Handlingsplan for kalksjøer 2010



Like dokumenter
DN rapport 2010/.. Handlingsplan for kalksjøer. Høringsutkast desember 2009

RAPPORT. DN-rapport Handlingsplan for kalksjøer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

Hurdalssjøen. Vannvegetasjon 2016

Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand

Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand

RAPPORT L.NR Undersøkelse av vannvegetasjonen i Høltjern og Kruggerudtjern

RAPPORT L.NR Handlingsplan for kalksjøer. Utredning av miljøkrav for kransalger og tjønnaks i kalksjøer

Klassifisering av vannvegetasjon

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs

RAPPORT L.NR Handlingsplan for kalksjøer Utredning av miljøkrav for kransalger og arter av tjønnaks i kalksjøer - videreføring

Vedlegg A. Faktaark for viktige kransalger

RAPPORT L.NR Undersøkelse av 10 kalksjøer i Vannområde Hadeland

Handlingsplan for kalksjøer

RAPPORT L.NR Undersøkelse av vannvegetasjonen i kalksjøer i Nordland og Troms, samt problemkartlegging i utvalgte innsjøer

RAPPORT L.NR Undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag 2011

Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper.

Handlingsplan for kalksjøer

Handlingsplan for kalksjøer

Kalksjøer i Harstad og Skånland Naturtypekartlegging av 13 kalksjøer / mulige kalksjøer i Harstad og Skånland kommuner i Troms

Handlingsplan for kalksjøer Inventering av kalksjøer i Asker, Bærum, Oslo, Nedre Eiker og Øvre Eiker, Akershus, Oslo og Buskerud fylker. 2. utgave.

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av:

Handlingsplan for kalksjøer

Handlingsplan for kalksjøer

Handlingsplan for kalksjøer

RAPPORT L.NR Undersøkelse av 7 kalksjøer i Vannområde Nitelva/Leira, (søndre Lunner)

NOTAT Hyttefelt Svea, Lunner kommune Oppdragsgiver: Kjell Kjørven

Handlingsplan for kalksjøer. Inventering av kalksjøer i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, Hedmark fylke. 2. utgave.

Kransalgesjøer på Hadeland 2007

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

RAPPORT L.NR Oppsummering av kunnskap om kalksjølokaliteter som er «utvalgt naturtype»

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Vannvegetasjonen i verneverdige grytehullsjøer på Romerike.

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vasspest (Elodea canadensis) og Smal vasspest (Elodea nuttallii) Jæren 2006

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Handlingsplan for kalksjøer Spiketjern en Chara-sjø på Lauarplatået, Kongsberg

RAPPORT L.NR

Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen,

RAPPORT L.NR Vannvegetasjon i Sjøvågen og Gaustadvågen, Møre og Romsdal

Handlingsplan for kalksjøer Inventering av et utvalg kalksjøer i Nordland, Nord- og Sør- Trøndelag fylker. 2. utgave.

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Handlingsplan for kalksjøer Inventering av kalksjøer i Vestre Toten, Gjøvik og Nordre Land, Oppland fylke. 2. utgave.

P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Handlingsplan for kalksjøer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

O Vasspest (Elodea canadensis) i Østensjøvann. Status 1999

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Overvåking av kransalger i kalksjøer ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Tilstandsundersøkelser i kalksjøer og undersøkelse, problemkartlegging og tiltaksutredning i Nyborgtjern

Handlingsplan for kalksjøer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Handlingsplan for kalksjøer

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Bildet viser fuglefjell med lunde.

Stortingsmelding om naturmangfold

Tiltaksrettet overvåking

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

MILJØVERNAVDELINGEN. Handlingsplan for kalksjøer. Undersøkelser av noen innsjøer i Vestfold fylke med særlig vekt på kransalger.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Vansjø-Hobøl-vassdraget

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

Flaggermusarter i Norge

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Transkript:

Handlingsplan for kalksjøer 2010 Foreløpig versjon

Forord Verden opplever i dag et stadig raskere tap av biologisk mangfold. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold nå er så omfattende at det etter hvert vil undergrave muligheten for en bærekraftig utvikling. I Norge regner man med at over 100 plante- og dyrearter er forsvunnet de siste 150 årene. Under partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfold i Haag i 2002, og på verdenstoppmøtet i Johannesburg samme år, ble det vedtatt et mål om å redusere tapet av biologisk mangfold betydelig innen år 2010. Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen i Kiev i 2003, til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Den norske regjering har sluttet seg til dette målet. I St.meld. nr. 21 (2004-2005), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er dette en av Regjeringens hovedprioriteringer. I meldingen heter det at: Regjeringen vil iverksette tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. En rekke tiltak av mer generell karakter skal gjennomføres, bl.a. styrke kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold og gjennomgang og videreutvikling av lovverk og virkemidler av betydning for bevaring av det biologiske mangfold. For enkelte arter som i dag er truet av utryddelse her i landet, vil likevel ikke slike generelle tiltak alene være tilstrekkelige. For slike arter vil det være nødvendig å gjennomføre særskilte forvaltnings- og bevaringstiltak for å sikre overlevelse på lang sikt. Å utarbeide og gjennomføre handlingsplaner for enkelte arter og naturtyper vil være et slikt ekstraordinært tiltak. På denne bakgrunn har Regjeringen bestemt at det skal lages slike handlingsplaner for et utvalg trua arter og naturtyper i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har fått ansvaret for å utarbeide slike handlingsplaner og Fylkesmannen i Oppland er ansvarlig for utarbeidelsen av handlingsplanen for kalksjøer. Utkast til handlingsplan er skrevet av Marit Mjelde (NIVA), Anders Langangen (Oslo Katedralskole), Torleif Bækken (NIVA) og Ola Hegge (Fylkesmannen i Oppland). Kartene er utarbeidet av Tore Pedersen (Fylkesmannen i Oppland). Ansvarlig saksbehandler hos Fylkesmannen i Oppland er Ola Hegge. Ansvarlig saksbehandler hos Direktoratet for naturforvaltning er Hanne Hegseth. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Artsforvaltningsavdelingen

Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 1.1 Bakgrunn 8 1.2 Handlingsplanens målsetning 8 2. Kalksjøer 9 2.1 Definisjon 9 2.2 Beskrivelse av naturtypen 9 2.3 Utbredelse i Norge 10 2.4 Beskyttelse og vern 13 3. Viktige artsgrupper i naturtypen 17 3.1 Botaniske grupper 17 3.1.1 Kransalger 17 3.1.2 Karplanter 18 3.1.3 Andre grupper 20 3.2 Zoologiske grupper 20 3.3 Fokusarter i kalksjøene 21 4. Ulike typer kalksjøer 22 4.1 Kransalgesjøer (Chara-sjøer) (E0701) 22 4.2 Kalkrike tjønnaks- sjøer (E0702) 24 4.3 Humusrik kalksjø (E0703) (ny) 25 4.4 Vegetasjonsfrie kalksjøer (E0704) (ny) 26 5. Påvirkningsfaktorer 27 5.1 Eutrofiering 27 5.2 Fremmede arter 28 5.3 Tilgroing helofytter 29 5.4 Arealendringer 29 5.5 Klima 29 6. Mål 30 6.1 Hovedmål 30 6.2 Kunnskapshull 30 6.3 Forslag til konkrete mål 30 6.3.1 Kortsiktige mål 30 6.3.2 Langsiktige mål 30 7. Tiltak 31 7.1 Iverksatte tiltak 31 7.2 Prioriterte tiltak (2010 2016) 31 7.2.1 Kartlegging av naturtypen og viktige arter 31 7.2.2 Truede arters miljøkrav 32

7.2.3 Trusselfaktorer og samordning med vanndirektivet 32 7.2.4 Beskyttelse og vern 34 7.2.5 Informasjon 35 7.2.6 Data og datalagring 35 7.3 Framdrift og kostnader 35 8. Litteratur 37

Sammendrag Handlingsplanen omfatter alle innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, samt alle innsjøer med forekomst av følgende arter: kransalgene rødkrans (Chara tomentosa), smaltaggkrans (C. rudis), hårpiggkrans (C. polyacantha), stinkkrans (C. vulgaris), knippebustkrans (C. curta) og gråkrans (C. contraria) og karplantene blanktjønnaks (Potamogeton lucens), sliretjønnaks (Stuckenia vaginata) og vasskrans (Zannichellia palustris). Kalksjøer med forekomst av en eller flere av de ovenfor nevnte arter er foreslått som Utvalgt naturtype etter naturmangfoldlovens 52. Naturtypen kalksjøer er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Flere av disse er svært kalkkrevende og har sin utbredelse sterkt begrenset til slike sjøer. Spesielt er de fleste av Chara-artene sterkt kalkkrevende. I deler av landet ligger mange av kalksjøene i kulturlandskap med stor næringssaltavrenning. Overgjødsling er derfor en hovedtrussel mot mange kalksjøer og artene i disse. Målsetningen med handlingsplanen er å sikre miljøforholdene i norske kalksjøer slik at artsmangfoldet kan ivaretas så nært opp til det naturlige som mulig. Det skal legges en særlig vekt på de kalksjøer som har størst innslag av truede og sårbare arter som er avhengige av naturtypen. For å nå målsetningen vil det i handlingsplanperioden bli lagt vekt på å framskaffe oversikt over forekomster og tilstand for kalksjøer og forekomster av rødlistede arter knyttet til disse, samt å utvikle kunnskap om deres miljøkrav. Følgende kortsiktige mål skal nås i planperioden: - det skal foreligge en god oversikt over naturtypens utbredelse i Norge - det skal foreligge en god oversikt over utbredelsen av viktige arter knyttet til naturtypen - miljøkravene til fokusartene skal være klarlagt og gjort lett tilgjengelig - økologisk tilstand og trusselfaktorer for viktige kalksjøer og bestander av fokusarter i disse skal være identifisert - det skal være foretatt en vurdering av hvilke kalksjøer som er aktuelle for vern etter naturmangfoldloven og arter knyttet til kalksjøer som er aktuelle som prioriterte arter (jf naturmangfoldlovens 23) - det skal være etablert en basisovervåking i et utvalg kalksjøer Handlingsplanens langsiktige målsetning er at denne kunnskapen skal bli lagt til grunn for en løpende forvaltningsplanlegging i henhold til vannforskriften og i henhold til annet lovverk som ivaretar miljøkravene til kalksjøene og truede og sårbare arter knyttet til naturtypen. Handlingsplanen tar også sikte på å bidra til planlegging av konkrete tiltak og i noen grad også til finansieringen av nødvendige tiltak i enkelte lokaliteter. Arbeidet med å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet i kalksjøer vil imidlertid i de fleste tilfeller kreve tiltak innen flere sektorer, og tiltakene vil ofte være både kompliserte og langt mer kostnadskrevende enn hva som kan dekkes innenfor handlingsplanens budsjett. Dette gjør det naturlig at hovedtyngden av de miljøforbedrende tiltak som er nødvendige må utredes, gjennomføres og bekostes av de sektorer som er ansvarlige for påvirkningen gjennom sitt arbeid med gjennomføringen av vanndirektivet. 6

Summary This action plan includes all lakes with a calcium content of at least 20 mg/l, in addition to all lakes with occurrence of the following species: the stonewort species coral stonewort (Chara tomentosa), rugged stonewort (C. rudis), hedgehog stonewort (C. polyacantha), common stonewort (C. vulgaris), lesser bearded stonewort (C. curta) and opposite stonewort (C. contraria), and the vascular plant species shining pondweed (Potamogeton lucens), sheathed pondweed (Stuckenia vaginata) and horned pondweed (Zannichellia palustris). It is proposed to give status of selected habitat types to calcareous lakes with registered occurrence of one, or more, of the above mentioned species, following the Nature Diversity Act 52. The habitat type calcareous lakes, is habitat for a relatively high number of threatened and vulnerable species. Several of these require very calcium-rich water, and the distribution of these species are strictly limited to this type of lakes. Most species of the genus Chara have especially high calcium requirements. In certain parts of the country, several of the calcareous lakes are situated in agricultural areas with extensive discharge of nutrients to the water. Thus, eutrophication is one of the main threats to several calcareous lakes and species which make them their habitat. The goal of the action plan is to secure that environmental conditions in Norwegian calcareous lakes are adequate to maintain the level of species diversity at a level as close to natural as possible. Special attention should be given to those lakes which contain the strongest element of threatened and vulnerable species which depend upon this type of habitat. To reach the goal of the action plan, emphasis will be put on surveying occurrence, and environmental status of calcareous lakes. In addition, surveying the occurrence of red-listed species associated with calcareous lakes, as well as developing knowledge about these species environmental requirements will be an important task. Short-term goals to be reached within the planning period: Procure a satisfactory survey of the distribution of this nature type in Norway Procure a satisfactory survey of the distribution of important species associated with the nature type Determine the environmental requirements of focal species, and make this information accessible Identify the ecological status for, and threats to important calcareous lakes, and focal species within these Evaluate which calcareous lakes are eligible for protection following the Nature Diversity Act, and which species, associated with calcareous lakes are candidates for status as priority species (see Nature Diversity Act 23) Establish basic surveillance of selected calcareous lakes The long-term goal of the action plan is that this knowledge provides a basis for a running management planning following the Water Regulation, and other legal documents relevant to maintaining the environmental requirements of calcareous lakes and vulnerable species associated with this nature type. The action plan also aims to contribute to the planning of concrete relief measures, and, to a certain extent, to contribute to financing of necessary measures in certain localities. However, securing sufficient water quality in calcareous lakes will usually require measures within several management fields, and the measures needed will oftentimes be too complicated and costly to be met within the limits of the budget for this action plan. It follows naturally from this that the bulk of the environmental relief measures needed must be elucidated, paid for and carried through by the sectors responsible for the disturbance, through their work on carrying through the EC water framework directive. 7

1. Innledning 1.1 Bakgrunn Denne handlingsplanen omfatter kalksjøer, med særlig vekt på kransalgesjøene, og er et ledd i arbeidet med å stanse tap av biologisk mangfold. Kalksjøer, særlig kransalgesjøene, er en sjelden naturtype i Norge. De er svært sårbare overfor inngrep og forurensning (særlig tilsig fra jordbruket), og flere lokalitetene er trolig ødelagte og kransalgene er forsvunnet. Bare et fåtall kransalgesjøer er vernet, og oppfølging og skjøtselsplaner mangler. Miljøforbedrende og opprettholdende tiltak i vassdrag står sentralt i de forvaltnings- og tiltaksplaner som utarbeides som ett ledd i gjennomføringen av EUs vannrammedirektiv. Det er derfor naturlig at mye av de tiltak som må gjennomføres for å ivareta kalksjøene samordnes gjennom planleggingen etter vannforskriften. Det er derfor foreslått at handlingsplanperioden for kalksjøer varer fram til og med 2016 som er første år i den første landsdekkende planperioden etter vannforskriften. Den foreliggende handlingsplanen omfatter kalksjøer. Som et ledd i utarbeidelsen av forslaget til forvaltningsplan valgte man også å utarbeide faktaark for de kransalgene som er knyttet til kalksjøer. Det understrekes at også de fleste av de øvrige kransalgene i Norge, både de som lever i kalkfattig ferskvann og i brakkvann, er rødlistede. Når disse ikke er nærmere omtalt i handlingsplanen skyldes det at de ikke er knyttet til naturtypen kalksjøer og ikke at deres behov for beskyttelse er vurdert som mindre viktig. 1.2 Handlingsplanens målsetning Målsetningen med handlingsplanen er å sikre miljøforholdene i norske kalksjøer slik at artsmangfoldet kan ivaretas så nært opp til det naturlige som mulig. Det skal legges en særlig vekt på de kalksjøer som har størst innslag av truede og sårbare arter som er avhengige av naturtypen. 8

2.1 Definisjon 2. Kalksjøer Kalksjøer er kalkrike innsjøer med høyt kalsiuminnhold. Hvor man setter grensa mellom kalkrike og mindre kalkrike innsjøer varierer noe. I denne handlingsplanen har vi inkludert de innsjøene hvor vannmassene har et kalsiuminnhold på mer enn 20 mg Ca/l. Dette er samme grense som er brukt ved typifisering av vannforekomster (jfr. www.vannportalen.no). Frognertjernet i Hedmark er regnet som Norges mest kalkrike innsjø (Økland & Økland 1998), med kalsiuminnhold på 156 mg/l (Løvik m.fl. 2008). Størrelsen på kalksjøene kan variere mye, fra små pytter til store innsjøer. Blant kalksjøene finnes både klare og humusrike innsjøer. De humusrike innsjøene har farge på mer enn 30 mg Pt/l eller total organisk karbon (TOC) over 5 mg/l (se www.vannportalen.no). Disse innsjøene er ofte omgitt av myr og har et svakt dystroft preg. For å ivareta truede arter med særlig sterk tilknytning til kalksjøer, vil handlingsplanen omfatte alle innsjøer med forekomster av noen utvalgte truede og sårbare plantearter som er sterkt knyttet til naturtypen, selv om innsjøenes kalsiuminnhold skulle være i underkant av 20 mg Ca/l. Disse artene er kransalgene rødkrans (Chara tomentosa), smaltaggkrans (C. rudis), hårpiggkrans (C. polyacantha), stinkkrans (C. vulgaris), knippebustkrans (C. curta) og gråkrans (C. contraria) og karplantene blanktjønnaks (Potamogeton lucens), sliretjønnaks (Stuckenia vaginata) og vasskrans (Zannichellia palustris). Kransalgesjøer (Chara-sjøer) er kalkrike innsjøer og tjern som har svært rik vegetasjon av kransalger av slekten Chara og lite andre vannplanter (Almqvist 1929, Langangen 2007). Plantene er ofte kraftig kalkinkrustert. I Natura 2000 inngår kalksjøene i typen 3140 Kalkrike, oligotrofe-mesotrofe innsjøer med kransalger (Fremstad 2002). Blindow og Langangen (1995) beskriver flere overgangsformer mellom innsjøtyper, deriblant de humusrike kransalgesjøene. Denne innsjøtypen er meget sjelden i Norge, og dertil dårlig undersøkt (Langangen 2003). 2.2 Beskrivelse av naturtypen De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. Innsjøene Jarenvatn, Vassjøtjern og Mæna på Hadeland er eksempler på store og middels store kalksjøer. De har innsjøarealer på henholdsvis 1.69, 0.48 og 0.34 km 2, og teoretisk oppholdstid av vannmassene på 6, 20 og 43 mnd (Strøm 1942). Jarenvatn er den klart største kalksjøen på Hadeland, mens de fleste kalksjøene i området er mindre enn 0.2 km 2. Mange av de kalkrike vannforekomstene i Norge er tjern og dammer, som ofte er betydelig påvirket av kalkrikt grunnvann. De hydrologiske forholdene for hver enkelt vannforekomst har betydning for hvor følsom den er for påvirkninger fra menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet, og derved hvordan den bør forvaltes. Det høye kalsiuminnholdet gir disse innsjøene en særegen vannkjemi. De viktigste forhold for det biologiske livet er knyttet til karbonsyklusen i vann. Kalsium finnes som kalsiumkarbonat (CaCO 3 ) i berggrunn og jordsmonn. Når karbondikoksyd, CO 2, løses i vann dannes en svak syre (karbonsyre H 2 CO 3 ). Denne syra løser opp kalsiumkarbonat og danner kalsiumbikarbonat, Ca (HCO 3 ) 2, og det oppstår en likevekt mellom konsentrasjonene av de ulike forbindelsene som deltar i denne kjemiske prosessen. Dersom det skal løses mer kalsium må konsentrasjonen av CO 2 øke, dvs. det må være såkalt aggressivt CO 2 tilstede. Økte tilførsler av CO 2 9

kan komme fra biologisk nedbrytning av organisk materiale (i de dypere vannlagene og på bunnen av innsjøen). Forbruk av CO 2 i fotosyntesen fører til redusert konsentrasjonen av CO 2 i vannet og utfelling av kalsiumkarbonat. I kalkrike innsjøer ses utfellingen som gråhvite partikler på vannplantenes blad og i strandsona. I de mest kalkrike innsjøene vil det i sommerperioden med aktiv fotosyntese og lagdeling av innsjøen foregå en betydelig utfelling av kalsiumkarbonat. Utfelt kalsiumkarbonat-partikler synker nedover i vannsøylen. Særlig på grunne områder dannes det et bunnsediment bestående av disse utfellingene (kalkmergel). På større dyp er konsentrasjonen av aggressivt CO 2 høy pga større nedbrytningsaktivitet. Dette kan igjen løse opp kalkpartiklene, og det er derfor ikke tilsvarende mengder kalkmergel på dypere vann. Utfelling av kalkpartikler medfører en samtidig felling av fosfor, som kalsiumforbindelser eller mer løselig adsorbert til partikler. Fosforkonsentrasjonen i de øvre vannlagene reduseres, men vil løses igjen på dypere vann hvor konsentrasjonen av CO 2 er høyere. Kalkrike innsjøer har derfor naturlig lavere fosforkonsentrasjon i overflaten og høyere konsentrasjon i bunnlagene i forhold til kalkfattige innsjøer med tilsvarende næringsstatus (se f eks. Reinsborg 1952, Mjelde og Bækken 2009). I kalkrike innsjøer reduseres altså fosfor i overflatevannet naturlig ved felling. Det frigjorte fosforet på dypere vann kan komme inn igjen i biologisk sirkulasjon, dels ved en erosjon mellom det produktive, fosforfattige øvre vannlaget og underliggende fosforrike vannlaget i sommersesongen, men først og fremst ved fullsirkulasjon av vannmassene, særlig på våren. Dette kan medføre en kraftig algeoppblomstring om våren. Bunnsubstrat av kalkmergel eller kalkgytje, er ofte svært løst, noe som gir lite feste til vannplanter. Sedimentet er ofte oksygenfattig eller oksygenfritt, noe som skaper problemer for de artene som tar opp oksygen gjennom røttene, f.eks. isoetidene, og for bunnlevende dyr. Det antas at dette er en viktig årsak til at artsantallet i de mest kalkrike innsjøene er lavt. Videre undersøkelser rundt dette er imidlertid påkrevd. I typifiseringen av naturtyper i Norge (NiN) er kalksjøer egen enhet under Innsjø på nivået Landskapsdel. 2.3 Utbredelse i Norge Berggrunnen i Norge er dominert av harde bergarter som avgir lite ioner til vann. De fleste norske innsjøene har derfor generelt lavt innhold av bl.a. kalsium og bikarbonat. En undersøkelse av 1500 norske innsjøer viste et midlere kalsiuminnhold på 1.07 mg Ca/l for hele landet, med høyeste verdier for Østlandet og Nord-Norge (Skjelkvåle m.fl. 1995). Andre nordeuropeiske land har langt høyere innhold av både kalsium, næring og humus. Kalkrike innsjøer er altså vanligere i andre nordeuropeiske land, men lite påvirkete kalksjøer antas i dag å være svært sjeldne i resten av Europa. En sammenstilling av NIVAs kjemidata og berggrunnskart for Norge viser at de mest kalkrike innsjøene (> 40 mg Ca/l) finnes på sedimentære bergarter, særlig kalkstein/skifer/mergelstein, sandstein/- skifer, sandstein og kalkstein/dolomitt. Innsjøer med noe lavere kalsiuminnhold (20-40 mg Ca/l) er vanlige på skifer/sandstein/kalkstein, glimmerskifer/kalksilikatgneis, marmor og dolomitt (se figur 1a). Innenfor de ulike bergartstypene er det imidlertid variasjoner i innsjøenes kalsiuminnhold, sannsynligvis av ulike årsaker. I tillegg vet vi at skjellsandavleiringer og områder med marin leire også gir opphav til kalkrike innsjøer. Foruten Oslo-feltet er det store arealer med kalkrik berggrunn i Nord-Norge og Trøndelag, samt i indre deler av Hedmark og Oppland (figur 1a). De mest kalkrike innsjøene (Ca >40 mg/l) er registrert i Østlandsområdet (først og fremst i Oppland, Oslo-Akershus, Buskerud og Hedmark), men er også vanlige i Nordland og Troms. For øvrig finnes kalksjøer (>20 mg Ca/l) på 10

Figur 1a. Kalkrik berggrunn som gir opphav til kalkrike innsjøer og utbredelsen av slike innsjøer. Vannkjemiske data fra NIVAs databaser. Berggrunnsbetegnelser iht Sigmond m.fl. (1984). 11

Figur 1b. Registrert forekomst av kransalgesjøer i Norge. Basert på data fra Anders Langangen, samt NIVAs vannbotaniske data. 12

Østlandet, i Nord-Norge og Trøndelag, samt Hedmark og Oppland. Kalksjøene i Agder og Rogaland er sannsynligvis i områder med marin leire og skjellsand. Det er viktig å være oppmerksom på at kartet (figur 1a) foreløpig bare er basert på data fra NIVA og derfor kan være ufullstendig i visse regioner. I dette datamaterialet er det f.eks. ikke registrert kalksjøer i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Her er det imidlertid registrert innsjøer med Charaarter (Jordal og Gjul 2004). Kransalgesjøer finnes svært spredt i hele landet (se figur 1b), men best utviklet på kalkstein og kambro-silur-bergarter på Østlandet (Hadeland, Ringerike og Skrim), i Salten-Ofoten (Helgeland, Hattfjelldal, Tjeldsund-Evenes og i Porsanger (Børselv) i Finnmark. Blanding mellom Potamogetonog Chara-sjøer er vanligst i Nord-Norge og i Trøndelag. Store områder med antatt kalkrike innsjøer er ikke undersøkt verken mht. biologi eller vannkjemi. Dette gjelder særlig de nordligste fylkene, men også Trøndelag og deler av Hedmark og Oppland (figur 1a). 2.4 Beskyttelse og vern Vegetasjonstypen kransalge-sjøbunn er ifølge Fremstad og Moen (2001) sterkt truet (EN). Kalksjøer er en sjelden naturtype i Norge og er en av de 11 naturtypene i ferskvann som skal prioriteres med hensyn til biologisk mangfold-kartlegging (DN 2007). Dette er i liten grad gjort (se kap.6). Vern Hensynet til kransalgesjøer har i liten grad vært bakgrunn for vern etter naturvernloven (Thorsen & Teien 2007), men flere kalksjøer inngår i områder som er vernet av andre årsaker, f.eks. våtmark og myr. Totalt 41 kalksjøer inngår helt eller delvis i ulike verneområder (tabell 1, figur 2). Av disse kan 14 regnes som kransalgesjøer (med forekomst av en eller flere store kransalgearter). I tillegg kommer 18 kalksjøer med en eller flere av de små kransalgeartene. Noen av disse vil kunne karakteriseres som kransalgesjøer. Utvalgte naturtyper Etter naturmangfoldlovens 52 kan det fastsettes forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgt naturtype i hele eller deler av landet. Utvelgelse medfører det at det skal tas spesielle hensyn til den i forvaltning og planlegging. Forskriften vil imidlertid ikke inneholde regler som sier noe om hvilke hensyn som skal vektlegges ved behandling av søknader om tillatelser eller ved tildeling av tilskudd. Naturmangfoldlovens 54 og 55 innfører meldeplikt for jord- og skogbrukstiltak i utvalgte naturtyper, og 56 gir bestemmelser om behandling og rapportering av tiltak i utvalgte naturtyper. Reglene i 54-56 berører imidlertid ikke aktiviteter som kan påvirke naturtypen når tiltaket finner sted utenfor selve naturtypen, f.eks. jordbrukstiltak i nedbørfeltet til en innsjø som er blitt utvalgt naturtype. Miljøverndepartementet har i forslag til forskrift omutvalgte naturtyper foreslått at kalksjøer med forekomst av en eller flere av artene rødkrans (Chara tomentosa), smaltaggkrans (C. rudis), hårpiggkrans (C. polyacantha), stinkkrans (C. vulgaris), knippebustkrans (C. curta) og gråkrans (C. contraria), blanktjønnaks (Potamogeton lucens), sliretjønnaks (Stuckenia vaginata) og vasskrans (Zannichellia palustris) skal være utvalgt naturtype. Kjente forekomster av slike kalksjøer framgår av figur 3. 13

Tabell 1. Kalksjøer som inngår helt eller delvis i verneområder (kransalger: 1=små arter, 2=store arter, 3=begge gruppene, se for øvrig ytterligere forklaring i figur 1b). Fylke Innsjø Verneområdenavn Verneform Verneår kransalger AK Dagsjøen Elstad landskapsvernområde 1999 0 AK Danielsetertjern Elstad landskapsvernområde 1999 1 AK Hersjøen Elstad landskapsvernområde 1999 0 AK Mjøntjern Elstad landskapsvernområde 1999 0 AK Nordbytjern Nordbytjern landskapsvernområde 1999 1 AK Spiradammen Løkeneshalvøya landskapsvernområde 2008 1 AK Transjøen Elstad landskapsvernområde 1999 3 AK Vesletjern Elstad landskapsvernområde 1999 0 BU Gullerudtjernet Gullerudtjern naturreservat 2002 3 BU Lille Mysutjernet Mysutjernene naturreservat 1992 3 BU Rosstjern Rosstjern naturreservat 1992 2 BU Store Mysutjernet Mysutjernene naturreservat 1992 3 BU Ultveitvannet Ultvedttjern naturreservat 1986 3 NO Altervatn Altervatn naturreservat 1983 0 NO Kjerkevatnet Kjerkvatnet naturreservat 1997 1 NO Kjerkhaugvatn Nautå naturreservat 1997 1 NO Langvatn Nautå naturreservat 1997 1 NO Lavangsvatnet Kjerkvatnet naturreservat 1997 1 NO Motjørna Børgefjell/Byrkije nasjonalpark 2003 1 NO Nautåvatn Nautå naturreservat 1997 3 NO Skjelstadmela Skjelstad naturreservat 2002 1 NO Sommarvatn Myrvatn naturreservat 1995 1 NO Sommarvatnet Sommervatnet naturreservat 1997 0 NO Storvatn (Dønna) Altervatn naturreservat 1983 1 NO Svanevatnet Nautå naturreservat 1997 3 NO Sveavatnet Kjellerhaugvatnet naturreservat 1997 1 NT Kaldvatnet Kaldvassmyra naturreservat 1984 2 OP Hovstjernet Hovstjern naturreservat 1990 0 OP Jarenvatn Jarenvatnet naturreservat 1990 1 OS Blankvann Karussputten naturreservat 1995 1 RO Smokkevatn Smokkevatnet naturreservat 1996 0 RO Stokkelandsvatn Stokkalandsvatnet dyrefredningsområde 1996 1 RO Søylandsvatn Søylandsvatnet naturreservat 1996 0 TE Tjern Langøya Langøya landskapsvernområde 2006 1 TE Øvre dam Brevik Dammane landskapsvernområde 1990 1 TR Tennevatnet Brannmyra naturreservat 1983 1 TR Tennvatnet Tennvatn naturreservat 1995 3 VE Kinnhalvøya Kinnhalvøya naturreservat 2006 2 VE Mostranda Moutmarka naturreservat 2006 3 ØS Akerøytjernet Ytre Hvaler nasjonalpark 2009 3 ØS Asmaløy Ytre Hvaler nasjonalpark 2009 3 14

Figur 2. Oversikt over kalksjøer som er vernet eller som inngår i større verneområder. 15

Figur 3. Oversikt over kalksjøer som har artsforekomster som medfører at de vil bli utvalgt naturtype etter miljøverdepartementets forslag til forskrift om utvalgte naturtyper. 16

3. Viktige artsgrupper i naturtypen 3.1 Botaniske grupper 3.1.1 Kransalger Kransalgene er en relativt homogen gruppe alger som er festet til sedimentet med lange trådformete utvekster. I nyere litteratur er kransalgene regnet som egen orden (Charales) under grønnalgene. Ordenen inneholder bare en familie (Characeae), som i Norge har fire slekter (Langangen 2007). Kransalgene finnes både i ferskvann og brakkvann. I ferskvann er kransalgene representert ved tre slekter; Nitella, Tolypella og Chara. Nitella- og de fleste Tolypella-artene, samt noen få Chara-arter, forekommer først og fremst i lite kalkrike innsjøer eller brakkvann. De fleste Chara-artene, samt Tolypella canadensis er knyttet til kalkrike innsjøer. Plantene er ofte sterkt innsatt med kalk og derfor gråhvite. Det er ofte bare de ferskeste skuddene som er grønne, eller der lokalitetene har noe lavere kalkinnhold. Totalt 14 arter av kransalger er registrert i de norske kalksjøene og de aller fleste av disse er rødlistearter (se tabell 2). Ingen av kransalgene var oppført på IUCN sin globale rødliste 2006 eller andre internasjonale lister, heller ikke fredet i Norge etter Naturvernloven (DN 2006). Flere av artene (Chara aculeolata, C. polyacantha, C. rudis, C. strigosa og Tolypella canadensis) er imidlertid inkludert i den svenske rødlista (www.artdatabanken.se). Tabell 2. Kransalger i norske kalkrike innsjøer. Rødlistestatus (Kålås m.fl. 2010): CR=kritisk truet, EN=sterkt truet, VU=sårbar og NT=nær truet (Langangen, A. & Mjelde, M. 2010). kortnavn Latinske navn Autor Norske navn RL2010 CHAR INT Chara aculeolata (Chara intermedia) Kütz. Piggkrans NT CHAR ASP Chara aspera Deth. ex Willd. Bustkrans NT CHAR CON Chara contraria A. Br. ex Kütz. Gråkrans VU CHAR VIR Chara virgata (C. delicatula) Ag. Skjørkrans - CHAR GLO Chara globularis Thuill. Vanlig kransalge - CHAR HIS Chara hispida L. Bredtaggkrans NT CHAR POL Chara polyacantha A. Br. Hårpiggkrans EN CHAR RUD Chara rudis A.Br. ex Leonh. Smaltaggkrans EN CHAR STR Chara strigosa A. Br. Stivkrans NT CHAR TOM Chara tomentosa L. Rødkrans CR CHAR VUL Chara vulgaris L. Stinkkrans EN CHAR CUR Chara curta Nolte ex Kütz. Knippebustkrans CR TOLY CAN Tolypella canadensis Sawa Polaraglattkrans NT Andre rødlistede kransalger (som ikke er knytta til kalksjøer): C. baltica, C. braunii, Lamprothamnium papulosum, Nitella batrachosperma, N. flexilis, N. gracilis, N. mucronata, N. wahlbergiana, N. translucens, T. nidifica og T. normaniana. Chara-artene deles ofte inn i store arter (med ekstra bred stengel, > 1 mm) og små arter (med tynn stengel, ca. 0.5 mm). De store artene; C. tomentosa, C. hispida, C. rudis, C. polyacantha og C. aculeolata, forekommer først og fremst på noe dypere vann. Disse artene antas å være særlig utsatt for forverret vannkvalitet med dårligere lysforhold. De små artene, C. contraria, C. vulgaris, C. aspera og C. globularis, C. virgata og C. strigosa finnes på grunt vann. Av de små artene er C. contraria og C. aspera ofte sterkt kalkinnsatt, mens de øvrige oftest er grønne (Langangen 2003). Flere av artene, bl.a. de storvokste C. tomentosa, C. aculeolata, C. rudis og C. polyacantha, men også C. contraria, ser ut til å ha sin største forekomst i svært kalkrike innsjøer (> 40 mg Ca/l), de to førstnevnte utelukkende i slike innsjøer (figur 4). De storvokste Chara hispida, sammen med de små artene 17

C. aspera, C. vulgaris, C. strigosa, C. virgata og C. globularis, har størst forekomst i noe mindre kalkrike innsjøer. Chara globularis er den vanligste av Chara-artene og er registrert forskjellige innsjøtyper, også i mer kalkfattige innsjøer, ned til 3-4 mg Ca/l. Tolypella canadensis er bare funnet i Nord-Norge, i innsjøer med noe lavere kalsiuminnhold. De fleste av disse lokalitetene må imidlertid regnes som klare kalksjøer (Langangen, pers.obs.). kalsium (mg Ca/l) 90 80 70 60 50 40 30 10pers 25pers 50pers 75pers 90pers 20 10 0 CHAR TOM CHAR INT CHAR CUR CHAR RUD CHAR CON CHAR POL CHAR ASP CHAR HIS CHAR VUL CHAR STR CHAR VIR CHAR GLO NITE FLE TOLY CAN NITE CON NITE OPA NITE MUC CHAR BRA Figur 4. Norske kransalger i forhold til kalsiuminnholdet i vann Kortnavn se tabell 2. Basert på data fra Anders Langangen og Marit Mjelde, NIVA. Enkelte lokaliteter/kransalger ikke er inkludert på grunn av manglende vannkjemiske data. For flere av kransalgene råder det en viss uenighet om hvilke morfologiske kriterier som skal benyttes ved artsavgrensningen, eventuelt vurdering av underarter. Dessuten kan avgrensningen basert på morfologiske karaktertrekk for enkelte nærstående arter være vanskelig. Her vil det være behov for genetiske analyser. Tilsvarende foreslås i Handlingsplanene for truete kransalger i Sverige (Blindow 2009). Her foreslår man dessuten et samarbeid med universitetet i Rostock i Tyskland, som har bygd opp et laboratorium for genetisk undersøkelse av kransalger. I Norge er det ved NIVA nylig igangsatt en genetisk undersøkelse av kransalgene, først og fremst de nærstående artene Chara rudis og C. hispida (S. Schneider, pers.medd.). 3.1.2 Karplanter Makrofytter (høyere planter) er planter som har sitt normale habitat i vann. De deles ofte inn i helofytter ( sivvegetasjon ) og ekte vannplanter. De ekte vannplantene (karplanter og noen få karsporeplanter) vokser helt neddykket eller har blader flytende på vannoverflata og kan deles inn i 4 livsformgrupper: isoetider (kortskuddsplanter), elodeider (langskuddsplanter), nymphaeider (flytebladsplanter) og lemnider (frittflytende planter). I norske ferskvannslokaliteter er det totalt registrert ca 100 karplanter (inkl. viktige hybrider) (Mjelde m.fl. 2000). Karplantene er en viktig gruppe i kalksjøene og kan i enkelte lokaliteter eller regioner ha vel så store forekomster som kransalgene. Totalt 5 av artene som er sterkest knyttet til kalkrike innsjøer er rødlistede; Potamogeton lucens, P. friesii, Zannichellia palustris, Stuckenia vaginata og P. rutilus (se tabell 3). Fire av de øvrige artene, som er registrert i en eller flere kalksjøer, er rødlistede. 18

Tabell 3. Rødlistede karplanter i norske kalkrike innsjøer. Rødlistestatus (Kålås m.fl. 2010 CR=kritisk truet, EN=sterkt truet, VU=sårbar og NT=nær truet. kortnavn Latinske navn Autor Norske navn RL2010 POTA LUC Potamogeton lucens L. blanktjønnaks VU POTA FRI Potamogeton friesii Rupr. broddtjønnaks NT ZANN PAL Zannichellia palustris L. vasskrans EN POTA VAG Stuckenia vaginata (Potamogeton vaginatus) (Turcz.) Holub sliretjønnaks VU POTA RUT Potamogeton rutilus Wolfg. stivtjønnaks NT CALL HER Callitriche hermaphroditica L. høstvasshår VU LEMN TRI Lemna trisulca L. korsandemat NT POTA PUS Potamogeton pusillus L. granntjønnaks EN POTA PEC Stuckenia pectinata (Potamogeton pectinatus) (L.) Börner busttjønnaks NT Enkelte arter ser bare ut til å forekomme i kalkrike innsjøer (se figur 5). Dette gjelder først og fremst blanktjønnaks (Potamogeton lucens), som bare er registrert i innsjøer med kalsium > 30 mg Ca/l. Også broddtjønnaks (Potamogeton friesii), akstusenblad (Myriophyllum spicatum), trådtjønnaks (Stuckenia filiformis), vasskrans (Zannichellia palustris) og sliretjønnaks (Stuckenia vaginata) ser ut til å være sterkt knyttet til kalkrike innsjøer. kalsium mg Ca/l 80 70 60 50 40 30 20 10 0 POTA LUC POTA FRI MYRI SPI POTA FIL CERA DEM ZANN PAL POTA PEC POTA VAG POTA PRA MYRI SIB POTA RUT LEMN MIN POTAxZIZ CALL HER HIPP VUL RANU AQU POTA GRA RANU CON ELOD CAN POTA CRI LEMN TRI POTA PUS POTA NAT Figur 5. Fordeling av vannplanter i forhold til kalsiuminnholdet i vann (bare inkludert de artene som har en eller flere forekomster i kalksjøer). Basert på data fra Marit Mjelde, NIVA. Vannplanter benytter ulike karbonkilder; vann, luft og sediment, og har ulike opptaksmekanismer og tilpasninger (Madsen & Sand-Jensen 1991, Brouwer et al. 2002). Artenes tilpasning til ulike karbonkilder er en viktig styrende faktor for hvilke arter som finnes i kalksjøene. De fleste undervannsplantene som lever i kalkrike innsjøer benytter HCO 3 som karbonkilde. Kransalgene og brorparten av langskuddsplantene bruker HCO 3 som karbonkilde, og er derfor vanligst i kalkrike innsjøer. Flytebladsplantene og frittflytende planter som bruker CO 2 fra lufta kan også forekomme i kalksjøer. De store flerårige kortskuddsartene, f eks. Isoetes lacustris, og noen langskuddsplanter, f.eks. Utricularia ochroleuca, bruker CO 2, fra hhv sediment og vann. I kalksjøer hvor mesteparten av karbonet foreligger som HCO 3 (se tidligere), og CO 2 innholdet i sedimentet er svært lavt (sedimentert CaCO 3 - kalkmergel), vil disse ha problemer. Dette er derfor arter som vi sjelden finner i kalksjøer. Utnyttelse av HCO 3 - istedenfor CO 2 fører til frigivelse av OH - ioner fra cellene, og dannelse av kalsiumkarbonat (CaCO 3 ). Kalkutfellling på bladene kan være problematisk og krever muligens tjukke og sterke stengler. Dette kan være årsaken til at det bare er et fåtall karplanter som kan leve i de mest kalkrike innsjøene (se figur 6). POTA OBT POTA PER POTA ALP PERS AMP NYMP ALB NUPH LUT SPAR EME CALL COP SPIR POL POTA BER UTRI VUL 19

Substratet i de kalkrike innsjøene er dessuten dominert av løs kalkmergel eller kalkgytje, som er uegnet for de fleste karplanter (Mjelde 1997). Videre kan kalsiumkarbonat i vannet felle eller binde fosfor slik at dette blir utilgjengelig for plantene (Forsberg 1965). 25 20 antall arter 15 10 5 0 0 20 40 60 80 kalsium (mg Ca/l) 100 Figur 6. Nedgang i antall karplanter med økende kalsium-innhold. Grå farge: karplanter. Gul farge: kransalger. Basert på data fra Marit Mjelde, NIVA. Store innsjøer med artsantall > 30 er ikke inkludert. 3.1.3 Andre grupper Blågrønnalger som danner skorper på bunnen og grønnalger av gruppen Zygnematales (Spirogyra m.fl.) er ikke uvanlige i kalksjøer. Disse gruppene er imidlertid lite undersøkt i kalksjøer. Det samme gjelder vannmoser. Vannmosene er i enkelte sjøer dominerende. De kan ha speseille miljøkrav. 3.2 Zoologiske grupper I det særegne miljøet i kalksjøer vil en kunne forvente et særegent dyreliv, men dyrelivet i kalksjøer er lite undersøkt. Det er imidlertid foretatt regionale og nasjonale registreringer av enkelte dyregrupper (f.eks. Dolmen m.fl. 1991, Økland & Økland 1996, 2006, Walseng m.fl. 2002, 2004). Her inngår også kalkrike innsjøer, f.eks. ved kartlegging av biologisk mangfold i innsjøer i Oslo og Akershus (Brandrud 2002). I dette området er sneglefaunaen godt kartlagt gjennom arbeidene til Økland (Økland 1990). Det ble allikevel påpekt at de fleste av disse innsjøene var mangelfullt undersøkt med hensyn på zoologi (Brandrud 2002). Så vidt vi kjenner til har man ikke undersøkt hvilken betydning vannvegetasjonen i kalksjøene, og da særlig kransalgene, har på mangfold og produksjon av invertebratfaunaen. Videre er det heller ikke kjent om en reduksjon av kransalgebestandene medfører tap av mangfold blant invertebratfaunaen. En undersøkelse i Østersjøen (brakkvann) viste at det foregikk beiting på enkelte arter av kransalger (Kotta et. al. 2004). Det viktigste beitedyret var en brakkvannstype av marflo (Gammarus oceanicus). I norske kalksjøer er marflo (Gammarus lacustris) en vanlig art (Økland & Økland 2007). En svensk undersøkelse i den kalkrike innsjøen Krankesjøen (Hargeby et al.1994) viste at både biomasse og mangfold av invertebrater økte med økt plantebiomasse, og den klart største biomassen av invertebrater ble funnet i tette bestander av kransalger. Vanlige dyregrupper i ferskvann er svamper (Porifera), fåbørstemark (Oligochaeta), igler (Hirudinea), snegler (Gastropoda), muslinger (Bivalvia), krepsdyr (Crustacea), samt en lang rekke 20

typer av insekter. En regner med at insektene utgjør over halvparten av artsmangfoldet i ferskvann. Mange av insektene har larve- og nymfestadiene i vann, mens de voksne lever på land. Det er imidlertid mange arter der også de voksne har tilhold i vann. Mange arter av vannlevende invertebrater, både bunnlevende og planktoniske, har store krav til kalsiumkonsentrasjon. Noen av dyregruppene trenger kalsium for bygging og vedlikehold av et ytre skall, f.eks. snegler og muslinger, men også insekter og krepsdyr har kalsium i sitt ytre skall. Det synes å være stor variasjon i det optimale kalsiumnivået for ulike arter. Noen arter er sågar kalsiumskyende og kan ikke overleve i kalkrike vannforekomster, og ved meget høye konsentrasjoner synes flere arter å forsvinne. Det er begrenset kunnskap om hvilke arter som er knyttet til kalkrike innsjøer. Økland har studert utbredelsen av flere vannlevende dyregrupper, bl.a. svamper, krepsdyr, muslinger og snegler (Økland 1990), deriblant i kalkrike innsjøer. Undersøkelsene viste at mange arter foretrekker høyt kalsiuminnhold, ikke minst gjelder det enkelte sneglearter. Rødlistede sneglearter synes å være knyttet til innsjøer med mye kalk, men her er materialet lite. I Sørøst-Norge er det registrert ca 25 sneglearter i ferskvann (Økland 1990), inkludert rødlistearter, og Oslo-Akershus regnes som et kjerneområde for flere kalkkrevende, sørøstlige arter. Høy diversitet i sneglefaunaen synes å være korrelert med høy kalsiumkonsentrasjon. Mangfoldet av ferskvannsmuslinger synes å følge mangfoldet av snegler (Økland 1990). I enkelte kalkrike innsjøer er det foretatt undersøkelser på krepsdyr, bl.a. kalksjøer på Hadeland (Walseng m.fl. 2002) og kalksjøer i Brønnøysund (Walseng & Often 2004). Ifølge Walseng m.fl. (2002) er imidlertid kalksjøene på landsbasis dårlig kartlagt med hensyn på krepsdyr. Blant insektene i vann synes det å være meget begrenset kunnskap om hva som er typisk for kalksjøene. Normalt ville en her finne arter fra en lang rekke vanlige grupper som øyenstikkere, døgnfluer, vårfluer, biller, tovinger og nebbmunner. Sneglefluen er en gruppe blant tovingene, som antageligvis favoriseres i kalksjøer. Disse fluene har larver som lever av snegl eller muslinger (Greve m. fl. 2008). Seks ferskvannssnegler er på rødlista for 2010 (Kålås m.fl. 2010). Tre av disse; glatt skivesnegl (Gyraulus laevis) (VU), rund skivesnegl (Planorbis planorbis) (DD) og glinsende skivesnegl (Segmentina nitida) (EN) er knyttet til meget kalkrike innsjøer (Økland 1990). For øvrig har vi liten kunnskap om truete dyrearter knyttet til kalksjøer. 3.3 Fokusarter i kalksjøene På bakgrunn av vurderingene i den norske rødlista og en vurdering av artenes avhengighet av kalksjøer har vi foreslått noen arter som det skal rettes et særlig fokus på i arbeidet med handlingsplanen. For de botaniske gruppene foreslår vi følgende fokusarter: kransalgene Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta) og Gråkrans (C. contraria) og karplantene Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata) og vasskrans (Zannichellia palustris). For de zoologiske gruppene vil prioriteringen være svært foreløpig og bare inkludere snegler; Glatt skvesnegl (Gyraulus laevis), rund skivesnegl (Planorbis planorbis) og glinsende skivesnegl (Segmentina nitida). 21