Formål Møte i Nasjonalt Utvalg for Fag- og Arkitektur (NUFA) Oppfølging:

VERSJON: Godkjent i NUFA-møte 2.-3.desember 2015 Formål Møte i Nasjonalt Utvalg for Fag- og Arkitektur (NUFA) Oppfølging: Dato, sted Onsdag og torsdag 16.-17.september 2015 Thon Arena, Lillestrøm Deltakere Nasjonalt porteføljekontor Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, ledet møtet 16.sept, Helsedirektoratet Inga Nordberg, ledet møtet 17.sept, Helsedirektoratet Marta Ebbing, Nasjonalt folkehelseinstitutt (16.sept) Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Sverre Fossen, Norsk Helsenett SF (Vara for Anders Grimsmo) Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF (16.sept) Ole Johan Kvan, Helse Sør-Øst RHF Robert Nystuen, Helse Sør-Øst RHF Eivind Kristiansen, Nasjonal IKT Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS (16.sept) Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Jørn Andre Jørgensen, Tannlegeforeningen Henrik Paus, Difi Espen Møller, Helsedirektoratet Steinar Olsen, Helsedirektoratet Siri Pernille Utkilen, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Lene Skjervheim, Helsedirektoratet (Borte deler av 17.sept) Espen Hetty Carlsen (16.sept) Mona Ofigsbø (17.sept) Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Thor Johannes Bragstad, KS Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Tor Eid, HOD Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Stranger Seland, helsedirektoratet Jan Arild Lyngstad, Helsedirektoratet Øyvin Jacobsen, Helsedirektoratet

Sak 54/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Presentasjonsrunde nye medlemmer Ingen saker til eventuelt Sak 55/15 Godkjenning av referat fra møtet 6.-7.mai 2015 Godkjent. Sak 56/15 Orienteringer fra Helsedirektoratet v/ Christine Bergland Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte om hva som skjer i sektoren og hos Helsedirektoratet. Angående styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling: Styringsgruppen for Én innbygger én journal har blitt enige om justert styringsmodell for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Det er i stor grad en videreføring av dagens modell, men med noen endringer. Det anbefales at et e-helsestyre etableres med de administrerende direktørene fra RHFene, KS, fire representanter for kommunene, FHI, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, og representant for fastlegene. Pasient- og brukerorganisasjoner skal også være representert. I tillegg skal NUIT og NUFA videreutvikles, og det skal blant annet se på representasjon og mandat. Den kliniske delen skal være representert i NUIT og NUFA. Rapporten skal sendes til HOD og vil da også bli distribuert til NUFA. Distribuere rapport «Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten» til NUFA. Konseptvalg for Én innbygger én journal: Styringsgruppen for Én innbygger én journal har landet på at én løsning for hele sektoren er det beste (konsept 8), men for å balansere risiko og gjennomføringsevne er foreløpig anbefaling fra styringsgruppen en nasjonal løsning for primærhelsetjenesten og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten (konsept 9). Endelig beslutning skal tas i november 2015 før rapporten oversendes HOD. Etablering av Direktoratet for e-helse: Direktoratet for e-helse blir etablert 1.januar 2016 med Christine Bergland som leder. Divisjon e-helse blir overført til nytt direktorat, noe som tilsvarer ca. 200 personer. Det arbeides nå blant annet med å utvikle visjon og verdier for direktoratet. Kommunesammenslåing: Sammenslåing av kommuner har konsekvenser for IKT-systemer og registre. Det er en forutsetning at det besluttes og informeres om hvordan dette vil teknisk bli ivaretatt i nasjonale felleskomponenter. Konsekvenser for helse- og omsorgssektoren vil bli diskutert i neste NUFA-møte. Meldes inn som egen sesjon/sak på NUFA-møte 2.-3. des.

Tema Sak 57/15 Nasjonal styring, koordinering og prioritering Orientering fra Nasjonalt Porteføljekontor Inga Nordberg, Helsedirektoratet, orienterte om status og prosess for nasjonal e-helseportefølje/nuit 2016 prioritering. Hun informerte at NUIT skal vedta innstilling til prioritering for 2016 i møtet den 22.oktober 2015. Steinar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om oppdragene fra HOD på kartlegging av pågående prosjekter for nødmeldetjenesten (oppfølgingspunkt fra NUFA-møte 6-7.mai). Han informerte om reformer som favner temaet, og at det knyttet til utredningene er igangsatt to initiativ med hensyn til akuttkjeden og nødmeldetjenesten, bl.a. et tverrsektorielt program. GAP-analyse skal være klar til sommeren 2016. Spørsmål fra Helse Vest knyttet til hvordan man ser AMK-anskaffelsen opp mot disse initiativene. Svar: HOD har bedt om møte for å avklare dette. Det ble også stilt spørsmål knyttet til legevaktsentralen og hvorvidt disse er inkludert. Svar: Det er anbefalt fra HOD å ikke inkludere disse, men spisse arbeidet mot spesialisthelsetjenesten. Kommentar fra Christine Bergland at i fremtiden vil styringsmodellen, inkl. faglige råd fra NUFA, kunne legges til grunn for slike valg. Siri Pernille Utkilen, Helsedirektoratet, orienterte om status for oppfølging rundt felles forståelse m.h.t. deling av pasientopplysninger i tråd med pasientjournalloven 19 og forskrift om tilgang mellom virksomheter og 9 om samarbeid om felles journal (oppfølgingspunkt fra NUFA-møte 28-29. januar). Hun informerte at Helsedirektoratet nå ønsker å gjøre en ny vurdering av arbeidet. Det har i prosessen kommet opp behov for en samhandlingsarena for å diskutere behov. Hun foreslo at saken avsluttes med møtet i oktober/november, og at man ferdigstiller avtale-mal. Videre at NIKT avslutter prosessen med løsningsbeskrivelser. Hdir vil anbefaler at man fortsetter samarbeidet i et juristnettverk eller et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk med formål om kompetanseheving, erfaringsutveksling og omforente avklaringer. FHI mener at det bør prioriteres et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk. Helse Midt-Norge spurte om det ikke kunne være hensiktsmessig å knytte dette nettverket opp mot NORMEN. Vedtak/anbefaling (knyttet til siste orientering): Samarbeidet fortsetter i et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk som en del av arbeidet med Normen. Helsedirektoratet legger det frem for styringsgruppen til Normen i desember. Hdir orienterer om nasjonal portefølje for 2016 i neste NUFA møte Hdir tar initiativ til å etablere et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk som en del av arbeidet med Normen. Hdir legger forslaget fram frem for styringsgruppen til Normen i oktober eller desember.

Tema Sak 58/15 Standardisering, terminologi og kodeverk Tilslutning program for terminologi og kodeverk Marianne B. van Os, Helsedirektoratet, orienterte overordnet om status og kommende prosjektleveranser. Programmet orienterte spesifikt om oppstarten av prosjekt «Felles standardisert terminologi «et, og arbeidet med vurdering av SNOMED. Deretter fulgte en drøfting relatert til hvorvidt prosjektets innhold/leveranser var dekkende. Innspill fra utvalget: Spørsmål fra FHI om det finnes mappinger mellom ICD-10 og SNOMED, og grensesnittet mot arketyper. Svar: Det finnes mappinger internasjonalt, og dette er noe av det vi skal se nærmere på. Kommentar fra FHI at man i første rekke bør vurdere helsefaglig egnethet når man utreder terminologier og kodeverk, Teknologiske muligheter bør komme i andre hand. Dette må også sees i sammenheng med mulighetene for å strukturere ikke-strukturert informasjon, ref. teknikker som Natural Language Processing(NLP). Kommentar fra KS om at kommunehelsetjenesten er annerledes organisert i Norge enn i landene som ble nevnt som referanser. Dette må tas hensyn til. Kommentar fra Tannlegeforeningen om at prosjektet bør vurdere implikasjoner for andre fagområder, først og fremst dersom man velger å ikke innfører SNOMED. Kommentar fra Helse Sør-Øst at man bør ta høyde for hva dette vil kreve m.h.t.forvaltning, herunder faglige ressurser (fagfolk som har dette som spesiale) Kommentar fra Helse Midt-Norge at man også bør vurdere konsekvensene ved ikke å foreta seg noe. Mye av dette handler til syvende og sist om å forstå behovene for en mer strukturert journal. Fra flere hold ble det påpekt at dette var et vanskelig felt og forholde seg til for «menigmann», og at det er viktig med opplæring. Utvikling av en «Terminologi og kodeverk for Dummies» ble nevnt som et tiltak. Christine Bergand kommenterte at man trenger innspill og meninger fra NUFA rundt denne type problemstillinger. NUFA gir sin tilslutning til beskrevet innhold og leveranser i prosjekt «Felles standardisert terminologi», og ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Prosjektet kommer tilbake med en sesjon på senere NUFA-møte der de orienterer om forskjeller mellom SNOMED, HL/ FIHR og Arketyper, og hvordan disse evt. utfyller hverandre.

Sak 59/15 Orientering fra seksjon for standardisering i Helsedirektoratet Hanne M. Gald og Magnus Alsaker, Helsedirektoratet, orienterte om status og kommende leveranser. Referansekatalogen med IKT-forskriften som ble vedtatt 1. juli med ikrafttredelse 1.september Status nasjonal koordinering av standarder fokus kort sikt Status profil metadata XDS Introduksjon HL7 FHIR Innspill fra utvalget: Spørsmål fra Helse Sør-Øst knyttet til om det er vurdert å involvere leverandørene. Svar: Det er foreløpig blitt vurdert dithen at de ikke bør involveres i selve arbeidet med å utarbeide profilen, men at de i stedet er en naturlig høringsinstans. Kommentert fra fastlegene at leverandørene bør være involvert. Kommentert fra tannlegene at det kan være bedre å ikke involvere leverandørene for tidlig for å hindre «lock-in» situasjoner. Christine Bergland kommenterte at leverandørene må involveres på hensiktsmessig stadium, og at dette vil variere fra sak til sak. Helsedirektoratet er bevisst på problemstillingen, og det jobbes med å få til bedre dialog og koordinering med leverandører generelt. Kommentert fra Helse Midt-Norge at den kan være krevende å ha oversikt over alle initiativ innen standardisering og at det burde finnes en oversikt/informasjonskanal for aktører i sektoren. Kommentar fra Helse-Vest at man må også bør se på et registry for lagring og tilgjengeliggjøring av standarder, og hva det krever å forvalte et slikt. Kommentar fra FHI at man i framtiden må være beinharde på å spesifisere standarder overfor leverandørene, men at dette krever høy bestiller-/innkjøpskompetanse. Kommentar fra Helsedirektoratet og NHN at man må fokusere mer på å få implementert standarder «helt ut» - at de tas i bruk i sektoren. Vi er dårlige på utbredelsen. Spørsmål fra Helsedirektoratet (Steinar Olsen) om noen av disse standardene kan brukes av andre sektorer. Svar: Det kan de, men at det er ingen initiativ på dette nå. Kommentert fra FHI at det er viktig med både bestillerkompetanse og test-kompetanse hos aktørene Kommentert fra Helsedirektoratet (Espen M.) at man også må vurdere rettslige/juridiske avklaringer på deling og lagring av f.eks. knyttet til deling av informasjon/dokumenter, ikke bare standarder og teknologi for å lagre disse. Hva er mulighetsrommet i ny Journallov? Spørsmål fra FHI knyttet til bruk av FHIR-ressurser og mulig overlapp med arketyper. Svar fra Magnus at arketyper er mer detaljert men at det ikke nødvendigvis kan mappes fullstendig mot FHIR-ressurser. Hdir, seksjon for standardisering, kommer tilbake med et forslag til etablering av et nasjonalt registry/repository for lagring og tilgjengeliggjøring av standarder, og en løsning

NUFA er orientert om standardiseringsarbeidet i regi av Helsedirektoratet og støtter at dette videreføres. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. for informasjon/kommunikasjon og opplæring på feltet. Sak 60/15 Tilslutning til pilotering av arkitektur for Velferdsteknologi Lars Kristian Roland, Helsedirektoratet, orienterte om pilotering av arkitektur for velferdsteknologi. Innspill fra utvalget: Christine Bergland kommenterte at det er to viktige spørsmål knyttet til dette: 1) Avklare hvor mange sentrale hub er det skal være. Hvor bør dataene lagres lokalt og/eller nasjonalt? 2) Tidsaspektet på realisering. Hvorfor tar dette så lang tid? Angående sentralisering ble det svart at man skal vurdere ulike modeller, bl.a. hva som er juridisk mulig. Antallet sentrale hub er kan også avhenge av hvor mange deler av tjenesten som skal være involvert i deling av informasjon. Kommentert at man kan bruke repositories og bruke informasjonen til ulike formål. Kommentar fra Helsedirektoratet (Steinar Olsen) om det er sammenheng mellom dette arbeidet og f.eks. kurver i spesialisthelsetjenesten. Svar: Kunnskap som genereres her skal kunne brukes av andre, også spesialister. Kommentar fra KS/ Oslo kommune at det etableres veldig mange lokale registre med personsensitive data. Dette er en utfordring. Spørsmål fra DiFi om XDS og HL7/ FIHR også favner personsikkerhetsaspekter. Svar: Det jobbes med å definere opp alt rundt sikkerhetskrav og tilgangsstyring. Med utgangspunkt i vår foreløpige forståelse av HL7/FIHR og XDS så favner ikke disse standardene/rammeverkene autentisering og tilgangsstyring direkte, kun grensesnittene. Personvernet er avhengig av hvor mange som skal dele informasjonen. Vil ikke være realistisk å inngå avtaler med hver og en. Kommentert fra KS/Bærum kommune at det gjennomføres en offentlig innovativ anskaffelse innen det trygghetsskapende området (Relatert til blant annet innføring av digitale trygghetsalarmen) Leverandørutviklingsprogrammet, KS og Helsedirektoratet er involvert i prosessen og utarbeidelse av underlaget som seinere skal brukes i anskaffelser. Viktig at man tenker helhetlig i denne prosessen. Helsedirektoratet (Steinar Olsen) kommenterte at det er uklart når dette blir en helsetjeneste, og uttalte en bekymring om at m-helse kan bli en ny tjeneste som utfordrer f.eks. AMK og LV og at dette vil kunne gi en falsk trygghet. Svar: Dette skal vurderes i tjenesteutviklingsprosjektet i Prosjektet har i ettertid satt opp møte med DIFI s representant i NUFA for å få mer klarhet i hvordan vi bør angripe dette.

programmet. Kommentert fra Helse Midt-Norge at arkitekturløsningen virker godt gjennomtenkt på høyt nivå, men man må avklare det juridiske. Viktig at informasjonen (for eksempel knyttet til overvåking) blir tilgjengelig for sykehusene på en enkel måte, og ikke via mange ulike applikasjoner. Også viktig at EPJleverandørene i spesialisthelsetjenesten henger seg på dette. NUFA gir sin tilslutning til at velferdsteknologiprosjektet fortsetter arbeidet med planlegging av foreslått arkitektur, men ber Hdir ta med seg innspillene i det videre arbeidet. Hdir bidrar til å avklare det rettslige grunnlaget for lagring og deling av denne type informasjon Tema Sak 61/15 EPJ i PLO Drøfting behov for videreutvikling av PLO-systemer Egil Rasmussen, KS, ga en kort innledning. Deretter orienterte Kirsti Pedersen, KS/Oslo kommune, om behov for videreutvikling av PLOsystemene på kort sikt. Innspill fra utvalget: Egil Rasmussen og Kirsti Pedersen at det per i dag nesten oppfattes som helt urealistisk å bytte PAS/EPJ-system med tanke på overgangskostnadene. Det er te ønske fra kommunene om å få til en felles nasjonal bestilling, men det må jobbes videre med forankring og finansiering. Spesielt er legene i sykehjemmene utålmodige. Christine Bergland kommenterte at det er positivt at kommunesektoren står samlet ovenfor EPJ-leverandørene. Christine Bergland kommenterte videre at på lang sikt er dette konsept 9 i Én innbygger én journal, og behovene vil ved valg av konsept 9 ivaretas av forprosjekt for Én innbygger én journal i 2016. Hva kan gjøres de neste 5 årene i påvente på realiseringen av «En innbygger en journal». Selv om det er ønskelig at noe gjøres på kort sikt, så er det ikke realistisk at Helsedirektoratet tar en lederrolle uten at finansiering er på plass (og statlig finansiering kommer ikke for 2016). Eventuelt kan noe løses gjennom prosjekt EPJ-løftet og/eller prosjekter for innhenting av data til sekundærformål. FHI kommenterte at det er viktig at dette sees i sammenheng med KPR. Fastlege og kommuneoverlege Torgeir Fjermestad, KS, kommenterte at EPJ-systemene for fastlegene er gode, og at det er en av årsakene til at fastlegene er misfornøyde når de jobber med EPJ i PLO. Spørsmål fra Helse Vest og FHI hvorvidt det er mulig å bruke fastlegenes PAS/EPJ-systemer og/eller PAS/EPJ-sytemenene i spesialisthelsetjenesten (DIPS), også i sykehjemmene. Svar: Legene får en del ekstra informasjon fra PLOsystemene, og at mange derfor ønsker eget system i PLO.

Samhandlingen med pleierne er viktig. Kommentar fra tannlegene at det er (for) stort fokus på skjermbilder (brukergrensesnittet). Også kommentert fra Helse Midt-Norge at fokus bør være på funksjonalitet. NUFA anbefaler at videreutvikling av EPJ i PLO gis høy prioritering i 2016 dersom den videre kartleggingen viser at det er realistisk å få gjennomført forbedringer på kort sikt. NUFA anbefaler ber om at prosjektet presenterer forslag til og omfang av mulige forbedrings- og tiltaksområdene i en senere sesjon. Denne sesjonen bør også inneholde: Andre pågående prosjekter som vil kreve endringer i PAS/EPJ Behov for samordning og koordinering På mellomlang sikt anbefaler NUFA at behovene ivaretas av forprosjekt for Én innbygger én journal» som starter opp i 2016. Hdir gjør en analyse av hvilke pågående tiltak og prosjekter som krever endringer i PAS/EPJsystemene i PLO og mulighetsrommet for at disse kan ivareta noen av de mest åpenbare manglene. Tema Sak 62/15 Registerfeltet Drøfting av behov og mulighetsrommet for koordinering og deling av løsninger og kompetanse for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av data for sekundærformål på kort og mellomlang sikt Sesjonen ble lagt opp med følgende presentasjoner og agenda: 1. Innledning v/kristian Skauli (HOD) 2. Brukere av sekundærdata erfaringer, behov og muligheter Nasjonal løsning for oppfølging av pakkeforløp (Stein Olav Gystad, Hdir) Nasjonale kvalitetsindikatorer (Hanne Narbuvold, Hdir) Brukerhistorier definert gjennom EPJ-løftet/Prosjekt G rapportering. (Mary Sletvold, Hdir) 3. Tilretteleggere/registereiere status, videreutvikling og erfaringer Erfaringer med fellesregistermodellen i Hjerte- og karregisteret (Marta Ebbing, FHI) KPR - Status og videreutvikling (Nina Brøyn, Hdir) IPLOS - Status og videreutvikling (Hanne Narbuvold, Hdir) NPR Status og videreutvikling (Stein Olav Gystad, Hdir) 4. Dobbeltarbeid-/rapportering og behov for standardisering Variabelbibliotek- en fellestjeneste (Kevin Thon, SKDE) Strukturert kartlegging av variabler i registrene (Linn Brandt, Lege/Stipendiat) Hvordan redusere dobbeltregistreringer og -rapportering (Eivind Kristiansen, NIKT) 5. Hvordan vil «En innbygger en journal» kunne påvirke tilgangen til helsedata for sekundærformål (Nils Gullhaug, Hdir) 6. Det juridiske mulighetsrommet (Sverre Engelschiøn, HOD) 7. Drøfting og oppsummering

Innspill fra utvalget: Overordnede innspill: HOD informerte at noen aktører opplever at å dekke krav knyttet til sekundærformål går på bekostning av primærformål. Christine Bergland kommenterte at man bør vurdere hvor mye finansiering og ressurser vi bør legge i flere mellomstore prosjekter for å løse kortsiktige behov, og hvor mye vi kan utsette med tanke på samordning og en mer langsiktig løsning (som kan skisseres i forprosjekt for Én innbygger én journal) Kommentert fra en av fastlegene at man bør se på muligheter for å løse kliniske behov på kort sikt, og som ikke krever all verden av midler og ressurser. Det er ingen stor jobb å lage spørringer og lenker til data som allerede er registrert. Spørsmål ra Christine Bergland om hvorvidt man bør vurdere et slags styre (styringsmodell) for nasjonale registre, herunder NPR, IPLOS, KUHR, KPR, Kvalitetsregister m.fl. Innspill fra FHI at man kan bruke f.eks. NPR til å utvikle en standard for arkitektur for andre registre. Problemstillinger relatert til det juridiske og prosesseringen av data er mer eller mindre de samme. Kommentert fra Helse Sør-Øst at man må se omfang av registre og videreutvikling av dem i sammenheng med kapasitet og forankring hos de som registrerer («skynde seg langsomt»). Registreringskvaliteten er essensiell. Tannlegeforeningen m.fl. kommenterte at de kliniske behovene må være styrende. Helse Midt la til at det er en mengde enheter som samler inn data, men at lite av dette tilbakeføres og anvendes ute. Rapporteringen/datafangsten må i fremtiden bli mer dynamisk og baserer på innhenting av datagrunnlag fra strukturert EPJ. Til innlegget om Variabelbiblioteket ble det spurt om det ikke også vil være naturlig å legge inn variablene i de sentrale helseregistrene der? Svar: Det kan utvides. Det ble kommentert ra Hdir at disse variablene finnes definert i Volven. Kommentert fra FHI angående KPR at tidslinjen med lansering i 2017 er svært ambisiøs. Videre kommentert fra Christine Bergland at arbeidet med KPR vil kreve EPJ-utvikling, noe som vil legge beslag på EPJ-leverandørenes kapasitet. Hvorvidt EPJ-leverandørene skal fokusere på dette bør opp til diskusjon i nasjonale fora som NUFA (og et potensielt fremtidig e-helsestyre), og kan ikke besluttes i prosjektet isolert sett. Spørsmål knyttet til hvordan man skal koble IPLOS sammen med KPR. Svar: Dette blir ivaretatt gjennom KPR. Spørsmål om hvorvidt helseregisterloven gjelder for alle

registre. Svar: Det gjør den, men det kan være/er egne bestemmelser for spesifikke registre. Tannlegeforeningen kommenterte at det også er en utfordring relatert til identifisering/avidentifisering av behandlere oppe i dette, ikke bare av pasienter FHI anmodet alle om å bruke til på å kommentere høringsuttalelsen som kommer fra KPR-prosjektet og som vil bane vei for mulige lovendringer. Refleksjon rundt hvordan sektoren skal klare å komme videre på dette feltet (f.eks. knyttet til terminologier og kodeverk, dobbelrapportering etc.), med utgangspunkt i at lignende diskusjoner har vært oppe i NUFA flere ganger tidligere. Det ble kommentert at manglende fremdrift kan være knyttet til manglende oversikt og svak styringsmodell. Det ble også kommentert at det trengs sterkere/tydeligere politiske føringer. Spørsmål fra Christine Bergland; Er NUFA et sted for registerfeltet? Hvert register kan ikke fortsette å gjøre hvert sitt og er NUFA et sted man må innom? Nyttig økt. Det gir et spesielt inntrykk å forholde seg til helheten som lagt frem i denne sesjonen, men det bør følges opp med videre i arbeid. Listen må legges høyere ifht vedtak som må omfatte hva som bør gjøres frem til neste møte for å bringe saken videre. Forslag om at sekretariatet til NUFA får i oppdrag å utarbeide alternative forslag til hvordan man kan forholde seg til/organisere arbeidet med registerfeltet fremover. NUFA er en sentral arena for videre prosess og arbeid, spesielt mht. hva som skal være felleskomponenter for registerområdet. Det bør utarbeides et målbilde og en referansearkitektur for registerområdet. Innspill fra SKDE om at mye er gjort og at SKDE må være en sentral aktør i arbeidet med registerfeltet i NUFA, jf. deres oppdrag. Terminologi/kodeverk er den mest sentrale felleskomponenten. Jf. HOD, kom det frem gode innspill i sesjonen, samt at det er viktig at sekretariatet kan bli et reelt organ for å prosessere hva registrere må gjøre. HOD ønsker å invitere seg til en dialog med sekretariatet. Jf. HOD Viktig å bidra til at politisk nivå får et bedre forståelse/kunnskap om mulighetsrommet for hva man kan oppnå mht. politiske føringer. Avgjørende å ha nødvendig kompetanse i sekretariatet samt at NUFA kommer opp på et felles kompetansenivå på registerområdet spesielt knyttet til kodeverk/terminologi som en avgjørende felleskomponent. Det bør være «50 stk» som har en felles forståelse for området mht. kodeverk og terminologiområdet NUFA må være proaktiv med å påpeke behov for felles løsninger, vise til innsyn, innrapportering samt kodeverk og terminologi, samt jus. Registrene må på eget initiativ komme

samlet inn til NUFA. NUFA bør være et forum for sterke meninger, må få med kommunehelsetjenesten, en bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og kommune. NUFA anser at registerfeltet er en naturlig del av ansvarsområdet til NUFA. HOD inviterer Nasjonalt Porteføljekontor til et dialogmøte for å drøfte mulige oppfølging av NUFAmøtet og avklaring av bl.a. IKT-tiltak og mulig rolle- og ansvarsfordeling på feltet. Tema Sak 63/15 Legemiddelfeltet Drøfting behov for komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers i sektoren Sesjonen ble lagt opp med følgende presentasjoner og agenda: 1. Innledning: Presentasjon av Legemiddelmeldingen ved Kirsten Hjelle 2. Brukerhistorier, arbeidsprosesser og hverdagsbehov a. Fastlegens legemiddelgjennomgang ved Regin Hjertholm. b. Legemiddelhåndtering ved mottak og utskrivning fra sykehus ved farmasøyt Elin Trapnes i. Sammenstilling av legemiddellister ved mottak på sykehus ii. Legemiddelinformasjon ved utskrivning fra sykehus c. Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten ved sykepleier Marija Doric 3. Aktiviteter under planlegging/gjennomføring a. Apotekforeningen ved Hilde Ariansen b. Helsedirektoratet ved Erik Hedlund c. Folkehelseinstituttet ved Kari Furu d. Statens Legemiddelverk ved Dag Jordbru 4. Helsepersonellets målbilde på kort og lang sikt a. Innsikt på feltet ved Bent A. Larsen 5. Diskusjon regulatoriske, organisatoriske og tekniske tiltak på kort og lang sikt a. Prosjektleder Amund Lundgaard orienterte om prosjektet «Felles legemiddelliste» som er et prosjekt i program for Felles Infrastruktur (FIA). Prosjektet er i konseptfasen. 6. Oppsummering og vedtak Innspill fra utvalget: Spørsmål knyttet til hvor legene skal føre legemiddelbruk i journaler og/eller i legemiddellisten? Svar: Prosjektet har begynt å arbeide med en avgrensning av hvilke bruksscenarier og hvilket innhold som bør være dekket av FLL og hva som bør være dekket av virksomhetens journal. Så langt er det avdekket at det finnes ulike tolkninger av

«Legemidler i bruk», i tillegg sier Legemiddelmeldingen litt om hva annet som bør være del av en Felles legemiddelliste. Intern forordning og administrasjon inkl. journalføring i spesialistinstitusjon er i prosjektmandatet avgrenset til utenfor konseptfasens omfang. Spørsmål knyttet til hvordan ta hensyn til legemidler som andre skriver ut, som f.eks. tannleger. Svar: Alle behandlere bør ha tilgang til tilstrekkelig informasjon til å sørge for at behandling som forskrives ikke har interaksjoner med andre legemidler i bruk. Dette må ikke nødvendigvis bety at den enkelte skal se alle detaljer i listen. Viktig, dog en utfordring, å balansere mellom hensynet til personvern og mulighet for å gi best mulig helsehjelp. Det vil kreve en juridisk jobb for å realisere felles legemiddelliste (>10%). Svar: Det er allerede gjort en rekke vurderinger rundt personvern i forbindelse med Reseptformidlerforskriften og Kjernejournalforskriften. Juridisk vil dette legge rammene for en felles legemiddelliste på kort- og mellomlang sikt. Det forutsettes at personvern og informasjonssikkerhet er en integrert del av alle IKT-tiltak. Eventuell overgang fra resept til ordinasjon vil gi økt arbeidsmengde for legene innledningsvis, men vil øke kvaliteten på behandlingen. Kommentar fra SLV om at etableringen av en Felles legemiddelliste haster, men at problemforståelsen og endringsviljen er stor, så en må passe på å ikke gå inn med for lavt ambisjonsnivå. Kommentar fra SLV om at en FLL bør være prosessintegrert, slik at det ikke er mulig å forskrive resepter uten at en LiB blir oppdatert. Kommentar fra Regin Hjertholm om at det er viktig å dele kvalitetsinformasjon om den LiB som deles, bla interaksjonsvurderinger, slik at f.eks Apotek kan forstå hvilke vurderinger legen allerede har gjort. Dette vil gi høyere kvalitet på behandlingen og spare tid. Spørsmål fra FHI om vaksiner bør være inkludert på en felles legemiddelliste. Svar : Ja, det bør det være. Spørsmål knyttet til at e-resept er fragmentert og hvorvidt dette vil bli håndtert i prosjektet i FIA. Svar fra Amund Lundgaard: Konsept 3 vil i størst grad dekke dette, men også Konsept 2 vil i større grad gjøre informasjon tilgjengelig basert på hva bruker har lov til å se, uten de tekniske begrensninger som ligger i dagens IKT-systemer.

Kommentert fra Regin Hjertholm at man trenger en sterk nasjonal IKT-industri som kan levere nasjonale løsninger, og viktig at man samarbeider med dem underveis.» Vi venter på leverandørene, og leverandørene venter på oss.». Kommentar fra Inga Nordberg at Nasjonalt Porteføljekontor arbeider med å koordinere behov for utvikling overfor EPJleverandørene. Kommentert fra Regin Hjertholm at det også er viktig å få på plass nasjonale standarder og forskrifter, og at disse brukes i aktivt i leverandørutviklingen-/styringen. Flere støttet dette. Spørsmål fra HOD angående avgrensningen som FIA har gjort mot institusjoner i spesialisthelsetjenesten, og om dette er p.g.a. tidshorisonten til FIA. Amund Lundgaard bekreftet at det er årsaken. Spørsmål om grenseflaten mellom FIA og Utredningen. Svar fra Inga Norberg at det er tett samarbeid. Kommentar at porteføljekontoret må sikre at innspill og oppfølgingspunkter blir tatt inn/fulgt opp, f.eks. vise til tydelige prioriteringer og begrunnelser for oppstart av prosjekter. Kommentar fra Helse Midt at prosjektet må ta inn over seg behov for endringer i prosesser og holdninger/kultur hos leger/forskrivere. En kommer ikke i mål bare med teknologi i dette prosjektet. Kommentar fra SLV at man bør inkludere jussen tydeligere i prosjektet i FIA. Hvilke juridiske vurderinger er gjort? Hvilke må gjøres? Svar fra Hdir ved Siri Pernille Utkilen at det skal gjøres en vurdering av alle alternativene. SLV etterlyste også et mer innovativt «alternativ 4» som frigjør seg litt fra dagens løsninger. Det ble informert om at det skal etableres en felles legemiddelvisning i helsenorge.no, men foreløpig kun visning. Det jobbes også med digital dialog med fastleger og spesialisthelsetjenesten. NUFA anbefaler at aktørene tar med seg innspill og ser hvordan de kan bidra til at prosjektaktiviteter kan samordnes og koordineres med målsetning om trinnvis realisering av en felles legemiddelliste, med unntak av intern forordning i institusjoner i spesialisthelsetjenesten. NUFA anbefaler videre at program for Felles Infrastruktur (FIA) programmet: Tar ansvar for å involvere aktørene, samordne og koordinere aktiviteter Hdir bidrar til å avklare evt. juridiske begrensninger ved de forskjellige konseptalternativene per i dag, og forslår evt. tiltak som kan bidra til å åpne et større mulighetsrom på mellomlang sikt. FIA presenterer sine konsept- alternativer i et

Utfyllende presenterer sine konsept alternativer i et senere NUFA-møte senere NUFA-møte Tema Sak 64/15 Sikkerhetsinfrastruktur for identitets- og tilgangsstyring Drøfting nåsituasjon og samordningsbehov for PKI-løsninger i sektoren Mona H. Ofigsbø, Helsedirektoratet, presenterte nåsituasjonen for PKI-løsninger basert på en kartlegging utført i sektoren. Presentasjonen viste behovene for samordning av PKI for å kunne nå de politiske målsetningene om at helsepersonell entydig skal kunne identifiseres og spores ved tilgang til nødvendig helseopplysninger. Dette basert på tiltak fra NSI-forstudien, tildelingsbrev og kartleggingen. Innspill fra utvalget: Spørsmål knyttet til tidshorisont for arbeidet. Svar: Arbeidet er forankret i tiltak foreslått i NSI-forstudien og i oppdrag fra HOD gjennom tildelingsbrev. Rapport vil derfor bli levert til HOD som svar på tildelingsbrevet. Leveransen er i løpet av 2015. Det er HOD som tar beslutning om videre løp, herunder gjennom tildelingsbrev og budsjetter. Rapporten vil vise tiltak som må til for å samordne PKI-løsninger i sektoren. Kommentert at referansekatalogen og obligatoriske standarder også er virkemidler. Svar: Det er riktig og er ivaretatt i rapporten. Rapporten vil ligge klar til neste NUFA møte. Helse Midt, dette ser intuitivt riktig ut. Spørsmål om hvorvidt man klarer å synliggjøre kost/nytte tilstrekkelig. Svar: Det jobbes med dette i rapporten, og det har gjennom kartleggingsarbeidet blitt avdekket unison enighet fra sektoren om behovet for å samordne PKI. NHN la til at gevinsten uansett vil være meget stor ved samordning. Også kommentert fra Difi at dette ser intuitivt riktig ut. PKImarkedet er veldig regulert, og spørsmål er om dette arbeidet vil føre til at man ender opp med kun én leverandør. Svar: Det er allerede fem PKI-infrastrukturer i sektoren og målet er å samordne disse infrastrukturene på en god måte, og ikke lage noe nytt. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Hdir planlegger med en drøfting av konseptalternativene i et senere NUFA-møte.

Sak 65/15 Drøfting FIA - sikkerhetsområdet Arne Helme, Helsedirektoratet, orienterte om initiativene på sikkerhetsområdet i FIA, hva som gjøres og planlegges. Dette som en del av oppfølgingen fra NUFA-møte 6.mai. Innspill fra utvalget NHN kommenterte at det er viktig at FIA identifiserer og koordinerer seg mot pågående initiativ/prosjekter som pågår på området. Kommentarer fra KS: o Det er vanskelig å få grep på det som skal gjøres i prosjektet. o Mye av dette er allerede gjort i NSI-forstudien og kartlagt i samordningsarbeidet som skal oversendes til HOD. o Det er behov for å få samordnet PKI. o Piloter er ofte kostbare. o Savner en beskrivelse av prosjektets mandat. FIAprogrammet bør komme tilbake og svare ut dette. Spørsmål fra Difi om hvordan man tenker å løse single-signon. Svar: en form for ID-porten i helsenettet, hvor man vil se på hva man kan gjenbruke av eksisterende løsninger, for så å bidra til samhandling på tvers. Kommentert at det også finnes markedsløsninger på dette området. o Det ble kommentert at det et er viktig å forstå og ta inn over seg de reelle behovene som finnes i sektoren, og spørre seg om prosjektet vil ivareta dette godt nok eller om det muligens er for stort fokus på det tekniske. Vil f.eks. en løsning ala IDporten fungere på et vaktrom i et sykehjem? o Det er gjort en del arbeid på de utfordringene ved arbeidsprosessene til helsepersonell. Det er to forhold som er viktig ved arbeidsprosessene; tid (responstid), tilgjengelighet, anvendbarhet og kompleksitet. Teknologi som ID-porten er beregnet for oppslag. o Det ble spurt om FIA kun favner helsepersonell og at det da er forvirrende å snakke om ID-porten? Svar: Ja, men det er likevel relevant å se på erfaringer med tilsvarende teknologier for f.eks. innbyggere. Kommentar fra HSØ at prosjektet bør belyse aktuelle problemstillinger (krever tett dialog med sektoren).

NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 66/15 Tilslutning «tillitsmodell» sikkerhetsutfordringer Nettapotek Terje Tollisen, Helsedirektoratet, presenterte hvordan tekniske løsninger kan ivareta sikkerhetsutfordringer ved etablering av nettapotek. Innspill fra utvalget Kommentar fra FHI at de har vurdert tillitsmodell nr 2 i tilsvarende «case». FHI støtter denne. Kan man vurdere å bruke arkitekturen fra mine resepter inn i nettapotekene. Kommentert at mine resepter kun inneholder informasjon som utleveres til innbygger, mens nettapotek har funksjonalitet for oppslag i reseptformidleren, bestilling og betaling av medikamenter. Spørsmål om prosjektet er samordnet med Apotekforeningens anskaffelse, og om man eventuelt kan vurdere et samarbeid rundt dette, f.eks. med krav til at løsningen blir like sikker som Hdir sin. Svar: Hdir har liten innflytelse på hva som skjer mellom Nettapoteket og apotekets interne fagsystem. Kommentar knyttet til prosessen med hensyn på at saken er satt opp som tilslutning til løsningsforslag før forskriftene er vedtatt.. Svar: Forskrift innen 1.1.16, og planen er å implementere i løpet av 2016. Kommentar om å ta hensyn til at det finnes usikre momenter, f.eks. knyttet til drift og videreutvikling av Reseptformidleren. Svar: Det er avtalt møte med NHN for å avklare diverse forhold rundt Reseptformidleren. Spørsmål om begge tillitsmodellene er innenfor forskriftene s om er på høring. Modell 1 vil ikke være i henhold til forslaget. (Saksopplysning; Forskriftene det refereres til er apotekforskriften, forskrift om legemidler fra apotek og forskrift om omsetning av reseptfrie legemidler. Disse er på høring med høringsfrist 16 nov) NUFA ber om at prosjektet tar med seg innspillene i sitt videre arbeid, herunder samordner sine behov og løsningsforslag med andre pågående initiativ/prosjekter på sikkerhetsinfrastruktur for identitetsog tilgangsstyring.

Tema Sak 67/15 Én innbygger én journal Status og drøfting utredningen «Én innbygger én journal» Konstantin Tsilkos og Lars Moen, Helsedirektoratet, orienterte om status. Deretter ble det lagt opp til drøfting av følgende problemstillinger: 1. Realisering av generasjon 3 i dagens løsningsstrategi, herunder: a. Strukturering av informasjon i kjernesystemene b. Tett integrasjon mellom de ulike systemene i kjernen slik at hovedprosessene understøttes helhetlig for helsepersonell, innen en institusjon og mellom institusjoner. 2. Hvordan håndterer vi risikoene i de ulike konseptene Innspill fra utvalget Spørsmål fra Helse Sør-Øst om det utredes hvordan konseptene og teknologien støtter oppunder andre og «smartere» måter å organisere arbeidet i helsetjenesten på, som f.eks. beskrevet i Primærhelsemeldingen. Et eksempel som ble nevnt var mer tverrfaglig team-arbeid rundt pasienten. Det ble stilt spørsmål om hvordan Utredningen forholdt seg til «time-to-market». Når må løsninger på plass for å kunne møte f.eks. utfordringer med eldrebølgen? Hvor lang utviklingstid kan man tillate uten at ny og bedre teknologi vil kunne influerer på valgt konsept/løsning, og kanskje gjøre den utdatert? Implementering tar tid og krever ressurser. Konseptet som velges må kunne møte «driverne» som man nå skimter rundt omkring i verden. Bra med definisjon av hva kjerne skal inneholde og at det ikke bare brukes begrepet «løsning» som kan tolkes som at alle klinikere skal ha ett brukergrensesnitt/bruke samme applikasjon. Viktig å skille administrative prosesser og kliniske prosesser. Kommentar fra Konstantin at konseptet bør tilrettelegge for stor grad av innovasjon utenfor kjernesystemet og inn mot kjernesystemets integrasjonslag. Uansett bør hovedprosesser, både administrativt og behandlingsmessig/klinisk i stor grad standardiseres. Diskusjonspunkter spilt inn fra Utredningen: I lys av de overordnede driverne og de politiske ambisjonene, når må vi ha gjennomført et funksjonelt generasjonsløft? Hva er de viktigste suksesskriteriene for å lykkes? Er disse på plass? o Politiske ambisjoner dreier seg mye om informasjonsdeling og få ting til å henge sammen, og opprinnelig mindre på funksjonsløft. Burde

o o o o o o Utredningen være tydeligere på hva man inkluderer? Svar at det er for sent gitt kravene som nå ligger til grunn. Et suksesskriterium som ble spilt inner er å tydeliggjøre hva konseptvalget betyr i praksis for den enkelte helsearbeider (realopsjoner). Svar at det ser man på. Kan man si noe om kost-/nytte? Svar at det regnes på dette. Realisering av tiltaket tar veldig lang tid og hvordan vil de politiske ambisjonene utvikle seg på denne tiden. Det må bygges noe som er langsiktig. Tydelig kommunikasjon og tydelig vokabular er viktig suksesskriterium. Hvor modne er vi får å ta dette løftet nå fra departement til klinikere? Er styringsmodellen moden nok? Og er finansieringsmodellen på plass? Kommentar fra KS: Konsept 9 innebærer et stort løft på kommunesiden, som er veldig bra, men det er en risiko knyttet til samhandling med regionale spesialisthelsetjenester. Kommentar fra fastlege ang. K9: De fleste pasientene som behandles hos en fastlege henvises videre til spesialisthelsetjenesten, og ikke til kommunale helsetjenester. I K9 bør derfor kjernejournal være en sentral HUB for informasjonsdeling på tvers av fastlegene og spesialist. Også viktig å sikre at fastlegene får (minst) like gode systemer som i dag. Spørsmål fra tannlegene: Må klinikere bytte sine GUI/skjermbilder når kjernesystemene oppdateres «i bunn»? Bør tydeliggjøres «hvor langt» tiltaket/anbefalingene går, og bør i utgangspunktet ikke gå inn på «det som klinikere ser i hverdagen». Svar fra Utredningen at man i utgangspunktet har forkastet det konseptet. Man har inkludert arbeidsverktøy/applikasjoner i kjernen (i tillegg til informasjon), men ikke all funksjonalitet (kun kjernefunksjonalitet). Kommentar fra Egil Rasmussen (KS) at det kan være utfordrende å få med 428 kommuner på K9. Man må se på se på styringsmodeller og finansieringsmodeller i parallell. KS/kommuner i som har deltatt i utredningen ønsker seg likevel en nasjonal løsning. Det ble spurt om hva Utredningen skal jobbe med frem mot endelig beslutning i SG i november. Svarer fra Utredningen at man blant annet skal se mer på kostnadsbildet, samhandlingspotensialet og gjennomføringsdelen i K9. Kostnadsbildet for de andre relevante konseptene vil også bli ytterligere kartlagt slik at man kan vurdere kostnadsbildene opp mot hverandre.

Spørsmål knyttet til hva som tenkes rundt informasjonsoverføring mellom de 4 regionale løsningene. Svarer at dette skal man se på. Spørsmål knyttet til «90%-en» - hvordan sikre gjennomføringsevnen? Kan man f.eks. reduserer gjennomføringsrisikoen hos klinikere ved ikke å gjøre for store endringer i brukergrensesnittene/skjermbildene? Viktig å ta inn over seg at endringer av et «gigantisk» system kan være en utfordring. Risikovurdering knyttet til å ikke inkludere alle grupper i kommunal helsetjenesten, f.eks. tannleger, fysioterapeuter etc. Svar at man gjør vurderinger for et utvalg aktører, og at man tror disse vil kunne gjenbrukes/være representative også for de andre. Finnes det leverandør som kan levere en felles K)-basert nasjonal løsning for kommunene i Norge per i dag? Svar: Ikke p.t. NHN var bekymret for at en «one-size-fits-all-løsning» skulle bli en «tvangstrøye» og ikke fleksibelt nok med hensyn på f.eks. lokale tilpasninger. Svar at konsolidering av systemene i dag er en del av alle RHF enes strategier, slik at dette løpet står RHF ene langt inne i allerede. Det må legges til rette for å styrke samhandlingen videre og synliggjøre hvilken fleksibilitet/hvilke muligheter K9 vil innebære. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Tema Sak 68/15 Forskning og innovasjon Drøfting forespørsel fra IKT PLUSS Jan Rasmus Sulebak, Norsk Forskningsråd, orienterte om IKT PLUSS og FYRTÅRN-prosjektsatsingen. Deretter ble det invitert til drøfting om NUFA kan fungere som høringsinstans for forprosjektene (maks 15) og komme med innspill og anbefalinger til dem. Innspill fra utvalget Kommentar fra HSØ at NUFA bør være en slik høringsinstans, men formålet med å ta det inn i NUFA bør være på den ene siden å følge med på hva som skjer på forskningsfronten og på den andre siden å støtte oppunder prosjektene. Spørsmål om NUFA skal mene noe om hvilke forprosjekt som «er best». Svar at NUFA heller skal gi råd, og om prosjektet er i tråd med annen tenkning innen f.eks. arkitektur/it i helsesektoren. Spennende å få innsyn i forprosjektene, men det kan være en utfordring å finne kapasitet til å gå gjennom alle 15 forprosjektene. En tilnærming kan være at porteføljekontoret sammen med

NFR og andre ressurspersoner i Helsedirektoratet går igjennom forprosjektene og velger ut de mest aktuelle sett opp mot pågående initiativ og prosjekter innen e- helseområdet. For å redusere sakunderlaget kan man i NUFA kun legge opp til muntlige presentasjoner med påfølgende innspill. NUFA stiller seg positive til å fungere som en uformell høringsinstans for de 10-15 forprosjektene som er under utvikling. NUFA ber videre om at Nasjonalt Porteføljekontor i samarbeid med NFR forbereder en sesjon til neste NUFA-møte 2.-3. desember der utvalgte forprosjekter presenteres og drøftes i en helhetlig sammenheng. Nasjonalt Porteføljekontor og NFR forbereder sesjon til NUFA-møte 2.3. des. Sak 69/15 Sak 70/15 Eventuelt Sekretariatets fem minutter Neste møte 2.-3.desember 2015 Møtedatoer 2015 Møtedatoer 2016 28.-29.januar 6.-7. mai 16.-17. september 2.-3. desember 3-4. februar 27-28. april 14-15. september 7-8. desember