Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2077

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201. FORFATTERE: Mette Eilertsen og Joar Tverberg OPPDRAGSGIVER: Blue Planet AS, Postboks 80, 068 Stavanger OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Juli 201 August og september 201 28. mai 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2077 97 978-82-808-178-7 EMNEORD: - Multimetrisk indeks - Rødlistearter - Rødlistede naturtyper KVALITETSOVERSIKT RÅDGIVENDE BIOLOGER: Element Akkreditering Prøvetaking Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005) Bløtbunnsfauna Akkreditert underleverandør Havbrukstjenesten AS Kjemiske analyser Akkreditert underleverandør Eurofins Norsk Miljøanalyse AS Vurdering av resultat Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005) Rapportering Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005) RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-500 Bergen Foretaksnummer 8667082-mva Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: 55 1 02 78 Telefaks: 55 1 62 75 Forsidefoto: Øverst et bilde av fjæresonen ved st 19 Areknappen i Hjeltefjorden, i midten et bilde av kalkalger fra øvre del av sjøsonen på stasjon 17, Lerøyna i Korsfjorden og nederst er bilder av sagtangsamfunn og pollpryd på henholdsvis stasjon 27, Lauvikneset i Austfjorden og 1, Krossnes i Lokksundet 201. Bilder er tatt av Mette Eilertsen og Joar Tverberg.

FORORD Oppdretterne i Hordaland har siden 201 overvåket fjordsystemene i Hordaland med hensyn på vannkvalitet, bløtbunnfauna og makroalgesamfunn. Blue Planet AS organiserer denne overvåkingen. Det Norske Veritas (DNV) har hatt ansvar innsamling av vannprøver for perioden frem til og med juni 201, mens Rådgivende Biologer AS overtok ansvar for innsamling, vurdering og rapportering av dette fra og med juli 201. Denne rapporten presenterer resultater fra kartlegging av makroalgesamfunn i fjæresonen på 27 lokaliteter i over 15 fjordsystemer i Hordaland og er den første kartleggingen som er utført i dette overvåkingsprogrammet. Makroalgesamfunn skal kartlegges årlig og neste kartlegging vil utføres i løpet av sommeren 2015. Kartlegging av algesamfunn ble først utført sensommeren 201 og feltarbeidet ble utført av Mette Eilertsen, Joar Tverberg og Christiane Todt. Artsbestemmelser av makroalger er utført av Mette Eilertsen, Hilde Eirin Haugsøen, Christiane Todt og Joar Tverberg. Rådgivende Biologer AS takker skipper Frode Ydstebø på «Echo Delta» for meget god hjelp med feltarbeidet, og Blue Planet AS ved Beth Evensen for oppdraget. Bergen 28. mai 2015. INNHOLD Forord... 2 Innhold... 2 Sammendrag... Metode og datagrunnlag... Resultat... 9 Vurdering av miljøtilstand...6 Referanser...66 Vedlegg...67 Rådgivende Biologer AS 2

SAMMENDRAG EILERTSEN, M. & J. TVERBERG 2015. Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201. Rådgivende Biologer AS, rapport 2077, 97 sider. ISBN 978-82-808-178-7. I Blue Planets kystovervåkingsprogram for Hordaland ble kartlegging av makroalgesamfunn på 27 lokaliteter i over 15 vannforekomster i Hordaland utført sommeren 201. Kartlegging av makroalgesamfunn i 201 er den første i rekken i dette overvåkingsprogrammet og resultater viser til "svært god" økologisk tilstand på 7 stasjoner og "god" økologisk tilstand på 20 stasjoner. En rødlisteart etter Norsk rødliste for arter 2010 er registrert under kartleggingen i 201. Den trådformede rødalgen Ceramium deslongschampsii er registrert på tre lokaliteter og har kategoristatus sterkt truet (EN). Arten vil ha samme vurdering i den nye rødlisten som skal lanseres i november 2015. Arten er funnet på stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden, stasjon 17, Lerøyna i Raunefjorden og stasjon 27, Lauvikneset i Austfjorden. To rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for naturtyper er registrert under kartleggingen i 201. Tareskogsbunn har kategoristatus nær truet (NT) på 17 lokaliteter. Sukkertareskog Nordsjøen med kategoristatus sårbar (VU) er registrert på stasjon 17, Lerøyna i Korsfjorden. Tabell 1. Oversikt over 27 faste stasjoner for kartlegging av makroalgesamfunn i Hordaland med økologisk tilstand per 201 klassifisert etter multimetrisk indeks for fjæresamfunn i henhold til veileder 02:201. Klassifisering av tilstand for stasjon 21-27 er foreløpig basert på kartlegging og artsbestemmelser i felt, da innsamlet materiale er under opparbeiding. Stasjon Vannforekomst EQR verdi Tilstand 1 Ålvik Samlafjorden 0,668 God 2 Skjerring Hissfjorden 0,77 God Svoldal Sildafjorden 0,67 God Skorpegavlen Kvinnheradsfjorden 0,807 Svært god 5 Sæternes Klosterfjorden 0,819 Svært god 6 Tittelsnes Klosterfjorden 0,79 God 7 Brevik Bømlafjorden 0,75 God 8 Espevær Bømlo - indre 0,79 God 9 Stokksundet Stokksund 0,72 God 10 Kalvaneset Stokksund 0,75 God 11 Raunholmen Langenuen 0,726 God 12 Storholmen Storebø 0,768 God 1 Krossnes Lokksundet 0,776 God 1 Mjånestangen Sævareidfjorden 0,778 God 15 Vetleholmen Fusa-/Bjørnafjorden 0,818 Svært god 16 Skorpeosen Korsfjorden 0,827 Svært god 17 Lerøyna Korsfjorden 0,815 Svært god 18 Tyssøyna Raunefjorden 0,722 God 19 Areknappen Ettersundsosen - Gongstøosen 0,762 God 20 Turøyna Øygarden 0,757 God 21 Algrøyna Sekkingstadosen 0,76 God 22 Krabbejoneset Hjeltefjorden - nord 0,726 God 2 Skutevikneset Radfjorden 0,619 God 2 Hestneset Kvolmosen-Villangsosen 0,85 Svært god 25 Løypetona Byfjorden 0,699 God 26 Eldsneset Osterfjorden 0,87 Svært god 27 Lauvikneset Austfjorden 0,759 God Rådgivende Biologer AS

METODE OG DATAGRUNNLAG KARTLEGGING AV MAKROALGESAMFUNN Kartlegging og prøvetaking av makroalgesamfunn i Hordaland ble gjennomført i perioden 11.-1. august, 18. august, 22.-29. august og 1. september 201 av Mette Eilertsen, Joar Tverberg og Christiane Todt fra Rådgivende Biologer AS, med assistanse av skipper Frode Ydstebø på «Delta Echo» fra Kvitsøy Sjøtjenester AS. 9 Stasjoner ble undersøkt via bil og 18 stasjoner ble undersøkt via båt. Til sammen 27 stasjoner ble undersøkt (figur 1 & tabell 2). Enkelte stasjoner ble flyttet i større eller mindre grad i forhold til oppgitte posisjoner og er kommentert for hver stasjon i resultatkapittelet. I forbindelse med forskningsprogrammet EPIGRAPH i perioden 2008-2009 ble makroalgesamfunn i fjæresonen og sjøsonen kartlagt på 22 stasjoner i Hardangerfjorden med tilsvarende metoder som på 50-tallet (Jorde & Klavestad 196). Resultater fra EPIGRAPH undersøkelsen viste at det var svært god økologisk tilstand (veileder 01:2009) i ytre til midtre og indre deler av Hardangerfjorden og god økologisk tilstand i de aller innerste deler av Hardangerfjorden (Husa mfl. 201 a,b). 5 av disse lokaliteter ble også undersøkt ved denne undersøkelsen sommeren 201 og er kommentert under gjeldende stasjoner. 2 lokaliteter kartlagt av Havforskningsinstituttet (HI) i forbindelse med Miljøindikatorprosjektet i 2010 (Hansen mfl. 2011), samt lokaliteter av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) ble også kartlagt igjen sommeren 201. I dette overvåkingsprogrammet vil en se på eventuell utvikling av makroalgesamfunn fra 201 til 2015, samt sammenligne resultater med tidligere undersøkelser i samlerapporten etter programmets første tre år (201-2015). Tabell 2. Oversikt over 27 faste stasjoner for kartlegging av makroalgesamfunn i Hordaland som ble undersøkt sommeren, med angitt posisjon (WGS 8) og tidspunkt for kartlegging. Stasjon Vannforekomst Pos. øst Pos. nord Dato Tidspunkt 1 Ålvik Samlafjorden 6.085 60.26 11.08.201 19:00 2 Skjerring Hissfjorden 6.00271 60.201 18.08.201 12:00 Svoldal Sildafjorden 6.06681 60.0790 12.08.201 07:50 Skorpegavlen Kvinnheradsfjorden 5.7922 59.920 29.08.201 17:00 5 Sæternes Klosterfjorden 5.6619 59.781 29.08.201 20:00 6 Tittelsnes Klosterfjorden 5.716 59.57 29.08.201 16:5 7 Brevik Bømlafjorden 5.728 59.67805 01.09.201 07:0 8 Espevær Bømlo - indre 5.1582 59.58721 01.09.201 10:00 9 Stokksundet Stokksund 5.26291 59.85275 29.08.2012 10:0 10 Kalvaneset Stokksund 5.2805 59.91981 29.08.201 07:15 11 Raunholmen Langenuen 5.598 59.916 1.08.201 07:5 12 Storholmen Storebø 5.20076 60.09706 1.08.201 17:00 1 Krossnes Lokksundet 5.69860 60.0717 29.08.201 08:0 1 Mjånestangen Sævareidfjorden 5.72059 60.17075 12.08.201 16:00 15 Vetleholmen Fusa-/Bjørnafjorden 5.596 60.292 12.08.201 19:0 16 Skorpeosen Korsfjorden 5.16672 60.291 27.08.201 08:0 17 Lerøyna Korsfjorden 5.18879 60.22780 27.08.201 19:15 18 Tyssøyna Raunefjorden 5.16672 60.291 26.08.201 17:00 19 Areknappen Ettersundsosen - Gongstøosen 5.05278 60.9 1.08.201 17:50 20 Turøyna Øygarden.9206 60.11 25.08.201 17:0 21 Algrøyna Sekkingstadosen.9758 60.510 26.08.201 06:0 22 Krabbejoneset Hjeltefjorden - nord.91090 60.5217 25.08.201 19:0 2 Skutevikneset Radfjorden 5.08555 60.6108 27.08.201 19:15 2 Hestneset Kvolmosen-Villangsosen.8872 60.717 28.08.201 16:29 25 Løypetona Byfjorden 5.2081 60.5072 27.08.201 17:00 26 Eldsneset Osterfjorden 5.1021 60.55927 1.08.201 08:00 27 Lauvikneset Austfjorden 5.91 60.7275 28.08.201 08:0 Rådgivende Biologer AS

2 27 22 20 21 2 25 19 18 26 1 17 16 12 10 11 9 15 1 1 2 7 6 5 8 Figur 1. Kart over de 27 faste stasjoner som undersøkes årlig for makroalgesamfunn. For posisjon vises til tabell 2. METODIKK Kartlegging og prøvetaking av fastsittende makroalger ved utvalgte fjæresoner i Hordaland ble utført etter veileder 02:201 Klassifisering av miljøtilstand i vann og Norsk Standard NS-EN ISO 199. Det er utviklet to typer indekser for fastsittende makroalger i 02:201; Nedre voksegrense-msmdi og Multimetrisk indeks/ Fjæresamfunn RSLA/RSL. Førstnevnte er basert på lett gjenkjennelige opprette alger i sublitoralen, mens sistnevnte er basert på den fysiske beskrivelsen og artssammensetningen i fjæresonen. For overvåking av fastsittende makroalger i Hordaland er det benyttet metoden multimetrisk indeks basert på kartlegging av fjæresamfunn. Et avgrenset område på omtrent 10-15 m langs fjæresonen ble klarlagt fra øvre litoral til øvre sublitoral. Fjærens habitat og fysiske forhold ble skildret ved hjelp av stasjonsskjema fra veileder 2-201, deretter ble forekomster og dekningsgrad av makroalger og fauna estimert etter en semikvantitativ skala (1-6, ny 2011). For selve utregningen av multimetrisk indeks og økologisk tilstand til fjæresonen blir det foretatt en omregning til en skala fra 1- (tabell 2) også etter veileder 02-201. Rådgivende Biologer AS 5

Tabell. Skala brukt i sammenheng med semikvantitativ kartlegging av dekningsgrad og forekomst av fastsittende makroalger er delt inn i 6 klasser etter 02:201 og har et høyere detaljnivå enn skalaen som blir benyttet til utregning av EQR verdier og fjæresoneindeks. % Dekningsgrad Skala for kartlegging Skala for beregning av indeks Enkeltfunn 1 1 0-5 2 5-25 2 25-50 50-75 5 75-100 6 I tillegg til kartlegging av fastsittende makroalger ble det på hver lokalitet kartlagt naturtypen i fjæresonen og sjøsonen (litoral- og sublitoralsonen) etter DN handbok 19:2007 Kartlegging av marint biologisk mangfold og Naturtyper i Norge (NIN, Halvorsen 2009). Forekomster av rødlistearter eller rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås mfl 2010) og Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011) er også beskrevet for hver lokalitet. VURDERING AV RESULTAT Økologisk tilstand av fjæresamfunn er vurdert etter veileder 2-201 ved utregning av multimetrisk indeks/fjæresoneindeks for vanntypene RSLA 1-2, og (se tabell -6 på neste side). Fjæresoneindeksen er basert på den fysiske beskrivelsen av fjæresonen og tilstedeværelse og omfang av fastsittende alger. Økologisk status er beregnet ut fra en artsliste som er tilpasset vanntypen som har blitt undersøkt. Det er tre indekser som benyttes for de 27 fjæresonene som har blitt kartlagt i Hordaland. Indeksen RSLA 1-2 blir benyttet i vanntype 1; åpen eksponert kyst og vanntype 2; moderat eksponert kyst/fjord, RSLA er for vanntype ; beskyttet fjord/kyst og RSL for vanntype ; ferskvannspåvirket fjord. Viser til veileder 2-201 for detaljerte beskrivelser om multimetrisk indeks. Rådgivende Biologer AS 6

Tabell. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av makroalgesamfunn i fjæresonen for RSLA 1-2 (Åpen eksponert kyst og moderat eksponert kyst/fjord). Fargekoder følger veileder 02:201 og er gjennomgående for hele rapporten. Fjæresoneindeks Økologiske statusklasser basert på observert verdi av indeks Statusklasser Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Normalisert artsantall >0-80 >15-0 >10-15 >-10 0- % Andel grønnalger 0-20 >20-0 >0-5 >5-80 >80-100 % Andel rødalger >0-100 >0-0 >22-0 >10-22 0-10 ESG1/ESG2 >0,8-2,5 >0,6-0,8 >0,-0,6 >0,2-0, 0-0,2 % Andel opportunister 0-15 >15-25 >25-5 >5-50 >50-100 Sum brunalger >90-50 >0-90 >25-0 >10-25 0-10 EQR verdier 0,8-1,0 0,6-0,8 0,-0,6 0,2-0, 0-0,2 Tabell 5. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av makroalgesamfunn i fjæresonen for RSLA (Beskyttet kyst/fjord). Fjæresoneindeks Økologiske statusklasser basert på observert verdi av indeks Statusklasser Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Normalisert artsantall >0-65 >20-0 >12-20 >-12 0- % Andel grønnalger 0-20 >20-25 >25-0 >0-6 >6-100 % Andel rødalger >0-100 >0-0 >21-0 >10-21 0-10 ESG1/ESG2 >1-1,5 >0,7-1 >0,-0,7 >0,2-0, 0-0,2 % Andel opportunister 0-25 >25-2 >2-0 >0-50 >50-100 Sum grønnalger 1-1 >1-28 >28-5 >5-90 >90-00 Sum brunalger >120-00 >60-120 >0-60 >15-0 0-15 % andel brunalger >0-100 >0-0 >20-0 >20-10 0-10 EQR verdier 0,8-1,0 0,6-0,8 0,-0,6 0,2-0, 0-0,2 Tabell 6. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av makroalgesamfunn i fjæresonen for RSL (Ferskvannspåvirket fjord). Fjæresoneindeks Økologiske statusklasser basert på observert verdi av indeks Statusklasser Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Normalisert artsantall 25-5 16-2 9-15 -8 0- % Andel grønnalger 0-25 25-29 0-9 0-59 60-100 % Andel rødalger 0-100 2-29 16-22 10-15 0-9 ESG1/ESG2 0,65-1 0,5-0,65 0,5-0,5 0,1-0,5 0-0,1 % Andel opportunister 0-15 16-22 2-5 6-0 1-100 EQR verdier 0,8-1,0 0,6-0,8 0,-0,6 0,2-0, 0-0,2 Rådgivende Biologer AS 7

TYPE ETTER VANNDIREKTIVET Havforskningsinstituttet utarbeidet i 200 kart for både eksponering og saltholdighet i overflatevannet for kystområdene (HI 200 a og b). Vanndirektiv veileder 2-201 angir på basis av økoregioner og de fysiske forhold hvilke syv «typer» vannforekomster som er aktuelle for de 27 undersøkte fjordområdene (tabell 7): 1 = «Åpen eksponert kyst» 2 = «Moderat eksponert kyst/fjord» = «Beskyttet kyst/fjord». = «Ferskvannspåvirket fjord». 5 = «Sterkt ferskvannspåvirket fjord» 6 = «Strømrike sund» 7 = «Oksygenfattig fjord» Klassifisering av tilstand i henhold til fjæresoneindeks er definert for alle fem vanntyper i økoregion Nordsjøen Nord (M), men ikke for Nordsjøen Sør (N). Det vil si at for økoregion Nordsjøen Sør (N) er det benyttet klassifiseringen av tilstand som definert for Nordssjøen Nord (M). Dersom klassifisering av tilstand for vanntyper i økoregion N foreligger i løpet av prosjektperioden vil desse bli tatt i bruk for de stasjonene det gjelder. Tabell 7 viser økoregionen for de ulike lokalitetene. Tabell 7. Typifisering av vannforekomst etter vanndirektivet for de 27 faste stasjonene, basert på økoregion, saltholdighet i de 10 øverste meterne (euhalin= >0 og polyhalin= 18-0, polyhalin= 18-0 ) og eksponeringsgrad. Vannforekomst Økoregion Salt (10m) Eksponering Vanntype 1 Samlafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 2 Hissfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord Sildafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord Kvinnheradsfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 5 Klosterfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2 6 Klosterfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2 7 Bømlafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2 8 Bømlo - indre Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2 9 Stokksund Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 10 Kalvaneset Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 11 Langenuen Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 12 Storebø Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 1 Lokksundet Nordsjøen Sør N Polyhalin Strømrikt sund 6 1 Sævareidfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 15 Fusa-/Bjørnafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 16 Korsfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Moderat eksponert kyst 2 17 Korsfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Moderat eksponert kyst 2 18 Raunefjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 19 Ettersundsosen - Nordsjøen nord M Gongstøosen Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 20 Øygarden Nordsjøen nord M Euhalin Åpen eksponert kyst 1 21 Sekkingstadosen Nordsjøen nord M Ubestemt Oksygenfattig fjord 7 22 Hjeltefjorden - nordre Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 2 Radfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 2 Kvolmosen - Nordsjøen nord M Villangsosen Polyhalin Moderat eksponert kyst 2 25 Byfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 26 Osterfjorden Nordsjøen nord M Ferskvannspåvirket Mesohalin beskyttet fjord 27 Austfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord Rådgivende Biologer AS 8

RESULTAT 1 HARDANGERFJORDEN/INDRE SAMLAFJORDEN - ÅLVIK Bratt fjell, dominerende blæretangvegetasjon (Fucus vesiculosus) med et enkelt parti der grisetang (Ascophyllum nodosum) dominerte (figur 2). Noe sagtang (F. serratus) i nedre deler av litoralsonen. Sagtang i øvre sublitoralsonen, sammen med fingertare (Laminaria digitata) nedenfor. Påvekst av tanglo (Elachista fucicola) og tvinnesli (Spongonema tomentosum) på sagtang. Generelt lite andre epifytter. Sjøris (Ahnfeltia plicata) som undervegetasjon. En del vorteflik (Mastocarpus stellatus) som belte i strandsone. Figur 2. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 1 Ålvik, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er forekomster av fjæreblod, grønndusk, krusflik og trådformede rødalger tilhørende Polysiphonia og Ceramium. Under t.h. er et belte av sagtang etterfølgt av et belte med fingertare. Rådgivende Biologer AS 9

Tabell 8. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 1 Ålvik. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 1 Samlafjorden - Ålvik N Beskyttet kyst/fjord Østlig Bratt Strandberg og fjæresone- vannstrand på hard bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Ingen Ingen Naturtypen annen fast euforisk saltvannbunn ble registrert. Selv om det var et tydelig og smalt fingertarebelte og noe sukkertare kan det ikke beskrives som naturtypen tareskogsbunn, siden tareartene ikke danner tette tareskoger. Bratte bergvegger inngår også i denne hovedtypen. Tabell 9. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA Beskyttet kyst/fjord. 1 Ålvik Antall alger 2 Normalisert artsantall 2,0 % andel grønnalger 21,7 % andel brunalger,78 % andel rødalger,8 Forhold ESG1/ESG2 0,77 % andel opportunister 0, Sum grønnalger 9,6 Sum Brunalger 21, Fjærepotensiale 1 EQR verdi 0,668 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER Epigraph stasjon, svært god tilstand Rådgivende Biologer AS 10

2 HISSFJORDEN - SKJERRING Sterkt oppsprukket hardbunnsfjære med liten til middels helning (figur ). En fjærepytt med hovedsakelig tarmgrønske (Ulva intestinalis). Et velutviklet belte av spiraltang (F. spiralis), etterfulgt av blæretang og grisetang. Sagtang og skolmetang (Halidrys siliquosa) var dominerende i nedre del av litoralen og øvre del av sublitoralen. Det var mye skolmetufs (Sphacelaria cirrosa) på skolmetang. En blanding av fjellbunn og rullestein i øvre del av sublitoral. Andre vanlige arter som undervegetasjon eller på berg var flere Polysiphonia-arter, krusflik (Chondrus crispus), krusblekke (Phyllophora pseudoceranoides) og rødkluft (Polyides rotundus). Vorteflik var dominerende i nedre del av litoralen. Flekkvis rugl (Phymatolithon lenormandii/lithothamnion glaciale) på berg og stein i nedre del av litoral og øvre sublitoral. Det var generelt lite fjærerur (Semibalanus balanoides). Figur. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 2 Skjerring, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er spiraltang og grisetang dominerende i litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetang i sublitoralsonen med epifytten skolmetufs. Rådgivende Biologer AS 11

Tabell 10. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 2 Skjerring. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 2 Hissfjorden - Skjerring N Beskyttet kyst/fjord Sørvendt Liten til middels Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Ceramium deslongchampsii (EN) Ingen Tabell 11. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA Beskyttet kyst/fjord. 2 Skjerring Antall alger 1 Normalisert artsantall 28,8 % andel grønnalger 12,90 % andel brunalger 8,9 % andel rødalger 8,71 Forhold ESG1/ESG2 0,9 % andel opportunister 16,1 Sum grønnalger 2,25 Sum Brunalger 20,65 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,77 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER Epigraph stasjon, svært god tilstand Rådgivende Biologer AS 12

Rødlistearten Ceramium deslongchampsii Av innsamlet materiale fra stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden ble det registrert den rødlistede arten Ceramium deslongchampsii. C. deslongchampsii har kategoristatus sterkt truet (EN) fra Norsk rødliste 2010 (Kålås m. fl. 2010). Ny rødliste for arter skal lanseres i november 2015, men det er i perioden 2. mars til 20. april 2015 åpent for innsyn i www.artsdatabanken.no for innspill. Foreløpige vurderinger viser at denne arten er fremdeles blir vurdert som sterkt truet (EN). Denne arten vokser hovedsaklig i litoralsonen, som epifytt eller på berg, ved beskyttet til moderat eksponerte lokaliteter. Arten tåler lav salinitet, men er sårbar for interspesifikk konkurranse og tap av habitat. Dette er en relativt sjelden alge da den kun har blitt registrert ved mindre enn 20 tilfeller i Norge, hvor fire av funnene er gjort av Rådgivende Biologer AS på fire lokaliteter i henholdsvis Os (Tveranger m. fl. 2009a), Hellandsfjorden (Tveranger m.fl. 2009b), Samnangerfjorden (Eilertsen m.fl. 2011) og Ørstafjorden (Brekke m.fl. 2009). C. deslongchampsii er ikke funnet i Sverige, men to funn er registrert i Danmark (Fredrikshavn). Funn av algen er sporadisk, og det er oftest enkeltindivider og ikke sammenhengende populasjoner som blir registrert. Slekten Ceramium (rekeklo) er utbredt i alle verdenshav og er svært vanlig i litoralsonen og øvre deler av sublitoralsonen. Slekten kjennetegnes av en gjentatt todelt forgrening der skuddspisser ender i en todelt klo eller gaffel. Da Ceramium slekten er generelt vanskelig og tidkrevende å bestemme, er det sannsynligvis en del undersøkelser der innsamlede alger ikke har blitt bestemt lenger enn til slekt eller ikke nøyaktig artsbestemt. Mørketall i den foreløpige rødlistevurderingen i 2015 er satt til mellom 5x og 20x. a b c d Figur. Fire bilder av rødalgen Ceramium deslongchampsii, a) oversiktbilde av C. deslongchampsii (2cm høy), b) skuddspisser som er rette eller svakt krumbøyde, c) rød ring rundt nakne tetrasporangier som buler ut fra barkbeltene d) detaljbilde av barkbelter. Rådgivende Biologer AS 1

SILDAFJORDEN - SVOLDAL Rullesteinsfjære med små til store kampesteiner (figur 5). Belte av spiraltang etterfulgt av blæretang og sagtang. Velutviklede enkelte grisetang innimellom. Spredt rur, blåskjell (Mytilus edulis) og strandsnegl (Littorina littorea og L. saxatilis). En del grønndusk (Cladophora rupestris) og tarmgrønske. Spredt fjæreblod (Hildenbrandia rubra) og slettrugl på stein. Vorteflik vanlig i midtre deler av fjæresonen. Rødalger dominerende som epifytter på sagtang og sukkertare (Saccharina latissima) og som undervegetasjon. Figur 5. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon Svoldal, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang og tarmgrønske dominerende på rullestein i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og sukkertare i øvre del av sublitoralen. Rådgivende Biologer AS 1

Tabell 12. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon Svoldal. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St Sildafjorden - Svoldal N Beskyttet kyst/fjord Nordvendt Liten til middels Stein-grus og sandstrand, fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 1. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA Beskyttet kyst/fjord. Svoldal Antall alger 29 Normalisert artsantall 5,09 % andel grønnalger 20,69 % andel brunalger 7,9 % andel rødalger 1,8 Forhold ESG1/ESG2 0,71 % andel opportunister 2,1 Sum grønnalger 69,7 Sum Brunalger 12,07 Fjærepotensiale 1,21 EQR verdi 0,67 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER Epigraph stasjon, svært god tilstand Rådgivende Biologer AS 15

HERØYSUNDET/KVINNHERADSFJORDEN - SKORPEGAVLEN Slakt hellende fjellbunnsfjære (figur 6). Enkelte fjærepytter i fjellsprekker. Nesten sammenhengende belte av spiraltang like under et rurbelte. Etterfulgt av et inntil 0,5 m bredt belte av blæretang. Deretter et sagtangbelte på 2- m. Videre et tynt belte av skolmetang, så martaum (Chorda filum), deretter et par meter med bart fjell eller fjell dekket av vorterugl (Lithothamnion glaciale) eller rødlo (Bonnemaisonia hamifera), før sammenhengende fingertarevegetasjon. Nedre deler av sagtangbeltet med mye påvekst av mosdyret Membranipora membranicea. Undervegetasjon av rødalger. En del Ceramium sp. på sagtang, og spredte grønnalger, spesielt i fjærepytter. Litt blåskjelrekrutter rundt festene til blæretang. Figur 6. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon Skorpegavlen, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang, grisetang og sagtang dominerende i litoralsonen. Bildet under t.h. viser grønndusk, pollris, kalkalgen vorterugl og mosdyret Electra pilosa med sagtang i bakgrunnen. Rådgivende Biologer AS 16

Tabell 1. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon Skorpegavlen. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St Kvinnheradsfjorden - Skorpegavlen N Beskyttet kyst/fjord Nordvestvendt Liten Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Ingen Ingen Tabell 15. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA Beskyttet kyst/fjord. Skorpegavlen Antall alger 29 Normalisert artsantall 29,00 % andel grønnalger 1,79 % andel brunalger 1,8 % andel rødalger,8 Forhold ESG1/ESG2 1,07 % andel opportunister 1,79 Sum grønnalger 29,56 Sum Brunalger 255,69 Fjærepotensiale 1 EQR verdi 0,807 Vannkvalitet-Status Svært god KOMMENTARER Epigraph stasjon, svært god tilstand Rådgivende Biologer AS 17

5 KLOSTERFJORDEN SÆTERNESET, HALSNØY Sterkt oppsprukket fjell med varierende helningsgrad (figur 7). Én mindre fjærepytt. Strandsone dominert øverst av rur. Generelt lite vegetasjon i øvre litoralsone, men spredt spiraltang- og blæretangvegetasjon. Mye purpursnegl (Nucella lapillus). Et belte av vorteflik i øvre sublitoral, med spredt forekomst av blåskjellrekrutter. Grønndusk og rødalger i sprekker. Spredt rødsleipe (Nemalion helminthoides) i brattere deler av litoralsonen. Litt sagtang, men hovedsakelig fingertare som habitatbyggende vegetasjon i sublitoralen. Undervegetasjon var dominert av vorterugl, rødlo, vorteflik, krusflik, krasing (Corallina officinalis), sjøris, krusblekke og Cladophora-arter. Figur 7. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 5 Sæterneset, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur dominerende i litoralen, samt noe vorteflik og rødsleipe. Bildet under t.h. viser dominerende fingertare i øvre del av sublitoralen med en del epifytter av rød- og grønnalger. Rådgivende Biologer AS 18

Tabell 16. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 5 Sæterneset. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 5 Klosterfjorden - Sæterneset Moderat eksponert kyst Vestvendt Liten til middels Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 17. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 Moderat eksponert kyst. 5 Sæterneset Antall alger 27 Normalisert artsantall 25,11 % andel grønnalger 1,81 % andel brunalger, % andel rødalger 51,85 Forhold ESG1/ESG2 0,9 % andel opportunister 11,11 Sum grønnalger 29,56 Sum brunalger 126,1 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,819 Vannkvalitet-Status Svært god KOMMENTARER Epigraph stasjon, svært god tilstand Stasjon ble flyttet noen meter mot øst, da det var en vertikal vegg akkurat ved oppgitte koordinater. Det ble ansett som mer hensiktsmessig å ha en stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser. Rådgivende Biologer AS 19

6 HARDANGERFJORDEN TITTELSNES, SVEIO Bratt hardbunnsfjære med spredt rur. Et belte av fjærehinne (Porphyra umbilicalis) øverst, etterfulgt av blæretang. Mosaikk av rødalger og grønnalger. Litt sagtang, men hovedsakelig vorteflik og et dekke av trådformete alger som rødlo, grønndusk, rekeklo (Ceramium spp.), Polysiphonia spp. og Cladophora sp. Også hyppig forekomst av krusflik og tvebendel (Dictyota dichotoma). Fingertare og stortare (L. hyperborea) dominerer nedover i sjøsonen. Veldig mye påvekst av rekeklo på tare og sagtang. Figur 8. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 6 Tittelsnes, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er et spredt belte av fjærehinne, etterfulgt av blæretang, vorteflik og grønndusk i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og små og trådformede rødalger i øvre deler av sublitoralsonen. Rådgivende Biologer AS 20

Tabell 18. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 6 Tittelsnes. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 6 Hardangerfjorden - Tittelsnes Moderat eksponert kyst Østvendt Liten Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn, Tareskogsbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 19. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 Moderat eksponert kyst. 6 Tittelsnes Antall alger 29 Normalisert artsantall 26,97 % andel grønnalger 17,2 % andel brunalger 2,1 % andel rødalger 58,62 Forhold ESG1/ESG2 0,61 % andel opportunister 20,69 Sum grønnalger 6,95 Sum brunalger 77,12 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,79 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER Miljøindikatorprosjektet Stasjon flyttet et stykke mot nord på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser. Oppdrettsanlegg omtrent 800 m sør for stasjonen. Rådgivende Biologer AS 21

7 BØMLAFJORDEN BREVIK, MOSTERHAMN Forholdsvis bratt hardbunnsfjære med platå og fjærepytt. Rur og trådformete alger dominerte. Enkelte tuster med blæretang, og noe sagtang i nedre del. Trådformete alger var stort sett penseldokke (P. brodiaei). Ulva sp og litt krasing og fjærehinne i øvre deler av litoralen. Mye albuesnegl (Patella vulgata), fingertare, stortare og vorteflik. Lite undervegetasjon. Mye hydroider, kolonisekkedyr og anemoner. Figur 9. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 7 Brevik, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur, vorteflik og sagtang dominerende i litoralsonen. Bildet under t.h. fingertare på fast fjell med påvekst av Ceramium sp. Rådgivende Biologer AS 22

Tabell 20. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 7 Brevik. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 7 Bømlafjorden - Brevik Moderat eksponert kyst Sørvendt Middels bratt Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 21. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2. 7 Brevik Antall alger 29 Normalisert artsantall 26,97 % andel grønnalger 10, % andel brunalger 27,59 % andel rødalger 62,07 Forhold ESG1/ESG2 0,5 % andel opportunister 2,1 Sum grønnalger 22,17 Sum brunalger 166,2 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,75 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER Miljøindikatorprosjektet Stasjon flyttet et stykke mot øst på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser. Oppdrettsanlegg omtrent 1,6 km vest for stasjonen. Rådgivende Biologer AS 2

8 GUNNARSKJERSHOLET DØRØY, ESPEVÆR Kupert fjæresone med platåer og bratte og slake parti (figur 10). Svært mye purpursnegl, rur, hesteaktinier (Actinia equina), og en del grønndusk i øvre deler av litoralen. Lite tangvegetasjon. Noen få tuster av blæretang, ellers sagtang i nedre del av litoralen i et tynt belte. Fingertare og stortare dominerer i sublitoralen. Et belte av vorteflik under sagtang. Mye epifytter på stipes og lamina av tare, men lite undervegetasjon. Mye hydroider, anemoner og litt kolonisekkedyr. Figur 10. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 8 Dørøy. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur og grønndusk dominerende i litoralsonen. Bildet under t.h. viser tareskog i øvre sublitoral. Rådgivende Biologer AS 2

Tabell 22. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 8 Dørøy. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 8 Gunnarskjersholet Dørøy, Espevær Moderat eksponert kyst Sørvendt Liten til middels Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 2. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2. 8 Espevær Antall alger 0 Normalisert artsantall 27,90 % andel grønnalger 16,67 % andel brunalger 26,67 % andel rødalger 56,67 Forhold ESG1/ESG2 0, % andel opportunister 20,00 Sum grønnalger 6,95 Sum brunalger 166,2 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,79 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER NIVA stasjon, god tilstand Stasjon flyttet et stykke mot nord på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for å ha en fast stasjon over tid som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser. Rådgivende Biologer AS 25

9 STOKKSUNDET - ÅLFORO Moderat bratt hardbunnsfjære med et noe velutviklet blæretang- og sagtangbelte (figur 11). Noe mosaikk av rødalger og grønnalger, men stort sett bare berg med albueskjell under tangvegetasjon. En del påvekst av Ulva sp, rekeklo og grønndusk på sagtang. En del grønndusk nederst i litoralen og i øvre deler av sublitoralen. Andre vanlige arter var teinebusk (Rhodomela confervoides), rødlo og Polysiphonia sp. Rur dominerende i øvre del av litoralen, slettrugl i nedre del av litoralen og vorterugl i sublitoralen. Sublitoralt var det i hovedsak fingertare, men også et lite belte med pollpryd (Codium fragile). Figur 11. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 9 Ålforo. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. viser undervegetasjon av blant annet vanlig grønndusk, slettrugl og vorterugl. Bildet under t.h. viser sagtang og sukkertare i øvre del av sublitoralen. Rådgivende Biologer AS 26

Tabell 2. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 9 Ålforo. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 9 Stokksundet - Ålforo N Beskyttet kyst/fjord Sørvendt Moderat Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn, tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 25. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA. 9 Stokksundet Antall alger 0 Normalisert artsantall 0,00 % andel grønnalger 16,67 % andel brunalger 6,67 % andel rødalger 6,67 Forhold ESG1/ESG2 0,76 % andel opportunister 16,67 Sum grønnalger 9,6 Sum brunalger 222,91 Fjærepotensiale 1 EQR verdi 0,72 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER oppdrettsanlegg er i nærheten til stasjonen, fra 900 m til 2,5 km. Stasjon flyttet et stykke mot øst i forhold til oppgitte koordinater som er mer tilgjengelig for strandundersøkelser, samt øke avstand fra oppdrett. Rådgivende Biologer AS 27

10 FITJAR - KALVANESET Strømutsatt bratt/kupert hardbunnsfjære med veldig lite tangvegetasjon (figur 12). Noen individer av blæretang, spiraltang og grisetang. Dominerende arter: rur, albueskjell, purpursnegl og strandsnegl. Noe rekeklo og Polysiphonia sp. på skjell. Mye grønndusk, krusflik, rødlo og rekeklo i øvre del av sjøsonen. Litt sagtang, martaum, fingertare, skolmetang, japansk drivtang (Sargassum muticum) og tvebendel i sjøsone. Figur 12. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 10 Kalvaneset. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur, albueskjell, strandsnegl og blæretang dominerende arter i litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetamg, fingertare, pollpryd og trådformede alger i øvre deler av sublitoralen. Rådgivende Biologer AS 28

Tabell 26. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 10 Kalvaneset. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 10 Fitjar - Kalvaneset N Beskyttet kyst/fjord Sørvendt Liten - middels-bratt Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Ingen Ingen Tabell 27. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA. 10 Kalvaneset Antall alger 5 Normalisert artsantall 2,55 % andel grønnalger 1,29 % andel brunalger 2,86 % andel rødalger 2,86 Forhold ESG1/ESG2 1, % andel opportunister 1,29 Sum grønnalger 62, Sum brunalger 12,5 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,75 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER NIVA stasjon, dårlig tilstand Rådgivende Biologer AS 29

11 LANGENUEN - RAUNHOLMEN Kupert strandsone med plattform, bratte vegger og kløfter (figur 1). Flere små fjærepytter. Øvre del av litoralen dominert av rur, albueskjell, blæretang og noe blåskjell. Sagtang i nederste del. Et smalt og noe usammenhengende belte av vorteflik. Mosaikk av rødalger og grønnalger, mest grønndusk, rekeklo og rødlo. Fingertare dominerende i sjøsonen, sammen med store mengder epifytter og trådformete alger. Figur 1. Oversiktsbilde av fjæresone (t.v.) ved stasjon 11 Raunholmen. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Over t.h. er blæretang, fjærerur og albueskjell er dominerende arter i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang, fingertare og små og trådformede rød- og grønnalger. Rådgivende Biologer AS 0

Tabell 28. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 11 Raunholmen. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 11 Langenuen - Raunholmen N Beskyttet kyst/fjord Østnordøstvendt Liten middels bratt Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 29. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA. 11 Langenuen Antall alger 7 Normalisert artsantall 2,19 % andel grønnalger 16,22 % andel brunalger 5,1 % andel rødalger 8,65 Forhold ESG1/ESG2 0,85 % andel opportunister 1,51 Sum grønnalger 57,0 Sum brunalger 198,50 Fjærepotensiale 0,87 EQR verdi 0,726 Vannkvalitet-Status God Rådgivende Biologer AS 1

12 AUSTEVOLL - STORHOLMEN Moderat bratt fjell med små kløfter og sterkt oppsprukket habitat med mindre fjærepytter (figur 1). Fjærerur dominerende i hele litoralen med lite forekomst av spiraltang, etterfulgt av et dominerende blæretangbelte. I nedre del av litoralen var det sagtang, etterfulgt av et smalt belte fingertare og deretter draugtare (Saccorhiza polyschides). Fjell og rullestein i øvre sublitoral, grønndusk, krusflik, rugl, krasing, rødlo og sjøris som undervegetasjon. Mye rekeklo og gaffelgreinet havpryd (Callithamnion corymbosum) på draugtare og sagtang, ikke så mye påvekst på fingertare. Figur 1. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 12 Storholmen. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sagtang og fingertare dominerende i nedre del av litoralen og øvre del av sublitoralen, med innslag av skolmetang. Bildet under t.h. viser epifyttvekst av blant annet rekeklo og gaffelgreinet havpryd på draugtare i øvre sublitoral. Rådgivende Biologer AS 2

Tabell 0. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 12 Storholmen. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 12 Austevoll - Storholmen Moderat eksponert kyst Sørøstvendt Liten til middels Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 1. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA. 12 Storholmen Antall alger Normalisert artsantall 1,62 % andel grønnalger 1,71 % andel brunalger 7,06 % andel rødalger 8,2 Forhold ESG1/ESG2 1,1 % andel opportunister 1,71 Sum grønnalger 9,6 Sum brunalger 225, Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,768 Vannkvalitet-Status God Rådgivende Biologer AS

1 LOKKSUNDET - KROSSNES Slakt til bratt berg med et lite overheng (figur 15). En forholdsvis mindre fjærepytt, ca 2 m lang. Spredt spiraltang i øvre del av littoralsonen, soner med blæretang under dette. Mer eller mindre sagtangbelte i nedre del av litoralen og øvre del av sublitoralen. Sagtang med mye påvekst av perlesli (Pilayella littoralis), tvinnesli, rekeklo og søl (Palmaria palmata). Bredt sammenhengende rurbelte fra øvre litoralsone t.o.m. sagtangbeltet. Mye albueskjell og hesteaktinie. Sammenhengende fingertare i et stort flatere område under sagtangbeltet. En del bart fjell eller fjell dekket av slettrugl eller vorterugl. Flekkvis vekst av grønndusk, vorteflik, søl, smalving (Membranoptera alata) og krasing på berg. Mye av anemonene sjønellik (Metridium senile) rundt festene til fingertare. Figur 15. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 1 Krossnes, Et ca 10 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærepytt og omkringliggende fjæresone, med et sammenhengende fjærerurbelte og spredt vekst av spiraltang, blæretang, fjærehinne og tarmgrønske på berg i litoralsonen. Bildet under t.h. viser spredt vekst av sagtang, pollpryd og krasing på relativt bart berg, og brunsli, rekeklo, søl og tvinnesli på sagtang i øvre sublitoral. Rådgivende Biologer AS

Tabell 2. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 1 Krossnes. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 1 Lokksundet - Krossnes Strømrikt sund Østvendt Liten til middels Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogsbunn (NT) Tabell. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2. 1 Krossnes Antall alger 29 Normalisert artsantall 26,97 % andel grønnalger 17,2 % andel brunalger 1,0 % andel rødalger 51,72 Forhold ESG1/ESG2 0,71 % andel opportunister 20,69 Sum grønnalger 9,6 Sum brunalger 160,92 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,776 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER Stasjon flyttet et stykke mot vest på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser. Vanntype "Strømrikt sund" men vurdert under RSLA indeks 1-2 (Åpen til moderat eksponert kyst/fjord). Stasjonen er plassert helt nord i Lokksundet, på grensen til vannforekomsten Bjørnafjorden som er definert som moderat eksponert kyst/fjord Rådgivende Biologer AS 5

1 SÆVAREIDSFJORDEN - MJÅNESTANGEN Slak til moderat bratt hardbunn med platformer og oppsprukket fjell. Spredte forekomster av rur (figur 16). Velutviklet belte av blæretang og grisetang. Mer grisetang innover og mer blæretang utover neset. Sagtang i nedre del av litoral og øvre del av sublitoral. Fingertare var spredt, men dominerende habitatbyggende vegetasjon i øvre del av sublitoralen. Fingertare hadde mye påvekst av epifauna og epifytter. Det var også generelt mye små alger på berg, som igjen hadde påvekst av epifyttisk fauna. De mest dominerende artene var krusflik, rekeklo og tvebendel. En del Ulva sp. på sagtang i øvre del av sublitoral. Blåskjell og blåskjellrester i fjærepytt. Generelt svært mye småsnegler. Figur 16. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 1 Mjånestangen, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Bildet under t.v. viser et blæretangbelte i forgrunnen og grisetang i bakgrunnen, samt spredt forekomst av rur i litoralsonen. Bildet under t.h. viser noe spredt habitatdannende fingertare i øvre del av sublitoralen med mye epifauna og epifytter. Rådgivende Biologer AS 6

Tabell. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 1 Mjånestangen. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 1 Sævareidsfjorden - Mjånestangen N Beskyttet kyst/fjord Nordvestvendt Liten til middels Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogsbunn Ingen Tareskogsbunn (NT) Tabell 5. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA. 1 Mjånestangen Antall alger 26 Normalisert artsantall 2,18 % andel grønnalger 11,5 % andel brunalger 2,1 % andel rødalger 6,15 Forhold ESG1/ESG2 1,00 % andel opportunister 11,5 Sum grønnalger 22,17 Sum brunalger 1,76 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,778 Vannkvalitet-Status God KOMMENTARER 2 oppdrettsanlegg 600 m nordøst og 1, km vest for stasjonen. Rådgivende Biologer AS 7

15 ÅDLANDSFJORDEN VETLEHOLMEN, FUSA Slakt fjell med velutviklet tangvegetasjon av sauetang (Pelvetia canaliculata), spiraltang, litt blæretang, grisetang og sagtang (figur 17). Bratt/vertikal kant ned til 1-2 m. Noe fingertare. Undervegetasjon dominert av krusflik, rødkluft, piperenseralge (Cladostephus spongiosus), bred agaralge (Gelidium spinosum) og rødlo. Mye vorterugl på fjell. En del andre rødalger som teinebusk, rekeklo og stilkdokke (P. elongata). Figur 17. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 15 Vetleholmen, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er spiraltang og grisetang dominerende på berg i litoralsonen, med mye vanlig grønndusk som undervegetasjon. Bildet under t.h. viser sagtang, krusflik og vorterugl i øvre sublitoral. Rådgivende Biologer AS 8

Tabell 6. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 15 Vetleholmen. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 15 Ådlandsfjorden - Vetleholmen N Beskyttet kyst/fjord Nordvendt Slakt til bratt Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Ingen Ingen Tabell 7. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA. 15 Vetleholmen Antall alger 1 Normalisert artsantall 1,00 % andel grønnalger 9,68 % andel brunalger 8,71 % andel rødalger 51,61 Forhold ESG1/ESG2 1,21 % andel opportunister 9,68 Sum grønnalger 22,17 Sum brunalger 290,20 Fjærepotensiale 1 EQR verdi 0,818 Vannkvalitet-Status Svært god KOMMENTARER Stasjon flyttet på innsiden av Vetleholmen for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser. Det er vertikal vegg på utsiden av holmen ved oppgitte koordinater. Rådgivende Biologer AS 9

16 SKORPEOSEN - VETLEKNAPPEN Sterkt oppsprukket fjell med velutviklet tangbelte, men ikke fullstendig dekkende (figur 18). Spredt sauetang, noe mer spiraltang, etterfulgt av blæretang og sagtang i midtre og nedre deler av fjæresonen. Mosaikk av rødalger og grønnalger i fjærepytt og nedre del av fjæresonen og øvre del av sjøsonen, med arter som grønndusk, rekeklo, Polysiphonia sp., slettrugl, krasing og piperenseralge. Skolmetang og fingertare dominerende i øvre del av sjøsonen. Mye skolmetang med skolmetufs. Under habitatbyggende vegetasjon var det mye grønndusk og rødalger som smalving, rekeklo, vorteflik og rødlo. Figur 18. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 16 Skorpeosen, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sauetang, spiraltang og blæretang dominerende på berg i litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetang og fingertare med epifytter i øvre del av sublitoralen. Rådgivende Biologer AS 0

Tabell 8. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 16 Skorpeosen. Vanntype kystvann Himmelretning Helningsgrad Naturtype litoralt Naturtype sublitoralt Rødlistearter Rødlistede eller prioriterte naturtyper St 16 Skorpeosen - Vetleknappen N2 Moderat eksponert kyst/fjord Vestvendt Liten til middels Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn Tareskogbunn Ingen Tareskogbunn (NT) Tabell 9. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2. 16 Skorpeosen Antall alger 7 Normalisert artsantall,1 % andel grønnalger 16,22 % andel brunalger 0,5 % andel rødalger,2 Forhold ESG1/ESG2 1,06 % andel opportunister 16,22 Sum grønnalger 57,0 Sum brunalger 256,0 Fjærepotensiale 0,9 EQR verdi 0,827 Vannkvalitet-Status Svært God KOMMENTARER Stasjon ble flyttet til en liten holme sør for oppgitte koordinater på grunn av nylig etablert brygge ved posisjon. Rådgivende Biologer AS 1