ROGALAND BEST PÅ KLAMYDIA

foto eirik dankel Utgave 12 15. - 28. september 2009 smis@smis.no ROGALAND BET PÅ KLAMYDIA Rogalendinger kåres herved til uoffisielle mestere i kondombruk. Det vil tudentsamskipnaden i tavanger ha sin del av æren for. ide 8 Kan nå millionpublikum: ide 32 Håndballrivaler om pengestrid: ide 19 Frykter depositumregning: ide 4-5 TIP O! smis@smis.no tlf: 474 19 999 Også gebyrfri på transaksjoner i utlandet! Vi har nullet ut gebyrer og fjernet årsprisen! e våre betingelser på www.sr-bank.no/alltid eller kontakt oss på 02002 for å bli kunde hos oss du også. Bank. Forsikring. Og deg.

2 nyheter mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad M. Ali nettredaktør Eirik Dankel Pass deg, mobbarane kjem! «Og, og skoa dine matcha ikkje kjolen», braste nordlandsjenta Lene ortevik i Paradise Hotel ut mot den skye bergensarjenta Malene, medan ho fekta vilt med armane. Fordi Lene ikkje likte trynet til Malene, var det plutseleg hennar plikt å nekte jenta tilgang til det søte liv. På same måte som Lene ortevik, serverar iv Jensen den same kalde og syltynne mobbinga på ein ikkje så mykje mindre kald og syltynn måte. Med ein blodtørstig formann i spissen, tronar Frp slagmarka, med dårlege løfter i eine handa, og den trufaste ryggsekken full av nye måtar å mobbe dei svake, hengjande bak seg. iv Jensen kokte opp ein plan for å få sett Mullah Krekar i forvaring på mindre enn 100 dagar. Om det var ein konsekvens eller ikkje, kom det i denne perioden fram kreative ord og uttrykk til å skape framandfrykt, som snik-islamisering og burka-nei. jølve Frp har heile tida nytta slike smarte knep, for å få med seg fleire tilhengjarar før valets time er over. Når finansminister Kristin Halvorsen sov i timen, og ikkje sikra verken Finansdepartementet eller Norges Bank domenenamnet, er det Frp som eig det. Vi kjem ikkje til å selje det, forklarte stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter til NTB, for eit par veker sidan, då Frp kjøpte domenenamnet til å leggje ut opplysningar om deira syn på korleis fondet skal nyttast. Eller rettare sagt for å få endå ein sjanse til å rope: «Ædda bædda bluse, Kristin går utan truse.» kommentar «Vil ha slutt på Frp-mobbing», var oppslaget til NRK for eit par år sidan. Då var det ein annan Frp-politkar som var ute i elden, nemleg Kjell Jensen. Han ville understreka sin verdikonservatisme med å sjå forbod mot bare magar på ungdomsskulen. Det er så mange halvfleskete jenter som ikkje er fine å sjå på, var hans grunngjeving samtidig som Frp lova betre tiltak i skulen og slutt på mobbing. topp ein halv, om ikkje dette i seg sjølv er rein mobbing, så veit ikkje eg. Men det er sjølvsagt ikkje nok med berre mi meining. Resultatet etter eit kjapt søk på «Frp+mobbing» på Google gir heile 33 800 treff. Det talar nok for alle. Mobbing er ikkje lengre eit problem som kun finn stad i klasserommet og på jobben. Også i det offentlege og i det politiske, har det vorte eit vaksande faktum. Men som den einaste synlege, er kanskje løysinga for å bli kvitt mobbinga på alle plan: Å slå tilbake med same mynt. lik som Jonas Gahr tøre, då han møtte Frp sin fyrstekandidat frå Rogaland, til debatt om utanrikspolitikk ved Universitetet i tavanger. Nokon vil kalle det mobbing, andre latterleggjering. Eg vel å kalle det ein liten revansj. Likevel er det ein ting me kan skilta med, om Frp vinn valet. Det beste døme på korleis ein kan mobbe seg til makt. tekst Maria Gilje Torheim, maria.gilje.torheim@smis.no illustrasjon Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Eirik Dankel Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Endre tangeby journalister Maria Gilje Torheim, iri veinsdotter Baastø, Endre tangeby, Torgeir Jorem, Anita Haugland, Trine Højmark, Pål Karstensen, Andrea Kluge, Lars André Dahl, Geir øndeland, Øyvind Askeland, Oscar Haus, Hilde Lorentsen, Morten Hagen Tveit, Petter Egge, Vidar Eidhammer, Celine Christine Normann, igbjørn Bowitz Ohma, Margrethe Aas Johnsen, Kristoffer Møllevik, Kjetil Kopren Ullebø, Magnus etså og Eirik Dankel fotografer Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, Anita Haugland, Kristoffer Møllevik, Kristoffer Bakkejord, Roy Kenneth ydnes Jacobsen, Geir øndeland, Mohammed F. Basefer, Nada Bojic og Celine Christine Normann Glem ikke studentene! mi er ikke i posisjon til å kreve noen ting som helst av landets nye regjering, men gjør det likevel: Glem ikke studentene! At vi ikke var på dagsorden i valgkampen, kan bøtes på med å bygge minst 1000 nye studentboliger årlig et krav Rødt, V, Ap, Venstre og Krf allerede har stilt seg bak. «Politikk er kampen om fordelingen av goder og byrder i samfunnet». Ungdomsskolelæreren sa ingenting om selve fordelingen eller utpekingen av kampens vinnere eller tapere. Modi Amitkumar, andreårsstudent ved Universitetet i tavanger (Ui), er en slik taper. Uten stemmerett ved stortingsvalget, og nesten uten penger, sitter han i saksa. måbarnsfaren fra India ville trolig stemt i disfavør av regjeringskonstellasjonen som har tillatt fremveksten av et boligmarked som skaper tapere. tudentsamskipnaden i tavanger (i) har tilsynelatende fulgt regelboken. De jobber hver dag for å skaffe studenter tak over hodet. Det hjelper imidlertid ikke Amitkumar, som må konstatere at han ikke får ta del i det private boligmarkedet eller det studentbolig-fellesskapet som i Bolig er. For med 5000 kroner måneden å kjøpe husly til familien sin, er Ui-studenten et håpløst tilfelle i én av mange saker som studenter kan følge med interesse i neste stortingsperiode. tudiefinansiering er annen. Rødt sitt ønske om 12 måneders studiefinansiering er foreløpig en urealistisk drøm. Men det er likevel gledelig at samtlige partier, bortsett fra Frp, har ytret at de akter å jobbe for 11 måneders studiefinansiering. Til gjengjeld vil Frp belønne studenter som klarer å gjennomføre studiet på kortere tid enn normert «Det må milliarder til for å blidgjøre studentene.» uten at det nødvendigvis vil gi et bedre sluttprodukt. Universitetet i tavanger (Ui) er underfinansiert. Ferdig med det. Dette må gjøres noe med, og da kan den nye regjeringen begynne med å lytte til Norsk tudentunion (NU) sitt krav om økte basisbevilgniger. Basisbevilgningen utgjør hoveddelen av de årlige statlige bevilgningene til universiteter og høyskoler. ystemet baseres på at institusjonene selv fordeler midlene etter lokale hensyn og behov. NU krever økt basisbevilgning og en nasjonal opptrappingsplan for å nå målet om en forskningsinnsats på tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2015. Ifølge tudvests partitest er signalene fra Venstre og V mest gledelige. istnevnte lover eksempelvis en halv milliards styrking av basisbevilgningene om de får det slik de vil. mi kunne nevnt en mengde andre saker som angår studenter som tannhelse, pensjonspoeng for høyere utdanning og studentrabatt i eksempelvis kollektivtrafikken. Uansett må det milliarder til for å blidgjøre studentene ikke løfter om 50 nye studentboliger til Ui signert statsråd Tora Aasland først to uker før valget. Men det er en begynnelse på noe som kan bli så mye bedre. LEDER administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag 5 000 kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 408 56 122 www.smis.no designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger PFU er (mi.no) et klageorgan arbeider oppnevnt regler av Norsk for Presseforbund. god press- etter Vær Varsom-plakatens eskikk. Den som mener seg Organet rammet som har av medlemmer urettmessig avisomtale, oppfordres fra til presseorganisasjonene å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige og Utvalg fra allmennheten, (PFU) er et behandler klager mot pressen klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, i presseetiske spørsmål som behandler klager mot (trykt pressen presse, radio, i presseetiske fjernsyn spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. og nettpublikasjoner). 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 entrum 0101 Oslo Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 i tavanger (i) E-post: pfu@presse.no

nyheter 3 FRUTRERT: olvor Nygård er oppgitt over tavanger kommune som boligeier. lakter kommunen Ui-student mottok rivningsvarsel i bydelsavis Økonomistudent olvor Nygård fortviler over behandlingen fra tavanger kommune som nå kan rive boligen hennes. «Jeg har verken tid, krefter eller råd til å finne meg et nytt sted å bo.» olvor Nygård beboer i rasmus risasgate 25 «Jeg skjønner frustrasjonen hennes, men hun må bare følge med på hva som står i avisene.» Frode olheim sivilarkitekt i stavanger kommune I slutten av mars i år skrev mi om Anne Marthe Nilsen og resten av beboerne i Rasmus Risasgate 8, som ikke hadde ikke fått betale husleien sin. tavanger kommune lovet å ordne opp i løpet av april 2009. Nå viser det seg at også andre har opplevd det samme som Nilsen. Kommunen tok over eiendommen i oktober 2008. Vi fikk først regningen i slutten av juli, og deretter augustregningen like etterpå. Det vil si at vi måtte betale elleve måneders husleie på én gang, sier økonomistudenten olvor Nygård. Hun bor i det samme området som Anne Marthe Nilsen, i Rasmus Risasgate 25. Kommunen gav oss verken en unnskyldning eller avslag på regningen, sier Nygård. Hun er lettet over at problemet med husleien nå ser ut til å være i orden, men er fortsatt frustrert over boligsituasjonen. Her om dagen sto reguleringsplanen omtalt i bydelsavisa på torhaug. Her står det blant annet at huset jeg bor i skal rives. Det er det ingen som har varslet meg om, sier Nygård. les avisene Frode olheim har ansvaret for byplanavdelingen i tavanger kommune og jobber med reguleringsplanen i området der Nygård bor. Ifølge han har ikke beboerne fått informasjon om endringer i reguleringsplanen fordi den ikke er endelig vedtatt av politikerne ennå. iste forslag til endring av denne reguleringsplanen ble behandlet i kommunestyret for byutvikling 27. august 2009. Jeg skjønner frustrasjonen hennes, men hun må bare følge med på hva som står i avisene, sier olheim. Han sier at denne saken har hatt ekstra lang behandlingstid fordi det kom innvendinger fra fylkesmannen, som har forsinket prosessen. Planforslaget forutsetter at en del av husene i området skal rives, men jeg kan ikke si når dette eventuelt skjer. Det er politikerne som må vedta planen slik vi foreslår, eller bestemme seg for å gjøre endringer, sier Frode olheim. blir boende Nygård forteller at kommunen også har latt være å gjøre nødvendig vedlikehold, som for eksempel å klippe gresset utenfor huset der hun bor. Trekkfulle vinduer skal også være et problem. Jeg har verken tid, krefter eller råd til å finne meg et nytt sted å bo nå, sier leietakeren. Hun mener det hadde vært lettere om hun hadde fått litt mer informasjon. Dersom vi hadde visst om husene skulle rives ti år fram i tid, hadde jeg vært mer motivert til å lage det koselig rundt meg nå, sier Nygård. I tillegg til seg selv, sier olvor at det er flere som har klaget på boforholdene i noen av husene i området. Nå har vi klaget så mange ganger, men det er ingenting som skjer. Nå må det snart være noen som kan gjøre noe, sier studenten. tekst Anita Haugland, nyheter@smis.no foto Anita Haugland

4 nyheter DEPOITUMAKEN AKEPTERER VEDTAK: i-direktør Ellinor vela vil, mot sin vilje, følge vedtaket til styret i i. Frykter internasjonal pengesmell Når depositumet for internasjonale studenter i studentboliger fjernes av i-styret, trosser de i-administrasjonen som tror studenter reiser fra tavanger uten å gjøre opp for seg. 10. juni bestemte styret i tudentsamskipnaden i tavanger (i) at depositumordningen for internasjonale studenter i studentboliger skulle avvikles. Tvisten mellom enkelte av studentorganisasjonene og i ser dermed ut til å være over, etter en lang kamp. Men administrasjonen og styret i i er ikke enige om vedtaket. i-direktør Ellinor vela sier nemlig til mi at vedtaket fra styret vil føre til store økonomiske tap for samskipnaden. Hun frykter at de internasjonale studentene skal stikke fra studentboligleien. Det var mange slike saker før depositumet ble innført, og i tapte mye penger på grunn av dette, sier vela. Frykter du det kan bli den samme leksa nå igjen? Det er stor sannsynlighet for at ikke alle betaler for seg, mener vela. ikke fornøyd I motsetning til norske studenter slipper som regel de internasjonale studentene unna inkassokrav når de forlater landet etter et studieopphold i tavanger. Grunnen er at i ikke klarer å spore opp studentene i utlandet. vela tviler på om vedtaket er det rette, ettersom hun mener det ikke løser problemet med at utenlandske studenter stikker av fra studentboligregningen. Hun sier likevel at administrasjonen vil følge opp det vedtaket som er gjort. kan bli dyrt Vedtaket får konsekvenser, ikke bare for studentene. vela og i Boligsjef, Øyvind Lorentzen, skriver i et styredokument til i-styret at de regner med at samskipnaden vil tape omlag 60 000 kroner som følge av at depositumet blir fjernet. De skriver i dokumentet at administrasjonen i i vil følge tapsutviklingen nøye når depositumet forsvinner ved nyttår. I tillegg står det at dersom studentboligene blir forlatt i dårlig tilstand, vil det kunne bli aktuelt å gjeninnføre depositumet for de internasjonale studentene, ved en senere anledning. depositumsaken uryddig prosess amskipnaden likestiller nå de internasjonale studentene med de andre studentene i tavanger, som ikke betaler depositum til i. Internasjonalt ansvarlig i tor og tidligere nestleder i IU, Wieneke Oomen, tror grunnen er at samskipnaden til slutt forstod at de ikke hadde noe annet valg enn å fjerne det omdiskuterte depositumet. Fordi saken er blitt så omstridt som den er blitt, var i til slutt nødt til å innse at det ikke var riktig å ha depositumet for internasjonale studenter, sier hun til mi. Oomen er godt fornøyd med at depositumet endelig er fjernet, men mener måten det er blitt gjort på er altfor uryddig. Jeg synes det er veldig positivt at depositumet er fjernet, men hele prosessen sammen med i har vært rotete. Kommunikasjonen fra samskipnaden til IU har vært svært dårlig, forklarer hun. vil ha bort lukkede møter Oomen håper nå at i endrer sin praksis med å lukke sine styremøter. Hun mener nemlig at det er denne ordningen som har gjort depositumsaken så problematisk. Det er mye hemmelighold hos i, og det fungerer ikke. Det var ikke vårt ønske at denne saken skulle få så mye oppmerksomhet som det den har fått, men slik er det blitt på grunn av organiseringen i i, sier Oomen. vela blåser imidlertid bort Wienke Oomens kommentarer om hemmelighold. Depositumssaken har blitt behandlet i styret på vanlig måte, og jeg er ikke kjent med noen lukkede møter utover styremøtene. Alle studenter har mulighet til å være med på møtene, men selve styremøtene er lukket, sier hun. Oomen håper på sin side at samskipnaden blir flinkere til å samarbeide med IU, slik at IU kan bli hørt i liknende saker i framtiden. Wieneke Oomen, internasjonalt ansvarlig, tor (Foto: Geir R. øndeland) «Det er mye hemmelighold hos i, og det fungerer ikke.» Wieneke Oomen internasjonalt ansvarlig i stor og tidligere nestleder i isu i krever depositum fra de internasjonale studentene som leier bolig gjennom i. amskipnaden er redd for at studentene skal dra fra landet uten å betale for seg. Depositumet er på 4000 kroner, men det blir ingen endringer for de studentene som allerede har en kontrakt med i, og som har betalt penger til samskipnaden. Norske studenter som leier bolig gjennom i betaler ikke depositum. tudenttinget, tudentparlamentet, tor og IU har alle sagt at de mener depositumet er diskriminerende. i din mening på mi.no tekst Øyvind Askeland, Lars André Dahl, nyheter@smis.no foto Eirik Dankel

DEPOITUMAKEN nyheter 5 torfornøyd med fjerningen FORNØYDE: Mateus da Costa og Kathe-Mari olberg Hansen er glade for at de internasjonale studentene slipper å betale depositum for studentboligene. Internasjonale studenter jubler etter flere års venting på ordningen som i risikerer å tape titusenvis av kroner på. «Vi føler endelig at vi blir behandlet på lik linje med de norske studentene.» Mateus da Costa president i isu Uenigheten om depositum for internasjonale studenter som bor i studentboliger har vært en viktig sak for International tudents Union (IU) og tudentorganisasjonen (tor) helt siden 2007. Bakgrunnen for depositumet var at tudentsamskipnaden i tavanger (i) ønsker å forsikre seg om at de utenlandske studentene ikke skal kunne reise tilbake til hjemlandene sine uten å ha gjort opp leie eller andre eventuelle kostnader for boligene de har leid. i er alene i landet om å ha en slik forskjellsbehandling av norske og utenlandske studenter. forskjellsbehandling Depositumet ble sett på som forskjellsbehandling og noe som har rammet internasjonale studenter hardt økonomisk. Nå har altså det nye styret i i vedtatt å fjerne det omstridte depositumet. Nestleder i tor, Kathe-Mari olberg Hansen, er lettet over at de internasjonale studentene nå selv kan bestemme hvordan de skal bruke pengene sine ved semesterstart. Vi i tor er veldig positive til at i endelig har fjernet depositumet. Det skulle aldri vært innført. Det har vært en viktig og hard kamp, men vi fikk resultatet vi var ute etter. Vi har kjempet for at alle studenter skal behandles likt, sier olberg Hansen. IU takker tor, tudentparlamentet og det nye styret i i for samarbeidet som førte til vedtaket. Et vedtak de altså har ventet flere år på. Vi føler endelig at vi blir behandlet på lik linje med de norske studentene. Dette er et vedtak som vil lette den økonomiske hverdagen for mange internasjonale studenter, spesielt i de første månedene ved semesterstart, sier president i IU, Mateus da Costa. nye tiltak Nå vil tor og IU foreslå nye løsninger for å sikre at internasjonale studenter ikke reiser fra landet uten å ha gjort opp økonomisk med i. tor ønsker blant annet at i skal sjekke rommene før studentene leverer nøklene eller innføre en form for forskuddsbetaling. Det er mange løsninger som kan fungere, men det som definitivt ikke fungerer er ulik behandling av norske og utenlandske studenter, sier olberg Hansen. IU mener i må bedre dialogen med de forskjellige fakultetene og det internasjonale kontoret for å komme i kontakt med studenter som eventuelt har forlatt Norge uten å ha gjort opp for seg. tyreleder i i, Kjetil Clemetsen, synes forslagene er gode. Dette er gode innspill som vi kommer til å ta opp senere, men noen endringer kommer ikke til å skje med det første, avslutter han. tekst Torgeir Jorem, nyheter@smis.no foto Kristoffer Bakkejord

TAR EIT TAK FOR TRIVEL: F.v leiar i tor, Gunnar Dyrseth, nestleiar Kathe-Marie olberg Hansen og studentprest tefan Emmerhoff, vonar at «BegeistRing-prisen» vil få fram fleire engasjerte studentar, som kan gjera eit tak for å lyfta trivselsfaktoren ved Ui.

nyheter 7 økjer engasjerte studentar Er du villig til å lyfte trivselsfaktoren ved Ui? Då er kanskje nett deg som vert vinnar av den gjeve «BegeistRing-prisen», samt ein feit sjekk på 20 000 kroner. «Det gjer noko med folk når dei verkeleg blir sett for det gode arbeidet dei gjer.» tefan Emmerhoff studentprest begeistring 2009 For å få merksemda rundt trivselsfaktor og engasjement. Alle med tilknyting til Ui vert oppfordra til å nominera engasjerte studentar. Vinnaren får 20 000 kroner og ein spesiallaga sokkel. Det var i eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i tavanger (Ui), tudentsamskipnaden i tavanger (i), tudentorganisasjonen (tor) og studentpresten, at den nyoppretta studentprisen «Begeist- Ring» fyrst såg dagens lys. Likevel låg det også her eit brennande engasjement frå ein ivrig initiativtakar. Det gjer noko med folk når dei verkeleg blir sett for det gode arbeidet dei gjer, seier tefan Emmerhoff, studentprest og initiativtakar til «BegeistRing-prisen». I følgje han kom ideen framfor fjernsynet. Med rumpa godt planta i godtstolen kunne nemleg studentpresten nyte idrettsstjerner, skodespelarar og andre sin ultimate reaksjon ved å motta ein pris berre ein med eit sterkt engasjement, mot og vilje, kan få. Plutseleg dukka det opp ein tanke i hovudet mitt om at ein slik pris bør også finnast for studentane ved Ui, seier han og viftar forklarande med armane. Det er nemleg mange som gjer ein god jobb her, men som ikkje får den merksemda dei fortener, utdjup han. meir pulserande miljø tudentpresten meiner at ved å engasjera seg oppnår ein ikkje berre trivsel og eit meir pulserande miljø, men også ei innvendig, god kjensle. Men han trur likevel at sjansen er rimeleg stor for at det er premien på 20 000 kroner og ein spesiallaga sokkel, som kjem til å vera hovudårsaken til at fleire i nærare framtid vel å engasjera seg på Ui. Det er ikkje noko nytt at det faglege nivået på universitet er på topp, men studentane må likevel trivast for å fullt utbytte av studieplassen, legg han til. Om det er ved å ha bridge i ein kristen organisasjon, fått fleire til å byrje med dans eller å ha skreve ein sak til studentavisa som kan engasjera og provosera, er det ikkje meir som skal til, meiner studentpresten, og viser til målet med «BegeistRing-prisen», som er å setja søkjelyset på studentar som allereie er engasjerte aleine, i ein studentorganisasjon eller linjeforening. Likevel er det opp til studentar og tilsette ved Ui, samt i, å plukke ut desse begeistra studentane og nominere dei til prisen, fortel studentpresten. vil ha fleire lag jølve utdelinga av prisen vil ikkje skje før Ugå-arrangementet under meir vårlege tider, men arbeidet kring prisen er allereie i gong. Akkurat no driv me og informerer om prisen, før me skal setje ein frist for nominasjon, seier leiar i tor, Gunnar Dyrseth og får eit samtykkande nikk frå nestleiar Kathe-Mari olberg Hansen som følgjer opp tråden. Når fristen er ute, vil nominasjonskomiteen plukke ut fem kandidatar, der ein til sist vil stå att som vinnar, forklarar ho. Men tor er også ein engasjert organisasjon, kan ikkje dykk vinne prisen? Nei, det er ein av få kriterier at «BegeistRing» ikkje er ein fagleg pris, og kan heller ikkje bli utdelt til ein organisasjon som får løn for arbeidet dei gjer for studentane. Det må altså skje på frivillig basis, seier olberg Hansen. Engasjementet til tor kjem likevel godt med, og tor-leiarane vonar at denne prisen kan få fleire til å danne lag eller organisasjonar. I dei ulike fakulteta står det fritt fram for studentane og berre starta eit lag og engasjera seg, seier Dyrseth, som meiner at det under alle samanhengar er kjekt å vinne 20 000 kroner for å ha bidrege til noko positivt for andre. må utforme prisen At studentmiljøet i tavanger har vorte kritisert nord og ne, tykkjer både tor og studentpresten er trist, men sistnemnde ser likevel årsaka til kritikken. Det ligg noko i det, og eg trur det er mange grunnar som spelar inn. Men det me opplev er at det kan vera vanskeleg for nye studentar å finna nye omgangskretsar utan å kjenne nokon frå før, seier Emmerhoff, som har ein hemmeleg draum om at tavanger med tida vil få eit kjemperykte for ha eit svært betra studentmiljø. Men nett no er det ein vanskeleg situasjon han vonar kan betre seg med tiltak som «BegeistRing». Me er avhengige av hjelp og kreativitet blant studentane, seier han. Kreativitet er også stikkordet for sjølve den spesiallaga sokkelen som komiteen treng ei utforming av. Alle detaljane kring designkonkurransen er foreløpig uklare, men studentpresten oppfordrar studentane til å vri hjernen for å designa ein pris som vil ha ein uendeleg betyding for fleire partar. tekst Maria Gilje Torheim, maria.gilje.torheim@smis.no foto Magnus H. Wathne Endelig grunn til begeistring på Universitetet i tavanger? Den nye engasjert-prisen, «BegeistRing», kan være løsningen for studentorganisasjonene i tavanger. Innføringen av prisen, hvor 20 000 kroner er en del av premien, kan bety at stavangerstudentene nå ønsker å strekke seg mot engasjementet. tudentorganisasjonen (tor) har sammen med studentpresten sett at tavanger har et problem, i likhet med mange andre, men har i motsetning til alle andre, tatt tak i problemet og lanserer en pris som kan redde det skrantende engasjementet i byen. nyhetsblikk nyhetsredaktør øyvind Askeland tudentpresten og ledergruppen i tor skal ha all mulig honnør for forsøket på å piske studentene i tavanger i gang, og samtidig ha en solid gulrot på lager til de engasjerte. Dessverre er jeg redd at prisen og pengene forsvinner ned i lomma på en allerede engasjert student, og dermed ikke inspirerer til økt engasjement, slik den er ment å gjøre. Negativ? Ja, muligens, men historien har en lei tendens til å gjenta seg selv. tudentorganisasjonene forsøker alltid etter beste evne å få med seg studentene som ikke har tid eller krefter til å engasjere seg, men sitter gang på gang skuffet igjen. Hva må gjøres for å få med alle i studentengasjementet? Hardt arbeid over tid. «BegeistRing» er en begynnelse, men slett ingen løsning. Holdninger må endres. For mange studenter jobber mot organisasjonene istedenfor å jobbe med, slik det selvfølgelig burde være. Det må være et krav, ikke et ork å være en del av engasjementet. Jeg håper likevel at «BegeistRing» blir en braksuksess og begynnelsen på en ny æra i tavanger, for jeg er trøtt og lei av stadig å mane studenter til engasjement.

8 nyheter Rogaland best på klamydia TILFRED: Helsesøster Kari Haugen er svært fornøyd med Ui-studentene. I alle landets fylket øker tilfellene av klamydia. Men Rogaland er fylket med lavest økning. «Alle har liksom hatt det, så da er det mange unge som ikke ser på det som noe alvorlig.» Guru Husdal ørli uis-student Etter den søte kløe kommer den sure svie. ommeren er over, og fadderukene ved landets høyskoler og universiteter er tilbakelagt. Men selv om ferien er over, kan visse ubehageligheter følge deg inn i høstmørket. tatistikken over personer som er smittet med klamydia øker for tiende år på rad, og de siste tallene fra Folkehelseinstituttet for 2008 viser at studenter ikke er noe bedre enn resten av befolkningen. vi gjør noe riktig her i tavanger Antall klamydiatilfeller øker i alle landets fylker. Men tallene viser at Rogaland er det fylket i landet med lavest økning. Vi gjør noe riktig her i tavanger, og dette er virkelig en gladnyhet. amlet er det likevel fryktelig dystre tall, og Norge er verst i Norden, sier helsesøster Kari Haugen ved studenthelsestasjonen på universitetet. «Vi gjør noe riktig her i tavanger.» Kari Haugen helsesøster ved studenthelsestasjonen sis har sentral rolle Hun er svært fornøyd med resultatene fra Folkehelseinstituttet, og mener mye av årsaken til at Rogaland kommer best ut av undersøkelsen ligger i at studentene har gratis helsetilbud både på universitetet og på Helsestasjon for ungdom i tavanger. tudentsamskipnaden i tavanger, med direktør Ellinor vela i spissen, skal ha masse av æren for de gledelige tallene sammen med helsestasjonen. Det er mange årsaker til at dette har fått en brems, men dette samarbeidet og arbeidet opp i mot tavanger kommune tror jeg har hatt mye å si. ammen utgjør vi nok et drømmelag, sier hun entusiastisk. uis-studenter overrasket over tallene Ui-studentene Guru Husdal ørli (23) og Therese Oppegaard (24) er overrasket over tallene fra Folkehelseinstituttet, men tviler på at det betyr at Ui-studenter er flinkere enn andre studenter til å sjekke seg for klamydia. Det er nok helt tilfeldig, sier Therese. Guru nikker og sier seg enig. Jeg tro ikke vi er noe flinkere enn andre studenter, sier hun. Jentene tror årsaken til at tallene på landsbasis øker for tiende året på rad, er at klamydia blant mange unge ikke lenger betraktes som noe farlig. Det er nok blitt så vanlig at en del unge folk ikke gidder å bruke kondom. Alle har liksom hatt det, så da er det mange unge som ikke anser det som noe alvorlig, sier Guru. mange studenter som sjekker seg Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og opptil 90 prosent av de som blir smittet får ingen symptomer. I verste fall kan kvinner bli sterile dersom de blir smittet av klamydia, derfor er det veldig viktig at man sjekker seg selv om man ikke har symptomer, sier Kari Haugen. Hun roser studentene i tavanger for å være flinke til å sjekke seg, og hun forteller at det er flere og flere som kommer innom studenthelsestasjonen. OVERRAKET: Ui-studentene Therese Oppegaard og Guru Husdal ørli er overrasket over tallene fra Folkehelseinstituttet. Det er veldig flott at så mange studenter er flinke til å benytte seg av de helsetiltakene som finnes. uksessfaktorene her er helt klart at dette er et lavterskeltilbud, og at studenter dermed slipper å bestille time og betale, sier hun. roser guttene Tall fra helsestasjonen, både på universitetet og i byen, viser en svært skjev prosentmessig fordeling mellom jenter og gutter når det kommer til hvem som sjekker seg for klamydia. Hele 80 prosent av de som sjekker seg er jenter. Therese Oppegaard og Guru Husdal ørli tror mye av grunnen til skjevhetene kan ligge i at jenter i større grad er klar over konsekvensene av å få klamydia. Jenter sjekker seg nok oftere fordi de vet at klamydia i verste fall kan føre til at de blir sterile. For gutter finnes det ikke slike konsekvenser, og da er det nok lettere å ikke bry seg med det, sier Therese. Helsesøster Haugen gir likevel guttene ros for å ha blitt flinkere til å sjekke seg for kjønnssykdommen. Det er en del gutter som kommer hit, og det er veldig, veldig bra. Gutter kan også bli dårlige av klamydia, og som kommer hit til oss tar hensyn til helsa si, sier hun. klamydia-sjekk Trefftid: Tirsdag og fredag klokken 09.30-11.00 og 12.00-15.00. ted: Kitty Kielland hus, Universitetsområdet. tekst iri veinsdotter Baastø, ssb@smis.no foto Kristoffer Møllevik

Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Eplehuset tavanger. La Eplehuset tavanger vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet og like viktig ditt sosiale liv. pør oss om våre studentpriser og nansiering, og få en god start på semesteret. Eplehuset tavanger Breigata 9 I stavanger@eplehuset.no I www.eplehuset.no TM og 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc. Registrert i UA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

Foto: Øyvind Hjelmen Inntil 50 % rabatt mandag torsdag! tudenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag torsdag. www.kystbussen.no Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Tell. La entusiastene hos Tell vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet og like viktig ditt sosiale liv. Ta med deg studentbeviset og vi gir deg studentrabatt på macen, BUILT sleeve eller bag på kjøpet samt 20% rabatt på AppleCare som gir deg 3 års fri service- og telefonsupport hos Apple. Tell - din lokale Apple-ekspert. Tell as, Madlaveien 10, 4008 tavanger, Tlf 99316000, www.tellit.no TM og 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc., registrert i UA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

nyheter 11 Et levende mareritt UTETENGT: Her bodde Ui-studenten Modi Amitkumar i fjor, før han dro til Kristiansand for å jobbe i sommer. Det ble starten på hans boligmareritt. Ui-studenten Modi Amitkumar frykter at han, kona og deres fire år gamle sønn når som helst kastes på gata fra oppholdsstedet på hemmelig adresse. «Det er et levende mareritt. Jeg kan bli kastet på gata når som helst.» Modi Amitkumar uis-student «Han er ikke i en skvis. Dette er et valg han har tatt selv.» Trine Forgaard leder i boligadministrasjonen i sis Amitkumar kjemper nå en knallhard kamp for tilværelsen i en studentby som til stadighet har ambisjoner om å øke antallet internasjonale studenter. Den indiske småbarnsfaren lever på nåde hos en kamerat som har vært vennligsinnet nok til å åpne énmannsboligen sin for Amitkumar, hans kone og deres fire år gamle sønn. mareritt Det er et levende mareritt. Jeg kan bli kastet på gata når som helst. Akkurat nå går det fint, men når husverten må forberede seg til eksamen, er det ikke sikkert at vi kan fortsette å bo der, sier Amitkumar til mi. Inderen, som er visepresident i International tudents Union tavanger (IU), kom til tavanger i 2008 og studerer nå til master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse ved Universitetet i tavanger (Ui). om internasjonal student på første året ble han prioritert og tildelt studentbolig. Ettersom han i sommer måtte tjene til livets opphold på en hotellrestaurant i Kristiansand, ble han nødt til å si opp studentboligen sin, fordi han ikke maktet å betale både for bolig i tavanger og i Kristiansand. Jeg klarte så vidt å dekke boligkostnadene ett sted og måtte jobbe fulltid i sommer. Det var ikke jobber til meg i tavanger, forklarer Amitkumar. Dermed havnet han bakerst i en allerede overfylt studentboligkø hos tudentsamskipnaden i tavanger (i). ammen med mi står han og ser inn i den tomme studentboligen i Gulaksveien i Hillevåg, hvor han bodde med familien før han dro til Kristiansand for å jobbe. Jeg skjønner ikke hvorfor i ikke kan finne et sted til meg når det står tomme studentboliger her. Denne leiligheten har stått tom i tre måneder, hevder Amitkumar. Er dette måten å behandle internasjonale studenter på? spør han. Jeg kan bo i en av de ledige leilighetene på midlertidig basis og flytte ut straks det kommer noen som har krav på leiligheten, foreslår han. desperat boligjakt Og flere måneders søken på det private boligmarkedet har ikke gitt resultater til tross for at han ser etter boliger over hele Nord-Jæren. Jeg har ikke råd til å betale mer enn 5000 kroner i måneden for bolig. Jeg har prøvd å skaffe et sted å bo i flere måneder uten å lykkes. Jeg har pratet med folk, sendt e-post og ringt etter ledige boliger. At jeg ikke mestrer norsk, gjør det enda vanskeligere. I tillegg føler nok huseiere at nordmenn er mer til å stole på, sier familiefaren. Den tidligere Danmark- og UA-studenten hadde aldri trodd at tavanger-oppholdet skulle utvikle seg på denne måten. Det er svært tøft og veldig vanskelig ettersom jeg også har en familie å ta meg av. Heldigvis blir jeg møtt av forståelse av ham jeg bor hos. Men han ønsker at jeg finner meg et sted å bo så fort som mulig. Kanskje havner jeg på gata med familien min. For når som helst kan han gi beskjed om at jeg må flytte ut. Heller ikke Nav (arbeids- og velferdsforvaltningen) har kunnet hjelpe meg, sier Amitkumar, som nå brødfør familien på egen hånd. sis: hans eget valg Ui-studenten mener i har vist mangel på respekt i håndteringen av saken, og hevder han ikke får vite hvor i studentboligkøen han står plassert. Trine Forgaard, leder i boligadministrasjonen i i, svarer at Amitkumar selv er ansvarlig for å ha havnet i denne situasjonen. Han er ikke i en skvis. Dette er et valg han har tatt selv, og han var helt oppmerksom på hva følgene ville være for ham. Han hadde en bolig som han valgte ikke å fornye fordi han ikke kunne betale husleie to plasser. tudenter må også betale for studentbolig om sommeren hvis de ønsker å beholde studentboliger. Men ettersom han ikke valgte å beholde boligen, havnet han bakerst i køen. Dette gjelder for alle studenter, sier Forgaard til mi. Ja, jeg var klar over risikoen med å avbryte kontrakten for å jobbe i Kristiansand. Men det fantes ikke jobber til meg i tavanger, og jeg forstår ikke at jeg ikke kan få bo i en av de tomme studentboligene, svarer Amitkumar. Det kan godt hende at det står ledige boliger nå som er tomme, men vi har kontrakter på alle. Det er ulike grunner som gjør at det ikke er folk i studentboliger til enhver tid, sier Forgaard. stor: sis ingen syndebukk Wieneke Oomen, internasjonalt ansvarlig i tudentorganisasjonen (tor), ønsker ikke å legge skylden på i. Det er i sitt ansvar å være tydelige, men studentens ansvar å skjønne konsekvensen av å flytte ut. Vi kan ikke forvente at Ui eller i prioriterer ham på ny når han først har valgt å flytte ut, sier hun. Vi må forvente at i nå er imøtekommende med Amitkumar, selv om jeg mener han ikke kan prioriteres foran andre i køen. Jeg forventer at i gjør det som er mulig innenfor de gjeldende reglene, sier tor-leder Gunnar Dyrseth. Diskutér saken på mi.no tekst Geir øndeland, gso@smis.no foto Eirik Dankel

12 nyheter 2000 studenter gir blaffen IKKE FULLT: tudentparlamentet mislyktes i å fylle flere tomme plasser rundt bordet i Ui-styrerommet i Arne Rettedals hus under parlamentsmøtet i forrige uke. 2000 Ui-studenter å velge blant var ikke nok til å fylle tre ledige plasser i tudentparlamentet. «Hvem sin feil er det? kal vi skylde på manglende engasjement blant studentene, eller skal vi skylde på at det er tor som ikke er tydelige nok?» Gunnar Dyrseth leder i stor Humanistisk fakultet (HF) ved Universitetet i tavanger (Ui) omfatter studenter innen musikk, dans, språk, religion, historie og lærerfag. tudentene er ikke interessert i å ta opp problemer, ihvertfall ikke målt etter representasjonen i tudentorganisasjonen (tor) sitt øverste valgte organ: tudentparlamentet. Der blir nemlig de største og viktigste avgjørelsene tatt på vegne av Ui-studentene. Likevel forble tre ledige parlamentsplasser for HF-studenter ubesatt i et mislykket forsøk i forrige uke på å supplere inn tre tiltrengte representanter til parlamentet. Dermed får ikke tor fulgt godt nok opp jobben som skulle vært gjort overfor studenter ved HF. En konsekvens er at saker som kunne vært tatt opp, ikke blir det, sier tor-leder Gunnar Dyrseth og eksemplifiserer: Helt «streite» saker som om det burde innføres flere studentassistenter på lærerutdanningen, risikerer ikke å bli tatt opp. Nå kommer ikke sakene på bordet, sier han til mi. urovekkende Ifølge HF-dekan Tor Hauken er det i dag omtrent 2000 studenter ved Humanistisk fakultet. elv om representasjonen ikke er fraværende, er den altså ikke fulltallig, noe som bekymrer tor-lederen. Dette vil jeg si er urovekkende. Men hvem sin feil er det? kal vi skylde på manglende engasjement blant studentene, eller skal vi skylde på at det er tor som ikke er tydelige nok? spør tor-leder Dyrseth. vraket demokratiresolusjon Blant sakene som ble heftigst debattert under forrige ukes første av tre parlamentsmøter i høst, var en foreslått demokratiresolusjon myntet på universitetsstyret. Den skulle legge grunnlaget for raskere å fjerne «det demokratiske underskuddet» på Ui. Tidligere tor-leder, nå styreleder for tudentsamskipnaden i tavanger (i), Kjetil Clementsen, advarte parlamentet mot formuleringer i flere deler av resolusjonen. Om punktet «tor vil sikre fremtidige demokratisk representasjon for studentene med 20 prosents deltakelse i alle råd og utvalg» kommenterte han: Dette er lovpålagt. Jeg har til gode å se råd, styre eller utvalg uten 20 prosents representasjon fra studentene. Det var også formulert at tor vil at «de ansatte skal respektere avgjørelser tatt av demokratisk valgte organer». Jeg vil på det sterkeste anbefale ikke å gå inn på de ansattes situasjon. Fokuser heller på læringsmiljøutvalget og studentene. Jeg ville styrt unna alt som handler om den ansattes situasjon, rådet Clementsen. Jeg er veldig i mot at vi skal sende resolusjon som dette. Jeg kjenner at vi trør borti en sak vi helst bør trå vekk i fra, sa parlamentsmedlem og tidligere faddersjef, Christine Lervik. ikke et nederlag Parlamentet valgte å fatte vedtak om at studentstyret må behandle og gjennomgå resolusjonen på ny. Det gir oss bare en sjanse til å komme med et nytt forslag. Det er helt greit å ta opp ting som dette i parlamentet. Dette er ikke et tilbakeslag for oss, avslutter tor-leder Dyrseth. studentparlamentet tudentparlamentet er det øverste valgte organet for studentene ved Ui. Det er her de største avgjørelsene blir tatt. Organets oppgaver er å behandle og gjøre vedtak i saker som vedrører hovedlinjene for tudentorganisasjonen (tor) sin virksomhet eller som er av stor prinsipiell betydning for denne. tudentparlamentet skal bestå av 15 studentrepresentanter valgt fra fakultetene. Hvert fakultet skal ha minimum en representant, og hvert fakultetsstyre skal være representert i parlamentet med et medlem. De resterende ni plassene fordeles etter studenttallet ved fakultetene. Humanistisk fakultet mangler representanter til tre faster plasser i parlamentet. Men tre studenter sitter i fakultetsstyret til Humanistisk fakultet. To av parlamentets tre Hum-representanter sitter i fakultetsstyret. Fire representanter sitter i instituttråd på fakultetet. Inkludert tor-lederen, er det totalt åtte personer som skal representere alle studentene ved Humanistisk fakultetet. tudentparlamentet velger også studenter til en lang rekke ulike organ der studenter skal være representert, som for eksempel den sentrale klagenemda og Læringsmiljøutvalget (LMU), for å nevne noe. Kilde: tor og stavangerstudent.no. tekst Geir øndeland, gso@smis.no foto Geir øndeland

nyheter 13 KLAR: Torstein Tvedt olberg og Therese Tysland Holth er foreløpig de første til å stille liste til årets studentvalg. tor håper flere vil gå til valgkamp mot AUF-erne. Lister seg til valget De røde studentene gjør seg klar til en heftig studentvalgkamp. tor håper du kan gjøre det samme. «Bare fantasien setter grenser.» Kathe-Mari. Hansen nestleder, stor Årets studentvalg er rett rundt hjørnet, og tudentorganisasjonen (tor) har lagt seg i selen for å gjøre valget mer spennende og engasjerende. Nytt av året er at du stemmer på lister, og ikke bare på personer. om vanlig kan alle studentene stille til valg, men til studentparlamentet må du gå sammen med minst fire andre og lage en liste. Listen vil minne litt om et parti, hvor du skal stå for en bestemt sak. For eksempel Kolumbus-listen for rimeligere busskort, eller Lunsj-listen for billigere mat i kantina. Her er det bare fantasien som setter grenser, påpeker nestleder i tor, Kathe-Mari olberg Hansen. vil kjempe Ullandhaug AUF er foreløpig de eneste som har klar en liste, men de er i full gang med planlegging av saker og valgkamp. Vi kjører en tradisjonell valgkamp med løpesedler, synlighet på campus og samtaler med studentene, sier Therese Tysland Holth, leder av Ullandhaug AUF. Men AUF-erne ønsker også å føre studentpolitikken i en mer sosialdemokratisk retning. Vi vil jobbe for at staten skal støtte studiefinansieringen og at høyere utdanning skal være en gratis og reell mulighet for alle, sier hun. nytt liv tor har i en årrekke har slitt med å engasjere studentene i valget. Derfor håper olberg Hansen at innføringen av listene vil gjøre valget mer spennende og synlig på campus. Hvis de som stiller til valg har tydelige mål, blir det lettere for studentene å stemme på dem, mener olberg Hansen. I tillegg håper hun det blir en mer merkbar valgkamp, som kan skape stemning og engasjement. Det blir nok lettere å fronte sakene sine når flere står sammen, sier nestlederen. Hun er likevel klar på at dette ikke er en partipolitisk organisasjon, og at de som stiller til valg ikke trenger å ha noe forkunnskaper. Det handler bare om å være engasjert i noe, sier olberg Hansen. Det var ei jente som stilte til valg for å fjerne allergifremkallende planter på campus. Dette var viktig for henne. Du kan stå for helt hverdagslige saker, legger hun til. lister for alle Hvis du ønsker å stille til valg, men ikke har en gjeng å lage liste med, har tor en mulighet til deg også. Vi har hengt opp lister på de tre fakultetene som alle kan skrive seg på, sier olberg Hansen. Hun har stor tro på at disse listene vil bli fylt opp, men håper det blir meldt inn en del egne lister også. Det er fremdeles litt tid igjen til fristen går ut den 18. september, påpeker olberg Hansen. Nestlederen understreker at det er stor sjanse for å gjøre en forskjell om du er med i studentparlamentet. Ledelsen tar oss på alvor, og vil høre stemmer fra studentene, sier hun. Hele valgkampen og selve valget vil foregå før eksamenstiden. På denne måten kan alle delta uten at det har noen innvirkninger på skolearbeidet, avslutter olberg Hansen. listevalget Det må være minst fem personer per liste, noen bestemte saker de vil jobbe for og et navn på listen. Innleveringsfristen for navn på listen er 18. september, program og kandidater må være klart 30. september. Listene gjelder bare studentparlamentet. Til fakultetsstyrene vil det være vanlig personvalg. Forhåndsstemming vil foregå i uke 42. Valget er i uke 43. tekst Trine Højmark, tho@smis.no foto Magnus H.Wathne

14 debatt tudentavisa mi tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Øyvind Askeland. end ditt innlegg på e-postadresse nyheter@smis.no debatt Behold Lånekassen! «ammen med gratisprinsippet og studentsamskipnadene, er Lånekassen det viktigste redskapet myndighetene har til å sikre lik rett til utdanning.» Fremskrittspartiet (Frp) foreslår i sitt handlingsprogram for 2009-2013 å avvikle tatens lånekasse for utdanning, og erstatte den med en statlig garantiordning, slik at hver enkelt student kan velge hvilken låneinstitusjon man ønsker å benytte. tudentorganisasjonene har hele tiden advart mot dette forslaget, senest lørdag 29. august da tor-leder Gunnar Dyrseth i Rogalands Avis uttrykte skepsis mot forslaget. tudentorganisasjonene mener forslaget om å avvikle Lånekassen er lite konstruktivt. Vi er enige i at Lånekassen har utfordringer når det gjelder service, men dette er utfordringer som blir tatt på alvor, og tall fra Lånekassen viser at det har vært betydelig bedring det siste året. Dette arbeidet er bare noe av det studentrepresentantene i styret til Lånekassen er engasjerte og involverte i. Gjennom den direkte innflytelsen vi studenter har på Lånekassen, blant annet gjennom god representasjon i styret, kan vi påvirke slik at alle studenter får den studiefinansieringen de har behov for. ammen med gratisprinsippet og studentsamskipnadene, er Lånekassen det viktigste redskapet myndighetene har til å sikre lik rett til utdanning. Å privatisere Lånekassen vil ha svært uheldige konsekvenser for landets over 200 000 studenter. Det er heller ikke et økonomisk lønnsomt prosjekt. Ved å gi rentefrie lån i studietida og stipend, er Lånekassen med på å åpne for at alle kan ta høyere utdanning, uavhengig av personlig økonomi. Lånekassen har også en rekke andre tilbud, som materiellstipend til studenter i videregående skole, sykestipend og studiestøtte til utenlandsstudenter, som alle bidrar til det samme: Lik rett til utdanning. Det er naivt å tro at private banker vil være like inkluderende, og en avvikling av Lånekassen vil derfor mest sannsynlig svekke prinsippet om lik rett til utdanning. I stedet for å bygge ned dagens studiefinansieringsordninger, mener vi at politikerne og Frp heller bør sikre at studiestøtten er tilstrekkelig til at studentene kan studere på heltid. pesielt viktig er 11 måneders studiefinansiering, som gjør at studentene kan lese til eksamen i mai, i stedet for å jobbe. Fortsett debatten på mi.no Anne Karine Nymoen, Ingjerd Lindeland, Gunnar Dyrseth leder i Norsk tudentunion, velferds- og studiefinansieringsansvarlig i Norsk tudentunion, leder i tor Vi trenger deg! tudentmediene i tavanger (mi) trenger flere medarbeidere. Liker du å skrive, ta bilder, lage radio, illustrere, leke eller bare synes mi virker kult? Da må du ikke nøle med å ta kontakt med ansvarlig redaktør Geir øndeland for mer informasjon. Kontakt: 932 06 292, gso@smis.no eller besøk oss i det innerste kontoret i første etasje av paviljong 9 ved Universitetet i tavanger.

nyheter 15 PROVOERT: Ui-student Kristian Børsheim er provosert over studenter som svindler Lånekassen. Han ber svindlerne tenke seg om. tudenter svindler Lånekassen Lånekassen taper rundt 65 millioner kroner årlig på studenter som mottar borteboerstipend på tross av at de bor hjemme hos foreldrene. «Tenk dere om. elv om det er lett å gjøre det, betyr det ikke at dere har rett på pengene.» Kristian Børsheim uis-student Noen ser dessverre sitt snitt til å utnytte dette, forteller informasjonssjef i tatens lånekasse, Astrid Mjærum. Fristelsen kan fort bli stor for studenter på magre budsjetter og med store studielån i vente. Å oppgi til Lånekassen at man som student bor i egen leilighet, mens man egentlig bor hjemme hos foreldrene, kan omgjøre opptil 40 prosent av lånet til stipend. En undersøkelse Lånekassen utførte i september 2008, viste at 4,5 prosent av studentene som bor i nærheten av foreldrehjemmet har oppgitt falsk adresse for å motta borteboerstipendet. Dette tilsier et tap på 65 millioner kroner årlig for Lånekassen. De innhenter opplysninger om studenter, alt fra sivil status til lønn. Men de kan ikke kontrollere at alle studenter som oppgir adresse et annet sted enn hos foreldrene, faktisk bor der. Ordningen med borteboerstipend er dermed den eneste Lånekassen har som er basert på tillit. 135 stavanger-svindlere Undersøkelsen Lånekassen foretok viste at det var få geografiske forskjeller blant studentene som svindler til seg borteboerstipend. I stavangerområdet er det 3000 studenter som bor i nærheten av foreldrehjemmet. tatistisk sett tilsier dette at rundt 135 stavangerstudenter får urettmessig stipendstøtte. Kristian Børsheim (22) er ikke blant de uærlige, og Ui-studenten er provosert over at andre studenter velger å utnytte systemet. Det er veldig dumt at noen studenter gjør dette. De fleste studenter trenger disse pengene, og da blir det sleipt at noen skal misbruke ordningene for å få mer penger enn de egentlig skal ha, sier han. Børsheim frykter at uærligheten til et fåtall svekker tilbudet for alle. Det de gjør er urettferdig og usolidarisk. Det kan jo hende at dette gjør at andre får mindre penger, eller at ordningene med stipend blir endret, sier han. vurderer innskjerpede regler Det at noen studenter utnytter smutthullene til Lånekassen kan få konsekvenser for alle studentene. Vi jobber for at de som har rett på penger skal få det, og det kan da være at vi må vurdere strengere håndheving av reglene. Dette kan blant annet føre til at det vil bli vanskeligere å motta borteboerstipend, sier Mjærum i Lånekassen. Hun forteller at en av farene ved at studenter svindler Lånekassen er at fokuset da blir satt på det mindretallet som er uærlige, og ikke de mange som er ærlige og avhengig av stipendordningene. Dette negative fokuset kan føre til at politikere revurderer ordningen, sier hun. studenter angir hverandre Mjærum kan fortelle at de har hatt flere tilfeller av studenter som har angitt andre studenter for å svindle til seg borteboerstipend. Ui-studenten Børsheim ville derimot ikke ha angitt noen dersom han visste at om noen som svindlet til seg borteboerstipend. Det blir litt for ekstremt. Jeg kan jo han en viss forståelse for at det kan være fristende å gjøre det, spesielt siden sannsynligheten for å bli tatt er så liten. Jeg tror nok heller vi medstudenter bør prate med de som vi vet gjør dette, sier han. Børsheim mener at det å appellere til samhold og solidaritet mellom studenter er bedre enn angiveri. Men han kommer likevel med en oppfordring til sine medstudenter: Tenk dere om. elv om det er lett å gjøre det, betyr det ikke at dere har rett på pengene. tekst iri veinsdotter Baastø, ssb@smis.no foto Kristoffer Møllevik

16 nyheter iri Kalvig blir Ui-student Universitetet i tavanger (Ui) har denne høsten tatt opp meteorolog og torm Weather-gründer iri Kalvig som doktorgradstudent i fagområdet fornybar energi, skriver Ui på sine hjemmesider. Jeg er glad for at jeg får muligheten til å ta en doktorgrad. Med en faglig fordypning kan jeg være med på skape en klimaløsning, sier Kalvig til uis.no. Hun skal blant annet fordype seg i utvikling av vann- og vindkraft. Kalvig er Ui sin første nærings-ph.d. et samarbeidsstipendiat mellom universitetene og næringslivet. Hensikten er at kandidaten skal forske på et emne som er strategisk for kandidatens bedrift. Ingen svineproblemer på Ui Helsesøster Kari Haugen ved Universitetet i tavanger (Ui) sier at svineinfluensaen ikke har forårsaket noen større vanskeligheter for universitetet. mittefaren på universitetet er høy. Mange mennesker er samlet på små områder. Men svineinfluensaen er mildere enn vanlig influensa, og derfor vil friske unge studenter takle den. Det vil heller ikke være fare for at pandemien skal påvirke universitetet drastisk i framtiden, sier Haugen. Ui blir nasjonalt senter Når den nye lærerreformen kommer på plass neste høst, blir det med innspill og hjelp fra Universitetet i tavanger (Ui). Forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland har nemlig gitt Ui ansvaret for å følge opp prosessen underveis, skriver tavanger Aftenblad. Det innebærer at Ui nå får én million kroner frem til årsskiftet, for å etablere en følgegruppe som skal være en ressurs i gjennomføringen av den nye reformen som skal gjelde på alle lærerstudier over hele landet. TRENER: Tore Aleksandersen er klar for sesongstart med Ui Volley. (Foto: Malene Myrestrand) Lanserte Ui Volley og Tore Aleksandersen Onsdag 9. september var utestedet Backstage fullt av mennesker som ville støtte tavangers nye elitelag, Ui Volley. piller usan-kristin Larsen syntes nesten at det var for mye oppmerksomhet. Hun gruet seg mest til visningen av de nye draktene. Vi har byttet fra røde til blå drakter. Det er fordi draktene skal stå i stil og skape en assosiasjon til universitetet, sier Larsen til mi. har god støtte Volleyballjentene har gått en tung vei for å komme dit de er nå. KFUM slet lenge med å skaffe sponsorer. Ved å slå seg sammen med universitetet får de mulighet til å nå lenger enn de noen gang har gjort. Det viktigste med samarbeidet er at det har åpnet for mange gode kontakter. issel Knudsen fra tavanger kommune understreket fra den lille scenen i lokalet, at hun skal sørge for at laget får det de trenger. DUELL: Jonas Gahr tøre (Ap) møtte Ketil olvik-olsen (Frp) til debatt i Arne Rettedals hus på Ui. (Foto: Kristoffer Møllevik) Gahr tøre mener Frp villedet studentene I en fullstappet sal i Arne Rettedals hus ved Universitetet i tavanger (Ui) knivet utenriksminister Jonas Gahr tøre og Frps førstekandidat fra Rogaland, Ketil olvik-olsen, om studentenes gunst 1. september. Jonas Gahr tøre hengte seg spesielt opp i denne formuleringen i Frps 100-dagersprogram: «Avvikle bistand til «Madrass-skoler», Hamas og organisasjoner knyttet til terrorvirksomhet.» usant Etter debatten, som også tok opp klimautfordringer, utsendelse av Mullah Krekar og utenrikspolitikk generelt, sa Gahr tøre til mi at studenter og andre tilhørere ble villedet av Frp. Ja, det mener jeg. Frp vil kutte i støtten til noe vi ikke støtter. De forsøker å tegne et skremmende bilde som ikke stemmer med virkeligheten. Dette er en rå jakt på velgere. De skaper et inntrykk som er feil. Jeg håper velgerne gjennomskuer dette, sier Gahr tøre. Nei, jeg mener absolutt ikke at vi villeder noen. Vi kan alltids diskutere forskjellene i politikken, men det er ikke tilfelle at vi villeder noen, sier olvik-olsen. Utdanning fører til bedre helse En rapport fra «Education at a glance» viser at utdanning fører til bedre helse og et større politisk engasjement, melder Universitetet i Oslo (UiO). «Education at a glance» er en årlig rapport fra OECD og har utdannelse som hovedfelt. OECD skriver til UiO at utdannelse, i tillegg til å forbedre økonomien og arbeidslivet, er med på å gi den enkelte student bedre helse, sterkere politisk interesse og øker sosial intelligens. Utdanning etter videregående er både positivt for fellesskapet og for den enkelte. Derfor må vi få flere ut i høyere utdanning. For å lykkes med arbeidsmarkedet, må vi lykkes med utdanningen. Dette vil være et hovedmål framover, sier kunnskapsminisiter Bård Vegar olhjell til UiO. mi presiserer I mi 11 ble det skrevet følgende i saken om mangel på studentboliger i tavanger: «Jeg mener kommunen har vært for lite samarbeidsvillige når det gjelder studentene i tavanger, sier akariassen. Han synes kommunen ikke hjelper studentene i byen nok og at den dårlige boligsituasjonen skyldes manglende samarbeid mellom i og kommunen.» Det riktige skal være at Eirik F. akariassen sier at han mener kommunen, i og staten bør få til et bedre samarbeid i framtiden for å hjelpe studentene i byen. Kiropraktorkurs på Ui ammen med Norsk Kiropraktorforening (NKF) holdt Universitetet i tavanger (Ui) sitt aller første kurs for kiropraktorer. Kurset blir ansett som et viktig steg mot en egen kiropraktorutdanning ved Ui, melder uis.no. ammen med tavanger Universitetssykehus (U) har Ui allerede fått på plass to stipendiatstillinger, og en professor II-stilling. Nå jobbes det også med å få all etterutdanning av kiropraktorer til Ui, som skal fungere som et samarbeid mellom Ui, U og NKF.

Å være eller sport ikke være Det er problemstillingen TIL Fotball står overfor. Fotballsatsingen ser nok en gang ut til å bli en fiasko. Våren 2008 måtte TIL Fotball se seg nødt til å erklære fotballgruppa inaktiv, da de verken hadde trenere eller spillere nok til å delta i ligaspillet. På det halvannet året som har gått, er fortsatt ingen ny trener på plass og Universitetet i tavanger (Ui) er dermed uten fotballag i år også. ånn som det ser ut nå så klarer vi ikke å stille noe lag til å spille i serien i år heller da vi ikke har engasjerte folk til å ta seg av all koordinering og planlegging som skal til for å delta i en sånn liga, forteller gruppeleder for fotball i tudentidrettslaget (TIL), Christopher Hoftun. søker engasjement Når både Universitet i Bergen (UiB), Universitet i Oslo (UiO) og Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) klarer å få i stand opptil flere lag, synes Hoftun det er for dårlig at Ui ikke klarer å få med nok folk til ett fotball-lag. Det er jo veldig synd at vi ikke kan tilby noe til studentene som går her, og med rundt 8000 studenter å ta av, så burde vi jo selvfølgelig greie det. Interessen er der, men problemet er bare at når det nærmer seg eksamenstid så faller dessverre alle fra, forklarer Hoftun. Nyvalgt leder i TIL, Anne Marthe Garseth, forteller til mi at det ikke er midlene det skal stå på hvis noen har lyst til å påta seg ansvaret. Når det kommer noen til oss med ønsket om å starte opp igjen med utefotball, skal vi gjøre det vi kan for å legge forholdene best mulig til rette. Men uten frivillige så har vi egentlig ingen muligheter til å få til noe, selv om midlene er på plass, forklarer Garseth. ikke høye krav Nå vil Hoftun se på mulighetene til å forbedre gressbanen ved siden av paviljong 9, for å se om interessen stiger. Banen er vel noe driftsavdelingen burde ta seg av. elv om vi ikke har noe lag, så burde de jo likevel greie å holde den i orden. Jeg kan tenke meg å diskutere dette med ledelsen i TIL. Vi får reklamere litt og se an interessen. Det er jo ikke akkurat høye krav i 7. divisjon, sier Hoftun. Garseth tar hjertelig imot ideen om å få orden på gressbanen, men forteller at det ikke er noe TIL kan ta seg av. Om vi kunne fått gressbanen i orden igjen hadde jo det vært fint. Det er jo absolutt noe vi kan ta opp og se på mulighetene for, men da må vi ha hjelp av Ui. Økonomien vår er nemlig for trang til at vi kan opprettholde banen på egenhånd, fastslår Garseth. «Det er veldig synd at vi ikke kan tilby noe til studentene som går her.» Christopher Hoftun gruppeleder, stil Fotball tekst Pål Karstensen, pka@smis.no foto Eirik Dankel

18 sport Forsvarer slakk idrettsklasse Idrettslektor Geirulf Tronerud: lakke studenter utgjør risiko for seg selv og andre UENIG: Christian Helgesen synes ikke at idrettsstudentene er i for dårlig form. Halvparten av idrettsstudentene klarte ikke løpskravet, men idrettsstudent Christian Helgesen mener ikke nivået er for dårlig. idrettskravene Løpe rundt Mosvannet (drøyt 3000 meter): Jenter: 15 minutter og 30 sekunder Gutter: 14 minutter vømme 100 meter: Jenter: 2 minutter og 50 sekunder Gutter: 2 minutter og 30 sekunder Armhevinger: Jenter: 10 Gutter: 20 penst tre hink med landing: Jenter: 13 meter Gutter: 17 meter Da førsteårsstudentene på idrettsstudiet løp rundt Mosvannet, klarte bare 40 av 80 studenter å komme innen kravet. Det er ingen hemmelighet at studentene sprang fortere før, forteller lektor på idrettsstudiet, Geirulf Tronerud til mi. Nå vurderer Tronerud og de andre fagansvarlige å senke kravene for å unngå at halvparten av studentene kommer inn for sent rundt Mosvannet. Det ligger i kortene at kravene må senkes, sier han. Tronerud mener at befolkningen generelt er i dårligere og dårligere form, og at dette gjenspeiles i nivået på studentene. Folk flest har en mindre aktiv livsstil enn tidligere. Andre aktiviteter, som for eksempel databruk, konkurrerer med fysisk aktivitet, og de beveger seg mindre. Dette ser vi også igjen i studentene, sier han. Tronerud tror ikke at dagens matvaner gjør den fysiske formen noe bedre. Det er uheldig at snop- og brusautomater står rundt på universitetet, sier han. bra nivå Christian Helgesen er idrettsstudent på første året. Han synes ikke at nivået på medstudentene er for lavt. Jeg synes nivået er meget bra. Det er absolutt en sprek og entusiastisk gjeng. Jeg har ikke fått noen signaler fra foreleserne om at vi er for slappe, sier Helgesen. Men han går likevel med på at ikke alle klarte de forskjellige kravene. Det var et par her og et par der som ikke klarte kravene, sporadisk fordelt mellom testene, men det er ikke snakk om store avvik, sier han. Helgesen tror studenter som bommer mye på kravene vil få problemer med å klare seg på studiet. Idrettsstudenten er enig med Tronerud i at den fysiske formen blant befolkningen generelt går nedover. Men hvor spreke studentene er varierer vel litt fra år til år også, mener Helgesen. må kunne følge undervisningen Geirulf Tronerud sier at det er viktig å teste studentenes form for å vite om de er spreke nok til å følge undervisningen. tudenter som er i for dårlig form er en risiko for seg selv og andre når vi skal på fjelltur senere. Har man dårlig grunnform, får man dessuten mye fortere belastningsskader, sier han. Tronerud forteller at idrettsstudenter som er langt unna kravene i de forskjellige øvelsene, vil få rådgivning om studiet er noe som passer for dem, eller om de eventuelt heller bør satse på noe annet. måler oksygenopptaket På idrettsstudiet prøver de ut en modell for å teste studentenes fysiske form. Det er ikke lett å måle okysgenopptak hvis studentene ikke kan løpe. kal vi teste svømmeferdighetene deres, må de faktisk kunne svømme, og skal de løpe hekk, så må de kunne lande uten å skade seg, sier Tronerud. Han understreker samtidig at ingen blir kastet ut om de svømmer tre sekunder for sakte, eller tar litt for få armhevinger. tudentene har en re-test senere i året for å se om de eventuelt har forbedret seg. tekst Endre tangeby, est@smis.no foto Kristoffer Møllevik

sport 19 KOMPIER I CUP-DUELL: Morten Johannessen, t.v., var i fjor lagkamerat med Morten Ørevik. Nå møtes de i byderbyet IF-Viking. Vil legge pengestriden bak seg Viking Håndball skylder spillere feriepenger og lønninger. Men Vikings Morten Ørevik vil heller konsentrere seg om byderbyet mot Morten Johannessens IF. «Alternativet ville jo være å slå klubben konkurs, men det ville jo også ført til at jeg sto uten klubb og arbeid.» Morten Ørevik bi-student og viking-spiller temningen mellom byrivalene Viking Håndball og tavanger Idrettsforening (IF) er mer anspent enn på lenge, og 23. september braker klubbene sammen i cupen. Det er jo klart at Viking er favoritter, da de ligger en divisjon over oss og satser på opprykk. Men, vi har bra trykk på trening om dagen og skal virkelig stå på for å slå dem. Det skal ikke stå på innsatsen i hvert fall, forteller IF-spiller Morten Johannessen til mi. På den andre siden av banen venter Morten Ørevik og Viking Håndball. Til tross for at klubben har havnet i medienes søkelys for helt andre grunner enn håndballen i det siste, kan BI-studenten rapportere om stor selvtillit innad i laget. Vi har egentlig ikke tenkt så mye over kampen mot IF, da vi har prioritert treningskampene og seriestarten den 19. september mot Nøtterøy. Men det er klart at vi merker at dette blir en stor og viktig kamp, både for dem og for oss. Det blir jo litt spesielt å møte gamle lagkamerater, og disse lokaloppgjørene pleier å være jevne. Det blir nok en tøff fysisk kamp, men vi skal vise at vi er best og trekke det lengste strået, sier Ørevik. økonomisk rot tavanger Håndball rykket ned i fjor, skiftet navn til Viking Håndball og skilte lag med IF. I ettertid har et kritisk søkelys vært rettet mot Viking fordi eksterne sponsorer har finansiert treningsturer til verige, nye spillere og ny trener, mens klubben har slitt med dårlig økonomi og manglende utbetalinger. IF-spiller Morten Johannessen spilte i fjor for tavanger Håndball og har utestående lønninger hos gamleklubben. Vi som ikke har fått de pengene vi har krav på, skulle selvfølgelig sett at ting hadde blitt gjort på en litt mer ryddig måte. lik kunne vi fått denne saken ut av verden. Men, nå har vi fått garantier om at dette skal løse seg i løpet av uka, og at pengene snart skal være på plass, sier masterstudenten Johannessen. Viking Håndball skylder også Ørevik penger, men han sier at han helst ikke vil gjøre situasjonen verre for klubben enn den allerede er. For min del har jeg kommet til enighet med klubben, og jeg vil heller være med på en videre satsing enn å gå til rettslige skritt for å få inn pengene. Alternativet ville jo være å slå klubben konkurs, men det ville jo også ført til at jeg sto uten klubb og arbeid, så det kommer jeg ikke til å gjøre, fastslår BI-studenten. spiller på dugnad Nå håper Ørevik å kunne legge pengestriden bak seg og fokusere på håndball igjen. Det at alle spillerne har sagt seg villige til å spille gratis hele sesongen, på ren dugnad, viser hvor sultne spillerne er og hvor hardt klubben prøver å få kontroll på økonomien. Vi har fått beskjed om at vi kanskje kan få en bonus hvis klubben sitter igjen med et stort overskudd. Men når vi har fått inn en av Europas beste trenere i Gunnar Blombäck, så er vi villige til å spille uten lønn i år. å stor er troen på dette prosjektet, og vi har fått inn en helt annen trøkk på og utenfor banen, avslutter Ørevik. viking, sif og stavanger håndball tavanger Håndball var en fusjonsklubb dannet av Viking og IF i 2000, før samarbeidet ikke ble videreført i vår. Fusjonsklubben rykket i fjor ned fra eliteserien til 1. divisjon og skiftet navn til Viking Håndball. iden nedrykket har Viking Håndball slitt med økonomiske problemer, og lønninger og feriepenger har uteblitt. Nå har klubben kommet til en enighet med sine egne spillere, som skal spille på dugnad, samtidig som det jobbes med en plan for utbetaling til andre spillere. Diskutér på mi.no Møter 2.divisjonsklubben tavanger Idrettsforening (IF) til duell 23. september, i tredje runde av cupen. tekst Pål Karstensen, pka@smis.no foto Eirik Dankel

september! torsdag 17. september AKTUELLE FILMER EPTEMBER 2009 LykkeTorsdag pesial: FAILURE DICO- 80-tallsfest!+ULTRA HERIFF HELE HUET! // Fri Entrè // dørene åpner kl 21:00 fredag 18. september BJØRN BERGE Ènmannsbandet er ute med ny plate! 170/ 230 + avgift // dørene åpner kl 21:00 fredag 18. september POETRY LAM! Vestlandsfinale! Vert: Vegar Hoel GROTTENE // FRI ENTRÈ // dørene åpner kl 20:00 lørdag 19. september UPERFAMILY uperfamily byr opp til dans! 150/ 210 + avgift // dørene åpner kl 21:00 onsdag 23. september HEALING FORCE + JAMEION I oppfølgeren til Menn som hater kvinner er det Lisbeth alander som står i sentrum. Hun blir anklaget for trippeldrap og trekkes inn i et nett som fører tilbake til hennes mørke fortid. Michael Nyqvist og Noomi Rapace spiller hovedrollene også i den andre filmen i Millennium-trilogien, og denne gangen er det Daniel Alfredsson som regisserer. NORGEPREMIERE 18.EPTEMBER BLÅ:TRÅ //30/50 i døra! // kl 21:00 fredag 25. september TUDENTBOLIGFET! m/bjørn HELLFUCK Et hjem for oss- Et hjem for dere! TORALEN // FRI ENTRÈ // kl 22:00 *tudentkroa! Hele huset! m/ Lykkehjulpriser! Hver Torsdag! BILLETTER: 5156 44 44 // www.folken.no Hvis krig er helvete, hvorfor velger da så mange å slåss? I en tid der armeer ikke lenger består av tvangsutskrevne soldater, men av frivillige, og menn med vitende og vilje kaster seg inn i militær aktivitet, er selve rusen kampen gir den forlokkende attraksjonen. Den er regelrett avhengighetsskapende. The Hurt Locker tegner et intenst bilde av elitesoldater med en av de farligste jobbene som tenkes kan: Å desarmere bomber midt under kampens hete. NORGEPREMIERE 25.EPTEMBER TUDENTPRI KR. 70 MANDAG - TORDAG www.sfkino.no