Håp i havet Nysgjerrigper 4/2012. 19. årgang
Gi kua en madrass! Det er bestemt at norske kuer skal ligge mykt. Madrasser må til for at kuene skal melke mer. TEKST: VERA MICAELSEN Forskeren Lars Erik Ruud har funnet ut at kuer som ligger på myke underlag, melker mer og er mindre utsatt for skader. Kuer som ligger på harde underlag, kan lettere tråkke på sine egne spener og få betennelser og sykdom. Siden 2006 har det vært bestemt at norske kuer skal ligge på myke underlag, men Lars Erik fant ut at de måtte være såkalte flerlags-matter eller madrasser for å være bra nok. Velferd for dyrene Synet på hva som er god nok dyrevelferd, har vært veldig forskjellig opp igjennom årene, og vil også være ulikt på forskjellige steder i verden avhengig av rikdom og kunnskap. Etter andre verdenskrig var det for eksempel viktigere å komme i gang med produksjon av mat enn å ta hensyn til dyrene. Utover 1960-tallet ble folk mer og mer opptatt av at dyrene skulle ha det bra, og at de også burde ha sine egne rettigheter. Etter mye diskusjon utarbeidet et offentlig utvalg i England fem friheter som fortsatt brukes som en god forklaring på hva som kan gjøres for å få til god velferd for dyr. Fem friheter for dyr frihet fra sult, tørst og feilernæring frihet fra unormal kulde og varme frihet fra frykt og stress frihet fra skade og sykdom frihet til å utøve normal atferd. Foto: Shutterstock Hei Fem friheter for dyr er satt opp av Brambellkommisjonen i England. Har du tenkt på at noen forskere er rene oppdagelsesreisende? I dette nummeret forteller vi om forskere som leter etter nye medisiner ikke bare i laboratoriet, men også ute på havet! Organismer som bor i polhavene, lever tøffe liv, og blant disse leter forskerne etter nye, uoppdagede stoffer som kan brukes til medisin. Er klassen din i gang med å forske til Årets Nysgjerrigper? Fristen for å sende inn prosjekter er ikke før 1. mai 2013, men det kan være lurt å starte tidlig. Da kan dere også søke om penger fra Nysgjerrigperfondet. Les mer om konkurransen på åretsnysgjerrigper.no. Prisutdelingen vil være på vitensenteret Inspiria i Østfold. Hvem som skal dele ut prisen er foreløpig en godt bevart hemmelighet. FOTO: fredrik arff Synes du melkekyr og brekende geiter er kjedelige husdyr? Er det kanskje mer spennende med mystiske jaguarer og skumle dinosaurer? Uansett hvilke du liker, kan vi fortelle om fascinerende nye oppdagelser om alle disse dyrene. Det er bare å lese videre! Kate A. Furøy, prosjektleder 2 hei nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i 1. 7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Design og illustrasjon: www.melkeveien.no Trykk: 07-Gruppen Opplag: 85 000 Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks 2700 - St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56 Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: nys@forskningsradet.no ISSN: 0808-2073 Forsidebilde: Sjøanemone. FOTO: SHUTTERSTOCK. Midtsideplakat: Gigantblekksprut. FOTO: SHUTTERSTOCK Lesekroken: Et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Se: nysgjerrigper.no/ lesekroken Innhold Gi kua en madrass!... 2 Tema: Bioprospektering... 4 Forskere i Tromsø tråler seg gjennom polhavet på jakt etter nye medisiner. I et superlaboratorium skal de avsløre naturens egne oppskrifter. Forskerfabrikken: Elektrisk maskin... 10 Framtida blir enda meir elektronisk... 12 Derfor har du dessertmage... 14 Eksperimentplakat: Elektrisk kraft... 15 Plakat: Gigantblekksprut... 16 Fant fullt dinosaurreir... 19 Katt med ekplosive krefter...20 Hjernen som vokser... 22 Robotgeparder og katastroferoboter... 24 Vi ser nærmere på hurtige roboter og roboter som er trent til å jobbe i livsfarlige områder. Quiz / Sudoku / Matematiske utfordringer... 26 Kryssord... 28 Visste du at?... 28 Nysgjerrignøtta / Løsninger... 29 Rundt omkring... 30 MILJØMERKET Geit med dialekt... 32 241 393 Trykksak Medlemskap For privatpersoner koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Skolemedlemskap koster: 1 30 blader: 150 kr 31 60 blader: 300 kr og så videre! Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse):....................................................................... Adresse:............................................................ Postnummer:... Poststed:.................. Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon:............................ Foresattes/lærers navn:................................................ Medlems/lærers e-post:................................................ Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper! Foresattes/lærers underskrift:........................................... Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo www.nysgjerrigper.no nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang innhold 3
TEMA BIOPROSPEKTERING Håp i havet I arvestoffet til dyr, planter og organismer kan det finnes dyrebare stoffer. Jakten på disse stoffene kalles bioprospektering. Forskere i Tromsø tråler seg gjennom polhavet på jakt etter nye medisiner. I et superlaboratorium skal de avsløre naturens egne oppskrifter. TEKST: KNUT VAN DER WEL Sju tideler av jorda er hav. Her i Norge har vi orkesterplass til ett av de mest spennende havområdene i verden, der den varme Golfstrømmen møter de iskalde vannmassene lengst mot nord. Hva vet vi egentlig om det yrende livet under havoverflaten? Polarfaktoren I havet nord for Norge er vannet så kaldt at bare de aller barskeste skapningene overlever. Vinteren er tøff, med mørke hele døgnet og streng kulde. Men om sommeren er plutselig alt snudd på hodet: Det er solskinn døgnet rundt, mildt klima og massevis av smeltevann som gjør havet mindre salt enn om vinteren. Fra kaldt hav til ferdig medisin Marinbiologer reiser ut på forskningstokt for å hente prøver av flest mulig livsformer til samlingen sin, MarBank. Målet er at samlingen skal inneholde prøver av alt som lever og rører seg i polare farvann. 4 Tema: Bioprospektering nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
Morten Elde er forsker i et firma som har funnet «gull» i havet. Firmaet har klart å kopiere noen spesielle stoffer fra reker og torsk som brukes i laboratorier verden over. Stoffet (Cod UNG) fra torsken er ekstremt effektivt og dyrt det koster svimlende 30 millioner kroner per gram! FOTO: KNUT VAN DER WEL BIOPROSPEKTERING TEMA Foto: Shutterstock På superlaboratoriet MarBio tar forskerne vare på en prøve av alle artene de har studert, sånn at de kan være helt sikre på hvor de ulike stoffene kommer fra. Her med kråkeboller i forgrunnen og havedderkopp i glass nummer to. FOTO: KNUT VAN DER WEL De store forandringene gjennom året krever mye. Forskere har lenge lurt på hvordan dyr og planter klarer å overleve under så ekstreme forhold. Litt av svaret har de funnet inni de hardføre skapningene. Forskerne har sett på stoffer som hjelper til med å fordøye mat, eller som er en del av forsvaret mot sykdommer og fiender. Hos mange av skapningene er det måten disse stoffene er bygd opp på, som er den skjulte hemmeligheten selve «polarfaktoren». Naturlig medisin Levende vesener gir oss stoffer til mange medisiner vi mennesker bruker. De fleste stoffene kommer fra liv på landjorda. Tenk om de spesielle skapningene i polare farvann kan hjelpe oss å finne nye, effektive medisiner? Alle medisiner er lagd av noe vi kaller virkestoff. Virkestoffet er ofte vevd sammen av flere grunnstoffer til et molekyl som har en helt bestemt virkning i kroppen vår. Arbeidet med å veve sammen et slikt molekyl i et Fortsetter på de neste sidene Forskerne ved superlaboratoriet MarBio tester om prøvene har det de kaller bioaktivitet. Bioaktivitet betyr at det er spennende virkestoffer i prøven. Forskerne leter blant annet etter stoffer som virker slik at de beskytter mot bakterier, sopp, kreft og gift. nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang Tema: Bioprospektering 5
TEMA BIOPROSPEKTERING Mosdyret blir ikke større enn én millimeter, men lever i kolonier som kan bli opptil én meter store. Forskerne tror de små dyrene kan gi effektive medisiner mot kreft. FOTO: R. A. JOHANSEN/MARBANK laboratorium kan ta mange år. Da er det fint at naturen noen ganger kan gi oss et fiks ferdig molekyl. I naturen utvikles det stadig nye stoffer. På mange måter er naturen selv en forsker, bare med ekstrem arbeidskapasitet og all verdens tid til hjelp. Derfor har forskerne i Tromsø bestemt seg for å kikke naturen i kortene. De har lagd et superlaboratorium, der de kan avsløre stoffene som er spesielle for dyr og planter i polare farvann. Slik håper forskerne å finne flest mulig stoffer som kan brukes til medisin eller kanskje til noe helt annet. 0 mm 1 mm 2 mm 3 mm 4 mm 5 mm 5 mm Hoppekrepsen raudåte er ikke mer enn fem millimeter lang. Likevel har den massevis av spennende stoffer i seg som kanskje kan brukes til alt fra medisiner til smakstilsetninger og kosttilskudd. 3 Hvis en prøve har bioaktivitet, må forskerne sile prøven helt til de sitter igjen med ett eneste lite molekyl. Da har de funnet virkestoffet. 6 Tema: Bioprospektering nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
BIOPROSPEKTERING TEMA Sjøanemonen fanger smådyr med fangarmene sine. Byttedyrene blir lammet på samme måte som av brennmaneter, og ført til munnen mellom alle armene. Siden sjøanemonen er festet til stein og ikke kan løpe fra eller angripe fiender, bruker den en rekke kjemiske stoffer som forsvarsverk. Mange av stoffene fra de polare sjøanemonene er forskerne interessert i blant annet som medisin mot smerter og kreft. Her er to ulike typer sjøanemoner. FOTO: K. HELLAND/MARBANK & SHUTTERSTOCK Forskerne studerer virkestoffet nøye for å finne ut hvordan det er bygd opp. Først da kan de avgjøre om de har funnet noe helt nytt. Er det nytt, er det tid for fest i laboratoriet! nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang Tema: Bioprospektering 7
TEMA BIOPROSPEKTERING zzzz zzzz Så starter den vanskeligste jobben. Forskerne må nemlig kartlegge nøyaktig hvordan stoffet virker. De må også helst finne en måte å kopiere det på, sånn at de ikke trenger å bruke dyr eller planter som råvarer for stoffet. Selv om det skulle vise seg at stoffet ikke kan brukes til medisin, er det mange som vil forske videre på slike nye stoffer. Kanskje de kan brukes til noe helt annet? 8 Tema: Bioprospektering nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
BIOPROSPEKTERING TEMA Sjøpølsa ser kanskje myk ut, men er en skikkelig hardhaus mot virus. En type sjøpølser ser blant annet ut til å kunne hamle opp med skumle influensavirus. Her er to ulike varianter. FOTO: SHUTTERSTOCK Til slutt gjenstår det å teste om virkestoffet virkelig kan brukes som medisin. Det er en dyr og tidkrevende prosess, men det er også store penger å tjene. I denne fasen er det ofte bedrifter som overtar jobben. nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang Tema: Bioprospektering 9
TEKST: HANNE S FINSTAD Å være stø på hånden er viktig i mange sammenhenger som når du skal skrive pent eller jobbe med noe som er lite og smått. Her er en oppskrift på en elektrisk maskin som du kan bruke til å trene for å bli stø på hånden. Du trenger: 1 batteri en 3,5 volts lyspære pæreholder avbitertang skrujern en 1 liters melkekartong tre isolerte ledninger, en på 55 cm og to på 20 cm to ståltråder, 50 cm og 15 cm teip Slik gjør du: 1. Klipp vekk veggen på én side av melkekartongen slik at du kommer til på innsiden. 2. Bruk saks og skjær inn i plasten 2 centimeter fra endene av de isolerte ledningene. Dra av plasten med neglene, og tvinn metalltrådene sammen. 3. Lag en 2 centimeter bred løkke i den ene enden av den korte ståltråden. Størrelsen på løkken bestemmer hvor vanskelig spillet blir. Det er lett å forandre størrelsen senere. 4. Bøy den lange ståltråden slik at den får flere bukter på seg, og træ løkken på den korte ståltråden inn på den lange buktede ståltråden. 5. Stikk endene av den buktede ståltråden gjennom den siden av kartongen som er på motsatt side av hullet du har lagd, slik at endene stikker inn i kartongen. Fest den ene av disse endene med teip på innsiden. 10 forskerfabrikken: Elektrisk maskin nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
Hva er elektrisk strøm? Vi er avhengige av elektrisitet som energikilde. Elektrisk strøm driver maskiner, varmer opp husene vår og gir oss lys. Atomer inneholder en kjerne. Rundt kjernen svirrer det noen små partikler som kalles elektroner. Elektronene har negativ ladning, mens atomkjernen har positiv ladning. Motsatte ladninger blir tiltrukket av hverandre. Like ladninger frastøter hverandre. Elektrisk strøm oppstår når elektroner beveger seg fra ett sted til et annet. Slik strøm oppstår når vi kobler batterier til en lukket krets. Elektroner beveger seg lett gjennom metaller. Derfor sier vi at metaller er gode ledere av elektrisk strøm. Plast er derimot et isolerende materiale. Elektroner klarer ikke å bevege seg gjennom plast. Derfor er ledninger lagd av en metalltråd som er omgitt av plast. Når lyspæren går av og på mens du prøver dette spillet, er det fordi papp ikke leder strøm. 6. Den andre enden av den buktede ståltråden tvinnes sammen med en 20 centimeter isolert ledning. 7. Fest den andre enden av denne ledningen til et festepunkt på pæreholderen. Fest den andre korte isolerte ledningen til det andre festepunktet. Lag et hull midt på lokket og skyv pæreholderen gjennom fra undersiden og fest med teip under lokket. Skru i pæren. Den frie enden til en av disse ledningene fester du til den ene batteripolen. 8. Fest den ene enden av den lengste isolerte ledningen (55 centimeter) til den andre batteripolen. 9. Lag et lite hull i et hjørne av lokket, og stikk den frie enden av den lange isolerte ledningen gjennom hullet. Fest denne enden til den korte ståltråden. 10. Fest batteriet under lokket. 11. Før løkken langs den buktede ståltråden uten å berøre den. Hvis du berører den, vil du få en lukket strømkrets, og pæren lyser. Sjekk også ut eksperimentet «Elektrisk kraft» på midtsidene. Det er et eksperiment med statisk elektrisitet stillestående elektrisitet. nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang forskerfabrikken: Elektrisk maskin 11
Framtida blir enda meir elektronisk I dag bruker folk Internett på datamaskiner, nettbrett og mobiltelefonar til alt mogleg. Vi søkjer etter informasjon om ting vi lurer på, les e-post og aviser, bestiller reiser, ser nett-tv og spelar spel og mykje meir. Norske forskarar er med på å gjere framtida enda meir elektronisk. TEKST: NORUNN K. TORHEIM Når du blir vaksen, kjem du til å bruke mange elektroniske dingsar. Mykje til ting som vi ikkje kan tenkje oss i dag. Kanskje får du bitte små datamaskiner inni kroppen slik at du er på nett heile tida. Kanskje blir du òg ein del av ei virtuell verd, altså ei kunstig verd. Der kan du ha ein avatar ein figur som ser ut som deg som gjer ting saman med andre avatarar. Mange forskarar prøver å finne ut korleis vi kan bruke elektronisk utstyr og Internett på nye og betre måtar. Her kan du lese om noko av det norske forskarar jobbar med. Datamaskin Slutt på hakkete nettvideo? Har du prøvd å snakke med venner eller slektningar med Skype eller sett TV på datamaskina? Då har du kanskje opplevd at videoen stoppar opp eller hakkar. Viss du ser på ein fotballkamp eller eit skirenn, er det irriterande viss du ikkje får med deg målskåringar eller at vinnaren går over målstreken. Forskarane har klart å finne ut kva dei skal gjere for at video på datamaskina blir betre. Då får du kanskje eit litt meir uklart bilete, men du ser i alle fall alt som skjer og slepp å irritere deg over at videoen hakkar. 12 Framtida blir enda meir elektronisk nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
Snakkar med barnestemme Folk som har sjukdomar som gjer at dei ikkje kan snakke, kan få datamaskina til å snakke for seg. Til no har datamaskiner snakka med stemma til ein vaksen, og det kan vere rart dersom det er ein gut eller ei jente på åtte år som treng hjelp til å snakke. No har forskarane funne ut korleis dei får stemma til datamaskina til å høyrast ut som eit barn. Så då kan barn få datamaskiner som høyrest meir ut som dei. Det kjem òg til å bli vanlegare at vi snakkar med datamaskinene våre. Då er det kjekkare for barn å snakke med datamaskiner som høyrest ut som barn. Nettbrett i heimen Mange gamle treng hjelp for å klare seg heime, men mykje av tida er dei åleine. Forskarane har funne ut at gamle kan bruke nettbrett til å styre lyset og temperaturen inne. Med nettbrett kan dei også sjå kven som ringjer på, og opne døra. Dei kan òg få utplassert små målarar heime som sender beskjed over Internett til heimehjelpa dersom dei treng hjelp. Gamle kan dessutan bruke nettbrettet til å snakke med familie og venner på videotelefon slik at dei føler seg mindre åleine. Dei kan spele spel og sjå på nett-tv. Berre vent, kanskje blir besteforeldra dine betre enn deg på å bruke nettbrett! Science fiction-opera Tenk deg at du snakkar med foreldra dine på videotelefon når dei er på reise, men at det ser ut som dei står lys levande inne i stova saman med deg. Det kan faktisk bli mogleg. Forskarar testar det no ut på operaer. Vanlegvis er operasongarane på same scene, men forskarane prøver å lage framsyningar der songarane er ulike stader i verda. Dei blir filma og viste på skjerm der den andre er, slik at dei kan syngje saman. Forskarane ønskjer å sleppe å bruke skjerm, og vil få det til å sjå ut som om songarane står saman i rommet. Men om du då prøver å ta på dei, vil du sjå at nokre av dei eigentleg ikkje er der. nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang Framtida blir enda meir elektronisk 13
Hvorfor har du alltid plass til desserten, uansett hvor stappmett du er? Forskerne tror de vet svaret. TEKST: INGRID SPILDE For det er et lite mysterium. Etter å ha stappet i deg tre pølser, en bit ribbe, to medisterkaker og en haug poteter, er det ikke mulig å få ned et eneste molekyl til av julemiddagen. Du er stappmett. Men så kommer desserten karamellpudding. Og så skjer det utrolige: På et eller annet vis klarer du å få plass til søtsakene også. Forskerne Arnold Berstad og Jørgen Valeur tror de vet hvorfor. De mener nemlig at sukkeret i desserten får magen til å utvide seg et lite hakk. Tøyelig mage Magesekken din er temmelig tøyelig. Når øynene, nesen og munnen forteller hjernen at du setter tennene i en saftig ribbebit, gir den beskjed om at musklene i magesekken må slappe av. Slik blir det plass til maten du svelger. Presset fra maten som samler seg der nede, får vommen til å utvide seg enda mer. Men etter hvert blir det likevel trangere for pølsene og potetene. Du blir mett. Til slutt orker du ikke en eneste bit til. Men så er det desserten, da. FOTO: SHUTTERSTOCK Lurt av sukkeret Sukkeret i søtsakene virker akkurat slik lukten, smaken og presset fra maten gjorde i begynnelsen av måltidet. Det får hjernen til å sende magen enda en beskjed om å slakke seg litt. Og vips, så er det plass til desserten også. Et lite triks Men pass på. Dersom du hiver innpå en svær porsjon dessert, blir du minst like stappmett som du var før søtsakene kom på bordet. Trikset er nemlig å bare spise litt. Da får du en søt slutt på måltidet, samtidig som du antakeligvis er litt mindre stappmett enn du var like etter middagen. 14 Derfor har du dessertmage nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
2. Gni deg i håret med CD-coveret i 30 sekunder før du sakte senker coveret ned på papiret. Et cd-cover Et ark Små papirsirkler fra en Du trenger: hullemaskin eller andre små papirbiter 1. Legg papirsirklene på et ark.
Hva skjer? Denne typen elektrisitet kalles statisk elektrisitet. Det betyr elektrisitet som står stille. Hvis du vil lære mer om elektrisitet som beveger seg, kan du gjøre eksperimentet på sidene 10 11. 3. Se hva som skjer med de små sirklene når coveret er 1 centimeter unna. TEKST: HANNE S. FINSTAD
Fant fullt dinosaurreir En gang for rundt 70 millioner år siden skjedde det en liten tragedie i den karrige ørkenen i Mongolia. Kanskje herjet det en fryktelig sandstorm? Forskerne vet ikke helt hvorfor, men de vet at et helt kull på 15 dinosaurunger døde den dagen. TEKST: INGRID SPILDE Reiret hvor de små stakkarene søkte tilflukt, ble begravd i sanden. Etter millioner av år ble både reiret og ungene forvandlet til fossiler, og nå har forskerne børstet dem fram igjen. Vitenskapsfolkene er ganske sikre på at de små skjelettene en gang var søsken. Ungene hadde utviklet seg like mye og var like store da de døde. Forskerne tror de ville trengt ti år på å bli fullvoksne, men sanden begravde dem før de var ett år gamle. Selv om forskerne sikkert synes synd på søskenflokken, er de nok temmelig begeistret over funnet. Det forteller nemlig noe vi ikke visste om den planteetende dinosauren Protoceratops andrewsi: Den passet på ungene sine mens de var små. Dinosauren Protoceratops andrewsi. FOTO: MAGNUS MANSKE FOTO: DR KH. TSOGTBAATAR nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang Fant fullt dinosaurreir 19
Katt med eksp Jaguaren er Sør-Amerikas største kattedyr. Navnet er indiansk og betyr «den som dreper i ett hopp». Forskere prøver nå å redde den fra å bli utryddet. TEKST OG FOTO: TOM SCHANDY Jaguaren gjesper og viser tennene. Den har det kraftigste bittet blant kattedyrene, sterkere enn løve og tiger. Bare den asiatiske treleoparden kan konkurrere med jaguaren. Med sine to meter og 160 kg er den verdens tredje største kattedyr, bare slått av tiger og løve. Tidligere fantes jaguaren fra USA i nord til Argentina i sør, men nå er den borte fra halvparten av dette kontinentet. Ett av de aller viktigste områdene for jaguarer i dag er det enorme sumpområdet Pantanal i Brasil, hvor det fins rundt 3500 dyr. Men det er også mange dyr i land som Belize, Surinam, Peru og Bolivia. Pelsjegere I dag regner man med at det fins rundt 15 000 jaguarer i vill tilstand, men det vakre dyret har vært truet av utryddelse. På 1960- og 1970-tallet ble mer enn 18 000 jaguarer drept hvert år på grunn av den flotte og verdifulle pelsen. Det fortelles blant annet en historie om en jeger i Brasil som alene drepte 270 jaguarer. I dag er det heldigvis ikke så mange som vil kjøpe jaguarpels. Likevel foregår det fortsatt ulovlig jaguarjakt, men det er fordi jaguaren tar ei og annen ku. I Pantanal arbeider derfor naturvernorganisasjonen WWF for å stoppe slik jakt. Blant annet har WWF overbevist mange kvegeiere om at turistene ønsker å se og fotografere jaguarer. Dermed blir levende jaguarer mer lønnsomme enn døde jaguarer. Fotofeller og radiomerking Skal man redde jaguaren, må man vite 20 Katt med eksplosive krefter nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
Jaguaren fantes opprinnelig helt fra USA til Argentina, men nå er den borte fra halvparten av sitt tidligere utbredelsesområde. losive krefter mest mulig om den. I dag er ikke jakt den største trusselen, men at skogen hogges ned og blir borte. Dermed må jaguarene leve i mindre områder enn tidligere. Forskerne har funnet ut at dette er svært uheldig. Når det blir få jaguarer i et område, er det fare for innavl. Det vil si at jaguarene parer seg med søster eller bror eller andre slektninger. Da kan dødelige og skadelige gener i dyrenes arvemateriale spre seg. På lengre sikt kan derfor små bestander dø ut. WWF har flere prosjekter med «fotofeller». Automatiske kameraer tar bilder av dyrene ute i skogen. Hver jaguar har sitt unike pelsmønster, og de kan derfor skilles fra hverandre. I tillegg merkes mange dyr med radiosendere, slik at man til enhver tid vet hvor de befinner seg. Det er viktig å vite hvor stor bestanden er, og hvor stort leveområde en jaguar eller en jaguarbestand trenger. Forskningen har blant annet vist at en jaguar kan ha svært store leveområder, opptil 500 kvadratkilometer. Det er like stort som Oslo kommune. I områder med veldig mye mat kan de derimot klare seg på bare 15 kvadratkilometer. Biter over skallen Forskerne har registrert nærmere 100 arter på jaguarens middagsbord: fugler, fisker, krypdyr og pattedyr som flodsvin, ville griser, hjortedyr, tapirer og til og med 450 kg tunge kuer. Mens løver, tigre og leoparder gjerne dreper med strupe- eller nakkebitt, dreper ofte jaguaren ved å bite gjennom skallen mellom ørene. Indianernes navn «yaguar» «den som dreper med ett hopp» sier litt om den eksplosive kraften i dette kattedyret. De mange forskningsprosjektene fører gjerne fram til en plan som trinn for trinn foreslår hva man må gjøre for å redde den flotte katten. Jaguaren er et symbol på den søramerikanske naturen, og det ville være et stort tap om den forsvant. nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang Katt med eksplosive krefter 21
Hjernen som Når kroppen vokser, vokser hjernen. Men samtidig blir deler av hjernen mindre. Hjernen kvitter seg nemlig med det den ikke lenger trenger. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Er det den delen av hjernen som bare vil leke, spise søtsaker og være oppe hele natten som blir borte da, kan man jo spørre seg. For hvilken del av hjernen kan man være foruten når man blir voksen? I alle fall ikke den delen av hjernen som holder orden på tankene og tar avgjørelser for oss. Det kan Ylva Østby forsikre oss om. Hun er forsker ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og har nettopp funnet ut spennende ting om hukommelsen. Studerte barn Ylva har studert hjernen til barn og ungdom i alderen 8 19 år for å forstå hvordan hjernen og hukommelsen hos barn og ungdom fungerer. Først tok hun bilder av hjernen, deretter målte hun størrelsen på de ulike delene av hjernen i et dataprogram. I tillegg testet hun hukommelsen til barna ved å gi dem ulike oppgaver. For eksempel skulle de huske et bilde og forskjellige rekker med tall. Og etter en uke kom de tilbake igjen til Ylva for å se om de husket de samme bildene en gang til. Slik testet hun både korttids- og langtidshukommelsen. Vi fant ut at den delen av hukommelsen som gjør at vi husker noe over lang tid, altså over flere år, blir ferdig utviklet når barn er rundt åtte år. Men evnen til å hente fram minner, enten etter lang eller kort tid, blir bedre og bedre i ungdomsårene og helt til man blir voksen og kanskje vel så det, forteller Ylva. Minner til lagring Men hva skal til for at vi klarer å holde på minnene? Dette viste seg å ha en sammenheng med størrelsen på deltakernes hippocampus. Dette er den delen av hjernen som ligger innenfor tinningen, på begge sider av hodet. Mange sier at hippocampus fungerer som en bibliotekar fordi den tar imot inntrykk fra forskjellige deler av hjernen, for så å rydde opp i dem. Etter dette sender hippocampus disse minnene til lagring før de igjen hentes fram når de trengs. 22 Hjernen som vokser nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang
FOTO: SHUTTERSTOCK & fotolia vokser Dette forklarer jo at størrelsen er viktig. For jo større hippocampus, eller bibliotekaren, er, desto bedre blir minnene lagret i hukommelsen, forklarer Ylva. Hjernebark som krymper Forskeren fant ut at evnen til å hente fram minner igjen henger sammen med tykkelsen på hjernebarken i et spesielt område av hjernen. Det er også denne delen av hjernen som blir mindre når man vokser. Hjernebarken finner man på overflaten av høyre og venstre hjernehalvdel. Det er kanskje rart at hjernen vår vokser ved å krympe, men vi tror det er bra for tankene våre at overflødige koblinger blir luket vekk. Slik kan hjernen arbeide mer effektivt med å hente fram minner. Men vi skal være glade for at hjernebarken vår vokser veldig mye i starten, fram til vi er 5 10 år, sånn at vi har mye å gå på når tankeprosessene våre skal finjusteres gjennom ungdomsårene, sier Ylva. Hjelpe hjernen Denne forskningen er viktig fordi vi kanskje kan hjelpe barn som har problemer med å konsentrere seg eller huske ting. Ylva Østby har funnet ut spennende ting om hukommelsen til barn og ungdom. Det kan være lurt å vite at hukommelsen kan trenge litt hjelp, sånn at man kan gjøre ting for å huske bedre. For eksempel er det lurt med mange forskjellige innganger til hukommelsen, for da er det større sjanse for å treffe riktig når man leter. Det kan man gjøre ved å bearbeide det man lærer, gjennom både ord og bilder og tenke gjennom det og snakke sammen om det på flere måter. Altså ikke bare pugge. Det kan også tenkes at man kan hjelpe hjerneutviklingen litt på vei ved å trene på å bli god til å huske. Kanskje er det ikke så dumt å lære seg telefonnumrene til venner, og ikke bare stole på mobilen? nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang Hjernen som vokser 23
Robotgeparder og katastroferoboter Hva skal det amerikanske forsvaret egentlig med en robotgepard? Og hvilke utfordringer må en katastroferobot takle? TEKST: MAGNUS HOLM Det amerikanske forsvaret ønsker seg flere og bedre roboter for å beskytte mennesker. Derfor deler det militære forskningsbyrået DARPA ut millioner av dollar til forskere. I gjengjeld vil de ha nye fantastiske oppfinnelser. Gepard med fartsrekord Forskerne har blant annet lagd en løpende robotgepard. Roboten Cheetah er oppkalt etter geparden, som er verdens raskeste landdyr. Mens en ordentlig gepard kan nå en toppfart på 110 kilometer i timen, jogger roboten av gårde i bare 30 kilometer. Men det er mer enn raskt nok til å sette ny fartsrekord for roboter med bein. Foreløpig har forskerne bare testet Cheetah på en tredemølle i et laboratorium. Men målet er å bygge roboter som kan bevege seg raskt og sikkert på alle slags underlag. Og mens roboter med hjul kan bevege seg lynraskt på flatmark, er raske føtter gode å ha i ulendt terreng. Se video på YouTube.com (søkeordene Cheetah + Darpa). Katastroferobotene kommer! Det amerikanske forsvaret ønsker seg roboter som kan jobbe i livsfarlige katastrofeområder. I en supervanskelig konkurranse må katastroferobotene både kjøre bil og ta seg fram på egen hånd over forskjellige hindringer. Så må de bruke verktøy for å bryte seg 24 Robotgeparder og katastroferoboter nysgjerrigper 4-2012, 19. årgang