Revidert utkast (05. 11. 2008)

MAF Revidert utkast (05. 11. 2008) Her: tilbakemelding til instituttsledelsen Undervisningsavdelingen MAF takker for PP-presentasjonen de fikk fra instituttsledelsen i etterkant av det første dialogmøtet og takker for det vellykkede andre dialogmøtet. Når det gjelder den reviderte stillingsplanen Avgang Utlysning Fagområde 2008 (Thiesen) 2009 Irankunnskap 2011 (Skattum) 2011 Religion og kultur i Nord-Afrika - 2009 20% lektor persisk språk og HF-testen 1) Styrker og åpner de foreslåtte stillingsutlysningene fagmiljøet, eller bidrar de til økt spredning og dårligere fokus? 2) Gir utlysningene en strategisk synergieffekt? så har UA-en følgender kommentarer: 1. Stilling i Persisk Språk og Litteratur/Kultur ved IKOS Argumenter for å beholde stillingen etter Thiesen som stilling i "persisk språk og litteratur/kultur". UA-avdelingen er innstilt på å opprettholde balansen mellom språk-og kulturrettet ("kultur" her i snever forstand) kompetanse og områdekunnskaps-kompetanse (med ulike discipliner). Arabisk har én (mest) språkvitenskapelig og én (mest) litteraturvitenskapelig stilling, mens stillingene i tyrkisk og persisk har kombinert forskning og undervisning på språk og litteratur. Det er vesentlig å skjelne mellom ferdighetsaspektet ved språkundervisningen (som 1

MAF avhjelpes ved lektorstillinger med mye praktisk undervisning) og forskningsbasert undervisning i språk og kultur, med analyser av diakron og synkron art - språkhistorie, dialektologi og sosiolingvistikk. Språk er vesentlig som identitetsskapende faktor, og tekstanalyse krever gjerne god filologisk kompetanse. Arabisk, persisk og tyrkisk har siden middelalderen utgjort et overlappende kulturområde, med stor kontakt og påvirkning på hverandres språk og litteratur og andre kulturuttrykk - gjennom utbredte leksikalske lån, begreper på vandring, litterære genre, poetiske modeller, kunst og arkitektur. Denne dype kulturhistoriske sammenhengen ser man reflekser av også i dagens litteratur på de tre språk, og dette vektlegges i områdefaget Midtøstens litteraturer, der vitenskapelig ansatte fra alle tre språkområdene (+ hebraisk) deltar. Alle tre språkene finner man dessuten fordelt - i ulike varieteter - over hele Sentralasia, og de finnes som minoritetsspråk innen hverandres språksamfunn. Både språklig og kulturelt er dette utfordrende forskningsfelt. De vitenskapelig ansatte på de orientalske språkfagene inngår i ulike sammenhenger med forskningsmiljøene på fakultetet innen lingvistikk og kontrastive språkstudier, translatologi og nylig også med orientering mot verdenslitteratur. Det er rom for mye tverrfaglig utvikling på disse områdene - forskningsmessig gis det nå oppmuntring gjennom KULTRANS, og noen av oss arbeider også for økt samarbeid rundt tilbud på masternivå, over instituttgrensene. Skal det drives sammenliknende språkvitenskap og litteraturvitenskap som går utover de sentrale europeiske kulturog språkområdene, må man hegne om den type kompetanse som ligger i disse stillingene. Også i forhold til satsingen på tverrfaglige Midtøstenstudier er det avgjørende viktig at forankringen i de sentrale språkene i regionen bevares. Samspillet mellom den sterke filologiske kompetansen innen de fire språkområdene og de tverrfaglige studiene av samfunn og kultur gir oss et stort komparativt fortrinn. 2

MAF Normalt vil forskere som arbeider innen disse fagenes språk og kultur også ha en interesse for sosiale og politiske forhold som preger språksamfunnene. Ved siden av at MAF har en historiker som forsker bl. a. på det moderne Iran, og i en 2-stilling en statssviter som først og fremst har det iranske samfunnet som forskningsfelt, kunne man selvsagt ta med i betenkningen at det er en fordel at søkeren kan vise til en slik interesse, og slik også bidra til kompetansen vedrørende områdestudiet. 2. Afrika-stillingen UA-en klarte ikke å komme til en entydig konklusjon. Mens alle har stor respekt for Skattums utmerkede forsknings- og undervisningsinnsats, ble det også nevnt at det finnes strukturelle problemer når det gjelder å få studieretningen til å fungere. Avdelingen vil spesielt nevne at vi synes nedleggelsen av studieretningen Det frankofone Afrika sør for Sahara på masternivå skjedde gjennom en uryddig prosess. Det framkommer ikke noe sted hvor beslutningen ble tatt, og AASprogrammet var heller ikke informert før dette skjedde. Flere på UA-en beklager informasjonspolitikken til fakultetet når det gjelder denne typen avgjørelser. Undervisningsavdelingen ønsker inntil videre å beholde stillingen med ordlyden i vedtaket fra 2006, nemlig 1. amanuensis i religion og/eller kultur med særlig vekt på Afrika, i påvente av eventuell styrking av Afrika-satsningen. Vi viser til at det er flere år til denne stillingen skal utlyses, så mye kan skje. 3 Stilling i Jødedom ved IKOS Fagmiljøet på MAF kan slutte seg til tankene om at en stilling på feltet religion som 3

MAF bør utlyses ved IKOS bør dekke jødedommen. Det var ved møtet klar og bred enighet om dette, og et klart flertall i fagmiljøet oppfatter at det er meget sterke faglige grunner til en slik prioritering nå. Jødedommen utmerker seg blant verdens religioner sin svært store nåtidige og historiske betydning. 3.1 Jødedommen innenfor rammene av HFs prioriteringer En stilling innen jødedommen kan argumenteres for innen rammene av fakultetets faglige prioriteringer. Med sin helt unike historie som global, transnasjonal minoritet med stor innflytelse på Europas og Midtøstens religiøse og kulturelle liv, bør jødedommen være et sentralt eksempel i en bred anlagt satsing på forskning innen kulturell endring og kompleksitet og religion i pluralistiske samfunn. Siden de to sistnevnte framheves som satsingsområder for fakultetet, burde HF benytte sjansen til å tette dette hullet i sin forskningskompetanse. Jødedommen er også av avgjørende betydning for forståelsen av andre religioner som HF vil satse på i sin prioritering. I pkt 2.3 i dokumentet Faglige prioriteringer ved det Humanistiske fakultetet framheves islam som et område hvor fakultetet har et særlig potensial for brobygging og samarbeid. Her heter det blant annet at Forskningsmiljøet rundt islam ved fakultetet er sterkt og vil være et godt utgangspunkt for bredere samarbeid. Det finnes flere nettverk og samarbeidsprosjekter innen religionsfeltet. Det er svært stor etterspørsel etter kunnskap om religioner (ikke minst islam) og religioners betydning fra medier, departementer, skoler, osv. Det er åpenbart at et sterkt forskningsmiljø på feltet islam vil ha stor nytte av kompetanse innen jødedommen. Det kan sies så sterkt at en bred satsing på islam vil være klart mangelfull uten en tilleggskunnskap ved fakultetet om jødedommen. Jødedommen er ikke bare utgangspunktet for kristendommen, men også for islam, og det er viktigere enn noen gang at historie og tankegods som binder kristendom, islam og jødedom sammen bringes fram i lyset. For å spesifisere jødedommens relevans, vil vi peke på følgende punkter: 4

MAF 3.2 Betydning for samtiden a) For å forstå konfliktene i Midtøsten mellom Israel og den muslimske verden er en dybdeforståelse av jødedommen uunnværlig. b) Jødedommen har i et litt større perspektiv hatt enorm betydning i de siste århundrer, og ikke minst i det 20. århundre. Jødene har som eksilgruppe og aktiv minoritet gjennom nesten 2000 år spilt en viktig rolle i kulturliv, vitenskap og økonomi gjennom hele den europeiske tradisjon. c) Som diaspora har jødene vært selve utgangspunktet for mye av den siste tidens teoribygging innen studier av transnasjonale grupper og diasporagrupper og deres betydning for utvikling av kultur og politikk. d) Som minoritet representerer jødene et skoleeksempel på hvordan en minoritet har overlevd gjennom en meget lang periode. I løpet av høsten 2008 er det kommet store undersøkelser (blant annet fra EU, OSSE og Pew) som viser at antisemittisme er på frammarsj i Europa. Hvis HF tar mål av segg til å være et europeiske forskningsuniversitet, er det nødvendig med kunnskap om jødedommen i Europa og jøder som minoritet. e) Jødeforfølgelsene som kuliminerte i holokaust er bakgrunn for vesentlige deler av europeisk politisk tenkning, og henhører til kjernen av europeisk symbolbygging i moderne tid. 3.3 Betydning historisk a) Jødedommen er bakgrunnen for den kristne religion, som uttrykt ved Det gamle testamente, men også som en viktig bidragsyter til hellenismen, som kristendommen jo vokste ut av. Som sådan gjennomstrømmer jødedommens forestillinger hele den europeiske kultur og kulturhistorie. 5

MAF b) Jødedommen danner en viktig bakgrunn for islam 3.4 Konklusjon Jødedommen er i Norge først og fremst studert som bakgrunn for kristendommen, og i Norge finnes ingen universitetsstilling som studerer jødedommen på religionshistoriske og komparative prinsipper, som en viktig tradisjon i seg selv. Religionshistorie som fag vil derfor kunne tilby en kontekst der et slikt selvstendig studium av jødedommen kunne komme til sin rett, og kunne bidra med viktige generelle religionshistoriske og kulturhistoriske perspektiver når det gjelder dialektikken mellom hovedstrømmen av kulturen og minoritetskulturen, videre mellom minoritetsspråk og majoritetsspråk. Slik er studiet av jødedommen svært viktig om man historisk skal forstå hvordan europeisk tradisjon er preget av kulturell og språklig kompleksitet. Jødene har gjennom historien hele tiden levd i spenningen mellom sine særegne handlingsmønstre og de kollektive majoritetsmønstre, og i sin store mobilitet har de vært eksponert for en utpreget multilingualisme, men de har likevel i meget stor grad holdt på sin religion og sitt språk, vanligvis de viktigste identitetsskapende faktorer. Jødedommen er på denne måte også et viktig studieobjekt ved at den er en kanon- og tekst-basert kultur, den er en strengt eksklusiv kultur, men er likevel global og transnasjonal i sin innflytelse, og integrert i mange typer kulturelle kontekster. Vi viser også til den faglige og ikke minst språklige synergieffekten som denne stillingen skaffer i forhold til hebraisk-semittisk-miljøet (hebraiske og arameiske kildetekster). MAF-miljøet ved IKOS foreslår derfor at det utlyses en stilling med innretting mot jødedommen. 6

KINESISK-FAGET

KINESISK-FAGET

KINESISK-FAGET

KINESISK-FAGET

Teeuwen, Auestad, Hansen, Stegewerns 1 06-11-08 Situasjonen rundt språkopplæringen i japansk Japanskfaget har opplevd en stor tilstrømning av studenter over en årrekke. Interessen blant studenter er stor og voksende, og det er for tiden ingen tegn på at den vil avta. Dette er meget gledelig, men skaper også nye utfordringer. Målet med dette notatet er å sette ord på problemene som har oppstått og foreslå mulige løsninger. Flere studenter, mindre undervisning Undervisningskapasiteten er ikke stor nok til å betjene de store studentkullene som faget har hatt de siste 3-4 år. I utgangspunktet bør flere studenter utløse mer undervisning; men virkeligheten er motsatt. Med flere studenter brukes mer av lærernes arbeidstid på eksamensarbeid, retting av oppgaver, veiledning m.m., slik at undervisningskapasiteten minker. Dette har først ledet til store overskridelser i arbeidstidsregnskapene, og så til tiltak om å kutte ned undervisningstilbudet. Resultatet har dermed blitt slik at flere studenter har ført til mindre undervisning og mindre tett oppfølging. Japansk har hatt ca. 70-90 førsteårsstudenter i alle disse årene. Dette tilsier deling i grupper i språkopplæringen; gruppeundervisning i språklige øvelser er ikke effektiv i grupper med flere enn 20 studenter. Japanskfaget er ikke dimensjonert slik at det er mulig å ivareta dette behovet. Gruppene er dermed oppe i 40 studenter. Det sier seg selv at det er umulig å trene opp studentenes ferdigheter i muntlig beherskelse av et vanskelig språk i så store grupper. Samtidig tilsier gruppestørrelsen at regelmessige tilbakemeldinger på hjemmelekser og underveisoppgaver spiser opp store deler av arbeidstidsregnskapene. Løsningen har vært å kutte i oppfølgingen; resultatet har vært misnøye fra studentenes side, økende frafall, og fallende eksamensresultater. For å få den grunnleggende språkundervisningen til å gå rundt, har det vært nødvendig å skjære i tilbudet på master på japansk. I de siste årene har antallet masteremner blitt kuttet ned til et absolutt minimum, og samtidig har timeantallet på de overlevende masteremner blitt redusert. Istedenfor å undervise i sine egne fagfelt på masternivå, bruker de vitenskapelig ansatte stadig mer tid på grunnleggende språkundervisning til 1. og 2.års studenter. Dette går direkte imot anmodningen fra fakultetet om å overføre undervisningsressurser fra bachelor til master. Japanskfaget har flere masterstudenter enn veiledningskapasiteten til de vitenskapelig ansatte tilsier. Også her har dette begynt å bli en belastning for arbeidstidsregnskapene, og det er ikke utenkelig at dette vil presse frem en ytterlige redusering av undervisningstilbudet. Allerede i 2006 kom avdelingen sammen med instituttledelsen fram til at japansk (...) har ressurser til å undervise kull på ca. 50 studenter (referat UA-møte, 26. oktober 2006), og det ble vedtatt å sette tak på studentopptaket. Dette tallet må nok etterprøves grundigere; men det er klart at japanskfaget ikke har kapasitet til å undervise kull som er så store at de må deles opp i mer enn 2 grupper for språkundervisningen, hvilket ville tilsi et ideelt studentantall på 40 førsteårsstudenter. I praksis har enkeltemnestudenter blitt utelukket fra språkemnene, mens det ikke er blitt innført noen begrensninger for programstudenter fordi det har vist seg vanskelig å selektere på et fornuftig og rettferdig grunnlag. Resultatet har vært at faget har undervist opptil dobbelt så mange BA-studenter som det har hatt kapasitet til. Vikarer,

Teeuwen, Auestad, Hansen, Stegewerns 2 06-11-08 hjelpelærere og kollokvietimer har blitt brukt som nødløsninger, men situasjonen har allikevel gått på bekostning av arbeidstidsregnskapene, undervisningen på MA-nivå, og undervisningskvaliteten. Løsningsmodeller Situasjonen kan løses på 2 måter: redusere studentantallet øke undervisningskapasiteten i språkemnene Begge løsningene er fult akseptable for fagmiljøet. Allikevel mener vi at den gode omtalen av Asia-studier i FP, samt det faktum at Asia-studier er et satsningsområde for fakultetet, bør åpne for muligheten å argumentere for en økning av undervisningskapasiteten i japansk språk. Den mest effektive måten å oppnå dette på ville være å tilføre faget en lektorstilling (deltid eller fulltid), til erstatning for ustabile hjelpelærer- og kollokvietimer. En slik løsning ville frigjøre vitenskapelig ansattes tid til undervisningsoppgaver som er relatert til egen forskning, både på fagets egne masterprogrammer og innenfor andre mastere ved IKOS. Den ville løse problemet rundt mangelen på veiledningskapasitet for masterstudenter. Med en slik løsning vil instituttet slippe å selektere BA-studenter på mangelfullt grunnlag. Det vil bli mulig å undervise i grupper av en hensiktsmessig størrelse i henhold til fakultetets retningslinjer, og å gjeninnføre den tette oppfølgingen av studenter som vårt fag tidligere har fått ros for. Det kan ved første øyekast virke som om en bønn om styrking av språkundervisningen strider mot fakultetets signal om å overføre midler fra BA til MA. Her er det viktig å understreke at vårt løsningsforslag vil bidra til et bedre tilbud både på MA og BA. Eksisterende lærerkrefter vil bli frigjort til å gjenoppbygge og utvide MAtilbudet, og MA-programmene vil få bedre studenter. En nyansettelse av en spesialisert vitenskapelig ansatt med begrenset undervisningsplikt ville ikke ha samme dobbelteffekt. Det er mulig å søke om støtte fra Japan Foundation i en startfase. Japan Foundation har et Support Program for Organizations in Japanese Studies (RJS-KX) og et Grant Program for Japanese Language Courses Abroad (IJH-CAS). Mulighetene som ligger i disse programmene kan undersøkes nærmere i dialog med Japans ambassade i Oslo. Kunnskap i fremmedspråk er en ettertraktet vare i dagens samfunn. Kunnskapsdepartementet skriver (Stortingsmelding 23, 2007-8, Språk bygger broer): For å kunne delta i internasjonale sammenhenger trenger Norge personer med språkkompetanse utover det fellesfagene legger til rette for. Både i offentlig sektor, privat næringsliv og akademia er gode språkferdigheter en forutsetning for deltakelse i internasjonale fora. I næringslivet er språkog kulturkompetanse viktig bl.a. i forbindelse med forhandlinger og kontraktsinngåelser. Videregående opplæring må legge til rette for å dekke individets og samfunnets behov for språkferdigheter for å kunne delta i en globalisert verden. I noen grad vil det være arbeidsmuligheter for spesialiserte filologer innen utdanning, forskning og translatørvirksomhet. Men det største behovet vil ventelig være for arbeidstakere som kombinerer gode språkferdigheter med annen kompetanse, som for eksempel medie- og realfag. Både høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivet påpeker at nordmenns fremmedspråkkompetanse er mangelfull. Det er programfagene i språk som legger grunnlaget for utvikling av

Teeuwen, Auestad, Hansen, Stegewerns 3 06-11-08 høy språkkompetanse, og den manglende rekrutteringen i den videregående opplæringen er derfor bekymringsfull, særlig for andre fremmedspråk enn engelsk. Det må være mulig å bruke noen av disse problemstillingene for å argumentere for en styrking av opplæringen i japansk språk ved vårt institutt. Mark Teeuwen Reiko Abe Auestad Tomoko Okazaki hansen Dick Stegewerns

RELIGIONSHISTORIE -------- Original Message -------- Subject: Til dialogmøtet 29.10.08 - stillingsplan for religionshistorie Date: Tue, 28 Oct 2008 08:41:20 +0100 From: Sigurd Hjelde <sigurd.hjelde@ikos.uio.no> Organization: UiO To: Arne Bugge Amundsen <a.b.amundsen@ikos.uio.no>, Ragnhild Rebne <ragnhild.rebne@ikos.uio.no>, Arild Engelsen Ruud <a.e.ruud@ikos.uio.no>, rune.svarverud@ikos.uio.no CC: religionshistorie@ikos.uio.no Til instituttledelsen. Til dialogmøtet i morgen oversender jeg på vegne av fagmiljøet et skriftlig, begrunnet forslag til diskusjonen om en revidert stillingsplan for religionshistorie. Som det fremgår av dokumentet, er det ikke uttrykk for en unison oppfatning, men representerer et flertall i fagmiljøet. Sigurd

RELIGIONSHISTORIE 1 Stilling i Jødedom ved IKOS UA-religionshistorie hadde 22. oktober 2008 et møte hvor stillingsplan var hovedtema. Vi ønsket å diskutere hvilke stillinger IKOS har størst behov for innen feltet religion med tanke på det nært forestående dialogmøtet med ledelsen ved instituttet. Ved møtet ble fagmiljøet enige om at det er enklere og mer naturlig å komme med oppfatninger om én stilling om gangen snarere enn å lage en prioriteringsliste med stillinger. Dette mener vi av flere grunner. For det første er det vanskelig å prioritere stilling 2 og 3 i en rekke før man vet noe om utlysning og tiltredelse i den første stilling i rekken. For det andre mener vi at det er grunn til å tro at ledelsen prioriteringer kan endre seg, slik at prioriteringslister ganske raskt kan framstå som irrelevante. Fagmiljøet ble enige om at den første stillingen på feltet religion som bør utlyses ved IKOS bør dekke jødedommen. Det var ved møtet klar og bred enighet om dette, og et klart flertall i fagmiljøet oppfatter at det er meget sterke faglige grunner til en slik prioritering nå. Jødedommen utmerker seg blant verdens religioner sin svært store nåtidige og historiske betydning. 1.1 Jødedommen innenfor rammene av HFs prioriteringer En stilling innen jødedommen kan argumenteres for innen rammene av fakultetets faglige prioriteringer. Med sin helt unike historie som global, transnasjonal minoritet med stor innflytelse på Europas og Midtøstens religiøse og kulturelle liv, bør jødedommen være et sentralt eksempel i en bred anlagt satsing på forskning innen kulturell endring og kompleksitet og religion i pluralistiske samfunn. Siden de to sistnevnte framheves som satsingsområder for fakultetet, burde HF benytte sjansen til å tette dette hullet i sin forskningskompetanse. Jødedommen er også av avgjørende betydning for forståelsen av andre religioner som HF vil satse på i sin prioritering. I pkt 2.3 i dokumentet Faglige prioriteringer ved det Humanistiske fakultetet framheves islam som et område hvor fakultetet har et særlig potensial for brobygging og samarbeid. Her heter det blant annet at Forskningsmiljøet rundt islam ved fakultetet er sterkt og vil være et godt utgangspunkt for bredere samarbeid. Det finnes flere nettverk og samarbeidsprosjekter innen religionsfeltet. Det er svært stor etterspørsel etter kunnskap om religioner (ikke minst islam) og religioners betydning fra medier, departementer, skoler, osv. Det er åpenbart at et sterkt forskningsmiljø på feltet islam vil ha stor nytte av kompetanse innen jødedommen. Det kan sies så sterkt at en bred satsing på islam vil være klart mangelfull uten en tilleggskunnskap ved fakultetet om jødedommen. Jødedommen er ikke bare utgangspunktet for kristendommen, men også for islam, og det er viktigere enn noen gang at historie og tankegods som binder kristendom, islam og jødedom sammen bringes fram i lyset. For å spesifisere jødedommens relevans, vil vi peke på følgende punkter: 1.2 Betydning for samtiden a) For å forstå konfliktene i Midtøsten mellom Israel og den muslimske verden er en dybdeforståelse av jødedommen uunnværlig. b) Jødedommen har i et litt større perspektiv hatt enorm betydning i de siste århundrer, og ikke minst i det 20. århundre. Jødene har som

RELIGIONSHISTORIE eksilgruppe og aktiv minoritet gjennom nesten 2000 år spilt en viktig rolle i kulturliv, vitenskap og økonomi gjennom hele den europeiske tradisjon. c) Som diaspora har jødene vært selve utgangspunktet for mye av den siste tidens teoribygging innen studier av transnasjonale grupper og diasporagrupper og deres betydning for utvikling av kultur og politikk. d) Som minoritet representerer jødene et skoleeksempel på hvordan en minoritet har overlevd gjennom en meget lang periode. I løpet av høsten 2008 er det kommet store undersøkelser (blant annet fra EU, OSSE og Pew) som viser at antisemittisme er på frammarsj i Europa. Hvis HF tar mål av segg til å være et europeiske forskningsuniversitet, er det nødvendig med kunnskap om jødedommen i Europa og jøder som minoritet. e) Jødeforfølgelsene som kuliminerte i holokaust er bakgrunn for vesentlige deler av europeisk politisk tenkning, og henhører til kjernen av europeisk symbolbygging i moderne tid. 1.3 Betydning historisk a) Jødedommen er bakgrunnen for den kristne religion, som uttrykt ved Det gamle testamente, men også som en viktig bidragsyter til hellenismen, som kristendommen jo vokste ut av. Som sådan gjennomstrømmer jødedommens forestillinger hele den europeiske kultur og kulturhistorie. b) Jødedommen danner en viktig bakgrunn for islam 1.4 Konklusjon: Jødedommen er i Norge først og fremst studert som bakgrunn for kristendommen, og i Norge finnes ingen universitetsstilling som studerer jødedommen på religionshistoriske og komparative prinsipper, som en viktig tradisjon i seg selv. Religionshistorie som fag vil derfor kunne tilby en kontekst der et slikt selvstendig studium av jødedommen kunne komme til sin rett, og kunne bidra med viktige generelle religionshistoriske og kulturhistoriske perspektiver når det gjelder dialektikken mellom hovedstrømmen av kulturen og minoritetskulturen, videre mellom minoritetsspråk og majoritetsspråk. Slik er studiet av jødedommen svært viktig om man historisk skal forstå hvordan europeisk tradisjon er preget av kulturell og språklig kompleksitet. Jødene har gjennom historien hele tiden levd i spenningen mellom sine særegne handlingsmønstre og de kollektive majoritetsmønstre, og i sin store mobilitet har de vært eksponert for en utpreget multilingualisme, men de har likevel i meget stor grad holdt på sin religion og sitt språk, vanligvis de viktigste identitetsskapende faktorer. Jødedommen er på denne måte også et viktig studieobjekt ved at den er en kanon- og tekst-basert kultur, den er en strengt eksklusiv kultur, men er likevel global og transnasjonal i sin innflytelse, og integrert i mange typer kulturelle kontekster. Religionshistoriemiljøet ved IKOS foreslår derfor at det utlyses en stilling med innretting mot jødedommen.

Torkel Brekke Til styret ved IKOS Fagmiljøet på religionshistorie har produsert en rekke forskjellige dokumenter som innspill til arbeidet med ny stillingsplan. Jeg vil med dette kort redegjøre for mitt syn. Fagområder Som det framgår av dokumentet om jødedommen anser jeg dette som den viktigste stillingen å prioritere. Samtidig anser jeg det som viktig å ikke spisse faget videre i retning buddhismen/tibetologi til tross for at buddhismen er et felt jeg har spesiell interesse av både mht forskning og undervisning. Totalt ser jeg for meg fire områder som bør med i en ny stillingsplan, nemlig: 1. jødedommen 2. norrøn religion 3. latinamerikansk religion 4. moderne religion/nyreligiøsitet/religionssosiologisk teori Jeg vil understreke at blant disse er det først og fremst jødedommen som har en klar prioritering. De andre tre områdene ønsker jeg ikke å sette i prioritert rekkefølge, men jeg mener alle er viktige. Norrøn religion støtter jeg ubetinget ut fra argumenter framsatt i et annet dokument framlagt for styret. Når det gjelder latinamerikansk religion, mener jeg argumentene framsatt av Braarvig er gode, og jeg slutter meg til disse. Dette henger også til dels sammen med at jeg selv har vært involvert i et større forskningsnettverk om latinamerikansk religion som oppnådde høyeste mulige score ved forrige søknadsrunde hos NFR, og som forhåpentligvis kan videreføres. Om hensynet til studentene I de øvrige dokumenter mener jeg at hensynet til studentene ikke kommer godt nok fram. Det er blitt påpekt at man nå bes om å prioritere stillinger kun ut fra forskningsmessige føringer fra HF. Samtidig må religionshistorie kunne tilby et skikkelig undervisningstilbud for studentene, og dette forutsetter ordentlig bredde i det faglige tilbudet. Med hilsen Torkel Brekke (Oslo, 5. nov. 2008)

Brekke, Stensvold Stilling i Norrøn religion ved IKOS I Faglige Prioriteringer legges det vekt på universitetets særlige ansvar for norsk historie og norske forhold. Religion er en viktig del av historien og kunnskap om ulike religioner er en forutsetning for å forstå det nye multikulturelle og -religiøse Norge. UA- Religionshistorie utdanner studenter som for det meste går inn som lærere i skolen. KRLog RLE-reformene de siste årene har også gitt religionshistorisk kompetanse større aktualitet. Universitetsstyrets tverrfaglige satsing på religionsforskning ser vi som et uttrykk for økt bevissthet om behovet for religionshistorisk kompetanse. Disse forhold mener vi bør komme til uttykk i fagets stillingsplan. I den stillingsplanen som ble utarbeidet av UA-Religionshistorie i 2006, ble norrøn religion ikke tatt med under henvisning til at dette fagfeltet var godt ivaretatt "så lenge Universitetet i Oslo har et eget senter for studier av vikingtid og middelalder". Når dette senteret nå er nedlagt, mener vi at UA-Religionshistorie bør styrkes med en stilling i norrøn religion. Begrunnelse: 1. Norrøn religion innenfor rammene av HFs prioriteringer Ved landets universiteter er Norrøn religion et underprioritert felt. Det finnes i dag kun èn stilling, nemlig ved Universitetet i Oslo (Gro Steinsland). Ved oppløsningen av Senter for studier av vikingtid og middelalder ble denne stillingen plassert på INL. Innen de neste fem årene vil denne stillingen bli vakant på grunn av aldersavgang. Sett i lys av HFs vektlegging av Universitetet i Oslo som både et hovedstads- og breddeuniversitet, mener vi at det er svært viktig at UA-Religionshistorie får en stilling innen norrøn religion slik at dette fagfeltet ivaretas både som undervisnings- og forskningsfelt. 2. Norrøn religion som tverrfaglig forskningsfelt Til tross for manglende satsing, står norsk forskning på Norrøn religion sterkt i internasjonal sammenheng og bidrar i flere tverrfaglige forskningsprosjekter. En stilling i Norrøn religion vil derfor styrke HFs tverrfaglige forskningsprofil. Stillingen vil også ha et betydelig samarbeidspotensial innad på IKOS (Kulturhistorie) og vil dessuten bidra til å styrke den historiske komponenten i universitetets satsning på tverrfaglig religionsforskning. Konklusjon Norrøn religion er et fagfelt som det foreligger språklige, historiske og universitetspolitiske grunner til å satse på. En slik satsing kan best ivaretas over tid i form av en fast stilling knyttet til UA-Religionshistorie. Her vil en stilling i norrøn religion blant annet bidra med viktige perspektiver på religionsmøter og brytninger mellom etablerte tradisjoner og nye ideer. Slik sett er Norrøn religion også et studiefelt som setter vår egen samtid i relieff.

Brekke, Stensvold UA-Religionshistorie står overfor store endringer i stillingsporteføljen. Faget hadde en avgang i fjor, det vil komme en avgang til neste år, samt to varslede avganger i løpet de neste par årene. Det betyr at vi har en unik mulighet til å ta fagets samfunnsansvar på alvor. På denne bakgrunn mener vi at den første stillingen som utlyses bør være innen jødedom (majoritetens førsteprioritet, se egen begrunnelse). Den neste stillingen mener vi bør være innenfor norrøn religion. Torkel Brekke Anne Stensvold

Braarvig 1 FORSLAG TIL STILLINGSPLAN FOR RELIGIONSHISTORIE I de kommende år vil det skje en rekke utskiftninger av fast vitenskapelig personell ved religionshistorie ved IKOS. Fakultet har varslet at hver ledig stilling vil være oppe til vurdering, og det vil ikke nødvendigvis bli utlysning innen samme felt hvor det har oppstått ledighet ( faglige prioriteringer, s.8). Det er derfor av avgjørende betydning at planlagte stillingsutlysninger er i tråd med og begrunnes i lys av de hovedtrekk skissert i dokumentet Faglige prioriteringer ved Det Humanistiske Fakultet (04.09.2008) 1 og Kulturell endring og kompleksitet: Norge and beyond KULTENK. 2 Religionsstudier nevnes i dette dokumentet som et av de programmene som kommer svakt ut i analysen av utdanningskvalitet, men samtidig pekes religioner og religioners betydninger ut som et område med særlig potensial for brobygging og samarbeid. Fakultetet har understreket den store kompetansen og de sterke miljøene som i dag eksisterer ved HF ( faglige prioriteringer, s.7). Religionshistorie representerer i dag av mange forskjellige forskningsfelt som spenner mange språk og kulturer. Det er derfor gledelig faglig bredde står like sentralt i de faglige prioriteringene som fakultetet legger frem. Imidlertid må denne faglige bredden grunnes i synergieffekter mellom i fag ( faglige prioriteringer, s.5). Forskningsprosjekter som knyttes opp mot KULTENK og prosjektet Religion i et Pluralistisk Samfunn viser at religionshistorie i høy grad allerede samarbeider utover fag- og instituttgrenser. Dette bør bli et moment i kommende stillingsutlysninger ved IKOS. I tråd med Fakultetets faglige prioriteringer utmerker to områder seg særlig for inklusjon i stillingsplanen: Stilling i religionshistorie innenfor feltet Latin-Amerika. Stilling i religionshistorie innenfor feltet antikkens religioner i Middelhavsregionen og Midtøsten. 1 (http://www.hf.uio.no/om-fakultetet/faglige-prioriteringer/) 2 (http://www.hf.uio.no/forskning/konferanser/kultenk08/index.html)

Braarvig 2 STILLING I RELIGIONSHISTORIE INNENFOR FELTET LATIN-AMERIKA Katolsk og protestantisk kristendom og urbefolkningsreligioner er representert i Latin- Amerika. Det er også en stor andel (etterkommere og immigranter) av den latinamerikanske befolking som lever i USA. Forslag: Kristendommen i det moderne Latin-Amerika hvor også regionens religionshistorie, urbefolkningsreligioner og religion til immigranter ( latinos ) i USA vektlegges. Stort forskningsmiljøet på kristendom ved IKOS Religionshistorie: Sigurd Hjelde, Otto Krogseth, Anne Stensvold, Nora Stene Preston, Torkel Brekke (kristendom i Karibia). Kulturhistorie: Arne Bugge Amundsen og Anne Eriksen (folkelig protestantisk og katolsk kristendom), Knut Aukrust (kristendom; den iberiske halvøy). Teatervitenskap: Anita Hammer (kristendom og performance ). Et omfattende miljø for forskning på kristendom og kulturell kompleksitet ved det Teologiske Fakultet med satsningsområdet Religion i et pluralistisk samfunn samt flere NFR-finansierte prosjekter som f.eks. Jesus in Cultural Complexity (Halvor Moxness). Faglige prioriteringer ved det humanistiske fakultetet betoner i denne sammenheng et samarbeid med TF: Religion og religioners betydning er et felt der HF har stor kompetanse og flere sterke enkeltforskere og miljøer. Feltet involverer blant annet forskere fra nordiske studier, kulturfag, religionshistorie, samtidshistorie og områdestudier...det finnes flere nettverk og samarbeidsprosjekter innen religionsfeltet. Det er svært stor etterspørsel etter

Braarvig 3 kunnskap om religioner og religioners betydning fra medier, departementer, skoler, osv. Fakultetets kompetanse innenfor religionsforskningsfeltet vil derfor være relevant i et tverrfakultært forskningsfelt Religion i det pluralistiske samfunn. (7). Forskning Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet om satsning på Latin-Amerika: Det er imidlertid stor etterspørsel etter kunnskap og kompetanse om Latin-Amerika, både fra studenter og fra samfunns- og næringsliv. Regjeringen, ved utviklingsminister og forskningsminister, har nylig lansert en ny satsning på Latin-Amerika. I den forbindelse har Forskningsrådet fått 15 millioner kroner til et nytt forskningsprogram viet dette området. Ved HF representerer de som forsker på Latin-Amerika et lite, men sterkt forskningsmiljø. Det nasjonale nettverk for Latin-Amerikaforskning som er lagt til UiO, illustrerer samarbeidspotensialet på feltet. Flere av deltakerne i nettverket har sagt seg villige til å delta i samarbeidet om HFs nye og utvidete studietilbud i Latin- Amerikastudier. Dette er et godt eksempel på hvordan nye tilbud kan baseres på samarbeid med og utnyttelse av kompetanse som finnes utenfor fakultetet (13-14). Latin-Amerika og Nord-Amerika kan ikke sees uavhengig av hverandre på grunn av geografisk nærhet, historisk kontakt, men først og fremst den store migrasjonen til USA. Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet fremhever også Nord-Amerika hvor det allerede finnes høy kompetanse:...oppsummere områdene hvor HF har bred og kvalitativt høy kompetanse sammenliknet med andre norske læresteder, avtegner følgende bilde seg: Språk-, tekst- og kommunikasjonskompetanse; Historisk kompetanse, Kompetanse innen europeiske språk, kultur og samfunnsforhold, inkludert Nord-Amerika... (3-4). Her vil en stilling på feltet Latin-Amerika styrke den nåværende kompetansen på Nord- Amerika.

Braarvig 4 Historiske og samtidsstudier av Latin-Amerika har riktignok ikke vært en sterk tradisjon ved HF. Men Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet vektlegger at HF er et internasjonalt forskningsfakultet med en bred fagportefølje karakteristisk for et humanistisk hovedstadsfakultet...denne faglige bredden er avgjørende for å sikre et norsk nasjonalt kunnskapsgrunnlag innen mange kultur- og språkområder. (1) Det er rom for fornyelse i samarbeid med andre miljøer i følge Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet :...må det gis rom for forskningsmessig fornyelse og støtte til andre områder som har potensiale til å bli sterke både i norsk og internasjonal kontekst, selv om de på det nåværende tidspunkt ikke er identifisert som de sterkeste internt på HF (8). I Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet er nettopp Latin-Amerika nevnt som et satsningsområde for fornyelse: Sett i lys av målet om en reduksjon og forenkling av porteføljen, vil fornyelse i første omgang innebære bedre utnyttelse av eksisterende kombinasjonsmuligheter...her er noen muligheter for nye tilbud som HF vil vurdere i tiden fremover:... Her peker regionene Europa, Midtøsten/Nord-Afrika, Asia og Latin- Amerika seg ut som mest aktuelle (19). Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet argumenterer for brede fagområder som nettopp religionshistorie er i kraft av å være en global og makrohistorisk forskning og undervisningsdisiplin: HF ønsker å opprettholde profilen som et nordisk hovedstadsfakultet med bred fagportefølje...et forsikrings- og beredskapsargument: Vi kan ikke med sikkerhet si hva slags kunnskap vi kan komme til å få bruk for i fremtiden. Å opprettholde en nasjonal kunnskapsberedskap krever årvåkenhet i forhold til hvilke områder av verden som får økt betydning, både globalt og for Norge.... et synergiargument: Gjennom at det ett sted i landet finnes en bred kompetanse innen humanistiske fag, er vi sikret en nasjonal

Braarvig 5 mulighet til å følge forskningsfronten og raskt lage utdanningstilbud knyttet til nye områder. Fagutviklingen i humaniora skjer ofte gjennom sammenlikning og brytninger mellom flere fag, for eksempel innen komparativ språk- og kulturforskning, sammenlikninger mellom ulike historiske perioder, eller i brytningen mellom kultur og teknologi...humanioras samfunnskontrakt: De humanistiske vitenskaper utgjør et rom for forståelse av og kritisk refleksjon over menneskers meningsdannende aktivitet. Studieobjektene omfatter blant annet menneskelig samhandling, menneskeskapte kulturuttrykk og spor etter menneskelig aktivitet. En grunnleggende forpliktelse for et moderne humanistisk fakultet er å opprettholde og styrke refleksjonen over hele dette spekteret... (2-3). En stilling i Latin-Amerikas religionshistorie samsvarer med Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet opptatthet av...den sterke historiske profilen. I tillegg til fakultetets utpreget historiske disipliner er historiske komponenter og perspektiver sterkt til stede i alle humaniorafag. (2). Kulturell endring og kompleksitet: Norge and beyond KULTENK: Tematiske områder er prioritert innen feltet kulturell endring og kompleksitet hvor kompetanse på religion i Latin-Amerika eksempler på forskningsområder er angitt i parentes er relevante i forhold til undertemaene: 1. Migrasjon, identitet og språk (Innvandring til USA; identitet i en globalisert tidsalder: religion og språk hos urbefolkning). 2. Konstituerende tekster (oversettelse av Bibelen; hellige tekster på urbefolkningsspråk). 3. Kulturinstitusjoner og kulturproduksjon (Arkeologiske kulturgjenstander, religiøse objekter, til urbefolkning; Museer (National Museum for the American Indian i Washington D.C. og Museo Nacional de Antropología i Mexico City). 4. Transnasjonale prosesser integrasjon og mobilitet (Misjon, migrasjon, pinsevennbevegelsen).

Braarvig 6 Undervisning Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet fremhever at: HF skal vurdere større differensiering av personell for å sikre studiekvaliteten. (19). En stilling på feltet Latin-Amerika i religionshistorie vil være et eksempel på en vilje til en slik differensiering. En stilling på feltet Latin-Amerika i religionshistorie vil gi et bredere fagtilbud på religionshistorie. Kan kombineres med spansk. Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet : Studietilbud med tydeligere arbeidslivsrelevans..flere HFkandidater må få anledning til å velge to skolefag (15) En eventuell stilling på feltet Latin-Amerika i religionshistorie vil naturligvis medføre en utvikling av nye emner, men kan også gå inn i eksisterende fagportefølje i religionshistorie, kulturhistorie og teatervitenskap som for eksempel: kristendom; kjønn og religion; innføring i sammenliknende religionsstudier; religion og politikk; teori og metode; religion og modernitet; lokalisering av religion; religionshistoriske tekster; masteroppgave i religionshistorie; ritualer og iscenesettelser; elite og folkekultur; ritualer og overganger; materiell kultur i en globalisert verden.

Braarvig 7 STILLING I RELIGIONSHISTORIE INNENFOR FELTET ANTIKKENS RELIGIONER I MIDDELHAVSREGIONEN OG MIDTØSTEN Studiet av antikkens religioner danner den historiske og kulturelle forståelseshorisonten for de tre store nåtidige religioner (kristendom, islam, jødedom) Internasjonal forskning har i de siste tiårene fokusert sterkt på Middelhavsregionen og Midtøsten som interagerende kulturer i antikken hvor religioner møtes både på globalt og lokalt nivå. Stikkord er derfor komparativ forskning om kulturmøter, historisk og filologisk kompetanse i møte med disse kulturs primærkilder. Komparativ forskning innebærer at stillingen skal rette seg mot kulturmøter i de ledende kulturer i antikken inkludert (men ikke begrenset til) gresk, romersk, egyptisk, kanaanittisk, akkadisk og sumerisk kultur. Dette er også en viktig mål innen for det tverrfakultære forslag til KULTENK hvor det presiseres at [m]ange aspekter ved kultur og samfunn utfordres ved endringsprosesser som medfører økt kompleksistet: Når språk møter språk, når tekster oversettes, når rask endring påvirker kulturelle selvbilder og overføringsmekanismer, når ulike religioner forståelser av religion konfronteres med hverandre, og når migrasjon skaper nye livsverdener og narrativer (s.1) Et stillingskrav til filologisk og historisk kompetanse er helt i tråd med fakultets faglige prioriteringer. Fakultet har særlig pekt på HFs historiske profil og dets ansvar for utdødde språk som grunnlag for studiet av fortidens kilder og viser til den nasjonale forventning om at UiO skal ta et særlig ansvar for de klassiske språkene. (s.2) Dette ansvaret er i dag i varetatt av miljøer både ved IFIKK (særlig klassisk språkvitenskap) og IKOS (gresk, latin, akkadisk, sumerisk, semitisk filologisk arbeid i møte med tekster med stor religionshistorisk verdi). Stillingen vil derfor hjelpe til å styrke viktige forskningsmiljøer ved IKOS og bevare sin rolle i det som Fakultetet ser som HFs særegne ansvarsområde. Stillingen oppfyller også kravet til synergi siden den kan relateres til forskningsmiljøer både innad ved IKOS og utad til andre institutter. Ved instituttet kan nevnes de sterke miljøene rundt semitisk språk og litteratur, en bred multilingual forskning og forskning

Braarvig 8 på kristendom. En del av disse miljøene har allerede blitt diskutert (se side 2-3) Nylig har KULTENK vist hvor mange aktive miljøer det finnes på HF hvor tematikken religion og kultur i antikken ville spille en naturlig rolle (se vedlegg nr.1) Stillingen som sådan er ikke tenkt som insulær, men som en styrkning av religionshistoriemiljøet ved IKOS ved at den kan bringe religionshistorie i kontakt med mange aktuelle forskningsprosjekter. I fagporteføljen kan stillingen knyttes opp til følgende allerede eksisterende emner: REL1002 - Religionshistorisk oversikt (10 studiepoeng) REL1003 - Innføring i sammenliknende religionsstudier (20 studiepoeng) REL1010 - Kristendommen (10 studiepoeng) REL1040 - Jødedommen (10 studiepoeng) REL1050 - Islam (10 studiepoeng) REL1060 - Antikkens og senantikkens religioner (10 studiepoeng) REL1070 - Midtøstens religioner i gammel tid (10 studiepoeng) REL2040 - Kjønn og religion (10 studiepoeng) REL2140 - Religion og politikk (10 studiepoeng) REL4040 - Kjønn og religion (10 studiepoeng) REL4100 - Religionshistorisk teori (10 studiepoeng) REL4130 - Localization of Religion and Religious Change (10 studiepoeng) REL4140 - Religion and Politics (10 studiepoeng) REL4180 - Religionshistoriske tekster (10 studiepoeng) REL4181 - Historical Religious Texts (20 studiepoeng) Det er også viktig å nevne at stillingen vil kunne styrke de miljø som arbeider mot et forskningsbasert samarbeid med miljøer på TF. Notatet til et slikt initiativ ReTAS (Religiøse Skrifter I Antikke Språk) viser tydelig grunnlaget for samarbeid og bredden av forskningen som i dag bedrives omkring antikke religioner. Vedlegg: Vi vil her legge ved utdrag fra to dokumenter som viser potensialet i en stilling i antikkens religioner i middelhavsregionen og Midtøsten. Vedlegg 1) Det første stammer fra KULTENK-dokumentet som viser til deltakernettverket og undertemaet Konstituerende tekster. (s.4, 11-12) I listen over deltakernettverk har vi kursivert forskningsprosjekt hvor kompetanse i antikk religion kan ha store betydning.

Braarvig 9 2) Konstituerende tekster Enkelte tekster har en særlig status fordi de bærer og fremstiller en kultur: Bibelens bøker, Koranen, FNs Menneskerettighetserklæring og -konvensjonene, utkast til EUs forfatningstraktat, Buddhismens kanoniske skrifter, men også for eksempel partiprogrammer, læreplaner, leksika og verk som Thomas Mores Utopia og Simone de Beauvoirs Le Deuxième Sexe. Slike konstituerende tekster tolkes og brukes igjen og igjen i stadig nye situasjoner. Avhengig av skiftende kulturer endres dermed tekstenes status, deres brukssammenheng og mulige gjennomslagskraft. Konstituerende teksters lange og komplekse bruks- og tolkningshistorie har ofte sammenheng med et sammensatt tilblivelsesforløp, med forhandlinger mellom individer og samfunnsgrupper før teksten fikk sin form eller sin aktuelle tolkning. Konstituerende tekster må undersøkes ut fra deres komplekse samspill med kontekster under stadig forandring. Fordi tekstene blir skrevet, lest og brukt innen ulike sosiale felter og historiske tradisjoner, må de studeres ut fra forskningsspørsmål som åpner for sammenlikning og supplerende metodologiske innfallsvinkler og som går på tvers av tradisjonelle institusjonsgrenser: Hva kjennetegner de sosiale, politiske, ideologiske, språklige, rettslige, institusjonelle og materielle betingelser som tekstene skapes i, hvordan merker disse historiske betingelsene tekstene og deres status og hvordan preger senere situasjoner tolkningen og bruken av tekstene? Hva betyr kjennskap til konstituerende tekster for det å bli (ut-)dannet og hva slags kunnskap fremmes gjennom disse tekstene? - Hva skjer med tekstenes indre struktur når de oversettes fra et språk til et annet, forflyttes fra en kultur til en annen, eller overføres fra et medium til et annet? - Hva er kriteriene for å tolke tekstene riktig, hvem har makt og legitimitet til å foreta tolkningen? I hvilke kontekster, hvordan og med hvilke konsekvenser regulerer tekstene menns og kvinners handlinger? Nettopp fordi tekstene bidrar til å konstituere kulturen, endres kulturen selv idet tekstene skapes, brukes og tolkes. Denne gjensidigheten gjør konstituerende tekster til omdreiningspunkt for studier av kulturell endring og kompleksitet. Nødvendigheten av å studere dem i et tverrfaglig men samlet perspektiv forsterkes ytterligere fordi vi i Norge og Vesten stadig oftere må forholde oss til konstituerende tekster fra andre kulturer. Sentrale forskningsmiljøer finnes ved flere HF-fag, og innen fag som for eksempel sosiologi, pedagogikk, sosialantropologi, statsvitenskap og jus. Deltakernettverk Undertema 2: Rettslige, politiske og kulturelle synsvinkler på menneskerettighetsdokumentene (SMR, JUS Andreas Føllesdal, Kirsti Strøm Bull, Njål Høstmælingen, Tore Lindholm) Kjønn og kanoniske tekster (STK Jorunn Økland, Hedda Høgåsen-Hallesby, Ingeborg Owesen, Tone Brekke) Gjengivelse av Ny Testamentets greske tekst på gamle indoeuropeiske språk (IFIKK, HF Dag Haug) Kulturelle overføringer av begreper, idéer og litterære former i den tidligmoderne periode (ILOS, HF Trond Kruke Salberg, Gro Bjørnerud Mo) Buddhismens kanoniske skrifter som konstituerende for Østasias språk-, kultur- og religionshistorie (IKOS, HF Jens Braarvig) 12 Historisk forandring og tekster: teorier, metoder og analytiske strategier (ILOS/ILN, HF/TIK, SV Kjell Lars Berge, Helge Jordheim, Trygve Riiser Gundersen, Karen Gammelgaard, Johan Tønnesson)

Braarvig 10 Dokumentanalyse av læreplaner (PFI/ILS, UV Erling Lars Dale, Britt Ulstrup Engelsen, Kirsten Sivesind; SMR m.h.t. KRL Njål Høstmælingen, Tore Lindholm, Andreas Føllesdal) Politiske prosesser omkring EUs forfatningstraktater, sammenlikning med andre forfatninger (SMR, JUS Mads Andenæs, Andreas Føllesdal; Senter for Europarett, JUS Frederik Seyersted Ola Mestad; Institutt for offentlig rett (IOR), JUS Inger- Johanne Sand; Arena, SV John Erik Fossum) Tids- og endringsaspektet ved retten, bl.a. forfatningshistorie (Forskergruppe i rett, samfunn og historisk endring, IOR, JUS Dag Michalsen; SMR Andreas Føllesdal) Arabisk retorikklære og dens kulturelle betydning (IKOS, HF Jacob Høigilt) Bruk og lokalisering/oversettelse av Bibelen i Karibia, Sør-Asia og Mellom-Amerika (IKOS, HF Lars Kirkhusmo Pharo, Torkel Brekke). Vedlegg 2 Følgende notat er inkludert som vedlegg fordi det belyser 1) betydningen en komparativ, filologisk-historisk forskning og 2) understreker viktigheten av ulikhetene mellom TF og Religionshistorisk fagtradisjon i deres metode, hvilket i seg selv taler for betydning av samarbeid mellom forsker som nærmer seg sitt materiale gjennom forskjellige metoder. NOTAT OM FORSKERSAMARBEID ReTAS religiøse tekster i antikke språk Grunnspråklig arbeid med religiøse tekster fra antikken, middelalderen og renessansen Representanter for forskningsmiljøer ved IKOS (historiske filologier) og TF (bibelvitenskap og kirkehistorie) har drøftet muligheter for forskningssamarbeid innad på UiO. Vi ser et slikt samarbeid som et bidrag i en større flora av mulige forskningssamarbeid innad på UiO. I dette notatet presenterer vi våre samarbeidsplaner og vil samtidig invitere andre interesserte forskere ved UiO til å ta del i dette. 1) Flere faktorer gjør det naturlig for de to miljøene å søke samarbeid: i begge miljøer finnes forskere som arbeider grunnspråklig med religiøse tekster i antikke språk fra de aktuelle periodene, dvs. fra tidlig antikk t.o.m. renessansen i begge miljøene knyttes disse tekstene både til sin opprinnelse og sin resepsjon, lokalt og globalt,. Dette fordrer inngående kunnskap om språk, litteratur, religion og samfunn i de aktuelle periodene og samfunnene. Dette betyr at når det gjelder metodisk og tekstmessig kompetanse har våre to miljøer et nært slektskap, og også med henblikk på filologiske ferdigheter. Men det er også produktive forskjeller i de to forskergruppenes respektive profiler: i forskningen ved dette IKOS-miljøet spiller historisk filologi, komparativ filologi og komparativ religionshistorie en større rolle. i forskningen ved dette TF-miljøet spiller litteraturvitenskapelige og eksegetiske momenter en større rolle, og religionstolkningen har klarere samfunnsvitenskapelige innslag begge miljøene er opptatt av en bred hermeneutisk fortolkning av fortidige tekster ikke bare til det internasjonale forskningsmiljøet, men også til dagens norske kontekst, men på noen ulike