Tom Harald Jenssen intervjuet av Niels Chr. Geelmuyden.

Tom Harald Jenssen intervjuet av Niels Chr. Geelmuyden. Kapital 9/2014 29

Portrettet Greven av Cappelen Damm omringer oss allerede i resepsjonen, og viser høvelbårent vei oppover i palasset. Som livegen ordbruker fra provinsen kan jeg vanskelig annet enn å måpe ved synet av all den velmakt og alle de edeltremørke bordene som den sølvhårede ordvasallen har samlet omkring seg i fjerde etasje. Like fullt fornemmes det at noe mangler. Et forhold som kan stå i sammenheng med at Konkurransetilsynet nettopp har vært her på razzia. Jeg ser at det er få medarbeidere igjen, men dere har da beholdt en del rekvisita? Det har du rett i. Vi er til og med på frifot fortsatt. Men det er vel bare et spørsmål om tid. Har du sittet inne før? Nei, og det blir litt feil å bruke uttrykket før. Da høres det ut som jeg er på vei inn. Jeg satt her og skulle innlede et møte. De kom da og måtte snakke med meg, som det het. Fotografen spør om konsernsjefen kan sette seg i vinduskarmen. Jenssen avgir den lyden som ofte kommer fra eldre når de gjør ubehagelige bevegelser. Han skylder på sin stramme bukse. Myndighetene har latt ham beholde en bronsedrage og et kart over Drammensmarka. Produksjonssjefen vår er fra Drammen. Tenkte han skulle få det. Jeg har med en bok som gave, men jeg vet ikke i hvilken grad du inntar bøker. Du har kanskje noe av det samme forhold til bøker som lakseoppdrettere har til laks? Det vil jeg ikke vedkjenne meg. Jeg leser mye fortsatt, men jeg leste mer før. Nei, det ble feil. Jeg leser mye mer nå, men på en helt annen måte. Det jeg leser i ordentlig forstand, er mindre. Jeg sier som Umberto Eco: Det er mange måter å anamme en bok. Han feier fingrene gjennom gaveboken fra Schibsted som om det var en kortstokk. Skulle Jenssen føle for å gjennomføre bokettersyn hos seg selv i arbeidstiden, har han rigget opp en halvfull reol ved enden av møtebordet. 30 Kapital 9/2014

Søsteren min fikk ikke penger for boksidene hun leste. Det er litt sånn at du dytter alt mulig på det første barnet. Fristende å tro at hyllen rommer hans favoritter blant forlagets 1500 årlige utgivelser. Ryggene her inne har titler som Hjemmelaget is og Regneboken. Sistnevnte har han et særskilt forhold til. Fem øre fikk Tom Harald av faren Rudolf hver gang han puttet en japansk regnestav ned i en svensk plasthylse som medgift til kjøpere av verket. Din mor kom tidlig i vane med å betale deg fem øre for hver side du leste. Det kan vel ha skapt en sjelelig destruktiv forbindelse mellom penger og bøker tidlig i livet? Da er du inne på det gamle spørsmålet om forleggere har sjel. Men hva er det for noe gærnt med å tjene penger på bøker, da? Har du gjort det samme med dine to sønner? Nei. Det har aldri falt naturlig. Den type belønning kanskje tilhører en annen tid. Jeg ser at det har en vulgær side. Det åpnet vel også for juks. Du kunne late som om du leste Greven av Monte Cristo i tolv bind, for det var vel den utgaven med store bokstaver og små sider du valgte? Jeg valgte naturligvis bøker med mange sider. For eksempel leste jeg Musketerene både før og etter. Jeg kunne jukset, men jeg hadde integritet og gjorde det aldri. Din mor må ha innsett at du ikke ville lese bøker ubetalt? Det skulle man tro, men jeg leste ganske mye i utgangspunktet. Hun gikk på biblioteket og lånte bøker. Antagelig hadde hun lyst til at jeg skulle lese enda mer. Var det søsken inne i bildet som hadde en tilsvarende ordning? Søsteren min fikk ikke penger for boksidene hun leste. Det er litt sånn at du dytter alt mulig på det første barnet. Hun er fire år yngre og leste gratis. Så vidt jeg vet. Langtidsvirkningen skulle bli at søsteren fikk jobb i skoleverket, mens storebror sitter her og tjener grovt på boksider som andre leser. Jeg ser meg om i hans nystormede høkerrede, som søkende etter skum fra gapet til smilende tilsynshunder. Jenssen skjelver svakt i høyre hånd. Det lå vel i kortene at det ville komme en razzia, slik bransjen har utviklet seg? Kontrollbesøk tror jeg det het, men jeg skjønner at lyder mer fancy med razzia. Da får man liksom bilder av schäferhunder og sånn. Uansett kom det overraskende. Men konkurransevridningen har da vært et tema i mange år? Ja, men et koordinert kontrollbesøk var likevel uventet. Jeg satt her og skulle innlede et møte. De kom da og måtte snakke med meg, som det het. De kom for å kopiere pc-er og gå gjennom papirer hos et begrenset antall personer her i huset. Mange små forleggere er fortvilet over mafiaveldet i norsk forlagsverden, og de fleste regner deg for å være selve gudfaren? Det rare er at flere små forlag klarer seg svært bra. Du må huske at jeg selv begynte som liten forlegger i Teknologisk forlag, som faren min grunnla og bygde opp, før jeg solgte det til Egmont i 1990. Både da og før den tid, som aleneforlegger, var jeg opprørt over bransjeavtalen. En som har vært med på hele reisen, Tom Dahl og jeg tenkte på fiendebilder. William var den store fienden. I våre forestillinger trykket han på en knapp som gjorde at det kom opp et display hvor det sto hva han hadde tjent på Tom Harald i dag. Jeg skjønner med andre ord hva de små forleggerne sier. I mellomtiden er virkeligheten blitt mer komplisert. I alle fall for de små, som følge av at oligarkene nå eier hele bokhandlerleddet? Tull og tøys. Det er Cappelen Damm som blør når bokhandelsavansen går opp. Juritzen er en dyktig gratispassasjer som skummer fløten i et godt tilrettelagt system. La meg gi det et regnestykke: Cappelen Damm er Norges største forlag. Gjennom bokhandel og andre detaljister selger vi for rundt 800 millioner kroner. Tanum har en andel på syv prosent. 93 prosent av vår omsetning går i andre kjeder. En økning i bokhandelsavansen rammer med andre ord oss mer enn noen andre. Forsøker du å påstå at det ville vært lettere å drive Teknologisk forlag i dag? Ja, infrastrukturen og tilgjengeligheten av bøker er langt bedre nå. Det er 50 prosent flere bokhandlere enn på slutten av 80-tallet. Bokhandelsmonopolet er opphørt. Bøker selges i sportsbutikker, i dagligvarehandelen og på nettet. Styrket infrastruktur har gitt kraftig vekst i antall nye titler. Forleggerens viktigste oppgave vil alltid være, sammen med forlagets forfattere, å skape og utvikle ny litteratur. William var den store fienden. I våre forestillinger trykket han på en knapp som gjorde at det kom opp et display hvor det sto hva han hadde tjent på Tom Harald i dag. Men jobben stopper ikke der, forleggerne må selge ikke bare overlate det til overfylte bokhandlere. Bokhandelen har for stor andel av boksalget i Norge. Mer enn halve omsetningen i det lille forlaget jeg drev på 80-tallet, gikk utenom. Mulighetene for direktesalg burde være vesentlig bedre. Det er unaturlig at bokhandelen i dag har 60 prosent av totalmarkedet. Her skylder intervjueren å gjøre oppmerksom på at ordlyden i de to siste svarene aldri ble uttalt, men oversendt som skjermbrev dagen derpå for å spisse budskapet, som det sto. Mellom Jenssen og Juritzen har det lenge utfoldet seg en offentlig batalje. Så dreven er Jenssen i prosentregning og parameterprat at forlagets forfattere seg i mellom spekulerer på om den hockeysveisne skjeggbæreren er oppsatt med egen parametermåler i sin sorte Lexus. Arve har vært kjempeflink til å finne rettigheter som han har utnyttet dyktig i et fastprisland hvor han kan velge mellom fripris og fastpris. Kapital 9/2014 31

Portrettet Dessuten har han vært flink til å tegne et bilde av seg selv som den rene og ranke. Mens du forhandler med deg selv i forlegger- og bokhandlerforeningen? Jeg er forlegger i Cappelen Damm, som også eier Tanum. Når vi får i oppdrag av myndighetene å lage en bokavtale gjennom forhandling med bokhandlere, oppstår et problem. I 2005 var det Bjørn Smith-Simonsen og jeg som forhandlet, for vi var de eneste som ikke eide bokhandlere. Nå er det vanskelig å sette sammen et slikt team. Det gledelige er uansett at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder å lese bøker. Noen tror det skyldes at nordmenn er mer intelligente enn andre, at vi har dårlig tv-underholdning, eller at det er mørkt og trist her store deler av året. Det er blindspor. På 60-tallet var Norge lillebror i Norden. Fra 70-tallet har vi steget med 20 prosent. Tilgjengelighet har utvilsomt mye å si. Vi har ni bokhandlerkjeder med 600 utsalgssteder. Vi har en helt annen eksponering enn andre land. I Sverige selges 75 prosent gjennom én kjede. I en alder av tolv bestemte Tom Harald seg for å bli skiløper. Han visste verken hva han skulle bli eller studere, og valgte til slutt økonomi fordi bestevennen gjorde det. Hadde min venn begynt på jus, ville jeg antagelig gjort det samme. Det var sikkert en tyngdekraft som dro meg i retning forlag. I unge år pakke jeg bøker i alle ferier. Som forlegger spiller det ingen rolle om du er økonom, jurist eller filosof. Etter studiene var jeg journalist i to år, før jeg ringte til far. Du trivdes altså ikke som journalist? Det skjedde noe. La oss si det slik. Jeg var ansatt i Venstres pressekontor, hvor jeg trivdes. Jeg har alltid synes det er morsomt å skrive. Til forskjell fra forfattere, som ofte er lidende tittere og utlendinger i tilværelsen? Å være titter og litt utenfor kan jeg gjenkjenne meg i. Jeg har aldri hatt svær bekjentskapskrets og vært veldig sosial. Særlig ikke hvis du skrur klokka 40 år tilbake. Myten vil ha det til at forlagsfolk ofte er mislykkede forfattere? Jeg har ikke skrevet noen bok ennå. Men det er da utgitt en bok i ditt navn? Ja, jeg trodde du tenkte på romaner. Jeg utga boken Eget firma. Det vil si, jeg var hovedredaktør på eget forlag. Tror den gikk i fire opplag. Ikke minst solgt vi mye på kuponghefter, til folk som ville bli millionærer i kjelleren. Var det noen som ble det? Det tok jeg ingen undersøkelse på. Men det var ikke noen sånn bli-rik-ien-fei-bok. Det var en seriøs fagbok. Så tjukk var den. Stårn ikke her, a? Bokhandelen har for stor andel av boksalget i Norge. Jenssen anammer bokryggene i reolen ved sin side. Den lignet litt på Regneboken som du ser øverst der. Eget firma var en smørbrødliste over hva du skal kunne for å drive egen virksomhet. Jeg skrev om markedsføring. Din farfar skal ha lært halve Norge å svømme. Hvordan fikk han til det? Si det. Rolf Jensen jobbet på Trondheims mekaniske verksted. Han var veldig utadvendt og opptrådte blant annet i flere revyer. Jeg var en gang med ham til Frøya for å feire 17. mai. Han var rundt 80 år. Samme morgen fikk han forespørsel om å fremføre Terje Vigen. Det kunne han på rams. Da far etablerte Teknologisk forlag, sluttet farfar som dreier og ble bokselger på sykkel for å hjelpe til. Ingen kunne selge bøker som farfar. Da kapitaliserte han på sin fortid som svømmekursholder og livredder. Det er nok en overdrivelse å si at han lærte halve Norge å svømme, men en periode kunne jeg vanskelig treffe ansatte på bilverksteder nord for Trondheim som ikke hadde lært å svømme av Rolf Jensen. Jeg arvet ikke mye av hans artistglede. Vet ikke hvorfor, men jeg har alltid vært tilbaketrukket som type. Å være titter og litt utenforkan jeg gjenkjenne meg i. Forlaget er i din tid blitt som et departement av størrelse. Har dere spurt de ansatte om de hadde det bedre før fusjonen? Akkurat det spørsmålet har vi ikke stilt. Men vi har årlige undersøkelser som viser at folk trives veldig godt. Fusjonen har stort sett funka, men problemfritt er det aldri. I gamle dager i Damm hadde vi den tradisjonen at menn, koner og barn deltok på fjelltur hver sommer. Det kan vi ikke gjøre nå. Man kan liksom ikke komme inn på Gjendesheim med flere hundre mennesker. Var det under disse fjellturene du tvang de ansatte til å se og høre Dylan døgnet rundt? Ja, for eksempel. Da har du mer innflytelse på menneskesinnet. Med størrelsen øker vel faren for at ingen lenger vet hva de andre gjør. Min siste bok ble innenfor en og samme uke både antatt og avvist her i huset. 32 Kapital 9/2014

Gert har jeg ikke noe lyst til å snakke om. Gert er et spesialtilfelle. Et lite forlag har sterk integrering fra idé til ferdig solgt bok. Alle vet alt. For å få til dette i voksende forlag, må man jobbe med organisasjonen. Det vi har gjort er å dele forlaget i flere underforlag, som du dels er blitt utsatt for og dels har hatt fordel av. Du fikk antagelig nei hos dokumentarredaksjonen og tilslag hos fakta. En løsning både du og vi bør være fornøyd med. Det er forøvrig en bra bok du har skrevet. Jeg har faktisk gitt den bort i gave til en del folk som jeg vet er interessert i temaet. Forleggeren er så heldig å få hjemmebakt brød nesten hver dag av sin bedre halvdel, forfatteren og dramatikeren Gudny Ingebjørg Hagen, som blant mye annet har skapt Blåfjellserien i barne-tv og er oppført med hele 46 utgivelser hos Cappelen Damm. Hva kan det skyldes at Gert Nygårdshaug nylig gikk over til Juritzen? Gert har jeg ikke noe lyst til å snakke om. Gert er et spesialtilfelle. Jenssen reiser seg oppirret i den hensikt å tanke opp mer kaffe, hvorunder asketen fremsetter den tvilsomme påstand at verdens mest avanserte maskineri går best på kaffe. I hans fravær funderer jeg over hva det kan skyldes at han internt går under kallenavnet tsaren. Jeg har til og med et navneskilt for jakkeslaget med tittelen tsar. På grunn av kontrollbesøket vet jeg attpåtil hvor det befinner seg. Se, her har jeg en eske med sånne historiske ting. Da jeg ble konserndirektør i Egmont, Kapital 9/2014 33

Portrettet med ansvar for bokdivisjonen, syntes folk jeg hadde fått så mange titler at de forærte meg dette settet med ulike varianter i messing på et julearrangement. Idet konsernsjefdirektørforleggertsaren løfter arsenalet av messingskilt ut av skapet, deiser en celofaninnpakket ball med festsløyfe ned på gulvet. Det er gaven som advokatfirmaet Schjødt var så artig å forære Jenssens hund da storfusjonen var i havn sommeren 2007. De ytterst hemmelige forhandlingene var nemlig oppkalt etter hunden Tara. Men bikkja fikk altså ikke ballen. Kan hende er systemet rigget slik at firbente bare få utbetalt royalty hvert syvende år. Har det vært en drivkraft for deg hele livet å ta rotta på William? Jeg har aldri vært noe opptatt av konkurrentene, men konsentrert meg om vår egen utvikling. Slik også da forlaget var mindre. Vi tenkte, nå er vi store på barnebøker, fritidsmarkedet og fakta/fagbøker. Hva med å finne noe mellom der? Vi burde bli store på undervisning. Da det viste seg at Aschehoug og Gyldendal ikke fikk fusjonere inn hele Universitetsforlaget, kjøpte vi grunnskoleavdelingen. Dette er bra marked, tenkte vi. Ikke det grønne hælvete som en vanlig forlegger har i mai og juni. Plutselig hadde vi is å selge, ikke sant. Fortsatt var vi små, men så dukket NKS-forlaget opp. Det er slik systematikk som ligger til grunn. Ikke å ta rotta på William. 34 Kapital 9/2014 Dette er bra marked, tenkte vi. Ikke det grønne hælvete som en vanlig forlegger har i mai og juni. Plutselig hadde vi is å selge, ikke sant. Ikke til å forhindre at blikket nok en gang trekkes mot Hjemmelaget is. Forleggeren har uttalt at det meste som er å lære om strategisk tenkning, ble demonstrert i boksekampen mellom Muhammad Ali og George Foreman i Kinshasa 29. oktober 1974. Kan tsartittelen også være ment å karakterisere ditt demokratiske sinnelag. Jeg har inntrykk av at folkeviljen i familien ikke var i favør av å anskaffe en ulv i stuen? Tara er ikke en ulv. Hun er et kosedyr. Det er riktig at bestemmelsen var min. Det gjorde seg gjeldende en viss skepsis i familien, men den snudde fort. Er det et uttrykk for fantasiløshet at du overlot til naboene å bestemme hundens navn? Nei, det er uttrykk for mitt demokratiske sinnelag. Noen fortalte meg at denne hunderasen har en tendens til å ule. I håp om å skape velvilje i nabolaget utlyste jeg derfor en navnekonkurranse med noen gode italienske rødviner som premie. Det ble en suksess, kombinert med at hunden viser seg å være helt stille. Vinnernavnet skulle komme til å bli sammenfallende med et Bonniermagasin for kvinner over 40 år. Til en viss grad fordelaktig for hans firbente kjæreste av rasen alaskan malamute, som visstnok skal ligne en del på sin eier, at valget ikke falt på Illustrert Vitenskap eller FHM. Du møtte din Gudny på Klubb Syv, som Sossen Krohg pleide å si, med ring i øret? Jeg var sånn man skulle være på den tiden. Slutten av 70-tallet var jo Norges hippietid. Egentlig var jeg tettere på miljøet rundt Gateavisa enn miljøet rundt AKP. En gang publiserte jeg faktisk et dikt i Gateavisa. Noen har kalt meg strukturfascistisk anarkist. Din far utga harde faktabøker frem til vevboken i 1977. Skapte den en åpning for deg? Det handler om noe annet. Teknologisk forlag henvendte seg for eksempel til rørleggere og elektrikere. Tanken var å lage norske fagbøker for norske fagfolk. Det var liksom en del av gjenreisningsprosjektet. Problemet var at Universitetsforlaget dukket opp midt i markedet, og slapp husleie. Dermed ble det nødvendig for far å vri utgivelsene mer mot det generelle. Min far utga ikke en vevbok for å tekkes en sønn med ring i øret og skjerf fra Sigrun Berg. Tendensen gikk i retning av bøker om jakt, fiske, svangerskap, fødsel og veving. Du utbasunerte allerede som ung i vitners nærvær at du elsket en annen mann? Jeg gikk nylig forbi åstedet. Oddvar Brå var den store helten vår. Helten skal ha vært gjennom hælvete. Det hadde Brå vært. Oddvar Brå mislyktes i alle store mesterskap og knuste hotellinventar eller hva han gjorde når han var nede. Knuste Oddvar Brå hotellrom? Jeg skal ikke være sannhetsvitne, men det snakkes om at det var mange sånne greier. Dette lukter førsteside. Folk vil spørre hverandre hvor de var da Brå la hoteller i grus. Det må du ikke gjøre. Dette var ille for ham. Mannen var forfulgt av uflaks, sykdom og nederlag. Som Bjørge Lillelien sa: Han hadde denne ene sjansen og tok den. Var det da staven brakk? Nei, men det var i samme mesterskap. Alt med staven til Brå er en avsporing. Det store var 15-kilometeren, hvor han lå langt etter Harri Kirvisniemi og tok inn nesten tjue sekunder på de siste tre kilometerne, selv

om finnen antagelig allerede da var dopa. Det er Øyeblikket. Som Bjørge Lillelien sa: Brå er verdensmester, dere! Under hans siste femmil, da han lå langt etter teten, overnattet jeg i telt ved løypa sammen med venner. Vi stilte oss opp, tok av luene og ropte vi elsker deg, Oddvar!. Mmm. Har du savnet å gå gjennom samme helvete? Jeg har aldri hatt ambisjon om å være helt. Min ambisjon har vært å bli en god fagmann i det å være forlegger. Det er hva som driver meg. Mange vet at du sa nei til Harry Potter, men har du i tidens løp fått bedre nese? Heldigvis var det ikke jeg personlig som avviste Harry Potter, men jeg fastslo at vi skulle satse mindre på ungdomslitteratur. Jeg tror man blir flinkere med årene. Det er et faktum at Tom Harald har spist smørgås med hjemme hos Astrid Lindgren i Dalagatan 46 og leste Brødrene Løvehjerte flerfoldige ganger for sine to sønner. Han vet hvor feilbarlig forleggere har opptrådt gjennom historien. Forleggere tar ofte feil. Astrid Lindgren ble avvist av Bonnier. Sigrid Undset ble refusert av Aschehoug. Nesten alle norske forlag takket nei til Harry Potter. Decca takket nei til Beatles med den begrunnelse at gitarmusikk var på vei ut. Hvorfor er det sånn? Det er et spennende spørsmål. Hvorfor ble Hel ved en bestselger? Hvorfor tok Sofies verden av som ingen andre bøker? Erfaring og instinkt holder ikke alltid. Jeg har en yndlingsprofessor på Harvard som heter Richard Caves. I år 2000 publiserte han en undersøkelse som viste at bare tre av ti bøker og plateutgivelser i USA dekker sine egne kostnader. Jeg er kommet frem til at forholdet er omtrent det samme i Norge. Det er grunn til å spørre om redaktører og forlagssjefer rett og slett er dumme. Sannsynligheten taler mot det. Man forsøker å finne bøker som funker. Likevel skjer det. Dette er i mine øyne selve fundamentet i begrunnelsen for fastprissystemet. Du trenger en risikovillig overproduksjon både for å finne god litteratur og bestselgere. Det er ikke alltid sammenfallende kategorier. Sofies verden er et kjempeeksempel. 700 sider filosofihistorie for barn. Det rasjonelle for en forlagsredaktør er å si, Jostein, du må kutte 400 sider. Hvis Jostein da nekter, tenker kanskje forlagsredaktøren: Vi får gi den ut i et lite opplag, med lavt markedsbudsjett, han har jo gitt ut andre greier som funket. To år senere ble det verdens mest solgte bok. Det er absurd. Caves fastslår at forbrukernes reaksjon på et kulturprodukter verken kan forutsies eller forklares. Du kan forklare suksessen til en ny Nesbø-bok, men ikke Nesbø før han ble Nesbø. Kan forleggernes feiltagelser skyldes feighet, at man i likhet med generaler har en tendens til å utkjempe forrige krig? Da vi sa nei til Harry Potter, var vi først og fremst et barnebokforlag. Vi hadde forsøkt å få liv i ungdomsboka. Den som solgte mest var Mai Darling av Mats Wahl. Den gikk i 1008 eksemplarer. Vi sa til oss selv at de som leser denne typen bøker, leser like gjerne mors bokklubbøker. På en av fjellturene begravde vi ungdomsboka. Med den beslutningen som ballast dro våre redaktører til bokmessen i Frankfurt. Tilfeldighetene ville det slik at Damm i 1999 kjøpte det vesle forlaget Ex Libris, hovedsakelig for å overta serien Grøsserne, som var en suksess på hell. Til varig ergrelse for selgeren, Øyvind Hagen, fulgte en trolldomsbok av den ukjente forfatteren J. K. Rowling med på lasset. Forfatteren skulle komme til å selge en million bøker bare i Norge. Disse tingene gjør det veldig spennende å holde på med bøker, sier Jenssen. Det finnes folk som mener at den sittende styreleder i Forleggerforeningen kunne fortjent en skikkelig skrape. De gjør klokt i å merke seg at Jenssen er blitt forært den gamle skrapen til Oddvar Brå. Trofeet er permanent utstilt i hans stue. Det viser seg for øvrig at jeg har besøkt forleggerens hjem ved Ullevål Hageby talløse ganger, men det var før han kjøpte den gule villaen av min tante og onkel. Skisportens vugge ble åndslivets grav, konstaterer Tor Bomann-Larsen? Hvis du tenker konkurranseidrett, tror jeg det er riktig. Jeg deltar sjelden i konkurranser, med unntak av de to gangene jeg deltok i Vasaloppet. Det jeg liker best er lange skiturer på fjellet i april og mai, når det nesten ikke er mennesker å se. Det er mye zen-buddhisme i den vektløse følelsen å stå nedover en fjellside og se en reinflokk komme fra høyre. Det gir i hvert fall en større innfallsvinkel til åndsliv enn Vasaloppet. Den ene sønnen er filosof. Den andre går på designskole. En forfatter fortalte meg at det koster 100 000 å få en bok på bordet i bokhandelen? Jeg har hørt mye om det. Derfor regner jeg med at det er en realitet. Aftenposten kalte det maktrabatt. Ifølge avisen måtte man legge to-tre prosent på bordet nærmest bare for å snakke med Norli. Dette har vi forsøkt å gjøre noe med i den nye bokavtalen. Kjedevesenet i alle bransjer arbeider for å skape seg større rom. Jeg tviler på at det ville blitt noe bedre i et friprismarked, for eksempel med REMA som eier av Tanum. Det må vel også være uheldig at bokhandlerleddet har overtatt markedsføringen. Da ender det gjerne med at Nesbø få det meste? Ja, det er blitt vanskeligere å få frem nye forfatterskap. Bokklubbene hadde med sin prisfordel mulighet til å presentere helt nye stemmer. Når det nå er samme pris overalt, tør man ikke i samme grad å satse på ukjente. Nå markedsfører man gjerne den nye Roy Jacobsen. Bokhandelen har overtatt halve omsetningen til bokklubbene, men de har ikke overtatt denne funksjonen. I et kvart århundre har han vært toppsjef. Desto mer interessant er det at han har høydeskrekk. På en av de siste fjellturene med Damm skulle vi gå Besseggen. Den yngste sønnen vår var ni og den andre 15. De løp foran. Jeg tenkte; hvordan i hælvete skal jeg komme meg opp her, la meg på hjul bak 15-åringene og stirret ned. Da de satte seg ned like før toppen for å se på utsikten, støttet jeg meg på alle fire og håpet intenst at de kunne gå videre. På toppen måtte jeg bare legge meg ned på ryggen og roe systemet. Fjellopptatt forteller 60-åringen om hytta på Rjukan, som forutsetter at man tar taubanen til topps og går flere kilometer innover på ski. Ait t Talkin, just Walking, som Dylan synger. Oddvar, Muhammad og Bob har lenge vært hans store helter. Er det virkelig sant at du i dyre dommer har anskaffet et reisebestikk i titan? Det stemmer. Jeg regner ikke titanbestikket for å være min beste investering, men livet består av ulike faser. Med alderen kommer en følelse av at ryggsekken blir tyngre. Titan er usedvanlig lett. I neste fase begynner man å fjerne rødvin fra sekken. Det er en lei fase. Til slutt kjøper du derfor en bikkje som kan trekke. Kapital 9/2014 35