedfelles et mål om å øke kalvevektene til å tangere gjennomsnittsvektene i a) fylket [ambisiøst mål] eller b) i sammenlignbare kommuner sør i fylket [jfr. SØR i figur 3]. Dette vil i såfall medføre krav om at det tas reelle grep under kvotetildelingene, jfr. momentene nevnt i teksten. Konklusjon Det er vanskelig å nedfelle målbare målsetninger for alle arter, men for at dokumentet skal ha en verdi for fremtidig forvaltning bør det fremkomme noen slike. Det ønskes en diskusjon rundt konkrete og målbare målsetninger. Disse bør legges inn i plandokumentet før dette sendes på høring. - - saksfremlegg slutt - -