DEN NORSKE KIRKE Kopervik menighet Lokal plan for kirkemusikk i Kopervik menighet Innledning I følge Kirkeloven 9, 2.ledd, er det nå pålagt at hver menighet har en egen lokal plan for kirkemusikk. Med denne planen skal menigheten på en lettere måte kunne planlegge det kirkemusikalske arbeidet, og på en enkel måte kunne forutsi hva som trengs av ressurser både i forhold til det arbeidet som allerede gjøres, og det som måtte trengs ved eventuelle nye prosjekter. Planen består av seks avsnitt som den nasjonale planen for kirkemusikk også anbefaler at skal nevnes i den lokal planen: 1. Gudstjenester og kirkelige handlinger i Kopervik menighet 2. Korvirksomhet 3. Samarbeid med barnehage, skoler og kulturskoler 4. Institusjoner 5. Konserter 6. Instrumenter og bemanning Planen ble vedtatt av Kopervik menighetsråd den 27.08. 2013 1
Overordnet mål Kirkemusikken er en umistelig ressurs i menighetslivet. Den skal skape relasjoner og bygge bro mellom mennesker i forskjellige faser av livet og med ulik bakgrunn. Den skal være til trøst og oppmuntring i sorg og til glede i gode tider. Menighetens musikkliv skal ha et trosopplæringsperspektiv og fremme åndelig vekst. Det skal dessuten bidra til å åpne dørene til menigheten for stadig nye mennesker, og må ikke begrenses til kun å omfatte enkelte musikkstiler og sjangre. Kirkemusikken kan også kreve at vi stopper opp og tar stilling. Den skal bidra til å gjøre livet rikere, dypere og mer fargerikt. 1. Gudstjenester og kirkelige handlinger i Kopervik menighet - Musikken i gudstjenestene og de kirkelige handlinger skal inspirere til deltagelse, sangglede og engasjement. Musikken tilfører gudstjenesten en kunstnerisk og estetisk dimensjon, og skal være med på å understreke og fargelegge dagens budskap, tekst eller høytid. - Musikken som fremføres i kirken bør fortrinnsvis fremføres live, dvs av utøvere som er fysisk tilstede. - Hvordan inspirere til sangglede? - Ved å arrangere sang- og salmekvelder. - Ved å tilstrebe mangfold i stil og sjanger, gjerne også mht bruk av instrumenter. - Ved å benytte seg av forsangere så ofte som mulig. - Hvordan kan man ta vare på det kirkemusikalske arbeidet ved forberedelser og gjennomføring av gudstjenester? - Ved langtidsplanlegging av gudstjenester der grunntema, profil og musikalsk uttrykk blir bestemt. Dette vil øke mulighetene for flere personer å bidra i gudstjenesten, da det spesielt trengs lang tid å planlegge innslag som involverer kor, og unge musikere eller sangere. - Det skal legges til rette for at alle som kommer på gudstjenester eller kirkelige handlinger over tid møter et musikalsk uttrykk som de er fortrolige med. Det bør samtidig være rom for både nyskapning og tradisjon. - Det skal legges til rette for at menighetens egne sang- og musikkressurser får utfolde seg i menighetens gudstjenester. - Kantor skal sikre en god, personlig og kontinuerlig kommunikasjon med de forskjellige musikerne som tilhører menigheten, samt med dem som er mer perifere i menighetslivet men som geografisk hører til menigheten. Kopervik menighet er rikt velsignet med musikere, og dette bør vise igjen i gudstjenester og andre arrangementer. 2
2. Korvirksomhet - Menigheten skal legge til rette for korvirksomhet. - Kirkens kor skal være åpne fellesskap, der både musikalsk utvikling og sosialt fellesskap er viktig. - Kirkens kor skal delta jevnlig i kirkelige aktiviteter, og ressurser fra kormiljøene bør så ofte som mulig brukes som forsangere i gudstjenestene. Andre kor i lokalsamfunnet oppmuntres og inviteres til å bidra ved kirkelige aktiviteter. - Korvirksomheten er en del av trosopplæringen i soknet. - Hva vil det si å legge til rette for korvirksomhet? - Menigheten skal ved behov bistå - med rekruttering og oppfølging av dirigenter, medledere og musikere - i arbeidet med å rekruttere kormedlemmer - med å skaffe øvingslokaler - gjennom å legge til rette for at dirigenter og musikere kan delta på kurs. Hvordan sikre deltakelse av kor/forsangere, både menighetens egne og fra lokalsamfunnet for øvrig, i gudstjenester og andre kirkelige aktiviteter? - I forbindelse med fastleggelse av menighetens gudstjenesteplan skal staben sørge for deltakelse av kor/forsangere ved flest mulig gudstjenester. - Menigheten inviteres til å foreslå musikalske krefter som kan trekkes inn i gudstjenestelivet. Hvordan kan man finne gode samarbeidsformer med kor i lokalsamfunnet? - Kantor bør jevnlig være i kontakt med de forskjellige korene, også de som ikke tilhører menigheten. I noen tilfeller kan det være nyttig å besøke en korøvelse, eller tilby hjelp med akkompagnement eller lignende dersom det skulle være ønskelig. En god personlig kontakt vil alltid legges merke til, og være med på å senke kirkens dørterskler. - Hvilke kor har menigheten nå (2013)? - Siloa: For barn i aldersgruppen 4 år-2.klasse. Koret dirigeres av frivillig medarbeider. Musikere er kantor på piano og frivillig medarbeider på bass. Synger kristne barnesanger, hovedsakelig av rytmisk karakter. For det meste unisont, og med bruk av solister. Har lang tradisjon for å være med på gudstjenestene julaften og 17. mai. Shalom: For barn i aldersgruppen 3.-7. klasse. Koret dirigeres av frivillig medarbeider. Pianist er kantor. Bredere repertoar enn Siloa, og synger også 2-stemte sanger. Utstrakt bruk av solister. Sund barnekor: Koret ledes og drives av frivillig. Synger kristne barnesanger, i hovedsak av rytmisk karakter. Både unisont og flerstemt, gjerne med solister. Synzygus: TenSing-kor med tilknytning til både Kopervik menighet og KFUK-KFUM. Dirigeres av frivillig medarbeider. Koret akkompagneres av band bestående av ungdommer. Kopervik kirkekor: Blandet voksenkor. Synger kirkemusikk i varierende sjangre, både med og 3
uten akkompagnement. Deltar på gudstjenestene en gang pr måned utenom sommerferien i tillegg til noe konsertvirksomhet. Dirigeres av kantor. - Har menigheten nok ressurser til å drive det nåværende tilbudet? - Ja. Kantor er sterkt inne i mye av arbeidet, men man er helt avhengig av innsatsen til de mange frivillige. - Har menigheten behov eller plass for andre typer kor? - Det er ønskelig å etablere et voksenkor til, med hovedfokus på mer rytmiske musikkformer. Dette vil måtte drives og ledes av frivillige, men kantor kan være ressursperson. 3. Samarbeid med barnehage, skole og kulturskole - At både barnehager, skoler og kulturskolen skal oppleve kirken som en god samarbeidspartner og en arena for musikalsk utfoldelse i trygge rammer. - At barn og unge skal oppleve Kopervik menighet som et sted der musikk settes pris på, både av voksne og jevnaldrende. - At orgelet ikke skal være et fremmed instrument, men være tilgjengelig og interessant også for barn og unge. - Hvordan er samarbeidet mellom kirke og hhv barnehage, skoler og kulturskole, per 2013? - Det er for tiden et godt samarbeid mellom barnehage og kirke rundt jul, og mellom skole og kirke både rundt jul, påske og pinse. Samarbeidet ledes av kateket, men kantor er viktig medhjelper i planleggings- og innøvingsfasen av musikk som skal brukes på gudstjenester eller julevandringer. - Hvordan kan man videreutvikle samarbeidsopplegget? - ved å videreføre samarbeidet med menighetsbarnehagen, der kantor har månedlige sangstunder med alle barna på UA-senteret. - Ved å ta i bruk nettbaserte ressurser og informere om hvordan disse kan brukes ved innlæring i skoler og barnehager. - Kantor bør undersøke med skolene/kulturskolen om det er elever som vil delta med soloinnslag på gudstjenestene, spesielt på skolegudstjenestene til jul og påske, og eventuelt samarbeide om dette med ansatte i kulturskolen. - Barn og unge i menigheten som går på kulturskolen/videregående musikklinje bør inviteres oftere til å spille på gudstjenester. I samarbeid med kulturskolen kan en også invitere elevene til å holde konserter i kirken. - Innenfor rammene til Den kulturelle skolesekken finnes det også potensiale til å kombinere musikk og kirkens kunst/arkitektur. Kontakten med den lokale avdelingen av Den kulturelle 4
skolesekken bør opprettholdes og en bør satse på å ta opp igjen samarbeidet som har ligget nede noen år. - Hvordan kan man skape større interesse for orgelet blant barn og unge? - Før brannen var det klassebesøk på orgelgalleriet i skoletiden. Også 4-åringene fikk orgelet demonstrert, og fikk prøve det. Det er ønskelig at dette på ny blir et tilbud når ny kirke og nytt orgel er på plass. 4. Institusjoner - At mennesker som selv ikke har mulighet for å komme seg til en kirke eller bedehus, skal ha et tilbud om samlinger med sang og musikk på institusjonene der de bor, eller der de er innom som dagbruker - Menighetens kor oppfordres til å sette besøk til sykehjem/aldershjem på sine semesterplaner. - Kantor fortsetter å spille på andakter ved sykehjemmet på Bygnes annenhver onsdag. 5. Konserter, salmekvelder, musikkandakter og lignende - Gjennom kirkens konsertprogram vil vi vise mangfoldet i kunstneriske uttrykk. - Kirkens konsertvirksomhet skal appellere til et bredt publikum. I perioden fram til ny kirke står klar er det viktig at det bygges opp et arbeid som kan videreføres i den nye kirken. Dette kan eksempelvis være: - Salmekvelder/lovsangskvelder. (Den norske kirke tar i 2013 i bruk ny salmebok) - Hele menigheten synger. Alle menighetens kor deltar hver for seg og i felleskor. - Julekonsert - Musikkandakter, der ulike uttrykk som eksempelvis musikk, lesninger og dans kan kombineres på forskjellige måter. 5
6. Instrumenter og bemanning - Menigheten skal ha egnede og funksjonelle instrument med høy kvalitet. - Kantor fører tilsyn med kirkens orgel og øvrige instrumenter. - Er det behov for fornyelse eller vedlikehold av instrumentene i kirken? - Kopervik menighet er i en unntakssituasjon, i leide lokaler. Karmøy kirkelig fellesråd har stilt til disposisjon et digitalt orgel av typen Johannus Monarke, som fungerer greit som midlertidig løsning av behovet for orgel. Det arbeides målrettet for å få inn et permanent pipeorgel av høy kvalitet til den nye kirken. I interimkirken disponerer menigheten et piano av merket Yamaha og et flygel av merket Carl Ebel til gudstjenester og korvirksomhet. Dette er meget tilfredsstillende. Det vil være behov for å anskaffe piano og/eller flygel til den nye kirken. På litt sikt er det derfor et stort behov for fornyelse av instrumentparken. 6