X Bu11tin K.rps Il.I.rv.r.lsrb.ad Juli11 n livssti $ 4. i - 4k -r a &.. 4 / 7.4.
2 Natur & miljø Bulletin temanummer 2 1.999 temanummer 2 1999 Natur & miljø Bulletin 3 Redaktør: Tom Erik 5kIand Rodakijon: Jens Peuer Totdiiæs, Kristian Jahrc Bidragsytere: Klaus Ivedt og Siu Gjølme Førstosidefoto: Utf Huett NiI n.,titiloto Adress: Posihoks 342 Sentrun, 011)1 ( )slo. Iii 22 41)2400. Faks: 22 4024 10. Epost: redn(aoniinc fn Neste tomautgave: Fortapt i Abonnemont: 199/år (privatpersoner), 500/år (bedrifter) Annonser TIf: 23 122070. Faks: 23 122071. Trykking: Gan Grafisk. Trykket på 100% resirkulert papir. Norges Naturvenlfo4bund: Samme postadresse som N&M Bulletin. Web: http://www.naturvern.no Epost: naiursern(t naturvernnn 7. sepieniher 009. fagpressen forbrukerjungelen Har du noen g;iiig lett etter økologisk mat i en butikk? Eller spurt en ansatt i en forretning om hvilken maling som er miljøvennlig? Kanskje forundret deg over hagemøbelselgernes plutselige uviten het nar spnrsni;ilet om regnskogtommerets opprinnelse dukker opp? Det er ikke lett ä være forbruker i dagens samfunn. Produktutvalget er enormt, og forbnikernes kunnskap skulle gjerne vært like stor. Det er dcii ikke. De fleste klarer ikke å skille E-stolïer fra hverandre, huske de kjemiske betegnelsene på hormonhermere, ha i bakhodet at regnskogstømmer merket FSC er det beste. Det er for mye annet å tenke på. En god merkeordning kan være løsningen på problemet. Sveriges «Bra mil jdval»-merking kan være et eksempel. Merket er velkjent, og det viser seg at mange forbrukere faktisk foretrekker de merkede varene. Naturskyddsfdreningen står bak merket. At en miljøorganisasjitn er delaktig i merkeordningen gir troverdighet. 1 Norge har vi Svanemerket. Merket er i og for seg en garanti for at varen er lite utiljobelastende, men konkurrenten kan være mer miljøvennlig uten at det kommer fram. Svanemerket er nemlig noe man må betale for å få. Vi har også Debios 0-merke, som betyr at varen kommer fra ukologisk landbruk. Problemet med det siste er at svært å kenner til det. Trist, siden svært mange mennesker fliktisk mener okologiske produkter smaker godt og er fornuftig. Det er vanskelig å si hvordan en god merkeordning skal være. Men følgende kriterier bor oppfylles: Merket mà være godt kjent. Bud skapet ma æie så lettfattelig at man ikke må ha en kjemiingenior tittel for a forsta det. Og sist men ikke minst må merkeordningen være til å stole pa. Miljømyndighetene kan gjerne ta ansvar for å skape et merkesvstem. Sammen med miljoorganisasjonene kan man lage kriterier som er strenge. En slik ordning vil være et viktig tiltak for forbrukerne, og en drivkraft til handling hos en god del produsenter. 3. juli - 6. august: Natur vcrnforbundet reiser på som mertokt med giftjakt, feltbio logi og Blekkulfs dukketeater langs sorlandskysten, fra Oslo til Farsund. Kontakt: Per-Erik Sehulze. tlf: 22 40 24 00. 8. 11. juli: Slattekurs - prak tisk skjotsel av kulturlandskap og biologisk niangfold, Rygh sæter i Buskerud. Arr: Natur vernforbundet i Buskerud, tlf: 32 75 05 04. 5. - 9. juli: Eventyrhagen, Tjøme. Arr: Åse Harjo Schmidt og Marianne Leisner, tlf: 3339 1900. H1rndrren Naturvernforbundet i Kongs herg, tlf. 32 72 47 53. 7. august: Demonstrasjons marsj mot det svenske kjerne kraftverket Barsebåck i Skåne. Sverige, Kont: Man llaaland, Naturvernforbundet i Kongs berg tlf. 32 7247 53. 20. - 22. august: Vindkraft treff på Stadtlandet, Sogn og Fjordane. Arr: Naturvernfor bundet i Sogn og Fjordane, tlf: 57 85 99 9t). 22. - 25. august: Feltkurs om biologisk mangfold på bk alnivå, Røros. Arr: Norsk Bio logforening og SABIMA, tlf: 22 85 46 26. 1. - 11. august: Permakultur grunnkurs, Tjome. Arr: Frede 1. - 3. september: Seminar rica Miller og Marianne Leis om okologiske kvaliteter i ner, tlf: 33 39 19 00. Nordsjøen, Scheveningen, Nederland. Arr: North Sea 1. 6. august: Nordisk Mot- Seeretariat i samarbeid med maktstrell 1999, Lindbergs norske og nederlandske miljø kursgård i Falun, Sverige. vernmyndigheter, tlf: + 31 70 Kontakt: Man Haaland, 33 66 801. c Trenger du flere eksemplarer av Natur & miljø Temabulletin? Fem for femti - et klassesett for 190,- (pluss porto og ekspedisjonsgebyr) Vi kan også skaffe tidligere temabulletiner: Miljøgifter (2/96) Primærnæringer (3/96) Sur nedbør (4/96) Samferdsel (1/97) Miljøkriminalitet (2/97) Klimaendringer (3/97) Mat og miljø (4/97) Avfall (1/98) Lokal Aganda 21 (2/98) Miljøteknologi (3/98) Energi (4/98) Rovdyr (1/99) - få igjen Vi har også flere eksemplarer av spesial nummeret om øvre Otta. Send bestilling til: Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 OSLO Eventuelt kan du bestille på: faks 22 40 24 10 telefon 22 40 24 00 Husk å fornye ditt abonnement Også i 1999 sprer N&M l3ulletin nyheter og kunnskap om nasjonale og internasjonale miljøsporsmal. Vi presenterer faktiske forhold og veldokumentert bakgrunnsinformasjon slik at du selv kan danne deg en mening om aktuelle miljøsporsmal. Kortfiittet, poengtert og uten utenomsnakk. Takk for at du fortsatt vil abonnere på Norges ledende miljøavis! Senk temperaturen om natten og spar hundrelapper! 1nti, mjo Enokbedriften Bu11IE!iin Stortinsgt. t t6 Tetefon: 22 Xt t( 53 Ott)t OSLO TeteLLx: 2286 t7 6(i
Møbler Tekstiler that s økonomisk 4 Natur & miljø Bulletin HVA KAN DU GJØRE? temanummer 2 1999 Hva i all verden kan DU gjøre? JENS PETTER TOLDNÆS Du redder ikke verden ved å kjøpe resirkulert papir. Eller ved å forbruke litt mindre, ved å kjøpe såpestykker istedetlor flyt ende såpe, ved å sykle til jobben, gj på tur, spise grønnsaker, kjøpe hagemøbler av bjork, kaste glass i glasscontainer, fyre med tørr Spar på varmtvannet! Stiller du ned terniostaten på varmtvannet sparer du penger. Oppvarm ing av varmt vann utgjør en stor del energiforbruket i en bolig. Vanligvis er varmt vannsberederen l orhandsinnstilt pa 75-80 grader. Dersom du senker temperaturen til 65 grader vil varmetapet fra bereder og rornett bli redusert, og det blir enklere å sikre seg mot skol dingsskader. Er termostaten montert i berederens elektriske koblings boks, må justering av tempera turen l oretas av elektriker. Fyll vaske- og oppvaskmaskinen Oppvaskmaskiner og vaskemas kiner bruker like mye energi uansett hvor mye du har i dem. I tillegg til å l1e maskinen bør du velge en vaskemaskin som sentrifugerer godt. det vil si minimum 1000 o/min, dersom du har torketrommel. Energibruken til trommelen reduseres nemlig med en tredjedel dersom vaskemaskinen sentrifugerer på 1000 0/min i stedet for 500. Husk at den billigste og mest miljøvennlige måten å tørke tøy på er å henge det opp til tørk. FRI. Tøy Pussetliler Hvltevarer Makulatur Te,rnelng uv leiligheter dedebo. Fretvx v en arte,rtsrr,..kedsued. t hos, ersesrettvtatl O,l stor fsn,js Du e ai5.d ve,sem,r.en ;1 0,1 io,v,serr Eurtdvi DINE [ OVER CJELER OSS Å HJELPE ANDRE Hva kan du gjøre for at verden skal bli et litt bedre sted å være? Sannsynligvis ikke mye. På de neste fire sidene vil Natur & miljø Bulletin likevel forsøke å gi deg noen tips på veien. ved eller dyrke giftfritt i hagen. Du gjør faktisk ikke det. Ikke ved andre. Forbrukerrapporten har fatt Teknologisk institutt til å teste maling og beis med tanke pa om de kjemiske bestanddelene kan skade reproduksjonsevnen hos mennesker og dyr eller om det kan gi oss kreft og allergier. I miljovurderingen ble det lagt vekt på om stoffer er bioakkumulerende, det vil si at de øker oppover i næringskjeden, om de er nedbrytbare, om de inneholder hormonhermende stoffer eller løsemidler som skader ozonlaget. Fint blir det, men er det sunt? Flere beis- og malingtyper er usunneforfolk og miljø. (Foto: Øystein Sobye/Samnfoto,) Dette bør du unngå i fargeliandeien: Tjæralin oljedekkbeis og maling (svært dårlig utfra helseog miljovurdering). Utgard grunningsolje (svært dårlig utfra miljøvurdering). Bergen utendørsmaling (nek ter å oppgi innhold av helse og miljøskadelige stoffer). Tre-sir grunning (nekter å oppgi innhold av helse og miljøskadelige stoffer). Norrøn oljebeis, oljedekkbeis a kjøpe sparepærer engang! Sannsynligvis kan du leve et langt og lykkelig liv selv om du gir fullstendig blaffen i alt dette og mere til. Det er ingen som passer på deg heller. Riktignok kan naturen tjene på vår miljøbevissthet, men det eneste du kan oppnå med alt miljø-maset er litt bedre helse og økonomi. Og kan skje en orliten grad tryggere framtid tbr barna dine. Sorry det er ikke mer it! Grønn maling lar vente på seg økologisk maling får du ikke. Men enkelte merker er bedre enn og husmaling (dårlig utfra miljøvurdering). * Mestermaling (dårlig utfra miljovurdering). Kjøp helst: Demidekk maling og dekkbeis (bra utfra helse- og miljovurder ing). Tinova Acryl (bra utfra helse- og miljøvurdering). Norrøn Acryl husmaling og Acryl dekkbeis (bra utfra helseog miljøvurdering). Livos VINDO blank oljemaling nr 650 og DUBNO grunningsolje nr. 262 (bra utfra helse og miljøvurdering). Andre tilfredsstillende produkter: Drygolin oljemaling og olje dekkbeis Visir grunning Tinova oljemaling og olje dekkbeis Utegrunn grunning Norrøn Unik husmaling temanummer 2 1999 Hv KAN DU GJØRE? Natur & miljø Bulletin 5 Vis fyringsvett! 1. Sørg alltid for å ha god trekk. Reguler varmen med hvor mye ved som blir lagt i ovnen ikke ved å skru ned trekken. Legg heller i oftere og mindre med god trekk hele tiden. Da minsker luftforurensningen. 2. Steng igjen både bakre og midtre spjeld når du ikke fyrer. Bor du i blokk, blir det dårligere trekk hos naboen over dersom du har spjeldet åpent. 3. Sørg for god trekk i pipa. Pass på at ovnen er tett og det ikke er lekkasjer ved inngangen til pipa. Be feieren sjekke dette. ) 4. Bruk alltid tørr ved. Helst skal fl veden ha tørket ett år, i det minste over sommeren. Rå ved er van skelig åtenne og gir lite varme. 5. Brenn ikke trykkimpregnert treverk og plankebiter med mal ing. Slik brensel gir fra seg svært giftige gasser når det blir brent og etterlater seg tungmetaller i asken. Det vil også kunne skade både ildstedet og pipa. SIEMENS 6. Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annet hus holdningsavfall. 7. Bruk småved til opptenning i stedet for store mengder avispapir eller annet hushold ningsavfall. 8. Unngå sprengfyring. I tradi sjonelle ildsteder får du best nytte av veden når du frer med middels belastning. I de nye rentbrennende ovnene kan du med fordel fire med lav belasming. 9. Unngå for all del å legge godt i ovnen om kvelden for så å strupe lufttilførselen. Det gir ufullstendig forbrenning, sterk luftforurensning, dårlig utnytting av energien i veden, nedsoting av pipa og fare for pipebrann. 10. Skal du kjøpe ny ovn, velg en ovn med katalysator eller luft kammer i stedet for å kjøpe brukt. Noen steder får du pant for den gamle ovnen din. Enøk er sunt og helsemessig. ønsker du mer informasjon og gode råd om energiøkonomisering, ta kontakt med din lokale energileverandør. Troms fylkeskommuncs Fnokfond 9005 Tromsø Siemens er ledende p,l moderne design De fleste tv viet, oppvask,naskrner for innbyqq,nq kort ni skaffes, rustf,,tt stil Vasker du fremdeles krystallet og de store dekketallerknene for hånd? EØR www.siemens.de/hausqe.raete Siemens har noen av markedets største og mest skånsomme oppvaskmaskiner 1100 àr har vi gjort husarbeidet enklere og mer bebageiig Na har vi utviklet oppvaskmaskirier som tar hele oppvasken og vasker den skansomt Ved s øke den innvendige hoydcn med 5cm, Iår du plass til de stole kelene, dekkegsllerknene og bokebrettene. Og var unke Aqus Sensor, og en spesielt utv klet varmeveksler, gjør at Siemens er blant markedbts mest energiøkonomiske oppveskmaskner.
råd og enten for 6 Natur & miljø Bulletin HVA KAN DU GJØRE? temanummer 2 1.999 temanummer 2 1.999 HVA KAN DU GJØRE? Natur & miljø Bulletin 7 Hvor grønn er hagen din? Ikke tre og ikke plast hva i all verden skal hagemøbler være laget av? Svaret er kort og godt norske tre slag. Furu og bork er utmerkede, fornybare, materialer. Det er brukt lite ressurser til frakt og ingen urbefolkning lider som en følge av at du sitter pa terassen og nyter solen liagemøbelimporten fra Viet nam, Indonesia og Malaysia til Norge er mer enn hundredoblet i perioden 1990-1998. I tillegg im porteres det mye via Kina, Dan mark og Sverige. Mye av dette bidrar til å rasere regnskogen. Den eneste garanhien for at tømmeret er tatt ut pa en oko logisk forsvarlig mate er FSC merket. FSC star for Forrest Stewardship Council, et organ som sertifiserer etter kriterier som sikrer lokalbetbikning og Flott uten gift l3ilen er et stort miljøproblem. Som bileier og sjåfør kan du imidlertid gjøre mye for å bøte pa elendigheten. 1. Godt vedlikehold av bilen gir mil jøgevinster. 2. Bruk sykkel eller beina pa kornatur mot overgrep. Det beste er uansett norske treslag. Ma du ha ønsker du å drive glftftltt i hagen er det mange muligheter og mye Informasjon på markedet. Les disse: Bare sprøyt? Veileder om giftfritt hagebruk. Miljoheimevernet, Naturvernforbundet og Hageselskapet. Ville Naboer - Håndbok for en naturlig omgivelse. Naturvernforbundet. Ren Jord! Håndbok i fijemmekompostering. Miljaheimevernet Villrosene - økologi i hagen. Marianne Leisner Landbruksforlaget og Hageselskapet. Giftfritt hagebruk og vink Miljøheimevernet og Naturvernforbundet. Hageiiwbler av norsk treverk er bedre enn både plast og tropisk tomrne.r tl w: LcifRustand/Sainfoto. te strekninger. Bilen forurenser mest på de første kilometerne, særlig i kaldt vær. 3. Kjører du saktere kjører du ITyggere - mer mil jøvennlig. 4. Prov I Iaiketorget pa Internett. Der kan du organisere kamerat- I tjor gikk forbruket av sprøyte gifter i norske hager betydelig ned. Det er gledelig - hagen - og tor de som bruker den. Men fremdeles bruker vi store mengder sprøytemidler i hagene våre. Bruken av sprøyte gifter utgjør en stor trussel mot miljøet. Mange av de sproyte midlene som er i salg til privat bruk inneholder miljøgifter. Når disse tas opp i kroppen til dyr og mennesker kan det blant annet Ti gode tips for den grønne biist tropiske treslag, sa kjøp kun teak på 1800-tallet, i tillegg er det en fra Java. Plantasjene der er anlagt sertifiseringsprosess i gang. Farlige sprøytestoffer kjøring med bil til arbeid eller fritidsaktiviteter - du kjører selv eller gjerne vil sitte på. 5. Velg Svanemerkede hilpleie midler. 6. Bruk blyfri bensin. 7. Ta ut unødvendig last i bilen. føre til adferdsendringer, for skjellige former fbr kreft, nedsatt fruktbarhet mm. Flage- og hobbydyrkere ei ekstra utsatt for forgiftninger, fordi de fleste mangler skikkelig verneutstyr, sprøyteutstyr og nok kunnskap. De fleste sprøytemidler for salg til privatpersoner er heller ikke selektive, det vil si at de dreper langt flere ulike insekter enn det som er planlagt. 8. Unngå piggdekk. 9. Bruk motorvarmer på kalde dager. 10. Sørg for riktig lufttrykk i dekkene. For lite luft gir stor friksjon og dermed økt forbruk av bensin. c ( Sykkel er sunt, iniljovennlig og trivelig. (Foto: Oscar Mattsson/MIRA/Saiiifoto, Ti gode grunner til å sykle til jobben 1. Du sparer miljøet Utslipp fra privatbiler er ett av de største miljøproblemene i Norge i dag. Ved å bruke sykkelen bidrar du til å redusere utslippene og støyproblemene. Nesten en halv million nordmenn er plaget av støy fra veitrafikk. 2. Du sparer penger Syklister sparer bompenger og parkeringsavgifter. En sykkel til 4000 kroner kan du ha i tyve ar hvis du passer godt på den. 3. Du sparer tid I mange tilfeller går det raskere å sykle enn å kjøre bil eller kol lektivtrafikk. Det gjelder hvis avstandene ikke er altfor store og hvis bilene stanger i kø. 4. Arbeidsgiver sparer penger Mange arbeidsgivere stiller par keringsplasser til disposisjon for sine ansatte. Parkeringsplasser varierer i pris, men kan fort koste rundt 10 000 kroner i anskaffel se. Bedriften sparer ogsa penger i form av redusert sykefravær. En undersøkelse gjort i 1995 ved I lunsfos Fabrikker viste at bed rit1en sparte to millioner kroner i redusert sykefravær det første året. 5. Samfunnet sparer penger Det er langt billigere for myn dighetene a bygge sykkelstier i stedet for veier. Ved at flere gar over til sykkel blir behovet for nye bilveier mindre. I tillegg blir det mindre slitasje pa de veiene vi har. 6. Du får bedre helse Ilele kroppen tas i bruk nar du sykler. Du far bedre kondisjon, muskler. hjerte. lunger og skjelett. Et sykkelprosjekt i Tønsberg viste at etter fem nianeder forbedret deltagerne kondisjonen sin med 8-20 prosent. 7. Helseutgiftene reduseres Selv om endel svklister er inn blandet i ulykker, tjener samfun net pa at du sykler. Folk som er fysisk aktive er mye mindre ut satt for alvorlige helseplager enn andre. 8. Du plager ikke andre Fiver tjerde bilulykke involverer personer utenfor den bilen som er med i ulykken. En uheldig syklist skader som regel bare seg selv. 9. Sykling er menneskelig Sykling skaper ikke de samme barierer som bilen. En vei full av biler er vanskelig å krysse for både folk og dyr. Sykkelen gir også større muligheter til sosial omgang enn bilen. Det er ikke noe problem a stoppe hvor som helst og sla av en prat med kjente. 10. Sykling gir frihetsfulelse. Med sykkel kommer du fram over alt, og det er sjelden (lu må ta hensyn til barrierer som en bilist i byen ma ta hensyn til. Å sykle gir deg en følelse av frihet. Slå av lyset Norge har et rekordhøyl elek trisitetsforbruk. Det første vi bor lære oss er å skru av lyset. Selv om vi har råd til å betale regningen er det ingen grunn til a ha på lyset i rom som ikke er i bruk. Ogsa økonomisk er det mye a tjene pa å skru av lyset. I tillegg til at strømregningen synker, var er lyspærer og moderne lysar maturer lenger dersom de ikke brenner hele tiden. En 60 watts lampe som bren ner hele året koster omlag 300 kroner, inklusive pærer. Bli kvitt reklamen Er du lei av at postkassen flyter over av reklame? Gjør noe med det. På postkontoret kan du reservere deg mot uønsket reklame. Et lite klistremerke er alt som skal til for at postbudet ikke forsøpler kassen din. Du vil likevel motta all offentlig informasjon. l3or du i blokk bør dli også sette et ekstra klistremerke pa døra for å unngå reklame på dormatta. Sprøyt penger i huset ditt Etterisolering av gamle hus er miljøvennlig og lønnsomt. Ekseinpelet under bygger pa et hus fra rundt 1950, med holigflate pa 120 kvadratmeter: lnnsproytingen vil koste om trent 20 000 kroner. Tiltaket vil gi en energisparing pa ca. 50 kilowattimer per kvad ratmeter. I rene penger betyr det 5000 kroner per år. Investeringen er spart inn etter fire år. Deretter er engangsut giften snudd til ren inntjening. Bedre avkastning enn aksjefond. Som bonus Iår du et mer komfortabelt hus. Aqu Gen
8 Natur & miljø Bulletin temanummer 2 1999 temanummer 2 1999 Natur & miljø Bulletin 9 MILJØTEKNOLOGISK EKSPERTISE BEHANDLING AV VANN, SLAM OG ÄVFALL. c44 4ie4(ze de 9 d fzie4(ie ia ce,,& aaeøt4 e9øee fruc44e4. Biologiske renseanlegg for kommuner og industri. Rensing av drikkevann med nedstrømsfiltre og membranfiltre. Gjenvinning av prosessvann i industrien. Behandling av slam og våtorganisk avfall ved hygienisering, stabilisering, avvanning og tørking. Deponigass anlegg Ny teknologi for avvanning av slam Høyt tørrstoffinnhold Rimelig investering og drift HELLIK TEIGEN A/s Jern og metallforretning Gjenvinning av bilvrak, hvitevarer, datautstyr og alle andre typer stål og metaller. Hellik Teigen AS Postboks 2, Loesmoveien i 3301 Hokksund Tif: 32 75 36 22 Fax: 32 75 44 84 0NR MEMBER OF INTERNATIONAL RECC [IN G Med Rockwool isolasjon bidrar du til et bedre miljø. Styrer investeringene fiskeripolitikken? Kjøp Naturvernfi)rbundets nye rapport «For nying i den norske fiskejlåten 1985-1999» For første gang er det laget en total oversikt over investeringene i den norske fiskeflåten. Oversikten er laget av SINTEF Fiskeri og Havbruk på oppdrag fra Norges Naturvernforbund. Alle nybygg fra 1985 til 1999 er lagt inn etter lengde, investeringskostnad og heirnefylke. Rapporten er på drøye 30 sider med rundt 30 tabeller og grafer. Blant annet finner du svar på disse spørsmålene: Hvor mange båter er bygd i ditt fylke år for år? Hvor store investeringer er gjort i hver fartøygruppe (9 lengdegrupper)? Hvordan endre fordelingen mellom fartøygrupper og fylker? Fungerer myndighetenes kapasitetsbegrensende tiltak? Hvordan på virker investeringene fiskeripolitikken? Hvordan påvirker det fordelingen av fiskerrettigheter? Rapporten koster kroner 270,- og kan bestilles fra: Barentshavkontoret i Norges Naturvernforbund 8285 Leines fax: 75778474 Bestilling: Jeg bestiller eks av rapporten Fornying i den norske fiskel1ten 1985-1999 La oss hjelpe deg til å finne den beste løsningen på ditt problem. La økonomi, effektivitet, vedlikehold og driftsikkerhet være avgjørende for ditt valg. Bioscan Norge AS Adr. Boks 145, 1324 LYSAKER, Tif. 67 12 49 10 Adr. Boks 228, Aker Base, 4056 TANANGER, Tif. 51 85 32 50 Både for deg selv og dine omgivelser. ROCKWOOL ISOLASJON Norges mest brannsikre A/S Rockwool Tif. 22024000 Fax. 22 1591 78 Navn Firma/Organisasjon: Å Poststed NORGES T NATURVERNFORBUND
bruket Sellanrå i Farsund. Vekst og fall om at ungdomslida ubønnhorlig er passert. litt, sier han sjol. Samtun bruk, forteller Jarv ing. midler som fanden i jorda. om Sellanrå i dag. havere». dyrke 60 kvadratmeter hagcj ord. I det små uavhengige bedre og hefte om er han. Pa Loftsvollen bor det i dag seks personer, men det er Jarving Fariavegen 221, Po.boks 33,5046 Rådal >.:.xvendig )FSG Holmen gård var et forsøk på samtun - Jarving. frontkjemper. I dag trykker han Mens trukttrær, bærbusker og hagellekk til a gjøre noe, lbrklar rygger til a dele jobben. jevnlig opp «En handbok i hestehandel med egne idealer, og i Belgia er et samftinnsendringer før nok men demokrati er de lektivet. som star som eier. Slik vil han ha det. Likevel anbefliler han kol Jarvmng talmodig og venter pa ol har han gitt opp, men ikke håpet om en grønn revolusjon. bor han fremdeles på gård. Kollektivet Kollektivlandbrukets far 11967, da han fylte 22, ble ideene aktiviteter har satt en stopper for ønske om å bedrive mer litterære men ideene har nok utvikla seg Tvedestrand oser fremdeles av oplimisme og ukuelig pagangs Jarvmg er ikke lenier sjøl møter oss på Loftsvollen i rynkene i panna vitner likevel har jeg beholdt, Bulletin N&M KLAIJS TVEDT DCLI «grønne profoten» som mot. Den grå hestehalen og berga. To ryggoperasjoner og et de helt store jordhruksbedriftene. Idealene om det grønne liv prøvd ut for flirste gang. Sammen med en gjeng jevnaldrende vendte Jarving storbyen ryggen og grurmla smà Kollektiv-bibel leide bruk. En suksessivt skran gården. På det meste riidde kol tredje og siste kollektivprosjekt. Prosjektet ble kortvarig. Drommene brast fort i møtet klarte Jarving og en skiftende kollektivbestand å livnære seg på ingen felles ideologi, sier Jarving det med Holmen gard, ogsa det spredte eksamener og lurte pa med brakk jord. Litt bedre gikk lektivet over seks sjoleide og alle tende økonomi og opprivende slutt en stopper for Jarvings letivbevegelse var ikke bare en sterk motvilje mot riidende sam personlige konflikter, satte til Utgangspunktet for 70-aras kol Vi var unge, hadde noen hva vi skulle e.jore her i verden. Vi hadde mange idealer, men i Farsund. Fra 1973 til 1979 t unnsverdier. En rekke unge Lysten på å forsøke noe nytt fikk de se bønder som gjodslet med dyremnokk og kompost, som om et lëllesskap mennesker som hruket for det ble nedlagt. lier traktor og som skydde sproytc Budskapet om det grønne liv ofiensiven kulimmnerte med romantrilogien «Syvstjernen», Teorien i «Grønt liv» ble dyr avisa og tidsskriftet Arken. Info aktivt undergraver «Den Norske dem fungerte Stein Jarvings bok ka i praksis på liolmen gard, og over 100 personer var innom mennesker søkte til landets landbruksskoler, og for mange av «Grønt liv» som bruksanvisning. (stort sett) brukte seg sjol som var stor, og målet var å gi ibik som ville starte kollektiv basiskunnskap om okologisk land spredte Jarving ikke bare i «Grønt liv», men også i Gate Jeg 10 Natur & miljø Bulletin ØKOLOGISK MAT temanummer 2 1999 temanummer 2 1999 ØKOLOGISK MAT Natur & miljø Bulletin 11. med poteter og grønnsaker ved a struktivt. Politikerne bedriver hvordan man kan bli sjølforsynt sjollbrsynte samtiinn trafi brukbart. Du kan si at enn «stordemokrati». gruppe, og salget viste vel at jeg uavhengig av politikken, mener organisk hagebruk» - ville na en større å teste ut ideene i «Syvstjernen». Jarvmng tror fremdeles pa at Dagens sma. de som styrer samfunnet er ikke Jarving seg lenger som noen ingen utenom: Det er vei Vi har et kollektivt ansvar for framtida! NSB er med på å ta ansvar. ingen Det er vei tilbake: Gjennom vår Agenda 21 har vi forpliktet oss.»si> Agr nds 21, Strdtegisk miijoolan og Miijoregnskap er> finne pa internett, Trykte versjoner kan bestulles via web-s,dene, eller skriftlig fra NSB, 0048 Oslo. <av; 23 1531 52 E-post.,ifo nsbno Web v ww.nsb.no/miljo Reisen til framtida er kollektiv... Stat» og «de egentlige makt Trass sine røde standpunkter ser som regnes som Norges første landbrukskollektiv. I dag, 26 år etter, I 1973 grunnla Stein Jarving det Stein Jarving dyrker sin egen mat,sam,,,e,, med seks andre på kollektivbruket Loftsvollen. (Foto: Sin Gjølme) et er Stein Jarving sprer fremdeles et grønt budskap. Det er mer gruii,i enn noensinne til å dyrke si,? egen mat, in eimer han. (Foto: Sin Gjoline,,) jeg a InSpirere alle som har en kollektiv i dag enn pa 70-tallet. tror det er vanskeligere å starte småbruker. edgar Jarving. som saker, men langt derfra og til å bli selvfølge lenger. Derfor forsøker FANA STEIN & GJENVINNING (ç Det Det er lett å dyrke gronn å ha jobb er ingen TLF: 5511 8700-FAX: 55118735 I K parantès i miljosammenheng» Venter på revolusjon kollektiv er at det er mange sterke tidstypisk fonomen. Det er mer Matskandalen grunn enn noensinne til å dyrke sin egen mat. Fordelen med revolusjon. Ikke en væpna, iriarx istisk sadan, men en indre, grønnsaksbed spirer, sitter andelig omveltning. nesker er klare tor det. ln intel du ma ha følelsene med pa lasset, erklærer Jarving, og forteller at vil ikke skje drastiske Det han stadig får henvendelser fra lektuell revolusjon er ikke nok, er i emning mener han å finne i tbrbrukerkulturen. til resirkulering er ikke nok, fimstslar Stein Jarving. folk som «drømmer om det gode velstandsniva som i Norge. vil gå på dunken om hele verden skal opp pa samme Andre tegn pa at revolusjonen liv». Det Å kjøpe sparedusj og levere papir
Bare Debio-merket Mange 12 Natur & miljø Bulletin FOR[3RLK temanummer 2 1.999 temanummer 2 1.999 FORBRUK Natur & miljø Bulletin 1.3 Vrient å kjøpe økologisk mat Du skal ha godt syn, tålmodighet og pågangsmot for å få økologiske matvarer i norske dagligvarebutikker. Bare en tredjedel av økomelken og under en fjerdedel av økokjøttet som produseres i Norge når fram til forbrukerne. KLAUS TVEDT For selv om økomatproduksjonen har gått opp de siste tre årene, har salget gått ned. At Forbrukersamvirket NKLs butikker promoterer seg som miljøvennlige, betyr derfor ikke at økoutvalget er spesiell stort eller at det fins ukovarer i alle deres butikker. Debio, som merker øko logiske matvarer for Statens Landbrukstilsyn, hadde i fjor godkjent i alt 923 produkter. I tillegg har 135 dagligvarebutikker fått et såkalt Debio-sertifikat. Et slikt «kjørekort» betyr imidlertid bare at disse forretningene har en ferskvareavdeling som av og til har økologiske grønnsaker, frukt og poteter eller økologisk kjøtt. Problemet er todelt. Norske økobønder klarer ikke produsere nok frukt og grønt, og av de 102 tonnene økokjott som framodles, blir bare rundt 15 solgt. - Godt gjemt Okologiske matvarer er ofte godt gjemt. Omsetningsleddene gjør underlig lite for å lå solgt øko produkter, mener daglig leder i forbruker- og produsent organisasjonen Norsk Økologisk Landbrukslag, Helga Nordland. Styreleder i ØkoProdusentane, Kurt Atle Hansen, synes ikke det er rart at situasjonen er som den er: rundt 1,5 prosent av norsk landbruk drives eller er i ferd med å bli økologisk. De andre bøndene har naturlig nok størst interesse av å reklamere for egne produkter, og da er det ikke rart økomaten faller igjennom. Hansen er også kritisk til Tine Meierier og kjottsamvirket. Den ikke-homogeniserte økomelken må hentes innen en dag om ikke kvaliteten skal for ringes. I dag kommer Tine kun hver tredje dag. Også okokjott viser seg å være vanskelig å håndtere i et industrielt system. Mye økokjøtt blir fryst ned til tross for etterspørsel, hevder Hansen. Merke-jungel Det ihrste dilemmaet økobe visste forbrukere stilles overfor, er merkingen. For matvarer er det i hovedsak to merker du skal se etter: Debios 0-merke og det svenske Bra Miljöval. rangerer høy est. Velger du Bra Miljöval, kan du risikere å få gris som er foret opp på sudansk korn, opplyser rådgiver i Norsk Bonde- og Småbrnkarlag, Aina Edelmann. Mega er den kjeden i NKL som hittil har vært mest hissig på å markedsfore seg som miljøvennlig. Besøk i Mega-butikker i Oslo avslører likefullt at det ikke er lett finne fram i merkejun gelen. tror eksempelvis Godt Norsk-merket er ensbetyd Okoinat smaker best,,iiener norskeforbrukere. Men selv om produksjonen har okt de siste årene, har salget gått tilbake. (Foto: Sin Gjulrne. ende med økomat. Mitt råd er at du spør butikk- eller ferskvare sjefen. Ikke ta et nei for et nei, og ikke la deg lure. Ring oss hvis du ikke får det du vil ha, oppfordrer økoprodusentanes Kurt Atle Hansen. Beskjedne màl Foreløpig er økomatproduksjon en i Norge liten. 0,4 prosent av alt storfe og 0,8 prosent av alt saue- og lammekjøtt som produs eres her til lands, stammer fra økobruk. Landbruksdepartementets beskjedne mål er at 75 prosent av all økomaten som produseres skal omsettes innen år 2003. I årets jordbruksavtale ble det satt av 6,3 millioner kroner til markedsføringstiltak. Flaskehalser Vi håper å løse noen flaskehals problemer i omsettingsleddet for bedre å kunne dekke etter spørselen, sier førstekonsulent i Landbruksdepartementet, Kristin Orlund, som opplyser at det i dag ikke fins spesifikke målsettinger for hvor mye norsk mat som bør være økologisk. I Heller gentuklet enn dypfryst. En undersøkelse foretatt i 11 europeiske land viser at vi velger gentuklet fremfor dypfryst mat. KRISTIAN JAHRE Motstand mot bio-ingeniørenes produkter stikker ikke så dypt som mange sikkert skulle tro. Så mye som 80 prosent av de 7000 ( spurte i en stor europeisk under søkelse sier de heller f ller hand lekurven med fersk genmodifisert mat når alternativet er dypfryst mat. Det er ForbrukerRapporten som melder dette. Undersøkelsen forteller like vel at 61 prosent av europeerne forsøker å unngå produkter med c genmodifiserte ingredienser, alt så hvis alternativet ikke er dyp fryst mat. Omlag halvparten av de spurte sier dessuten de helst vil kjøpe økologisk dyrkede grønn saker og frukt når det er tilgjen gelig. Undersøkelsen forteller også at forbrukerne i Europa er stadig mer positive til å betale ekstra for økologiske varer. For ti år siden ble det dyrket økologisk på to millioner mål jord i Europa. I dag er tallet ti doblet. Likevel er det bare snakk om 1,3 prosent av samlet dyrket areal i Eurupa. I ØDEGÅRD AVFALLSDEPONI for et rent miljø Vår hovedoppgave er å bidra til at konsekvensene fra avfallets nedbrytningsprosess blir kontrollert på en slik måte at det er rent vann og ren luft som går tilbake til naturen. ødegård Avfallsdeponi, 2150 Årnes Tif.: 63 90 03 33, FAx: 63 91 01 61 M iljøteknologi i praksis Vi har utviklet verdens mest effektive apparat for fjerning og behandling av forurenset slam på sjøbunn. Vi har utført oppdrag på Håkonsvern som en del av det store mil jøryddingsprosjektet som forsvaret har igangsatt.vi kan vise til svært gode resultater. Vi kan levere en komplett prosessering av miljøgifter uten bruk av store miljøfarlige deponier. bildet viser resultatet av eflektiv miljømudring. NCC EEG-HENRIKSEN NCC Eeg-Henriksen AnleggAS, Mariboesgt. 13, PB 454 Sentrum, 0104 Oslo. Tif: +47 22 98 68 00, Fax +47 22 II 28 60
14 Natur & miljø Bulletin temanummer 2 1999 energibehovet ditt like utenfoi stuedøren. - I, 4L -! 0 I dag er mer enn halvparten av energibehovet i boligen din knyt tet til oppvarming. Energibruken i Norge er stadig økende, og vi må derfor utnytte ressursene mer effek tivt. I tiden som kommer vil dette fremtvinge bruken av alternativ energi forsyning i langt større grad enn i dag. Og løsningene er klare. De er testet og utprøvd gjennom en årrekke med gode resultater. En av de mest aktuelle løsningene på våre kanter av landet er varmepum per. Varmepumpen utnytter energi som ligger lagret like utenfor stuedøren din, i grunnfjellet, jorda, vannet og lufta. Kildene er utømmelige. Avhengig av de naturgitte forholdene på stedet, kan du utnytte flere av disse energikildene til oppvarming. På det viset kan du få dekket opptil 60% av ditt totale energibehov, hvorav 2/3 er fornybar energi. Dette inne bærer store miljømessige og økono miske fordeler. ROGAl AND ENØK Postboks 402,4067 Stavanger. TIf.: 51 90 83 73. Fax: 51 90 83 67. VI VIL GJERNE HA INNSPILL FRA DEG. VENNLIGST TA KONTAKT MED AS NORSKE SHELL PÅ VÅRE INTERNETF SIDER: WWW.SHELL.NO. DU KAN OGSÅ SKRIVE TIL AS NORSKE SHELL, V/INFORMASJONSDIREKTØR TERJE M. JONASSEN, POSTBOKS 40, 4D98 TANANGER. Ethvert Shell-,eldrop er en seivsieedg enhet. I denne onnonten virer ordene Shell, vi, orr og vhr vee Elfeller til Royol Drrich/ShefI Grnvp tore helhet, og nedre tilfeller til iedivid,,eiie Shell-refrkop. hikerå henviter Shell Internotionol Renewoblen t,f de Shell.,el,knp noe, irrdinidoelt er engorlert denne type orfrerd I
Vi Gjennomsnittlig Vi Regjeringspartiene Vi Hva Ilele Når Forbruksundersøkelser 16 Natur & miljø Bulletin FORBRUK temanummer 2 1999 Veletablerte storforbrukere Husholdninger hvor barna har passert småbarnalder bruker mest penger. Gjennomsnittlig 350 000 kroner i 1997. (Foto: Marianne Grondahi/Samfoto.,) Familier med godt voksne foreldre og store barn befinner seg på den norske forbrukstoppen. Kjøp og bruk av bil topper listen over utgiftsposter. TOM ERIK ØKLAND Ilusholdningene hvor yngste barn er over sju år eller mer bruker gjennomsnittlig 350 000 kroner per år. Dette inkluderer mat. utgifter til bolig og brensel, klær. sko, møbler, reiser og alt annet en familie kan bruke penger til. Tallet er hentet fra Statistisk Sentr albyrås forbrukerundersøkelse for 1997. har ingen grunn til å tro at forbruket har blitt mindre siden den gang, forteller førstekonsulent Eiliv Mørch i Statistisk Sentral byrå (SSB). Mest til bil Bruk og kjøp av bil står på utgifts toppen for denne gruppen av familier. Disse to postene utgjør til sammen over 72 000 kroner. Til sammenligning bruker de samme familiene gjennomsnittlig 63 000 kroner til bolig, strøm og brensel. Utgiftene til kollektive tran sportmidler er atskillig lavere: i overkant av 10 000 kroner årlig. Det generelle høye forbruket for husholdningene med barn som er sju år eller eldre, forklarer Mørch slik: vil parene i disse husholdningene være kom met i slutten av 30-åra eller 40- årsalderen. De har kommet langt i karrieren, og dermed også oppnådd god inntekt. Dessuten koster det mer ä ha eldre barn enn småbarn. Ny vekst Den økonomiske utviklingen det siste halvannet året har ikke akkurat bremset på forbruket. Siden 1997 har pilen pekt oppover, i hvert fall ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). En undersøkelse basert på handelen de fire første månedene i år viser at vi har brukt 4,5 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor. hadde ventet en fortsatt vekst i 1999, men trodde ikke den skulle bli så kraftig, sier dir ektør Thomas Angell i HSH til Dagbladet. Veksten i forbruket blir møtt med ro av finansminister Gud mund Restad. Veksten i det private for bruket er stort sett som ventet, sier han til Dagbladet. Han mener ikke at forbruket i Norge er i ferd med å. ta av, men forklarer at hele utviklingen er «som forventet». I Gjennomsnittsforbruket - fordelt på varer og tjenester 80000 60000 40000 20000 rr I I -. I.1 - z Framstillingen viser gjennomsnittlig forbruk for husholdninger hvor yngste barn er sju år eller eldre. Under reiser og transport er også kollektivbruk, samt telefon og porto tatt med. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) Grafikk: N&M Bultetin (-) Gjør temanummer 2 FORBRUK Natur & miljø Bulletin 17 samme feil som Ap AUF-leder Anniken Huitfeldt mener sentrumsregjeringen svikter i arbeidet for å stanse forbruksveksten i Norge. TOM ERIK ØKLAND signaliserte kamp mot forbruksveksten før valget. I dokumentet fra de tre regjeringspartiene heter det at «fortsatt sterk forbruksvekst ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling». Denne oppgaven har ikke regjeringen klart å. løse, mener Iluitfeldt. Prioriterer feil AUF har tidligere kritisert sitt eget moderparti, Arbeider partiet, for minimal kamp mot norsk forbruksvekst. I tiden før forrige stortingsvalg var ungdomsorganisasjonen på linje med sentrumspartiene i Husholdningen bruker 11 400 kroner på kjøtt hvert år. På andre plass kommer innkjøp av meieriprodukter og egg. Grønnsaker, frukt og bær kos ter familien 7760 kroner i året. Tilsammen går det med over 50 000 kroner til det daglige brød. Klær koster (ijennomsnittsfamilien bruker 27 600 kroner til klær og sko for sine 3,87 personer i husholdningen. Klær koster mest, hele 22 000 kroner. Resten går til sko og skoreperasjoner samt stoffer, garn ol. Dyr fritid Av 41 683 kroner til utdanning og fritidssysler går over halvparten til fritidsutstyr. sin argumentasjon. Nå. er AUF lederen skuffet. har hatt kraftig forbruks vekst i Norge siden sentrums regjeringen slapp til. Flere av regjeringens tiltak er ren støtte til lommeboka, samtidig som de betyr mindre offentlig velferd. De samme feilene gjorde Ap. Det er helt feil prioritering, sier Huitti.ldt. Flun mener flere grønne avgif ter, okt satsing på velferdsgoder og mer fritid framfor penger er veien å gå fremover. slags type grønne skatter ser dufor deg? skattesystemet bør revurderes, og skattene bor jevnt over bli grønne i stedet for røde. Eksempelvis bør man øke elavgiften. ogpengene går til Mest på kjøtt Deretter følger posten «fore stillinger, spill ol.» med drøyt 11 000 kroner og «bøker, aviser og tidsskrifter» med 6300 kroner. Til skolegang går det ikke med mer enn 2300 kroner. Dyre ferier 19 350 kroner per år bruker vår gjennomsnittsfamilie til reiser, hotellopphold og restaurantmat. Reiseeffekter koster familien 3900 kroner per år. Dette er 1997-tall, og utviklingen tyder ikke på begrensninger i reisevirksom heten. 202 845 nordmenn for lot fedrelandet i løpet av årets fire første måneder. Det er mer enn noensinne. (Kilde: Statistisk Sentralbyrc. Alle tall gjelder familier med yngste barn over sju år.) I AUF-lederAnniken Huitfeldt vil ha flere avgifterfor å stanse forbruksveksten. (Foto: Jens Petter Toldnæs,) økt arveavgift Fluitfeldt tror et viktig moment i forbruksveksten fremover er stadig økt arv fra foreldregenera sjonen. min generasjon arver sine foreldre vil de få forferdelig mye penger mellom hendene. Derfor bør også arveavgiftene vurderes i fremtiden, slik at dette ikke skaper ytterligere forbruks vekst, mener AUF-lederen. viser at en veletablert gjennom snittsfamilie bniker over 70.000 på bil, mot drøyt 10.000 til kol lektivtrafikk per år. Hva bør gjøres for å snu forbruket mot kollektivtilbudene? Så mye som 70.000 på bil? Det er et oppsiktsvekkende tall. Uansett er det politikerne som har ansvaret for å snu dette for bruket. Kollektivtilbudet må bli bedre før man kan regne med markertnedgang i bilbruken. I
Hvorfor Det Men I Hva Vurderer Nei, Men Vil 18 Natur & miljø Bulletin FORBRUK temanummer 2 1999 temanummer 2 1999 FORBRUK Natur & miljø Butletin 19 Snikreklame for hasj Det er fryktelig unødvendig av The Body Shop å reklamere for hasj, sier John Asle Torrissen i avholdsorganisasjonen Juvente. KRISTIAN JAHRE Samme dag som kosmetikkjeden The Body Shop lanserte flere nye produkter basert på hampfroolje var avholdsfolket på plass og demonstrerte. Ungdom mot narkotika, Juvente og Ungdom mot stoff mener produktet er en snikreklame tbr hasj. Derfor oppfordrer de nå til boikott av kosmetikk- og hudpleiekjeden. --All erfiiring viser at bruken øker hvis narkotika blir norma lisert i samfunnet. l-lvis bruken øker, øker også problemene og skadene med narkotika. Denne riskikoen er Body Shop villig til å løpe lbr a skape seg ekstra profitt, hevder sentralstyremed 1cm John Asle Torrissen i avhold sorganisasj onen Juvente. KRISTIAN JAKRE At vi skal bli tatt til inntekt for legalisering av narkotika er tøy. Vi benytter en helt annen plante enn den planten det blir laget hasj av, sier Vanvik til N&M Bulletin. Kosmetikkjeden The Body Shop har vært pionerer på flere felter siden de startet opp her i landet for 13 år siden. Blant annet har de drevet innsamling av plastemballasje og tilbyr kun dene sågar både pant og påfyll på tomme shampoflasker. Det Torrissen synes det er smålig av Body Shop og gjenta løgnen om at narkotika er en naturlig del av samfunnet. - Hasjlogo Er dere klar over at l3ody Shop sier deres produkter ikke kom mer fra samme plante som det narkotiske stoffet hasj? Det er logoen vi først og fremst reagerer på. Logoen, som er et blad fra hasjplariten, brukes også av den internasjonale legali seringsfronten for hasj og can nabisprodukter. Vi mener det er liten tvil om at dette er budskapet ogsa hos Body Shop. I England har llody Shop Ilortet med nar kotikamisbruk og fleipet mccl hippietid og flower power i mar kedsføringen av produkter. Dess uten er det en kjent sak at Bocly var dessuten Body Shop som lærte oss å sette pris på naturprodukter fra jojobanøtter, kamille og aloe vera. Nå stikker de hodet fram og introduserer såper og kremer laget av hamp, den samme planten som gir det narkotiske stoffet hasj. Fremtidens miljoprodukt i all verden velger dere å utstyre produktene med både navn og logo som er tilfor veksling lik det legaliserings fronten har latt seg identfisere ved? har å gjøre med at vi Ungdom mot Body Shop: Alex Molkomn (leder i Ungdommi mot narkotika), joii mi Asle Torrissen (sen1ra!styremnedlemn i Juvente og Susann Faugli (leder i Ungdom mot stoff). (Foto: Kristian Jahre) Shops grunnlegger i England er en av frontfigurene i legaliser ingshevegelsen, sier Torrissen. Svikter egne idealer Avholdslblket synes det er litt rart og fryktelig dumt at en kjede som Ilody Shop kaster seg pà legaliseringsboljen. Body Shop ønsker å fremsta som et seriøst selskap et selskap vil gå i bresjen for hamp, som vi mener er fremtidens miljøprod ukt. Hamp har blitt et motestoff innenfor kles- og skobransjen, og da synes vi det er et poeng å være først ute når det gjelder kosmetikk. sier Vanvik. Hun er overbevist om at også andre kos metikkselskap vil ha en rekke hampprodukter om få år. vi ønsker selvsagt ikke å provosere noen. Derfor har vi valgt å tone ned bruken av selve hampbladet i logo på pro duktet. Bladet er også fjernet fra all markedsføring, sier hun. Ved å introdusere de nye pro duktene håper likevel Vanvik å skape debatt om hamp i Norge. Norge blir hamp kun sett på som narkotika. Alt som har med hamp å gjøre er underlagt helse- og sosialministeren. Det er til og med ulovlig å dyrke som ikke tester sine produkter pa dyr og som tar hensyn til miljøet. Lanseringen av hamp produktene viser at selskapet svikter sine tidligere idealer. Å skane naturen tor tbrurensning ser llody Shop som en god sak, men de har ingen betenkeligheter med å eksperimentere med det menneskelige miljøet, sier Torrissen. Blir matt av beskyldningene Informasjonssjef Hilde Vanvik i The Body Shop sier hun blir helt matt av beskyldningene om å være for legalisering av narkotika. hamp for forskning. Det er for galt når vi vet hvor mange for deler det er ved hamp, sier hun. Flott ungdom synes du om avholdsung dommens aksjoner mot dere? De er selvsagt berettiget å ha sine meninger, men jeg har veldig liten sans for måten de aksjonerte på. De var plagsom me overfor de ansatte og dekor erte produktene våre med klistremerker. Det er rett og slett hærverk og har kostet oss noen kroner. dere å anmelde aksjonen? dette er ikke våre fien der. De er flotte ungdommer, og for det meste er vi veldig enige med dem. Vi har ikke lyst til å gå i noen krig med dem, sier Hilde Vanvik. j Hamp bra miljøalternativ Doktorgradstipendiat Jan Ferstad ved Norges Landbrukshøgskole bekrefter påstanden om at hampplanten som brukes i The Body Shops produkter ikke kan misbrukes som narkotika. KRISTIAN JAHRE I lamp er tvert imot et interssant råstoff for en rekke nyttige og miljøvennlige produkter. Det er synd hvis disse skal stoppes fordi andre former for hamp blir misbnikt som rusmiddel, sier doktorgradstipendiat Jan Ferstad ved Norges Landbrukshøgskole. Han understreker at det er viktig å holde en høy fane mot narkotika og ønsker på ingen måte å bli tatt til inntekt for legalisering av narkotika. Tre forskjellige typer Ferstad forklarer at de dyrkes tre forskjellige typer hamp. Den mest kontroversielle formen er selvsagt den som brukes til nar kotisk og medisinsk bruk. Denne planten kreyer et varmt klima, og Ferstad mener den knapt nok kan dyrkes i Norge. Om du likevel skulle få den til å gro, er klimaet vårt såpass kaldt at planten kun vil produsere svært små mengder av det narkotiske stollt THC. Dernest er det en blomsterrik hampplante hvor frøene brukes til oljeutvinning. Hampolje kan brukes i såpe og kosmetikk, som lampeolje, brensel og matolje. Olj ens fettsyresammensetning gjør hampolje spesielt interes sant i ernæringsmessig sammen heng. Den siste og mest brukte hampplanten er kraftig og fiber rik. Den gir blant annet råstoff til tekst iler, tauverk og papir. Denne varianten ble tidligere dyrket i Norge og ga oss blant annet tau verk, seil og preseninger under seilskutetida. Det var også vanlig at giirdshruk hadde egne hamp åkre for å være selvforsynte med tekstiler til arbeidsklier. De to siste variantene inne holder praktisk talt ikke narko tiske stoffer. det er klart, hvis du røyker 500 kilo, kan du teoretisk sett få en rus, sier Ferstad. Body Shop har rett Sa det dreier seg rett og slett om forsk/ellige plantearter? Tidligere ble den varianten man utvinner hasj av klassifisert som en underart av hamp. men i dag er botanikere uenige om det er en eller flere arter. Definisjon en pa en art er som kjent at to eksemplarer kan krysses og få fruktbart avkom. Egenskapene kan likevel være helt forskjellige innenfor en art, sier Ferstad. II,,,,, ( enøk-senteret AKERSHUS Enøk-senteret Akershus AS 1927 Rånåsfoss. Tif.: 63 82 50 10 Som sammenligning nevner han de mer kjente gronnsakene hodekal, rosenkiml. brokkoli og blomnkål. I3otanisk sett er dette samn mc art, men gjennom flere ars utvikling og veksiforedeling har vi fatt ulike produkter med ulike egenskaper. det si at Body Shop har rett i sine pastander om at dette ikke er samme plante som det lages hasj av? Ja, det kan du si. Bedre enn bomull Ferstad forteller at hamp dessut en er et veldig miljøvennlig alter nativ til bomull og kunst fiher. l3omull er en veldig areal krevende plante. Den er ogsa svært utsatt tør sykdommer og skadedyr. Derfor er homullsdyr king veldig avhengig av sprøyte gifter. Med hamp er det nærmest stikk motsatt. I lamp er lite utsatt for både sykdommer og skadedyr og har i tillegg god konkur ranseevne overfor ugras. Dermed blir bruk av sprøytegitier normalt sett helt unødvendig ved hamp dyrk ing, sier Ferstad. Dessuten understreker han at bomull vokser i tropiske og sub tropiske strøk, mens hamp altsa kan vokse i Norge. Dermed ville vi samtidig redusert transportbehovet ved mer bruk av hamp i tekstiler. Koblet av debatten Ferstad mener Norge burde drive mer forskning pa hamp for å se pa hvilke muligheter som finnes. Men av frykt for å bli satt i forbindelse med legaliserings debatten har forskningsmiljoene ligget lavt i terrenget. Det er forfordelig synd at narkotikafor kjempere har fatt kjøre hamp debatten sel Dermed er det naturlig nok mange vrangfore stillinger ute og går. Forsknings miljøer med seriøst forhold til hainp har blitt helt koblet av i debatten, sier Ferstad. Unitas
A i liir, i h r (/fl t-l;jf thrpkkpn 17 44830 ** C-BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring Returadresse: Natur & miljø Bulletin Boks 342 Sentrum 0101 Oslo 20 Natur & miljø Bulletin temanummer 2 1.999 BERGESEfl Bergesen d.y. ASA er et av verdens største rederier og opererer en flåte på over 90 skip med samlet dødvekt på mer enn 10 millioner tonn. I januar 1999 er flåten sammensatt av 61 gasskip, 24 tank skip og 6 tørrbulkskip. Det er i alt 3.823 Ved hovedkontoret i Oslo er det 214 ansatte. ansatte hvorav 3.593 på skipene. Bergehus, Drammensveien 106, Posiboks 2800 Solli, 0204 OSLO Telefon: 22 12 05 05, Telefax: 22 12 05 00, Telex: 71172