Magasinet www.magasinett.org 7 10 FOR FAGORGANISERTE august Kakekongens franske regime Fratatt retten til å utdanne lærlinger Krevde gratisarbeid Trakasserte ansatte 14
7 10 innhold 7 10 «Bare i den tida jeg har bodd i denne leiren, har jeg sett to beboere drikke seg til døde. Og én overdose.» Magasinet www.magasinett.org august FOR FAGORGANISERTE PÅ VENT: Tomasz Kolosowski i JobZone har lagt en lang vinter med venting bak seg. Livet i containeren, uten en jobb å gå til, beskriver han som et helvete. Foto: Erlend Angelo 32 Kakekongens franske regime 14 14 SLUTT: Den profi lerte konditormesteren Pascal får ikke lenger lov til å utdanne lærlinger. Foto: Håvard Sæbø 10 ALLMENNGJORT: De er fra Romania, ansatt i litauiske TMTK, men jobber som innleide ved Grenland KSI for lovlig, allmenngjort lønn. Foto: Erlend Angelo 54 RÅDGIVER: Nå er Jeanette Iren Moen fra Fellesforbundet med på å lage næringspolitikken. Det skal blåse riktig vei. Foto: Håvard Sæbø 2 Magasinet 7 10
Mest lest: Høyesterettsdom ikke nok Bærplukkere går i protest Timelønn på åtte kroner i dette nummer: 30 år i faget ikke nok 4 Allmenngjøring: Enkelt men ikke greit 10 Pascal ikke skikket som læremester 14 Forbannet på LO 23 Skogsarbeidere står for hogg 24 På vent i en container 32 Stortinget forlanger lærlinger 38 Dempet på «høyttalær n» 40 Snikprivatisering på Kjeller? 42 Magasinet faste spalter: Aktuelt 6 7 kjappe 13 3 nye i Fellesforbundet 21 Fra fotoarkivet 21 Fra nettsiden 22 Norge på 1-2-3 25 Made in Norway 26 Fotoreportasjen 28 Arbeidere i alle land 36 Innspill 44 Leserbrev 46 Unge røster 50 Kryssordnøtta 51 Hjernetrim 52 I forbifarten 54 Flere saker på magasinett.org Fagblad for Fellesforbundets medlemmer 25. årgang Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39 Redaksjonen: magasinet@lomedia.no Adresseendringer: tove.elisabeth.malo@ fellesforbundet.no Layout og produksjon: LO Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 23. august 2010 Opplag: 151.186 Neste utgave: 27. september 2010 Annonser: Media Team as v/laila Røv, Troja Salg, Nils Hansensv. 7, 0667 Oslo Tlf.: 22 09 69 15 Mob.: 920 40 624 Fax: 22 09 69 39 241 MILJØMERKET Trykkeri 683 leder HERMANN MÖHRING ansvarlig redaktør hermann@lomedia.no Lærlingenes «søte» liv «PASCAL er mye mer enn det søte liv» står det på cafévinduene til den profilerte konditormesteren Pascal Dupuy i Oslo. Det vet lærlingene hans en god del om. De forteller om et i overkant tøft arbeidsmiljø, om en mildt sagt uforutsigbar sjef, respektløs behandling, gratis overtidsarbeid og mangelfull opplæring. Bare én av dem, Hilde Gardborg Vålid (21), våget å stå fram med sin historie, etter å ha sluttet hos Pascal (se sidene 14-20). De andre som Magasinets journalist Håvard Sæbø har snakket med, ba om å være anonyme. Det sier en del om forholdene hos kakekongen. NÅ HAR UTDANNINGSETATEN til Oslo kommune fratatt franskmannen retten til å utdanne lærlinger etter gjentatte klager. Det er sjelden kost. Svært sjelden, ifølge etaten selv. Siden 2006 er seks av tolv lærekontrakter blitt hevet hos Pascal. Halvparten, altså. Etaten ba konditormesteren om et drøftelsesmøte for å diskutere arbeids- og opplæringsforholdene i bedriften, men Pascal takket nei. Som en konsekvens av det ble godkjenningen som lærebedrift trukket tilbake. Begrunnelsen er at konditoriet ikke følger lover og forskrifter slik en lærebedrift skal. Så lenge ungdommene ikke lærer om sine rettigheter, vil de være et lett bytte for uansvarlige arbeidsgivere. DET ER IMPONERENDE at 21-åringen våger å fortelle om hvordan det er å være lærling hos Pascal. Historien hennes bekreftes av flere Magasinet har snakket med. Mulig at Pascal-saken er i overkant spesiell. Vi får håpe det. Men den illustrerer likevel en del uholdbare forhold i både hotell- og restaurantbransjen. Særlig at lærlinger utnyttes, til dels grovt. «INTERESSETID» er en klassisk gjenganger, et arbeidsgiverbegrep. Lærlinger jobber lange dager, svært ofte uten kompensasjon for ekstratiden. Gratis arbeid, med andre ord. «Hvis dere vil lære noe, så må dere stå på» er sjefenes beskjed. Og ungdommene adlyder, for de vet ikke bedre. Eller så våger de ikke å stille krav. PROBLEMET er maktforholdet mellom sjef og lærling og lærlingenes manglende kunnskap om deres plikter og rettigheter i arbeidslivet. «Hvordan kan du vite hva som skal stå i en kontrakt når du er 17 år og fersk i arbeidslivet», spør Hilde Gardborg Vålid. Hun har selvfølgelig rett. Så lenge ungdommene ikke lærer om sine rettigheter, enten på skolen eller under utdanningen, vil de være et lett bytte for uansvarlige arbeidsgivere. Særlig når oppfølgingen fra fagetaten og opplæringskontorene ikke er godt nok. Magasinet 7 10 3
30 år i faget ikke nok Da Lars Jonny Olsen mistet jobben sin ved årsskiftet, trodde mureren han ville få penger fra sluttvederlagsordningen. Lite visste han om hvor vanskelig det kan være å oppfylle kravene, selv etter mer enn 30 år som murer. Tekst: Hermann Möhring hermann@lo-media.no Foto: Håvard Sæbø ETTERLYSER NYE RETNINGSLINJER: Liv Bjerknæs, Lars Jonny Olsen og Børre Hagen mener at sluttvederlagsordningens retningslinjer ikke lenger er tilpasset dagens arbeidsliv. De bør derfor aktualiseres. 4 Magasinet 7 10
Sluttvederlagsordningen 55-åringen fra Nesodden utenfor Hønefoss har vært murer siden 1974 og jobbet for tolv byggefirmaer. Ikke helt uvanlig i denne bransjen som preges av konjunktursvingninger med oppsigelser og gjenansettelser. For å ha rett til sluttvederlag, må arbeidsgiveren være tilmeldt sluttvederlagsordningen mellom NHO og LO, og arbeidstakeren må ha fylt 50 år (men ikke 67) når han eller hun mister jobben, for eksempel. Dess-uten stilles det krav til hvor lenge den enkelte har vært ansatt. Det er ett av fire vilkår som må være oppfylt. (Se faktaboks nederst på siden.) Sammenhengde Problemet for Lars Jonny Olsen er ordet «sammenhengende». Og med dette ramler han mellom alle stolene som finnes i LO-NHO-ordningen. Da hans siste arbeidsgiver, Brindem AS, gikk konkurs i slutten av 2009, hadde han jobbet der sammenhengende i underkant av fire år. Vilkår A oppfylles dermed ikke. Vilkår B sammenlagt 20 år i en og samme bedrift går heller ikke, til tross for at Olsen blant annet jobbet for Murmester Rolf Holm i hele fire perioder. Heller ikke det er uvanlig i bygg- og anleggsbransjen. Så var det vilkår C: minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen. Det så lenge «lovende» ut, men etter å ha gått nøye gjennom dokumentasjonen, fant Felleskontoret for LO-NHO-ordningene ut at det manglet fire måneder i 1997. Grunn: Olsens daværende arbeidsgiver, murerfirmaet Frank Fredriksen, var ikke tilsluttet ordningen. Mellom alle stoler Så det siste «halmstrået»: 20 års arbeid under Fellesoverenskomsten for byggfagene, hvorav de fem siste sammenhengende. Lars Jonny Olsen jobbet hos Brindem AS fra juni 1997 til oktober 1999 og fra februar 2006 til slutten av 2009. Til sammen over seks år, men igjen ikke sammenhengende. I perioden fra oktober 1999 til januar 2006 jobbet han nemlig i produksjonsavdelingen hos Spenncon AS i Hønefoss. Og Spenncon er tilmeldt sluttvederlagsordningen. Overenskomsten som gjelder der, er imidlertid den for byggeindustrien, ikke Fellesoverenskomsten for byggfagene. Det ser heller ikke ut til å hjelpe at ledelsen i Spenncon har sendt en bekreftelse på at Olsen har vært utlånt til montasjeavdelingen som tar seg av etterarbeidet på byggeplassene. Det ble avslag på søknaden, men Fellesforbundets avd. 603, Oslo Bygningsarbeiderforening, har anket avgjørelsen. Avdelingens forretningsfører Liv Bjerknæs som har saken og nestleder Børre Hagen spør seg nå om slutt-vederlagsordningens retningslinjer er gått ut på datoen, og om det ikke er på tide å gjøre noe med dem. Reglene gjenspeiler nok ikke dagens byggebransje. Tidligere hadde vi langt flere bedrifter som var stødige, hvor folk jobbet lengre i sammenheng. I dag finnes det langt flere useriøse aktører. Når du går gjennom konkurslistene i dag, så finnes det jo nesten ingen bedrift hvor vi ikke har medlemmer, påpeker Liv Bjerknæs. For strenge krav Børre Hagen mener at sluttvederlagsordningen stiller for strenge krav med tanke på ansettelsens lengde. Folk kommer og går i byggebransjen. Det finnes jo nesten ingen arbeidere lenger som oppfyller vilkårene. Jeg tror mange av våre medlemmer ikke er klar over at de ikke vil kunne få vederlag fra ordningen, sier avdelingens nestleder. Her er det tydeligvis ikke nok å være medlem i Fellesforbundet. Du må også være tilsluttet «riktig» overenskomst, poengterer Hagen. Både han og Liv Bjerknæs mener at det burde være nok at faget legges til grunn som kriterium for å få penger fra sluttvederlagsordningen. Altså at Lars Jonny Olsen har jobbet som murer i over 30 år, selv om han ikke gjorde det sammenhengende. Nå venter de tre på utfallet av ankebehandlingen. FAKTA: Når kan du få sluttvederlag? Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid, helt eller delvis, på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. For å ha rett til sluttvederlag må arbeidstakeren ha fylt 50 år, men ikke 67 år ved beregnet sluttdato og dessuten umiddelbart før sluttdatoen: ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller ha sammenlagt 20 år i bedriften, hvorav de siste tre årene i sammenheng, eller ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i ordningen, eller ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene i til sammen 20 år, av dette de siste fem årene i sammenheng. «20 år i faget» gjelder ansiennitetsopptjening mens man er ansatt i bygg- og anleggssektoren. Det opptjenes også ansiennitet i perioder hvor fagarbeideren jobber i bedrifter uten tariffavtale. Det er imidlertid et vilkår at Fellesoverenskomsten for byggfagene ville ha blitt benyttet dersom tariffavtale var blitt opprettet. Er man derimot fagarbeider, for eksempel snekker, og ansatt i vedlikeholdsavdelingen i en industribedrift, faller man således utenfor spesialregelen.
aktuelt Bemanningsbransjen har vært og er fortsatt en useriøs bransje. Morten Klementsen, adm. dir i Bravo Bemanning Norge på bunn Norge er elendig på fornybar energi ifølge en undersøkelse Framtiden i våre hender har gjort. Den viser nemlig at Norge er nest dårligst i Europa til å lage strøm med fornybare energikilder når vannkraft ikke er med. Danskene er best, der fornybar energi utgjør 29 prosent av elektrisitetsproduksjonen. I Norge utgjør den skarve én prosent. : Foto: Colourbox.com Ingen overtidsbetaling for unge svensker Svensken Zeb Freij kom i sommer til Norge for å tjene mye penger på kort tid. I juni jobbet han 250 timer på tre uker, uten å få overtidstillegg. Årets sommerpatrulje ble gjennomført i alle landets 19 fylker i ukene 25, 26 og 27. Over 5000 bedrifter fikk besøk. Ifølge LO er 191 av bedriftene meldt til Arbeidstilsynet for brudd på Arbeidsmiljøloven. Nesten 40 prosent av lovbruddene er knyttet til mangelfull eller manglende arbeidskontrakt. Liker du å bli lurt, spør Torbjørn Ness fra LOs sommerpatrulje. Han forteller at Zeb har rett på overtidsbetaling når han jobber mer enn 9 timer hver dag. Et raskt regnestykke tilsier at den unge svensken skulle hatt minst fem tusen kroner i overtid bare i juni. Zeb sier at det er helt vanlig å jobbe 15-16 timer hver dag. Alle mine svenske venner jobber så mye de orker for å spare opp penger, sier han. Zeb kom til Norge fordi han hadde hørt at det var lett å få seg jobb som servitør. Da han gikk forbi restauranten Gamle Raadhus, tenkte han at det så ut som en fin plass. Han gikk inn for å spørre etter jobb, og dagen etter var han i sving. Det hadde aldri gått i Sverige! Det er svært vanskelig for unge å få seg jobb der jeg kommer fra, sier 20-åringen. I kontrakten hans står det ikke noe om hvor mye han skal jobbe, men Zeb tar alle timene han kan få. I høst drar han til Thailand for å jobbe på et hotell, før han håper å komme inn på legestudiene. HS PÅ PATRULJE: Torbjørn Ness fra LOs sommerpatrulje (t.h.) trålte i to uker restauranter og hoteller i hovedstaden for å sjekke hvordan unge arbeidstakere har det på jobb. Her på Gamle Raadhus møtte han 20-årige Zeb Freij som jobbet 15-16 timer om dagen, uten overtidstillegg. Med på patruljen denne dagen var også Ap-politikerne Thor Erik Forsberg og Stine Renate Håheim. Foto: Håvard Sæbø. Les mer på www.magasinett.org 6 Magasinet 7 10
Forsker på veteraner Forsvarsdepartementet innser at de ikke vet nok om veteranenes helse og livssituasjon. Nå innvilger de penger til et forskningsprosjekt. Jeg håper at dette vil gjøre oss bedre i stand til å forebygge og gi riktig oppfølging til dem som trenger det, sier forsvarsminister Grete Faremo. Lærlingrekord i Skanska Skanska tar inn hele 110 nye lærlinger i år, og innfrir dermed målet om 100 lærlinger i året med glans. Det største inntaket er bygg med 84 lærlinger. Gledelig er det også at flere jenter ser ut til å melde seg på. Trygg oppdrettsfisk Nei til vendbare køyer Petroleumstilsynet godtar ikke at Statoil bruker vendbare køyer for å få plass til flere folk på Gjøaplattformen. Nå får selskapet pålegg om å rette seg etter regelverket. PÅ DELING: Petroleumstilsynet godtar ikke at to personer som sover til ulik tid deler lugar. Foto: Kai Christensen De vendbare køyene skal brukes ved nattskift, slik at to personer som sover til ulik tid i praksis vil dele en lugar. Løsningen gjelder 20 av de 100 enkeltlugarene på Gjøa, og er aktuell når sikkerhetsktrav krever nattskift eller prosjektperioden krever det, sier Satoil etter at de fikk varsel om pålegg fra Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet svarer at standarden som gjelder, er at alle skal ha egen lugar for nødvendig hvile, og at installasjonene skal være dimensjonert for dette. Enkeltlugarene skal være utstyrt for å romme kun én boer. Dessuten er enkeltlugarene det dreier seg om så små at de ikke fyller be- kravene til å ha to beboere. Statoil oppfyller derfor ikke forskriftene som er gitt, sier Petroleumstilsynet, og pålegger Statoil å planlegge aktivitetene slik at det ikke innkvarteres flere beboere enn innretningen er utformet for. Det vil si 100 personer. BM Mattilsynets undersøkelser av norsk oppdrettfisk viste ingen funn av ulovlige legemidler, og innholdet av lovlig brukte legemidler og fremmedstoffer i ulike oppdrettsarter var langt under internasjonalt aksepterte grenseverdier. Overvåkningen dokumenterer god sjømattrygghet med tanke på medisinrester og andre fremmedstoffer i oppdrettsfisk, konkluderer Mattilsynet. Oppdrettsfisken ble også analysert for å finne mulige spor etter lusemidler. Det ble ikke funnet spor av de omdiskuterte e legemidlene i noen av prøvene. Innholdet av miljøgiftene dioksin og PCB ligger rundt 10 prosent av EUs øvre grenseverdi for disse stoffene. Magasinet 7 10 7
aktuelt Jeg starter morgenen med banan, deretter blir det røyk og kaffe. Rekkefølgen er viktig: Uten banan, ingen røyk og kaffe. Arve Bakke, leder av Fellesforbundet, til Dagens Næringsliv Oljefelt under vann Oljefeltet Morvin i Norskehavet er nå i produksjon. Dette er et rent undervannsanlegg med to brønnrammer og fire brønner. Disse er lenket opp mot Åsgård B-plattformen som ligger 20 kilometer unna. Aker Solutions har levert brønnrammene fra Egersund og brønnene fra Tranby. Planlagt produksjonstid for feltet er 15 år. Foto: Berit Morland KABELBEDRIFT: Nexans i Halden oppbemanner etter store bestillinger og mener bestemt at sjøkabler i Hardangerfjorden er overkommelig. Foto: Nexans Sjøkabelkontrakter til Nexans Mens diskusjonene om Hardangerkabelen har rast i sommer, har Nexans Norge blitt tildelt to store sjøkabelkontrakter. Tips oss! magasinet@lomedia.no En av kablene skal gå fra den greske øya Evvia til fastlandet og bidra til å virkeliggjøre vindkraftprosjekter på øya. Den andre er ny sjøkabel under Oslofjorden, og det er Nexans i Halden som skal produsere kabler til begge anleggene. Det er godt med arbeid, så nå oppbemanner vi her på fabrikken. 23 nye skal ansettes i produksjonen. Da nærmer vi oss 400 medlemmer i klubben, sier klubbleder Olav Jørgenvåg. Til sammen jobber 600 på Nexans Halden, som er en av de største leverandørene i verden av sjøkabler med høyt spenningsnivå. Jørgenvåg forteller at fabrikken har levert og lagt sjøkabler mange steder i verden for eksempel mellom Spania og Marokko, Bahrain og Saudi-Arabia og fra Norge til Nederland. Spørsmålet er om fabrikken også får en jobb i Hardangerfjorden. Jeg er ingen teknisk ekspert, men jeg kan si så mye at det er fullt mulig å legge en sjøkabel i Hardangerfjorden, sier Jørgenvåg. Det samme sier informasjonssjef Kristin Hessen i Nexans Norge. Dette er en velprøvd teknologi og representerer ikke noe nybrottsarbeid, sier hun til Teknisk Ukeblad. Utfordringen ligger i at det aldri er lagt en så lang vekselstrømkabel som Hardangerfjorden krever. BM Drøftingsplikt for midlertidig ansettelse Fra 1. juli må arbeidsgivere drøfte bedriftens bruk av midlertidig ansettelser med de tillitsvalgte minst én gang i året. Arbeidstilsynet skal passe på at selve drøftingsprosessen blir gjennomført mellom partene. Dette vil øke bevisstheten rundt bruken av midlertidig ansatte og bidra til at flere får faste stillinger, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. 8 Magasinet 8 10
11 døde i byggebransjen Bygg- og anleggsbransjen er Norges nest farligste bransje viser tall fra Arbeidstilsynet. I fjor var det 11 dødsfall innenfor bransjen. Industrien følger deretter med åtte dødsfall. 12 dødsfall ble registrert innenfor transport og lagring. 41 av 42 registrerte dødsfall var menn. Foto: Rasismefrie soner Etter noen år med laber oppmerksomhet relanserer nå LO og Norsk Folkehjelp nå kampanjen «Rasismefrie soner». Våre tillitsvalgte bør være pådrivere for at deres arbeidsplass blir en rasismefri sone, er oppfordringen fra LOs nestleder Gerd Kristiansen. Færre områder med norsk lønn Regjeringa bøyer av for ESA og EØSavtalen, og senker nå sine anbudskrav for oppdrag i offentlig sektor. Selskaper som vil levere anbud til det offentlige, må i dag gi sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtalen på det området. EØS-overvåkeren ESA tvinger nå regjeringa til å senke kravene. ESA mener forskriften er for vag og at den diskriminerer ved at den kun stiller krav ved levering til offentlig sektor. Regjeringa har kjempet mot ESA lenge, men nå møter de overvåkingsorganet et stykke på veien. De rødgrønne foreslår å endre forskriften til å gjelde kun for bransjene hvor de mener sosial dumping er et problem. Det vil si byggog anlegg, helse og omsorg, transport, hotell, restaurant og reiseliv, samt renholdsbransjen. LO er lite fornøyd med at elektrofagene nå er utelatt, i tillegg til at ulempetillegg og overtidstillegg heller ikke blir med i forskriftene. Jeg er veldig bekymret for at regjeringa nå skal bøye av for ESA og igjen åpne for sosial dumping på norske lønns- og Foto: Eirik Dahl Viggen arbeidsvilkår. Regjeringa må ikke hoppe med en gang ESA sier hopp, sier forbundsleder Hans O. Felix i EL & IT til NRK. Forslaget er nå ute til høring, med frist 30. september. EA Yrkesfaglærere må ut i bedriftene Bare 14 prosent av yrkesfaglærerne i bygg og anlegg har hospitert i bedrift de siste fem årene. Dette er urovekkende med tanke på at det er vanskelig for dem å følge med i den teknologiske utviklingen innen faget uten kontakt med arbeidslivet. Utdanningsforbundet vil derfor jobbe for at fylkeskommunene og lærebedriftene legger til rette for at hospitering kan tilbys som kompetanseutviklingstiltak til langt flere yrkesfaglærere, instruktører og faglige ledere enn i dag. Foto: Håvard Sæbø Magasinet 8 10 9
Allmenngjøring ved verftene: Enkelt men ikke Allmenngjøringsforskriften er helt klar, for alle andre enn en del arbeidsgivere på Nordvestlandet, sier William Pedersen, klubbleder ved Grenland KSI. Tekst: Berit Morland berit@lomedia.no Foto: Erlend Angelo erlend@lomedia.no 10 Magasinet 7 10
greit Vi sitter under en strålende seinsommersol i idyllen Skudeneshavn. Hvite hus i krokete gater. Et havnebasseng med både gjestende og lokale båter. En del av byen er en holme full av industri. Høyest rager hallene til Grenland KSI med logoen til Grenland Group på veggen. Det var noen som murret da den nye hallen ble reist, den er jo høy. Men ikke så mange. For denne bedriften har gitt folk her arbeid i mange år, sier sekretær i klubben, Leif Kristensen. Å satse på fast ansatte Nå gir verftet fast arbeid til 73 operatører, i hovedsak med produksjon for oljesektoren. 53 jobber i verkstedet og 20 er i reiseavdelingen. I tillegg har vi nå 19 innleide i verkstedet, alle fra Romania, sier klubbleder William Pedersen. Det er færre innleide enn før. Rundt 2005 besluttet nemlig ledelsen i Grenland Group å satse på faste ansatte framfor innleie. Målet er at innleie skal ned på null. Det satte vi voldsomt pris på. Arbeidslivet kan jo ikke baseres på innleie av skiftende folk, med språkproblemer og behov for opplæring, framfor å utvikle kunnskap hos en fast stab. Så nå ansetter vi folk. Blant andre har 9 rumenere som før var innleid, fått fast arbeid. De vil etablere seg her med eget hus og familie. KONTROLL: Klubbene må få hjelp med kontrollen av leiefi rma, mener William Pedersen, klubbleder ved Grenland KSI. Hva er problemet? Men for dem som nå er innleide, er regelverket enkelt, mener de tillitsvalgte ved Grenland Group. De skal betales etter allmenngjøringsforskriften. Punktum. Folk som kommer reisende hit skal ha lønn etter forskriften pluss 20 prosent. Og fri reise, kost og losji. Dette er ikke vanskelig. Det er enkelt unntatt for en del arbeidsgivere på Nordvestlandet som synes det blir for dyrt, sier Pedersen. Disse legger til og med et voldsomt press på tillitsvalgte for å spille med! Skal vi ha et arbeidsliv som er basert på underbetalt mannskap? Og skal ikke store selskap som Statoil legge like stor vekt på at allmenngjøringsforskriften er fulgt som på HMS-bestemmelsene når de deler ut oppdrag? Jeg forventer at dette skjer! Frykt og tillit Inn døra til klubbkontoret kommer nå en mann fra den rumenske havnebyen Constanta. Han er en av de 19 innleide, som alle er ansatt i det litauiske selskapet TMTK, og vi har bedt om noen ord. Rumenerne har diskutert spørsmålet og sagt ja, sier Kristensen. Men de ønsker ingen navn i bladet. Tidligere har flere erfart at de FLYTTER: Huset er ferdig til innfl ytting til jul. Da kommer familien, sier rumenske Constantin Badica. Han var innleid, men er nå fast ansatt ved Grenland KSI. Magasinet 7 10 11
FAKTA: Lønn TMTK Rumenerne i TMTK har 11 euro i timen utbetalt (altså etter skatt). Det vil si: 127,67 kroner timen etter allmenngjøringsforskriften Pluss 25,53 (20 prosent som tillegg fordi man må reise, etter den allmenngjorte Verkstedoverenskomsten). Av dette blir det trukket skatt. Matpenger utbetales med 135 kroner dagen. Reise og bolig betales av firmaet. NB: Minstelønna ble hevet til 138 kroner under tariffoppgjøret. Når videreføring av allmenngjøringen er klar, vil dette bli gjeldene lønn fra 1. april og differansen etterbetalt. blir truet med store bøter dersom de sluttet og begynte i fast arbeid. Dette har vi ordnet opp i. Mange er likevel redde for å miste jobben hvis de sier noe negativt til presse eller fagforening. Når de vil snakke med dere, er det fordi de etter hvert har fått tillit til klubben her og fagbevegelsen. Det har vi lagt mye arbeid i. Nå kommer de til oss hvis de har problemer. Flere er interessert i å organisere seg, men vi kan jo ikke være klubb for folk i et annet firma. De fast ansatte rumenerne, derimot, er organisert og har vanlig tarifflønn, som de norske. 11 euro netto Mannen fra Constanta er en livlig type, og legger økonomien greit fram. Vi får utbetalt 11 euro i timen her, etter at skatt er betalt (rundt 90 kroner). Husleia for rom i Skudeneshavn betales av bedriften. Vi er to på hvert rom, og det er god plass. I tillegg har hver enkelt 135 kroner dagen til mat, utbetalt mandagene. Vi lager selv varm, krydra rumensk mat. Grovbrød med pålegg til frokost og lunsj er ikke noe for oss, ler han. Men du savner vel hjembyen? Ikke på denne tida! Det er 38 grader i Constanta! Men selvsagt drar vi hjem av og til. Vi jobber i seks uker og er hjemme i to. Seks uker med tolv timersdag? Nei! Vi jobber fra sju til halv fem. Og noen timer på lørdagene. Men det er ikke tungt arbeid i Norge. I Romania måtte det vært 10 nordmenn på det én rumener gjør! Han ler. ARBEID: Større kontrakter med ombygging og vedlikehold, glapp for Grenland Group i sommer. Men de regner med å ha arbeid framover. På bordet ligger dokumenter for hver enkelt innleid som viser timer, lønn, tillegg og trekk. Det vil si oversikter klubben og bedriften får fra TMTK. Haken er at rumenerne selv bare får oppgitt nettolønna, i utskrift fra banken, sier Pedersen. Vi skal ikke ha det sånn. I siste møte ble vi enige om at de skal ha en vanlig lønnsslipp, for å ha kontroll selv. Den kom ikke. Da er det en ting å gjøre: ta et nytt møte. Vi er stolte over at Grenland Group ikke har hevet seg på noen rettssak mot allmenngjøringsvedtaket, sier Rune Alne, som er konserntillitsvalg i Grenland Group. Nå har vi fått et verktøy som skal sikre ordentlige forhold ved verftene. Derfor er det trist at Er du sikker på at opplysningene stemmer? Ja, så langt jeg kan kontrollere. Men nå har jo en klubbformann jobb som en middels skattefunksjonær. Jeg synes Fellesforbundet bør opprette et organ som hjelper oss med den kontrollen. En kan ikke vente at hver klubb skal klare dette. Vi har jo Arbeidstilsynet? Når så du dem sist? Vi må klare dette selv. Jobber ikke på et postnummer flere bedrifter prøver å finne veier rundt forskriften gjennom å si at folk er inntatt på arbeidsstedet. Dermed må folk selv betale kost og losji av allmenngjort lønn. Etter min mening skal folk jobbe i en bedrift, ikke på et postnummer. Og ha fri bolig og mat. 12 Magasinet 7 10
7 kjappepe Hvem: Hallgeir Skogen, konsernsjef i Grenland Group med 1150 ansatte Hvorfor: Flinkeste gutt i arbeidsgiverklassen? 1. Er et riktig at du satser på fast ansatte framfor innleie? Ja, det gjør vi. For vi har lojale, dyktige og arbeidsomme folk som vi samarbeider godt med. Og vi tenker ikke bare i kostnader pr. time. Mange har gått av seg skoa på det. Du må også tenke hva som er produsert pr. time. 2. Mange ledere hevder at man ikke får tak i folk? Vi satser på at landet klarer å utdanne fagfolk. Men vil ikke folk jobbe med dette, blir det noe annet. Da får produktene til oljeindustrien lages ute. Kan vi ikke, så kan vi ikke. Du kan ikke dyrke vin i Finnmark, heller. 3. De tillitsvalgte sier at du har en grei holdning til allmenngjøringsvedtaket? Allmenngjøring har ikke skapt noen problemer for oss. Skal vi benytte folk fra andre land, får vi gjøre det ordentlig. Det er vår holdning. Jeg mener denne saken er avklart, og har ikke tenkt å bruke krefter på å krangle om dette. 4. Det blir ikke for dyrt, da? Hva er det som koster? Når en rigg som bygges i Kina er to år forsinka, da koster det! Når vi ber et selskap om en pris, kalkulerer de ut fra kostnadene de har. Jeg vet ikke hvordan de gjør det, men vi skal være ryddige, og åpne i forhold til tillitsvalgte. Så går dette greit. 5. Det har ikke alltid gått greit med TMTK, firmaet som dere bruker? Vi har ingen problemer med dem. Har det vært noe, har vi tatt det opp og det har ordnet seg. Men vi kan ikke følge underleverandører ned i senga i deres eget land for å se hvordan de gjør alt. Vi er ikke den siste nazistat, heller. 6. Og hvis det kommer noen med et ekstra billig tilbud? Hvis du er kjent som seriøs, blir du ikke nedrent av disse apekattene. 7. Dere mistet nettopp en kontrakt, blir det vanskelig? Vi har fått mange kontrakter i sommer. Det går bra. Men vi satset på en vedlikeholdskontrakt med Statoil og jeg er forundra over at vi ikke fikk noe. Det ser ut som det er et kriterium for å få oppdrag å ha adresse på Vestlandet. Det skulle LO tatt opp, for bransjen har godt av bred konkurranse. Tekst og foto: Berit Morland berit@lo-media.no Magasinet 7 10 13
FAKTA: Pascal konditori Den franske konditormesteren Pascal Dupuy åpnet sitt første konditori i Oslo i 1995. Har i dag tre restauranter og et utsalg i Bygdøy allé. Ansatte: 52 Driftsinntekter 2008: 41,3 mill. Resultat før skatt: 3,8 mill. 6 av 12 lærlinger har sluttet hos Pascal siden 2006. 26 lærlinger fullførte, 3 strøk og 12 sluttet siden 1995. Pascal betaler ikke lærlingene for overtid. Trekker i lønn ved sykdom Ikke skikket som Det renommerte konditoriet Pascal i Oslo har mistet retten til å utdanne lærlinger. Tekst og foto: Håvard Sæbø has@lomedia.no De siste årene har Utdanningsetaten fått flere klager fra lærlinger som beskriver et elendig arbeidsmiljø. De føler seg trakassert av eieren, Pascal Dupuy. I slutten av juni fikk den franske konditormesteren beskjeden fra Utdanningsetaten: De fant seg ikke lenger i at han ignorerte å rette opp opplærings- og arbeidsforhold ved konditoriet. Pascal ble derfor fratatt retten til å utdanne lærlinger. Det er svært uvanlig å frata en bedrift retten til å ha lærlinger. Lars Juterud, avdelingsdirektør for fagutdanning i Utdanningsetaten i Oslo Utdanningsetaten i Oslo registrerte den første henvendelsen i november 2006. Et likelydende brev samme år fra en annen lærling bekrefter forholdene. Klagen førte til at etaten ba om et møte hos Pascal i februar 2007. Det ble avsatt to timer, men Pascal avbrøt møtet etter bare 10 minutter, ifølge etatens brev til konditormesteren 23. juni i år. I mai 2007 påpekte etaten også at opplæringssystemet i bedriften ikke tilfredstilte kravene i opplæringsloven. I 2008 hevdet Pascal at de hadde innrettet seg etter etatens pålegg. Bedriftens årsrapport og etatens besøk i 2009 avdekket imidlertid at Pascal ikke hadde gjort noe for å rette opp i forholdene som hadde blitt kritisert. SVÆRT SJELDENT: Lars Juterud fra Utdanningsetaten til Oslo kommune kjenner ikke til at etaten tidligere har fratatt en bedrift retten til å utdanne lærlinger. Dette fikk ikke konsekvenser for Pascal før Utdanningsetaten i juni i år mottok nye klager fra flere lærlinger. Her skriver de at de mangler opplæringsplaner og at de ikke jobber sammen med Pascal som står ansvarlig for opplæringen. I tillegg kom det fram at det forekommer trakassering, både verbalt og fysisk. Lærlingene skriver at de blir usikre og redde for å gjøre feil, da de opplever at de straffes for det. Utdanningsetaten inviterte etter dette til et drøftingsmøte, noe Pascal takket nei til. Da valgte Utdanningsetaten å trekke godkjenningen som lærebedrift tilbake. Det er svært uvanlig å frata en bedrift retten til å ha lærlinger, sier avdelingsdirektør for fagutdanning i Utdanningsetaten, Lars Juterud. Han kjenner ikke til at etaten tidligere har gjort dette. Juterud ønsker ikke å kommentere detaljer i Pascalsaken, men sier på generelt grunnlag at Utdanningsetaten stiller krav til at det er et arbeidsmiljø og et faglig miljø i bedriften som fremmer læring. Læreplanen skal følges, og det skal være et fagmiljø som har kompetanse til å gi lærlingene oppfølging, understreker Juterud. Les mer! 14 Magasinet 7 10
Franske faglige ledere kan ikke kommunisere tilfredsstillende med lærlinger på grunn av språkproblemer. Utdanningsetaten i Oslo mener at Pascal Drift AS bryter lover og forskrifter. læremester Her syndes det hos lærebedriftene: Ingen opplæringsplan Ikke tid til å føre opplæringsbok Gratis interessetid ingen overtidsbetaling Overtid blir kompensert time for time eller betales basert på lærlinglønn. Etter tariffavtalen skal det betales lønn for ufaglærte, pluss overtidstillegg beregnet av den.
SØTT PÅ UTSIDEN: Men bak den lekre fasaden er ikke alt like rosenrødt. Under glasuren hos Pascal Konditoriet Pascal selger Oslos lekreste kaker og konfekt. Historien om hvordan søtsakene blir til, er ikke like lekker. Tekst og foto: Håvard Sæbø has@lo-media.no Flere lærlinger har klaget til Utdanningsetaten i Oslo kommune gjennom årene og fortalt om grove brudd på både arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. De følte seg blant annet presset til å jobbe lange dager opptil tre timer ekstra hver dag i lange perioder, uten å få kompensert med overtidsbetaling eller avspasering. Men ifølge lærlingene Magasinet har snakket med, var den største belastningen sjefen sjøl. Konditormester Pascal Dupuy styrer konditoriene med jernhånd, mener de. Hilde Gardborg Vårlid tok svennebrevet som konditor ved Pascal høsten 2009. Da var hun helt utslitt av det psykiske presset. 21-åringen visste aldri hvor hun hadde sjefen. Ble det overhøvling og raseriutbrudd i dag, eller var han i godt humør? Fikk kake i ansiktet En kveld hadde Pascal gått gjennom søpla og funnet en sukkerbunn. Dagen etter samlet han alle, viste fram bunnen og spurte rasende hvem som hadde kastet den. Jeg hadde dagen før spurt konditorsjefen om «tillatelse» til å kaste den, og bekjente at det var jeg som hadde gjort det. Da kastet Pascal sukkerbunnen rett i trynet på meg, og skjelte meg ut foran alle de andre. Konditorsjefen sto rett ved siden av meg, men han turte ikke si noe. Ingen turte å motsi den franske konditormesteren når han var i det humøret. Jeg var naiv. Men hvordan kan du vite hva som skal stå i en kontrakt når du er 17 år og helt fersk i arbeidslivet. Hilde Gardborg Vårlid (21) Etter episoden rømte jeg ned i kjelleren. Jeg brøt helt sammen, og ble bare sittende, skjelvende og gråtende. Dette er det verste noen har gjort mot meg, sier Hilde som forteller sin historie til Magasinet for å advare andre mot Pascal. Hilde Gardborg Vårlid ble glad da hun etter fullført yrkesskole på Åndalsnes fikk muligheten til å prøvejobbe et par uker hos Pascal. Etter et intervju fikk hun tilbud om å bli lærling. Pascal understreket da at han stilte strenge krav til de ansatte, men Hilde var ikke mentalt forberedt på det som møtte henne. Det er psykisk krevende å jobbe for en mann som ham. Jeg ville faktisk foretrukket å jobbe for Gordon Ramsey fra TV-serien Hell s Kitchen. Han forsøkte å sette oss opp mot hverandre ved for eksempel å snakke dritt om andre mens de ikke var tilstede. Til stadighet fikk vi høre at alt er så mye bedre i Frankrike, og at norske konditorer stort sett bare kan lage bløtkake, sier rogalendingen. Lærekontrakten Hilde fikk er mangelfull. Det står ikke hva hun skal ha i lønn, eller hvor mange timer hun skal jobbe i uka. I kontrakten står det imidlertid at standard lærekontrakt fra opplæringskontoret ligger vedlagt. Denne kontrakten har Hilde aldri sett. Jeg var naiv. Men hvordan kan du vite hva som skal stå i en kontrakt når du er 17 år og fersk i arbeidslivet, spør Hilde. Hilde forteller om to år med knallhard disiplin. På morgenmøtet ble arbeidsoppgavene delt ut. Disse var omfattende, så 21-åringen fra Hommersåk utenfor Stavanger nedprioriterte lunsjpausen. Hvis hun ville ta lunsj i 30 minutter, måtte hun ta igjen tiden på slutten av dagen for å bli ferdig. 16 Magasinet 7 10
Det er psykisk krevende å jobbe for en mann som Pascal. Hilde Gardborg Vårlid, tidligere lærling TRAKASSERT: Hilde Gardborg Vårlid opplevde en tøff læretid hos Pascal konditori i Oslo. Det toppet seg da Pascal kastet en kakebunn i ansiktet på henne og skjelte henne ut foran de andre arbeidskollegene. Magasinet 7 10 17
I løpet av læretida på to år hadde jeg full lunsjpause bare noen få dager, sier hun. Hilde fikk etter hvert symptomer på senebetennelse i den ene armen. Hun turte ikke sykmelde seg, for da visste hun at Pascal kom til å bli gretten. Etter to måneder med smerter klarte jeg ikke mer. Betennelsen var så ille at jeg ble sykmeldt i tre uker. Da jeg kom tilbake på jobb, fikk jeg beskjed om å gjøre alle drittjobbene. Jeg måtte skure sluk, mens andre tempererte sjokolade for hånd. Senebetennelsen har gjort at Hilde vil omskolere seg bort fra konditor- bransjen. Endelig ferdig hos Pascal Hilde Gardborg Vårlid er ikke ale- ne om slike opplevelser hos Pascal Dupuy. Magasinet har snakket med flere tidligere ansatte som ikke vå- ger å stå fram med navn. Jeg er glad for at Pascal en- delig har mistet retten til å ha lærlinger, sier én. Den dagen jeg var ferdig der, kunne jeg endelig begynne å leve igjen. Et par måneder ut i læretiden ble det klart at ikke alt var som det burde være ved Pascal. Det fantes ingen opplæringsplan, og lærlingene satt til å gjøre de samme arbeidsoppgavene dag etter dag. Ingen av forespørslene om å få opplæring og varierte arbeidsoppgaver førte fram. Det er begrenset hvor mye du lærer når du står og lager de samme kakebunnene i seks måneder. Pascal var ansvarlig for opplæringen, men konditormesteren brukte ifølge lærlingen bare fem dager på opplæring i løpet av læretida på to år. Hvis jeg regner sammen alle minuttene, hadde jeg kanskje én dag opplæring sammen med Pascal i løpet av det første året, sier en annen. Lange dager På intervjuet var han så blid og grei, lokket med turer til Paris hvor de kunne reise sammen for å se hvordan de laget kaker hjemme i Frankrike. Turer som det senere ikke ble noe av. For så snart lærlingen var på plass, var det viktigste å produsere. Lærlingene forteller at det ikke var uvanlig med tre timers overtid i hektiske perioder. Timer som det ikke ble kompensert for, verken med overtidsbetaling eller avspasering. Pascal kalte det interessetid. De fikk høre at hvis de ville lære noe, måtte de jobbe utover arbeidstida på åtte timer. Konditoriet i Tollbugata var fransk sone, og her var det franske regler som gjaldt, sa Pascal. Avviser kritikken Det er veldig trist at vi ble fratatt retten til å utdanne konditorer. Ikke bare for meg, men for hele konditorbransjen, sier Pascal Dupuy. Tekst: Håvard Sæbø has@lo-media.no Han mener at lærlingene som klaget ham og konditoriet inn for Utdanningsetaten i Oslo har gjort noe dumt. De kan ikke skjønne hva de gjør mot seg selv. Jeg ville gi dem bransjens beste opplæring, fortsetter franskmannen. Pascal sier at det var Utdanningsetaten som fratok ham retten til å være lærebedrift, og at det ikke var han som brøt kontraktene. Han kjenner seg ikke igjen i forholdene som beskrives. Utdanningsetaten hevder at du ikke har fulgt læreplanen. Hva sier du til det? Det er riktig. Men hos meg lærer de mye mer enn om de hadde fulgt læreplanen. Her lærer de å lage et bredt utvalg av franske konditorvarer. Hvis manglende opplæringsbok er grunnen til at lærlingene vil slutte, så får de bare gjøre det. Kritikken har også gått på at lærlingene ikke får nok varierte arbeidsoppgaver? Har du sett varene vi har i konditoriet? Vi har 90 prosent større utvalg enn våre konkurrenter! Bare det tilsier stor variasjon i arbeidet. Dessuten blir ikke lærlingene her satt til for eksempel å skrelle epler hele dagen. Her får de jobbe som en profesjonell fra første dag. Hvor lange arbeidsdager hadde lærlingene? Jeg vil si rundt én time overtid hver dag. Det er selvsagt ikke ønskelig, men de skaper overtid for seg selv ved å prate og tøyse i arbeidstiden. Etter at lærlingene sluttet, er vi fire personer mindre, og nå jobber vi ikke overtid. Er ikke det veldig rart, spør konditormesteren retorisk. Pascal Dupuy sier at det er veldig arbeidskrevende å lage alle produkter helt fra bunnen av, uten bruk av halvfabrikata. Alle aktuelle kandidater må derfor prøvejobbe hos ham i én uke for å kunne se hva arbeidet består i. Mange ser varene i butikken, og tror dette er et sukkerparadis. Da forklarer jeg at de pyntede varene de ser, tar bare er én time av en arbeidsdag. Resten er produksjon. Flere tidligere ansatte sier at de 18 Magasinet 7 10
I januar i år var lærlingene slitne etter en måned med knallhard jobbing. Hele desember hadde alle stått på for å levere nok kaker til jul. Men hos Pascal er det alltid en høytid som skal forberedes. I januar var det på an igjen med å produsere til Valentinesdag og påske. Det ble så ille at lærlingene tok initiativ til et møte om de vanskelige arbeidsforholdene med konstant underbemanning i konditoriet. Et slikt møte hadde de aldri hatt før. Straffet med vask Lærlingene forteller at Pascal først lyttet en stund, men da de kom til at de ville ha kompensert for overtid, ble han rasende. På vei ut døra snudde han seg mot lærlingene og skrek: Det eneste jeg vil, er å lære dere! Er dette takken? Uka etter ble vi alle satt til å vaske ned hele konditoriet tak og vegger, sier en som var på møtet. Etter det mislykkede forsøket på å få orden på forholdene, tok en av lærlingene kontakt med utdanningsetaten. Trakk fra tipsen Lærlinglønna hos Pascal er 8.000 kroner i måneden første året og 12.000 andre. I tillegg kommer tips på rundt 100 kroner i måneden. Gikk en tallerken eller et glass i stykker, ble det trukket fra tipsen. Det samme skjedde dersom noen hadde slått inn feil i kassa. Vi måtte ta disse tapene. Pascal skulle ikke tape noe. Selv mugne jordbær fikk vi ikke lov å kaste. Vi skulle skjære av det råtne og bruke den «friske» delen, sier en. Alle timer ble registrert, men på lønnslippen står det bare tre poster: Bruttolønn, skatt og netto utbetalt. En tidligere ansatt forteller at hun ikke fikk lønn for den mest hektiske dagen i året. Lille julaften jobbet hun fra tidlig morgen til sent på kvelden, men glemte å registrere seg. Til tross for at de andre bekreftet at hun hadde vært der, fikk hun ikke lønn for den dagen. Utdanningsetaten var innom flere ganger og påpekte at lærlingene ikke hadde ført opplæringsbok. Pascal var alltid med på samtalene mellom lærling og utdanningsetat, og lovet bedring. Lærlingene sier at det var vanskelig å si noe om hvordan det egentlig var å jobbe der når Pascal satt i samme rom. Arbeidstilsynet var sist innom for over tre år siden, og ble da vist rundt av en lærling som heller ikke turde å si noe om hvordan arbeidsforholdene var ved et av byens fineste konditorier. Forlik med Pascal i 2006 I 2006 ble det inngått et utenomrettslig forlik med en ansatt som følte seg trakassert av Pascal Dupuy. Etter lengre tids sykmelding fikk den kvinnelige servitøren tilbud om etterlønn hvis hun selv sa opp stillingen. I forliket ble partene enige om at hun ikke fikk uttale seg om saken i media. Lærlingene skaper overtid for seg selv ved å prate og tøyse i arbeidstiden. Pascal Foto: Pascal INGEN SØNDAGSSKOLE: Det er tøft å jobbe for meg, sier Pascal Dupuy. Han ble fratatt retten til å utdanne lærlinger. er blitt syke av arbeidspresset hos deg. Har de for mye å gjøre? Jeg vil ikke si det. De franske proffene er syk kanskje én dag i året, mens én lærling var syk 80 dager i løpet av to år. Kan det bare skyldes jobben? Jeg tror ikke det. Det er generelt altfor lett å være syk i Norge. Mange har klaget over at du har et hissig temperament? Jeg er en veldig krevende person, som sikkert kan oppfattes som sint noen ganger. Men jeg er ikke egentlig sint. Temperamentet skyldes at jeg er redd for at en person kan gjøre en feil med produktet så jeg vil egentlig bare hjelpe. Ifølge tall fra Utdanningsetaten har 6 av 12 lærlinger sluttet hos deg de siste fire årene. Hva er din kommentar til det? Det stemmer ikke! Noen har sluttet fordi de fant ut at dette yrket ikke passet for dem. Men det er totalt 6 lærlinger som har sluttet i løpet av de 14 årene vi har hatt godkjenning. I alt har 27 tatt fagbrevet hos oss. Hvor mange av dem jobber hos deg nå? Bare to. Begge har ledende stillinger. Pascal sier at det beste han vet, er å lære bort til unge folk. Etter at han selv var gjennom en dårlig fagopplæring og måtte lære seg det meste på egenhånd, ser han verdien i en god opplæring. Men jeg synes det er lite givende å bruke så mye tid og ressurser på opplæring når motivasjonen for å lære er så liten. Det er på mange måter bedre nå. Nå er det ingen barneskole her lenger, avslutter han. Les mer! Magasinet 7 10 19
Oppdaget av patruljen Det var Fellesforbundets lærlingpatrulje som på forsommeren tok initiativ til å rydde opp hos Pascal. FIKK FART PÅ SAKEN: Fellesforbundets Torbjørn Ness (t.v.) og Ole Guttorm Brenden hjalp lærlingene i konfl ikten med Pascal. Alle lærlingene har fått nye lærekontrakter andre steder. Vi hadde hørt rykter om at lærlingene var misfornøyde med arbeidsforholdene, men var ikke forberedt på at det var så utstrakt bruk av såkalt interessetid. Lærlingene hadde heller ikke fast veileder eller tid til å føre opplæringsbok, sier Fellesforbundets Torbjørn Ness som var med på patruljen. Mens de intervjuet de tre lærlingene ved konditoriet i Tollbugata i Oslo, dukket plutselig Pascal Dupuy opp og spurte hva som foregikk. Da fikk alle lærlingene det veldig travelt med å komme seg tilbake på kjøkkenet. Organisasjonsarbeider Ole Guttorm Brenden ved forbundets distriktskontor Oslo/Akershus ønsket å rette opp de vanskelige arbeidsforhold for lærlingene, og kontaktet derfor Utdanningsetaten i Oslo for å få dem til å gjøre noe med saken. Utdanningsetaten hadde siden 2006 blitt kontaktet flere ganger av frustrerte lærlinger som fortalte om de klanderverdige arbeidsforholdene ved Pascal, uten at det hadde fått konsekvenser. Nå hadde de skriftlig dokumentasjon og et forbund som presset på, og det ble fortgang i saken. «Interessetid» utbredt Birgit Tandberg sier at det dessverre er slik at mange lærlinger i hotell- og restaurantbransjen blir presset til å jobbe mye gratis. Interessetid kaller bedriftene det. Jo grommere kjøkkenet eller kjøkkensjefen er, desto mer overtid må lærlingene jobbe, sier lederen av Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening. Foreningen har nå laget en oversikt over overtiden til fire av lærlingene, og vil hjelpe dem til å utforme et lønnskrav overfor Pascal for timene de har jobbet uten kompensasjon. Lærlinger som produserer, er råbillig arbeidskraft. Derfor må de i hvert fall få betalt for alle timene de jobber, understreker Tandberg. Hvorfor fikk ikke lærlingene hjelp da de tok kontakt med foreningen i vinter? Det er mange som ringer og ber oss om å rydde opp i vanskelige arbeidsforhold. Ofte er det en mor eller far som kontakter oss. Foreldrene er bekymret fordi barna blir slitne av en aggressiv sjef, eller at de jobber for mye, svarer På skolen lærer de å tolke dikt av Ibsen, men ikke noe om hvilke rettigheter og plikter de har når de begynner å arbeide. Birgit Tandberg, Fellesforbundet Tandberg og forklarer hvorfor det ikke er så lett for foreningen å hjelpe i slike saker: Det er ikke slik at vi bare kan gå inn i en bedrift og foreta oss noe. Vi må be om et møte på vegne av et medlem som jobber der. Mange vil ikke ta den belastningen, og da får vi ikke gjort noe. Det eneste vi da kan gjøre, er å kontakte Arbeidstilsynet. Ukulturen overlever Ifølge Tandberg er «interessetid» på 1-2 timer daglig veldig utbredt i bransjen. Når lærlingene selv blir kjøkkensjefer, forventer de det samme av lærlingene som det ble forventet av dem. Slik overlever ukulturen i bransjen, mener hun. Det er mange unge som ikke er forberedt på det som møter dem i arbeidslivet, påpeker Birgit Tandberg. 20 Magasinet 7 10