GEF1100 Klimavariabilitet

Like dokumenter
GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

UNIVERSITETET I OSLO

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

GEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

IPCC, From emissions to climate change

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

UNIVERSITETET I OSLO

GEF1100 Oppsummering kapittel 6, 7 og 8

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste årene

Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klimautfordringen globalt og lokalt

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer

UNIVERSITETET I OSLO

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

Hvor står vi hvor går vi?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

Vestlandsregnet - blir det våtere enn før?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Arktiske værfenomener

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

Om ENSO og utviklingen i global OHC ( Ocean Heat Content ) (Skrevet av Okular )

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Langtidsprognoser av nedbør og andre værparametre for kraftverksformål

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Regionale vannstandsendringer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser


Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Økosystemet i Barentshavet

KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Variasjoner i været fra år til år

En trinnvis visuell beskrivelse av den globale OHC-utviklingen fra 1969 til 2012

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Forecasting sea surface temperatures. for the Norwegian Sea. some years ahead. Nansen Environmental and Remote Sensing Center

Meteorologi for PPL-A

NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim.

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

Ukesoppgaver GEF1100

Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Oppgaver i GEOF100, høst 2014

Repetisjonsoppgaver GEF1100

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Repetisjonsoppgaver GEF1100

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Klimaendringer i polare områder

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Klimaendringene naturlige og/eller menneskeskapte

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Hva står vi overfor?

Tidspunkt for våroppblomstring

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Havsirkulasjonen - Golfstrømmen

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

Prognoser for tilsig til vannkraft basert på neurale nettverk

NORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge

Vær og temperatur. Nivå 2.

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017

Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner rundt sesongmidlet klima (f.eks. en veldig varm Januar) interannual climate variability: Årlige variasjoner fra årsmidlet eller sesongmidlet klima (f.eks. en veldig kald vinter sammenlignet med tidligere vintre) decadal, century-scale climate variability: langtids variasjoner over tiår eller århundrer (f.eks. det 1600-tallet var et riktig så kaldt århundre)

Vær og Klimavariabilitet Figure: Marshall and Plumb

Vær og Klimavariabilitet Havet har mye større varmekapasitet sammenliknet med atmosfæren og kontinentene. Figure: Marshall and Plumb

Vær og Klimavariabilitet Figure: Marshall and Plumb

Vær og Klimavariabilitet Havet har mye større varmekapasitet sammenliknet med atmosfæren og kontinentene. Et 100 m dypt hav (slab ocean) har ca. 40 ganger så stor varmekapasitet som atmosfæren Et 5000 m dypt hav har ca. 2000 ganger så stor varmekapasitet som atmosfæren

Vær og Klimavariabilitet Termal tilpasnings-tid (adjustment time) er også veldig ulik i havet og i atmosfæren Atmosfæren har en termal adjustment time på ca. en måned Blandingslaget i havet, 100 m dypt, har en termal adjustment time på ca. 1 år Dyphavet, 5000 m dypt, har en termal adjustment time på 1000 5000 år

: Spatially and temporally large-scale anomalies that influence the variability of the atmospheric circulation Figure: UCAR

The Arctic Oscillation (AO): karakterisert av storskala vind som sirkulerer rundt Arktis mot klokka ved 55 N. Når AO-indeksen er stor og positiv, er vinden sterk og hindrer den kalde pol luften i Arktis å blåse sørover. Når AO-indexen er negativ, er vinden svak og kald luft kan blåse sørover. Dette gir ofte økt lavtrykkaktivitet ved midlere bredder. Figure: https://www.ncdc.noaa.gov/teleconnections/

The Arctic Oscillation (AO): Figure: https://www.ncdc.noaa.gov/teleconnections/

The North Atlantic Oscillation (NAO): karakterisert av trykkforskjellen mellom Subtropical High (Azorene) og Subpolar Low (Island). Positive verdier for lavere-enn-normalt trykk og geopotensiell høyde i Nord-Atlanteren og høyere-enn-normalt trykk og geopotensiell høyde over Sentral Nord-Amerika, øst USA og vest Europa. Gir store innvirkninger på beliggenheten og inntensiteten på jetstrømmen og lavtrykksbanene. Figure: https://www.ncdc.noaa.gov/teleconnections/

The North Atlantic Oscillation (NAO): Figure: Wallace and Hobbs (2015)

The Pacific Decadal Oscillation (PDO): ofte beskrevet El Niño liknende variablilitet i Stillehavet, men som varer over lang tid. Karakterisert av positive verdier når det er kalde havoverflatetemperaturer (SST) over Nord-Stillehavet og varme SST langs kysten og bakketrykket er lavere enn normalt over Nord-Stillehavet. Figure: https://www.ncdc.noaa.gov/teleconnections/

The Pacific Decadal Oscillation (PDO): Figure: TheBrowningNewsletter

The Pacific North American (PNA) pattern: lav-frekvens variabilitet i ekstra-tropene i Nordlige Hemisfære (NH). Denne variabiliteten er tilstede i hele året, bortsett fra Juni og Juli. PNA mønsteret er karakterisert av et fire-pols mønster av 500hPa høydeanomalier (se neste slide). Figure: https://www.ncdc.noaa.gov/teleconnections/

The Pacific North American (PNA) pattern: Figure: http://climate.ncsu.edu

El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og trykket i atmosfæren over (Southern Oscillation) over Stillehavet, nær ekvator. Figure: https://www.ncdc.noaa.gov/teleconnections/

El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Figure: http://www..srh.noaa.gov