ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNSNOTAT MEIERIBYEN OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A092334 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 01 18.01.2019 Notat ANWT SVO JOKD
INNHOLD 1 Innledning 3 1.1 Generelt 3 1.2 Planområdet 3 2 Vurdering av fare for overvannsflom og mulige tiltak 6 2.1 Overvannsberegning 6 2.2 Forslag til mulige tiltak 9
OVERVANNSVURDERING MEIRIBYEN 3 1 Innledning 1.1 Generelt I forbindelse med utarbeidelse av en reguleringsplan for Torget i Meieribyen i Skiptvet kommune er COWI engasjert av Mad Oslo AS for utføre en vurdering av fare for overvannsflom/ekstremnedbør i planområdet. Reguleringen vil føre til en økning av tette flater nord om Koffeldveien og dermed vil avrenningsmengder i ormådet nord om Koffeldveien øke. Overvannsvurderinger i dette notatet gjelder derfor kun for den delen av planområdet nord for Koffeldveien. Vurderingen baserer seg på overvannsveilederen kommunene i vannområdene Morsa og Glomma sør og gjeldende reguleringsplan. 1.2 Planområdet 1.2.1 Dagens situasjon Planområdet er lokalisert i Meieribyen nord for Skiptvet sentrum, langs Fv 115. Figur 1: Planområdet Området har et areal på 13,75 daa og består i dag av eksisterende bebyggelse. Figur 2: Dagens situasjon
4 OVERVANNSVURDERING MEIERIBYEN Terrenget i området er relativt flatt, foruten et kolleparti nordvest for planområdet. Pga eksisterende vegetasjon forventes lite tilrenning fra tilgrensende arealer. Overvann fra tette flater i planområdet ledes generelt via sluk til en Ø200 mm hovedledning i Storveien. I områder med vegetasjon og beplantning håndteres overvannet på stedet. Løsmassene i området består av fyllmasse med antatt gode infiltrasjonsevne. Figur 3: Løsmassekart (Kilde: NGU) Det er opplyst muntlig fra kommunen at det går en nedgravd bekk gjennom planområdet. Det er ikke kjent at planområdet er koblet til bekken gjennom f.eks. sluk. Det forutsettes dermed at vannføringen i bekken ikke påvirkes av utbygningen i planområdet og at bekkelukkingen er dimensjonert tilstrekkelig slik at bekken heller ikke påvirker overvannshåndteringen i området. Figur 4: Nedgravd bekk gjennom planområdet
OVERVANNSVURDERING MEIRIBYEN 5 1.2.2 Planlagt utbygging Planlagt reguleringsplan tilrettelegger for omsorgsboliger, bolig, bibliotek,kultur, scene, kontor/bevertning med mere i planområdet. Torg videreføres og bebygd areal foreslås regulert til maks 30 % BYA med byggehøyder fra 2 til 7 etasjer. I området nord for Koffeldveien, planlegges det bygget cirka 22 omsorgsboliger og ca 35 leiligheter, 800 m² BRA bibliotek/kulturhus, 50m2 BRA kafe, 500m² BRA næring/utleie, samt noe areal til støttefunksjoner for omsorgsboligene og innbyggerservice mm. Banktomten på området syd for Koffeldveien, er nylig innlemmet i planområdet og planlegges utviklet med en videreføring av eksisterende funksjoner og eventuelt tilføring av nye funksjoner og arealer som støtter opp under Torget og sentrumsutviklingen. Reguleringen vil føre til en økning av tette flater nord om Koffeldveien og dermed vil avrenningsmengder i ormådet nord om Koffeldveien øke. Eksisterende naturlandskap i form av fjell i dagen og stedegen vegetasjon tilstrebes videreført og brukt som kvalitet i prosjektet, større trær tilstrebes beholdt eller flyttet. Det følger en vurdering hvordan endrede avrenningsforhold nord om Koffeldveien kan ivaretas i dette prosjektet. Figur 5: Planlagt utbygging - Mulighetsstudie
6 OVERVANNSVURDERING MEIERIBYEN 2 Vurdering av fare for overvannsflom og mulige tiltak 2.1 Overvannsberegning 2.1.1 Beregningsmetode For beregning av dimensjonerende overvannsmengde er den rasjonelle metode (for små felt, A < 2-5 km²) benyttet. Q = C x A x i Q = dimensjonerende vannmengde C = avrenningskoeffisient A = nedslagsfeltets areal (ha) i = regnintensitet (tilrenningstiden for små felt, inkl. klimafaktor) 2.1.2 Nedbørintensitet IVF-kurve For beregning av dimensjonerende nedbørintensitet benyttes nærmeste værstasjon med lengst, sammenhengende drift. Dette er værstasjon 3030 Fredrikstad, som har vært i drift fra 1970 til 2013. Tabell 1: Returperioder(År); Nedbørintensitet i liter pr. sekund pr. hektar (10 000m²) (l/s*ha) Gjentaksintervall For dimensjonering av nyanlegg benyttes en gjentaksintervall for nedbørhendelsen på 25 år. For flomhendelse benyttes et gjentagelsesintervall på 200 år. Nedbørvarighet Nedbørvarigheten settes lik konsentrasjonstiden for nedbørfeltet. Det er korte avstander fra avrenningsflater til utløpspunkter i planområder, konsentrasjonstiden settes dermed til 10 min. Klimafaktor Forventet klimaendringer kan bidra til en økning av intensiteten av nedbørshendelser og fører til at kapasiteten av overvannsledningsnettet raskt blir for lite. Det benyttes derfor en klimafaktor på 1,5, som er i henhold til gjeldende reguleringsplan.
OVERVANNSVURDERING MEIRIBYEN 7 2.1.3 Avrenningskoeffisienter Følgende avrenningskoeffisienter er benyttet i dette prosjektet: Type Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisient ved flom Tak C = 0,9 C = 1,0 Asfalt C = 0,8 C = 0,9 Grus C = 0,6 C = 0,7 Plen, vegetasjon C = 0,1 C = 0,2 Grønne tak C = 0,5 C = 0,8 Ved flom avtar infiltrasjonsevnen til permeable flater. Det er derfor satt en høyere avrenningsfaktor ved flom. Grunnlaget til beregningen av midlere avrenningskoeffisient før og etter utbygging er vist i Tabell 2 og Tabell 3. Tabell 2: Avrenningskoeffisient og tilhørende areal før utbygging Overflate Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisient Areal Ved flom Tak 0,9 1,0 1 020 m² Asfalt 0,8 0,9 1 955 m² Grus 0,6 0,7 435 m² Plen, vegetasjon 0,1 0,2 4 364 m² Grønne tak 0,5 0,8 Midlere avrenningskoeffisient 0,4 0,5 7 774 m² Utbyggingen er i planleggingsfasen og eksakte tall for bruk av arealet mangler. Beregningen har tatt utgangspunkt i en BYA på 30 % og forutsatt at grønne tak benyttes på utvalgte nybygg. Tabell 3: Avrenningskoeffisient og tilhørende areal etter utbygging Overflate Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisient Areal Ved flom Tak 0,9 1,0 1 381 m² Asfalt 0,8 0,9 2 210 m² Grus 0,6 0,7 1 000 m² Plen, vegetasjon 0,1 0,2 2 317 m² Grønne tak 0,5 0,8 866 m² Midlere avrenningskoeffisient 0,55 0,67 7 774 m²
8 OVERVANNSVURDERING MEIERIBYEN 2.1.4 Dimensjonerende overvannsmengde før og etter utbygging Dimensjonerende overvannsmengder er de vannmengder som oppstår ved avrenning i planområdet under normal nedbør. Vannmengder skal fortrinnsvis håndteres lokalt. I dette prosjektet planlegges å infiltrere/fordrøye differansen i vannmengden mellom før og etter utbygging. Før utbygging: Med en nedbørintensitet på 218 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,4 og et areal på 0,7774 ha, gir dette en dimensjonerende overvannsmengde på 68 l/s. Etter utbygging: Med en nedbørintensitet på 218 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,55, en klimafaktor på 1,5 og et areal på 0,7774 ha, gir dette en dimensjonerende overvannsmengde på 140 l/s. Dette tilsvarer en økning på 72 l/s, som planlegges å håndteres lokalt. 2.1.5 Dimensjonerende flomvannmengder før/etter utbygging Dimensjonerende flomvannmengder er de vannmengder som oppstår ved avrenning i planområdet under ekstrem nedbør/flom. Flomvann generelt håndteres ikke gjennom infiltrasjon eller ledningsnett, men ledes på overflaten til nærmeste flomvei/resipient. I dette prosjektet planlegges å lede flomvann trygd forbi infrastruktur i planområdet frem til nærmeste flomvei (hovedvei Storveien). Hvis kommunen mener at økning av flomvannmengder krever fordrøyning vil det planlegges for fordrøyning av flomvann i planområdet. Før utbygging: Med en nedbørintensitet på 291,1 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,5 og et areal på 0,7774 ha, gir dette en dimensjonerende overvannsmengde på 124 l/s. Etter utbygging: Med en nedbørintensitet på 291,1 l/s*ha, en midlere avrenningskoeffisient på 0,67, en klimafaktor på 1,5 og et areal på 0,7774 ha, gir dette en dimensjonerende overvannsmengde på 227l/s. Dette tilsvarer en økning på 103 l/s og kan ved behov fordrøyes lokalt.
OVERVANNSVURDERING MEIRIBYEN 9 2.2 Forslag til mulige tiltak 2.2.1 Ved normal nedbør Gjeldende overvannsveileder henviser til at alt overvann (ved normal nedbør) skal håndteres lokalt. Planlagt utbygging fører til en økning av avrenningsmengden under normal nedbør. Uten tiltak øker overvannsmengden, som føres til overvannsledning i hovedveien. For å unngå at planlagt tiltak påvirker dagens avrenningssituasjon foreslås at økte avrenningsmengder håndteres lokalt i planområdet, dvs. 62 l/s. Løsninger for lokal håndtering av overvann i bebygde områder kan være: Infiltrasjonsgrøfter og nedsenkninger i terrenget, f.eks. regnbed Områder med beplantning, ev naturlig vegetasjon Nedgravd magasin for fordrøyning av overvann, lukket (kassetter, rør) eller åpent (fks sprengssteinsfylling) Overvannsdam. En annen løsning vil være en kombinasjon av flere metoder. Aktuelle tiltak beskrives i etterfølgende tabeller. Dimensjonering av tiltak inngår ikke i denne planfasen, men generelt kan det sies at 72 l/s vil kreve et samlet fordrøyningsvolum på ca. 70 m³. Tabell 4. Infiltrasjon. Infiltrasjon av små regn Symbol Løsning Funksjon og utforming Plen og beplantede arealer Overvann fra tett flate ledes ut på overflaten av grønne arealer. Forutsetter god spredning av vannet på grøntarealet. Grusdekke Kun regn som faller på grusarealet inngår i trinn 1- løsningen Permeabel belegningsstein Kun regn som faller på steinlagt areale inngår i trinn 1-løsningen Regnbed Egnet for tette flater med konsentrert utløpspunkt (tak, gårdsplass etc) Infiltrasjonsgrøft/ infiltrasjonssone Langstrakt smal grøft/kanal egnet for å infiltrere avrenning fra flater (grøntarealer, vei/gate, plass). Funksjonen tilsvarer regnbed.
10 OVERVANNSVURDERING MEIERIBYEN Grønne tak (kombineres med infiltrasjonsløsning) Grønt tak kombineres med infiltrasjonsløsning for trinn 1 (plen, regnbed, infiltrasjons-grøft) Tabell 5. Fordrøyning. Fordrøyning av 25 års regn Symbol Løsning Funksjon og utforming Åpent filterbasseng Infiltrasjonsbasseng Filterbasseng er egnet å bruke på sted med tette masser i grunnen og har påkobling til kommunalt nett. Infiltrasjonsbasseng (åpent/lukket) forutsetter gode infiltrasjonsmasser i grunnen og har ingen påkobling til kommunal nett. Infiltrasjonskapasiteten i grunnen må dokumenteres. Løsningen skal ikke påføre naboeiendom fuktproblemer. Regnbed Egnet for tette flater med konsentrert utløpspunkt (tak, gårdsplass etc). Påkobling til kommunalt nett aksepteres kun ved dokumentert manglende infiltrasjonsevne. Åpen dam m/påslipp til kommunalt nett Enten tørr dam (tømmes etter regn) eller våt dam m/permanent vannspeil. Påslipp til avløpsnett skal ledes via en spredeledning (infiltrasjon) og utløpsregulator/virvelkammer. Formålet med spredeledning er å infiltrere mest mulig av små regn. Lukket fordrøyningsmagasin m/påslipp til kommunalt nett Påslipp til kommunalt nett skal ledes via en spredeledning (infiltrasjon) og ha påslippsregulator/ virvelkammer. Alternativ til spredeledning er løsning med åpen bunn. Formålet er å infiltrere mest mulig av små regn. Infiltrasjonsgrøft Langstrakt smal grøft/kanal egnet for å infiltrere avrenning fra flater (grøntarealer, vei/gate, plass). Funksjonen tilsvarer regnbed.
OVERVANNSVURDERING MEIRIBYEN 11 Grønt tak kombinert med løsning ovenfor Grønne tak reduserer avrenningen og kan kombineres med løsninger på bakken (regnbed mm.) Tabell 5. Kombinasjoner av overvannsløsninger Tak Plen/beplantning Regnbed (trinn 1) (trinn 2) Tak Plen/beplantning Infiltrasjonsgrøft (trinn 1) (trinn 2) Grønt tak Regnbed (trinn 1+2) Grønt tak Infiltrasjonsgrøft (trinn 1+2)
12 OVERVANNSVURDERING MEIERIBYEN Grus Infiltrasjonsgrøft (trinn 1) (trinn 2) Permeable flater Infiltrasjonsgrøft (trinn 1) (trinn 2) Asfalt Infiltrasjonsgrøft (trinn 1 + 2) Tiltakene vil kunne bidra til en grønt utemiljø i planområdet. Figur 6: Overvannsplan
OVERVANNSVURDERING MEIRIBYEN 13 2.2.2 Ved ekstrem nedbør/flom Flomvann ledes generelt på overflaten til nærmeste flomvann (hovedvei). Flomveier skal gi en trygg føring av overvann på en eiendom og med utledning av vannet til flomvei utenfor eiendommen uten fare for skade på nedenforliggende eiendommer og byggverk. Hvis kommunen mener at økning av flomvannmengder krever fordrøyning vil det planlegges for fordrøyning av flomvann i planområdet. Dette skjer gjennom å tilrettelegge for areal som midlertidig kan oversvømmes uten at det fører til skade på infrastruktur. Det kan være bl.a. parkeringsplasser eller lekeplasser. Dimensjonering av tiltak inngår ikke i denne planfasen. Tabell 6. Flomvei. Flomvei for 200 års regn Symbol Løsning Funksjon og utforming Flomvei på overflaten Alle flater på eiendommen skal ha avrenning (fall) til definerte flomveier som er tilknyttet flomvei utenfor eiendommen. Figur 7: Flomplan