Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00
Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap til språkarbeid i staten... 4 4. Kompetanse... 8 5. Arbeid med forbedring av språket... 13 6. Prioritering av fremtidig språkarbeid... 17 7. Utvalgets sammensetning/bakgrunnsvariabler... 19 2
1. Sammendrag Resultatene i denne undersøkelsen viser at de aller fleste statsansatte mener at det er viktig å arbeide med å forbedre språket i tekstene, men at en relativt liten andel legger mye ressurser ned i denne typen arbeid, og at man vil være avhengig av eksterne pålegg og oppfordringer dersom dette arbeidet skal prioriteres ytterligere. Hele 98 % mener altså at det er viktig å prioritere arbeid med å forbedre språket. Når det gjelder kjennskap til statlige styringsdokumenter og den statlige kommunikasjonspolitikken, svarer flertallet at de i liten eller ingen grad kjenner til disse. Flertallet kjenner derimot til prosjektet Klart språk i staten. Når de statsansatte blir bedt om å vurdere hvor viktige ulike forhold ved skrivearbeidet er, viser resultatene at de fleste prioriterer innholdet høyere enn rettskriving. Samtidig mener 9 av 10 at de har tilstrekkelig kompetanse i både rettskriving og det å skrive klart og forståelig. Det er allikevel et mindretall som enten selv ble spurt om egne skriveferdigheter eller spør om / tester kandidaters språkferdigheter ved nyansettelser. På tross av at de aller fleste statsansatte mener at de har tilstrekkelig kompetanse når det gjelder både rettskriving og det å skrive klart og forståelig, er det et mindretall som er helt enig i at tekstene som produseres, er uten skrivefeil og klare og forståelige. Det hjelpemiddelet som brukes oftest i skrivearbeidet, er stavekontrollen, i tillegg til ordbøker og andre nettsider. Resultatene viser allikevel at det gjøres en del arbeid i statsorganene for å forbedre språket. To tredjedeler oppgir at det har vært gjort arbeid for å forbedre språket i statsorganet de arbeider i, de siste fem årene. Først og fremst har dette vært i form av å revidere maler og standardiserte tekster, men omtrent halvparten har også arrangert kurs for ansatte eller sendt ansatte på eksterne kurs og seminarer. Den vanligste formen for kvalitetskontroll av tekstene som skrives, er at man leser hverandres tekster internt. Når det gjelder fremtidig prioritering av språkarbeidet, svarer omtrent halvparten at det ville vært lettere å etablere rutiner for kvalitetskontroll dersom man hadde en fast språkansvarlig internt, men at dette ikke vil bli gjort uten at det kommer eksterne pålegg, oppfordringer eller øremerkede midler til slike tiltak. Generelt i undersøkelsen finner vi at det er relativt store forskjeller mellom de ulike statsorganene om hvordan de arbeider med forbedring av språk, og hvilke tiltak som gjennomføres. 2. Bakgrunn På oppdrag fra Språkrådet har gjennomført en undersøkelse om arbeid med språk i staten. Målgruppen er ansatte i staten, og formålet med undersøkelsen er å belyse i hvilken grad språkarbeid prioriteres, og hvilke tiltak som gjennomføres i de ulike statsorganene. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk i perioden 26. juni 6. juli 2012, ved at sendte ut e-poster til statsansatte, der de fleste e-postene ble sendt til postmottak med forespørsel om å videresende til ansatte. 3366 statsansatte besvarte undersøkelsen. Siden vi ikke har oversikt over hvor mange som mottok henvendelsen, er resultatene ikke vektet, og svarprosent er ikke beregnet. Utvalgets sammensetning er beskrevet i del 7 i denne rapporten. Kontaktperson i Språkrådet har gjennom planleggingen og gjennomføringen av 3
dette prosjektet vært Torbjørg Breivik. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i har vært Kristin Rogge Pran. 3. Holdninger og kjennskap til språkarbeid i staten Språkrådet arbeider for å bedre språket i staten. Den statlige kommunikasjonspolitikken (2009) slår fast at språket i statens tekster skal være korrekt og klart, og at statsansatte skal følge gjeldende regler for rettskrivning og målbruk. Språkrådet har en egen språktjeneste som hjelper statsansatte med å oppfylle disse kravene. Dersom dette arbeidet skal lykkes, er det viktig at statsansatte selv opplever at det er viktig å forbedre språket i tekstene sine. I dette avsnittet ser vi nærmere på i hvilken grad de statsansatte er motivert for - og interessert i å prioritere dette arbeidet. Figur 3.1 viser at de fleste statsansatte mener at det er viktig å arbeide med å forbedre språket i tekstene sine. Figur 3.1 Alt i alt, hvor viktig mener du det er at statlige organer arbeider med å forbedre språket i tekstene sine? De aller fleste statsansatte (98 %) mener at det er viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket i tekstene sine. Hele 75 % oppgir at det er meget viktig. Andelen som svarer meget viktig, øker proporsjonalt med alder, fra 70 % blant dem under 30 år, til 79 % blant dem over 50 år. Kvinner mener i større grad enn menn at det er meget viktig, mens utdanningsnivå har mindre betydning. Toppledere svarer også i større grad enn andre at dette arbeidet er meget viktig, det samme gjør ansatte i departementene, fylkesmannsembeter og domstolene. Figur 3.2 viser hvilke forhold de statsansatte opplever som viktigst når de skriver i jobben sin. Som figuren viser, prioriteres innholdet/budskapet høyere enn selve språket. De som mener det er meget viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket sitt, prioriterer imidlertid selve språket høyere enn de som mener språkarbeid er mindre viktig. Den samme gruppen mener også i større grad enn andre at det er viktig å mestre både bokmål og nynorsk. 4
Figur 3.2 Hvor viktig er følgende for deg når du skriver i jobben din? Når vi ser på hva som oppfattes som viktigst for statsansatte når de skriver i jobben sin, ser vi at det å sørge for at mottakeren forstår budskapet er meget viktig for de fleste (96 %), deretter kommer å gi informasjon som er nyttig for mottakeren (82 %). Så godt som alle svarer at forståelse og nytteverdi er meget eller ganske viktig, det samme gjelder valg av enkle ord og uttrykk, og det å følge skriveregler. 52 % mener det er meget viktig å velge enkle ord og uttrykk, mens 45 % mener det er meget viktig å følge offisielle skriveregler. En noe mindre andel mener at det er viktig å forklare vanskelige ord og uttrykk, 31 % svarer meget viktig, og 48 % ganske viktig. 60 % oppgir at det er viktig å bli fort ferdig, men bare 7 % svarer meget viktig. Det som oppgis som minst viktig, er å mestre både bokmål og nynorsk (34 % svarer meget eller ganske viktig, mens 65 % svarer mindre eller ikke viktig), og å få vist fram egne kunnskaper (25 % svarer meget eller ganske viktig og 74 % svarer mindre eller ikke viktig). Som en del av interessen for språkarbeid i staten, har vi spurt om kjennskap til styringsdokumenter, forpliktelser som ligger i den statlige kommunikasjonspolitikken og prosjektet Klart språk i staten. Figur 3.3 viser i hvilken grad de statsansatte kjenner til ulike styringsdokument. På tross av at de aller fleste mener at språkarbeid er viktig, er det relativt små andeler som kjenner til styringsdokumentene. En av tre (32 %) oppgir at de kjenner meget eller ganske godt til lov om målbruk i offentleg teneste (målloven), mens omtrent halvparten svarer at de kjenner lite til den. Vi finner noe høyere andel med god kjennskap til målloven blant ansatte i departementer (43 %), blant toppledere (66 %), blant mellomledere (43 %), blant de med personalansvar (46 %) og blant ansatte over 60 år (47 %). 5
Når det gjelder den statlige kommunikasjonspolitikken, er det bare 23 % som svarer at de kjenner meget eller ganske godt til den. Andelen er høyest blant dem som er ansatt i direktorater (31 %), fylkesmannsembeter (35 %), toppledere (66 %) og blant dem med personalansvar (43 %). Kjennskapen til Plattform for ledelse i staten er heller ikke høy, bare 17 % oppgir at de kjenner meget eller ganske godt til den. Andelen er høyest i de eldste aldersgruppene (50+), blant ledere og dem med personalansvar. Lavest kjennskap blant disse dokumentene har Stortingsmelding 35, Mål og meining, som bare 8 % kjenner til. Også her finner vi større andeler som kjenner dokumentet blant toppledere, de med personalansvar og i aldersgruppen 60+. Figur 3.3 Hvor godt kjenner du til disse statlige styringsdokumentene? Figur 3.4 viser kjennskapen til de språklige forpliktelsene som den statlige kommunikasjonspolitikken pålegger statsansatte. 40 % kjenner meget eller ganske godt til disse forpliktelsene. I departementene, direktoratene og fylkesmannsembetene er det omtrent halvparten som oppgir at de kjenner til dem, mens andelen er lavest (20 %) i statlige foretak. Også her ser vi at ledere og de som har personalansvar, i større grad enn andre er kjent med disse forpliktelsene (60 70 %), det samme gjelder dem som mener at arbeid med å forbedre språket i staten er meget viktig (45 %). 6
Figur 3.4 I hvilken grad kjenner du til de språklige forpliktelsene som den statlige kommunikasjonspolitikken pålegger statsansatte? Figur 3.5 viser at en relativt stor andel (63 %) av de statsansatte kjenner til prosjektet Klart språk i staten. Andelen er særlig høy blant ansatte i departementene (83 %), direktoratene (76 %), og fylkesmannsembetene (88 %). Kjennskapen er lavest (35 40 %) blant dem som er ansatt ved domstolene, statlige foretak eller på universiteter/høgskoler. Figur 3.5 Kjenner du til prosjektet «Klart språk i staten» (samarbeid mellom Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT)? 7
4. Kompetanse Et annet forhold som påvirker interesse og motivasjon for et arbeidsområde, er opplevd kompetanse. Figur 4.1 viser i hvilken grad statsansatte selv mener de har tilstrekkelig kompetanse innenfor ulike områder. En høy andel av statsansatte (91 %) mener å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving og det å skrive klart og forståelig. De som mener at det er meget viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket i tekstene sine, opplever i noe større grad å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving, mens det ikke er forskjeller med hensyn til å skrive klart og forståelig. Også når det gjelder å beherske begge målformer, er det noen flere som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse i dette blant dem som mener at språkarbeid er meget viktig. Figur 4.1 Mener du at du har tilstrekkelig kompetanse i Når vi ser på typen av statsorgan, finner vi noen små forskjeller mellom undergrupper. De som er ansatt i departementene og ved domstolene, opplever i noe større grad enn andre å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving. Når det gjelder det å skrive klart og forståelig, er det bare domstolene som i større grad enn andre opplever at de har tilstrekkelig kompetanse. Det er også slik at de som har ledende stillinger, i større grad enn andre opplever å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving. Innen alle undergruppene oppgir et flertall at de ikke behersker begge målformer, størst andel finner vi blant dem som er ansatt i en etat (67 %), mens ansatte på universiteter og høyskoler i størst grad mener at de behersker begge målformene (38 %). Figur 4.2 og 4.3 viser i hvilken grad språkkompetanse og skriveferdigheter kartlegges i forbindelse med ansettelser i staten. Som figur 4.2 viser, ble bare 42 % av statsansatte spurt om språkkompetanse og skriveferdigheter under jobbintervjuet da de ble ansatt. Svarene varierer med alder, jo yngre den ansatte er, desto oftere oppgir vedkommende at det ble spurt om språkkompetanse. Hele 60 % av gruppen under 30 år svarer at de ble spurt om dette, mens bare 22 % av dem over 60 svarer det samme. Svarene kan tyde på at dette er noe man har blitt mer oppmerksom på, eller ser større behov for, ved ansettelser i senere tid. Blant ansatte i departementer og direktorater er det en høyere andel som oppgir at de ble spurt om dette, enn som oppgir at de ikke ble det. 8
Figur 4.2 Ble det stilt spørsmål om språkkompetanse/skriveferdigheter under jobbintervjuet til din nåværende stilling? Figur 4.3 viser i hvilke grad man er opptatt av språkkompetanse i forbindelse med nyansettelser. Totalt 35 % oppgir at man i meget eller ganske stor grad spør kandidatene direkte om språkkompetansen. Av dem som har personalansvar, oppgir 65 % at de gjør dette. Det er også her en større andel blant ansatte i departementer og direktorater enn ellers som oppgir at dette gjøres. Når det gjelder testing av kandidatenes språkkompetanse, er det liten forskjell mellom arbeidsstedene, men omtrent en tredjedel av dem med lederstillinger eller personalansvar oppgir at de tester kandidatenes språkkompetanse i meget eller ganske stor grad. Bare 11 % oppgir at de har en plan for språkopplæring av nyansatte. Andelen blant dem med personalansvar er 18 % og blant toppledere 23 %. Ansatte ved fylkesmannsembetene svarer i større grad enn andre (21 %) at de har en plan for språkopplæring av nyansatte. Figur 4.3 I hvilken grad vil du si at dere i ansettelsesprosesser Som vi har sett, mener de fleste statsansatte at de har tilstrekkelig språkkompetanse når det gjelder rettskriving og det å skrive klart og forståelig. Figur 4.4 viser i hvilken grad statsansatte mener de ulike tekstene som skrives, er tydelige og korrekte. Sammenlignet med vurderingen av eget kompetansenivå (figur 4.1) er det en relativt liten andel (16 29 %) som sier seg helt 9
enig i at tekstene er uten skrivefeil og klare og forståelige for målgruppen. Som vi ser, er det brosjyrer og informasjonsmateriell som vurderes som best. Omtrent 65 % er helt eller delvis enige i at de både er uten skrivefeil og klare og forståelige for målgruppen. En stor andel (60 %) er også enig i at skjemaene er uten skrivefeil, men ikke like mange er enige i at skjemaene er klare og forståelige for målgruppen. Godt over halvparten mener også at nettekstene er både klare og forståelige og uten skrivefeil, mens brevene vurderes noe lavere. Når det gjelder brev, er det hele 21 % som er uenige i at de er uten skrivefeil. Det kan altså se ut til at det legges noe mer arbeid i tekster som publiseres i form av trykt materiell og på nettsider, enn det gjøres i for eksempel brev. Det er få systematiske forskjeller mellom undergrupper for dette spørsmålet. Figur 4.4 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Ettersom en relativt stor andel er klar over at det finnes en del skrivefeil i tekstene som produseres, og at ikke alle tekster er like klare og forståelige, er det viktig å kartlegge hvilke hjelpemidler statsansatte bruker når de skriver. Figur 4.5 viser hvor ofte de ulike hjelpemidlene brukes i skriveprosessen. Det vanligste hjelpemiddelet er stavekontroll/grammatikkontroll (for eksempel i Word). 42 % oppgir at de alltid bruker den, 29 % svarer ofte, mens bare 7 % svarer at de aldri bruker stavekontroll. Det er små forskjeller mellom undergrupper når det gjelder bruk av stavekontroll. Bokmåls- eller Nynorskordboka, enten i bokform eller på nettet, er de hjelpemidlene som brukes oftest ved siden av stavekontrollen. 23 % oppgir at de alltid eller ofte bruker Bokmålsordboka, og 15 % svarer det samme for Nynorskordboka. Samtidig er det større andeler (henholdsvis 31 % og 49 %) som oppgir at de aldri bruker disse hjelpemidlene. Ansatte i departementene og på universiteter/høgskoler oppgir at de bruker Nynorskordboka 10
oftere enn andre. Det gjør også de som mener at arbeid med å forbedre språket i staten er meget viktig. 17 % oppgir at de alltid eller ofte bruker andre nettsteder enn Språkrådets sider eller Bokmåls- /Nynorskordboka på nett. Dette gjelder særlig de yngste aldersgruppene (under 40) og de som er ansatt på universiteter og høgskoler. Språkrådets sider (www.sprakradet.no) brukes ofte eller alltid av 12 %, mens 45 % oppgir at de aldri bruker disse sidene. Det er særlig ansatte i departementene, de yngre aldersgruppene, og de som mener at språkarbeid er meget viktig som bruker Språkrådets nettsider. Også www.klarsprak.no brukes av en liten andel, totalt 6 % sier at de bruker den alltid eller ofte, mens 36 % svarer av og til eller sjelden. Ansatte i departementene og i fylkesmannsembeter bruker siden noe oftere enn andre, det gjør også de som mener at språkarbeid er meget viktig. Tanums store rettskrivningsbok brukes også relativt sjelden. Bare 6 % svarer alltid eller ofte, og dette er i størst grad de eldste aldersgruppene (50+) og ansatte ved domstolene. Skriveregler av Finn-Erik Vinje brukes også i liten grad, 85 % svarer sjelden eller aldri. Også her finner vi at den eldste aldersgruppen (60+) i tillegg til ansatte i departementene bruker den noe oftere enn andre. Omtrent 95 % oppgir at de aldri eller sjelden bruker Lesbarhetsberegner, programmet Nyno eller tilsvarende. Ansatte i departementene oppgir imidlertid at de bruker disse hjelpemidlene i noen grad. Her svarer 10 15 % at de bruker dem av og til eller oftere. Figur 4.5 Hvor ofte bruker du følgende språklige hjelpemidler? Som vi ser, er det relativt få som ofte eller alltid benytter seg av hjelpemidler utover stavekontroll. Det er allikevel slik at folk benytter ulike hjelpemidler, slik at bare 4 % av utvalget oppgir at de sjelden eller aldri benytter noen form for hjelpemidler. Denne gruppen har fått et 11
oppfølgingsspørsmål om hvorfor de ikke bruker språklige hjelpemidler. Figur 4.6 viser at de fleste oppgir at de ikke synes at de trenger hjelpemidler. Figur 4.6 Hvorfor bruker du sjelden eller aldri språklige hjelpemidler? Filter: Bruker sjelden eller aldri språklige hjelpemidler. Andel av total: 4 % (N = 141). 12
5. Arbeid med forbedring av språket Som vi har sett, er det en stor andel av de statsansatte som mener at arbeid med å forbedre språket er viktig, og som samtidig er klar over at tekstene som skrives, har en del feil og ikke alltid er like klare og tydelige. I denne delen ser vi nærmere på hvilket arbeid som gjøres for å forbedre språket i statsorganene. Figur 5.1 viser at 66 % oppgir at det har vært arbeidet med å forbedre språket i tekstene der hvor de jobber, mens 22 % svarer at det ikke har vært gjort noe slikt arbeid i perioden 2008 2012. De som er ansatt ved fylkesmannsembeter, svarer i større grad enn andre at det har vært arbeidet med å forbedre språket (83 %). Bare 8 % av disse svarer at det ikke har vært gjort et slikt arbeid. Blant ansatte i direktorater og tilsyn svarer 37 % at det har vært gjort slikt arbeid de siste to årene, mens ansatte ved domstolene, statlige foretak og på universiteter og høgskoler har høye andeler som svarer at det ikke har vært arbeidet med å forbedre språket i perioden 2008 2012. Figur 5.1 Har ditt statsorgan arbeidet med å forbedre språket i tekstene sine de siste årene? Som vi har sett, er det omtrent to tredjedeler som oppgir at de har arbeidet med å forbedre språket de siste fem årene. Figur 5.2 viser hvilke konkrete tiltak som har vært gjennomført. Det tiltaket som i størst grad er gjort, er å revidere maler i form av standardbrev, skjema og lignende. Totalt oppgir 68 % at de har gjort dette. Andelene varierer mye mellom de ulike statsorganene. Departementene har i minst grad revidert maler (39 %), mens nærmere 80 % ansatte i fylkesmannsembeter og etater har gjort det. Av tiltakene vi har kartlagt, kan man skille mellom eksterne tiltak (sende ansatte på kurs, delta på seminar eller kjøpe eksterne tjenester) og interne tiltak (revidere dokumenter, kjøpe inn hjelpemidler, fastsette interne retningslinjer og lignende). Generelt sett svarer ansatte i ledende stillinger eller med personalansvar at de har utført flest tiltak, særlig når det gjelder eksterne tiltak. Departementene og etatene har totalt sett gjennomført flest interne tiltak. Når vi sammenligner de ulike statsorganene, er det departementene, direktoratene og fylkesmannsembetene som har utført flest tiltak totalt (gjennomsnittlig 4 4,5), mens domstolene og universitetene og høgskolene har gjennomført færrest tiltak (gjennomsnittlig 2 2,5). 13
Nesten halvparten av statsorganene (47 %) har arrangert skrivekurs for ansatte eller sendt dem på kurs de siste fem årene. Ansatte i fylkesmannsembeter oppgir i større grad enn andre (54 %) at det har vært kurs i forbindelse med språkarbeidet, ellers er det små forskjeller mellom undergrupper. En drøy tredjedel oppgir at de har deltatt på seminarer om godt språk i staten, her er det også ansatte i direktorater/tilsyn (41 %) og i fylkesmannsembeter (51 %) som i størst grad oppgir at de har gjort dette. Disse gruppene har også i noe større grad enn andre deltatt på seminar om godt språk i staten. Når det gjelder fastsettelse av retningslinjer for skriving, er det små forskjeller mellom undergrupper, mens departementer og etater i større grad enn andre har gjennomført avgrensede prosjekter internt for å forbedre språket. Departementene utmerker seg også i forhold til andre statsorganer når det gjelder de fleste andre tiltakene, som å ha utpekt en person som har fått fast ansvar for språkarbeidet, kjøpt inn bøker med skriveregler og andre håndbøker, laget språksider på intranettet, arrangert nynorskkurs og kjøpt dataprogrammer som støtter oversettelse fra bokmål til nynorsk. Når det gjelder kjøp av eksterne språktjenester, er det direktorater og tilsyn, samt universiteter og høgskoler som i størst grad svarer at de har gjort det. Domstolene skiller seg fra resten av de statlige organene ved at det er en lavere andel enn gjennomsnittet som svarer at de har gjennomført alle tiltak bortsett fra å ha revidert maler, kartlagt språket i dokumenter og kjøpt inn bøker med skriveregler. Figur 5.2 Hvilke av følgende språktiltak har dere gjennomført? Filter: Har arbeidet med å forbedre språket. Andel av total: 68 % (N = 2231) Vi har 14
Figur 5.3 viser i hvilken grad de statlige organene følger opp språkarbeidet med noen flere rutiner og arbeidsformer. Generelt sett svarer ansatte i ledende stillinger eller med personalansvar i større grad enn andre at de har disse rutinene, noe som kan tyde på at de reelle tallene er noe høyere enn gjennomsnittet for alle besvarelsene i undersøkelsen. 40 % svarer at de har rutiner for språklig kvalitetskontroll av tekstene, mens omtrent en tredjedel svarer at de ikke vet om de har slike rutiner. Også her er det ansatte i departementer og direktorater som i størst grad svarer at de har slike rutiner, mens ansatte ved universiteter og høgskoler, og i statlige foretak, i størst grad svarer at de ikke vet. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt både skjemaene og brosjyrer og annet skriftlig materiell finnes i begge målformer, er det ansatte i direktorater og etater som i størst grad svarer at det gjør det, mens ansatte i fylkesmannsembeter og på universiteter svarer at det ikke gjør det. Ansatte i statlige foretak og departementer svarer i størst grad at de ikke vet. Totalt svarer omtrent en fjerdedel (27 %) at de har én eller flere personer som har fast ansvar for språkarbeid. Resultatene varierer mellom 33 % i direktorater og fylkesmannsembeter, og 6 % blant ansatte i domstolene. Når det gjelder det å ha en fast person som har ansvar for å passe på at man etterlever kravene i målloven, er det enda færre som oppgir at de har det. Den høyeste andelen finner vi blant ansatte i direktoratene (29 %), og den laveste blant domstolene (8 %). Nesten halvparten (46 %) svarer også at det ikke er god balanse mellom målformene på nettsidene deres. Her finner vi også at en enda høyere andel blant dem med lederansvar (rundt 60 %) og personalansvar (drøyt 50 %) svarer at det ikke er en god balanse. Figur 5.3 Ta stilling til disse påstandene: De som svarte at de hadde rutiner for språklig kvalitetskontroll av tekstene (40 %), fikk også spørsmål om hvilke rutiner dette er. Det er relativt små forskjeller mellom undergruppene for disse rutinene, særlig når det gjelder hvor mange av dem som gjennomføres. Omtrent 80 % oppgir at de leser hverandres tekster internt, og 70 % svarer at de bruker elektronisk stave- og grammatikkontroll. For disse to rutinene er det relativt små forskjeller mellom undergruppene. 60 % svarer at lederne kontrollerer den språklige kvaliteten, dette gjelder særlig 15
departementer (85 %), direktorater (70 %) og fylkesmannsembeter (87 %). Omtrent halvparten (46 %) svarer at de bruker språklige hjelpemidler, og departementene bruker dette i noe større grad enn andre (54 %). Ansatte i direktorater og etater støtter seg i noe større grad enn andre på interne språklige retningslinjer, mens statlige foretak og etater i størst grad (43 %) oppgir at de har en egen person som gjennomgår tekstene. Universiteter og høgskoler oppgir oftere enn andre at de sender tekstene til en språkkonsulent, men også toppledere oppgir i langt høyere grad enn øvrige ansatte at de sender tekster til språkkonsulenter (26 %), og at de har en egen person som gjennomgår tekstene (51 %). Figur 5.4 Hvilke rutiner har dere for å kontrollere språkkvaliteten i tekstene? Filter: Har rutiner for språklig kvalitetskontroll. Andel av total: 40 % N = 1337 16
6. Prioritering av fremtidig språkarbeid I den siste delen av undersøkelsen ser vi på hvilke tiltak de statsansatte mener må til for at arbeidet med språkforbedring skal prioriteres ytterligere. På spørsmålet om det ville vært lettere å etablere rutiner for språklig kvalitetskontroll hvis hvert statsorgan hadde en fast språkansvarlig, svarer knapt halvparten ja, mens 37 % svarer at de ikke vet. Blant ansatte med lederansvar eller personalansvar finner vi en høyere andel enn ellers som svarer at det ikke ville vært lettere (20 29 %), mens andelen i de ulike statsorganene som svarer nei, varierer mellom 23 % i departementene og 10 % i etatene. Figur 6.1 Mener du at det ville ha vært lettere å etablere rutiner for språklig kvalitetskontroll hvis hvert statsorgan hadde hatt en fast språkansvarlig? Når det gjelder hva som skal til for å få opprettet en ordning med faste språkansvarlige i alle statsorganer (figur 6.2), svarer halvparten at det må komme en oppfordring eller et pålegg fra sentralt hold, mens 40 % svarer at det må skje i form av øremerkede midler. Blant ansatte ved universiteter og høgskoler og fylkesmannsembeter svarer omtrent halvparten at det må skje i form av øremerkede midler. Blant toppledere svarer hele 41 % at de ikke ønsker en slik ordning. Også departementene og domstolene har relativt store andeler (30 %) som svarer at de ikke ønsker dette. De minst skeptiske er ansatte i fylkesmannsembeter og etater. Figur 6.2 Hva skal til for å få opprettet en ordning med faste språkansvarlige i alle statsorganer? Resultatene i figur 6.3 viser hvilke tiltak de statsansatte mener ville kunne bidra til å prioritere språkarbeidet de neste to årene. Også her ser vi at eksterne pålegg, oppfordringer og 17
øremerkede midler, i tillegg til egne ansatte med språkarbeid som ansvarsområde, er de tiltakene de fleste mener ville kunne bidra. Allikevel er det bare 6 % som svarer at de ikke ønsker å prioritere dette arbeidet, og forskjellene er små mellom de ulike statsorganene. Bare ett av tiltakene her har ikke med ekstern påvirkning å gjøre, men krever at man selv tar i bruk hjelpemidler på nett. Vi ser at en relativt lav andel (20 %) svarer at flere hjelpemidler på nettet ville bidra til å prioritere dette arbeidet. Her er det ingen forskjeller mellom undergrupper. Totalt svarer 27 % at politiske initiativ og prioriteringer ville bidratt, og her er andelene høyest blant ansatte i departementer og direktorater (32 38 %). Figur 6.3 Hvilke tiltak mener du vil kunne bidra til at dere prioriterer språkarbeid de neste to årene? 18
7. Utvalgets sammensetning/bakgrunnsvariabler Figurene nedenfor viser utvalgets sammensetning, gjengitt i prosentvis fordeling for de ulike bakgrunnsvariablene det ble spurt om. Antallet respondenter i undersøkelsen var 3366. Figur 7.1 Målform (andel som har valgt å besvare undersøkelsen på henholdsvis bokmål eller nynorsk) Figur 7.2 Hvor i staten arbeider du? Figur 7.3 Hva slags stilling har du? 19
Figur 7.4 Har du personalansvar? Figur 7.5 Er norsk ditt morsmål? Figur 7.6 Hvor gammel er du? 20
Figur 7.7 Kjønn 21
Figur 7.8 Hva er din høyeste fullførte utdanning? Figur 7.9 I hvor mange år har du vært ansatt i staten? 22