8. årstrinn Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik i dråpeteller med tykk stilk 1 sitronsyre i dråpeteller med middels stilk 1 kalsiumkarbonat i rør 3 magnesiumbiter 6 sorte skåler 3 hvite skåler 1 tørkepapir Ekstra saks Sikkerhet Magnesium: Fare Ved kontakt med vann utvikles brannfarlige gasser som kan selvantenne. Tiltak La rester av magnesium reagere med sitronsyreløsningen og tøm løsningen i vasken. Gjennomføring 1. Farge på indikatoren BTB i sure løsninger: Drypp fem dråper saltsyre i en hvit skål, fem dråper eddik i en annen og fem dråper sitronsyreløsning i den siste hvite skålen. Drypp en-to dråper BTB-løsning i de tre skålene. Noter resultatet: Fargen på indikatoren BTB i sur løsning. 2. Sure løsninger reagerer med uedle metaller: Legg en bit magnesium-metall i tre sorte skåler. Drypp fem ti dråper saltsyre i den første, fem ti dråper eddik i den andre og fem ti dråper sitronsyreløsning i den siste skålen. Pass på at løsningene dekker magnesiumbitene. La skålene stå et par minutter, se nøye på metallbitene og observer hva som skjer. Noter resultatene. 3. Sure løsninger reagerer med kalsiumkarbonat: Fordel kalsiumkarbonatpulveret på de tre siste sorte skålene. Dypp fem ti dråper saltsyre i den første, fem ti dråper eddik i den andre og fem ti dråper sitronsyreløsning i den siste skålen. La skålene stå minst to minutter og observer hva som skjer i skålene. Noter resultatene.
Resultat BTB saltsyre eddik sitronsyreløsning magnesiummetall kalsiumkarbonat Hvilken gass dannes når det uedle metallet magnesium reagerer med sure løsninger? Hvilken gass dannes når kalsiumkarbonat reagerer med sure løsninger? Konklusjon Lag en oppsummering av hvordan sure løsninger reagerer med indikatoren BTB, med det uedle metallet magnesium og med kalsiumkarbonat. Hvordan vil du gå fram for å undersøke om de samme reaksjonene skjer med sure løsninger og andre indikatorer, andre uedle metaller og andre karbonater? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: IKKE kast magnesiumbitene som metall. La dem ligge i de sure løsningene til de har reagert ferdig (til de er borte ). metall: IKKE kast magnesiumbitene som metall. La dem ligge i de sure løsningene til de har reagert ferdig (til de er borte ). plastemballasje: Posen, tomme dråpetellere, rør og skåler. restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir, med rester av kalsiumkarbonat og magnesium.
8. årstrinn Baser og basiske løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til baser og basiske løsninger Innhold 3 basiske løsninger: - ammoniakkløsning i dråpeteller med tynn stilk - natriumkarbonatløsning i dråpeteller med middels stilk - natriumhydroksidløsning i dråpeteller med tykk stilk 1 indikator: BTB-løsning i dråpeteller (blå) 3 hvite skåler 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra saks (håndkrem) Gjennomføring 1. Farge på indikatoren BTB i basiske løsninger: Drypp fem til ti dråper av de basiske løsningene i hver sin plastskål. Tilsett en til to dråper av indikatoren BTB i hver skål. Observer og noter hvilken farge indikatoren BTB har i hver av de basiske løsningene. 2. Hvordan føles en basisk løsning mellom fingrene? Drypp en dråpe ammoniakkløsning på pekefingeren din. Gni på den med tommeltotten og kjenn nøye etter hvordan det føles. Beskriv og noter resultatet. Skyll fingrene godt og tørk dem. Gjør det samme med natriumkarbonatløsningen og med natriumhydroksidløsningen. Husk å notere resultatene. 3. Vask hendene grundig etter forsøket og smør gjerne med en håndkrem til slutt. 4. Mange vaskemidler er (eller gir) basiske løsninger: Les på etikettene og finn tre forskjellige vaskemidler som inneholder minst en av basene ammoniakk, natriumkarbonat og natriumhydroksid (på kjøkkenet eller i en dagligvarebutikk). Noter navnet på vaskemidlene og hvor mye de inneholder av de forskjellige basene.
Resultat Hvilken farge har indikatoren BTB i de basiske løsningene? Ammoniakkløsning Natriumkarbonatløsning Natriumhydroksidløsning Hvordan føles de basiske løsningene når de gnis mellom fingrene? Navn på vaskemiddel som inneholder samme base som løsningene Konklusjon Lag en oppsummering av egenskaper til basiske løsninger som du har funnet frem til i dette forsøket. Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Pose, tomme skåler og dråpetellere restavfall: Rester av løsninger tømt ut på tørkepapir.
8. årstrinn Baser nøytraliserer syrer I denne aktiviteten skal du se hvordan tre forskjellige baser kan nøytralisere saltsyre. Innhold 1 saltsyre i dråpeteller 1 BTB-løsning i dråpeteller (blå) 1 natriumhydrogenkarbonat i rødt rør 1 natriumkarbonat i blått rør 1 kalsiumkarbonat i gult rør 3 skåler 1 tørkepapir Ekstra saks Sikkerhet Natriumkarbonat: Advarsel Gir alvorlig øyeirritasjon. Tiltak Benytt vernebriller. Gjennomføring Farge på BTB-løsning ved forskjellig ph sur nøytral basisk BTB er en indikator som har gul farge i sur løsning og blå farge i basisk løsning. Hvis BTB gir en grønn løsningen, er løsningen hverken sur eller basisk, det vil si løsningen er tilnærmet nøytral. 1. Fordel saltsyren på de tre skålene. Tilsett en til to dråper BTB-løsning til hver skål. Noter fargen på løsningen i skålene. 2. Dryss litt natriumhydrogenkarbonat i en av skålene, til løsningen skifter farge. Beskriv og noter det du observerer. 3. Gjenta punkt 2 med natriumkarbonat og med kalsiumkarbonat. Observer og noter resultatene.
Resultat Farge på løsningen saltsyre saltsyre + BTB saltsyre + BTB + natriumhydrogenkarbonat saltsyre + BTB + natriumkarbonat Saltsyre + BTB + kalsiumkarbonat Hva har skjedd med saltsyren ved tilsetning av base? Er løsningen sur/nøytral eller basisk De tre basene natriumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat og kalsiumkarbonat brukes i dagliglivet til nøytralisering. Dagligdagse navn på de tre basene: Natriumhydrogenkarbonat kalles natron. Natriumkarbonat kalles soda Kalsiumkarbonat kalles kalkstein eller kalk, Finn ut hvordan de tre basene brukes, og finn ut hva brent kalk er. Konklusjon Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Posen, tomme plastrør, skåler og dråpetellere. restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir.
8. årstrinn Fortynning av en syre Hvordan endres ph i sur løsning som fortynnes? Innhold 1 BTB-løsning i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i gradert rør, 1 mol/l, ph=0 1 dråpeteller 9 skåler 3 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra saks springvann eller renset vann OBS! Vannet som brukes til fortynning, må gi grønn farge med BTB, ikke blå. Sjekk først!! Gjennomføring Farge på BTB-løsning ved forskjellig ph ph = 0 ph = 7 ph = 8 Fortynning av saltsyre, 1 mol/l, ph = 0 ufortynnet ph = 0 1 10 1 100 1 1000 1 100 000 1 10 000 000 ph = 1 ph = 2 ph = 3 ph = 5 ph = 7? 1. Bruk dråpetelleren og overfør så mye saltsyre til en plastskål at bunnen i skålen dekkes. Tilsett 2-3 dråper BTB-løsning i skålen. Observer og noter fargen indikatoren BTB har i løsningen med ph=0. 2. Bruk dråpetelleren og fjern så mye saltsyre fra røret at det er nøyaktig 1 ml saltsyre igjen i røret. Fyll opp med vann til merket for 10 ml. Vær nøyaktig. Skru på korken og rist. Saltsyren er nå fortynnet 1:10 og ph-verdien har øket med 1. Skyll dråpetelleren en gang med litt av den fortynnede saltsyren. Bruk så dråpetelleren og overfør fortynnet saltsyre til en ny plastskål (bunnen i skålen skal dekkes). Tilsett 2-3 dråper BTB-løsning i skålen. Observer og noter fargen indikatoren BTB har i løsningen. 3.-8. Gjenta punkt 2 seks ganger. Den siste løsningen er fortynnet 1: 10 000 000 og ph =7. 9. Fortynn løsningen 1:10 enda en gang. Den opprinnelige syren er nå fortynnet 1: 100 000 000. Bruk dråpetelleren og overfør den fortynnede saltsyren til en ny plastskål (bunnen i skålen skal dekkes). Tilsett 2-3 dråper BTB-løsning i skålen. Observer og noter fargen indikatoren BTB har i løsningen. Hva er ph i løsningen? Noter!
Resultat Punkt Fortynning av saltsyre Konsentrasjonen av syre (mol/l) 1. ufortynnet 1 = 10-0 0 2. 1:10 0,1 = 10-1 1 3. 1:100 0,01 = 10-2 2 4. 1:1000 0,001 = 10-3 3 5. 1:10 000 0,000 1 = 10-4 4 6. 1:100 000 0,000 01 = 10-5 5 7. 1:1 000 000 0,000 001 = 10-6 6 8. 1: 10 000 000 0,000 000 1 = 10-7 7 9. 1: 100 000 000 0,000 000 01 = 10-8 ph Farge på BTB-løsningen (omslagsintervall for BTB: 6,0 7,6) Konklusjon Hva skjer med ph når vi fortynner en syre med vann? Hvordan kan du undersøke om det samme gjelder for fortynning av en base med vann? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Pose, kork, tomme skåler, plastrør og dråpetellere restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir.
8. årstrinn Sure, nøytrale eller basiske stoffer? Hvordan kan vi klassifisere stoffer som sure, svakt sure, nøytrale, svakt basiske og basiske? Innhold 1 krystallsoda i rødt/rosa rør 1 natron i grønt rør 1 salt i gult rør 1 kremortartari i oransje rør 1 sitronsyre i blått rør 1 BTB-løsning (blå) 1 metyloransjeløsning (oransje) 1 fenolftaleinløsning (fargeløs) 11 skåler 1 tørkepapir Ekstra saks springvann eller renset vann OBS! Vannet som brukes i denne aktiviteten, må gi grønn farge med BTB, ikke blå. Sjekk først!! Sikkerhet Krystallsoda og sitronsyre: Gir alvorlig øyeirritasjon. Advarsel Tiltak Benytt vernebriller. Gjennomføring 1. Er stoffene sure, nøytrale eller basiske? Test med indikatoren BTB. 2. 3. 4. Dryss litt krystallsoda i en skål og tilsett så mye vann at hele bunnen fuktes. Tilsett 2-3 dråper BTB-løsning, observer fargen og noter i resultatskjemaet. La skålen stå. Gjenta punkt 1 med de fire andre stoffene du har fått utdelt. Sorter stoffene i sure, nøytrale og basiske stoffer (det vil si stoffer som gir sur, nøytral eller basisk løsning når de løses i vann). Er de sure stoffene like sure? Test med indikatoren metyloransje. Dryss litt av hvert av de to sure stoffene og det nøytrale stoffet i hver sin skål og tilsett vann (som i punkt 1). Tilsett 1-2 dråper metyloransjeløsning i hver skål, observer fargene og noter i resultatskjemaet. Hvilket stoff er surest? Noter! Er de basiske stoffene like basiske? Test med indikatoren fenolftalein. Dryss litt av det nøytrale stoffet og hvert av de to basiske stoffene i hver sin skål og tilsett vann (som i punkt 1). Tilsett 1-2 dråper fenolftaleinløsning, observer fargene og noter i resultatskjemaet. Hvilket stoff er mest basisk? Noter! Klassifisering av andre stoffer: Finn frem andre stoffer eller løsninger og klassifiser som sure, basiske eller nøytrale med indikatoren BTB. Hvis du vil klassifisere de sure stoffene som svakt sure eller sure, bruker du indikatoren metyloransje. Hvis du vil klassifisere de basiske stoffene som svakt basiske eller basiske, bruker du indikatoren fenolftalein.
Resultat BTB Metyloransje Fenolftalein krystallsoda natron salt kremortartari sitronsyre Konklusjon Hvordan kan vi klassifisere stoffer som sure, svakt sure, nøytrale, svakt basiske og basiske? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Posen, tomme plastrør, skåler og dråpetellere. restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir.
9. årstrinn Påvisning av nikkelioner Med et spesielt nikkelreagens, DMG (dimetylglyoksim) kan vi påvise nikkel i mynter, smykker o.l. Inneholder et kronestykke nikkel? Innhold 4 bomullspinner med nikkelreagens (DMG), i pose 1 ammoniakkløsning i lite rør 1 nikkelsulfatløsning i stort rør 1 kronestykke 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Gjennomføring 1. En bomullspinne med nikkelreagens dyppes i ammoniakkløsningen og puttes i løsningen med nikkelsulfat. Hva ser du? Noter hvordan en positiv test på nikkelioner ser ut. Gjem røret for sammenligning senere. 2. Dypp en bomullspinne med nikkelreagens i ammoniakkløsningen og gni den mot kronestykket. Hva ser du? Noter. 3. Dypp en bomullspinne med nikkelreagens i ammoniakkløsningen og gni den mot et smykke, en nøkkel eller noe du tror kan inneholde nikkel. Får du en positiv test? Noter resultatet.
Resultat Hvordan kan vi teste på nikkel og hvordan ser en positiv test ut? Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 2. Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 3. Konklusjon Inneholder kronestykket nikkel? Begrunn svaret. Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Kronestykket plastemballasje: Tomme rør, propper og pose restavfall: Tørkepapir med løsninger og bomullspinner
9. årstrinn Påvisning av reduserende sukker Det finnes mange forskjellige typer sukker, som glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker), laktose (melkesukker) og sukrose (vanlig sukker som farin, melis og raffinade). Ved hjelp av et reagens som kalles Benedicts løsning kan vi sortere forskjellige sukkerarter i to grupper som vi kaller "reduserende sukker" og "ikke-reduserende sukker". Hvis et sukker er reduserende, vil reagenset forandre farge fra blått til rød-brunt. Her skal vi undersøke tre sukkerarter og finne ut hvilke som er reduserende sukker og hvilke som ikke er det. Innhold 1 sukkerbiter (sukrose) 1 druesukker (glukose) i rør 1 melkepulver (laktose) 4 Benedicts løsning i rør (blå løsning) 1 binders 1 spatel 1 tørkepapir Separat 1 isoporbeger Ekstra varmt vann Sikkerhet Benedicts løsning: Advarsel Gir alvorlig øyeirritasjon. Giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Benytt vernebriller. Rester tømmes på resteflaske for kobberioner. Gjennomføring 1. Merk de fire rørene med Benedicts løsning med sukker, glukose, melk og kontroll. Bruk spatelen og overfør litt sukker (knus sukkerbiten først) til røret merket sukker, litt glukose til "glukoserøret" og litt melkepulver til "melkerøret". Det siste røret skal ikke tilsettes noe, det er en kontroll (blindprøve). Sett på alle lokkene. 2. Bruk bindersen og stikk et lite hull i alle lokkene. 3. Fyll isoporbegeret omtrent halvfullt med kokende vann. Legg alle rørene opp i det varme vannet og la dem ligge i noen minutter. 4. Undersøk om fargen på løsningen i rørene har forandret seg eller ikke. Sammenlign dem med blindprøven. Noter resultatet i resultattabellen.
Resultat Sukker Farge på Benedicts løsning etter oppvarming glukose (fra rør) sukrose (sukkerbit) laktose (melkepulver) Konklusjon Hvilke av de sukkerartene du har testet er "reduserende" og hvilke er ikke reduserende? Rydding Ureagert Benedicts løsning tilsettes glukose og kan tømmes på tørkepapir og kastes som restavfall etter at det har reagert, eller tømmes i vasken og skylles ned med minst 1 liter vann. Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Tomme rør metall: Binders restavfall: Tørkepapir med løsninger, rester av sukkerbiter, glukose, melkepulver, isoporbeger og spatel
9. årstrinn Påvisning av syre/karbonat I denne aktiviteten skal du se på reaksjonene syre + karbonat karbondioksid syre + hydrogenkarbonat karbondioksid for to forskjellige hydrogenkarbonater, to forskjellige karbonater og tre forskjellige syrer. Innhold 1 saltsyre i dråpeteller (tynn) 1 eddik i dråpeteller(middels) 1 sitronsyre i dråpeteller (tykk) 1 natron (grønt rør) 1 krystallsoda (rødt/rosa rør) 1 hornsalt (oransje rør) 1 kalkstein (brunt rør) 12 sorte skåler 2 tørkepapir Sikkerhet Krystallsoda: Gir alvorlig øyeirritasjon. Advarsel Tiltak Benytt vernebriller. Ekstra. saks Gjennomføring 1. Legg litt av hvert av de to karbonatene natriumkarbonat (krystallsoda) og kalsiumkarbonat (kalkstein) på hver sin skål. Merk dem. Drypp noen dråper eddik (pipetten med middels stilk) på stoffene på skålene. Observer og beskriv hva du ser. Noter resultatene i tabellen. 2. Undersøk om du får de samme reaksjonene med karbonatene når du bruker sitronsyre eller saltsyre i stedet for eddik. Noter! 3. Gjenta punkt 1 og punkt 2 med hydrogenkarbonatene natriumhydrogenkarbonat (natron) og ammoniumhydrogenkarbonat (hornsalt).
Resultat natron (grønt rør) eddik saltsyre sitronsyreløsning krystallsoda (rødt/rosa rør) hornsalt (oransje rør) kalkstein (brunt rør) Hvilken gass dannes når karbonatene reagerer med sure løsninger? Hvilken gass dannes når hydrogenkarbonatene reagerer med sure løsninger? Konklusjon Formuler påvisningsreaksjonen for karbonat/ hydrogenkarbonat. Formuler påvisningsreaksjonen for syre. Forklar hvorfor vi bør en løsning av natriumhydrogenkarbonat (ikke natriumkarbonat) når vi skal påvise en syre. Og hvorfor bør vi bruke en mettet løsning? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Posen, tomme dråpetellere, rør og skåler. restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir og rester av karbonater og hydrogenkarbonater.
9. årstrinn Detektivoppgave: Seks hvite stoffer Det er funnet seks umerkede sekker med et hvitt pulver i det lokale bakeriet. Bakeren tror det kan være sitronsyre, natron, melis, hjortetakksalt, salt og potetmel. Han har gitt deg en prøve fra hver sekk, i rør med ulike farger. Din oppgave er å bestemme innholdet i de seks prøvene. Det er en forutsetning at du kjenner til hvilke av disse stoffene som er løselig i vann og hvilke som ikke er det. Du må også vite hvilke av stoffene som begynner å brenne når vi tenner på dem. Dessuten må du kjenne til påvisningsreaksjonen for syre/karbonat. Innhold 6 hvite stoffer i rør med ulike farger 6 rør med propper 3 skåler 1 spatel 6 Al-skåler 1 binders 1 klype 1 spritbrenner i pose 1 fyrstikker 2 tørkepapir Ekstra Vann og saks Sikkerhet Sitronsyre: Advarsel Gir alvorlig øyeirritasjon. Rødsprit: Fare Meget brannfarlig væske og damp. Tiltak Benytt vernebriller. Samle løst hår og løse klær. Gjennomføring 1. Forberedelser Lag en skje. Fest bindersen på øret på en Al-skål og fest klypen til bindersen. Hold i klypen når du varmer opp et stoff i Al-skålen. Ta en ny skål for hvert stoff, men bruk samme binders og klype. Lag en spritbrenner til oppvarming: Sett glasset fast på bordet med en klump modelleire. Fyll glasset ¾ fullt med rødsprit. Fest veken i bindersen slik som bildet viser og putt den lange enden av veken ned i rødspriten. La bindersen ligge tvers over kanten av glasset. Når du tenner på den korte enden av veken, har du en enkel liten spritbrenner. 2. Er stoffet løselig i vann? Bruk plastspatelen og overfør LITT av en av prøvene til et tomt rør. Fyll røret nesten fullt med vann, sett i en propp og rist. Løser alt stoffet seg? Er stoffet løselig i vann? Noter! Gjenta punkt 2. med de fem andre prøvene. 3. Hvordan reagerer stoffet på oppvarming?. Bruk plastspatelen og overfør litt av en av prøvene til en skje. Tenn spritbrenneren og hold skjeen inn i flammen slik at stoffet varmes opp. Ikke varm for lenge om gangen, aluminiumskålen kan smelte. Hva skjer med stoffet? Kjenner du noen spesiell lukt? Hold skjeen litt på skrå og se om du får stoffet til å brenne. Noter det du observerer i resultattabellen. Husk at du også må notere ingen reaksjon. Gjenta punkt 3. for de fem andre prøvene. 4. Vurdering Hvilke prøver kan du identifisere ved hjelp av resultatene fra undersøkelsene i punkt 2. og 3.? 5. Spesielle reaksjoner Du kan bruke påvisningsreaksjonen for syre/karbonat til å undersøke prøvene videre. Overfør litt av en av de uidentifiserte prøvene til en plastskål og tilsett litt av et av de stoffene du nå kjenner. Tilsett vann og observer det som skjer. Lag en plan for analyseringen. Gjennomfør planen. Husk å notere alt du gjør og det du observerer etter hvert, i resultatskjemaet.
Resultater Stoff rød/rosa Oppvarming: Hva skjer? Lukt? Brenner stoffet? Løses i vann (litt stoff i mye vann): ja/nei Andre tester: Resultat: gul grønn blå oransje brun Konklusjon Farge på rør Stoffet er: rød/rosa gul grønn blå oransje brun Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Fyrstikker plastemballasje: Posen, tomme plastrør, skåler, propper og dråpeteller metall: Binders, rent Al-folie glass: Glassrør (fra spritbrenneren) restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir, skittent Al-folie, veke, trepinne og modelleire.
10. årstrinn 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen som brukes i denne aktiviteten inneholder 4 % polyetenol. Vi skal se hva som skjer med løsningen når vi tilsetter litt boraksløsning. Fargen er bare til pynt. Innhold 1 beger med lokk 1 farget polyetenol-løsning 1 boraksløsning (fargeløs) 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Gjennomføring 1. Beskriv de to løsningene, legg spesielt merke til "konsistensen". Tøm begge løsningene ned i smørboksen og bland de to løsningene godt. Hvilke forandringer ser du? 2. Undersøk om det går an å tømme klumpen ut av boksen. Vær tålmodig. 3. Trill klumpen til en kule. Legg den på bordet og observer hva som skjer
Resultat Hva har skjedd med konsistensen på løsningene? Har det skjedd en kjemisk reaksjon? Er blandingen du laget, et nytt stoff? Er det en løsning? Er det en væske? Konklusjon Hva får vi når vi blander en 4 % løsning av polyetenol med en 4 % løsning av boraks? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Legg slimet i boksen, sett på lokket og ta det med hjem, eller kast det som restavfall plastemballasje: Tomme rengjorte rør, rørepinne og pose. restavfall: Eventuelt slimet.
10. årstrinn Hydrokarboner og vann i sminkefjerner Innhold 1 parafinolje i rør 1 farget etanol i dråpeteller 1 vann i dråpeteller 1 modelleire 1 tørkepapir Ekstra saks Sikkerhet Etanol: Fare Meget brannfarlig væske og damp. Tiltak Ingen tiltak. Gjennomføring 1. Sett røret med parafinolje i modelleiren slik at det står loddrett. 2. Tilsett vann, én dråpe om gangen og studer hva som skjer med vanndråpene, etter hvert som du tilsetter dem. Skriv ned dine observasjoner. 3. Sett korken på røret og snu det opp ned, først én gang, så et par ganger til. Hva skjer? Noter! 4. Sett korken på røret og rist forsiktig. La så røret stå i ro og legg merke til hvor lang tid det tar før fasene skilles. Beskriv det du observerer. 5. Tilsett forsiktig noen dråper farget etanol og se hva som skjer med etanolen. Beskriv det du ser. 6. Snu røret opp ned et par ganger. Hva ser du nå? Noter!
Resultat 1. og 2. Hvorfor blandes ikke de to væskene? Hvilken væske har størst tetthet, vann eller parafinolje? Hvilken form har vanndråpene når de synker ned gjennom parafinoljen? Forklar hvorfor dråpene her denne formen. 3. og 4. Forklar det du har observert i punkt 3. og 4. 5. og 6. Hva kan du si om tettheten til etanol i forhold til tettheten for vann og parafinolje og løseligheten til etanol i vann og i parafinolje, ut fra det du observerte i punkt 5. og 6.. Forklar hvorfor "resultatet" kan brukes som sminkefjerner? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Plastposen, tomme dråpetellere og propp. restavfall: Tørkepapir med sminkefjerner, rør med rester av parafinolje.
10. årstrinn Hydrokarboner og fett i leppepomade I denne aktiviteten skal du gjøre forsøk med og beskrive et hydrokarbon og med en type fett. Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aromatisk olje i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann saks Separat 1 plastbeger 1 isoporbeger Gjennomføring 1. Legg parafinvoksen og kokosfettet i plastbegeret. Fyll isoporbegeret halvfullt med kokende vann. Sett plastbegeret opp i det varme vannet og rør forsiktig i blandingen til alt er smeltet. Tilsett en dråpe eukalyptusolje og rør godt. 2. Den smeltede blandingen fylles i de to tomme boksene. Sett på lokkene og leppepomaden er ferdig.
Resultat Prøv leppepomaden. Hvordan kjennes den? Hvordan ser den ut? Hvis resultatet ikke er bra (for fast eller for myk), hvilke forandringer kan du gjøre for å få resultatet slik du ønsker? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Den ferdige leppepomaden kan brukes plastemballasje: Posen, rengjorte bokser, plastbegre og lokk. restavfall: Skittent tørkepapir, leppepomade som ikke skal brukes
10. årstrinn Karbohydrater I denne aktiviteten skal du gjøre forsøk med noen vanlige karbohydrater. Innhold 1 druesukker (glukose) 1 fruktsukker (fruktose) 1 sukker (sukrose) 1 morsmelkepulver (laktose) 1 potetmel (amylose) 1 bomull (cellullose) 1 Benedicts løsning i rør med blå kork 1 jodløsning i brunt glass 1 stift 1 dråpeteller 1 liten dråpeteller 6 skåler 6 spatler 1 tørkepapir Separat isoporbeger Sikkerhet Benedicts løsning: Advarsel Gir alvorlig øyeirritasjon. Giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Benytt vernebriller. Rester tømmes på resteflaske for kobberioner. Ekstra varmt vann saks Gjennomføring 1. Legg en spatelspiss med sukker i en skål. Drypp to dråper jodløsning på sukkeret og noter eventuelle fargeforandringer. Gjør det samme med de fem andre karbohydratene. 2. Bruk dråpetelleren og tilsett 1 ml Benedicts løsning til hvert av rørene med karbohydrater. Sett i proppene og rist godt. 3. Bruk stiften og stikk hull i alle proppene. 4. Legg rørene i isoporbegeret og fyll det halvfullt med kokende vann. La rørene ligge i det varme vannet i ca. fem minutter. 5. Ta opp rørene og legg dem på tørkepapiret. Observer fargeforandringer og noter resultatene.
Resultat Monosakkarid Disakkarid Polysakkarid Karbohydrat druesukker (glukose) fruktsukker (fruktose) sukker (sukrose) morsmelkepulver (laktose) potetmel (amylose) bomull (cellullose) Farge med jodløsning Farge med Benedicts løsning Konklusjon Oppsummer alle resultatene. Finn ut hvilke monosakkarider som inngår i: sukrose: laktose: amylose cellulose: Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Stiften (eventuelt som restavfall) plastemballasje: Posen, rengjorte rør, propper, skåler og spatler. restavfall: Tørkepapir med løsningene, isoporbegeret i vasken: Vannet i isoporbegeret.
10. årstrinn Fettsyrer fra grønnsåpe I denne aktiviteten skal du gjøre forsøk med karboksylsyren eddiksyre og fettsyre fra grønnsåpe. Innhold 2 beger 2 rørepinner 2 grønnsåpeløsning i grønne rør 2 eddik i fargeløse rør 1 salt i gult rør 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra Vann Gjennomføring 1. 2. Tøm et rør med grønnsåpe i hvert av de to begrene og tilsett vann så begrene blir omtrent halvfulle (10-15 ml). Rør med rørepinnene, en i hvert beger. Beskriv løsningene og noter. Tilsett et rør med eddik i hvert beger og alt saltet i et av begrene. Rør litt i løsningene så alt blir jevnt blandet. Beskriv løsningene og noter. 3. La de to begrene stå helt i ro i minst fem minutter. Observer og beskriv hvordan løsningene ser ut nå. Legg spesielt merke til hva som er forskjellig i de to begrene. Noter.
Resultat Forklar det som skjedde i grønnsåpeløsningene da eddik ble tilsatt. Forklar det som skjedde i grønnsåpeløsningene da eddik og salt ble tilsatt. Konklusjon Beskriv karboksylsyrene du har gjort forsøk med. Rydding Tøm løsningene i vasken, sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: plastemballasje: Posen, tomme rengjorte begre, rør og rørepinner. restavfall: Skittent tørkepapir